Kalde utfordringer

Nei, det er ikke koselig med snø! Hadde det vært sånn at snøen kom ferdig porsjonert, og lå der til vinteren var over, så skulle til og med kanskje jeg ha likt snø, men dessverre så kommer den ikke i ferdige porsjoner, og blir liggende der. Den kommer akkurat som den vil, og i akkurat så store mengder som den ønsker å komme i. Det snør, og det snør, og jeg kjenner ikke det fnugg av glede! Hadde den bare blitt liggende…men neida, den finner plutselig ut av Sørlandet fortjener snø. Det er jo trossalt vinter. Vi som bor på palmekysten skal da ikke ha snø…vi skal ha bare bakker, og en følelse av at det nesten er vår selv om det er januar. Jeg vil ha grønn vinter, og ikke for mange kuldegrader, og jeg vil i alle fall ikke ha masse vind som får snøen til å fyke både hit, og dit! Jeg hater så intens den irriterende snøen! Hva er det værgudene ikke har forstått? Vi bor på Sørlandet, og skal ikke ha hvit vinter…hvit vinter kan komme alle andre steder hvor det er naturlig at snøen kommer. La snøen falle der folk drar for å stå på ski, la snøen falle i store mengder på fjellet – jeg vil ikke ha den! Det er så vakkert sier mange. Jo, visst er det vakkert, men om jeg vil se vakre snølandskaper, så kan jeg enten dra til fjells, eller jeg kan finne frem et postkort, og beundre det.

Vinter har egentlig alltid vært en utfordring når man er en størrelse for stor. Heldigvis går verden fremover, så utfordringen med å være stor om vinteren, den er nok blitt mye mindre. Det som er min største utfordring om vinteren, det er vinterbukser. Nå leker jeg minimalt i snøen så lenge jeg ikke har små barn lengre, men jeg er mye ute på tur med pelsballen, og da skulle jeg gjerne hatt ei skikkelig tykk, og varm vinterbukse. Turen blir liksom ikke helt den samme når jeg må gå å vasse i snø med dongribukser. Joda, jeg har ull under der igjen, men likevel, buksene blir søkkvåte, og jeg blir våt, og turen blir ikke like fin. Jeg husker når datteren min var liten, da var det ikke mye moro å leke ute i snøen. Da hadde jeg veldig lite varme klær fordi varme klær ikke ble produsert for oss som var en størrelse for stor. Jeg husker jeg slet med å finne ulltøy som gikk litt opp i størrelse, eller det vil si at det var helt umulig. Jeg var på det største en størrelse 58, og noen ganger var jeg oppe i 62, men ingen lagde ulltøy i størrelse telt. Det var i alle fall sånn jeg følte det. Jeg husker at jeg fant en ulltrøye på Sparkjøp som jeg fikk presset på meg, men den hadde ikke armer, og varmet ikke maksimalt. Jeg husker også at jeg fant en ullongs i str. 48, og det var jo en del størrelser unna størrelse 58…i tillegg hadde jeg disse tømmerstokkene av noen bein som krevde sitt, så det var ingen behagelige turer ute i snøen med en ullongs som aldri kom høyere opp enn under magen….

Som en størrelse for stor, så er jeg også så ” heldig ” at jeg har store føtter. Damesko sluttet før på str.41, og ingen produserte damesko høyere enn det, da måtte man over på de vakre herremodellene. For meg som alltid har vært opptatt av å kle meg pent, så var det ikke moro når jeg ikke fikk damesko i min størrelse….så når jeg skulle ha vintersko, så måtte jeg lete etter de som var minst mandige. Jeg er såååå lykkelig over at MYE har skjedd på denne fronten, og jeg er så glad for at en del produsenter har skjønt at også kvinner kan ha store føtter. Nå er det ett veldig godt utvalg av sko til oss som må over str. 41. Dette skal jeg blogge litt mer om i ett senere innlegg. Det er utrolig godt at jeg ikke lengre må slite med verken ulltøy, eller vintersko. Sånn klesmessig, så går det an for oss store å kle oss etter forholdene. Det er vinterklær å få tak i, også om en må opp i de største størrelsene. Nå har jeg klart å gå ned fra str.58/60 til en størrelse 50, og er overlykkelig for det, og jeg er også så utrolig glad for at det er mulig å få de riktige klærne også om vinteren slik at vi kan komme oss ut på tur. Nå får man vel egentlig det meste av gode vinterklær i store størrelser fra ulike produsenter, og jeg skal i et blogginnlegg neste uke skrive litt om mine vinterfavoritter. Jeg har jakker for enhver vinteranledning, og jeg har mine klare favoritter. Det er så deilig å ta på seg en dunjakke, og vite at den holder deg varm. Før slet jeg med å finne noe som varmet meg skikkelig.

Tidligere hadde jeg som nevnt en utfordring med å finne ullklær som passet min kropp. Jeg vet at beina mine er større enn normalen, og krever sitt, men går man en del år tilbake, så stoppet ullklær ofte på størrelse 48. Da var str.48 en stor størrelse, og det var jo nesten en nyhetssak at man kunne få klær helt opp i denne størrelsen. Takk verden for utviklingen sier bare jeg. Når jeg nå er ute på kalde dager, så er det fint å finne frem ulltøyet, og vite at det passer fint som bare det. Til og med ull longsen passer perfekt – den får jeg gått opp i livet selv om tømmerstokkbein som krever sin plass 🙂 Fint er ulltøyet også, og det er jo en liten pluss i det hele 🙂 Gode fleecejakker har jeg som jeg kan ha som mellomlag, jeg har alt jeg trenger av votter, skjerf, og pannebånd. Jeg går ikke med lue. Lue kler jeg ikke, og det er en liten sorg…der er så utrolig mange tøffe, og fine luer, men ingen av de passer mitt hode…eller de passer, men det ser langt i fra bra ut 🙂 Vintersko har jeg både til tur, og til pen bruk, så jeg er egentlig veldig fornøyd. Det er ingenting som er verre enn å være ute en kald vinterdag, og fryse skikkelig fordi man ikke har gode klær. Nå er det bare ei vinterbukse som mangler i samlingen min – den tror jeg at jeg må lete lenge etter, den vil jeg ikke finne pga disse herlige tømmerstokkene. For dere som ikke har tømmerstokker, og heller litt mer over på det ” normale “, så vil jeg tro at det finnes flere gode alternativer når det kommer til varme bukser. Jeg må nok i tenkeboksen, og vurdere hardt om jeg skal få sydama mi til å sy ei vinterbukse…. neste vinter…

I gata vår, så har vi kjøpt oss ny snøfres, så det å måke snø, det går som en lek nå. Det er nesten som at mannfolkene slåss om hvem som skal måke 🙂 I dag morges fikk jeg en liten opplæring i bruken av den, sånn i tilfelle mannfolkene går lei, og vi damer også må trå til. Jeg er så glad for at ikke alle naboene var våkne, og satt og tittet ut av vinduene – for en komikveld! Det var litt å sette seg inn i, og plutselig kjørte snøfresen avgårde uten at jeg helt hadde tenkt samme tanken, og plutselig hadde jeg stilt spaken som styrer kastene helt feil, så en stor mengde med snø kom på hele meg istedenfor andre veien…jeg ga opp, og går på med friskt mot en dag det ikke er fullt så mye snø som ligger og roper. Er det rart man bare hater snø!!! I helgen skal det jo bare snø mer, og mer, og etter et ærend jeg bare må gjøre i dag, og etter en handletur på butikken, så skal jeg mure meg inne resten av helgen. Jeg skal sitte å se snøen dale ned, irritere meg max, lufte pelsballen noen turer, men ellers kose meg med fyr på peisen, litt kald pepsi max, en stor bolle popcorn, og noe godt på skjermen 🙂 Og ræger! I dag er det jo rægedag – Ha en herlig fredag!!


Husk giveaway’en som trekkes til søndag. Ett flott armbånd, og skjerf fra Diz gis bort til en heldig leser 🙂 Legger du igjen en kommentar på bloggen, så er du automatisk med i trekningen.

9 kommentarer
    1. Et lite tips i kulda: ullundertøy, joggebukse og skallbukse:) det er godt å varmt og lettere å bevege seg i.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg