I dag er det klart for en ny, flott giveaway på bloggen. I samarbeid med Alexis Mote skal jeg gi bort en flott BOBLEJAKKE FRA CISO! Boblejakkene fra Ciso er en storselger på høsten, og jakken har en verdi på 899 kr.
Det er ingen tvil om at det begynner å bli høst ute. Dette merket jeg spesielt godt når jeg var på fjellet denne uken. Der kunne man virkelig kjenne draget av høst i luften. Om morgenen lå temperaturen på 0 grader, og bakken var dekket av frost. Det er snart tid for et jakkeskifte i garderobeskapene våre. Sommerjakkene ryddes bort til fordel for høstjakkene, og etter hvert vinterjakkene. Kanskje er det behov for ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt?
I samarbeid med Alexis Mote, så gir jeg bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder
Trenger du en ny boblejakke, eller frister det rett og slett med ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt ? Du kan bli den heldige eieren av boblejakken om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fortell gjerne hvorfor du bør bli den lykkelige eieren av den flotte Ciso jakken. At du fortjener den er absolutt grunn nok 🙂 Du velger selv hvilken farge du ønsker på boblejakken.
HUSK: Kommentaren MÅ legges inn i kommentarfeltet på bloggen, og ikke på Facebook siden. Du trenger ikke skrive fullt navn, men du MÅ huske å skrive epost adressen din!! Flere kan ha samme navn, og uten en epostadresse, så kan jeg slite veldig med å få tak i vinneren.
Det blir spennende å se hvem som blir den lykkelige eieren av den flotte boblejakken. Jeg håper mange ønsker å bli med i trekningen, og dermed legger igjen en kommentar. Du kan også ønske å vinne jakken på vegne av en person som betyr mye for deg, og som du vet hadde satt stor pris på en ny vinterjakke.
Jeg er på fjellet, og nyter gode dager i Hallingdal sammen med min bedre halvdel, og ” halve slekta.” Tre generasjoner nyter fjelluft, og norsk natur, og dette er livskvalitet. Bortsett fra at kroppen nok har ligget i langt bedre senger enn dette, så føles det godt å kjenne glede over å være ute i naturen. Min mor skjønner riktignok ennå ikke helt hvordan noen kan like å traske rundt i naturen, så dere skjønner sikkert at jeg ikke er oppvokst i noen friluftsfamilie. Det nærmeste vi kom en friluftsfamilie var vel bærturene, eller en skitur en sjelden gang. Vi var ofte på tur, men sjeldent innebar det å gå på oppdagelsesferd i naturen. Når vi var på tur, så campet vi et sted med stoler, bord og primus. Ett par netter hadde vi i telt, men teltstenger ble ofte ett vanskelig puslespill for min far, så teltet stod aldri som det skulle, og den ene natten kom regnet, og alt var bløtt, fra innerst til ytterst.
Vekten min har hindret meg i mye opp i gjennom. Den har uten tvil begrenset meg. Det å bære en så høy vekt som jeg hadde på et tidspunkt, det satte stopper for endel fordi jeg rett og slett ikke orket. Kanskje begrenset jeg meg selv mye fordi jeg var så stor. Kanskje trodde jeg at jeg ikke kunne, eller orket. Når jeg var på det største , så fristet det ikke å vandre rundt i naturen. Jeg orket ikke å puste, og pese. Jeg orket ikke å svette som en gris fra start til slutt, og jeg orket ikke å være den som alltid kom sist, og som man alltid måtte vente på. Det var tungt å drasse rundt på den tunge kroppen.
Selv med høy vekt, så har jeg alltid vært aktiv. Vi var mye ute, men det ble ikke de turene i skog og mark som krevde for mye. Klart jeg ofte presset meg for familiens skyld, men da forsvant gleden, og istedenfor å kjenne meg glad, så ble jeg irritabel og sur. Når jeg måtte presse meg opp bakke etter bakke, så ble jeg en tikkende bombe, og man burde rygge langt unna om bomben eksploderte.
Nå kjenner jeg glede over å være ute i naturen. De siste årene har min bedre halvdel fått meg med på sine mange fisketurer. Vi har dratt på lavvoturer, og vi har leid oss hytte i fjellet. Jeg finner glede også i de små turene i nærmiljøet. Ta sekken på ryggen, finne ett fint turterreng,raste underveis, og gjerne grille pølser på bål.
Det er så utrolig deilig å kjenne på gleden over å være ute i naturen. Det å kjenne at kroppen samarbeider, og kjenne at kroppen trives med bevegelsen den får. Jeg puster ikke som en flodhest lengre, og puster jeg etter en slitsomt bakke, så går pulsen raskt ned igjen. Jeg kan ennå svette, men ikke på samme nivå som tidligere. Jeg har fortsatt allergi mot bakker, men jeg gruer meg ikke til å gå de på samme måte som før, og jeg går de så mye lettere enn før, selv med tunge lymfebein.
En lettere kropp, og en helt annen tankegang gjør at jeg finner glede, og livskvalitet ute i naturen. Følelsen er fantastisk å kjenne på. Jeg skal ikkebli toppturentusiast. Jeg har ikke som mål å nå den ene toppen etter den andre. Gaustatoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Jeg trenger ikke de store turene for å kjenne på gleden jeg savnet i så mange år. Små turer er også store turer er mottoet til Stormberg, og jeg kunne ikke ha vært mer enig!
Jeg nyter gode dager på fjellet. Vi er på Vats som ligger i Ål i Hallingdal. Nydelig plass, nydelig sommervær, nydelig norsk natur. Det er så ubeskrivelig vakkert! For et land vi bor i, så heldige vi er! Snart pakker vi sekken igjen, og kjører til Steintjern hvor min bedre halvdel har fisket siden han var en liten gutt. Sekken fylles bla med egg og bacon, så det betyr frokost på stormkjøkkenet.
Det føles så godt å være på en helt annen plass i livet. Det føles så godt å være 40-50 kg lettere, og det føles så godt å ha en kropp, og et sinn som endelig nyter istedenfor det motsatte. Lag deg en god onsdag!
Også i dag skal jeg ta dere med tilbake til motemessen på Fornebu. Jeg hadde så flotte dager der inne, og jeg fikk se så utrolig mye flott stormote. Jeg fikk også gitt en del tilbakemeldinger rundt design av klær i store størrelser. Vi trenger litt andre passformer, og vi trenger litt andre snitt, og lengder, og disse tingene er det en del som fortsatt må påminnes om. Roper vi høyt nok, så er det jo å håpe at produsentene en dag hører. Spesielt armlengder er en ting som ofte irriterer meg. Vi som gjerne har en del også på armene, vi ønsker ikke kort armlengde. Vi vil ha armer som dekker litt godt nedover, og der er det mange produsenter som fortsatt har en vei å gå. Man skal ikke være nødt til å ta på seg en jakke, eller en cardigan når man finner en overdel man liker bare fordi overdelen har en armlengde vi ikke kan bruke. Samtidig så ble jeg også glad når jeg så at noen produsenter er blitt noe flinkere på god armlengde, og jeg jublet litt sånn for meg selv hver gang en selger viste arm på sommerplaggene.
På motemessen var jeg som dere vet innom flere produsenter, og alle hadde flotte kolleksjoner å vise for vår/sommer 2018. Jeg har alltid visst at der er mye flotte klær i store størrelser, men jeg har nok ikke vært klar over hvor mye der faktisk er. Jeg synes nesten synd på innkjøperne som skal velge i blant alle disse flotte merkene, for der er så mye flott! Flotte farger, flotte design, spennende print, og så er der også mye gode kvaliteter som igjen gir en god passform, og en god komfort. Jeg var innom produsenter som alle har en del år bak seg i bransjen. De fleste kjenner jeg godt fra før, og disse kan stormote.
Ett av merkene som jeg kjente ganske godt fra før er danske Zhenzi, og jeg fikk ett utrolig hyggelig møte i showrommet deres på Fornebu sammen med Barbro på Nais! Vi fikk se en spennende, og veldig fin kolleksjon for vår/sommer 2018. Det jeg la merke til for vår/sommer 2018 hos Zhenzi var spesielt to nydelige farger, nemlig rosa, og kobolt. Jeg skal innrømme at kobolt nok ikke er min farge, men at det er en pen farge, det er det ikke noen tvil om.Rosa derimot – jeg kan ikke vente. Så kjører også Zenzhi på det trygge : hvitt, sort, marine, og beige. Zhenzi skilte seg også ut på mye print, mye blomsterprint, og der er det mye fint. Mye søte bluser, tunikaer og t-skjorter. Faktisk ikke så mye skjørt, og kjoler, men godt utvalg av bukser, både lange og korte.
Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk som de fleste andre stormotemerker, og danskene kan dette. Nå skal det sies at vi også har veldig mye god stormote her i Norge. Spennende norske produsenter som er blitt gode på stormote! Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange. Rett før jul i fjor, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Kolleksjonen med treningsklær ble en stor suksess, så nå er de ute med en ny kolleksjon med treningsklær som er innmari fin. Denne skal jeg komme tilbake til på bloggen om kort tid. Ett stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange. Her er litt fra Zhenzi vår/sommer 2018 :
På motemessen traff jeg masse flotte mennesker, også en del butikkinnehavere. Blant de jeg traff var disse to flotte, herlige damene fra butikken Bærre Lækkert – glede rmeg til å besøke dere i Trøndelag en dag, damer 🙂
Tinas Agentur ble selvsagt også besøkt på motemessen. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to virkelig stormote. Så kunnskapsrike, så engasjerte. De gløder for faget!Lilla, og Terje Sordal selger merker som går fra str. 36 – 56. Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : ” Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut.” Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.
Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.
Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q’ neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har. Q’neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! ! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Her er litt fra Tinas Agentur og vår/sommer 2018 :
Det tar litt tid før man lander etter dagene på Norwegian Fashion Week. Man sitter igjen med så mange inntrykk som skal fordøyes, og ikke minst sorteres. Det er så mye klær man får se, og det er ingen tvil om at vi kvinner, vi er heldige. For et utvalg vi har, og jeg vil påstå at der både er noe for enhver smak, og enhver lommebok. Alle er ikke like høye som meg, noe jeg av og til har en tendens til å glemme når jeg blogger, men også for de som er lavere enn meg, så er der ett godt utvalg av klær i store størrelser. Jeg la merke til at Barbro på Nais tok veldig hensyn til sine kunder som ikke kunne ha for lange overdeler. At vi også er ulik i smak når det kommer til alder er og en viktig ting å ta hensyn til. De unge som bruker store størrelser skal ha sitt som er ungt og sprekt, vi mer modne kvinner skal ha vårt, og de godt voksne skal ha klær tilpasset sin alder. Heldigvis er det ikke alle som tar hensyn til alder, men velger ut i fra hva de liker, men mangfold er viktig.
Det blir farger neste vår/sommer, og det blir print, mye print. Spesielt blir det mye blomsterprint fra en del leverandører. Lange jakker kommer det også mye av, og de skal helst også ha print. Rosa, og kobolt er to farger som dere vil se mye av. Noen produsenter hadde også mye i korall, og litt lyseblått. Der dukket også opp fine grønnfarger blant alle de trygge som vi alltid må ha litt av i garderoben. Kolleksjonene til leverandørene er store, og så skal man da plukke ut de plaggene man finner interessante. Når det er gjort, så er det å gå gjennom klærne på nytt, velge bort noe, og så gå igjennom på nytt, og ofte velge bort på nytt. Sånn er prosessen til en butikk som er på innkjøp etter man har fått kolleksjonen, og klærne grundig presentert av en selger. Butikkene har sine budsjetter å holde seg til, så her må man være streng om man skal holde seg innenfor de rammene man har. Når man er ferdig, så har man en god blanding av det trygge som alltid selger, og en del spenstig, og spennende klær.
Handberg er en produsent jeg liker godt. Dansk stormote med sitt hovedkontor i Silkeborg. To ganger i året kommer de med ny kolleksjon : Vår/sommer, og høst/vinter. Kolleksjonen blir produsert for kvinner i fra str. 36 – 56. Handberg produserer sine klær i Europa for å sikre høy kvalitet på plaggene sine. Handberg ønsker at kvinner skal føle seg vakre, og vel i deres klær, og som jeg nevnte, så er jeg veldig fornøyd med mine Handberg klær fordi klærne som oftest har en veldig god passform. Handberg er og flinke på design, og ofte veldig flinke på detaljer. På Motemessen var jeg med Barbro på Nais på innkjøp bla hos Handberg, og Ragnar Hole kunne vise frem en veldig spennende vår/sommer kolleksjon i flotte farger, fine print, trygge design, men også mye spenstig. Veldig mange spennende overdeler, og jeg falt jo pladask for regnkåpene som ble vist frem. Flotte regnkåper i enten blått, eller grønt. Regnkåper med blomster, eller samme regnkåpe med kun blomsterdetaljer. I samme showrom som Handberg, så var også No Secret, og her kjøpte Barbro inn den beste t-skjorten ever som jeg har blogget om før, så til våren vil denne være å finne på Nais.
Blant den flotte kolleksjonen til Handberg, så ser dere på de første bildene noen av mine favoritter som nok kommer til å henge i mine skap når vi igjen får vår, og sommer.
For ei motemesse jeg nettopp har vært på! Jeg sitter her hjemme med så utrolig mange inntrykk, og så mye jeg har lyst til å vise dere. Dagene på Norwegian Fashion Week har vært helt fantastiske. Så mye flott, og spennende mote for vår/sommer 2018! Flotte farger, spennende print, stilig design, og noe for enhver smak, og lommebok. Selv om en del farger, og design gikk igjen hos flere leverandører, så var det likevel mye ulikt. Man følte ikke at man så det samme hos de forskjellige. Hver produsent hadde sine klær som skilte seg ut, og det er ett stort pluss. Jeg var så heldig å få bli med Barbro på Nais i Lyngdal på noen av hennes innkjøp. Det var spennende, og lærerikt å se hvordan innkjøp fungerte, og hvordan Barbro jobbet når hun tok ut klær. Jeg er så imponert, og full av respekt for de som driver butikk. For en jobb de har. Så flotte kolleksjoner, så mye flott å velge blant, og så skal de da velge ut de plaggene som er riktig for sin butikk, og sine kunder. Man skal unngå å bli for personlig i det man velger av klær, og jeg kjenner at jeg hadde slitt allerede der. Man skal sannelig ha ett utrolig skarpt blikk, og kjenne kundene sine godt for å kunne velge ut klær som vil selge når vi får vår, og sommer igjen.
Vår/ sommer 2018 – det er bare å glede seg! Det blir farger – hurra! Rosa kommer tilbake, og her sitter det ei som er innmari glad for det! Koboltblå er en farge som kommer, og så skal vi ha de trygge fargene som hvitt, beige, sort, og marine. Litt lyseblått kommer det også. På selskapskjoler fra for eksempel KK Design, så kommer det nydelig lilla, nydelig rosa, og også en helt fantastisk orange farge!
Det kommer også mye print neste vår, og sommer, og det som går igjen hos de fleste er utvilsomt blomsterprint. Det blir mye blomster, og jeg kan love deg mange flotte blomsterprint, og i flotte farger! Det kommer generellt mye print i flotte farger, både på hverdagsklær, og selskapsklær. Det er så mange produsenter som også er så utrolig flinke med det lille ekstra, den lille, ekstra detaljen som gjør så utrolig mye. Blandingen av flotte farger, og flotte print gjør at dere har masse å glede dere til. Noe veldig positivt er også at jeg så litt armlengde på endel plagg, så det kommer seg tror jeg.Jeg fikk besøkt flere stormoteleverandører. Jeg fikk besøkt Pont Neuf, Handberg, Zhenzi, og Tinas Agentur som selger DNY/Angel Circle/Que og Q’Neel. Jeg fikk sett flotte selskapsklær hos KK Design, og jeg fikk se en spennende, og fargerik kolleksjon hos Levolution.
Første stopp på motemessen var hos Linda Røed på Pont Neuf. Dere som følger bloggen min vet hvor utrolig glad jeg er i Pont Neuf. Det er kvaliteten, det er passformen, og det er den gode følelsen man får når man har plaggene på seg. Linda er ei fantastisk dame, og i tillegg til Pont Neuf, så selger hun også søstermerkene Pardon og Choise. Choise har gått opp til str. 52, men er likevel ikke ren stormote, noe som igjen betyr at passformen kan bli ulik fra Pont Neuf. Det nye nå er at Choise skal gå opp til str. 54. Det betyr igjen at flere av oss som bruker stor størrelser også kan finne plagg fra disse kolleksjonene som vi vil passe, og som vil sitte fint. Jeg som bruker alt mellom 48-52, jeg vil prøve meg på str. 54 i Choise nettopp fordi dette ikke er stormote størrelser. Choise har en utrolig flott kolleksjon for vår/sommer 2018, bla flotte kjoler som ligner på lin. Kjoler som jeg skal bruke som tunika når den tid kommer. Kjoler som både er ensfarget, og som har print. En veldig god armlengde på kjolene, noe produsentene av Pont Neuf, og Choise er innmari gode på! Choise har og endel jakker til å ha over tunikaer og kjoler, og jeg falt jo helt pladask for en blå; ” pelslignende ” jakke som dere ser Linda har på ett av bildene – lekker!
Pont Neuf hadde med sin høstkolleksjon, og en strikkekolleksjon som kommer neste vår/sommer. Pont Neuf høsten er jo flott i farger, og print. Pont Neuf byr bla på høstgul. Jeg har egentlig aldri likt gult noe særlig før jeg fikk ei flott, gul regnkåpe fra Stormberg. Når jeg så den høstgule som Pont Neuf har nå i høst, så er også det en gul farge jeg liker godt, og som jeg faktisk kler. Pont Neuf har også mye petrol, de har lilla, der er litt vinrødt, og de har selvsagt de trygge fargene som sort, blått, hvitt og grått. Mange av de trygge fargene har de blandet inn i stilige print.
En av de spennende nyhetene fra Pont Neuf er denim looken. Den falt jeg pladask for! Det er ikke denim, men det ser ut som om det er nettopp det. Når man tar på det, så er plaggene så myke, og gode. Nydelig å ha på seg! Jeg synes ofte denim blir litt stivt, så da passer det perfekt med disse plaggene som har utseende, men som føles så mye mer behagelig å ha på seg. Pont Neuf har en tunika modell, og en kjole modell. Jeg kjøpte kjolen, men tunika modellen har også en fin lengde til meg, og den er jo også veldig fin til dere som ikke er så høye. Jeg tror jo alle er like høye som meg 🙂 I tillegg til tunika, og kjole, så er der også en lekker jakke som du også ser på ett av bildene. Jeg har sikret meg jakken, og gleder meg til å få den.
I høst så kommer også Pont Neuf med noen lekre ytterjakker i ull. Dette er ikke 100% ull, for da kunne ikke jeg ha gått med de. Jeg klør veldig av plagg som der er mye ull i. Disse jakkene fra Pont Neuf mener jeg det er 40% ull i. Dette skal jeg dobbeltsjekke, men jeg vet det er såpass at jeg fint kan gå med de. Jakkene har en utrolig fin fasong, og kommer i lekre farger. Jakkene kommer i høstgult, hvitt, vinrødt og petrol. En stilig overdel under, og så på med jakken – utrolig fint! Jeg tror Linda mente jeg burde ha de alle sammen, men jeg valgte bort den vinrøde.
Vår/sommer 2018 kommer Pont Neuf med strikkekolleksjon. Det fordi så mange har etterlyst spesielt strikkegensere, men også strikkejakker. Her var det mye spennende innen strikk også for meg som egentlig ikke er veldig glad i strikkeplagg. Jeg kjenner jeg blir svett før jeg får de på meg, men i kolleksjonen til Pont Neuf, så er der mange tynne strikkeplagg, og mange av plaggene ser heller ikke ut som typiske strikkeplagg. Jeg har bestilt meg ei tøff, sort strikkejakke som skiller seg ut fra mengden, og det liker jeg.
Det er mange som fører Pont Neuf. Jeg har etterlyst en forhandleroversikt fra dem, og det skal komme. Bor du i Kristiansand, eller Stavanger, så selger PIP Pont Neuf. Det samme gjør Alexis i Moss, og Oslo ( også i nettbutikken sin ) , Cinderella på Gjøvik selger Pont Neuf, og suppler gjerne i kommentarfeltet dersom du vet flere. Vil du vite din nærmeste forhandler, så send meg ei melding, så hjelper jeg deg mer enn gjerne.
Nyt bildene fra kolleksjonene til Pont Neuf, og Choise, så lover jeg deg mer spennende fra Norwegian Fashion Week på bloggen i morgen. Jeg har så mye å dele med dere!!
Juhu!! I dag er jeg på Norwegian Fashion Week på Fornebu, og jeg gleder meg sååå masse! Jeg har vært på en gang før, i februar moteuken, og det var også første gang den ble arrangert her på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. merkevarer, showrooms og pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være vår/sommer 2018. Når vi forbereder høst og vintergarderoben, så må bransjen tenke nesten 1 år frem i tid. Det var så mye inntrykk at jeg nesten sliter mmed å få sortert tankene, sikkert også fordi det var første gangen jeg var på messen, og da sluker man til seg alt som er.
Første gangen på motemessen, og en messe med til sammen 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center var virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med klær, og flotte leverandører som tok i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserte kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. Jeg fikk heller ikke med meg alle stormoteleverandørene, så nå i august skal jeg bruke mer tid på messen, og besøke enda flere. Jeg fikk under min dag på messen truffet flere leverandører, og det var utrolig fine møter! Jeg ble tatt så utrolig godt i mot, og jeg fikk mye gode ord, og fantastiske tilbakemeldinger rundt bloggen min, noe som selvsagt betyr veldig mye for meg. Gjennom gode samtaler, så fikk jeg knyttet nye kontakter, jeg fikk nye samarbeidspartnere, og jeg så at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.
Det ble mye inntrykk sist og det ble mye klær. Det er nesten vanskelig å sortere alt. Leverandørene jeg besøkte i februar viste en spennende høst/vinter 2017-18. Denne gangen er det vår/sommer 2018. Det fine var også at alle merker skilte seg ut. Det var ikke sånn at man følteeverandørene har alle sine særpreg, og sine uttSelv om høst/vinter 2017-18 selvsagt preges av mørke farger, så synes jeg leverandørene er flinke til også å bruke farger, enten ensfarget, eller som små avbrekk. Leverandørene er også utrolig flinke på detaljer. Det kan gjerne være små detaljer, men som likevel utgjør så utrolig mye på plaggene. Der er mye spennende design, og vi som er en størrelse, eller flere for store, vi har utrolig mye spennende i vente. Der er mye sprekt både i farger, og design. Der er mye flott til den klassiske kvinnen, og der er mye sprekt til de av oss som liker litt farger, og som gjerne kan kle oss i klær som skiller seg litt ut. Stormoten bugnet avflotte klær, og designere som virkelig kan, og som våger. Høst/vinter 2017-18 preges av det mørke, men orange gikk igjen hos endel. For eksempel flotte, orange vinterjakker! Prismessig, så er der også her store forskjeller, men der er mye fint i alle prisklasser, og så må man håpe at butikkene tenker på alle lommebøker når de kjøper inn varer.
Jeg er nok ikke den som leser moteblader fra perm til perm. Skal jeg være helt ærlig, så leser jeg aldri moteblader. Det er så sjeldent de viser stormote, så da følger jeg heller leverandører, og butikker på Facebook, og Instagram. For at klær opptar meg, det er det ingen som helst tvil om. Jeg har nesten alltid vært opptatt av klær. Litt mindre i den tiden hvor man virkelig slet med å finne klær om man var stor, og ikke kunne sy selv, men når stormote virkelig kom på banen, så ble også min store interesse for klær vekket. Min far var glad i klær, min søster er glad i klær selv om smaken vår er veldig forskjellig, men jeg har nok den største interessen for klær, og kanskje også det største shopping genet 🙂 Jeg har alltid vært opptatt av å se bra ut, og med det mener jeg at jeg alltid har vært opptatt av å kle meg fint. Jeg har noen få plagg som kun er beregnet for de finere anledninger, men utover det, så er det ikke så mye skille mellom hverdag, og fest når det kommer til klær. For meg er det viktig å bruke klærne, og når det er hverdager vi har mest av, så er det da de skal brukes. Dessuten er det vel fint at man også kan kle seg fint, og pynte seg litt om det er en såkalt vanlig hverdag?
Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe denne uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste vår/sommer 2018 , farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke.
Jeg skal innom Zhenzi, jeg skal Handberg, jeg skal selvsagt innom en av mine STORE favoritter, Pont Neuf, og jeg skal innom Tinas Agentur som fører flere flotte merker innen stormote. Levolution n skal besøkes, det samme skal KK Design ( Kirsten Krogh )Forhåpentligvis blir det også flere stopp når vi nå straks starter dagen her på Fornebu. Gled dere til masse flott på bloggen fremover! Gode sko er på, og jeg er klar for motemesse!!
Jeg får så utrolig mange henvendelser fra dere som leser bloggen min med spørsmål om sykdommen min. Jeg har skrevet om det før, men jeg ser nødvendigheten av å sette litt fokus igjen. Jeg har både lymfeødem/lipødem, men også ett svært ødelagt venesystem. Etter at jeg satt fokus på lymfeødem/lipødem for kort tid tilbake, så er det mange av dere som lurer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.
For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en sykdom som lipødem finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er veldig lang ventetid, og legen er heller ikke den legen man helst ønsker å gå til, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Nå er det også en lege i Bergen som heter Dr. Glambek som stiller lipødem diagnoser, og som det er mulig å bli henvist til fra fastlegen. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus, eller til Bergen. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Jeg tror mange kvinner lider av dette.
Det er utfordrende å gå rundt med hovne, svære bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn ” normalt.” Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.
Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Nylig har jeg fått vite at disse posene nok er mer vektrelatert enn at det har med sykdommene å gjøre. Det betyr at jeg har ett lite håp om at disse posene kan både bli mindre, og kanskje forsvinne. Jeg har følt at de største problemene mine sitter fra hoften, og ned. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt, og fortsatt sitter. Selv om lårene også er store, så er unormalheten i leggene mine.
Etter hvert som jeg ble voksen, så har beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt. Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass.
Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. Ett ødelagt venesystem som man ikke kan gjøre noe med. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med…alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem. Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.
Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen. Vi er heldige Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kanskje kan gjøre noe med beina mine, men jeg vet det nok at det er langt fra realistisk å tro det. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge, men for min del må jeg akseptere, og leve med det. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta, og jeg blir også frarådet på det sterkeste å gjøre det da det er det ødelagte venesystemet, og lymfeødemet som er mine to største problemer. Lipødemet er bare en liten del av hele bildet, og mine ødelagte systemer kan man dessverre ikke gjøre noe som helst med.
Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er, sammen med det ødelagte venesystemet med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette igjen i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det, og fordi jeg får så mange henvendelser omkring disse tingene. Jeg har lyst til å ta med en del kjennetegn. Lipødem, og lymfeødem kan ha endel av de samme kjennetegnene. Når du har lymfødem, lagres væske i deler av eller hele kroppen. Denne væsken utvikler seg til vev. Et kjennetegn er at lipødem stopper ved ankelen. Når du har lymfødem er anklene også oppblåste og hevelsen strekker seg vanligvis ut på foten. Noen pasienter har begge diagnosene. Tegn på lipødem :
Tunge og vonde bein
Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
Tynn midje, men brede hofter og lår.
Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
Noen i familien har eller hadde samme symptomer.
Lymfeødemet mitt gir meg hovne bein, vonde bein, store bein, veldig hardt vev, og mye blåmerker. Jeg får lett roseninfeksjoner. Det ødelagte venesystemet gir meg misfargingen, og åreknutene.
Livet er innmari ålreit dere selv med vandrende tømmerstokker som evige følgesvenner! Det handler om å akseptere, og la tømmerstokkene være en del av deg. Og beina mine er sterke som fy, noe som kommer godt med under mye hard trening. Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem, og lymdeødem ? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning!
Jeg gleder meg stort! Neste uke skal jeg igjen på Norwegian Fashion Week. Norwegian Fashion Week er mekkaen for alle moteinteresserte. Jeg var der for første gang i fjor, og jeg vet nå hvor mye jeg har å glede meg til. Det er her innkjøp gjøres, og inspirasjon hentes. Det er her man ser hva som skjer på motefronten fremover. Det er her man får se hvordan neste vår, og sommer skal være på motefronten. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne sommeren, så må innkjøpere nå tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at høsten snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke vår/sommer 2018.
Jeg hadde aldri vært på motemessen før jeg var der for første gang i februar. I februar var det også første gangen messen ble arrangert på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blir invitert. Jeg ble jo nesten som en liten unge når jeg var der i februar. Jeg fikk besøkt flere stormoteleverandører, og denne gangen blir det enda flere. Det er bare å glede seg til å lese bloggen fremover. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. 117 utstillere, og 35 pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være vår/sommer 2018 . Når vi snart må ønske høst og vinter velkommen, så må altså bransjen tenke nesten 1 år frem i tid.
Jeg hadde aldri vært på motemessen før i februar, men jeg hadde jo alltid lest, og hørt masse om disse messene. Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med på hva som skjer på motefronten, og for min del, så er det jo stormoten som har vært av interesse. Alltid spennende å se hva som skjer på motefronten generellt, men det er jo mest spennende å se hva jeg selv skal kle meg i når nye kolleksjoner kommer i butikkene. Jeg leser aldri moteblader fra perm til perm, så interessert er jeg ikke i alt som skjer, men stormote, det interesserer meg veldig, og jeg brenner veldig for at de som leverer stormote til butikkene også skal bruke store modeller. At en str. 38, eller 40 skal vise hva vi formfulle kvinner skal bruke, det provoserer meg veldig. Få riktig klær på riktig modell ! Jeg håper ennå at produsenter som lager klær som går opp i både 54, 56, og 58, at de nå snart bruker modeller i disse størrelsene. Jeg vet ikke om de er redd salget vil falle om de viser klær på formfulle modeller, men for oss som skal kjøpe klærne, så vil vi gjerne kunne identifisere oss med de som viser klærne. Vi vil se hvordan klærne kan se ut på oss, og det er vanskelig på en slank modell. Noe skjer, spesielt i USA, og det gleder virkelig hjertet mitt. Jeg følger så utrolig mange flotte modeller på Instagram. Formfulle, store kvinner som stolt viser hvem de er. De stråler der de viser moten som er beregnet for oss. Det er sånn det skal være. Klær bør vises på flere enn en modell, så lenge klærne finnes i ulike størrelser. Norge er dessuten full av flotte store, formfulle kvinner, så bruk dem!
I fjor var jeg innom og besøkte flere leverandører. I år blir det noen flere. I år skal jeg innom flotte Linda som selger Pont Neuf her i Norge, jeg skal innom Handberg, og jeg skal innom familien Sordal her i fra Kristiansand som bla selger DNY, Que og Q’neel. Zhenzi er et merke jeg liker godt, så der skal jeg innom, jeg skal kikke på flotte selskapsklær i store størrelser når jeg besøker showrommet til KK Design ( Kirsten Krogh ), og jeg skal selvsagt innom showrommet til Levolution. Alle avtaler er ikke i boks ennå, så jeg håper jeg skal få til å besøke noen stormoteleverandører til i løpet av de dagene jeg er på Norwegian Fashion Week. Jeg skal også få lov til å bli med flotte Barbro som driver Nais i Lyngdal på et par besøk sånn at jeg får se hvordan innkjøpene foregår. Dette gleder jeg meg veldig til. Ett av mine favorittmerker, Yoek skal ikke på motemessen i år, så de kommer jeg til å savne, for kolleksjonene til Yoek er lekre!
Mandag er jeg på plass på Norwegian Fashion Week. Jeg gleder meg masse! På motemessen finner man alt innen mote, alt fra innerst til ytterst, og man finner det lille ekstra av tilbehør. Det er så spennende å gå rundt på messen. Det er som en gedigen godtebutikk. Jeg skal se, blogge, og ta bilder. Helst skulle jeg vært innkjøper for eget bruk med en meget tykk lommebok, og bare handlet uten å tenke. Lykke hehe. Jeg gleder meg til å ta dere som leser med på messa når jeg er tilbake sånn at dere også kan se hvordan vi skal kle oss neste vår/sommer. Jeg gleder meg til å dele alle inntrykk med dere. Jeg kjenner jeg er veldig spent, jeg gleder meg, og håper det blir som jeg tror også i år. Jeg vet at gode sko er viktig, for det blir nok mange skritt. Det skal bli moro å se hvor mange skritt pulsklokken min viser etter endte dager på messen. Jeg tror også mange kataloger fulle av flotte vår/sommer klær blir med meg tilbake til Kristiansand. For min del blir det kun stormoteleverandørene som skal besøkes, og så vet jeg det blir vanskelig å gå forbi de som skal vise det lille ekstra av tilbehør 🙂
Jeg gleder meg til å se neste vår/sommers farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer masse flotte farger! For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre. Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte. Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så kanskje jeg får kommet med noen innspill neste uke. Jeg gleder meg masse!!
En helg er over. En helg hvor det meste av følelser har fått fritt spillerom. Jeg er nok en person som lett lar meg engasjere, og også provoseres, og i tillegg til Henriette Oterviks provoserende blogg som jeg skrev om i går, så dukket der jammen opp en blogg til i går hvor man gikk ut mot plus size modeller, og at store modeller burde forbys. Store modeller som bar mer enn 20 kg overvekt burde forbys fordi også de hyllet overvekt, og ga feil signaler. Da var det nesten som om blodtrykket gikk faretruende høyt, og jeg måtte ta meg en lang timoeout . Jeg kjente at jeg måtte la emnet ligge i dag, og heller ta det opp igjen i en senere blogg. Det var også utrolig flott å se hvor mange engasjerte lesere jeg har, som alle tar avstand fra uttalelsene fra Paradise Hotel deltaker, Henriette Otervik. Jeg ble så utrolig glad for å lese alle kommentarene både her, og via Facebook, alle private meldinger jeg fikk – tusen takk!
Jeg tenker mye, og mange vil nok hevde at jeg tenker for mye. I helgen har jeg brukt en del tid på å tenke over hvor heldig jeg faktisk er. Joda, jeg er både overvektig og full av ødemer i beina mine, jeg bærer ennå mange kg for mye, og mange vil nok hevde at jeg er en vandrende flodhest, men likevel er jeg sannelig heldig. Det høres sikkert veldig rosa ut, men når jeg kan stå opp hver eneste dag, frisk og rask, og ta fatt på en ny dag, da er jeg jo heldig? Jeg vet noen vil fnyse, og tenke at dette er klissete, og rosa, men jeg kjenner at jeg av og til må tenke litt sånn. Ingen kjenner morgendagen, og vi har ingen garanti for at morgendagen vil komme. Vi stresser oss gjennom dagene med full fart. Vi skal rekke alt, og vi skal være overalt, og vi er altfor lite flinke til å puste med magen, og kjenne etter om det er sånn ting må være? Må vi ha dager fylt av stress, eller er det faktisk vi selv som legger opp til at dagene blir sånn? Kan vi fylle dagene med mindre stress for å klare å nyte dagene bedre? Kan vi sette annet fokus, kanskje ikke påta oss så mye, kanskje delegere, eller kanskje være flinkere til å si nei?
Jeg vet hvordan det er å løpe fra det ene til det andre, og jeg vet hvordan det er å kjøre til, og fra diverse aktiviteter, og ha helgene fulle med cuper, vaffelsteking, og dugnad. Det er sånn dagene er for veldig mange. Klart man skal følge opp barna i alt de gjør, men da jeg var ung jente i Kobberveien, så hadde vi også våre ting vi holdt på med. Jeg var aktiv speider i 10 år, jeg sang i kor, og jeg spilte både håndball, og volleyball. Ikke at jeg hadde noen strålende karriere i verken håndball, eller volleyball, men jeg var i alle fall med, og jeg tror jeg scoret et mål på håndballbanen som jeg husker. Det lå nok mer i samholdet med gode venninner enn i talent, men for oss, så gikk vi dit vi skulle, eller vi tok bussen, også det skapte ett veldig samhold, og vi hadde jo så mye moro der vi brukte lang tid på å gå til speideren, eller mistet en buss eller to på vei hjem fra håndballtreningen. Det er neppe slik det er i dag hvor vi kjører barna våre overalt. Har man i tillegg flere barn, så sier det seg selv at dagene blir hektiske. Man glemmer helt seg selv, og man glemmer litt at dagene skal fylles med mer enn stress. Man nyter ikke når man stresser. Selv med voksne barn som jeg selv har, så er vi for lite flinke til å gjøre de tingene som er gode, og som gir oss glede.
Det å ta vare på dagen er så utrolig viktig, men jeg tror vi er mange som kanskje sliter litt med hvordan vi gjør det. Det å være gode mot oss selv, det å gjøre ting som vi setter pris på, det å ta godt vare på seg selv. Det å ha alenetid, eller sette av litt egotid – det gjør så utrolig godt! Egotid for meg kan være å sette av tid til hudpleie, eller fotpleie, eller kanskje en god massasje. Det kan være en shoppingtur, eller et kafebesøk med en god venninne. Det kan være en tur ut i skogen hvor det kun er meg, og musikken på ørene, eller bare det å være Heidi kun for meg selv ei lita stund. Man trenger å fylle dagene med gode ting. Man trenger å smile, og kjenne på roen, og at man lever. Ingenting er en selvfølge….de som har kjent på kroppen hvor tøft livet kan være, de lærer å sette pris på hver dag. De ser plutselig livet i ett helt annet perspektiv, og de ser hva som egentlig betyr noe. Må man komme til livets tøffe realitet før man ser dette? Hvordan lærer man å sette pris på hver eneste dag? Vi kan fnyse litt når man hører at hver dag er en gave, og at man skal nyte hver dag som om den var den siste. Mange synes nok dette blir litt klissete, og at man ikke kan gå rundt å tenke sånn hele tiden. Selvsagt skal man ikke tenke sånn hele tiden, men det er viktigere enn du kanskje tror det å fylle dagene med gode ting. Det å ha gode opplevelser, og gode samtaler med de rundt oss som betyr så mye for en. Alt trenger ikke være så stort, og flott, for det er faktisk de små tingene som kan bety aller mest. De små gledene i hverdagen er ofte de man husker best.
Jeg har selv fått kjenne på kroppen at livet kan være innmari tøft, og helgen tok meg litt tilbake. Det er vondt å kjenne på, men samtidig, så vet jeg har min historie ble en solskinnshistorie. Jeg fortrengte nok lenge at jeg var syk, og jeg taklet det ved at jeg raskt la det bak meg, og sjeldent tok det frem for å kjenne på det. Jeg ville minst mulig tenke på hvordan min historie kunne ha blitt visst det ikke ble oppdaget så tidlig, men jeg klarer nå å kjenne på følelsen av lykke for at jeg var en av de heldige. Jeg er blitt mye flinkere til å ta vare på de små øyeblikkene, og sette pris på hver dag. Det tok lang tid å komme dit, og jeg har tatt meg selv så mange ganger i å syte, og klage over små ting. Jeg kan være fæl til å bekymre meg, og jeg kan engste meg for veldig mye. Sånn har jeg alltid vært, og sånn er jeg nok ennå. Kanskje er det fordi jeg har opplevd en alvorlig sykdom at jeg har så fort for å engste meg for den minste ting, eller kanskje er det bare sånn jeg er. Likevel, og selv om jeg kan engste meg for mye, så har jeg blitt flinkere til å sette pris på de gode tingene, på de gode opplevelsene, og de gode samtalene. Nå må jeg bare bli flinkere til å bli mer impulsiv, og ikke føle på at det meste må være planlagt.
Jeg ble alvorlig syk i 2002, men takket være en fantastisk lege, så opplevde jeg at det som fort kunne fått ett helt annet utfall, ble en solskinnshistorie. Valget jeg måtte ta var enkelt. Jeg ønsket å se min datter vokse opp, jeg ønsket mange flere år med Trond, og jeg håpet jo å bli bestemor en gang der fremme. Jeg taklet den tøffe tiden på min måte. Jeg var ikke der at jeg ønsket å prate til alle om det, selv om jeg hele tiden har vært åpen rundt det om man har kommet inn på emnet. Min måte å takle det på var egentlig å gjemme det litt bort. Jeg ville ikke hele tiden påminne meg selv om det. Klart jeg hadde en sorgperiode, og mange ville nok hevdet at det å snakke om det hadde vært best, men jeg føler selv at jeg har kommet meg fint igjennom det fordi jeg fort satte ett annet fokus, og ikke lot den vonde tiden ta for mye plass. Å gjøre gode ting sammen med mine har for meg vært en riktig måte å komme meg igjennom ting på, og selv om det tok noe tid, så har jeg lært mye som jeg har tatt med meg videre. Klarer man å ta vare på det som er godt, så vil man mye bedre takle de dagene som er fylt med regn. For mørke dager vil det være mange av uansett, men er man i utgangspunktet helt tappet for energi når disse dagene kommer, så blir de naturlig nok mye verre å komme seg igjennom.
Den gode hverdagen, og de små tingene burde vi bli mye flinkere til å ta vare på. De forsvinner så lett i en travel hverdag. Kanskje må man sette seg ned å tenke på hva som er viktig for en, og hvordan man ønsker at hverdagen skal være. Hva er viktig for meg, og hvordan vil jeg ha det? Hva er viktig for vår familie for at vi skal ha det godt? Må hverdagen være fylt med alt fra A til Å for at vi skal være en vellykket, og lykkelig familie, eller en lykkelig person ? For det handler jo også om behovet for å være vellykket, det å være like bra som alle andre, og gjøre alle tingene som alle andre gjør. Vi skal ikke føle oss utenfor. Vi følger strømmen selv om det kanskje ikke er det man egentlig vil. Kanskje er det fordi jeg etter hvert har blitt voksen, og fått noen flere år på baken, men jeg er ikke lengre så veldig der at jeg må ha alt alle andre har, eller gjøre de samme tingene. Ikke vet jeg hvorfor ting har snudd, men livet har fått ett helt annet perspektiv. For min del endret mye seg da jeg mistet pappa, og det er så synd at det ofte må slike ting til før man virkelig setter seg ned og tenker. For meg blir hverdagen mer, og mer viktig, og jeg blir stadig flinkere til å sette pris på de små tingene. I september drar Trond og jeg på roadtrip til USA, og jeg gleder meg SÅ mye, det blir en opplevelse for livet! Likevel er jeg også veldig glad for at jeg har evnen til å glede meg til årets fjelltur til Hallingdal, eller moteuken som snart står for tur 🙂 Små og store ting hånd i hånd, og det er så herlig å kjenne på at jeg gleder meg.
Ta vare på hverdagen, og de små tingene som er så viktige. Hver dag er faktisk en gave. Det er ingen selvfølge at morgendagen kommer.
I går så jeg rødt. Jeg ble så provosert at blodtrykket sikkert steg mange hakk. Jeg kjenner ennå at jeg blir både provosert, og sint når jeg tenker på det. Hva er det i veien med folk? Hvor er respekten for andre mennesker ? Hvorfor er det helt ålreit å snakke nedsettende, og ondskapsfullt om overvektige mennesker? Hvorfor ser mange på overvektige som late, dumme mennesker uten ambisjoner, og viljestyrke? Hvorfor tror så mange at vi overvektige er misunnelig på alle kropper som er innafor ” normalen”, og hvorfor er det ålreit å kalle overvektige mennesker for feite? Si gjerne at jeg er overvektige, for jeg vet hva jeg er, men ikke kall meg feit!
I går var det et blogginnlegg som fikk meg til å se rødt. Under overskriften ” Feite mennesker fortjener aldri å bli hyllet ” langer Paradise Hotel deltaker, Henriette Otervik ut mot feite mennesker. Henriette Otervik er lei av mennesker som forteller at hun er med på å øke kroppspresset, så lei at nå var det rett og slett nok. Det er vi ” feite ” mennesker som får skylden for alle slemme kommentarer Henriette får. Vi som rett og slett er så misunnelige på kroppen hennes, og ikke gidder å gjøre noe selv for å få en finere kropp. Riktignok er ikke Henriette sikker på at alle de slemme kommentarene kommer fra ” feite ” folk, men de kommer i alle fall fra mennesker som er misunnelige, og som ikke selv tar vare på egen kropp. Kjære Henriette : Om du ikke er sikker på at alle kommentarene kommer fra ” feite ” folk, hvorfor er det vi som får skylden da? Og hvorfor er vi ” feite ” en gjeng mennesker som både er misunnelige, og som ikke har vett nok til å ta vare på oss selv? Hva slags grunnlag har du får å si at vi ” feite ” kun ligger på telefonen, og scroller for å kikke på personer vi ønsker at vi ser ut som? Hvorfor tror du vi klikker oss inn på din blogg for å se på din kropp? Jeg er ganske så sikker på en ting jeg, Henriette : de som kommer med det du kaller slemme kommentarer om din fine kropp, det er garantert ikke ” feite ” folk. De finner du nok blant ” dine egne.” Vi sliter nok med eget selvbilde, og vi vet nok om hvor sårende slemme kommentarer er til at det er vi som står bak disse. Hvorfor tror du alle overvektige vil se ut som deg bare fordi vi er ” feite ” i dine øyne?
Henriette Otervik har ett godt råd til alle oss ” feite ” : Vi må endre kostholdet, komme oss på trening, og slutte å klikke oss inn på sider med pene kropper. Hvordan er det mulig at man ennå tror at ” feite ” mennesker kun spiser usunn mat, og ligger på sofaen? Kjære Henriette, det er kanskje på tide at du tar av deg de smale brillene dine, og kanskje lærer litt om andre mennesker, og ulike utfordringer. De av oss ” feite ” som sliter sofaen, og ikke trener, har du kanskje lurt på HVORFOR vedkommende gjør akkurat det? Tror du kanskje en del ” feite ” gjør det nettopp pga mennesker som deg som tror de har rett til å mobbe, og snakke nedsettende? Hvorfor har du rett til å kalle oss “feite ?” Hva slags grunnlag har du til hevde de tingene du gjør? De ” feite ” personen som sitter der hjemme på sofaen med en hel chipspose, og en hel plate med sjokolade, den personen sitter der for en grunn, og den grunnen har ikke noe med at vedkommende er verken dum, eller lat, men overvekten til vedkommende har en årsak, en årsak man trenger hjelp for å gjøre noe med. I tillegg så gjør personer som deg utfordringene enda større ved å være med på å bruke “feite” mennesker som skyteskive. Du slenger ut masse kvalme du, og en haug av påstander som du ikke har grunnlag for å hevde.
Henriette Otervik kan heller ikke skjønne hvorfor sykelig overvektige skal hylle seg selv ved å legge ut bilder på Instagram. Ikke fordi hun har noe i mot ” feite ” mennesker, men fordi det er galt å hylle fedme. Hun synes også synd på oss fordi det er så farlig å være overvektig. Kjære Henriette, ” feite ” mennesker legger ikke ut bilder av seg selv for å hylle overvekt. Ingen ønsker at andre skal bli like ” feite ” som vi selv er. Det handler ikke om å fremme fedme, eller om at man vil fortelle at det er helt ålreit å være overvektig. Det handler om å vise frem alle kropper i alle fasonger. Det handler om mangfoldet. De store modellene for eksempel, de hyller ikke overvekt når de viser seg frem. De viser at de er fortrolige med egen kropp, og de utstråler at man kan være både vakker, og flott selv om man ikke ser ut som de tynne modellene som preger både catwalker, magasiner, og sosiale medier. Det er plass til alle. De ” feite ” personene som legger ut bilder av seg selv lettkledd, de er ikke med å hylle overvekt, men de er tøffe som fy! De viser at de er stolte over kroppen sin akkurat som den er, og de er gode forbilder for andre jenter i samme situasjon.
Da amerikanske Tess Holiday fikk en stor modellkontrakt, så ble plutselig diskusjonen snudd fra å handle om det å være modell, til å handle om sykelig overvekt. Plutselig handlet det om at man nå var redd for at sykelig overvekt skulle bli fremmet som noe positivt. Skulle man virkelig rope hurra for sykelig overvekt? Når Barbie sender feil signal til barn, hva slags signaler ville da Tess sende? Det ble fokus på hennes helsetilstand, og at hun garantert snart ville få alvorlige helseproblemer. Nok en gang vises det hvor diskriminerende mennesker er mot overvektige, og andre personer som faller utenfor ” normalen.” Du, Henriette Otervik er med på å gjøre akkurat det samme. Du synes synd på oss ” feite ” fordi vi ikke vet hvor farlig det er å være ” feit”, og du setter likhetstegn mellom det å ha en stor kropp, og det å ha dårlig helse. Du er så langt fra sannheten som du kan komme! Tror du virkelig at en slank, ” perfekt ” kropp er det samme som en sunn kropp? Tror du virkelig at en ” feit ” kropp er det samme som en usunn kropp? I såfall har du mye å lære, men disse tingene lærte du neppe noen ting om inne på Paradise Hotel. En slank kropp kan på innsiden, kjære Henriette være langt dårligere stelt enn en ” feit ” kropp. Jeg er garantert i mye bedre form enn mange som er slanke. Det er innsiden som teller, Henriette, ikke den kroppen som øyet ditt ser.
Henriette Otervik mener verden er forvrengt når mennesker som henne blir slaktet for å ta vare på kroppen sin, og for at de ikke gir totalt faen og ødelegger seg selv både innvendig og utvendig, slik overvektige gjør. Det ligger mye blod, svette og tårer bak en kropp som hennes, og derfor er hun nå lei overvektige mennesker som synes synd på seg selv ved å hakke på de som faktisk tar vare på kroppen sin. Jeg blir tom for ord når jeg leser noe slikt. Hva er galt med mennesker? Hvilken rett har du, kjære Henriette til å angripe oss ” feite ” på denne måten? Hva slags bevis har du for å kunne spre slikt ? Ingen ” feite ” mennesker ønsker at du skal synes synd på oss. Nei, overvekt er ikke bra, og ja, overvekt er helseskadelig. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. Vi er ikke store fordi vi ønsker å vise verden hvor usunne vi er, eller fordi vi ønsker at alle skal bli som oss. På hvilken måte forteller en ” feit ” person at fedme er bra? Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å veie 36 kg. En undervektig bør heller ikke være noe forbilde. Fokuset på ” feite “personers helse er stor, og bedreviterne tror selvsagt ikke at en overvektig person kan leve ett sunt liv. ” Feite ” mennesker er visst kun vandrende fett med mangel på selvkontroll. Verden er full av frodige, flotte mennesker. Mennesker som har det godt med den kroppen de har, som stråler, og som er lykkelige. Man skal ikke skamme seg ikke over å ha en stor kropp. Man skal fortelle verden at det er helt ålreit å være seg selv også om man eksisterer i en stor kropp.
Jeg hyller ikke overvekt, jeg vil ikke at en eneste en skulle ha gått i mine sko gjennom årene. Jeg vet hvor vondt det er med sårende kommentarer, og vonde blikk. Jeg vet hvordan det føles og bli sett ned på fordi jeg er en størrelse, eller flere for stor, men jeg vet også at jeg ikke er misunnelig på deg og din kropp. Du har en pen kropp, og du skal få lov til å gjøre hva du vil med den uten at andre skal slenge dritt. Men vær mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg, og slutt å påstå ting du ikke har dekning for! Kan du lære å godta, og forstå at overvekt ikke bare er ” å ta seg sammen ” ? At vi ” feite ” er mer enn usunn mat, og late dager? At en stor kropp faktisk kan være både sunn, og velfungerende ? Kan du også akseptere at noen ønsker å være formfulle, og frodige, og at ingen har rett til å bestemme hva som er normalt, og ikke normalt? Overvekt har ofte en årsak som ligger mye dypere enn bare usunn mat, og lite aktivitet. Slutt å tro at du har løsningen på våre utfordringer. Hadde det vært så lett som du tror i ditt lille hode, så hadde vi ikke hatt ” feite ” mennesker! Og til slutt, Henriette – kall meg gjerne overvektig – men ikke kall meg feit!
