Fra å hate til å like

Jeg har aldri likt å sykle. Meg og sykkelen har aldri hatt noe godt forhold, og vi har vært svært lite sammen opp igjennom årene. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har hatt et hatforhold til det å sykle, for jeg har aldri opplevd noe traumatisk på sykkel. Fall, og skrubbsår var ikke årsaken, men samtidig, så har jeg nok aldri følt meg trygg på en sykkel.  Selv når alle andre i gata fant frem sykkelen, så var det helt ålreit å finne på andre ting. Jeg har aldri savnet å sykle selv om ” alle ” andre gjorde det. Jeg har ikke sittet på en ordinær sykkel på evigheter, ikke siden jeg var barn faktisk. Det frister ikke heller. Jeg husker mamma strevde med å lære meg å sykle, og prøvde å oppmuntre meg til å skjønne at det å sykle var moro, men nei – sykkel er ett stort nei for meg. Jeg har heller ingen planer overhode om å anskaffe meg sykkel, og jeg er helt fortrolig med å ha ett anstrengt forhold til det å sykle. God trim sier mange. Man opplever, og ser så mye når man er på sykkeltur sier andre, men jeg trimmer heller på andre måter, og det som sees, og oppleves fra sykkelsetet, det går det helt fint at jeg opplever på andre måter.

 

Jeg vil alltid mislike det å sykle på en ordinær sykkel – der vil det aldri skje mirakler, men spinning – det liker jeg! Jeg hadde nok trodd at spinning ville være like pyton som det  sykle på en ordinær sykkel, og jeg brukte lang tid på å overtale meg selv til å prøve spinning. Jeg hadde liksom bestemt meg på forhånd for ikke å like det. Min plass var liksom ikke på en sykkel. Samtidig, så var det en fornuftig del av meg som sa at spinning kanskje ville oppleves annerledes, og den fornuftige delen av meg hadde helt rett : spinning er faktisk veldig ålreit! Jeg fant meg egentlig ganske fort til rette på spinningsykkelen, og jeg fant en treningsform som for meg var veldig bra. Det er helt utrolig at jeg som egentlig blir dårlig bare av å se en sykkel faktisk er blitt glad i å spinne 🙂

SONY DSC

Treningsgruppen for overvektige her i Kristiansand har ukentlig fire treningstimer, og en av timene er nettopp spinning. Spinning fungerer optimalt for de aller, aller fleste, også for oss som kanskje har ett noe anstrengt forhold til det å sykle ute, og for oss som sliter med noen, eller en del kilo for mye 🙂 Det fine med spinning er også at man selv bestemmer hvordan timen skal være. Det er en selv som bestemmer hvor hard, eller lett timen skal være. Det er en selv som styrer nivået på sykkelen, og det er en selv som bestemmer hvor hardt, eller lett man vil tråkke. Om man ikke vil ha belastning på sykkelen overhode, så tar man av belastningen, men samtidig, så skal man jo trene, og spinningtimen skal gi deg noe tilbake, så en bør jo ikke lure seg selv heller 🙂 Likevel så er det fint å vite at om man har en litt tung dag, og kanskje ikke har så lyst til å gå på trening, så er det bedre å komme seg på spinning, og heller sykle i sitt eget tempo enn å bli sittende hjemme. Det er overhode ingen som bryr seg om andre. Ingen er interessert i å se hvilket tråkk du har på din sykkel. Alle har mer enn nok med seg selv, og sitt. Spinning er også den timen som passer de fleste når det kommer til trening. Spinning er ikke så belastende som annen trening kan være. Har man vonde knær, eller andre vondter i kroppen, så skal spinning være en skånsom treningsform. Man bestemmer selv tempo, og man bestemmer selv om man vil sitte, stå, eller kombinere dette. Man kommer raskt opp i puls, og her skal jeg love deg at man svetter. Man forbrenner også mye kalorier på ei spinningsøkt.

Jeg sliter som mange vet med lymfeødem, og jeg har to tømmerstokker av noen bein. Til og med fastlegen min omtaler beina mine som tømmerstokker, og det er vel en helt riktig betegnelse. Kanskje har tunge bein vært en av grunnene til at jeg har hatt ett slikt hatforhold til det å sykle ute, og det at beina mine er såpass tunge som de er var vel også en av grunnene til at jeg var litt betenkt når det kom til spinning. Ville beina mine klare å tråkke rundt inne i en spinningsal i 55 minutter? Svaret på det er helt klart ett stort JA. Spinning fungerer veldig bra for meg, og jeg sliter ikke med å gjennomføre den ukentlige spinningsøkten sammen med gruppen. Skulle beina være noe vonde, og ekstra tunge, så må jeg bare slippe opp litt på belastningen. Fordelen med disse tømmerstokkene, om det er noen, det er i alle fall at beina er innmari sterke, og jeg står gjerne mye på sykkelen i løpet av en økt. Så med riktig innstilling på sykkelen, og riktig belastning, så svetter jeg meg gjennom spinningsøkten, og er så glad, og fornøyd etter endt økt.

Det som også er viktig for at en spinningsøkt skal bli optimal, det er en dyktig instruktør som motiverer, og pusher oss. God musikk som en virkelig kan tråkke etter, det er også ett must! Musikk betyr enormt! Man klarer å tråkke litt ekstra når det kommer fengende musikk ut av høytalerne. Musikken gir det ekstra man trenger når man skal sitte, og stå på en sykkel i 55 minutter. Ei spinningsøkt med dårlig musikk, den hadde nok straks blitt noe tyngre å komme seg igjennom. En motiverende instruktør er også veldig viktig, og vår treningsgruppe er så heldige at vi har en fantastisk bra instruktør! Mette er bare herlig, og vi er så glad for at det er nettopp hun som har våre timer. Hun motiverer oss, og hun pusher oss. Hun får oss til å gi det lille ekstra når man begynner å bli sliten. Når vi tror vi er helt tomme, så pusher hun oss til å finne det ekstra som vi ikke trodde vi hadde. Musikken er også helt etter mitt spinninghjerte – fengende musikk som gir oss lyst til å tråkke. Ofte glemmer jeg også at jeg tråkker, og er sliten fordi musikken er så bra. Det hender jeg prøver , og synge med, men det fungerer egentlig kun de første minuttene av økten når man er i gang med oppvarmingen. Utover i økten puster man såpass at det ikke er så mange tonene som kommer ut av munnen 🙂

Spinning kan anbefales! Denne treningsformen passer de fleste, og selv om du tror at du ikke vil like spinning, så anbefaler jeg deg å prøve. Å spinne er ikke som å sykle ute. Det vet jeg alt om. Du må være forberedt på ei sår rumpe de første gangene. Sykkelsetet er smalt, og spisst, men sårheten går over, og du blir vant til sykkelsetet 🙂 Du kan jo også forberede deg litt ved å kjøpe deg en gelepute som du trekker over setet, eller du kan kjøpe deg ei billig sykkelbukse som du har under treningsbuksen. Jeg har ennå ikke fått kjøpt meg gelesete, så det står på listen over ting jeg må gjøre. Er du overvektig, bor du her i Kristiansands området, og har lyst til å prøve spinning, så bli med i treningsgruppen vår. Du kan prøve en uke gratis, så det er bare å hoppe i det. For meg har det gått fra å hate til å like, men en ordinær sykkel, det får du meg aldri på!

Ha en nydelig fredag! Til mandag blir det en ny, og superfin giveaway på bloggen! Gled dere!!

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg