En real treningsøkt for huden

Reklame | Klinikk Nova

Jeg ønsker å sette egentid, og egenpleie i fokus. Det er på tide at du setter deg selv litt i første rekke, og det er på tide at du ikke har dårlig samvittighet fordi du gjør gode ting for deg selv. Har du det godt, så har de rundt deg det godt. Smiler du, så smiler andre. Ingen er tjent med en sliten deg som føler at alle rundt deg er viktigere enn deg selv. Du fortjener å være god mot deg selv, og egentid, og egenpleie er så viktig.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, til å gjøre gode ting for seg selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Det kalles prioritering. Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Det gir energi, og masse gode følelser. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årenes løp.

Hud for meg er viktig. Huden spiller på lag med meg. Likevel trenger den pleie som ikke jeg alltid kan gi den selv. Uansett hva slags hud man har, så er det viktig å gi den god pleie. Både for å få en finere og bedre hud, og ikke minst til å finne produkter som passer din hud, og som er gode for din hud. Det er ikke alltid den beste ideen og bare ta en ansiktskrem på hylla i butikken.

Forrige søndag skrev jeg om en spennende hudbehandling som jeg nå skal teste ut i samarbeid med Klinikk Nova. Behandlingen er en av de hotteste innen hudpleie for tiden. Behandlingen heter Green Peel. Green Peel er naturlig hudfornyelse. Green Peel er medisinsk utviklet peeling, utviklet på 100% naturlige virkestoffer, uten kjemiske virkestoffer som irriterer huden. Green Peel inneholder kun rene planter, og urter. Her brukes bla aloe vera, og blæretang. Behandlingene er nr.1 i verden på nettopp hudfornyelse. En rekke kjente personer bruker disse behandlingene. Green Peel er utviklet av hudlege dr. Christine Schrammek allerede i 1958. Datteren dr. Christine Schrammek – Drusio har gjort behandlingen medisinsk underbygget. Behandlingen passer absolutt alle.

Jeg har nå hatt den første av i alt tre behandlinger med Green Peel på Klinikk Nova. Hudpleier, Ingunn Pernille ga meg ” Green Peel Fresh Up ” som første behandling. Dette er den mildeste av de tre Green Peel behandlingene og den egner seg ypperlig som en behandling når du trenger “den ekstra gløden”. Den fornyer hudoverflaten og jobber lett innenfra med å fornye huden din.

Det som er så unikt med Green Peel er at den er helt naturlig, det er en urteblanding som masseres inn i huden, og som jobber fornyende, rensende og antiinflammatorisk i huden din. Det gjør at Green Peel passer for alle, også de som har sensitiv hud. Behandlingen speeder opp hudfornyelsesprosessene i huden. Etter Green Peel Energy og Green Peel Classic vil huden flasse i et par dager og etter kun 5 dager har du “ny hud” som oppleves og ser friskere og glattere ut. Green Peel kalles en treningsøkt for huden, nettopp fordi den speeder opp prosessen og hjelper huden til å fornye seg raskere.

Green Peel bekjemper aldring, og tap av spenst. Green Peel skal gi synlig bedring på uren hud, akne, arr, ujevn hudtone, pigmenter avhengig av årsak, solskadet, grå og gusten hud samt store porer.

Den første behandlingen var nydelig. Først en skrubb, og så ble det lagt på en maske. Dette var virkelig velvære. Man kjente at huden jobbet på en veldig god måte. Grønn og fin ble jeg som dere ser, men for en fantastisk følelse det var å ligge på benken, og kjenne at huden fikk god pleie. Det er nydelig å få massert Green Peel’en inn i huden. For ikke å snakke om følelsen etterpå. Det føltes som om huden var ny. Myk og god, og jeg følte den glødet. Jeg følte den glødet lenge. Huden min likte behandlingen. Det var ingen negative ting å sette fingeren på – kun optimal pleie for huden som man virkelig kjente etterpå., og en hud som glødet og så fin ut.

Klinikk Nova har to salonger her i Kristiansand. Klinikk Nova tilbyr vel det aller meste innen hud, hår, vipper og negler. De har en salong i Skippergada, og en salong på Hamresanden. Ingunn Pernille er hudpleier ved klinikken på Hamresanden. Klinikk Nova skal ha skryt for to viktige ting i tillegg til den nydelige Green Peel behandlingen : Atmosfæren. Man senker skuldrene helt når man går inn døren, og man blir tatt så godt i mot. Jeg kan fort bli skeptisk fordi jeg må føle meg trygg på slike salonger. Her følte jeg tryggheten fra første stund. Ingunn Pernille er jo også ett nydelig menneske, noe som betyr masse. Benken jeg lå på under behandlingen er pluss nummer to. Ofte er slike benker smale, i alle fall for meg som er en størrelse for stor. Blir de smale, så ligger jeg vondt, og er de i tillegg spinkle, så ligger jeg på nåler, livredd for å ødelegge benken. Benken på Klinikk Nova var en drøm å ligge på! Bred, solid, og så fantastisk god at jeg tror jeg sovnet litt mens jeg lå med masken på. De fleste tenker kanskje ikke over dette med benken fordi det ikke er noe problem, men det er en viktig ting for meg, og alle andre som er litt romslige.

 

Neste behandling med Green Peel blir i slutten av mai. Det skal gå ca fire uker mellom hver behandling. Neste gang skal jeg prøve Green Peel Energy. En dypere variant og som passer ypperlig for de som trenger dypere antirynke. Effektiv på rynker, pigmentflekker, store porer og akne. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Du finner Klinikk Nova her : https://www.facebook.com/klinikknova/ og her : https://www.klinikknova.no/

Green Peel behandlingene kan du lese mer om her : https://www.schrammek.no/

 

 
 
 
 

 

 

 

 
 
 

 

 

 
 

 
 

 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

Ny allværsjakke? Her er min favoritt

Er du på jakt etter ei ny allværsjakke? Her er min store favoritt.

 

Veiviser fra Stormberg, det er utvilsomt jakkefavoritten min, allværsfavoritten min. Veiviser jakken dekker rompa med god margin, har en utrolig god passform, og er bare veldig god å ha på seg. De fleste kvinner leter etter jakker som dekker baken, og allværsjakker er ofte korte modeller, men Veiviser er jakken som tilfredsstiller rompekravet. Det er første gang jeg har funnet ei skikkelig turjakke som har en så god lengde at den dekker rompa ordentlig godt. Ofte stopper de gode turjakkene på rompa, eller kanskje en cm under. Jeg vil ha en turjakke som går godt under rompa, og er rompa dekket, så blir helheten så mye bedre. Man føler seg vel, og det er jo alltid den følelsen man er ute etter.

Veiviser fra Stormberg er en trekvart jakke, og jeg har ikke hatt en bedre turjakke på meg. Alt stemmer liksom, og jeg fikk nettopp denne følelsen når jeg tok den på meg for første gangen. Jakken er vind- og vanntett, den er fukttransporterende, og passer dermed ypperlig i allslags vær, enten det er vind, regn eller snø. Veiviser trekvart jakke er en sporty kombinasjon av en klassisk regnkåpe og en teknisk skalljakke. Veiviser trekvart jakke har ProreTex© membran, og skal vi være litt tekniske nå, så betyr ProreTex  en membran med gode vanntette, vindtette og fukttransporterende egenskaper som brukes i ytterbekledning utviklet spesielt for aktivt friluftsliv. Veiviser har fleecefor i halsen, den har tapede sømmer, og refleksfelter. Jakken har dobbel stormklaff, og gode lommer. Den har også ventilasjonsåpninger under armene.

Nå i vår har Stormberg kommet med Veiviser jakken i to nye, flotte farger. Det er så herlig med farger. Farger gjør i alle fall meg utrolig glad. Veiviser kommer i  ” Provence “, en nydelig lyseblå farge, og den kommer i ” Brandied Apricot ” som er en flott, lys rosa farge. Jeg valgte ” Provence “, og den fargen føles veldig riktig til meg. Jeg føler meg vel i den, og jeg synes den er utrolig fin. Jeg blir oppriktig i mye bedre humør når jeg får på meg sånne gode, glade farger.

De to nye, flotte fargene i Veiviser går opp i str. 4 XL, og jakken passet fint til meg i 3 XL. Jeg kan ikke legge på meg for å si det sånn, men det var vel heller ikke planen. Jeg er vanligvis 48/50, så vet dere litt i forhold til størrelsene. 4 XL som er største størrelse er da en 50/52. Trenger du en størrelse større, så kan man få Veiviser i 5 XL om man velger fargen som heter ” Jet Black.” Du finner Veiviser her : https://www.stormberg.com/no/veiviser-trekvart-jakke-dame.html#10347760133

Vi stråler mer når vi bruker farger. De fleste ” gjemmer ” seg bort i alt det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut,  men jeg elsker farger. På dager hvor allværsjakke er på sin plass, så skal jeg nå stråle i min nye, lyseblå Veiviserjakke, og jakken, den skal få bli med meg i kofferten når vi snart skal på ferie nordover.

Endelig nye treningsklær

Reklame | Stormberg

Treningsklær i store størrelser er ikke alltid like lett å finne. Dette med treningsklær er også noe jeg veldig ofte får spørsmål om fra dere som følger bloggen min. Jeg tror mange blir både oppgitt, og frustrert når man ser hvor lite treningsklær der finnes for oss som er en størrelse, eller flere for store. Det er frustrerende når man aldri finner noe som passer. Hvordan skal man kunne få ett mer aktivt liv uten riktige klær? En tur i skogen blir liksom ikke helt den samme i pumps, og fine bukser.

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere produsenter ser behovet, eller om de ser behovet, hvorfor er de så redde for å satse ? Man skal faktisk ikke så høyt opp i størrelse i klær før man ikke finner noe som passer. Jeg prater også med folk som i utgangspunktet ikke så veldig store,  men likevel sliter de  veldig med å finne tur, og treningsklær, og man blir så lei av å tråle butikker uten å finne noe som passer. Man starter med friskt mot, men nærmer seg kjelleren når man slukøret drar hjem uten noe i posen. Den eneste som kanskje er fornøyd må vel være lommeboka. Vi som er overvektige oppfordres til å være aktiv, men da må vi også ha klær å være aktive i. Jeg har gått mye turer jeg i klær som absolutt ikke er turklær, og trent i klær som ikke er beregnet for trening. Det var langt annet enn behagelig.

Stormberg er uten tvil den produsenten som i dag har det beste utvalget av treningsklær i store størrelser. Jeg håper Stormberg vil satse enda mer på store størrelser til både menn, og kvinner i tiden fremover. Behovet er der, og markedet bør være der. Når det kommer til turtøy, så er utvalget i store størrelser hos Stormberg veldig bra akkurat nå. De har ett stort utvalg av både flotte jakker, turbukser, fleecejakker, regnjakker og ull. Stormberg fortjener nok en gang tommelen opp.

I dag har jeg lyst til å vise dere min nye trenings t-skjorte. Endelig nye treningsoverdeler i store størrelser fra Stormberg. Jeg blir utrolig glad når jeg får tak i virkelig gode overdeler å trene i. Hilleberg er en ny treningsserie. Her kan du enten få hettejakke, eller genser, begge med lang arm. Det er genseren jeg har testet på trening de siste dagene.

Jeg var spent på treningsgenseren. Jeg trener som regel med t-skjorter, og var spent på om en genser ville bli mye varmere. Stoffet som Hilleberg er produsert i er så utrolig mykt og behagelig, man kjenner jo nesten ikke at genseren er på. God å trene i var den også, veldig god faktisk. Genseren var ikke noe varmere enn ei t-skjorte, og den absorberte svetten veldig bra. Jeg kan fort føle meg litt hemmet i en genser når jeg trener, men Hilleberg har en veldig god stretch, og dermed blir ikke bevegelsesfriheten hemmet.

Farger blir heller aldri feil. Hilleberg er flott i orange og hvitt, og jeg kjenner at fargen gjør meg glad. Hilleberg går opp i størrelse 4 XL, og her har jeg valgt den største størrelsen, og den sitter fint. Noe kroppsnær, men selv for meg, så føles dette helt greit. Du finner Hilleberg her : https://www.stormberg.com/no/hilleberg-genser-dame.html#10352820017 og her : https://www.stormberg.com/no/hilleberg-hettejakke-dame.html#10352720017

 

Å kjenne på glede

Hva er glede egentlig? Det er ikke lett å forklare ordet, og glede er så individuelt, og personlig. Det jeg opplever som glede kan være noe helt annet for andre. Det som i alle fall er helt sikkert, det er at glede er noe godt, glede er noe positivt. Man smiler, kroppen bruser, og man kjenner på alle disse gode følelsene inni seg. Glede får en til å føle seg bra, og glede får oss til å føle at livet er innmari fint 🙂 Alt går så mye lettere når man føler seg glad, og man er så mye mer positivt innstilt til det meste. Menneskene rundt oss merker jo også når vi er glade, vi utstråler så masse positiv energi….og glede, det smitter. Det er godt å være rundt glade, positive mennesker, og det er jo gjerne på ett slikt godt sted man ønsker å være mesteparten av tiden…men jeg tror de færreste av oss går rundt og kjenner på gleden størstedelen av døgnet.

Jeg tror dessverre at gleden ofte forsvinner i hverdagens stress, og jag. Alt stresset, alt jaget, og all negativ tenking gjør at der ikke er plass til å føle på alt det gode. Vi ser ikke alle de fine tingene som vi bør stoppe opp, kjenne på, og glede oss over. Vi ser ikke hvor viktig der er å kjenne på det å føle seg glad. Noen ganger klarer vi kanskje heller ikke helt å se at der er ting å glede oss over. Det er så mye annet som tar alt fokus, og all energi, og da går man nok heller i kjelleren enn andre veien. 

For min del, så har det vært tungt å være en størrelse for stor gjennom livet. Kanskje var det ikke det at jeg var en størrelse for stor som var så ille, men det at jeg aldri, før nå, har klart å akseptere den store kroppen. Jeg har aldri likt kroppen min, og vi har aldri spilt på lag. Når man aldri er fornøyd med den man er, og stadig går og snakker seg selv ned, så er det sannelig ikke mye plass igjen til glede! Alle disse dustete, irriterende tankene som er fullstendig sjef over deg, de tapper deg også for all energi, og da er det ikke alltid så lett å smile til verden.

Det vil alltid være dager som er grå, og triste…sånn er livet. Dagene er ulike, humøret skifter, sånn er det for oss alle. Man opplever motgang langs veien, og det er dager hvor en føler at alt bare er dritt….dette er livet. På sånne dager er det viktig å prøve å finne frem til den gode følelsen, sette seg ned, og tenke på hva som gjør oss glade? Det er ulike ting som skaper glede for oss…for meg kan glede være musikk, eller en tur ut i naturen. Glede for meg kan være god egenpleie, jeg blir glad av å le, trening gir meg glede…. Nå skal jeg også bli bestemor – det er vel den største gleden man kan kjenne på! Det gjør dagene mine gode. Veldig gode.

Uansett hva som gjør oss glade, så er det viktig å sette av tid til de gode tingene i hverdagen. Senke skuldrene, og skyve bort alt du ” skulle ha gjort ” – det er sjeldent noe løper fra en. Jeg kan ikke si at jeg stortrivdes med å være rundt meg selv når jeg tidligere fokuserte så innmari negativt. Nå liker jeg mye bedre å være rundt meg selv fordi jeg har lært å fokusere på en helt annen måte. Det er kun du, og jeg som har ansvar for vårt eget humør, vår egen glede, og vår egen lykke. De små tingene snakker man ofte om, og for meg er de små tingene viktige. Jeg elsker hverdagen. Hverdagen er en god plass å være, og det er de små tingene i hverdagen som gjør meg glad. Et smil, en hyggelig kommentar, plommer fra egen hage, blomster, ei ny veske – det er så mange slike ting som jeg blir glad av.

Alle dere fine lesere som jeg treffer, og gir meg de fineste tilbakemeldinger på bloggen – det gir meg en enorm glede! Alle fine, private medinger, og alle fine kommentarer – at du leser bloggen min betyr enormt mye for meg. Ingen av oss kan skylde på andre for dårlige dager, og dårlig humør – vårt humør er vårt ansvar. Og når man først vet hvordan følelsen av glede kjennes, og hva som faktisk får oss glade, så er det så mye lettere å ta frem disse følelsene på dager hvor man virkelig trenger det.

Jeg har tenkt mye negativt om meg selv, og min overvekt. Jeg har hatet kroppen min, og tenkt på hvor stygg jeg er omtrent 24 timer i døgnet. Det var det første jeg tenkte på da jeg våknet om morgenen, og det siste jeg tenkte på da jeg la meg om kvelden…og gjennom dagen kvernet dette hele tiden, bevisst, eller ubevisst. Etter jeg bestemte meg for å på ny begynne en reise for en livsstilsendring, så har mye skjedd også i tankene mine. Det at jeg tok de grepene jeg gjorde, i den rekkefølgen jeg gjorde, det er jeg så innmari glad for. Hadde jeg ikke klart å endre tankemønster, så hadde jeg vært på akkurat samme plassen i dag som før. Jeg skal ikke sitte her og si at jeg bare elsker kroppen min, og hver ekstra kilo, men jeg har lært meg å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg vil garantert krangle med hodet i all evighet, men jeg skal være sjef mesteparten av tiden. Alle disse positive tingene som har skjedd på veien har ført med seg så utrolig mye bra, og en av de beste tingene er at jeg føler så mye mer på glede, og jeg kjenner at evnen til å glede seg over selv de minste tingene, den er tilbake!!! Jeg begynner å bli den personen jeg har lyst til å være .

Andre først, og så meg selv

Reklame | Klinikk Nova

Jeg har alltid vært opptatt av velvære. Noen skarpe tunger synes nok jeg er litt ” jålete.” Jeg bryr meg ikke. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel! Hvorfor skal noen ta fra meg den velværefølelsen? Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Ikke la meg få dårlig samvittighet over disse tingene fordi andre kanskje ikke gjør det samme. Slike ting gir meg mye, og jeg fortjener det. Jeg har tatovert øyebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner – kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Hvorfor skal vi føle at vi ikke fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Alle andre er så mye viktigere. Bare andre er fornøyde, så er det ikke alltid like viktig om en selv ikke er like fornøyd. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Vi må slutte å være snill pike i alle situasjoner. Du fortjener å være en god deg med alle de gode følelsene det innebærer.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hus morgen, og kveld. ” At du gidder ” for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden i blant, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen. Jeg prioriterer også massasje i blant, og hudpleie på salong. Det og kunne slappe av, og få en nydelig massasje, det er gull verdt. Det gir meg så mye energi, og den gode følelsen etterpå. Jeg har ikke alltid likt at andre tar på meg fordi kroppen er som den er, men det gjelder da å finne denne personen som man føler seg trygg på. Den personen som får deg til å føle deg vel, og får deg til å slappe av.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Tidsklemma, den kan du komme deg ut av om du vil. Prioritering kalles det.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Likevel trenger den pleie som ikke jeg alltid kan gi den. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, og ikke minst til å finne produkter som passer din hud.

Klinikk Nova har to salonger her i Kristiansand. Klinikk Nova tilbyr vel det aller meste innen hud, hår, vipper og negler. De har en salong i Skippergada, og en salong på Hamresanden. Sammen med Klinikk Nova så skal jeg nå prøve ut det hotteste innen hudpleie for tiden, nemlig Green Peel. Green Peel er naturlig hudfornyelse. Green Peel er medisinsk utviklet peeling, utviklet på 100% naturlige virkestoffer, uten kjemiske virkestoffer som irriterer huden. En real treningsøkt som optimaliserer hudens funksjoner fra innerst til ytterst til økt styrke, sunnhet og spenst.Behandlingene er nr.1 i verden på nettopp hudfornyelse. En rekke kjente personer bruker disse behandlingene. Green Peel er utviklet av hudlege dr. Christine Schrammek allerede i 1958. Datteren dr. Christine Schrammek – Drusio har gjort behandlingen medisinsk underbygget. Behandlingen passer absolutt alle.

Ingunn Pernille Wisløff Berntsen er hudteraput ved Klinikk Nova på Hamresanden, og det er Ingunn Pernille som skal utføre behandlingene på meg. Jeg gleder meg til å prøve, og gleder meg til å se hva behandlingene kan gjøre for min hud. Ingunn Pernille er en sånn person som jeg kan slappe helt av hos. Hun får meg til å føle meg trygg, og selv om dette er ansiktsbehandling, så er det likevel så viktig. Hun stråler, og tar deg så varmt i mot – igjen så er dette så utrolig viktig. Man slapper av, og kan bare nyte. Klinikk Nova er og en plass hvor man føler roen. Atmosfæren får en til å senke skuldrene, det er godt å være her.

Ingunn Pernille og jeg skal ta dere med gjennom de ulike behandlingene. Der er tre ulike Green Peel behandlinger, og sammen med Klinikk Nova skal jeg prøve de ut.Du skal gjennom bloggen få bli med til Klinikk Nova, du skal i ord, og bilder få bli med, og få litt mer kjennskap til Green Peel. Det er nok ikke uten grunn at den er den hotteste behandlingen for tiden. Kanskje vil du også skjønne at du fortjener å skjemme deg selv bort i blant. Du trenger det – kroppen trenger det. Du fortjener å være god mot deg selv – du fortjener å sette deg selv i fremste rekke i blant!

Du kan lese mer om Klinikk Nova her : https://www.facebook.com/klinikknova/ og her : https://www.klinikknova.no/

 

Jeg skal bli bestemor <3

Det er helt fantastisk! Jeg skal bli bestemor!

Nå er det offisielt. Nå kan jeg fortelle hele verden den fantastiske nyheten om at jeg i november skal bli bestemor til en liten gutt, eller ei lita jente. Jeg har ikke ord for hvor stas dette er. Jeg gleder meg så utrolig mye. Hele familien gleder seg, og tiden kan ikke gå fort nok. Jeg har visst det i noen uker allerede, men nå er Celina 13 uker på vei, og vi kan fortelle alle den fantastiske nyheten.

” Livets dessert ” kalles det ofte det å bli besteforeldre. Det vakreste i livet sies det. Mange mener det er større enn å bli mor. Alle som har opplevd å bli besteforeldre sier det er helt fantastisk, og det er ingen tvil om at vi har mye å glede oss til. Jeg er helt i ekstase over det som skal skje. Trond er nok noe roligere enn meg, men han gleder seg også veldig til å bli bestefar. Svigerforeldrene mine blir olderforeldre for første gang, og svigerfar kan neppe få en bedre 80 årsgave enn det å få oppleve å bli olderfar. Svigerfar var lenge i tvil om han ville oppleve det å bli olderfar. I november, få dager etter sin 80 årsdag, så kommer olderbarnet til verden. Mamma som bor i samme hus som oss gleder seg også stort til at det skal komme ett nytt olderbarn.

Celina er vårt eneste barn. Jeg hadde nok alltid ønsket meg to barn, men jeg er evig takknemlig for det barnet vi fikk. Da jeg ble kreftsyk med livmorkreft, og måtte fjerne livmoren, så forsvant også muligheten til flere egne barn. Jeg vet jeg spurte legen om vi hadde tid til å prøve og få et barn til, men der var legen helt klar : Visst jeg ville leve, og oppleve det å bli bestemor, så hadde jeg ingen tid å miste. Jeg husker dr. Steinsvåg kalte meg for solskinnshistorien sin. Livmorkreft i stadie 0, ingen stråling, ingen cellegift, ingen spredning – jeg skjønner at jeg er en solskinnshistorie. Jeg har hele tiden etter dette følt meg så utrolig heldig som fikk lov til å bli mamma til Celina før sykdommen inntraff, og Celina er en dyrbar skatt.

Celina har nok vært litt lunken til det å få barn, men hun er ung. Hun er 24 år når babyen kommer til verden. Hun er like gammel som jeg var da jeg fikk henne. Jeg har alltid tenkt at når den rette dukker opp, så kan det være at hun endrer mening. Nå stråler hun sammen med Andreas. De er så lykkelige og fine sammen, og i november blir de en liten familie på tre. Det er så fantastisk å se sin egen datter gravid, og se at magen hennes nesten dag for dag vokser. Det er også rart på en veldig fin måte at ens egen, lille jente er voksen, og selv skal bli mamma.

Jeg håper jeg blir verdens beste bestemor. Jeg har så mye å gi til den lille som snart skal komme til verden. Jeg er fast bestemt på å være der for Celina, for babyen og for Andreas. Jeg skal stille opp når de trenger meg. Jeg skal ikke bli marerittet som henger på døren hver eneste dag, men jeg håper å få tilbringe masse tid med barnebarnet mitt, og ikke minst det å avlaste foreldrene når de trenger det. Jeg vil være der 100%. Tenk så fantastisk å få ta del i babyens liv. Trille turer, synge, lese, leke, kose, få være nær, og knytte viktige bånd. Babyen kommer til å bli bortskjemt. Ikke på en negativ måte, og ikke på en måte som vil gjøre det vanskelig for foreldrene, men som bestemor har jeg lov på en bestemor måte å skjemme barnebarnet mitt litt bort. Først og fremst med kjærlighet, tid og tilstedeværelse, men klart vi skal på handleturer også 🙂 Jeg håper jeg blir bestemoren som tar del i det som skjer i livet til den lille.

Det er vanskelig å beskrive hvor stort det er at vi nå skal bli besteforeldre. Det er tusen følelser inni meg. På ultralyd i juni får vi vite kjønnet til babyen. Jeg har følt at det blir en jente, men etter å ha sett bilde fra gårsdagens ultralyd, så har jeg endret mening. Jeg tror kanskje det er en liten gutt som kommer til verden. Mamma har med ulltråd, og gullring over Celinas puls fått frem at det blir ei jente, så vi undrer, og gjetter. Også svigerfar mener det er ei jente som kommer. Foreldrene selv heller vel også mot at det er en liten gutt. I juni får vi vite om det er ei lita jente, eller en liten gutt som skal berike livene våre.

Jeg skal bli bestemor til den vakreste babyen i hele verden. Jeg gleder meg til å skape minner sammen, tilbringe dyrbar tid sammen, og til å gi den lille oppmerksomhet og masse kjærlighet. Jeg håper jeg blir verdens beste mommo <3

En drømmedag du fortjener

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Nå setter jeg snart nesen mot Grimstad. Jeg skal kjenne på den gode følelsen, og gjøre noe som jeg trenger og har behov for. Nettopp fordi jeg fortjener det. Bli med du også!

Lørdag 2.juni starter vi i hovedsalen på Snefrids Hus hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi skal også lære litt om makeup. Hva slags farger kler jeg, og hvordan legger jeg en fin makeup.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Dette blir så spennende! Ta med deg ei venninne eller to, ta det som en mor-datter dag, ta med deg svigermor, eller syforeningen – eller hvorfor ikke ta det som en dag kun for deg selv? Skulle du bo noen mil unna, så ta det som en fin dagstur. Det er verdt det!

Vi starter drømmehelgen vår lørdag 2.juni kl.-12.00, og avslutter kl.17.00

Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

For dere som ønsker ett helt personlig kles, og makeup kurs med overnatting på Snefrids Hus, så kan vi ønske dere velkommen fra fredag 1.juni. Ta da kontakt for mer informasjon. Her er det VELDIG få plasser.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmelding : [email protected]

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

Solide tømmerstokker i rosa badedrakt

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der. Ingen valker tyter ut av sommertoppene. Grevinnehenget som så lekkert henger der og disser, de er også borte…neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer.

Jeg liker gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. I dag skinner sola så flott her i sør, og man kjenner på at sommerklærne nå skal brukes. Jeg er glad i sommer, og sol, og jeg er heldigvis blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel  bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn. Jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha?

Vi kjenner nok alle til begrepet ” neste sommer.” Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet.  Alt skal bli så mye bedre neste sommer. Man har god tid til å være klar for neste sommer. Man har jo ett helt år. Jeg er drittlei visse utfordringer som for min del dukker opp hver eneste sommer, men jeg har nå sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ærligtalt ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet nå at jeg stadig vil få en lettere sommer, og akkurat det er mer enn nok for meg. Den sommeren hvor jeg kan virkelig kan kjenne hvor lettere alt er blitt, den kommer ikke denne sommeren, sikkert ikke neste sommer heller, men den kommer, og denne sommer er jeg ett godt steg nærmere. Det å kjenne mindre valker, det å kjenne at det tyter mindre enn tidligere, det å kjenne at klærne sitter bedre og bedre, det å føle seg vel – det betyr så mye mer enn at en faktisk tror man en sommer skal sprade rundt i bikini i str. 40.

Beina mine liker ikke varme, og skal heller ikke ha for mye direkte varme. Foruten det faktum at beina mine ikke liker varme, så er en av de største utfordringene om sommeren for meg utvilsomt badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene mine. Det finnes jo badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert et skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er som ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Likevel hadde jeg kanskje fått mer forståelse.

Jeg er innmari glad i å bade. Etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Dessverre så bader jeg ikke så ofte som jeg har lyst til. Jeg orker ikke vise beina mine. Det er trist, veldig trist, men sånn er det. Jeg skulle gjerne gått i Aquarama, eller vært med på vanntrening, men det er utfordring nok og bade på stranda selv om det kanskje ikke er folk i umiddelbar nærhet.  Jeg vil helst ikke vil være der alle andre er. Jeg vet jeg burde gi blanke. Jeg vet at jeg ikke burde bry meg. Men jeg bryr meg. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda, eller Aquarama skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke.  Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har jeg lært meg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Ett stort fremskritt var jo at jeg i fjor investerte i ny badedrakt da vi skulle til Spania. Rosa, og fin er den, så badedrakten, den er på plass i alle fall. Hvor mye den vil få dyppet seg i sommer, det er høyst uvisst, men den ligger nå der, så rosa og fin.

Med tusen sommerfugler i magen

I dag setter jeg kursen for Oslo. Med min flyskrekk så velger jeg bort fly om jeg kan, så i dag skal jeg ta buss. NSB sliter med sine ting, så da velger jeg buss hele veien inn til hovedstaden. Selv med bussens 23 stopp, så er det behagelig med musikk på ørene, et blad med siste sladder, eller kjenner jeg meg selv rett, så sovner jeg raskt søtt. Det er ikke ofte jeg drar sånn alene, så jeg burde kanskje ha skilt som gir klar beskjed at denne damen reiser helt alene inn til store Oslo. Jeg har jo alltid klippen min med meg, veiviseren, han med den store stedssansen, nå skal mor sannelig finne frem alene, men de sier at Oslo Plaza omtrent ligger i samme bygningen som busstasjonen, så da er jeg rimelig trygg på at jeg vil komme dit jeg skal.

Foto : Jolie Photography

 

I morgen skal jeg lede mitt første styremøte i Norsk lymfødem og lipødemforbund. Jeg gleder meg til å starte jobben, selv om jeg også kjenner på sommerfuglene. Jeg tenker det er riktig at sommerfuglene er der. Jeg skal være spent, og bittelitt nervøs. Jeg går til nye, ukjente oppgaver. Organisasjonsarbeid er helt nye ting for meg. Jeg har mye å lære, og mye å sette meg inn i. Jeg har lest og lest siden jeg ble valgt. Noe sitter, men det er nok mye jeg må bla tilbake i etter hvert. Det blir nok en bratt læringskurve, men jeg er ikke alene. Jeg skal lede et styre sammen med 6 kvinner, og en mann. Jeg vet ikke om det er han, eller vi som er mest heldige, men det skal bli fint å ha med en mann på laget. Der er nemlig også mange menn som får lymfødem, mange etter prostatakreft.

Om jeg ikke er den med mest organisasjonserfaring, så har jeg ett stort engasjement for saken, og jeg har masse personlig erfaring å ta med meg inn i arbeidet. Jeg har levd med lymfødem i snart 16 år, lipødem antageligvis enda lengre. Jeg har kjempet mine kamper for å bli trodd, for å få behandling, for å få den hjelpen jeg har hatt krav på. Den tidligere fastlegen min visste knapt hva lymfødem var, og lipødem, da skjønte han ingenting. Ikke var han så veldig interessert i å lære så mye om det heller. Han var vel mer skeptisk til det jeg fortalte enn interessert. Og det er slik så mange har det. Man blir ikke trodd. Legene vet så lite. Så istedenfor å ta pasienten på alvor, så skal man lide seg gjennom hverdagen med alle utfordringene det gir å ha både lymfødem, og lipødem. Lipødem er en kvinnesykdom. Det er nærmest kun kvinner som blir rammet, og da er det heller ikke like interessant for legene. Det skal da ikke være sånn. Vi er faktisk syke, men ingen ser det. Ingen tar oss på alvor. Ingen tror oss. Nå er det på tide at noen hører på oss, ser oss, og hjelper oss!

Jeg har mange tanker, og ideer som jeg skal ta med meg inn i arbeidet som styreleder. Tanker og ideer som forhåpentligvis kan være gode for forbundet, for medlemmene våre, for arbeidet med å bli synlige, og for arbeidet med å bli tatt på alvor blant politikere og leger. Jeg har fått en tillit fra landsmøtet, en tillit som jeg skal ta godt vare på. Det er så mange som tror på meg. Jeg håper jeg leverer. Jeg håper jeg blir en god leder. En leder som får styret til å jobbe godt sammen. En leder som lytter, som kan delegere, og som involverer alle. Jeg er ikke god på alt, men sammen med meg har jeg andre som er gode på sitt. Det blir viktig at vi får riktige personer på riktig plass. At vi får jobbe med det vi er gode på. Det er viktig med en god tone, det må være rom for smil og latter. Alt må ikke være alvor hele tiden. Jeg må være troverdig, og tydelig, jeg må motivere, og jeg må også våge å ta noen tøffe valg, og skjære igjennom om det trengs.

I morgen er vårt først styremøte som nytt sentralstyre. Vi er fra hele landet. I morgen og mandag skal vi jobbe oss gjennom mange saker, og starte ett utrolig viktig arbeid. Man antar at 3 % av et lands befolkning har lymfødem, og lipødem. Det er utrolig høye tall. Det er bare en brøkdel som vet om det. Hvordan skal disse vite hva de feiler når legestanden ikke vet nok om sykdommene. Istedenfor går så mange rundt med hevelser, og smerter man ikke aner årsaken til. Hadde jeg visst mye tidligere at jeg hadde lymfødem, så hadde heller ikke mine bein vært som de er i dag. Jeg fikk INGEN informasjon verken på Radiumhospitalet, eller på kvinneklinikken ved Sørlandet Sykehus om at jeg kunne utvikle lymfødem etter kreftoperasjonen. Det er bittert å tenke på. Vi har virkelig en jobb å gjøre.

Jeg gleder meg. Jeg er spent, og jeg har sikkert tusen sommerfugler i magen – men jeg er veldig klar!

 

Du kan lese mer om lymfødem, og lipødem her : http://nllf.no/ . Du kan også ta kontakt med meg om det er noe du lurer på.

 

 

 

 

Et gufs fra fortiden

Det er så utrolig lenge siden jeg har kjent på denne følelsen som jeg våknet opp med i dag. Det var som et gufs fra fortiden. Dette var en følelse jeg trodde var borte for lenge siden, men kanskje er den et varsko, kanskje er det en mening med at nettopp den følelsen kom tilbake?

Jeg begynte å kjenne litt på følelsen i helgen. Jeg ble overrasket over at den slo ned i meg, men så har kanskje ting vært litt så som så. Det har vært ei dårlig uke. Faktisk ei veldig dårlig uke, iallefall treningsmessig. Treningsplanen jeg skal følge, den blir ikke som den skal være fordi det er så mange ukjente øvelser. Jeg er der at jeg må se de før de sitter. Jeg må bli instruert. Nå går jeg lutt i blinde.

Ei uke uten skikkelig trening. Da sliter jeg. Den dårlige samvittigheten. Alle kiloene som jeg innbiller meg har kommet på. De dårlige følelsene. Kanskje litt mer i munnen enn jeg bør. Ikke at jeg har fråtset, og hatt godtegilder, men det har vært noe usunt mer enn det burde kanskje. Jeg har den filosofien at om jeg får lyst på noe usunt midt i uken, så skal jeg kunne tillate meg litt uten å gå rundt med dårlig samvittighet…men vi snakker litt, og vi snakker om ikke å begå samme feilen flere dager på rad.

I går kjente jeg litt på den følelsen jeg alltid hadde før ” Jeg har lagt på meg følelsen.” Jeg følte jeg hadde lagt på meg både her, og der. Jeg følte magen var blitt større, jeg følte at magepølsa hang mer enn før, det var liksom en del ting som ikke helt stemte. Hvorfor kommer følelsen? Er det for å advare meg om at dette kan gå galt, eller må hodet bare prøve å få meg småsprø?

I mange år hadde jeg det slik som dette hver mandag. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, magen var uggen, og jeg kjente på den forferdelig dårlige samvittigheten over alt jeg hadde puttet i munnen som var helt feil. Feil mat, og for store mengder.

Jeg hatet disse mandagene, og jeg har vært så evig takknemlig for at de siden da har vært mer eller mindre bort, men det har alltid vært noen unntak, som nå. De ble liksom borte når jeg fikk ryddet i hodet, og startet min endringsreise. Nå er de litt tilbake, men jeg regner med, og håper at de forsvinner fort. Det er liksom litt tungt å ha det sånn.

Har jeg lagt på meg? Jeg aner ikke! Minimalt i såfall, men om det er minimalt, så er det uansett ikke bra. Er magen blitt større? Aner ikke. Jeg føler det, og følelsen kan stemme, men det er nok bare en følelse, kroppen endrer seg etter hvert som kiloene går av. Har jeg spist for mye av varer jeg ikke bør den siste uken? Ja, sikkert.  Hvem kan jeg skylde på? Jeg leter desperat etter noen å legge all skyld over på, men uansett hvor mye jeg tenker, og prøver å finne noen, så lander jeg på at jeg kun kan klandre meg selv…

Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Likevel er disse vonde følelsene et varsko tenker jeg. Den litt deprimerte starten på dagen, den forteller meg at jeg må ta grep, og stramme inn. Disse følelsene skal ikke tilbake, og det skal ikke vekten heller. Jeg skal ALDRI tilbake dit jeg var med den høye vekten,  de negative tanker døgnet rundt, og følelsen av å være en vandrende flodhest 24/7. Altså, dere vet at jeg fortsatt kan føle meg som en flodhest i blant. Det vil jeg nok alltid måtte føle på i ny og ne, men sånn hele døgnet, hver dag, det skal aldri skje igjen. ALDRI! Jeg har heldigvis lært mye underveis, jeg har gode verktøy, og jeg vet hva som skal til for at disse følelsene ikke kommer tilbake. Det er kun meg som kan gjøre noe med det.

Takk for at alarmer ringer, takk for at jeg ser det som et varsko. Du skal ned Heidi, ikke opp! Jeg må finne  positiviteten, få på smilet, og finne frem både motivasjonen, og treningstøyet. Jeg skal komme meg gjennom dette også!