Min tøffe reise

All overvekt sitter i hodet. Det var overskriften på en artikkel jeg hadde i Fædrelandsvennen for et år siden. Jeg var blitt spurt av avisen om å fortelle min historie, fortelle om min endringsreise, og fortelle hvordan mitt liv hadde vært som en størrelse for stor. For meg er det utrolig viktig å sette ord på tanker og følelser som så mange går rundt og tenker på, men ikke helt våger å prate om. Det er viktig for meg å vise at mye er mulig selv om man er stor. Det er mulig å gjøre endringer visst man bare ønsker det selv, og setter seg mål man vet at man klarer å gjennomføre, realistiske mål.

 

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, eller jeg finner frem gamle bilder for å se hva jeg faktisk har klart å oppnå  til nå på denne tøffe reisen. Fy søren, det har vært ei tøff reise.

Akkurat nå er reisen veldig tøff. Puslespillet, det å få lagt inn en riktig mengde trening i løpet av ei uke, det sliter jeg med. Jeg skulle nok ønske at noen hadde fortalt meg hvordan jeg best hadde prioritert treningen. Morgentrening slik jeg hadde før, det er ikke lengre aktuelt pga jobben min som morgenvertinne i Radio Metro. Etter jobb, så er dagen ofte helt full. Da skal det jobbes med forbundssaker, da skal jeg gjøre unna alle avtaler, jeg skal besøke prinsen min i Arendal. Det er alltid noe…MEN det er likevel rom for trening. Det er bare meg som ikke helt klarer å se hvor treningen skal presses inn enda jeg vet at etter jobb og familie, så er faktisk treningen det aller viktigste. Jeg er livredd for å havne tilbake der jeg var før, for det å legge på seg igjen, det er vel en av de enkleste tingene i livet. Så tror jeg at jeg har funnet løsningen, og jeg legger en plan, men så dukker det opp noe som ødelegger for planen, og så blir treningen nedprioritert. Sånn skal det ikke være, og sånn må det bare ikke bli. Den eneste som kan ta de grepene som trengs, det er meg. Ene og alene meg.

I går fikk jeg en skikkelig boost, og jeg kjenner meg motivert til å prioritere riktig. Saken som stod på trykk i Fædrelandsvennen for rundt 1 år siden, den er en av de mest leste av disse endringsartiklene som avisen har trykket på sportssidene sine. Av alle som har vært på trykk, så er min den 7. mest leste. Det betyr at veldig mange har lest om min reise, og jeg må innrømme at det ga meg motivasjon. Det fikk meg også til å tenke hvor jeg kan havne om jeg ikke fortsetter. Jeg har brukt masse tid og krefter på å komme dit jeg er nå, og da skal jeg sannelig ikke ødelegge for videre fremgang. Jeg har tiden, og jeg må bare lære meg å sette treningen enda lengre frem. Jeg må utsette de tingene som havner på en treningsdag, eller ta de tingene etter trening.

Du kan lese artikkelen om min tøffe reise her : https://www.fvn.no/sport/lokalsporten/i/OpPmm3/lokalsportens-ti-paa-topp-del-fem?fbclid=IwAR09mSP5uRb11g5E8uJi4ecugvk3vNXUpUJQI8I0R-BLCphbrO195qN2u0s

Går man 5-6 år tilbake i tid, så veide jeg ca 50 kg mer enn i dag. Jeg kan den dag i dag fortsatt føle meg som en vandrende flodhest en gang i blant, men for 50 kg siden, da var jeg en vandrende flodhest, og en tikkende bombe. Klart det  er utfordrende for en kropp å ha en så høy vekt. Alarmklokkene tikket mot rødt både på blodtrykk, og sukker. Jeg var kanskje ikke redd for å dø, men samtidig,  jeg så helt klart hvilken vei dette kunne gå, så kanskje var jeg redd for å dø sånn helt innerst inne. Eller at livet ikke skulle bli så langt som jeg ønsket. Jeg har mitt nydelige barnebarn, Henry og i slutten av november kommer barnebarn nummer to. Jeg vil være der for de begge. Jeg vil være en mormor som tar del i livet deres, og da må jeg fortsette å jobbe målbevisst for å komme enda lengre ned i vekt.

I går var en av de dagene hvor jeg måtte sette meg ned litt. Jeg måtte tenke, og se tilbake. Jeg trenger det i blant. Det at artikkelen om min reise var blitt så mye lest, det betydde noe for meg i går. Jeg hadde behov for å tenke på hva jeg har oppnådd, tenke hvor langt jeg har kommet psykisk, og hvor mange kilo som har forlatt kroppen min. Jeg måtte tenke på hvor mye friskere kroppen min har blitt, og jeg må ta frem de gamle bildene som viser en Heidi som veide langt mer da enn nå. En Heidi som tenkte negative tanker rundt egen kropp fra jeg våknet til jeg la meg. Jeg trengte den tenkepausen i går. Jeg innså hvor sterk jeg er, hvor målrettet jeg kan være, og jeg vet at selv ikke noen dagers pause fra treningen gjør at jeg faller tilbake i gamle spor. Jeg kommer alltid inn på de riktige sporene igjen.

