” Kjære Heidi! 2015 har vært ett spennende år, men også et år med utfordringer….” – sånn startet brevet til meg selv som dumpet ned i postkassen vår nyttårsaften for 2 år siden. Brevet hadde jeg skrevet til meg selv året før, og kom i postkassen som avtalt, og jeg husker det var utrolig fint å lese det! I går tok jeg frem brevet igjen, og så litt tilbake på oppturer, og nedturer. I går fant jeg ut at jeg sannelig skal skrive ett nytt brev til meg selv som jeg skal lese nyttårsaften 2018/2019. Du synes kanskje det er noe spesielt å skrive brev til seg selv, men brevet jeg fikk for 2 år siden, det har en historie, og samtidig, så ville jeg skrive litt om dette i dag fordi ett slikt brev er en god ting å skrive når vi nå fortsatt er veldig tidlig i ett helt nytt år. Hverdagen er tilbake for fullt med alle sine forsetter, og mål, og et brev til seg selv er en god ide mens vi fortsatt bare er noen dager ut i det nye året.

Jeg har ikke til vane å skrive brev til meg selv, men at det er en god ide, det er det ingen tvil om. Akkurat dette brevet som kom i postkassen nyttårsaften for 2 år siden har altså en historie, og egentlig visste jeg jo om at det ville komme, men jeg hadde helt glemt det. Brevet ble den fineste nyttårsgave til meg selv – jeg ble så stolt da jeg leste det! At det har gått så lang tid siden jeg skrev det er nesten ikke til å tro. Tiden flyr virkelig av sted med sjumilsstøvler. I desember 2014 satt jeg i et klasserom på Tordenskjoldsgate Skole her i Kristiansand, og skrev brevet til meg selv hvor jeg starte brevet med ” Kjære Heidi.” La oss skru tiden litt tilbake til 10.desember 2014……

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Høsten 2014 startet jeg på et kurs som skulle vise seg å bety enormt mye for den mentale delen av meg. Jeg hadde tidligere hatt timer med kognetiv terapi ,og det var i disse samtalene det meste ” løsnet ” for meg. Disse timene ble ” redningen ” min. Det var sammen med Line, en utrolig dyktig teraput, og en helt fantastisk person at jeg knakk koden jeg skulle ønske at jeg hadde knekt for lenge siden. Jeg klarte endelig å se hvor mye hodet betydde for vekten, og jeg var i gang med en lang, tøff og spennende mentale reise. Helt tilfeldig traff jeg i 2014 Kai Jakobsen, en utrolig dyktig coach. Jeg hadde ett par timer sammen med han,  vi fant tonen, og holdt kontakten. Jeg har mye å takke også Kai for. Kai driver Sørlandscoachen, og holder kursene “Spark i fua “…. for dere som ikke er sørlendinger, så betyr fua rett og slett rompa, og det er jo det vi trenger for å komme i gang – vi trenger ett skikkelig spark bak. Kai er der de fleste nå burde være, han mener at vekten definitivt sitter mellom ørene, og at det handler om så mye mer enn å spise mindre, og trene mer.

Høsten 2014 hadde Kai meldt meg på ett av sine kurs. Jeg hadde liten lyst. Først, og fremst fordi jeg skulle være sammen med masse ukjente mennesker, og i slike situasjoner, så kan jeg bli stille, veldig stille. Men sammen med ei god venninne, så dro jeg på kurs, og angrer ikke. Det var skummelt, det var faktisk kjempe skummelt. Det var skummelt å være sammen med så mange ukjente mennesker, og skulle snakke om noe som var sårt, for overvekt er ett sårt tema. Det var også skummelt fordi man lærte seg selv å kjenne på en ny måte, man fant svar man kanskje ikke ville finne, men som likevel var viktige å finne. Man fikk svar som har vært viktige for meg å få svar på for å kunne gå videre. Det var 7 lærerike uker. Fortsatt veldig skummelt å møte seg selv på den måten, og ikke moro å finne ut hvor dumme valg man faktisk tar hver eneste dag, og hvorfor man tar de.  Jeg lærte hvordan jeg skulle klare å endre tankemønsteret mitt, og handlingsmønsteret mitt. Jeg fant ut hva jeg ville, og satte meg mål, realistiske mål. Jeg lærte ulike teknikker, og fikk med meg viktige verktøy på veien videre. Blir vi mer bevisst på tankegangen, så blir vi mer bevisste på handlingene våre. Enkelt, men likevel veldig, veldig vanskelig.

