Av og til så føler man seg litt smådesperat, og tankene er mange i forhold til hvordan man skal klare å gå ned i vekt. Jeg tror mange med meg har tenkt masse, og de fleste har sikkert også prøvd ut en masse, og det de fleste sikkert sitter igjen med er en god latter, og følelsen av å være nettopp litt smådesperat, og komplett idiot 🙂 Alt dette sammen med både frustrasjon, irritasjon og sinne, OG ei lommeboka som helt klart kan fortelle at alle forsøkene på å gå ned i vekt har kostet masse penger….ukebladene , og media gir oss hele tiden slankekuren som fungerer, og superpillen som virker, og vi får servert oppskriften på hvor enkelt det er å gå ned i vekt. Jeg må le litt for meg selv når jeg tenker på hvor mye man kan bli lurt til å tro på. Man er på grensen til å være rimelig lettlurt, men samtidig, så er man så desperat at selv om man innerst inne vet at det ikke finnes en superkur for vekttap, så ønsker man det så inderlig at man lar seg lure gang på gang. Ulike aktører på markedet vet dette så innmari godt. De vet at vi er på grensen til å være desperate, og de vet at vi i en slik fase er mottagelige for det aller meste, og de vet at de kan tjene masse penger.

Jeg har tenkt masse, jeg har latt meg lure i hodet utallige ganger, men jeg er kanskje en av veldig få som aldri har kjøpt slanketabletter, eller prøvd diverse kurer, men herremin, jeg har hatt lyst sååå mange ganger. Jeg har tenkt som alle dere andre : kanskje denne gangen… Hvorfor har ikke jeg hoppet på alle vidunderkurer, og dietter?Hvorfor har ikke jeg prøvd ALT ? Jeg ville kanskje valgt å si at det er fordi jeg har sunn fornuft, og fordi jeg vet at det ikke fungerer… men det er ikke sannheten…jeg har på dette området ikke noe mer sunn fornuft enn alle dere andre…jeg har nok vært redd for følelsen av at det ikke gikk denne gangen heller, følelsen av å bli lurt igjen, følelsen av å feile, følelsen av nettopp å være smådesperat. Det har kanskje stoppet meg noe ? Jeg liker ikke følelsen av å mislykkes, hvem gjør vel det? Det å være stor, det å være annerledes, det er så innmari ømt, og det gjør bare sååå innmari vondt når man må innse at man mislyktes igjen. Hvorfor kan man ikke bare klare det? Hvorfor klarer andre det, men ikke jeg? Kanskje er det frykten for å føle enda mer på disse tingene som gjør at jeg aldri har tatt en “superpille”…, men det er nok en todelt sannhet her…..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Grethe Rhode er vel det eneste jeg har vært innom, men frykten for å gå på vekten, og dermed se tallene le hånlig mot meg, det tok alt mot fra meg, og det ble med det ene kurset. Fedon har jeg heller ikke stiftet bekjentskap med, ikke eurodietten, ingen ananaskur, ingen sykehusdiett –  faktisk ingen andre enn mine egne dietter, og gjentatte forsøk på å gjøre noe for å gå ned. Jeg har alltid vært livredd for å gå på vekta, og det har jeg vært siden jeg veide meg hos skolelegen på Solholmen Skole, og han sa jeg nok var litt tykk … da gikk jeg i 4.klasse. Jeg husker det som om det var i går. Det har brent seg fast i hodet mitt. Det var ingen god følelse at en voksen person forteller meg at jeg var tykk.. det hjelp lite at han sa noe tykk, for det er ordet tykk man husker, og det er tykk man da føler seg. Så vekt har vi omtrent aldri hatt i hus, i alle fall ikke etter jeg selv fikk hjem, og familie. Fastlegen ønsker at jeg skal anskaffe meg vekt nå for å følge en positiv utvikling, men den sitter langt inne kjenner jeg, men samtidig, så vil jeg jo aldri helt få oversikten over hvor mye jeg har gått ned i vekt om jeg ikke veier meg 🙂 Det som nok har holdt meg borte fra diverse dietter er nok også mitt litt spesielle forhold til mat. De som kjenner meg, de smiler nå 🙂 Ikke at jeg ikke er glad i mat, for det er vel ingen stor overraskelse at jeg liker mat, men jeg er så utrolig kresen. Ofte føler jeg meg som en liten unge som griner på nesa, og som ikke skal smake på noe som lukter rart, eller virker skummelt. Heldigvis har jeg en datter, og en mann som ikke er som meg, og som elsker mat fra alle verdensdeler 🙂 Jeg elsker å lage mat, men det er nok mye av dette som ikke går inn i min munn. Jeg tror ikke jeg skal ramse opp alt jeg ikke spiser, for den listen hadde vært lang… ille å være sånn når man er  45 år, men det er i alle fall dette som nok også har holdt meg borte fra diverse dietter, og slankekurer.

En ting jeg har prøvd i håp om å gå ned i vekt er hypnose. Jeg er nok en person som er åpen for veldig mye, og som ikke er redd for å prøve ut diverse ting, bortsett fra ting som omhandler mat 🙂  Gjennom mitt radioarbeid, så ble jeg kjent med den danske hypnotisøren, Bo Groth. Bo er veldig kjent i sitt eget hjemland, men er også i perioder en del i Norge. Han har hjulpet mange til bla røykeslutt, og en god barndomsvenninne av meg fikk sammen med sin søster, og mor hjelp av Bo til å stumpe røyken, og ennå så er de alle tre røykfrie. I radioreportasje med Bo om hypnose, så fortalte han også at han hadde hjulpet mange som slet med overvekt. Han kaller behandlingen for Gastric Band hypnose. Ved hjelp av hypnose, så ønsker han å lure hjernen til å tro at magesekken har fått et strikk rundt seg, og på den måten blir matinntaket redusert, og man skal bli fortere mett. Hypnosen skal også hjelpe deg til å gjøre noe med de dårlige vanene man har som det at man overspiser, og trøstespiser. Da jeg prøvde hypnose, så var det i en periode hvor jeg egentlig var klar til å la meg slankeoperere, men bestemte meg for at jeg ønsket å prøve hypnose før jeg fortsatte vurderingen av operasjon. Jeg har stor tro på hypnose, og jeg tror fortsatt at hypnose kan hjelpe veldig mange. Jeg har tro på at hypnose kan hjelpe de som ønsker å slutte å røyke, som har flyskrekk, eller redd for å snakke i store forsamlinger, men kanskje ikke i kampen mot overvekten fordi overvekt er ett sammensatt problem. 

Det finnes ingen quickfix for å gå ned i vekt. Det vet vi egentlig alle sammen. Svaret ligger i endring over tid. Vi må ha tid, vi må ha tålmodighet. Ingen superpille vil noen gang gjøre jobben for oss. Vi må glemme dietter, og piller. Både du, og jeg vet hva slags mat som er sunn, god mat. Vi vet alle sammen hva som er usunt. Vi vet at vi må spise lite, og ofte. Vi vet at blodsukkeret må være stabilt for at kroppen, og hjernen skal fungere optimalt. Problemet er å gjøre alt vi så veldig godt vet. Problemet er å sette all kunnskapen ut i praksis! Vi har et liv, og det skal vi leve! Vi skal spise sunt, og vi skal spise godt, men vi skal også få lov til å kose oss, og nyte den delen av livet også uten og gå rundt med verdens dårligste samvittighet hver gang noe usunt treffer munnen. Jeg vet jeg har skrevet det sikkert 1000 ganger før, men det er så viktig…. veien til ett lettere liv ligger i hodet vårt. Rydde i tanker, og rydde i følelser, så vil både trening, og kosthold falle på plass etter hvert. De fleste av oss vet også at etter en diett, så tar det ofte ikke lang tid før man er tilbake i de gamle sporene igjen. Svarene du trenger for å få ett lettere liv ligger i dine egne tanker. Det er ofte en stor ryddejobb som kan være både vond, og sår,  men det er på den måten du kan bli sjef i eget liv, hvor du kan senke skuldrene, være fornøyd med valgene, og ikke minst ha ett liv hvor du har det godt, og hvor du er  fornøyd med å være akkurat den du er  🙂

Jeg vil avslutte med en viktig ting : Selv om jeg skriver mye om alle utfordringene det er å være overvektig, og kampen for å klare og gå ned, så er det viktig å fortelle at selv om jeg er stor, så er jeg lykkelig 🙂 Livet er innmari ålreit selv om man drasser på litt ekstra. Det er viktig å fokusere på gledene i livet, og de positive tingene. Ikke la de negative tankene få styre dagene dine – jeg er sikker på at klarer man å fokusere på de fine tingene, så vil man mestre utfordringene så mye bedre 🙂