Å klare å gå ned i vekt er en kamp. Denne kampen er vi mange som kjemper hver eneste dag. Jeg vet det er en tøff kamp, mitt livs tøffeste, men hadde jeg ikke trodd at det var mulig å vinne, så hadde jeg vel heller ikke brukt så masse tid, og energi på å kjempe. Mitt hode er innstilt på at selv om kampen mot vekten virker umulig til tider, så kjemper jeg videre fordi jeg vet at det er mulig. Jeg har trossalt veid ca 50 kg mer enn jeg gjør i dag. 50 kg! Det er mye ! Jeg har mestret å være i min tøffeste kamp! Da er det vel verdt å kjempe videre?  Kjemper jeg en kamp som er umulig å vinne? For hvert skritt jeg tar, for hver treningstime, for hver liten endring jeg gjør, så er dette en liten seier selv om det ikke alltid føles sånn.

Mitt viktigste budskap til deg som leser, det er at det som virker umulig er faktisk mulig. Det er verdt å kjempe en tøff kamp mot kiloene. Løsningen ligger i deg selv. Ønsker du det sterkt nok, så vil du klare det. Det hjelper ikke om hundre mennesker forteller deg at du må ta grep om du selv ikke er klar. Jeg tror samtidig det er viktig for oss alle å innrømme at fedmen er et problem, og faktisk også innse de helsemessige utfordringene. Et liv med høy overvekt byr på utfordringer. Sånn er det bare. Selv om jeg alltid har vært en aktiv overvektig, og kanskje ikke helt ville innse begrensningene, og utfordringene, så var de der. Hver gang jeg innså dette, så var det like vondt å kjenne på. Hvert lille skritt betyr så mye. Man skal ikke bli en ny løpedronning. Man skal ikke konkurrere med noen.

Forrige uke begynte jeg på crossfit treningen igjen. Jeg har hatt problemer med å få treningstidene til å passe, men nå får jeg til en dag i uken, og sammen med egentreningen, så har jeg troa. Det var så fantastisk å være tilbake i treningsgruppen igjen. Det er en helt fantastisk gjeng. I gruppen har vi de samme utfordringene i forhold til vekten, og det føles så utrolig godt det å trene sammen, svette sammen, le sammen. Crossfit er også en fantastisk trening. Tungt? Absolutt. Man er dønn sliten etter ei treningsøkt, og man kjenner virkelig at man har brukt kroppen. Og det er jo faktisk sånn det skal være.

I Kristiansand er vi utrolig heldige som faktisk har en egen treningsgruppe for overvektige. Gruppen trener to ganger i uken på Crossfit Kvadraturen, og jeg fatter ikke hvorfor ikke denne treningsgruppen er kjempestor. Jeg fatter ikke hvorfor ikke flere overvektige tar del i dette treningstilbudet. Hvorfor er det så innmari vanskelig å få overvektige med å trene? Man innretter treningen etter egen fysisk form, og det er verken farlig eller skummelt å bruke kroppen. Vi har alle overlevd hver eneste trening. Ikke et eneste hjerte har stoppet. Vil du vite mer om treningen, og vil du trene sammen med en flott gjeng andre overvektige, så ta kontakt med meg.

Denne uken har vi en flott giveaway på bloggen. Celli på Metrosenteret har nå åpnet nettbutikk, og for å feire det,  så gir vi bort EN VALGFRI LEVIS BUKSE OG T-SKJORTE!!!! Verdien på dette er ca 1500 kr!! Ønsker du å bli den heldige vinneren av både Levis bukse og t-skjorte, så legg igjen en kommentar på bloggen. Fortell hva du synes om den nye nettbutikken, eller fortell hvorfor du har lyst til å vinne denne flotte Levis gaven. Alle som legger igjen en kommentar er med i trekningen. HUSK å skrive epost adressen din! Du kan se utvalget av Levis produkter, og besøke nettbutikken her : https://celli.no/

18 kommentarer
    1. Ja den motivasjonen , den er ikke alltid på lag med meg heller .
      Tenk minus 50 kilo da, det er jo en hel person, du er jo helt rå 👏👏
      Ønsker virkelig å vinne den Levis buksen 🤞🤞
      Ha en god Søndag Heidi 😍