På kursets siste dag, 10.desember 2014, så fikk vi i oppgave å skrive et brev til oss selv. Brevet skulle være basert på hvordan vi ønsket at 2015 skulle være. Hva slags mål hadde vi, hva ønsket vi å oppnå, hva skjedde egentlig i 2015. Vi skulle se et år frem i tid, og brevet skulle oppsummere året. På nyttårsaften skulle Kai sørge for at brevet lå i postkassen vår, og vi skulle få lese vårt eget brev, og se om 2015 ble slik vi tenkte at det skulle bli når vi satt i klasserommet året før. Det er ikke lett å se at år frem i tid, men vi har våre tanker, ønsker, og mål. Jeg var så spent da jeg åpnet brevet for to år siden. Jeg husket ikke et ord av hva jeg hadde skrevet, men jeg hadde tårer i øynene da jeg satt og leste, og forstod hvor mange av målene som var nådd på dette året. 2015 som har vært ett veldig godt år for meg, men det har også  hatt sine utfordringer – av og til har jeg kanskje følt på at året ikke ble helt som jeg hadde ønsket, men det var før jeg hadde lest brevet til meg selv. Det var kun to punkter hvor jeg ikke var helt i mål, men på begge punkter, så kunne jeg likevel være stolt fordi jeg var på god vei til å nå de. Jeg ble så glad, så rørt, og så utrolig stolt da brevet var ferdig lest . 2015 hadde virkelig vært ett godt år for meg hvor mål ble nådd, og hvor jeg var på god vei.

I fjor skrev jeg ett nytt brev. Brevet ble åpnet på nyttårsaften. Igjen kjente jeg på tårene, på stolthetsfølelsen. Fy søren så mye jeg hadde klart. Målene, og tankene jeg i 2016 skrev ned for året 2017, igjen kunne jeg kjenne på den gode følelsen av at jeg hadde klart noe. Jeg var ikke lengre den vandrende flodhesten som aldri klarte noen verdens ting. Flodhesten som gang på gang mislyktes i kampen mot kiloene. Flodhestfølelsen kommer fortsatt ei gang i blant, men flodhest eller ikke flodhest – jeg vet at jeg kan, og dette har jeg bevist for meg selv også i 2017. Vektmessig var nok målet for 2017 noe høyere, men det gjør ingen verdens ting så lenge vekten og cm har gått den riktige veien. Mentalt er jeg sterkere enn på lenge. I 2017 fikk jeg landet mange viktige baller, og kastet nye opp i været. 2017 var også utfordrende på flere plan, men jeg kjenner at den mentale styrken jeg har fått hjelper meg veldig når livet viser sine tøffere sider. Man kan ikke unngå utfordringer. Livet er på godt og vondt, men man kan prøve å gjøre utfordringene færre.

Vi er kun 7 dager inn i 2018. I dag skal jeg skrive ett nytt brev til meg selv. Et brev som skal inneholde mine mål, og ønsker. Nyttårsaften 2017/2018 skal jeg åpne brevet, og lese hva jeg skrev 7.januar 2018. Er målene nådd? Har jeg om et år grunn til å være stolt? Jeg er så utrolig motivert, og brevet jeg skrev i  klasserommet desember 2014 ga meg ny giv. Jeg kjenner det i hele kroppen. Det er mulig å nå målene mine, men jeg må gi mer enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gjøre meg selv stolt i 2018! Jeg skal fortsette den gode jobben jeg gjør, men også brette armene mer opp om jeg vil dit jeg ønsker. Det koster, men jeg er villig til å betale mer for å oppnå å bli enda mer stolt av meg selv. Jeg er nødt til å gjøre endringer, jeg er nødt til å skifte spor, men jeg skal klare det. Jeg er utrolig fornøyd med veien jeg har tilbakelagt, men jeg er ikke fornøyd nok. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg skal klare det. 

I morgen er det hverdag igjen. Kanskje du også skulle ta deg tid til å skrive et brev til deg selv i dag? Hva er dine mål, hva ønsker du at året skal bringe både for deg selv, og de rundt deg? Hva er drømmene?  Husk at mål er mulige å nå bare de er realistiske nok.  Brevet lukker du inn i en konvolutt. Enten skriver du det ferdig med navn, og adresse og får en person til å oppbevare det, og sende det til deg om et år, eller du kan lukke det godt igjen, og legge det bort, MEN husk å minn deg selv på brevet sånn at du finner det frem når 2018 er forbi. For meg ble begge brevene en skikkelig opptur. For meg ble begge brevene en fantastisk start på ett nytt år. Brevene ga meg et kick, og en motivasjon – brevene fortalte meg at mål er mulige å nå, og at jeg allerede har oppnådd veldig mye. Brevet til meg selv som jeg skrev i klasserommet den desemberkvelden, det avsluttes så fint synes jeg : ” Du er en vinner, kjære Heidi.”

Det har blitt trukket en vinner av gavekortet på 500 kr fra Bærre Lækkert. Gavekortet kan brukes enten i butikken deres på Melhus, eller i nettbutikken deres. Den heldige vinneren av gavekortet ble : KRISTIN!! Nå er det mange som sikkert heter Kristin som leser bloggen, men denne Kristin tror jeg bor i Trondheim. Jeg har mailadressen, så jeg tar kontakt i løpet av dagen! Gratulerer så masse med gavekortet, Kristin! Du finner garantert noe lekkert hos damene på Bærre Lækkert! Nettbutikken til Bærre Lækkert finner du her : http://www.baerrelaekkert.no/

Jeg er så innmari glad for hver eneste dag uten snø. Dere som leser bloggen min vet at jeg liker ikke snø. Det er kanskje som å banne i kirken, men vil jeg ha snø kan jeg dra til fjells. Snø er jo idyllisk og flott å se på, men  kysten her sør, den skal være snøfri, og til nå har vi jo vært veldig heldige. Jeg er jo heller ikke noe stort skitalent. Jeg går verken bortover, eller nedover på ski, og jeg kan garantere at jeg hadde vært den store snakkisen om jeg tok på meg ski. Jeg har aldri hatt slalomski på beina selv om jeg har en bedre halvdel som liker slalom veldig godt. Ikke liker jeg langrenn heller, og jeg er garantert en av få som hadde klart å falle på flatmark. Jeg tror ikke jeg har hatt ski på beina siden jeg var 10-12 år gammel, og vi ble tvunget av skolen til å være med på skidager. Skidagene med skolen var traumatiske. Det samme var skiturene med familien da alle var lei av at jeg falt hele tiden, og sutret hele tiden. Jeg husker at til og med mamma som er så tålmodig ble drittlei en gang, og forlot meg liggende i snøen etter nok et fall på flatmark, og nok en omgang med krokodilletårer. Jeg følte hun lot meg ligge der en evighet. Sannheten var vel sikkert knappe minuttet. På leirskole i 5.klasse så fikk jeg bytte ut ski med truger . Det var heller ikke noe sjakktrekk, så skikarrieren min vil jeg helst glemme.

Til nå i vinter, så har jeg ikke brukt de virkelig varme jakkene mine så mange dager. Jeg har hatt de på meg noen ganger, men de er jo så varme at det innafor jakken fort blir syden temperatur, og når jeg i tillegg er veldig varm av meg, så blir det fort veldig varmt . Jeg har to store favoritter på de skikkelig kalde dagene, og så har jeg ei mellomjakke som jeg nesten jeg føler jeg bor i for tiden. Nå som det er salg over alt, så kan det jo være dere kan gjøre ett skikkelig kupp på en virkelig varm vinterjakke.

På kalde dager er det utvilsomt dunjakken fra Etage som er min store favoritt. Jeg har aldri hatt en bedre vinterjakke! Aldri har jeg hatt ei jakke som er så herlig å ha på seg. Det er stretch i den, og med en gang man tar den på seg, så blir man forelsket. Dette er en helt nydelig jakke, og den har en super passform. God på lengde slik at man har ei jakke som dekker, og varmer godt. Jakken er utrolig varm, så denne hadde klart seg ypperlig på steder hvor man har langt kaldere dager enn det vi har hatt. Det er så deilig med jakker som holder kald vind ute. Den har en god, og varm hette for de som ikke har hode for luer, og jeg er en av de. Uansett hva slags luer jeg tar på hodet, så ser jeg at det faktisk er bedre å gå uten. Jeg har ikke luehode. I tillegg ser jakken lekker ut spør du meg, og det betyr jo litt må jeg innrømme. Jeg har min Etage jakke i blått, men den finnes i flere farger. Denne anbefales på det varmeste, og som nevnt, så er det salg nå, og du kan gjøre ett veldig godt kjøp på den.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

To andre store favoritter på kalde dager er Svalbard og Hyfjell fra Stormberg. Begge jakkene er for de kalde dagene. Gode, og varme, og flotte jakker å se på. Igjen så er dette en jakker hvor man ikke kjenner verken kulde, eller vind. Herlig med jakker som er vindtette, vannavstøtende, og som transporterer fukt. https://www.stormberg.com/no/hyfjell-dunjakke-dame.html#10301260004 og https://www.stormberg.com/no/svalbard-dunjakke-dame.html#10271390022 Husk også de fysiske butikkene om du ikke finner din størrelse på nett.

Jeg får mange spørsmål om ulltøy i store størrelser. Ulltøy i store størrelser, det finnes. Stormberg har ullserien ” Salbu ” som går opp i store størrelser. Salbu går opp i 5 XL, noe som vel skal tilsvare 54/56. Dette har jeg på meg  kalde dagene som når jeg for eksempel skal ut på tur, og jeg er utrolig fornøyd med ulltøyet. ” Salbu ”  er utrolig behagelig på kroppen! Mykt, og behagelig. Salbu består av longs, og ulltrøye. En ulltrøye med høy hals, og glidelås. Plaggene er i 100% merinoull, og de er så utrolig myke, og veldig varme. Ulltrøya sitter tett inntil kroppen, og den sitter behagelig tett. Sitter den godt, og tett inntil, så oppnår man også en ekstra god isolasjonseffekt. Salbu ulltrøye har flatlocksømmer som hindrer ubehag og irritasjon mot huden, og den er Økotex®-sertifisert og testet for helseskadelige stoffer. Trøya er god, og lang, sitter godt etter kroppen, og man slipper å oppleve at den sklir opp i ryggen når man bøyer seg. Ullsettet er også fin i fargene. Jeg elsker det!! Trøya er ubeskrivelig herlig å ha på seg, og for dere som har disse dårlige minnene om ull som klør, så kan jeg bare si at det var den gang, ikke nå. Fargene jeg har på meg på bildet, akkurat de finnes ikke i store størrelser på lager nå, men Stormberg har fått settet inn i to andre flotte farger som dere ser på det andre bildet. Jeg linker til den nye fargen som går opp i størrelse : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullpolo-zip-dame.html#10083460065 . Ull longsen er også utrolig god. Den går høyt opp i livet, og den passer til og med for meg som har de store tømmerstokkene av noen legger : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullongs-dame.html#10084060023 Er du på utkikk etter noe mellom ull, og superundertøy, så anbefaler jeg bambus. Jeg digger bamusserien ” Rondabu ” til Stormberg. Jeg kan bo i plaggene, og jeg innrømmer at jeg ofte tar de på meg på kveldene som koseplagg fordi plaggene er så myke og herlige : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambustroye-dame.html#10313459053

Kari Traa har nå kommet med et ullsett opp i str. 50 som kun selges gjennom en forhandler. Settet koster ca 1000 kr pr.del. Det synes jeg er en utrolig høy pris. 2000 kr for et ullsett er mye penger. Jeg vet ikke hva som er forskjellen på ullsettet til Kari Traa, og ullsettet til Stormberg, men jeg ser ikke helt vitsen i å betale det dobbelte når jeg vil tro at ulltøyet varmer like mye.

Tykke strømpebukser er det og mange som etterlyser. Gode ting sies for ofte, så jeg gjentar gjerne at det også finnes tykke strømpebukser å få tak i for oss som trenger det stort. Festival er blant leverandørene som har strømpebukser i store størrelser. Utrolig deilig med ei strømpebukse som man faktisk får helt opp uten at man stadig kjenner på at den sklir ned. Jeg hater strømpebukser som sklir ned hele tiden! Jeg hater at jeg hele tiden må gå og dra i strømpebuksene. Som regel har jeg bare droppet strømpebukser fordi de har vært mer til irritasjon enn glede, og nytte. Det at man faktisk kan få tykke strømpebukser både i ull, og bomull, det er lykke det! Skal man på lange turer i kaldt vær, så hadde jeg nok valgt ulltøy, men for kortere turer ute, så fungerte strømpebuksen absolutt for meg. Jeg vet at både Alexis, PIP stormote og Nais har disse strømpebuksene. Samtidig vil jeg tro at de fleste stormotebutikkene har tykke strømpebukser, så spør din nærmeste stormotebutikk.

Har man i tillegg gode, varme sko, så har jeg egentlig det jeg trenger for å komme meg ut på tur også på kalde dager. Når jeg var i Oslo før jul, så fikk jeg kjøpt meg flotte, varme skoletter på Store Sko. Jeg fikk kjøpt flotte skoletter som Store Sko selv står som produsent av. Disse skal jeg blogge mer om en annen dag. For meg som sliter med sko, og skoletter, så føltes det helt fantastisk å gå rett i ett så fine par skoletter. Lykke kalles det. Lykke på høyt plan faktisk. Sliter du med å finne store, gode sko, så sjekk her : https://www.storesko.no/ Det eneste jeg nå savner er votter som virkelig er varme. Jeg synes at uansett hva jeg kjøper av votter, så finner jeg ingen som virkelig er varme. Jeg har ett stort utvalg kan man si, men ingen holder meg skikkelig varm. Jeg har både votter med, og uten fingre. Jeg har votter med pels, og fleece, men kulden trekker inn likevel. Da er det godt at jeg har varme jakker som også har varme lommer.

Vinneren av gavekortet fra Bærre Lækkert har jeg ikke glemt at skal trekkes denne helgen. Den heldige vinneren blir trukket i løpet av dagen. Hvem som vant kommer på bloggen i morgen.

Følg meg gjerne på snapchat : heidirosander og på Instagram : heidirosander

Lag deg en flott lørdag!

Ingen nyttårsforsetter. Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette håper jeg blir mitt 2018.

Velkommen hverdag – jeg er så utrolig klar! Treningstøyet ligger klart, og joggeskoene er innmari glade for at de endelig snart skal bli tatt i bruk igjen. Jeg har vel aldri i mitt liv hatt fire par joggesko som alle blir brukt på trening. Fire par til ulik type trening. Jeg som såvidt har hatt et par joggesko i skoskapet. I tillegg til disse fire parene, så har jeg to par som jeg bruker ute på tur. Skulle tro jeg var blitt hekta på joggesko slik jeg er hekta på andre ting.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det har blitt noen dager uten de faster treningsrutinene nå. Først to uker treningsstopp pga rosen, så ble det noen treningsdager i desember før treningsstudioet lukket dørene, og åpner nytt, flott studio den 8.januar. Jeg ser så frem til mandagen, til treningsstudioet igjen åpner, og til oppstart av de gode treningsrutinene. Jeg ser frem til å følge treningsplanen min. Jeg ser frem til å fortsette den gode jobben.

Fy flate, så langt jeg har kommet. Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldrene, og fortelle meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble fort sliten, og den ble ofte dønn sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og lure seg unna. Det var lettere å spise enn å være aktiv. Alt annet var jo så tungt. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Jeg er litt stolt.

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre ser på som lett, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. 

Jeg kunne klage jeg også, og gjett om jeg klagde ofte. Spesielt klagde jeg når vi var ute på tur, og når jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Bakker betydde pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene. Når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de lette turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at jeg ville få det så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema. Nå er det ikke så sårt å snakke om lengre. Nå er mye fortid, en fortid jeg aldri vil oppleve igjen. Dessuten er det jo helt sant: jo, bedre fysisk form man er i – jo, lettere blir hverdagen som overvektig. Jeg kjenner meg godt trent i en stor kropp. Jeg er sikkert mye bedre trent enn mange slanke som jeg passerer på min vei. Så det å ha som mål å bli i en bedre fysisk form, det er en stor og viktig gevinst.

Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg hater fortsatt bakker, og vil sikkert alltid gjøre det, men jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av de siste årene som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen.

HUSK : Det er ALDRI for sent å gjøre en endring

Så er det årets første dag, og det er mye tanker som sviver rundt i hodet. Det er en dag for å se litt tilbake, for å kjenne på både oppturene, og nedturene som 2017 hadde med seg, men mest av alt er det dagen for å se fremover. Ett nytt år banker på døren, ett nytt år med sine blanke ark, og sine muligheter. Mye av det året vil bringe, det er vi ikke herre over, men mye er likevel opp til oss selv. Vi kan være med å farge året i de fargene vi ønsker, og det er ene, og alene en selv som er ansvarlig for den veien man ønsker å gå. Uansett hvordan vi ser på ting, så er det vi som er ansvarlig for eget liv, og egne valg.

Jeg er spent på det nye året. Jeg tror 2018 blir ett mye bedre år enn 2017  – 2018 skal bli mitt år! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av fine, og positive ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året bare vil bli enda bedre. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken ble midnatt i går, og de største rakettene ble skutt opp, så stod det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før det nye året har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, mål jeg vet at det er mulig å nå . Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene. Det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes.

Jeg skal ytterligere ned i vekt i det nye året. I går på bloggen skrev jeg at målet var 10 kg. Alt over det er et pluss. Jeg er fornøyd så lenge vekten går nedover, og kroppen skrumper inn litt her, og der. Det er så godt og ikke gå rundt med for store tall i hodet. Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder. Alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter.  I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, jeg skal bli flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2018 er målet å kjenne på følelsen av å være mer enn bra nok .

I det nye året skal jeg være god mot meg selv. Jeg vet at jeg er god mot meg selv når jeg tenker på helsen min. Hver trening jeg utfører er en positiv ting i forhold til å få en kropp som er samarbeidsvillig. Jeg skal være flink til å ha egentid, til å pleie Heidi med alt det måtte innebære. Jeg skal tenke mer positivt, og selv om jeg har virkelig har kommet langt, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for å få feid bort en del negative tanker som jeg egentlig ikke vil ha i hodet mitt. Alt er mulig, og jeg vet at det ligger en spennende reise foran meg om jeg spiller kortene mine riktig. I 2018 vil jeg fortsette å jobbe mot å realisere drømmer, og jeg vil fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og det jeg tror på. Jeg vet at jeg har mine begrensinger, og jeg vet at det alltid vil være noe i veien, men jeg har akseptert at dette er ting jeg ikke er sjef over, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Disse utfordringene vil være der om jeg vil, eller ikke, de er en del av meg.

Tusen takk for 2017 til alle dere som har fulgt bloggen min. 2018 blir ett spennende bloggår, og jeg vil fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsatte å dele mine tanker, og følelser, jeg vil fortsette å sette ett viktig fokus. Jeg vil ta dere med på trening, og turer, dere vil bli med på oppturer, og nedturer. Jeg håper bloggen kan være en inspirasjon, og en motivasjon, og jeg håper at du sitter igjen med en god følelse etter å ha lest blogginnleggene mine, og at de gir deg noe. Det vil fortsatt bli blogginnlegg om klær, om velvære, og om de små tingene i livet. Må 2018 bli ditt år – et år hvor du blir sjef i eget liv. Ikke sett deg store, urealistiske mål når 2018 nå har banket på døren din – sett deg mål du kan nå, og mål hvor du opplever følelsen av å mestre! Takk for 2017 – velkommen 2018 !!

Vi har en romjulsgiveaway gående på bloggen. Romjuls giveawayen vår er et gavekort på 500 kr fra Bærre Lækkert. Du kan bruke gavekortet på en handel i nettbutikken, eller selvsagt i butikk om du bor i nærheten. Ønsker du å vinne gavekortet ? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Husk epostadressen din i kommentarfeltet. Kommenterte du på lørdag, så er det lov å prøve igjen. Trekningen blir til lørdag.