Det er stille i huset. Man kan høre om en knappenål skulle falle. På hvert sitt soverom ligger prinsene mine. Det er nok rett før de våkner, og da er det hiv o’ hoi, og full rulle. Da skal også mommo ha på seg sjørøverhatt, og være en av Kaptein Sabeltanns menn. Gjennom høytalerne her oppe i loftstua, så kommer Kaptein Sabeltanns sanger til å spilles på høyt volum mens to av oss må skure dekk, og lete etter skatter. Forrige gang våknet yngste prinsen meg med ” hiv o’hoi mommo.”
Denne helgen skal prinsene være en natt hos mommo, og etter hiv o hoi, og litt lesing, så bærer det avsted på lekeplassen før de etter hvert skal hjem til mamma og pappa i Arendal. Jeg er så heldig som får være mommo for to herlige og fantastiske gutter. Hele gårsdagen, så lekte vi og koste vi oss. Ikke før kvelden kom, så spurte de om å få se Dinogården på tv. De sovnet på et knips. Utslitte og fornøyde begge to. Det er stor stas å komme til mommo, og mommo synes det er like stas å ha dem her. Vi har fått et så nært og flott bånd guttene og jeg. Hva smelter vel et mommohjerte mer enn når prinsene kommer løpende mot deg og slenger seg i armene når de ser deg igjen. Eller når de kryper opp på mommos fang og vil kose, eller bli lest for. ” Jeg elsker deg mommo ” sier de mens de kryper tett inntil meg. Jeg blir så rørt, og så glad, og kjenner på en helt enorm kjærlighet for disse to vakre skapningene som jeg er så heldig å ha fått inn i livet mitt. Alt det flotte man har hørt om det å få barnebarn, det stemmer. Jeg er så heldig som har fått to nydelige barnebarn, og det å kjenne på hva de betyr for meg, og også hva jeg betyr for dem. Å få de beste mommoklemmer, det å ha de på fanget, få lese, og fortelle historier, det å føle på den tryggheten jeg gir de, se de så glade og fornøyde. Det har ikke vært noe gråt, ikke savn etter mamma og pappa. Vi har virkelig storkost oss.
Jeg har kjent mye på takknemlighet i det siste, og jeg har kjent mye på hvor heldig jeg er. Det tror jeg vi skal være mye flinkere til å kjenne på. I tillegg til to fantastiske barnebarn, så har jeg mange flotte mennesker rundt meg. Både venner og familie.
I går tikket det inn en melding på tlf: ” Er du hjemme i kveldingen?” Jeg bekreftet at det var jeg. ” Vi kommer med litt ved til deg ” var beskjeden tilbake. Og litt senere så kommer et vennepar kjørende med et vedlass på hengeren. Jeg ble helt satt ut, og så rørt. Tenk å ha så rause venner. Det var ikke snakk om at de ville ha betalt. Veden skulle jeg ha. Ferdig snakket. Sånt rører meg helt inn i hjerterota.
Som jeg har skrevet før, så jobber jeg med et kjempe spennende prosjekt for tiden. Et prosjekt som jeg snart kan fortelle mer om. Hadde det ikke vært for at jeg kjenner fantastiske mennesker som gjerne vil hjelpe meg, så hadde det nok ikke blitt så mye av dette prosjektet. Det å ha folk rundt meg som tror på meg, og som vil jeg skal lykkes, det er fantastisk å kjenne på. Takket være disse, så er jeg snart i mål, og en drøm går i oppfyllelse. Det er jo alltid noen som ønsker det motsatte for deg, men de må man ikke la få plass og fokus. Jeg har så mange som er med i heiagjengen min, så jeg trenger ikke noen som vil lage dårlig stemning. Det å få jobbe frem noe som er ditt, det gir en enorm mestring. Det gir selvtillit, og det gir meg en utrolig stor glede. Endelig våger jeg, for ofte drømmer jeg om mye, men det å gå fra tanke til det å handle, det har ikke vært lett for meg. Men nå, nå gjør jeg det.
Det høres nok rosa ut for noen, men takknemlighet, det å sette pris på hver dag, du verden så mye sant det ligger her. Vi er utrolig flinke til å ta alt som en selvfølge. Alt er ikke en selvfølge, alt går ikke alltid på skinner. Livet tar ofte et sidespor, og så er det opp til oss å komme tilbake på det sporet som er det riktige sporet for å få de fine dagene. Det vil alltid være grå skyer på himmelen, men man kan velge å la vinden blåse dem fort av gårde, for så å se de fargene man helst ønsker å se. Det er så viktig at vi ikke blir på sidesporene. Vi trenger å se hvor fine farger hverdagen kan ha. Vi trenger å nyte alle fargene livet kan gi oss, og malermesteren er ofte oss selv. Det er viktig å sette pris på de små tingene, de gode samtalene, de gode vennene, familien, og hverdagen. Man må kjenne etter hva som føles godt for en selv, og hva man selv ønsker utav dagene. Ingenting er en selvfølge, og man går lett fra dager hvor det meste går på skinner til dager som er mer utfordrende.
Selv med de utfordringene jeg har, så er jeg også heldig, og takknemlig. En på de flotte guttene mine som sover søtt forteller meg akkurat det. Tillat deg selv og stoppe opp litt der du er i hverdagen, og kjenn etter på hvor mye du har å være takknemlig for – jeg er sikker på at det er veldig mye selv om det absolutt ikke kjennes slik ut i blant. Kjenn på hvor utrolig godt det er å være i hverdagen med sine plusser, og minuser.
Nå er det vel på tide å finne frem sjørøverhatten, for snart ropes det nok Hiv o’ hoi fra begge soverommene. Jeg blir vel dekksgutt i dag også 🙂
