Dette kan ikke jo bli noe annet enn en god dag ! Værmessig ser det grått, og trist ut denne morgenen, men gleden jeg kjenner i dag har lite med været å gjøre. Gleden og smilet er fordi målebåndet viser at det har forsvunnet noen flere cm fra kroppen min. Juju!!

For en herlig følelse når man ser at jobben man gjør gir resultater! Det koster å gjøre en endring selv om jeg verken er på streng diett, eller trener flere ganger til dagen. Jeg vet også at resultatene hadde vært mye bedre om jeg hadde gjort en del ting på en litt annen måte, men akkurat nå, så er dette riktig fokus for meg. Jeg har fått innarbeidet veldig gode treningsrutiner, og jeg er blitt mer bevisst på det som puttes inn i munnen. Disse to tingene er en stor seier for meg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Målebåndet er en trofast venn. Jeg liker målebåndet mye bedre enn badevekta. Vi har vært igjennom både oppturer, og nedturer sammen, og stort sett har vi hatt flest oppturer. Ikke at målebåndet alltid gir meg gode resultater, og jubel når jeg måler, men jeg har ett annet forhold til tallene som målebåndet viser enn de tallene vekta viser. Jeg tror ennå ikke jeg har opplevd at målebåndet har vist at jeg har lagt på meg, men i perioder har jeg stått veldig stille, veldig lenge.

Hver 14.dag pleide jeg å måle meg, nå har dette sklidd ut, og det er lenge siden sist, så her må det skjerpings til. Jeg var forberedt på en dårlig beskjed da jeg tok målebåndet ut på en ny date i går, men for en opptur det ble! Etter noen veldig utfordrende dager den siste tiden, så må jeg innrømme at smilet kom frem i går, og jeg kjente en tåre i øyekroken. Når livet blir utfordrende, så kommer frykten for at man skal ødelegge for seg selv ved å sette viktige ting på vent ved og ikke ta vare på seg selv oppi alt som skjer. Noe av det viktigste man kan gjøre når livet plutselig gir deg store utfordringer, det er å tenke på seg selv, ta vare på seg selv, gjøre de tingene som er gode. Det er ikke lett, men du verden så viktig.

Det å gå på vekta er noe av det verste jeg kan gjøre. Egentlig så hater jeg vekta, og jeg hyperventilerer når jeg av en eller annen grunn skulle være nødt til å sette beina mine oppå en vekt. Pulsen stiger nesten til maxpuls, hendene blir klamme, og jeg vil aller helst bare lukke øynene, og ikke se tallet som skriker mot meg. Jeg er sikker på at hadde det vært lyd i vekta, så hadde den nok ikke vært nådig i ordbruken. Kanskje er jeg redd at den skal le hånlig av meg, eller kanskje er jeg redd at den skal kollapse, eller hva er vitsen når vekta i mitt hode sikkert viser helt feil tall. Sannheten kan jo gjøre vondt, så da går jeg heller rundt grøten istedenfor å møte frykten. Frykten min for badevekten er frykten for at jeg skal bli deprimert av tallene som lyser mot meg. Jeg tror jo de automatisk er negative. Jeg vet ikke, jeg bare tror. Jeg er liksom ikke klar for sannhetens øyeblikk, selv ikke en sannhet som faktisk er positiv. Jeg går jo nedover, ikke oppover, men likevel har jeg fobi for alt som heter vekt.

Cm har vært det samme ei god stund nå. Jeg føler jeg går nedover, det er nok ikke bare en følelse heller, følelsen er nok reell, men på plassene jeg pleier å måle, der har jeg ikke sett de store resultatene på en liten stund. Likevel ser jeg endringer, jeg merker det når jeg tar på overdeler. I beina skjer det lite, men noe skjer det der også selv om det tar laaaang tid.

I går måtte jeg ha en ny date med målebåndet. Sydamen min i Lillesand skal sy nye bukser til meg, så hun trengte et livvidde mål. Det er ei stund siden sist jeg hadde fremme målebåndet. Jeg var sikker på en nedtur, en skikkelig nedtur, men nedturen ble til opptur, og ennå kan jeg kjenne smilet og følelsen av å mestre. Jeg hadde vel en liten anelse om at jeg kanskje ville få en opptur, for sammen med buksestoffet, så hadde jeg også med meg fire bukser bort til sydamen som alle måtte syes inn i livet. De var så store at jeg nesten mistet de, og de ble tatt inn en del cm for at de skulle sitte bra.

Lykken akkurat nå er 3 cm. Hurra for 3 cm!!  3 cm høres jo ikke så mye ut, men det er ett veldig bra resultat, og jeg er strålende fornøyd. Det gir en stor boost, og en stor motivasjon til å stå på videre. Det er en god følelse av at jeg fortsatt er på riktig vei, at jeg gjør en innmari god jobb og at jeg kan være så utrolig stolt av meg selv. 3 cm for meg er en virkelig stor seier. En slik seier trengte jeg virkelig nå. 

3 cm føles i dag som flere kilo. Med 3 cm mindre både her, og der, så møter jeg søndagen med et smil om munnen. Treningen gir resultater, og jeg er på riktig vei.

NB: I morgen trekkes vinneren av den flotte ponchoen . vil du være med i trekningen, så har du siste mulighet i dag. Legg igjen en kommentar, og du er med i trekningen.