Det er jo nesten ikke til å tro. Hva har skjedd liksom? Og hvordan skjedde det?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gi slipp på min største avhengighet. Jeg har jo heller ikke gått inn for å gi slipp på den. Det skjedde liksom bare. Jeg vet ikke om det er andre enn lommeboken som sånn sett merker endringen, men det er vel bare en fin ting uansett. Og så lenge dette har skjedd uten at noen har stått over meg, og truet meg til å endre på denne avhengigheten, så er det en god ting.

Dere som har fulgt bloggen min, dere vet at jeg har hatt en stor avhengighet, og den avhengigheten, den heter Pepsi Max. Nå skal ikke jeg sitte her å skryte av at jeg ikke drikker Pepsi Max lengre, for det gjør jeg absolutt, men jeg har redusert veldig mye. Det at jeg har redusert så mye, det er veldig ubevisst. Det er som jeg skrev innledningsvis: hva skjedde, og hvordan?

Jeg nyter fortsatt iskald Pepsi Max. Den må være kald. Gjerne iskald. All drikke må være kald. Jeg er jo rar på mye, men jeg drikker ingenting som er varmt. Jeg husker veldig godt utedagene på barneskolen hvor jeg hadde med meg varm kakao. Allerede da mislikte jeg alt varmt, og kakaoen på termos ble neppe drukket.

Tilbake til Pepsi Max’en. Den har vært min store avhengighet, og den har vært fin å ha som kos når jeg har prøvd å styre unna alle andre fristelser som kanskje ikke har vært så gode for meg. Jeg tror nok jeg drakk rundt 2-2,5 liter hver dag. I tillegg elsker jeg melk, så det var stort sett Pepsi Max og melk. Lite vann. Veldig lite vann. Jeg lukket vel egentlig ørene når noen nok en gang skulle holde den vanlige ” vann er så sunt og viktig for kroppen ” talen. Vi tar våre egne valg, og jeg er ingen stor fan av at andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre, og hvilke valg vi skal ta. Det gjelder det meste.

Pepsi Max, min store lidenskap. Hvem skulle vel ha trodd at jeg i løpet av en dag nesten ikke drikker Pepsi Max lengre ? Jeg tror det nesten ikke selv, men det er faktisk tilfelle. Jeg som har tviholdt på Pepsi Max’en min. Jeg som før glatt kunne drikke 2 – 2,5 liter til dagen. Det ble handlet inn mye Pepsi Max for å si det sånn. Nå har jeg en 1,5 liters flaske i 2-3 dager, så her har jeg redusert veldig. Jeg har ikke lagt meg i selen for å redusere. Jeg har ikke tvunget meg selv til å redusere. Det har bare blitt sånn, og det er ikke noe svar å bli klok av. Lysten på å drikke så mye Pepsi Max, den er borte. Nå drikker jeg kun Pepsi Max til middag, og om jeg har besøk. Resten av dagen, så drikker jeg faktisk vann. Ja, du leste riktig: jeg drikker vann, og jeg drikker ca 2,5- 3 liter vann til dagen. Det er ikke til å tro. Jeg som ” hatet ” vann, og som kun drakk det når jeg skulle ta tabletter.

Endringen kom etter jeg fikk PT, for PT’en maste veldig på dette vannet. Nesten litt sånn irriterende hvor mye han maste om dette vannet. At jeg drakk altfor lite, og at det bare var å øke vannmengden. Jeg er jo ikke alltid den som hører på andre når det er noe jeg ikke vil, men her må jeg rett og slett ha hørt på han. Ganske ubevisst. Nå får jeg snart finner, så mye vann drikker jeg. Jeg gikk ikke inn for å redusere det ene, og øke det andre. Når vannmengden økte, så må det ha skjedd noe. Jeg skal innrømme at jeg ” fusker ” litt for å få til å drikke såpass mye vann. Når jeg tar vann i vannflasken min, så tar jeg til slutt noen dråper med Zeroh i vannet for å få litt smak. Det er jo ikke kalorier i denne saften, og noen få dråper av denne gjør at jeg føler litt smak, og da kan jeg drikke masse vann. Dette vet PT’en min, og det er helt innafor å gjøre det sånn for å klare å øke mengden vann jeg drikker. Så nå har jeg med meg vannflasken nesten overalt, og med disse få dråpene av Zeroh, så smaker vann nå helt fortreffelig.

Det vil alltid være en stor diskusjon omkring lettbrus, og alle vil helst ha rett. Det er mange som mener mye, og det spekuleres mye. Jeg har ikke redusert inntaket av lettbrus på bakgrunn av snakk om negative helseeffekter. Jeg tror nok heller ikke at reduksjonen av Pepsi Max har gjort noe utslag på at vekta mi har gått drastisk ned. Det har bare blitt sånn at jeg drikker mindre, og det kan jo ikke være annet enn positivt at det kommer mer vann inn i kroppen enn andre ting. Og lommeboken, den er også jublende glad.

Yess! Dette var en en fantastisk beskjed å få!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er nok en del som ikke skjønner jubelen min, men for meg var gårsdagens melding en fantastisk nyhet å få. Nå kan jeg ta rutinene tilbake, og komme tilbake der jeg var, og det betyr masse for meg personlig. Mandag åpner treningssentrene igjen her i Kristiansand, og nå håper jeg at smittetallene fortsetter å gå nedover slik at kommunen slipper å ta slike grep på nytt.

Jeg er ærlig på at stengte treningssentre, det har vært en utfordring for meg. Så er det mange som har sagt at jeg da bare må gjøre andre ting, og at jeg må tenke nytt. Joda, man må jo det når man faktisk ikke har muligheten til å trene på et senter. Men det å bryte rutinene, og finne motivasjonen til å gjøre andre ting, det har vært utfordrende for meg. Jeg har alt jeg trenger for å trene styrke her hjemme. Jeg har vektstang, manualer, strikk, stepkasse, kettlebell….så utstyret har vært rett foran nesen på meg. Men hvor mye jeg har brukt det? Ca 2 ganger i løpet av disse ukene. Ikke akkurat imponerende.

Selv om eget utstyr hjemme har blitt brukt lite, så har jeg trent og vært i aktivitet. Jeg har sparket meg selv ut på tur dag etter dag. Så turer har det blitt nesten hver dag, så jeg tror jeg har kommet meg ganske greit gjennom perioden hvor treningsstudioet har vært stengt. Det har vel blitt litt for lite styrketrening, men jeg satser på at musklene fortsatt er der, og at styrken fortsatt er der.

Det er rart hvor vanskelig det er å motivere seg i blant. Går man mange år tilbake, så var jeg jo der at jeg ikke fant motivasjonen. Det resulterte i 0 trening, og ei vekt som økte. De siste årene har jo alt dette endret seg. Nå er trening blitt en veldig viktig del av hverdagen min. Da skulle jeg tro at det å gå over til annen treningstype en periode når treningssenteret var stengt skulle være lett, men det var det altså ikke.

Turer er blitt min aktivitet når treningsstudioet har vært stengt. Jeg har aldri hoppet ut av sengen glad og  fornøyd fordi jeg skulle ut på tur. Neida, jeg har jo nesten ligget og kjent etter om jeg har hatt en unnskyldning for ikke å gå på tur. Heldigvis har det vært noe i meg som har vært sterkere og staere enn styggen på ryggen, for streng prat til meg selv, og noen harde spark bak, det har hjulpet. Jeg har gått mange turer, peset meg opp harde bakker, småløpt litt på flate partier, og virkelig satt pris på de fine morraene, og solen som nettopp har stått opp. Jeg er jo så heldig som har så mange flotte turområder i nærheten av meg, og jeg har også vært flink til å velge turområdene med mest utfordringer de fleste gangene. Og når jeg bare kommer meg ut, så er det jo en super opplevelse. Det var jo dette jeg gjorde da jeg startet med endringsreisen. Jeg gikk og gikk.

Noe av utfordringene med å komme seg ut på tur, det har jo vært lymfebeina mine. De har ikke spilt helt på lag med meg den siste tiden. Og sånn er det jo med lymfødem. Det er en berg og dalbane. Noen dager samarbeider de, og det føles som jeg går på skyer. Andre ganger de beina tunge som bly. De dagene beina er som bly, da kan du tenke deg hvor moro det er å starte en tur når det føles som om man har melkesyre etter to skritt. Man drar beina med seg opp bakkene. Litt sånn har beina vært den siste tiden, så da er det ekstra tungt å komme seg ut på tur. Så har man disse gode dagene i blant, og man flur gjennom turløypa. Iallefall føles det slik.

Til mandag åpner altså treningssentrene igjen. Jeg skal være på plass tidlig mandag morgen. Jeg gleder meg til å sette meg på sykkelen igjen, og jeg gleder meg til å trene styrke igjen. Jeg gleder meg til å være tilbake i treningsboblen min igjen. Tilbake til treningsrutinene, og treningsgleden. Jeg er samtidig veldig sikker på at jeg kommer til å fortsette med turer om morraen. Jeg kommer til å gå turer de morraene som jeg ikke skal på trening. Nå som våren er her, så er det jo fint og kunne kombinere studiotrening med fine morraturer. Om jeg legger inn gode turer også, så kan jeg få trening hver dag, så det er målet mitt. Kanskje kan vi også få samlet jentene som har trent i gruppe sammen på Rona til en ny treningsrunde. Bor du i Kristiansandsområdet, og har lyst til å starte med gruppetrening, og i tillegg har noen kilo for mye, så ta gjerne kontakt med meg.

Jeg kjenner at motivasjonen kom tilbake i det jeg fikk melding fra treningssenteret om at de nå kunne åpne igjen. Jeg er så klar for trening!!!

Akkurat nå skulle jeg gjerne hatt en krystallkule som kunne fortelle meg når hverdagen igjen blir normal. Vi har levd i en pandemi snart  et år. Med oppfordring om å holde oss mest mulig hjemme, og med oppfordring om ikke å besøke hverandre, så kjenner vi alle på noe helt nytt. Selv om vi vet at vi skal komme oss igjennom dette, og hverdagen vi kjenner vil komme tilbake, så kjenner iallefall jeg fortsatt på en usikkerhet.

Man trodde på 2021. Når bare 2020 var lagt bak oss, så skulle alt bli så mye bedre i 2021. Året har vel ikke akkurat startet sånn. Fortsatt har vi mange nødvendige begrensninger. Alle vil vi så gjerne vite når livene blir som før. Snakker vi påske? Sommer? Høst? Eller må vi bare slå oss til ro med at vi ikke vet. Smittetallene svinger hele tiden. Når der er et lite lys, så slukker det fort igjen. Jeg tror vi vil være i denne situasjonen lenge. En ting er at avstand, antibac og digitale møter nok vil være en del av hverdagen vår lenge, men jeg tror heller ikke den hverdagen vi lengter så etter vil være her verken til påske eller til sommeren. Jeg tenker vi må tro på 2022 som året med blanke ark og fargestifter til.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er utfordrende når man ikke lengre er sosiale dyr. Det er et svært begrenset antall mennesker jeg treffer. Ikke at jeg noen gang har vært nødt til å være sosial hver dag, men til og med jeg som er sånn mellom sosial, jeg føler jo at jeg nesten aldri treffer venner lengre. Jeg føler nesten jeg er blitt litt menneskesky. Man føler nesten at man ikke har den samme lysten til å være sosial som før. Jeg følte nok også på at dette var noe jeg ikke burde snakke høyt om, men det var før jeg fant ut at jeg slettes ikke er alene om å føle det sånn. Jeg har venner og bekjente som føler på akkurat det samme. Jeg tror vi er mange som føler på det samme. Heldigvis så kjeder jeg meg ikke. Jeg har mer enn nok å fylle dagene med. Jeg drar jo ut på tur, jeg er på butikker når jeg må, bittelitt sosial er jeg, men jeg møter ikke så mye mennesker som før, det er ikke så mye vennekvelder som før, ingen fysiske møter, ingen reiser, men sånn må det bare være frem til hverdagen som mange før syntes var kjedelig og litt A4, kommer tilbake. A4 vil i fremtiden være ensbetydende med noe veldig fint tenker jeg.

Her i Kristiansand er smitten høyere enn noen gang. Situasjonene er alvorlig. Kommunen har tatt grep. Jeg synes nok at grepene burde vært gjennomført tidligere. Jeg føler det har vært litt sånn at vi skal vente å se. Samtidig er det lett for oss utenfor å kritisere. Vi må nok heller stole på at grepene som tas når de tas er, er det rette grepene, og riktig tidspunkt. Neste uke skal Kristiansand kommune diskutere om nye grep må tas, og da kan man fort snakke om en nedstegning ved at feks kjøpesentrene også må lukke dørene. Det er godt jeg har frisørtime i morgen i tilfelle mange næringer nå etter hvert må stenge. Et luksusproblem midt oppi alt vi står i om frisørene stenger ned igjen, men vi er nå heldige og har blitt vant til disse luksustingene, og da er det klart spesielt når man står uten. Ingen krise, ingen klaging, men rart.

Lykken er heter blogginnlegget, og lykke kan være så mangt. Det er mye som får meg til å kjenne glede, og som får meg til å smile. Spesielt tiden vi er i nå, så er det viktig at vi også kjenner på glede, og de gode følelsene. Selv de minste tingene er det viktig å glede seg over. Min lille lykke er en bitteliten ting, men likevel så viktig. Lykke, og glede trenger ikke alltid være noe man føler kun når det gjelder de store tingene. Jeg kjenner at det er godt å kjenne at man kan smile også overfor små, små ting i hverdagen.

Min lille lykke heter munnbind, rosa munnbind. Når situasjonen her i Kristiansand krever at man skal bruke munnbind, så er det sannelig litt lykke når man finner rosa munnbind. Å ha farge på munnbindene, det gjør jo situasjonen med munnbind litt enklere. Jeg føler det ihvertfall sånn. Jeg synes ikke det er noe pes at vi nå må bruke munnbind der vi ferdes, og på de turene jeg har hatt på butikker de siste dagene, så synes jeg befolkningen i Kristiansand har vært utrolig flinke til å bruke munnbind, og det er utrolig fint å se. Tidligere i uken så var jeg kjapt innom nærbutikken, og hadde selvsagt glemt munnbind. Nå har jeg alltid flere liggende i bilen sånn at jeg alltid har munnbind tilgjengelig, men da hadde jeg ikke det. Det var ingen god følelse å gå inn på butikken uten munnbind. Både fordi jeg visste at man skulle bruke det, og fordi jeg nesten var alene om ikke å ha munnbind på. Det føltes flaut og ikke ha det på. Nå er munnbindet alltid på.

I går fant jeg altså rosa munnbind, og det å ha farge på munnbindet, det gjør at jeg kan smile litt ekstra når jeg bruker de. Dette var engangs munnbind som var rosa, ikke munnbind i tøy. De hadde også sorte engangs, og jeg tro de hadde i turkis, men det ble de rosa denne gangen. Fin, lys, rosa farge. Jeg har også bestilt munnbind i tøy. Sort med en liten bling krone på siden. Ikke at munnbind må være fancy, men hvorfor kan man ikke ha lov å velge å gjøre det man ønsker når situasjonen krever munnbind. Da må man få lov å velge litt bling, eller farger, eller mønster. Det skaper litt med smil for en del av oss i en krevende hverdag. Så for meg blir det altså rosa munnbind fremover når jeg skal bruke engangs munnbind.

Dugnaden gjelder som aldri før. Lytt til de som sitter med kunnskapene. Det er altfor mange bedrevitere der ute. Folk som vet alt best selv. Vi kan være enige og uenige, men nå skal vi gjøre som myndighetene sier. Holde oss mest mulig hjemme, ikke renne ned dørene hos hverandre, dra ut kun når man må, og dere som har hjemmekantene, dere skal bli hjemme. Jeg leste noen kloke ord i dag morges : At vi er hjemme i 10 dager, og kanskje kjeder oss litt, det er mye bedre enn at vi trosser forbudet, og smitter et menneske som, i verste fall ikke får oppleve 10 dager til. Ord verdt å tenke på. Vi skal gjøre vårt for å beskytte de eldste, og vi skal gjøre vårt for å beskytte de som er i risikogruppene.

Dette kommer vi oss igjennom. Hverdagen vil komme tilbake. VI vet ikke når, men den kommer tilbake et sted der fremme. Og mens vi venter, så skal jeg fortsette å ta min del av dugnaden, bla ved å bruke munnbind, rosa munnbind.

Jeg føler på et ansvar for det jeg skriver. Jeg har vært bevisst på at bloggen min skal være en dønn ærlig blogg, og jeg skal kunne stå for det jeg skriver. Jeg vil ikke reklamere for noe som jeg selv ikke kan stå inne for uansett hvilken avtale man blir tilbudt. Min blogg har voksne lesere. Det blir annerledes for meg enn for de som skal nå de yngste leserne. Mine lesere har evne til å være kritisk, og til å legge seg opp sin egen mening. Likevel så har jeg et stort ansvar, og jeg tenker alltid godt igjennom hvordan det jeg skriver kan påvirke de som leser innlegget mitt.

Å sette fokus på kroppspress, det er utrolig viktig. Det er farlig når de unge bloggerne glorifiserer det å fikse på utseende. Når alt av komplekser skal fikses på, så sender det veldig feil signaler til alle de unge som leser dette. En ting er å skrive, og snakke om komplekser, men det er en helt annen ting å normalisere det ved å fikse på de. Å sette fokus på det og ikke være fornøyd med egen kropp, det å sette fokus på hvorfor man ikke er det, det kan være viktige ting. Det er viktig å sette fokus på at man er bra nok akkurat sånn man er, så hvorfor ikke sette mer fokus på kroppspositivitet, det å akseptere egen kropp. Det skal være rom for ulikheter. Istedenfor å krangle om det, så kan kanskje hver og en av oss som blogger gjøre vårt for å sette kropp i fokus på en positiv måte. I en så viktig debatt som kroppsdebatten, så bør man sørge for at ens egen stemme er en stemme som ønsker å sette et positivt fokus, en stemme som forteller unge jenter hvor flotte de er med akkurat den kroppen de har, en stemme som forteller unge jenter at kroppen er en del av dem, men det er ikke kroppen som forteller verden rundt hvem man er.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg mener hver og en av oss voksne selv må bestemme om vi vil fikse på egen kropp, eller ikke. Hva man velger å gjøre, og hva man velger å fikse på, det er et valg hver enkelt av oss må få lov ta. Ingen har noe med hva andre gjør, og hvilke valg som tas. Man kan ha en mening om at dette ikke passer for en selv, men valgfrihet, det er en viktig ting, også når det kommer til å fikse på utseende. Men denne valgfriheten gjelder oss voksne, den gjelder ikke unge jenter. Jeg synes jo helt klart at det er trist at unge jenter er så misfornøyd med egen kropp at de faktisk må legge seg under kniven. Det er jo faktisk også sånn at mange av inngrepene heller ikke blir vellykket. Det naturlige er ofte det beste. Man kan fort få unaturlige store bryster, eller lepper som er blitt så store at de skriker filler lang vei. Har man virkelig store komplekser for noe, så tenker jeg det er ting man kan diskutere med legen sin istedenfor at man legger seg under kniven uten helt å vite hva slags konsekvenser man får.

Jeg er for at voksne må få ta egne valg uten at vi andre skal blande oss inn. Vi kan ha en mening om det å fikse på utseende, men samtidig, så må man faktisk godta at vi har valgfrihet, og at vi alle er vår egen sjef. Vi må tro at hver enkelt har evnen til å ta egne valg, men de unge der ute, de er ikke der som vi voksne er i forhold til egne valg. De påvirkes negativt av som blir skrevet. Vi voksne, vi påvirkes jo også. Alt rundt oss som forteller hvordan vi bør se ut. Vi påvirkes i alle krinkler og kroker, men forhåpentligvis så har de fleste av oss evnen til å sortere, og dermed ta de valgene som vi mener er gode for oss. Det er ikke alltid like lett for de yngste. Når et forbilde forteller at noe er bra, så er det sånn det er. Og det er nettopp et forbilde mange bloggere er, og her må sannelig bloggere være det forbildet de faktisk kan være. Selv med egne valg, så må vi voksne også være forsiktige i forhold til hva slags signaler vi gir til de unge rundt oss.

Jeg er for valgfrihet når man er voksen. Vil noen fikse på utseende, så er det deres valg. Vi kan ikke være gud, og sitte å tro at våre meninger er de riktige. Vi tar våre valg, og må også ta eventuelle konsekvenser av valgene som tas. Jeg har mye jeg er misfornøyd med, og jeg skulle gjerne hatt en tryllestav som kunne fikset både på det ene og det andre. En slik tryllestav finnes dessverre ikke. Jeg kan gjøre mitt for å endre på de tingene jeg ikke liker, og jeg har valgt å gjøre det ved å endre på en del ting i livet mitt. Fra å ha hatet meg selv noe så intenst, så har jeg i dag kommet dit at jeg er tålig fortrolig med egen kropp, iallefall det meste av tiden. Jeg kan fortsatt ha dager hvor de negative følelsene rundt egen kropp kommer snikende, men de er færre enn før fordi jeg har jobbet masse mentalt. Jeg er noe usikker på om jeg hadde lagt meg under kniven om jeg hadde kunnet endre på absolutt alt jeg kunne av ting jeg ikke liker ved meg selv. Inngrepene hadde vært mange da gitt…men noe hadde jeg nok garantert gjennomført, så ærlig skal jeg være.

Jeg er opptatt av å ta vare på meg selv. Jeg er opptatt av velvære. Jeg har blitt 50 år, og jeg får ofte høre at jeg har en veldig fin hud, og veldig lite rynker. Det er nok fordi jeg alltid har tatt godt vare på huden min. Fra jeg var tenåring, så har jeg renset huden morgen og kveld, og alltid brukt gode hudprodukter. Jeg har i bloggen vært helt ærlig på de tingene jeg har gjort. Jeg har tatovert øynebrynene, jeg har tatovert eyeliner oppe og nede, og jeg har tatovert lipliner. Dette for å slippe å bruke masse tid på å nappe og vokse brynene, dette fordi øynene mine renner så mye at en vanlig eyeliner på meg fort hadde vært langt nede på kinnene mine, lipliner for å slippe og alltid måtte ha på leppestift eller lipgloss. Ikke alle ville ha gjort det samme, men dette er mitt valg, og for meg er dette det riktige valget. Jeg har aldri angret en dag på at jeg tatoverte disse områdene. Samtidig er det alltid noen som har meninger om det jeg har gjort, og som mener jeg er jålete. Enkelte må liksom bare ha en mening om det meste, og om de fleste.

Det å være trygg på seg selv, og trygg på egne valg, de egenskapene sier mye om en person. En trygg person stråler som regel også av selvtillit, og selvtillit, det er sexy.

Reklame | Adia og Pont Neuf

Regnestykket er egentlig veldig enkelt, men likevel så vanskelig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva slags regnstykke jeg snakker om? Jo, regnestykket som gjør at man kan gå ned i vekt, altså mer energi ut enn energi inn. I utgangspunktet er svaret på regnstykket enkelt, men likevel litt sånn håpløst ofte å få svaret ut i praksis. Jeg prøver å tenke litt på dette regnestykket for tiden, og jeg ble litt lettet når jeg denne uken leste en ernæringsfysiolog som uttalte at man ikke behøver å gå på diett for å få regnestykket til å stemme. Ernæringsfysiolog og forsker ved Rikshospitalet, Ida Gregersen betrygger oss i KK med at man fint kan gå ned i vekt på et helt normalt kosthold. Det at man slipper å tenke diett i hverdagen, det vil nok gjøre det lettere for mange.

Man vet at dersom man skal ned en del i vekt, så må fokuset også være på kostholdet. Jeg har sikkert en lang vei å gå, men jeg har tatt små grep. Søtt og salt, det er helgekos. Det hender jeg tar litt peanøtter, eller en neve med chips, men sliter ikke med dårlig samvittighet av den grunn. Før jul handlet jeg sjokolade på tilbud. Sånn typisk 4 for 100 av disse store sjokoladeplatene. Et par ganger gikk jeg i denne tilbudsfella. Av 8 plater, så ligger det fortsatt 7 plater igjen i kjøleskapet. Det er jeg stolt av. Jeg tenker jeg må sjekke holdbarhetsdatoen på sjokoladene snart, for plutselig er de gått ut på dato, og da havner de nok i søpla. Jeg tror forresten aldri jeg har sjekket holdbarhetsdato på sjokolade. De lå sjeldent lenge før de ble spist. Når jeg spiser en sjokolade, eller andre ting man kaller usunt, så er jeg fornøyd med mye mindre mengder nå enn før. Det er heller ikke sånn at det frister så veldig med søtt lengre. Jeg er nok mer på det salte. Hvorfor det har blitt sånn, det aner jeg ikke. Jeg tror det handler om et kosttilskudd som har tatt bort en del av suget mer enn at jeg har så enormt stålkontroll.

Pepsi Max, min store lidenskap. Hvem skulle vel ha trodd at jeg i løpet av en dag nesten ikke drikker Pepsi Max lengre ? Jeg tror det nesten ikke selv, men det er faktisk tilfelle. Jeg som har tviholdt på Pepsi Max’en min. Jeg som før glatt kunne drikke et par liter til dagen. Det ble handlet inn mye Pepsi Max for å si det sånn. Nå har jeg en 1,5 liters flaske i 2-3 dager, så her har jeg redusert veldig. Jeg har ikke lagt meg i selen for å redusere. Jeg har ikke tvunget meg selv til å redusere. Det har bare blitt sånn, og det er ikke noe svar å bli klok av. Jeg aner ikke hvorfor jeg har redusert. Lysten på å drikke så mye Pepsi Max, den er borte. Nå drikker jeg kun Pepsi Max til middag, og om jeg har besøk. resten av dagen, så drikker jeg faktisk vann. Ja, du leste riktig: jeg drikker vann, og jeg drikker ca 2,5 liter vann til dagen. Det er ikke til å tro. Jeg som ” hatet ” vann, og som kun drakk det når jeg skulle ta tabletter.

Endringen kom etter jeg fikk PT, for PT’en maste veldig på dette vannet. Nesten litt sånn irriterende hvor mye han maste om dette vannet. At jeg drakk altfor lite, og at det bare var å øke vannmengden. Jeg er jo ikke alltid den som hører på andre når det er noe jeg ikke vil, men her hørte jeg på han, og nå får jeg snart finner, så mye vann drikker jeg. Minst 2.5 liter til dagen. Det er nesten ikke til å tro at jeg faktisk gjør det. Jeg skal innrømme at jeg ” fusker ” litt for å få det til. Når jeg tar vann i vannflasken min, så tar jeg til slutt noen dråper med Zeroh i vannet for å få litt smak. Det er jo ikke kalorier i denne saften, og noen få dråper av denne gjør at jeg føler litt smak, og da kan jeg drikke masse vann. Dette vet PT’en min, og det er helt innafor å gjøre det sånn for å klare å øke mengden vann jeg drikker. Så nå har jeg med meg vannflasken overalt, og med disse få dråpene med ” fruit passion ” som smaken heter, så smaker vann nå helt fortreffelig.

Når det gjelder kosten, så har jeg ikke gjort dramatiske endringer, og kommer sikkert ikke til å gjøre det heller, men jeg kjenner at jeg nå tenker mer enn før, og har begynt å få en del av dette fra tanker til handling. For meg handler det mye om mengder, og det handler om å spise oftere. Jeg kan gjerne ha to måltider til dagen, og det er det. Ofte kan da disse to måltidene bli større enn de hadde hatt behov for å være. Jeg må også lære meg å stoppe når jeg begynner å kjenne metthetsfølelsen. Det er ikke alltid lett, for jeg synes den kommer så plutselig, og så smaker jo ofte maten så uendelig godt. Jeg er definitivt et middagsmenneske. En dag uten middag, da mangler det noe viktig. Middag er dagens høydepunkt når det kommer til mat. Her skal jeg nå prøve å tenke mengde. Jeg trenger ikke å lage så mye som jeg gjør. Ofte blir det kastet en del også fordi øynene tror at jeg orker så mye. Lunsjen, der må jeg tenke det samme. Jeg slår jo ofte sammen frokost og lunsj. Jeg prøver å spise et par knekkebrød når jeg kommer fra trening om morraen, men så er det lunsj og middag som er mine måltider i løpet av en dag. Her er jeg også i gang med å endre tanker og handling. Jeg har funnet noen knallgode, sunne knekkebrød som jeg skal prøve å spise litt mer av i løpet av en dag. Så mine grep fremover blir: mindre porsjoner, og flere måltider. Grønnsaker er jeg fra før av flink med til middagen. Jeg spiser mye grønnsaker hver dag. Frukt spiser jeg ikke så mye av, og har ingen store planer om å øke fruktinnholdet i løpet av en dag.

Det er garantert flere grep å ta, men det er her jeg har startet. Jeg prøver å tenke slik Gregersen sier: Mer energi ut enn energi inn. Aktiviteten min er det lite å klage på. Den er stor i løpet av en uke. 5-6 treningsøkter i uken pluss at jeg prøver å gå litt tur, så aktiviteten, den er jeg strålende fornøyd med. Kan jeg bli like flink med kosten, da vil jeg nok merke det på vekta. Det er mye som er langt viktigere enn vekta sånn sett. Helse og fysisk form er klart det viktigste, men jeg vil jo gjerne se vekta også gå nedover. Heldigvis merker jeg at kroppen endrer seg positivt, og det gir jo motivasjon til å fortsette. Det får ta den tiden det tar.

Til slutt vil jeg vise dere litt klær fra Adia og Pont Neuf som jeg synes er så lekre, og verdt å dele med dere som leser bloggen min.

Jakken fra Adia, den er så lekker! Stilig design. Jakken har skråknepping, noe som gjør det lille ekstra. Også om man har den åpen, så får man frem denne detaljen. Tøff, sort jakke med flere stilige detaljer. Ser litt semsket ut. Lekker! Jeg er blitt mer og mer glad i Adia, og denne jakken er blitt en jakke jeg bruker mye. Som de fleste jakker, så bruker jeg den mest åpen. Jeg synes Adia har så mye lekkert. Du kan følge Adia på Facebook her : https://www.facebook.com/adiafashion.dk

Så to utrolig flotte kjoler fra Pont Neuf som jeg bruker som tunikaer. Store, tøffe prikker/rundinger som design, og på veldig fine bunnfarger. Lommer foran er en detalj jeg liker veldig godt. Nydelig å ha på seg. Passformen, der er Pont Neuf i en særklasse på veldig mange av designene sine.

Du kan følge Pont Neuf her : https://www.facebook.com/pontneuffashion

Så er vi over i et nytt år. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har tenkt en del tilbake på året som har gått. Jeg har sett tilbake på året som har passert, lagt planer, og satt meg mål. Jeg tror nok fortsatt mange av dere setter dere nyttårsforsetter. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter, for det gikk sjeldent mer enn kun få dager ut i det nye året før alle nyttårsforsettene hadde blitt knust til pinneved. Jeg klarte aldri å holde de, jeg klarte aldri forsettene som ble satt, og så gikk jeg resten av året, og følte meg som den taperen. Jeg prøvde nok å ta opp igjen nyttårsforsettene både en, og flere ganger, men det gikk aldri.

2021 skal bli mitt år! Jeg skal ikke på en eneste diett,  jeg skal ikke shake en eneste shake, men jeg har satt meg som mål at jeg skal gjøre nye grep. Små grep i forhold til kosthold fordi jeg vet at det må endringer i kostholdet  for at kroppen skal miste litt mer fett enn den har i 2020.  Jeg skal ikke slutte å spise verken sjokolade, eller chips, men jeg skal prøve å være like flink som i år, eller kanskje enda flinkere. Det er ingen krise om man unner seg litt en vanlig dag så lenge man ikke gjør det hver dag. Jeg tror resepten på å lykkes er og ikke nekte seg selv alt. Man skal også leve. Man skal nyte. Man skal ikke leve på minimalt av mat. Strikse dietter, fy plakater, og konstant dårlig samvittighet, det er for meg resepten på og mislykkes.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skulle jeg snoke skapet etter en sjokolade midt i uka, så er det helt ok så lenge jeg ikke tar dårlige valg hver dag. Jul, og romjul har nok være preget av noen ” dårlige”  valg, men det har vært mine valg, og skal jeg være helt ærlig, så har jeg vært mye flinkere i år enn år før. Dessuten kjenner jeg at jeg lever ganske godt med de valgene jeg har tatt. Dårlig samvittighet? Joda, selvsagt. Skal den dårlige samvittigheten få ødelegge for alt jeg har gjort som jeg er så innmari stolt av? Aldri. Jeg skal heller ikke være sukkerfri i verken 60, eller 100 dager…jeg vil være mer bevisst på å redusere på sukkeret, men jeg vet at jeg ikke vil holde verken 60, eller 100 dager uansett, og hva er egentlig vitsen med å ha sukkerfrie perioder? Man kommer til å stupe i sukkeret når perioden er over. Er det ikke bedre da å redusere om man føler man må det?  Jeg skal ta mine grep rundt kostholdet, det er et av målene mine. Lykkes jeg, så vet jeg at det vil gi resultater, men jeg skal ikke slutte å spise.

Jeg kan være veldig sta, og det gjelder også når det kommer til det å ta valg. Valgene skal være mine, ikke andres. Gjør man ting for andre, så blir innsatsen ofte halvhjertet, og det blir helt feil å gjøre ting for å please andre. Valgene man tar skal være egne valg, og man skal ta valgene fordi man vil det selv. Noen valg bruker jeg tid på å ta, men når valget blir tatt, så vet jeg at det er gjennomtenkt, og jeg vet at det er noe jeg selv ønsker. Før gjorde jeg nok mye fordi andre ønsket det. Slik er det ikke lengre. Det nytter ikke å komme med pekefingeren og formaninger til meg fordi noen mener de vet hva som er best for meg. Hva som er best for meg, det skal jeg selv finne ut av. Så kan egentlig andre mene det de vil om det, og at valg burde vært tatt før osv, men når jeg tar et valg, så er tidspunktet riktig for meg.

Treningen skal nå nye høyder i det nye året. Det er av de største målene jeg har for 2021. Jeg vet jeg kan klare det, så alt er opp til meg. Jeg skal fortsette den gode jobben jeg har lagt ned i 2021 pluss at jeg skal sette inn ett ekstra gir. Vekta SKAL ytterligere ned, og her kommer også kostholdsendringer inn. Ikke de store endringene, men store nok til å gi resultater, og store nok til å gi motivasjon til kanskje og ta ytterligere grep. I løpet av 2021 skal minst 10 kg fett bort. Klarer jeg mer blir jeg skikkelig stolt. Jeg vil likevel ikke sikte høyere enn at jeg vet målet kan nås.10 kg er fullt oppnåelig. Ikke hopp på diverse dumme dietter. Ikke slutt med å spise, men gjøre  små endringer, ta dette berømte ene skrittet av gangen. Reduser på mengde, for meg handler det mye om nettopp mengde. Porsjonene skal ned. Spise oftere, og mindre…passe på å få spist de måltidene jeg skal. Jeg skal prøve å spise noe mindre porsjoner, redusere på noe, legge til på noe annet. Vann. Jeg skal drikke like mye vann i år som jeg gjorde på slutten av 2020. Jeg kjenner virkelig hvor mye vann betyr for kroppen min. Før drakk jeg kanskje en halv liter til dagen. Nå drikker jeg minst 2 liter. At jeg skulle begynne å drikke så mye vann, det er jeg virkelig stolt av, og kroppen jubler.

Ukebladene vil de neste ukene skrike mot oss, og fortelle om hvilke superkurer man må følge for å få den slanke, fine kroppen. Drit i alle ukeblader, og overskrifter!  Kast alt av nyttårsforsetter på båten. Du vel like godt som meg at diettene ikke holder, og når X antall dietter er over, så er du tilbake der du var før du startet disse superdiettene som egentlig ikke finnes. Tar man dette berømte ene skrittet av gangen, og kjenner at man lykkes, så kan man ta det neste, og det er sånn man oppnår de resultatene som vil få deg til å føle deg som en vinner.

Jeg skal fortsette å investere i egen helse. Både ved å fortsette med mange, og gode treningsøkter, og jeg skal fortsette å trene med PT’en min. Jeg har sagt det flere ganger, men jeg sier det igjen : Det å knytte til meg en PT, det er den beste investeringen jeg har gjort på lenge. PT timene har gitt meg trening på en helt ny måte, jeg trener hele kroppen, jeg trener nye øvelser, det har gitt meg mye mer styrketrening, jeg blir pushet og utfordret. Alt dette samlet har gitt meg veldig gode resultater. 4.januar starter jeg med nye PT timer, og det ser jeg virkelig frem til. Nå krysser jeg fingrene for at kneet heales, og at det ikke vil gi meg noen flere utfordringer fremover. Når man opplever en god fremgang, så skal jeg være ærlig på at jeg går litt i kjelleren når skade oppstår, livredd for at jeg skal få pause, eller at jeg ikke får trene som jeg vil. Nå skal vi i følge PT’en min trene rundt problemet slik så mange andre må, og så skal kneet trenes forsiktig opp igjen.

Den beste dietten du kan starte, det er å ta grep i eget liv. Sett deg mål som er mulige å nå. Sett deg realistiske mål! Det er ikke realistisk at du skal trene hver dag, og det er ikke realistisk at du skal bli slank på verken shaker, nutrilettbarer, eller ananas. Mat er en del av livet. Det handler om å tenke fornuftig, spise sunt, og heller kutte ned på det du vet at kroppen ikke har så veldig godt av. Det handler om å finne erstatninger, det handler om å aktivisere seg selv når søtsuget kommer, og du vil gå beserk i sjokoladeskuffen. Det handler om å kose seg, og innse at kosen er en del av det gode livet. Det handler om å spise en sjokolade om det er det du vil, og så spiser du ikke den samme sjokoladen i morgen. Det handler om å få kontroll over samvittigheten, og være snill med deg selv. Det handler om å gjøre det du alltid har snakket om. Kom deg ut i en aktivitet, begynn å tren, finn frem joggeskoene som du fikk til jul for fem år siden. Det handler om de små skrittene, og det handler om og slutte å tro at lykken ligger i kiloene du bærer. Aksepter deg selv for den du er – du er ikke vekten din, og lykken er verken større, eller finere i en slank kropp. Se deg selv i speilet, og se hvor flott du faktisk er. Lov deg selv at du heretter skal slutte å snakke deg selv ned. Ingen andre skal heller få lov å snakke deg ned. Lykken er ikke kropp – lykken er de gode følelsene, det gode livet, de gode opplevelsene – lykken er å ha det godt med seg selv uansett størrelse.

Takk for 2020 alle fine lesere. Det føles som dere er mine venner. Takk for at du følger meg. Takk for at du heier på meg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Takk for alle komplimenter, og gode ord. Takk for at dere setter meg på plass når jeg trenger det. Dere er alle en viktig del av mitt liv, og min hverdag. Takk for alle fine meldinger og kommentarer. Takk for mange gode samtaler. Det rører meg innerst i hjerteroten. Takk for meldinger om at jeg inspirerer, motiverer, og setter viktige fokus.

Jeg gleder meg til 2021. Jeg gleder meg til ett nytt bloggår. Jeg gleder meg til å fortsette endringsreisen min sammen med dere. Dere er mine støttespillere. Nå har 2021 banket på døren, og da skal vi love hverandre å si at 2021 skal bli vårt år!

 VELKOMMEN 2021

Så er romjulen her. Det har vært fine dager sammen med familien, det har vært god mat, og det har vært litt julegodt. Jeg har fått mye mommotid med Henry og Alfred, og Henry begynner nå å skjønne litt mer hva jul er. Det å åpne pakker, det er stor stas. Julenissen er også stas, men de store nissene, de er finest på god avstand. Pepperkaker, det er det beste som finnes synes Henry, og ” På låven sitter nissen “, den har vi sunget igjen og igjen, samtidig som vi skotter slik rottene gjør, og hopper slik nissefar gjør når han skal jaga bort rottene som vil ta julegrøten hans. Barn og jul er så fint, og enda finere blir julen når guttene blir et år og to større. Det er ingen tvil om at guttene beriker mitt liv noe helt enormt.

Jeg skal også bruke romjulen til å tenke på det nye året som snart er her. Jeg har begynt å tenke drømmer, og mål. Har du en romjulsdrøm? En drøm som du våger å begynne å tenke nå, og som du vil fullføre i det nye året? Jeg har sluttet med nyttårsforsetter. De går i vasken fortere enn de blir sagt. Det er noen år siden jeg hadde nyttårsforsetter sist, men jeg har satt meg mål for et nytt år, og jeg kjenner veldig godt at jeg i år, mer enn på lenge gleder meg til å tenke ut mål, og ikke minst, jobbe for å nå dem. Siste halvdel av 2020 har vært et utrolig godt år for meg personlig. Jeg ser veldig godt resultatene av hard jobbing, og jeg kjenner det veldig godt på kroppen. Jeg er så utrolig motivert.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg gikk inn i denne julen på en måte jeg gjerne skulle vært foruten. Det å oppleve skader, det er en krise for meg, og jeg går nok litt i kjelleren. I kjelleren er det lenge siden jeg har vært, og dit vil jeg helst ikke. Likevel er jeg der litt nå. Kanskje ikke i den mørkeste kjelleren, men jeg skulle gjerne vært på en bedre plass. Jeg har kjent litt ubehag i det ene kneet noen dager, og jeg kjente at dette ubehaget var noe. Lille julaften gikk jeg til kiropraktoren min for å prøve og finne ut av dette. Kiropraktoren var helt klar. Diagnose: Runners Knee. Runners Knee er en svært vanlig belastningsskade, spesielt blant løpere, men andre kan også få dette. Aktiviteter som innebærer mye repetisjon av bevegelse i kneleddet, det kan gi Runners Knee. Dette er egentlig ikke en konkret skade, men er et samlebegrep som beskriver en rekke vanlige symptomer som oppstår i kneet som følge av gjentatt overbelastning. En flott førjulsgave må jeg si. Kiropraktoren ga meg massasje, og jeg fikk beskjed om ikke å trene beina en periode. Jeg måtte kjøpe meg en foam roller som jeg kunne bruke hjemme, og jeg måtte gå til en massør/fysioterapeut som kunne gi en dyp massasje. Voltaren tar jeg også for at betennelsen i slimposene skal slippe taket. De første dagene skulle jeg og ha ro fra trening. Jeg har ikke vært på trening på 6 dager. Både pga julen, men også pga kneet. Jeg kjenner samvittigheten slite hver dag jeg ikke har vært på trening, men samtidig så er jeg 100% trygg på meg selv når det kommer til at det ikke vil bli noe problem og komme meg på trening igjen. Trening er blitt en viktig del av livet mitt, og hverdagen min.

Det er smerter i kneet, men de må jeg bare prøve å overse. Det er mange øvelser jeg kan gjøre hvor jeg ikke belaster kneet. Etterhvert kan jeg begynne å teste kneet ut, og her er jeg jo heldig som har en PT som jeg skal starte å jobbe sammen med igjen 4.januar. Han vil kunne tilrettelegge, og han vil etterhvert kunne teste kneet. I morgen skal jeg på trening igjen. I tillegg til at det er mange øvelser hvor man ikke bruker kneet, så kan jeg sykle. Jeg er lite glad i sykkelen, men kanskje kan jeg nå begynne å bli noe mer glad i å bruke den. Jeg krysser alt jeg har for at dette går over, og ikke vil ødelegge for den gode veien jeg er på. 2021 skal bli mitt år, og forhåpentligvis med et kne som fungerer som det skal. Dette må bare gå seg til. I dag hvor regner pisker i strie strømmer mot ruta, og vinden uler, så skal jeg finne frem treningsutstyr og trene litt hjemme. I morgen er jeg på plass på Rona igjen, om det så er snøstorm ute.

Jeg har mine drømmer, og jeg har mine mål. Begge deler tenker jeg mye på i romjulen. Jeg skal med glede, og iver fortsette den gode jobben jeg har gjort rundt trening og endring. Jeg skal videre fra der jeg er nå. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv. Jeg skal fortsette å ha som mål at jeg trener 5 ganger i uken. Jeg skal gå mer turer. For meg er de tingene så utrolig viktig. Ikke fordi jeg sitter her og drømmer om å bli slank, men jeg gjør det for helsen min, for et bedre liv på det fysiske plan. Jeg gjør det for hodet mitt,  og jeg gjør det for barnebarna mine.

Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2021. Hvilke delmål har jeg for 2021, og hva er de store målene mine som ligger lengre fremme. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc. 2021 blir et utrolig spennende år, og jeg har tro på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt.

Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå jobber i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Klart jeg vil snuble en haug av ganger, men det er ikke så farlig å snuble så lenge man kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart jeg vil ha tøffe dager i blant, det har tross alt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver eneste kropp så er der et menneske som har sin historie, og den er ofte ikke perfekt. Alle sliter med sitt.  Jeg har en mindre kropp nå enn da jeg startet min endringsreise. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott nok som jeg er. Akkurat det er veldig vanskelig, men nødvendig. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da må jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil absolutt falle underveis, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise – ta vare på hver dag!

Jeg har trukket siste vinner i julekalenderen min. Siste gave var en sort, klassisk skjorte fra SANDGAARD. Vinneren ble KRISTIN!! Gratulerer så mye, Kristin. Jeg har ikke noe etternavn, men jeg har en e-post adresse, så du hører fra meg i løpet av dagen.

Nyt søndagen!

Det var så trist, så ufattelig trist. Jeg kjenner at møtet satte dype spor. Var det slik det faktisk skulle gå?

Forleden dag møtte jeg en bekjent av meg i byen. Jeg hadde ikke sett vedkommende på en veldig lang stund. Vi snakker sikkert om 3-4 år. Sist jeg snakket med henne, så hadde hun nylig gjennomgått en slankeoperasjon, og var så optimist for tiden fremover. Hun hadde allerede mistet endel kilo, og utad var hun iallefall veldig fornøyd.Hun smilte da vi sa ha det, og fornøyd med valget hun hadde tatt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Da jeg traff henne igjen, så var smilet borte. Hun så gammel, og dradd ut. Dette var ikke den sprudlende jenta jeg traff sist. Noe hadde skjedd, og det så ut som om livet var litt tøft akkurat nå. Så lenge hun ikke er en nær venninne, så trør iallefall jeg veldig forsiktig, og starter praten på en vanlig måte. Det kom fort frem at livet var rimelig tøft for tiden. Hun hadde fortsatt å miste kiloer, og var helt klart en slankere utgave enn den jeg så sist, men jeg skjønte at livet kanskje var mer enn bare litt tøft akkurat nå.

For mange overvektige, så er maten en flukt, og en trøst når livet blir litt tøft. Mat blir en avhengighet for mange. Jeg har sett mange skrekkeksempler på hvor stor avhengigheten kan bli om man ser på endel programmer fra feks USA, men jeg har også lest endel om utfordringene som kan oppstå ved slankeoperasjoner når man ikke lengre har mat som en avhengighet. I mange tilfeller blir en avhengighet byttet ut med en annen. Kan kan ikke spise den maten man før spiste i store mengder, så finner man en ny avhengighet, og det var det som hadde skjedd i dette tilfellet.

Istedenfor å spise, så hadde vedkommende funnet en ny avhengighet, alkohol. Det var ikke lengre kun i helger, eller ved spesielle anledninger. Helger var blitt til hverdager, og alt hadde kommet ut av kontroll. Heldigvis virket vedkommende bevisst på hva som skjedde, og hadde søkt hjelp. Det var vondt å se henne, og det var vondt å se at smilet og gleden hun hadde sist jeg så henne, alt dette var helt borte. Hun kunne ikke lengre glede seg over kiloene hun hadde mistet, for nå hadde nye problemer dukket opp, og hun følte alt hadde blitt en større kamp enn før.

NRK publiserte for en tid tilbake en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme flere år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir for endel starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene. Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din. Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

NRK sin artikkel satt ett enormt viktig fokus, og forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så hadde flere valgt å si nei til operasjon, og de som hadde valgt det, de hadde fått en mye bedre start på sitt nye liv.

Det var ufattelig trist å si ha det til min bekjent den dagen….

Reklame | Elton

Jeg hater badevekter. Jeg har alltid hatet badevekter, og jeg kan liksom ikke helt se at jeg noen gang skal bli bestekompis med denne irriterende tingen som står og geiper, og ler hånlig av meg når jeg går på den.

Selv om tallene går nedover, så føler jeg likevel at vekten er mer sjef enn meg, for den vet at jeg ikke liker den, og den vet at uansett hva den viser, så er tallene høyere enn jeg ønsker at de skal være. Derfor geiper den til meg. Jeg burde jo vært totalt sjef, og bare geipet tilbake. Jeg burde sagt i klartekst at jeg er sjef, og det er meg som er vinneren så lenge jeg går nedover, men jeg kjenner omtrent panikken hver gang jeg vekta nevnes. Mest er det nok redselen for at jeg ikke skal ha gått ned. Jeg går nedover, eller står stille, så der er ikke frykten reell. Den største frykten jeg har er nok skuffelsen over at tallene ikke skal vise det jeg ønsker, at jeg ikke skal ha gått ned så mye som jeg tror inne i hodet mitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samtidig så har jeg veldig gode dager for tiden, og jeg nyter å være på akkurat denne gode plassen. Som jeg skrev forrige helg, så er jeg inne i en helt utrolig god treningsperiode. 4 og 5 ganger i uken, så trener jeg på Bare Trening på Rona her i Kristiansand. Jeg står opp 0630, og er på trening rundt kl.07. Deilig å være på plass tidlig, for da har jeg hele dagen foran meg når økten er over. Det er skikkelige svetteøkter jeg har for tiden, og det føles så godt å ta meg så ut som jeg gjør. Jeg kjenner på gleden og stoltheten over å ha så struktur når det kommer til trening. Jeg kjenner på stoltheten over at jeg fortsatt løper deler av intervallene på mølla. Knærne holder, og føttene er fortsatt gode, akkurat det er ingen selvfølge når man løper med høy vekt.

Det er sikkert ikke elegant å se meg løpe på mølla, men vet du hva? Jeg bryr meg ikke, og det er nesten sjokkerende for meg. Jeg som har pleid å bry meg om alt, jeg som alltid har vært livredd for å bli lagt merke til når det kommer til slike ting, så bryr jeg meg ikke? Ny opplevelse, ny tankegang. Jeg kan jo nesten ikke fatte at jeg er der at jeg ikke bryr meg. Da jeg begynte å løpe, så gjorde jeg det kun når jeg var alene. Jeg stoppet med en gang noen nærmet seg. Så gikk jeg til å løpe med kun noen få i nærheten av meg, men nå løper jeg det uansett hvem som er på treningsstudioet sammen med meg. Jeg er blitt litt ” hekta ” på trening, og det gir så utrolig motivasjon det å kjenne på å mestre å løpe. Det er lenge til jeg ser meg selv løpe lengre enn jeg gjør i dag, men en dag, så skal jeg dit også.

Det er også veldig gode dager fordi målebåndet viser at treningen gir resultater. Det er verdens beste følelse når man ser at jobben man gjør gir resultater. Det koster å gjøre en endring selv om jeg verken er på streng diett, eller trener flere ganger til dagen. Jeg vet jeg kan oppnå enda bedre resultater om jeg hadde gjort en del ting på en litt annen måte, men akkurat nå, så er dette riktig fokus for meg. Jeg har fått innarbeidet veldig gode treningsrutiner, jeg er blitt noe mer bevisst på det som puttes inn i munnen.

Målebåndet er igjen blitt en trofast venn. Jeg liker målebåndet mye bedre enn badevekta. Målebåndet og jeg vi har vært igjennom både oppturer, og nedturer sammen, og stort sett har vi hatt flest oppturer. Ikke at målebåndet alltid gir meg gode resultater, og jubel når jeg måler, men jeg har ett annet forhold til tallene som målebåndet viser enn de tallene vekta viser. Jeg tror ennå ikke jeg har opplevd at målebåndet har vist at jeg har lagt på meg, men i perioder har jeg stått veldig stille, veldig, veldig lenge.

En lang periode tidligere, så målte jeg meg hver 14.dag, men dette skled ut. Nå har jeg de siste 4 ukene vært tilbake hos min venn målebåndet. Jeg var forberedt på en dårlig beskjed da jeg tok målebåndet ut på en ny date i går, men det ble det motsatte. I går kom det brede smilet frem, og jeg kjente på en stor glede. Jeg føler de siste ukene har vært så gode, og jeg har klart å fokusere på meg selv, ta vare på meg selv, og gjøre de tingene som er gode. Det er ikke alltid så lett, men du verden så viktig.

Lykken akkurat nå er 3 cm. Hurra for 3 cm!!  3 cm høres jo ikke så mye ut, men jeg er strålende fornøyd. Det gir en stor boost, og en stor motivasjon til å stå på videre. Det er en god følelse av at jeg fortsatt er på riktig vei, at jeg gjør en innmari god jobb og at jeg kan være så utrolig stolt av meg selv. 3 cm for meg er en stor seier. En slik seier trengte jeg virkelig nå.

3 cm føles i dag som flere kilo. Treningen gir resultater, og jeg er på helt riktig vei.

Til slutt i dag, så har jeg lyst til å vise dere en helt fantastisk flott kjole fra ELTON.

Jeg kommer nok til å bruke denne flotte kjolen åpen, som en lang jakke, men sånn i utgangspunktet, så er det en kjole. Det er trykk knapper hele veien, en veldig fin hals, og det er belte om man ønsker å knytte det foran, eller bak.

Kjolen er feminin, den har en A-formet passform med figursyning, lange ermer og V-hals. Kjolen er laget i en ren, lekker bomullskvalitet og har en flott denimlook. Kjolen er i 100% bomull. Passformen er det Elton kaller  ’A-shaped – fitted’. Den er 110 cm lang. Jeg synes den er rålekker! Og som sagt, så bruker jeg den åpen som jakke med ulike topper under. Hadde jeg hatt kjoleben, så hadde jeg absolutt også brukt den som kjole. Lekker, lekker! Jeg vil også legge til at den flotte, hvite toppen jeg har under, den er fra Sempre Piu. Enkel, men likevel så utrolig fin. Halspartiet gjør det lille ekstra med toppen. Den er uten armer, og perfekt å ha under plagg som feks denne kjolen/jakken.

Vi blogges i morgen. Lag den en god lørdag!

Er kroppspress positivt? Tenk litt på det. Gjør kroppspress at vi presterer, og kanskje strekker oss lengre?

Nei, kroppspress er aldri positivt, verken i liten, eller moderat grad. Kroppspress er en uting, og fører ingenting positivt med seg mener jeg. Ikke at jeg sitter på fasiten over hva som er positivt eller negativt, men vi har vel alle kjent på kroppspresset som eksisterer, og kjent hva slikt gjør med oss. De unge i samfunnet er spesielt en gruppe som burde ha vært skånet for det store kroppspresset som finnes der ute. Kroppspress er i så mange tilfeller knyttet til den psykiske helsen vår, og jeg er garantert ikke alene om å ha kjent på akkurat det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg håper mange er der jeg er når det kommer til kroppspress, og da er det faktisk ganske skremmende å se at en av Agders fylkespolitikere, Steinar Bergstøl Andersen fra Frp går ut i Fædrelandsvennen og forteller at kroppspress er positivt. Andersen er i tillegg leder av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet i Agder fylkeskommune, så dette synes jeg virkelig var en innertier fra Andersens side. Andersen burde kanskje tenke litt på hvordan man kan minke kroppspresset, han burde bruke tiden sin på å fokusere på hvordan gjøre folkehelsen i Agder best mulig, ikke gå ut å gi signaler om at vi alle har godt av å oppleve litt kroppspress. Andersen hevder i god Frp politikk at press gjør oss bedre. Press i mindre, eller moderat grad gjør at vi presterer, og strekker oss lengre for å oppnå resultater.Han mener det er et slags kollektivt hysteri rundt begrepet kroppspress. Jeg håper Andersen forstår at det er stor forskjell på å presse seg selv fordi man selv ønsker det, og det å føle seg presset fordi andre mener at noe er riktig. Jeg har i løpet av min endringsreise presset meg selv utallige ganger, og for meg har det vært nødvendig for å oppnå de resultatene jeg har ønsket, men samtidig så har dette vært av egen, fri vilje. Man skal presse seg selv fordi man selv ønsker det, man skal være mer aktiv fordi man selv ønsker det, ikke fordi man opplever et press fra andre.

Jeg blir skremt når en politiker går ut med slikt. Andersen mener at noe og begrenset press kan være en motivasjon for å trene mer, spise sunnere og holde seg aktiv. Han savner samtidig nyanser i det offentlige ordskiftet om kosthold, slanke- og kroppspress. I tillegg klarer Andersen å presse ut at de som legger ut treningsbilder blir sett på som dårlige forbilder, mens de som spiser dårlig, og presser i seg 4 Big Mac i uken blir sett på som helter. Seriøst, Andersen? I hvilken verden er du, og på hvilket grunnlag kan du faktisk hevde noe slikt? De fleste av oss vil nok mene det motsatte av deg, nemlig at det inspirerer å se treningsbilder som blir lagt ut i sosiale medier, og jeg tenker kanskje du må tro bedre om menneskene rundt deg enn å tro at et dårlig kosthold er noe som blir hyllet.

Budskapet til Andersen er økt fokus på folkehelse. Skal han da løse det ved å akseptere kroppspress? Alle vet at kroppspress i veldig mange tilfeller er knyttet til den psykiske helsen vår. Det er ingenting som tyder på at kroppspress har noe positivt med seg. Så mange som 1 av 4 jenter oppgir at de er misfornøyde med eget utseende, viser Ung i Oslo – altså langt flere enn de som lider av overvekt. Det er mye forskning som viser at kroppspress er nært knytta til psykiske helseplager, spesielt blant unge jenter. Jeg tror mange av dere som leser dette også har opplevd hvor negativt kroppspress faktisk er. Jeg er definitivt en av de. Det å være utenfor den kroppsformen som er akseptert i samfunnet i dag, det er en tøff plass å være, og jeg vet ikke hvor mange av oss som føler at kroppspress inspirerer og motiverer til å ta tak? Et positivt fokus på folkehelse derimot, det vil bety mye for mange. Det å legge til rette for at man kan være mer aktive ved feks å legge til rette for gode turløyper som er overkommelig for alle, det burde definitivt være noe Andersen som politiker burde bruke tiden sin på. Det å komme seg ut, det å føle at man mestrer, det er virkelig noe som motiverer. Det å kjenne på at man mestrer, den følelsen er gull verdt.

Andersen ønsker at folk skal bli mer bevisste på fordelene det bringer med seg å være aktive og spise sunt. Der er han garantert på linje med de fleste. Det å være aktiv, det å ha et sunt og godt kosthold, det fører bare masse positivt med seg. Etter ei endt treningsøkt, så kjenner jeg alltid på den gode følelsen. Jeg har mestret, og jeg har gjennomført. Man blir absolutt mer opplagt, man ønsker å gjenta aktiviteten fordi det gir oss den gode følelsen. Å bli en bedre utgave av seg selv, det vil alltid være positivt. Men kroppspress, det fører oss ikke dit.

Du kan lese artikkelen i Fædrelandsvennen her : https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/xPKjy8/man-skal-ha-litt-daarlig-samvittighet-hvis-man-ligger-paa-fire-big-mac#_=_

I morgen skal du få se masse lekre klær på bloggen – bare å glede seg!