    2. Va duktig du är👏🏾 Själv sliter jag väldigt med å komma igång med träningen igen, men vet ju hur viktigt d är…
      Om jag skulle vinna skulle min dotter få d i födelsedagspresent å d vet jag skulle bli väldigt uppskattat💕💕💕💕

    3. Heidi du er så flink til å motivere og sette ord på ting
      Akkurat nå sitter jeg her og prøver å finne ut av hvor jeg skal legge inn mine treningstimer
      Hverdagslige gjøremål spiser ofte opp min egentid.
      Egentid betyr trening for meg og min helse
      Ønsker meg nytt hverdagsantrekk, fordi det er viktig å føle seg velkledd i en travel hverdag

    4. Du motiverer ihverfall MEG, det er sikkert 😀 En PT sa til meg engang ,da jeg klagde på manglende motivasjon; «motivasjon har man ikke alltid, det viktigste da er disiplin»…..det tror jeg han har rett i,men jaggu er ikke DEN fraværende OGSÅ noen ganger….ikke lett, jeg strever hver dag med å komme meg på trening, klarer det alltid en gang i uka, men de en til to andre gangene er vanskelig….og det som er så rart,er at man føler seg som «kongen på haugen» etter trening, allikevel er det vanskelig….det blir vel greie på det til slutt,jeg gir ikke opp😀 Takk for fin/nyttig blogg 🌷🌷 Vil forresten gjerne vinne 😀

    5. Åh, så kul premie! Den vil jeg gjerne vinne. Har tidligere kjøpt Levi’s i stor størrelse i USA, men den er utslitt. Veldig kult at dette merket i min størrelse nå kan kjøpes i Norge! Det hadde vært moro med nye jeans og tøff t-skjorte nå på høsten 🙂
      God søndag fra Marianne

    6. Dette kjenner jeg meg virkelig igjen i. Motivasjon er kjempevanskelig å holde oppe, noe jeg dessverre ikke har klart. Så dette innlegget her var inspirerende til å komme tilbake til livsstilendringen. I min ungdom var det Levis som var tingen. Etter at kiloene «snek» seg på har jeg trodd at å komme inn i ei Levis bukse igjen var umulig for meg. For i mitt hode er Levis for de slanke og en uoppnåelig drøm da jeg har innsett at noen sylfide blir jeg aldri igjen. Jeg har aldri visst at Levis fantes i større størrelser. Så nå ser jeg at drømmen om Levis jeans ikke er umulig. Så tusen millioner takk for inspirasjonen.

    7. Hei Heidi! Takk for alle kloke ord du deler! Du motiverer meg. Vær stolt av deg selv og alt du får til👍Ønsker deg en god søndag🌻Vil gjerne vinne 😊Hilsen Kari

    8. Blir en motivasjon å lese det du skriver, så nå har jeg meldt meg på treningssenter igjen og planlegger å treninga ut året i kalenderen, så hadde vært moro å vinne for å ennå få litt mere motivasjon. Celli er en butikk som jeg blir glad i ,de som jobber der er jo sprudlende og positive damer. Anbefaler butikken på det sterkeste.

    9. Herlige Heidi, du er en stor motivasjonsfaktor og ei real dame⭐️⭐️⭐️Jeg bor i Oslo og har treningsstudioene ute i naturen, Marka, Bygdøy, Fornebu……..Elsker lange turer, nå som jeg er pensjonist er det i hvert fall 3 ganger i uken med langturer🌳🎵🌳Jeg ønsker meg det flotte antrekket, som kan styles til mange anledninger, med blazer til kafébesøk med venninnene og gallerirunde, med dongeri/dun/skinnjakke til shoppinrunden⭐️⭐️⭐️

    10. Den nye nettbutikken til Celli er fin og inspirerende. Hadde vært fint å vinne en Levisbukse og T-shirt, da jeg har litt utfordringer med bukser pga at jeg har protese på det ene beinet så litt klønete å prøve i butikk. Så derfor blir det ikke ofte jeg kjøper det.

    11. Du er en flott motivator på mange områder og du er flink til å dele dine tanker med oss andre.
      Selvsagt ønsker jeg å vinne en denne premien, det hadde vært gøy

    12. Jeg har kikket på nettbutikken til Celli etter at jeg leste om den på bloggen din.Jeg er så takknemlig for at du tipser om nye butikker og merker med store størrelser-herlig og inspirerende med noe nytt!!Jeg sliter litt med bukser og Levis ville vært så spennende å prøve!!Virkelig noe jeg ønsker meg da det ikke er lett å finne dongeri-bukser.Vil derfor selvsagt være med i trekningen!Ønsker deg en fortsatt fin søndag Heidi!😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg