En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Den siste tiden har jeg fått en rekke henvendelser fra lesere av bloggen med spørsmål om lymfeødem/lipødem. Etter at jeg satt fokus på dette for kort tid tilbake, så er det mange av dere som undrer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.

For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en slik sykdom finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er lang ventetid, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Lipødem spesielt er en sykdom jeg tror mange har, men som få vet om. Jeg tror mange kvinner lider av dette. Det er utfordrende å gå rundt med hovne bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn ” normalt.” Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.

Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Jeg følte de største problemene mine satt fra hoften, og ned, og der var det ingen samarbeidsvilje heller i forhold til overkroppen. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt. Selv om lårene også var store, så var unormalheten i leggene mine.

Etter hvert som jeg ble voksen, så hadde beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt.  Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass. Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med…alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem.  Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.

Noe som har plaget meg mye er at jeg ikke kan jobbe 100%. Det har vært skamfullt, og jeg ble tidligere utrolig lei meg når jeg stadig hørte folk som hadde sin mening om dette. Jeg som var så aktiv, jeg som trente som jeg gjorde, hvorfor kunne ikke jeg jobbe 100% ? Jeg som alltid så frisk, og opplagt ut, jeg kunne da jobbe? Innimellom linjene, så er det sikkert mange som tror at jeg ikke vil jobbe. Det har vært mange onde tunger som alltid har en mening om både meg, og andre som ikke kan jobbe like mye som de mener at man kan. Det var, og det er fortsatt mange som ikke kan forstå at jeg ikke kan jobbe som jeg gjorde. Jeg trener, og jeg trener ganske mye, og for meg er trening er en viktig del av livet mitt. Trening gjør at jeg kan fungere bedre, og dermed ha en ha en god livskvalitet. For meg er det helsen, og livskvaliteten som er viktig. Samtidig så er jeg nå kommet til et punkt hvor jeg ikke bryr meg like mye om hva andre måtte mene. Om noen mener jeg kan jobbe fullt, så får de bare mene det. Om noen har behov for å mene hva jeg kan, og ikke kan, så får de bare styre i vei. Sannheten er det jeg som sitter på, og det er jeg som vet hva hvordan mine dager er, og hvordan min kropp fungerer. Det er jeg som kjenner mine begrensinger. De som vil kan få bytte kropp når som helst, så kanskje de lukker munnen med gaffateip når de kjenner hvordan  mine dager faktisk kan være.  Jeg skal ikke stå til ansvar for folk som mener, og tror noe om det meste, for sannheten, den er det jeg, og kun jeg som sitter på. Det er så godt å ha kommet dit at jeg rett og slett driter i onde tunger, og all verdens bedrevitere 🙂 Jeg synes bare synd på de som må mene som mye om alle andre. En ting er hva man ser på utsiden av et menneske, men ingen kan se innsiden.

Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen.  Vi er heldige  Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kan operere også mine bein. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge…en dag er det kanskje også min tur. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta pr. i dag. Om beina mine kan bli mindre, så må jeg likevel bruke kompresjon 24 timer i døgnet samt at man ikke vet hvordan beina vil bli på sikt. Kanskje fylles de opp igjen. Det er heller ingen dekning på en slik behandling, så det blir store kostnader man må betale selv. Når jeg ikke vet noe om hvor godt resultatet blir, så er det en behandling jeg ikke ønsker… men jeg gir ikke opp håpet!

Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det. Jeg har lyst til å ta med kjennetegnene på lipødem :

• Tunge og vonde bein
• Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
• Tynn midje, men brede hofter og lår.
• Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
• Noen i familien har eller hadde samme symptomer.

Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning! Lurer du på noe, så ta gjerne kontakt. Lag deg en god lørdag <3

Bloggen min ” En størrelse for stor ” er om livet på godt, og vondt som nettopp en størrelse for stor. Visst jeg kan inspirere, og motivere andre gjennom det jeg skriver, så har jeg oppnådd masse. Det er tungt å være overvektig, og samfunnet rundt en kan til tider også gjøre det tøft å være overvektig, men livet er sannelig ikke kjipt selv om man er en størrelse for stor 🙂 Uansett hva som ligger til grunn for at man bærer de ekstra kiloene man gjør, så har man hele tiden et valg. Man kan fortsette i den onde sirkelen, og se vekta øke mer, og mer, kjenne formen bli dårligere, og dårligere, eller man kan gjøre noe med situasjonen. For mange så tar det lang tid før man faktisk innser at ingen kan gjøre endringene for deg, de faller ikke ned i hodet, det er ingen lette løsninger, og superpillen er det ingen vits i å vente på. Jeg har hatt et hav av unnskyldninger, og man kan nesten bli litt flau visst man tenker over alle unnskyldningene man har hatt opp i gjennom…men samtidig, så er det ingen vits i å se seg tilbake, og tenke på alt man har gjort feil, og tenkt feil. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan se fremover…og mye av det som ligger der fremme kan man gjøre noe med. Man må slutte å dvele ved alt det gamle… det høres så enkelt ut, ikke sant? Jeg høres vel nesten perfekt ut her jeg sitter og skriver 🙂 Ingen endring er lett, men det er fullt mulig. Man vil gå i grøfta mange ganger, men man kommer seg mye lettere opp igjen med rett fokus, og hodet mer på plass.

Foto : Børre Eskedahl / VG
 

En størrelse for stor, joda, det har jeg vært hele livet. Sånn sett har jeg vært mer enn en størrelse for stor, men synes bloggtittelen sier mye om følelsen man har hatt igjennom årene. Tidligere stilte jeg aldri spørsmål om hvorfor , men i dag er jeg glad for at jeg har fått god hjelp til å sortere tanker, og kanskje finne noen svar på hvorfor man har tatt de valgene man har gjort, og hvorfor man tenker som man gjør. Overvekten sitter i hodet mitt, og jeg kan ikke skylde på noen andre for at jeg er overvektig. Jeg er ikke den personen som i barndommen fikk spise hva jeg ville. Jeg husker ennå episoder hvor mamma fersket meg i å spise godteri på dager det ikke var lov – jeg kan love deg at det ble hurlumhei 🙂 Heller ikke i dag er jeg en person som sitter og spiser usunne ting til det tyter ut av ørene mine, men likevel var det en grunn til at jeg ikke gikk 110 % inn for å endre på de negative tingene – men falt tilbake på dårlige valg, og negative tanker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For å gjøre noe med egen situasjon, så må man faktisk gjøre en innsats. Jeg pratet, og tenkte i mange år, men det kom ikke så mye fornuftig ut av det. Å tenke uten å handle gjør ingenting med en vekt som øker, og en kropp som forfaller. Jeg tenkte mye jeg, og mine tanker resulterte i en stadig høyere vekt, og en kropp som lå på grensen til både det ene, og det andre. Jeg tenkte vel som de fleste andre at helseutfordringer, og sykdommer ikke ville ramme meg, men du verden så farlig det er å tenke slik! Utfordringene kom de, og den største utfordringen var utvilsomt å ha en kropp som ikke orket, og ville det samme som jeg. HVORFOR er det så innmari vanskelig for oss overvektige å ta riktige valg, riktige valg for oss selv ? Gidder vi ikke? Hvorfor tar det så innmari lang tid for oss før vi kanskje klarer å gjøre tanker om til handling? Helsepersonell som jobber med overvektige sier jo at gruppen overvektige er den vanskeligste gruppen å motivere. Hvorfor er det sånn? Er det sant at vi ikke gidder? Hva skal til for å få overvektige til å trene, og bli aktive? Jeg kjenner at jeg nesten blir litt provosert, og sint når man her i Kristiansand har et tilbud rett foran seg, men likevel så er man full av unnskyldninger for ikke å ta del i tilbudet. Alle som selvfølgelig skulle bli med dersom tilbudet ble en realitet, de stikker fingrene i ørene når jeg forteller at tilbudet er der. Hvorfor er det sånn ? Hvorfor gidder man ikke? Jeg tror ikke på alle unnskyldningene man kommer med. Joda, jeg ser at ting kan være vanskelig å organisere for at man skal komme seg på trening, men i bunn, og grunn, så handler det vel om prioritering? Jeg ser at det er skummelt for mange å gå inn på et treningsstudio, men er det ikke verdt å utfordre seg selv når du vet hva gevinsten kan bli? Jeg tror jeg har brukt alle unnskyldninger i boken for å slippe å trene, og være aktiv. Jeg har hatt vondt i alle kroppsdeler, jeg har vært svimmel, og uvel, jeg hadde ikke barnevakt, jeg rakk det ikke, jeg har hatt møter, og avtaler, jeg har hatt problemer med å komme meg til trening, jeg har hatt lite energi, jeg var trøtt , jeg måtte kjøre for langt for å komme meg på trening – jeg kunne ha skrevet bok. Hvor mange av alle disse unnskyldningene som var sanne, og reelle? Veldig, veldig få. 

Jeg vil gjerne ha deg som treningskamerat 🙂 Du får ikke bli med meg ut på tur i skog, og mark – der er jeg streng, og veldig rar. Turer i skog, og mark, de vil jeg helst slite alene, men jeg vil gjerne ha deg med i treningsgruppa for overvektige. Om du har 20 kg for mye, eller om du har 60 kg for mye, det spiller ingen rolle! Treningsgruppen for overvektige er en fantastisk mulighet for deg til å bli aktiv, og til å starte med det du har ønsket så lenge. Det er ingen som ler, eller slenger stygge kommentarer. Du må ikke ha fancy treningsklær, og helt nye sko.Terskelen inn til treningstimene er så lav, og du vil føle seg så velkommen. Du vil bli en del av ett helt fantastisk felleskap hvor smilet, og latteren sitter løst, men du vil og møte ei gruppe mennesker som endelig opplever gleden ved å trene, gleden ved å mestre, og gleden ved å se at det er mulig å få ett lettere liv. En uke kan du trene gratis sammen med oss for å se hva tilbudet går ut på. Jeg har pr. i dag verken vonde knær, vond rygg, eller vonde skuldre. Dette er ting mange sliter med, og spesielt mange overvektige. Da er det fint med tilpasset trening hvor man gjør det man klarer, og hvor man ikke føler at andre glor deg ned fordi man ikke yter som alle andre. Det er en selv som kjenner hvor mye man kan presse seg, og hvilke øvelser man får til. Man har kun en konkurrent, og den konkurrenten er deg selv. Trening er ikke konkurranse om å løfte tyngst, hoppe høyest, eller klare flest push ups. Hva sidemannen klarer er totalt likegyldig – det som betyr noe er hva DU klarer! Trening betyr å øve, det betyr å utvikle, og forbedre. Trener man, så vil man hele tiden forbedre seg, man klarer mer, man orker mer, og man utvikler en bedre kropp, og kroppen blir plutselig mer en venn enn en fiende. Håpet er også at flere der ute vil se at egne treningsgrupper for overvektige er veien å gå for at overvektige skal bli mer aktive, og dermed begynne å fokusere på egen helse. Det skulle vært treningsgrupper for overvektige over hele landet, ikke bare her i Kristiansand.

Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand. Jeg har selv vært der du kanskje er, og jeg vet hvor tøft det kan være, men man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Jeg håper det betyr at jeg også vil få flere treningsvenner i verdens flotteste treningsgruppe!

Blir du dårlig om du en dag skulle se et bilde av en kvinnekropp med en bar mage, og med litt ekstra magefett? Man ser sikkert daglig bilder av ” normalvektige ” kvinner som viser både mage, og en del andre ting, og få reagerer med avsky når man ser det. En stor kvinnekropp derimot, det er det visst mange som ikke tåler å se. Noen tåler visst ikke å se en bar mage så lenge denne magen har litt ekstra magefett. Da blir mange kvalme, og skriker så det høres til den andre siden av jorden. En stor kropp, eller en bar mage med magefett, det betyr med en gang at man fremmer usunne verdier, og sier at det er helt ok å være overvektig. Ærligtalt!

Jeg følger en del flotte, store kvinner på Instagram. Mange av de er mange størrelser for store, og du verden så flotte de er! Jeg blir så utrolig glad når jeg ser hvordan de stolt viser hvor flotte store kvinner er! De fleste av dem viser mote i store størrelser, men noen viser også undertøy, og det med en del ekstra kilo både her, og der. Det er så utrolig flott å se hvor stolte de er, hvordan de stråler, og hvordan de gir fingeren til alle som antagelig hadde gitt uttrykk for at de hadde kastet opp når de så disse bildene. På Facebook er det og sider jeg følger hvor det legges ut bilder av flotte, store modeller, og jeg skal love deg at det hagler mange hatord om modellene har for mye magefett! Hvorfor er man medlem av en slik side om man ikke tåler å se en stor kropp med bar hud? Hva er i veien med enkelte? Bildene legges ut fordi  disse kvinnene er glad i kroppen sin, og jeg sier tommel opp! Hvilket flott forbilde er det ikke å være glad i den kroppen man har? Man fremmer ikke usunne verdier fordi man er stolt over hvem man er! Jeg er jo ikke der at jeg stolt viser kroppen, så jeg skal ikke rope for høyt, men jeg synes det er flott at man kan legge ut bilder av den man er, og vise verden at man er stolt. Det å fortelle at man ikke skal ha det store fokuset på kroppens utseende, men heller på hva kroppen kan gjøre for deg. Jeg håper jeg også kommer dit en dag. Ikke at jeg har behov for å vise bar hud hehe, men håper jeg kan kjenne på at jeg er en stolt, stor kvinne, og jeg er sannelig på vei.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva er det med enkelte mennesker som tror de kan si, og gjøre akkurat det de vil? Hvorfor er det helt ålreit å tråkke ned overvektige? Hvorfor er det sånn i samfunnet at overvektige er den gruppen mennesker som bare må tåle å være skyteskiven alle kan skyte fritt på? Selv har jeg aldri opplevd så stygge kommentarer som mange andre overvektige, men det gjør vondt langt inn i hjerteroten når man hører hva slags kommentarer en del får slengt etter seg bare fordi de bærer ekstra vekt. Jeg vet selv hvordan det er å få blikk, og kommentarer, men jeg har aldri fått høre så fæle kommentarer som mange andre. Ingen har kalt meg verken ekkel, eller sagt at de blir kvalme av å se den feite kroppen min…men dessverre, så er det så utrolig mange overvektige som får høre sånne ting hver dag. De fleste av oss tar ikke igjen, man tar det til oss, og så kverner kommentarene rundt, og rundt i hodet, og så er det på an igjen med alle de negative tankene om hvor stygg man er, hvor feit man er, og man kjenner på den vonde følelsen av å være mislykket. Hvorfor skal min vekt bry andre? Hvorfor skal vi overvektige dømmes ut i fra antall kilo vi bærer? Sier mine kilo noe om hvem jeg er? Etter at jeg begynte å blogge, så får jeg mye meldinger fra dere som leser bloggen, og det er endel som gjør vondt å lese. Det er vondt å lese hva mange opplever, og det er vondt å innse hva slags holdninger som finnes der ute. En leser som glad, og fornøyd skulle til byen for å kjøpe seg en soft is fordi hun hadde vært så flink, og gått ned en del kilo. Soft isen var hennes premie for en veldig god innsats. Isen ble plutselig ikke så god når ett par damer bak henne konstaterer at det ikke er rart at hun er så tjukk når hun sitter der på ræva, og spiser is! Eller når en leser fornøyd har kjøpt seg ny badedrakt, og i det hun skal uti vannet, så er der en forholdsvis voksen mann som  ber henne kle på seg fordi han ikke orker å se den feite kroppen hennes! Slike kommentarer svir, og det verste av alt er at samfunnet godtar at vi overvektige får slengt sånne kommentarer etter oss. Når man tenker på hva slike kommentarer gjør med oss voksne, så kan man jo bare tenke hva sånne kommentarer gjør med de helt unge som også får høre slike ting. Det er utrolig skremmende!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig sint når jeg tenker på hva slags holdninger det er der ute til oss som er store! Hva slags rett har noen til å fortelle oss hvordan vi skal være, og hvem har rett til å si at vi er stygge, mislykkede mennesker? Hva slags idioter går ut offentlig og sier at man blir kvalm av å se overvektige mennesker på stranden, og hvorfor er samfunnet blitt sånn at mange ser på overvektige som tapere? Hvorfor tror store deler av samfunnet at vi som er overvektige er en gjeng med latsabber som ikke gjør noe annet enn å spise, se på tv og slite ut sofaen? Hvem har skapt slike holdninger, og hvorfor tror mange fortsatt på disse mytene? Klart det er mange overvektige som spiser for mye, trimmer for lite, og sitter mye på sofaen, men det er det jaggu med mange normalvektige også som gjør! Har man noen gang tenkt over at det kanskje er en grunn til at enkelte overvektige isolerer seg med mat, og tv? Hva tror dere at det gjør med et menneske som gjennom livet hele tiden er blitt kalt både tjukk, og feit? Hvordan tror dere at det føles og hele tiden føle seg stygg? Kanskje er det blikk, kommentarer og mobbing som gjør at enkelte isolerer seg, og bruker mat som trøst? Jeg sier ikke at det er noen unnskyldning for at man er overvektig, for vårt liv, er vårt ansvar, men mye har en årsak, også overvekt. Samfunnets holdning til overvektige er utrolig stygge, og fallhøyden blir så utrolig stor når man ikke føler at man passer inn. Også i arbeidslivet må holdningene til overvektige endres. Det å søke jobb som overvektig er en stor utfordring fordi mange arbeidsgivere ser på overvektige som late, og at man dermed ikke kan klare å yte det man skal. Kanskje på tide å legge også denne myten død? Jeg blir så iltrende sint når mennesker ser ned på andre for hvordan man ser ut. Kanskje alle skulle ta en titt på seg selv i speilet, og se om man har noen grunn til å prate andre folk ned? Hvorfor er en normalvektig finere enn meg? Hvorfor skal ikke jeg få føle meg fin fordi om jeg har en del kg for mye? Hvem har rett til å si at jeg er stygg, eller uttale at man blir kvalm når man ser overvektige mennesker? Hva gjør alle andre til så mye bedre mennesker enn de som er overvektige? Å være overvektige er ikke ensbetydende med verken dårlig helse, mindreverdig eller latsabb. Jeg er sikker på at min kondisjon, og helse kan være langt bedre enn hos en normalvektig. Når vi overvektige kler kiloene inne, og helst vil skjule det som skjules kan, så er en del raskt ute med å fortelle at vi er fine akkurat som vi er, men straks en del overvektige kler av seg, så hagler kommentarene, og da skal vi sannelig kle på oss.

Tommelen opp for alle store, flotte kvinner som stolt viser seg i både sommerkjoler, treningsklær, shorts, og badedrakt! Tommelen opp for alle som har lært og ikke bry seg om hva drittsekker måtte si om kroppen deres, og tommelen opp for alle som vet at skjønnhet kommer i alle størrelser. Gå i det du vil, og vær stolt av den du er!  Det er flott med både valker, mage, rompe, og grevinneheng!! Har noen problemer med å se en frodig kropp med flotte former, så kan de snu seg bort, de kan mene det de vil, men hold kjeften lukket, og innse at der sikkert er veldig mange som ikke synes at de heller den flotteste blomsten på blomsterenga!

Om du er på Instragram, så hadde jeg blitt veldig glad om du vil følge meg der. Du finner meg på : heidirosander

De aller fleste gavene fra bloggens adventskalender er sendt, hentet, og levert, men der er en gave igjen. Vinneren har ikke svart på eposten jeg sendte, og det er eneste måte jeg kan kontakte vedkommende på siden vinneren har ett veldig vanlig navn. Jorunn Olsen ble den heldige vinner av en overdel fra Dia Dia, så om du heter Jorunn Olsen, så sjekk mailen din. Om jeg ikke har hørt fra deg innen slutten av måneden, så må jeg nesten legge den ut på nytt som en giveaway her på bloggen.

Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 47 år, og ennå er ikke drømmen gått i oppfyllelse. Akkurat den drømmen tror jeg ikke på lengre. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv, vi jobbe med hodet, og sette det mentale først. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?

For noen dager tilbake, så kunne man lese at Botox nå skal testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med ulike helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox 3.hver måned som et ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er barn som nå skal prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn nå skal få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der vil foreligge i nær fremtid. Nå er det barn mellom 12 – 15 år som skal prøve botox. Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox’en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.

Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som får være med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før, men det er en lang vei å gå. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox’en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn! Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet. I Trondheim skal man i tillegg til å gi botox også gi barna livsstilsbehandling uten at de sier så mye om hva den består av, men jeg håper inderlig at man jobber med å finne ut hvorfor barna spiser seg til overvekt. Ei sprøyte alene vil ikke være løsningen tror jeg.

Alle ønsker vi en vei ut av overvekten. Ett godt eksempel på det er vel hvordan vi desperate kaster oss over alle dietter, og all slankeinformasjon som skriker mot oss i disse dager. Vi er desperate på og endelig finne en vei ut av overvekten. Vi vet at veien ut av overvekten kun kan finnes med beinhard jobbing både fysisk, og psykisk. Vi vet egentlig at jobben kun kan gjøres av oss selv alene, og at hårete mål, og syke dietter ikke er veien å gå, men likevel velger vi feil vei. Vi lærer aldri. Vi går i den samme fella gang etter gang. Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg, men jeg tror ikke jeg hadde satt botox om det ” kun ” kunne hjelpe meg med metthetsfølelsen. Jeg kjenner sjeldent på sult – mett, og det vanlige, daglige kostholdet er egentlig ikke mitt store problem. Problemet mitt er suget for å få noe usunt i munnen, det søte, og det salte, alt som skriker kalorier. Jeg hadde vært evig lykkelig om lysten på dette forsvant, det hadde hjulpet meg en hel masse.

Mental jobbing er bud nummer 1 for å gjøre noe med overvekten vår. Istedenfor å kaste bort en haug av penger på pulver, diverse shaker, proteinbarer, supper og dyre slankeopplegg, så ville jeg ha brukt pengene på å gå i samtale med dyktige fagfolk som kan hjelpe deg med hodet. Det hjelper ingenting på sikt om du shaker i noen måneder, eller om du lever på supper i noen måneder. Du kan oppleve at du går ned i vekt i denne perioden, men hodet ditt er på akkurat samme plassen. Jeg blir så provosert når jeg ser det annonseres, og reklameres for diverse opplegg som skal gi deg den slanke kroppen du så høyt ønsker deg. Det koster tusenvis av kroner, du går nok ned mange kilo, men tenker ikke på tiden etterpå. Du har ikke jobbet med hodet, så det er på samme plassen med akkurat de samme tankene. Du tenker ikke på at du etter denne dietten/opplegget skal tilbake til det vanlige livet. Du skal begynne å spise som vanlig igjen, og jeg er sikker på at det er mange flere som opplever å gå opp i vekt enn de som opplever at de klarer å holde vekten når opplegget er gjennomført. Bruk heller pengene på å rydde i hodet ditt. Finn svarene, finn ut hvorfor ting er som de er, finn ut hva som er din vei mot ett lykkeligere deg. Der er mange fagfolk der ute som kan hjelpe deg. Jeg brukte kogentiv terapi, og jeg har brukt coach – det er det beste investeringen jeg noen gang har gjort! Ikke kav etter den slanke kroppen, men fokuser på at du skal få det så godt som du ønsker med en kropp som spiller på lag med deg. Hun på 60 kg er antagelig ikke noe mer lykkelig enn det du er. Lykke måles ikke i størrelsen på kroppen din – å føle kjærlighet til seg selv, det vil også gi enn mer lykkelig kropp <3

I januar i fjor, så presenterte jeg bloggens eget treningsprogram som var satt sammen av PT, Inger Lise Lund. Ett veldig bra program som de aller fleste kunne utføre. Dette var et lavterskel program, og et program som man kunne trene hjemme, eller egentlig hvor som helst uten at man var avhengig av å bruke treningsutstyr. I dag har jeg lyst til å presentere dette programmet på nytt for dere. Programmet inneholder ingen revolusjonerende nye treningsøvelser, men øvelsene er satt sammen slik jeg ønsket. Treningsprogrammet er altså være et program på lavterskel nivå, det skal være noe de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke være med å trene. Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av PT, Inger Lise Lund. Inger Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen, og driver i dag Fitness-Akademiet. Inger Lise kurser instruktører, hun er instruktør ved treningssentre, og er PT. Inger Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne. Du kan lese mer om Inger Lise, og Fitness-Akademiet her : www.fitness-akademiet.no

Vi starter helt forsiktig

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Treningsprogrammet skal være et program som alle uten de store helseutfordringer kan klare å gjennomføre. Vi skal starte veldig forsiktig, og første mål er å trene 2 ganger i uken. Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen. Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi vil på bloggen i dag vise deg hvordan hver øvelse skal gjøres, men her er det også veldig viktig at du gjør øvelsene ut i fra hva du klarer. Øvelsene må ikke gjøres akkurat slik vi viser. Du kan gjøre øvelsene lettere, eller tyngre, men det viktige her er at øvelsene ikke skal gjøre vondt. Gjør øvelsene vondt, så har du utført de feil, eller gjort mer enn du skal. Kjenn etter hva som føles greit for deg. Man skal kjenne at øvelsene tar, og man skal kjenne at kroppen, og muskler blir brukt, men det skal altså ikke gjøre vondt. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Inger Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis ” enkelt ” program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus 🙂 Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!

Fremdrift

Den første uken, så skal vi altså konsentrere oss om å trene 2 ganger i uken. Vi skal trene 8 øvelser hvor av hver øvelse skal ha 8 repetisjoner. Alle øvelsene skal gjøres 8 x 3 runder. Ikke øk på selv om du kanskje føler at du kunne ha gjort det. Vi har helt klart en plan for treningen, og etter hvert som ukene går, så skal vi øke både i antall repetisjoner, og kanskje også antall runder. Øvelser vil og bli byttet ut, og erstattet med nye, men vi starter med programmet som ligger på bloggen i dag. Er man flink, og trener gjennom programmet slik man skal, så vil det gi resultater. Man vil merke fremgang, og man vil kjenne på følelsen av å mestre. Man vil kanskje også føle på at trening er ålreit 🙂 Vårt mål er å få deg i aktivitet ved å finne øvelser de aller, aller fleste kan gjennomføre. Vi vil vise at det er veldig mye man kan gjøre hjemme hos en selv, og man trenger ikke masse utstyr for å trene. Her trenger du en dør å lene deg mot, eller en sofarygg. Du kan støtte deg på kjøkkenbenken, og ellers kun bruke deg selv. Øvelsene på gulvet, der kan du kanskje ha et underlag, men bruk et teppe, eller et håndkle om du ikke har en matte. Ha gjerne også en vannflaske, eller et vannglass i nærheten da det er viktig å drikke godt under trening. Sliter du med å gjennomføre øvelser på gulv, så har vi alternativer.

Er du motivert til å bli med å trene ?

Jeg håper treningsprogrammet vil motivere mange av dere som følger bloggen til å se at trening ikke trenger å være et ork, og det trenger ikke å ta lang tid. Å sette av to dager i uken, og trene gjennom programmet, det har ALLE tid til! Det finnes ingen unnskyldninger i verden som er gode nok til at du ikke kan få til dette. Her går det på det å ville. Det går på å kaste alt av unnskyldninger på båten, og bare gjøre det. Finn frem selvdisiplinen, og viljen som ligger der et sted, og legg en plan. Det kan også være lurt å føre en trenings dagbok for deg selv. På den måten kan du følge med på egen utvikling. Skriv hva du føler er tungt, hva som føles greit, skriv antall repetisjoner, og så kan du på den måten følge med på hvordan din egen fremgang er fra uke til uke. Det gir en fantastisk følelse når man faktisk oppdager at det har skjedd en fremgang, og fremgangen kommer fortere enn du kanskje tror 🙂 Jeg håper treningsprogrammet kan være det du trenger for å få startet med det du har tenkt på så lenge. Jeg håper det kan være starten på noe veldig bra. Det er realistisk å få til to ganger i uken, og det å ha realistiske mål er viktig. Selv for de av leserne mine som er i ukentlig aktivitet, så kan det være fint å også trene dette programmet hjemme. Selv om jeg har mine ukentlige treninger, så skal jeg absolutt også trene dette sammen med dere to ganger i uken. Jeg håper mange blir med, og jeg håper også at mange av dere bruker bloggen til å legge igjen kommentarer på hvordan det går. Hva fungerer for deg, hva fungerer ikke. Hvordan fungerer øvelsene, og hvordan er fremgangen? Har dere spørsmål rundt programmet, så spør gjerne. Inger Lise vil svare dersom dere lurer på noe. Spør i kommentarfeltet, eller send en melding. Bestem deg for at dette vil du! Ikke bruk masse tid på å tenke, og vurdere – bare gjør det! Jo, mer tid du bruker på å ” tenke ” – jo, større er sjansene for at du aldri kommer i gang.

TRENINGSPROGRAM

Knebøy

Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.

Armheving

Armheving, eller push ups  er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer.  Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.

Kneløft, foran

Benløft bak

 

I denne øvelsen, så skal vi løfte/skyve litt på beina, og da bakover. Løft litt på benet, og skyv bakover. Fordel repetisjonene på begge bena, og ta gjerne med armene. Bruk av armene gjør øvelsen litt tyngre. Trenger du å støtte deg, så bruker du kjøkkenbenken, en stolrygg, eller en sofarygg. 8 repetisjoner, og 3 runder.

 

 

 

Rumpeløft

I denne øvelsen, så skal vi ned på gulvet. Legg deg gjerne på et teppe, eller et håndkle. Har du en yogamatte/treningsmatte, så bruk gjerne den. Det er godt med ett litt mykt underlag når du skal legge deg på gulvet. Her synes jeg det er godt å ha armene under hodet mens jeg gjør øvelsene. Sett bena i gulvet, og løft opp rumpen fra gulvet. Løft 8 ganger, og gjenta øvelsen 3 ganger.

Stasjonære utfall

Her skal vi opp fra gulvet igjen, og gjøre statiske utfall. Sett bena slik du ser på bildet, og gå ned så langt du klarer. Ikke tenk på at du må ned så langt som mulig. Klarer du å komme deg ned litt, så er det veldig bra! Ingen av øvelsene skal gjøre vondt, heller ikke denne. Man skal kjenne at den ” tar “, men det er forskjell på å kjenne en øvelse, og det at den gjør vondt. Ta gjerne annehvert ben. 8 repetisjoner, og 3 ganger.

 

Sit ups

Vi skal på de to siste øvelsene ned på gulvet igjen. Denne øvelsen er også en velkjent øvelse vil jeg tro. Her skal vi ha sit ups, eller hodeløft. Ligg godt på gulvet, ligg med strak kropp, eller sett bena i gulvet. Løft hodet litt opp, og hold stille i noen få sekunder. Legg deg ned igjen, og løft opp på nytt, og hold. Du løfter hodet, og holder 8 repetisjoner. Gjenta dette 3 ganger.

 

Rygg rotasjon – øvre del

Siste øvelse i treningsprogrammet er en øvelse for ryggen. Her skal vi stå på knærne, og rotere skuldrene/armene til hver side. Som alle andre øvelser, så gjør du 8 repetisjoner, og 3 ganger.

Da var treningsprogrammet presentert, og jeg håper du er motivert til å trene dette to ganger i uken? Dersom noen av øvelsene er utfordrende, så si i fra, så kan vi finne alternativer. Når jeg har skrevet 8 repetisjoner, så husk at det er et utgangspunkt. Dersom du ikke klarer 8 repetisjoner, så gjør det du klarer! Alt du klarer er en seier, fremgangen kommer uansett. All trening utover disse 2 gangene denne uken, det er en stor bonus. Hver uke, så skal vi gjøre noen endringer slik at man hele tiden får en viss utvikling. Hva tenker du om treningsprogrammet? Vil du klare å trene dette to ganger denne uken? Som jeg har skrevet før, så vil man etter hvert merke fremgang om man setter seg som mål at man skal trene programmet slik vi har vist, og det antall ganger som vi har anbefalt. 

Lykke til med treningsprogrammet!

 

Jeg har skrevet mye om viktigheten av det og kunne akseptere seg selv. Det og kunne se seg i speilet, og finne alle de positive tingene istedenfor at man alltid skal lete etter feilene. Jeg blir så uendelig glad når jeg møter mennesker som velger å fokusere på det å leve, mennesker som for lengst har akseptert seg selv, og som ikke bruker all energi på å tenke negativt om seg selv. Det er så flott når mennesker ikke bryr seg katta om de ekstra kiloene de har, de bryr seg heller ikke om grevinnehenget, eller om andre ” skavanker ” de må ha – de stråler, og fokuserer på å gjøre maksimalt ut av det livet de lever. Jeg blir så imponert, jeg blir så glad, og jeg skulle så gjerne ønske at det var meg som kunne være SÅ avslappet. Jeg vet jeg er på vei dit, for det er dit jeg vil, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har oppnådd. Man må akseptere, og legge mye bak seg om man skal klare å se hvor flott man egentlig er, og klare å se hvor mange verdifulle egenskaper man faktisk har.

Jeg har fått mange henvendelser den siste tiden fra dere som leser bloggen, og dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på alle meldingene som jeg får. Takk for at dere tar kontakt, og takk for at dere viser meg tillit! Mange av dere som leser bloggen min vet at jeg sliter med flere utfordringer enn vekten min, og har henvendt seg fordi de tror de har lipødem, eller lymfeødem. Jeg synes det er utrolig viktig å sette fokus på at mange kvinner der ute sliter med det samme som meg, men de vet det kanskje ikke. Mange går livet igjennom med plager som man kanskje kunne ha lettet på om man bare hadde visst, man hadde fått en del svar på hvorfor ting var som de var. Hadde jeg fått diagnosen mye tidligere enn hva jeg gjorde, så hadde nok ikke jeg hatt så store tømmerstokker av noen bein som det jeg faktisk har. Beina mine hadde nok ikke vært i stadiet de er i om noen hadde visst, og om noen hadde fortalt meg. Det er bittert å tenke på, men jeg har lagt bitterheten bak meg. Selv om verden går videre, og legevitenskapen går videre, så er det fortsatt bare en mikroskopisk del av legene i dette landet som vet om den ene av diagnosene mine, en diagnose som ble kjent på 40 tallet! Derfor har jeg lyst til å sette litt mer fokus på dette på bloggen i dag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det at mange av oss bærer en del kilo for mye har mange årsaker, og man skal være veldig forsiktig med å være en bedreviter, og dermed tro at all overvekt handler om for mye mat, og ingen mosjon. Noen er absolutt overvektige av nettopp disse to grunnene, men bak all maten, og 0 mosjon, så ligger det som regel en årsak. Hos veldig mange andre, så handler også overvekt om sykdom, men hvem av oss vil vel gå med lapp rundt halsen som forteller verden at man er stor fordi man er syk? Mye av min overvekt handler om sykdom, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å hyle ut at det ikke bare er min skyld at jeg er stor, i alle fall ikke bare min skyld. Denne lappen rundt halsen har fristet mange ganger, men samtidig, hvorfor skal jeg unnskylde meg? Jeg vet at jeg ikke sitter i en stol, og spiser chips, og drikker cola hele dagen. Jeg vet at jeg har en aktiv hverdag, og jeg vet at deler av kroppen min er syk. Likevel føler jeg ofte at det ikke holder at jeg vet hvorfor ting er som de er, jeg føler at samfunnet må vite hvorfor visst de skal godta meg for de ekstra kiloene man har.

Jeg har vært en størrelse for stor hele livet. Jeg vet foreldrene mine tidlig tok tak i det at jeg var stor, men verken lege, eller helsesøster var bekymret. Valpefettet var ikke bare valpefett, og på vekta i 5.klasse sa skolelegen at jeg var tjukk…Mamma reagerte på at det spesielt var beina mine som var så store. Allerede på barneskolen, så slet jeg med å få bukser som passet over spesielt leggene. Problemet med å få bukser som passet bare fortsatte etter hvert som jeg ble eldre. Etter hvert som jeg ble voksen, så hadde beina egentlig bare blitt større. I tillegg fikk jeg lett blåmerker bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Beinene fortsatte å endre seg. Jeg fikk store ” poser ” ved knærne, og ikke bare er de stygge, men de lager også store problemer i forhold til bukser.

Etter en større operasjon i 2002, så ble beina bare enda verre. Legene så det, men verken sa, eller gjorde noe. Legene på kvinneklinikken visste hvorfor, eller burde ha visst hvorfor. Leggene var som tømmerstokker. Jeg har vært så mye i kjelleren på grunn av disse vanvittige tømmerstokkene av noen bein, og det har tatt meg mange år for overhode å klare og akseptere sykdommen. Hvorfor meg? Hvorfor skal jeg slite med dette? Hvorfor var det akkurat jeg som fikk sykdommen, og kunne jeg ha gjort noe for ikke å få dette? Jeg kunne ikke ha gjort noe. Den ene sykdommen er medfødt, og beina mine ble enda sykere etter operasjonen i 2002.

Jeg er født med lipødem, noe jeg ikke visste før jeg traff en svensk fysioteraput for ca 2 år siden. Jeg skal ikke bruke masse tid på å forklare fra A til Å, men lipødem er fettvev som danner seg fra midjen, og ned til anklene. Lipødem er fett som ikke forsvinner. Hvorfor det er sånn er det ingen som vet. Lipødem er en gåte som ennå ikke er løst, og som kun rammer kvinner.  Fettet kan ikke slankes bort – jeg kan ikke gjøre noe verdens ting for å få det til å forsvinne! Det har vært tøft og akseptere. Etter den store operasjonen i 2002, så utviklet jeg også lymfeødem. Jeg visste at ødem var hevelse i kroppen, men mer enn det visste jeg ikke. Både lipødem, og lymfeødem er kronisk, og dette vil følge meg livet gjennom. Jeg kan bli bedre, ødemene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet vårt jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon. Hos meg var operasjonen årsaken. Legen visste lite. Jeg leste, og leste. Jeg brukte en haug av timer på å lete etter informasjon på nettet, og takket være meg selv, så fant jeg en fysioteraput her i Kristiansand som var spesialutdannet innen lymfedrenasje, og selv med for mange pasienter, så tok hun meg inn, og jeg møtte en engel 🙂 Etter hvert møtte jeg en engel til, og takket være disse to fantastiske fysioteraputene, så fikk jeg den hjelpen jeg trengte, og jeg fikk en mye bedre hverdag, ikke minst mentalt. Det er så utrolig viktig å møte de riktige menneskene som virkelig er der for deg, og som bryr seg slike mine to fysioteraputer har gjort hele veien. Huden min på leggene er til tider knallhard, og det er her fysioteraputen kommer inn. Det jobbes med drenasje, og det er så viktig at huden mykes opp.

Hverdagen med lipødem/lymfeødem har vært tøff. Det er ikke lett å akseptere at man er kronisk syk, og det er ikke lett det og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, men etter hvert som tiden har gått, så klarer jeg det skritt for skritt. Skal store bein stoppe meg for å leve ett fint liv? Jeg føler jeg er i ferd med å vinne kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men jeg prøver da å tenke på hvor heldig jeg faktisk er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har disse tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, beina er sterke som fy, så egentlig bør jeg smile. Engel nummer 3, den mest fantastiske legen ved Sørlandet Sykehus fortalte meg så mange ganger hvilken solskinnshistorie min historie ble, og det er dette jeg tenker på når beina plager meg som mest.

Lipødem i ulike stadier

Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, og når jeg er møkklei disse strømpene, så kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten… når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp ganske så fort. En gang i uken får jeg lymfebehandling. Jeg blir til tider møkk lei alt som heter strømper, bandasjer, og taping – og du verden så godt det da er og kaste alt på båten ett lite øyeblikk. Det er ofte bare noen små øyeblikk som skal til før alt er helt greit igjen. Jeg er sikkert ikke den flinkeste jenta i klassen som følger alt jeg burde fra A til Å i forhold til feks kompresjon, men jeg har laget et opplegg som fungerer optimalt for meg for at jeg skal kunne leve med dette på en god måte. Jeg kan ikke være fanatisk, jeg må ha små pusterom, jeg må være rampete i blant. Jeg er blitt vant til at jeg er mer utsatt for infeksjoner, og sår, og jeg har nok gått på en del flere antibiotika kurer enn mange andre, men sånn er det bare.  Om nettene har jeg på meg nattstrømper som skal jobbe med å holde huden myk, jeg har en fantastisk maskin her hjemme, en pulsator som jeg legger beina mine i, og som gir meg drenasje. Det finnes heldigvis mange hjelpemidler som man kan ta i bruk, og som gir oss en mye bedre hverdag om man er flink til å bruke det. Det er oppturer og nedturer når man lever med lymfeødem. Jeg har stelt mange sår, hatt mange infeksjoner, det er hud som væsker, men jeg har også flere oppturer som å oppleve at leggene faktisk blir mindre. En slik opptur har jeg akkurat nå. Kompresjonsstrømpene mine som er ganske så nye, de må nå byttes ut med strammere strømper fordi leggene er blitt mindre. Sånne oppturer gir meg ett lite håp om at jeg kanskje en dag kan oppleve å få kjøpe meg bukser i en stormotebutikk, kanskje kan jeg en dag slippe å få sydd bukser? Kanskje vil jeg få oppleve mindre infeksjoner, og mindre sår? Huden min er for tiden så myk, og fin, og sånne opplevelser trenger jeg virkelig innimellom. Leggene blir noe mindre etter hvert som tiden går, men det viktigste er å holde huden myk. Treningen jeg er blitt så flink med, den hjelper også. Jeg vet også at om jeg når målet mitt, og mister den vekten jeg ønsker, så vil jo helt klart beina bli noe mindre, og de vil bli mye mer glade 🙂

Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt de andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Det skremmer meg hvor lite leger vet om både lipødem, og lymfeødem. Det virker som om det ikke er ” in ” blant leger og kunne noe særlig om dette. Det er ikke viktig nok. I Norge er det ingen leger med ren spesialkompetanse på dette, men der er likevel leger som kan sette en diagnose. Ikke bare overse det dersom beina dine er unormalt hovne, eller du opplever mye smerte, og ømhet. Det finnes hjelp til å få en bedre hverdag. Det er nok ikke alltid bare er vann, eller høy vekt som legene ofte sier. Ta kontakt med legen din, og be om en henvisning til de som kan noe om både lymfeødem, og lipødem. Ikke bli overrasket om legen din sitter som et spørsmålstegn når du nevner lipødem, de fleste aner ingenting om det. Derfor er det viktig å bli henvist videre. Jeg legger ved et par linket som jeg vil anbefale dere å lese. De omhandler lipødem, og lymfeødem : http://www.lymfoedem.no/PDF/11_1_Lipodem.pdf   og  http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/blod/lymfodem-1521.html

Hverdagen er en herlig plass å være dere! Det er godt med røde dager innimellom hvor man kan puste godt, og senke skuldrene. Det er godt med dager hvor man egentlig ikke gjør noe som helst, men jeg kan ikke ha for mange slike dager. Da blir jeg rastløs. Slutten av 2016 ble vel litt sånn bob bob for min del. Noen små utfordringer ødela vel for de gode treningene, og det ble vel noe mer skapsnoking enn det burde ha vært. Det er rart hvor mye mer spennende det er å snoke etter noe man vet betyr for mange kalorier enn det er å snoke etter ei gulrot, eller et eple. Jeg snoker aldri etter gulerøtter. Der er det nesten som jeg må tvinge meg til å gripe etter ei. Smaken på ei gulrot er helt ok den, men så mye bedre det er med disse søte, og salte tingene. Hendene synes det er mye mer spennende å lukke opp skuffer hvor de vet det ligger noe usunt enn det er å åpne grønnsaksboksen.

Slutten av 2016 var ikke veldig bra for min del. Det var ikke min beste periode, og jeg hadde en del kamper med hodet. Det er sånn når der dukker opp en utfordring man ikke ser komme, så kommer kampen, en kamp jeg som regel vinner, men selv etter masse mental jobbing, bevisst jobbing, så kommer kampene, og sånn vil det alltid være. Så når det nye året nå har banket på døren, og de gode hverdagene er tilbake, så føler jeg mer på motivasjonen, og hodet mitt jobber mer med meg enn mot meg. Mandag startet treningsgruppen for overvektige opp igjen etter en liten juleferie, og det var så utrolig godt å være i gang igjen. Disse to faste treningstimene i uken er så viktige for meg. Selv om jeg nå også er flink med egentrening, så må jeg ha noen faste holdepunkter for at jeg skal klare den treningsuken som jeg har bestemt meg for å ha.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har skrevet mye om treningsgruppen for overvektige. Dette er mitt hjertebarn, og ett helt fantastisk tilbud til alle som sliter med overvekt, og som da bor her i Kristiansands området. Jeg får mange henvendelser fra lesere som ønsker mer informasjon, og som lurer på hva slags trening dette er. Håpet mitt er at de fleste av disse en dag dukker opp på treningene våre, og blir en del av en helt fantastisk gjeng. Jeg vet det er skummelt for mange å gå inn på et treningssenter, og jeg vet at mange synes det er skummelt med masse fremmede mennesker. Jeg har vært der selv jeg. Jeg vet hvor skremmende treningssentre kan være. Et sted med bare slanke, og perfekte mennesker, eller i alle fall er det sånn vi tror det er, men det er ikke sånn, eller i alle fall er det ikke sånn på Spring. Der heier de oss frem, og de legger merke til oss fordi vi er en utrolig gjeng med godt humør, og masse latter, ikke fordi vi er en gjeng med flodhester.  Jeg har fått en del spørsmål om jeg kan skrive litt om hva slags trening vi har, og hva slags utstyr vi bruker, og det gjør jeg gjerne.

Mandager trener vi tabata. Nå på mandag var vi 15 stykker som hadde en helt ny, og intens tabata time. Nytt program, ny instruktør. Alltid spennende med helt nye ting, og for meg var timen en ekstra utfordring fordi timen innebar en del løfting av bein, og mine tømmerstokker er tunge, veldig tunge, men det flotte er da at vi får alternative øvelser. Tabatatimen varer i 55 minutter. Tabata er effektiv, kort og intensiv intervall-trening. Tabata har intervaller på 20 sekunder etterfulgt av 10 sekunder pause. Disse intervallene skal gjentas totalt 8 ganger, og vil da resultere i totalt fire minutters trening.  For å kjøre en hel tabata- økt setter man ofte sammen flere fireminutters intervaller for å få en hel økt. På vår tabata time, så kjører vi totalt 16 ulike øvelser. Vi kjører to og to øvelser, totalt 8 ganger, og 4 minutters trening før man bytter til de neste to øvelse. Forskning viser at denne formen for intervalltrening har stor fettforbrennende effekt i tillegg til at det gir økt kondisjon eller styrke. Tabata er også noe som ALLE kan trene! Men for å få en effekt av treningen må du gi ALT de 20 sekundene du jobber! Man benytter øvelser der man bruker egen kroppsvekt og disse skal gjennomføres med en slik intensitet at pulsen stiger og musklene virkelig får kjørt seg! Ellers av utstyr, så bytter vi på å bruke strikk, ball, kettlebell, manualer, matte, og step. Jeg er veldig glad i tabata!

På onsdager trener vi puls intervall i 55 minutter. Dette er en utrolig flott time hvor vi bruker gulvet, og hvor vi mest bruker kroppen til musikk. En gruppetime med kombinasjon av kondisjon og styrketrening. Timen starter med en god oppvarmingsdel før vi jobber videre i intervaller med vekselvis styrke og kondisjon. Vi jobber med funksjonelle øvelser, store muskelgrupper og enkelt utstyr. Det er enkle trinn, energisk musikk og kraftfulle bevegelser som får opp pulsen og forbrenningen. Under styrkedelen, så bruker vi ofte vektstang, og manualer. Ønsker du å gjøre øvelsene uten vektstang, eller manualer, så er det selvsagt fullt mulig. Det fine med timene våre er at det er en selv som er sjefen. Det er en selv som styrer tempo, og nivå ut i fra hva man klarer. Må man ta en pause, så gjør man det. Stopper du opp litt, så er det ingen som ser rart på deg av den grunn. Man bryr seg kun om seg selv, og sin trening.

I tillegg til disse to faste, lukkede timene som vi overvektige har, så kan man i medlemsskapet også trene spinning, og gå på yoga. Dette er timer som er åpne for alle, men samtidig timer hvor det ikke er så skummelt å være sammen med andre. På mandag kom en leser av bloggen på prøveuke på gruppen vår, og jeg håper jo at prøveuken blir til medlemsskap 🙂 Alle som ønsker å prøve ut treningstilbudet kan få en gratis prøveuke. Da får man bli med på begge timene, man får bli litt kjent med timene, man får bli litt kjent med gruppen, og instruktørene, og man får kjent på hvor herlig det faktisk er å være i bevegelse, og få brukt kroppen aktivt 🙂

I dag er det trening igjen, og jeg gleder meg til en ny treningstime. Føler man seg som em flodhest før trening, så føler man det helt motsatte når man er ferdig med ei god treningsøkt. Trening har så mye positivt med seg. Det er store gevinster fysisk, men en like stor gevinst psykisk! Lag deg en god onsdag – det skal definitivt jeg! Legger ved treningsinfo for dere som gruppen vår kan være aktuell for. Håper vi sees!

TRENING FOR OVERVEKTIGE PÅ SPRING :

Mandager 19.00 – 19. 55 – Tabata Spring Rona

Onsdager 19.00 – 19.55 – Puls Intervall Spring Vågsbygd

Medlemsskap : 299 kr mnd inkludert spinning, og yoga om man ønsker.

Trening! Hurra!! Nå er det vel ikke helt sånn at jeg ikke har fått sove i natt fordi treningstimene våre starter opp igjen i dag, men jeg kjenner likevel en glede over at jeg endelig skal komme tilbake til hverdagens rutiner, og at jeg skal komme meg inn i mitt vanlige treningsmønster igjen. Juhu! Jeg er så klar altså! Velkommen hverdag, velkommen treningsrutiner – jeg er så utrolig klar! Treningstøyet ligger klart, og joggeskoene er innmari glade for at de endelig skal bli tatt i bruk igjen. Når jeg trener hjemme, så bruker jeg ikke joggesko, så de har nok ropt masse inne i boden, og lengtet etter denne dagen.

Ingen nyttårsforsetter. Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette håper jeg blir mitt 2017.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldren, og si til meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt…. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt?

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. Jeg kunne klage jeg også, og det gjorde jeg ofte, spesielt når vi var ute på tur, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene… og når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de letteste turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at det ville bli så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema.

I dag skal jeg på trening med den flotte treningsgruppen for overvektige – hurra!! Denne gruppen har forandret livet mitt. Uten denne hadde jeg nok vært der jeg var før med masse negative tanker som kvernet i hodet hele dagen, og med ei vekt som sikkert kun hadde gått en vei – oppover. Blir det lett å trene i dag? Ikke en plass! Det kommer til å bli blytungt, men jeg vet hvor mye jevnlig trening gir meg. Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker lengre som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av det siste året som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen.

Jeg vet mange av dere som leser bloggen sitter og vurderer frem, og tilbake på om dere skal våge å bli med på gruppa vår. Jeg kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å si at det er ditt valg. Jeg kan bare fortelle hvor mye gruppen har betydd for meg, min helse, min vekt, og mitt liv. Jeg kan også si at det er blytungt, og at man mange ganger har lyst til å gå ut døren igjen, men det er verdt hver eneste svettedråpe. Dessuten er det du som styrer dine treningstimer. Jeg tror gruppen kan være det du trenger for å nå målet du ønsker. Ingen kan tvinge deg. Valget er ditt. Ikke denne uken, men kanskje neste? Eller uken etter der? Tenker du i disse baner, så blir det aldri noe av det. Det nytter ikke å utsette noe, du må bare hoppe i det, og gripe en fantastisk sjanse! Vi starter opp i kveld kl.19.00 på Rona. Vi er der fra 1830, sees vi?

Husk : Det er aldri for sent å gjøre en endring…..

Så er det årets første dag, og det er mye tanker som sviver rundt i hodet. Det er en dag for å se litt tilbake, for å kjenne på både oppturene, og nedturene som 2016 hadde med seg, men mest av alt er det dagen for å se fremover. Ett nytt år banker på døren, ett nytt år med sine blanke ark, og sine muligheter. Mye av det året vil bringe, det er vi ikke herre over, men mye er likevel opp til oss selv. Vi kan være med å farge året i de fargene vi ønsker, og det er ene, og alene en selv som er ansvarlig for den veien man ønsker å gå. Man kan mange ganger ha lyst til å legge skylden på de dårlige valgene på alle andre, men det er ingen andre å skylde på enn oss selv. Uansett hvordan vi ser på ting, så er det vi som er ansvarlig for eget liv, og egne valg. Det er kun vi som kan ta grep, og gjøre noe.

Ett nytt år er her, og jeg er spent på det nye året. Jeg tror 2017 blir ett mye bedre år enn 2016  – 2017 skal bli mitt år! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av fine, og positive ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året bare vil bli enda bedre. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken ble midnatt i går, og de største rakettene ble skutt opp, så stod det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Nyttårsforsettene er de vanlige de:  vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før 2017 har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting….

Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å brette opp armene, og starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, men jeg vet at det er mulig å nå de. Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene, det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes i det man setter seg av mål.

Jeg skal ned i vekt i det nye året, men jeg har ingen tall på hvor mye. Jeg er fornøyd så lenge vekten går nedover, og kroppen skrumper inn litt her, og der 🙂 Jeg setter meg ikke mål om verken 20, eller 30 kg i det nye året, men at jeg fortsatt skal nedover, det skal jeg. Det er så godt og ikke gå rundt med alle disse tallene i hodet. Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder…. alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter.  I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, og kanskje bli enda flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2017 er målet å kjenne på følelsen av å være bra nok 🙂

I det nye året skal jeg være god mot meg selv. Jeg vet at jeg er god mot meg selv når jeg tenker på helsen min. Hver trening jeg utfører er en positiv ting i forhold til å få en kropp som er samarbeidsvillig. Jeg skal være flink til å ha egentid, til å pleie Heidi med alt det måtte innebære. Jeg skal tenke mer positivt, og selv om jeg har virkelig har kommet langt, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for å få feid bort en del negative tanker som jeg egentlig ikke vil ha i hodet mitt. Alt er mulig, og jeg vet at det ligger en spennende reise foran meg om jeg spiller kortene mine riktig. I 2017 vil jeg fortsette å jobbe mot å realisere drømmer, og jeg vil fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og det jeg tror på. Jeg vet at jeg har mine begrensinger, og jeg vet at det alltid vil være noe i veien, men jeg har akseptert at dette er ting jeg ikke er sjef over, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Disse utfordringene vil være der om jeg vil, eller ikke, så må målet være at jeg aksepterer at de er en del av meg.

Tusen takk for 2016 til alle dere som har fulgt bloggen min. 2017 blir ett spennende bloggår, og jeg vil fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsatte å dele mine tanker, og følelser, jeg vil fortsette å sette ett viktig fokus. Jeg vil ta dere med på trening, og turer, dere vil bli med på oppturer, og nedturer…jeg håper bloggen kan være en inspirasjon, og en motivasjon, og jeg håper at du sitter igjen med en god følelse etter å ha lest blogginnleggene mine, at de gir deg noe. Det vil bli blogginnlegg om klær, velvære, og om de små tingene i livet. Må 2017 bli ditt år – et år hvor du blir sjef i eget liv. Ikke sett deg store, urealistiske mål når 2017 nå har banket på døren din – sett deg mål du kan nå, og mål hvor du opplever følelsen av å mestre! Takk for 2016 – velkommen 2017 !!

Om noen tror at jeg har glemt å trekke vinnere på moppesettet fra Norwex, og smykket fra Snefrids Hus, så har jeg selvsagt ikke det 🙂 Trekningen ble foretatt i går, og to heldige vinnere er trukket ut. Moppesettet fra Norwex er et moppesett som jeg synes er helt fantastisk! Beste moppen jeg har hatt! Moppesettet består av moppestang, tre ulike moppefiller samt en gummibørste til å ta av støv og skitt fra moppefillene. Verdien er på hele 1599 kr!

Den heldige vinneren av moppesettet ble : KIRSTI LANGFELDT SKAUGE!!! Gratulerer så masse, Kirsti! Dette moppesettet vil du bli veldig fornøyd med!! Smykket fra Snefrids Hus ble vunnet av : NINA!! Gratulerer så masse, Nina!! DU har ikke oppgitt noe etternavn, men en mailadresse, så jeg sender deg en mail i løpet av dagen, så sjekk innboksen din 🙂

I dag vil jeg dele et innlegg med dere som jeg synes er veldig bra, og som kan bety mye for mange av dere som følger bloggen min. I dag er det Linn Spets som skal få dele sine tanker på bloggen min. Dette handler om ting som er høyst aktuelle i disse dager hvor alle skal legge om livet sitt, og gjøre de store endringene. Det er nå vi skal leve på minimalt med kalorier, det er nå vi skal trene så vi ser mannen med jåen, det er nå vi skal sette oss  disse altfor høye målene, for nå skal vi bli slanke innen rimelig kort tid! Kjenner du deg igjen? Det er jeg sikker på at du gjør. Hvor mange ganger har du satt deg de sammen målene? De målene som er så urealistiske at du fort kjenner på følelsen av å være mislykket? Vi har vært der både du, og jeg, og vi har vært der mange ganger! Derfor har jeg lyst til å la Linn Spets komme med sine tanker rundt livsstilsendring.

Linn Spets er utdannet fra Bjørknes Høyskole med en bachelor i ernæringsfysiologi (2014). Nå jobber hun med en master i samfunnsernæring på HiOA. Linn kan hjelpe deg med din livsstilsendring, og hjelpe deg som individ med å finne en løsning som fungerer for deg på alle plan. Linn kan snakke om alt innen livsstilsendring. Selv har hun spist seg frisk fra ME. Du kan lese mer om Linn her : https://vitaunivers.no/blogg-linn-spets/linn-spets/ Linn er en del av Vita Univers, og du kan lese mer om Vita Univers her : https://vitaunivers.no/#Hjem

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er Linns tanker rundt endringer:

Å legge om kostholdet sitt er vanskelig. Og med å legge om mener jeg å endre et sett med usunne eller skadelige vaner til det bedre. Når vi bestemmer oss er det ofte veldig lett å gå ?all in? og skulle perfeksjonere kostholdet. Strenge regler, ingen utskeielser, ?fra nå av skal jeg gjøre alt riktig?! Det er veldig motiverende å starte slik, og jeg skal innrømme at dette er tanker jeg ofte har hatt om eget kosthold. Denne innsikten om at den eneste som kan endre livet ditt er deg selv, og at du kan gjøre alt du vil, er fantastisk!

Men denne måten å tenke på er kun lett i en periode, og bare et fåtall klarer å holde dette fokuset i alle mulige situasjoner. De som klarer dette skal som regel unngå matvarer fordi de reagerer på dem, og da er det veldig mye enklere å være ?avholds?. Om man først og fremst fokuserer på vektreduksjon så er det, av en eller annen grunn, mye vanskeligere. Istedenfor å dele inn matvarer i mat som gjør deg frisk og mat som gjør deg syk har man en tendens til å dele inn i mat som gjør deg slank og mat som får deg til å legge på deg. Når den eneste konsekvensen av en utskeielse er at man legger på seg litt så er det sjeldent alvorlig nok når man har et svakt øyeblikk og fristelsene står i kø. Man er ofte forsiktig med å kalle overvekt eller fedme for sykdom, men det er faktisk akkurat det det er. Å tenke frisk/syk istedenfor tynn/tykk kan både øke motivasjon og minne oss på å ta situasjonen på alvor. For det å kun se bra ut er faktisk ikke så viktig for oss som det vi av og til tror!

For å nå målene man har satt seg er det er veldig smart å planlegge endringene man ønsker å gjøre, og å tilpasse fremgangsmåten slik at de passer inn i ditt liv på dine premisser. Og der du bruker dine styrker som en fordel. Som for eksempel å fokusere på de sunne matvarene du liker og de fysiske aktivitetene du er god til. Dette er veldig smart, og veldig motiverende!

Det som kanskje ikke er like motiverende, men kanskje enda viktigere er å huske på hvilke matvarer du er svak for, hvilke feller du har en tendens til å gå i og hvilke negative vaner som har gjort at man ønsker å endre vaner i det hele tatt. Man må spole tilbake til de gangene det har gått galt, og gjøre seg opp tanker om hvorfor. For det handler ikke kun om å slutte å spise usunn mat eller å ha mest mulig viljestyrke. Det handler om å kjenne seg selv, på godt og vondt. Om å ikke lure seg selv. Det er derfor man ikke kun kan gi råd om hva man bør og ikke bør spise om en person ønsker å endre usunne eller skadelige vaner.

Fester og sammenkomster er vanskelige situasjoner for mange, og det er lett å gjøre et unntak om man er påvirket av andre mennesker (eller alkohol)

Å kartlegge hva som er dine største svakheter kan ende opp med å være din største styrke når det kommer til å endre livsstil. Å kun fokusere på styrkene, det du vet du klarer og alt det gode som kan skje kan faktisk være medvirkende til at du ender opp med jojo-slanking. All in i noen uker, dager eller timer og deretter all out fordi noe ikke gikk som det skulle. Kjenner til den ?all is lost? -Følelsen når man ga etter for noe man vet man ikke burde. Eksempler kan være sosiale sammenkomster, middag på restaurant, når man har sovet alt for lite, menstruasjon, lunsj som må raskes med fra butikken, kinoturer, når man får søtsug på kveldstid, når man er i en mentalt krevende situasjon som eksamensperiode eller når du bare skal tilbringe kvalitetstid med noen andre som du føler du må ta hensyn til. Og ja, når du synes synd på deg selv fordi du er syk. En klassiker om høsten.

Mange faller av vogna når de er stresset, slitne og syke. Om man allerede har laget en plan for hva man skal gjøre i en slik situasjon er man bedre forberedt når situasjonen oppstår.

Å få disse situasjonene litt på avstand og finne løsninger på dem før de oppstår er en god start. For å være midt oppi dem, og skulle ta en avgjørelse der og da er kjempevanskelig! Dette er situasjoner som kan preges av følelser (i tillegg til mye annet rart), og om man er en person som ofte styres av følelsene sine kan slike situasjoner være ekstra krevende. Ofte er man ikke helt sikker på hvilke situasjoner man har vanskeligheter med før man har gått på en skikkelig smell, men istedenfor å bryte seg selv ned kan man prøve å tenke på det som en viktig erfaring. På den måten kan man legge en god plan for hvordan man skal takle situasjonen neste gang.

Mange hater å planlegge i detalj, og det trenger du heller ikke. Finn heller løsninger på problemer, og lag deg noen generelle kjøreregler!

Hva er løsningen på disse situasjonene og hva bør man gjøre for å unngå dem? Den beste løsningen er den som er skreddersydd til dine behov og ønsker. Vi har alle forskjellige ting vi prioriterer, ting vi er sære på og ting vi brenner for. Av og til trenger man å endre tankesettet sitt, av og til passer det å erstatte matvarer, av og til trenger man å kommunisere bedre med de rundt seg slik at man får den støtten man trenger og fortjener. Om du ønsker veiledning med å lage en god plan for deg hjelper jeg mer enn gjerne til!

Ett godt innlegg fra Linn Spets. Kanskje fikk flere av oss noe å tenke på denne onsdagen i romjulen, sånn rett før vi skal bli syltynne alle mann 🙂

Husk : Den siste luken vi åpnet i kalenderen, luke 24, den bestemte jeg meg for å trekke på nyttårsaften, så du har fortsatt muligheten til å være med i trekningen frem til da. Gaven bak luke nr. 24 er produkter jeg ikke kan unnvære, og som jeg bare elsker. En gave som skiller seg helt ut fra alle andre gaver som er delt ut til nå i kalenderen, men du verden for en flott gave! Produktene letter i alle fall min hverdag veldig, og ikke minst, så er det fantastiske produkter! Bak luke nr. 24, så lå der en KOMPLETT MOPPEPAKKE GITT AV UAVHENGIG NORWEX KONSULENT TORHILD AAS!!! Verdien på den komplette moppepakken er hele 1599 kr !!!! Du som vinner mottar mopp, 3 ulike moppefiller samt en gummibørste som du kan fjerne rusk, og støv fra fillene med. Jeg har dette moppesystemet, og er så utrolig fornøyd!! Jeg har prøvd andre moppesystemer før, men for meg er dette det desidert beste! Moppen er en av Norwex sine mest etterspurte produkter. Du finner mer info om Norwex, og Torhild Aas her : https://www.facebook.com/Torhild-Aas-uavhengig-Norwex-konsulent-på-Sørlandet-365893576931418/?fref=ts   Legg igjen en kommentar på bloggen, husk epostadressen din, og du er med i trekningen. Lille julaften vant Jorunn den fine toppen fra Dia Dia. Er du en Jorunn som følger bloggen min, så sjekk mailen din! Kanskje ligger der en mail fra meg der…