En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg har blitt helt hekta! Jeg husker jeg var veldig skeptisk, og trodde nok ikke at dette var så bra som det faktisk viser seg å være.

Jeg skulle ikke anskaffe meg dette som så mange roste opp i skyene, men jeg lot meg friste selv om skepsisen var stor. Det tok også lang tid fra meg lot meg friste til jeg faktisk prøvde, men når jeg først prøvde, så var jeg solgt, og nå er jeg helt hekta.

Produktet jeg har blitt bestevenn med, og helt hekta på, det er airfryer. Jeg husker jeg kjøpte en i gave til datteren min for rundt 2 år siden. Jeg ante nesten ikke hva dette var, og hadde vel ingen stor interesse for å prøve ut dette heller. Jeg hørte folk skryte av airfryer, men det gikk inn det ene øret, og ut det andre. At jeg skulle anskaffe meg airfryer, det hadde jeg vel ikke trodd, men plutselig en dag, så stod den der på kjøkkenbenken. Da hadde jeg hørt såpass mye positivt om den, og lest så mye om den at jeg bare måtte teste dette vidunderet ut.

Hva er egentlig en airfryer ?

Airfryeren er en kjøkkenmaskin som tilbereder maten ved å la varm luft sirkulere veldig fort rundt den. Sånn sett ligner den på en liten varmluftsovn.Lufta sirkulerer mye fortere i airfryeren, og derfor blir tilberedningstiden betydelig kortere. Det blir både et sprøtt og saftig resultat ved å bruke airfryeren, siden den varme, raskt sirkulerende lufta frigir fuktigheten inni maten. Ved å bruke airfryer, så lager du også sunnere mat. Noen bruker olje i den, det gjør aldri jeg, og resultatet blir likevel så sprøtt feks når man lager pommes frites.

Fordelene er mange med en airfryer synes jeg.

• Sprø mat med færre kalorier.
• Tilbereder maten jevnt.
• Blir varm (nesten) med én gang.
• Kort tilberedningstid sammenlignet med varmluftsovn.
• Bruker mindre strøm enn varmluftsovnen.
• Lett å rengjøre.

Bakdeler? Tja, jeg synes ikke det er særlig mange, men kjøper man en som er såpass stor som min, så tar den jo mye plass på kjøkkenbenken, og den koster jo også litt.

Jeg kjøpte en liten airfryer på 4,1 liter. Jeg er jo alene, og jeg kom sikkert ikke til å bruke den noe særlig heller. Det tok et par, tre uker fra jeg kjøpte airfryeren til jeg faktisk prøvde den. Det første jeg testet ut? Jo, det var pommes frites. De ble så sprø og gode, og etter det, så var jeg hektet. Totalt hektet. Jeg brukte airfryeren min omtrent hver dag. Jeg prøvde stadig nye ting i den. Koteletter, svin indre/ytre, burger, kyllingfilet, kyllinglår, fisk, bacon, nuggets mm. Det eneste jeg ikke har i airfryreren, det er biff. Den stekes fortsatt i stekapanna. Jeg vet ikke hvorfor, men den kommer jeg til å fortsette og ha i stekepanna. Grønnsaker, det har jeg heller ikke hatt i airfryer. Der bruker jeg ennå stekepanne på de jeg steker som løk og paprika, og broccoli koker jeg.

Jeg synes feks koteletter er best på grillen, og nå som den store grillsesongen er over, så måtte jeg bare prøve ut airfryeren. Var nok litt skeptisk til om jeg fikk stekeskorpe, men ingen grunn til skepsis. Kotelettene fikk stekeskorpe og ble så utrolig møre og gode. Så saftige. Og kyllingfilet, hjelpes så mør og saftig den blir i airfryer. Alt av kjøtt og fisk blir så saftig og mørt. Det eneste jeg ikke har vært så veldig fornøyd med i airfryer, det er kalkunfilet. Den syntes jeg mistet noe av smaken sin. Jeg skal definitivt teste ut ribbe etter hvert som det nærmer seg jul. Airfryer skal gi super spør svor. Potetbåter i airfryer – så chrispy og gode. Jeg kunne ha fortsatt, for jeg bare elsker den! Etter hvert skal jeg også prøve å bake i den.

Jeg bor alene, og sånn sett, så skal jo en på 4,1 liter holde, men, så det ble en utfordring med å lage mat som skulle være ferdig samtidig med en såpass liten airfryer. Jeg gikk noen runder, men bestemte meg ganske kjapt for å investere i en større, og da har jeg kjøpt en som er på hele 10 liter. Det fine med denne er at beholderen kan deles i to, og man kan feks tilberede kjøtt i den ene halvdelen, og potet i den andre. Har maten ulik steketid som den ofte har, så kan man dele airfryeren i to, og stille hver sone inn slik at maten blir ferdig samtidig. Genialt!

Jeg er storfornøyd med den nye airfryeren, og jeg er mer hekta enn før. Nå frister det og stadig prøve den på nye retter. Jeg bruker den og mye til lunsj. Her om dagen hadde jeg en kyllingburger i den ene sonen, og litt pommes frites i den andre. Det siste minuttet hadde jeg også burgerbrødet i airfryeren. Resultatet ble et utrolig godt burgermåltid. Det var også første gangen jeg prøvde de nye kyllingburgerne fra Prior. Utrolig gode! Så de anbefales.

Jeg er ingen gourmetkokk, og er ikke den som eksperimenterer masse på kjøkkenet. Jeg er i tillegg ganske kresen, men til nesten all min mat, så er denne genial. For deg som elsker å lage mat, og prøve nye retter, så må en airfryer være enda mer genial. Pizza feks, det er noe jeg ikke spiser, men det skal være flott å steke hjemmelagd pizza og i disse.

Jeg er definitivt hekta, og vet at dette her er en vanvittig god investering. Og nei, dette er ikke noe betalt samarbeid. Denne er kjøpt av egen lomme om noen skulle lure 🙂 Og airfryeren, den bruker jeg hver eneste dag.

Jeg startet dagen med ei god treningsøkt etter ei natt hvor jeg har hatt søvnregistrering hjemme. Jeg føler meg veldig trøtt, og da ble det å starte med en søvnregistrering. Så i natt har jeg hatt et apparat både rundt halsen og livet samt en liten sak på fingeren som registrerte oksygenmetningen. Jeg er veldig spent på hva registreringen viser, men må nok vente en uke eller to før jeg får vite hvordan det gikk.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

” Du må trene mer styrke.” Anbefalingen fra fysioterapeuten min var tydelig og klar. Jeg er 53 år nå, og da er det viktig og trene mer styrke. Fokuset bør visst være der. Styrke er viktig spesielt nå som man begynner å bli voksen. Man kan forebygge mye, og være rustet til det som måtte bli utfordringene mine. Styrketrening er så mye viktigere, spesielt for oss voksne kvinner enn vi kanskje tror.

For oss kvinner så starter aldringsprosessen for alvor i 40-årene. Blant annet som følge av overgangsalderen. Reduksjonen i hormoner, blant annet østrogen, påvirker mange vev i kroppen, mens muskel- og beinvev påvirkes negativt av de hormonelle endringene. I følge Truls Raastad som er professor ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøyskole, så faller muskelstyrken i en normal aldringsprosess, for både menn og kvinner, med 1 til 2 prosent hvert år fra 50-årsalderen. Fra man er 50 år til man blir 60 år, kan man bli 15 prosent svakere, og muskelmassen kan gå ned 10 prosent om man følger det generelle aktivitetsnivået i befolkningen. Raastad mener at spesielt kvinner over 45 år har mye igjen for å begynne med styrketrening. Han mener at kvinner i denne alderen får enda sterkere negativ effekt på skjelettet. Økte belastninger på skjelettet i form av trening og annen vektbærende aktivitet kan gjøre at denne negative effekten ikke blir like stor. Det er ikke så mye som skal til av trening i uken for at man skal kunne oppnå gode resultater.  Små mengder med styrketrening kan nemlig redusere risiko for mange fysiske plager uansett alder.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tradisjonelt har utholdenhetstrening blitt fremhevet som den mest avgjørende formen for fysisk aktivitet når det gjelder helsegevinster. Imidlertid har nyere forskning vist at styrketrening har like mange, om ikke flere, gunstige helseeffekter. Styrketrening gir bedre blodsukkerregulering, reduserer risikoen for overvekt, forbedrer beintetthet og forebygger skader. Det styrker også ledd og muskler, lindrer smerter og forbedrer funksjoner hos personer med kroniske lidelser som leddgikt. I tillegg har styrketrening vist seg å ha positive effekter på hjerte- og karsystemet ved å senke blodtrykket og forbedre kolesterolverdiene. Altså kan små mengder med styrketrening redusere risiko for en rekke fysiske plager i alle aldre.

Styrketrening trenger ikke være komplisert eller tidkrevende, og du kan fint integrere en effektiv styrketreningsrutine i en travel hverdag. Så lite som fire øvelser, gjentatt to ganger i uka, gi veldig god effekt over tid. Hver treningsøkt trenger ikke å ta mer enn 15–30 minutter. Helsedirektoratet anbefaler å trene styrke på de store muskelgruppene to eller flere dager i uka, men selv en ukentlig treningsøkt på 15 minutter vil gi deg økt styrke og betydelige helsegevinster, spesielt hvis du er utrent fra før. Så er det viktig å trene over tid. Man trenger ikke trene på treningsstudio. Man kan trene hjemme, eller om du er ute på tur.

Trening er blitt en viktig ting for meg. Etter dårlige erfaringer med det å trene på treningsstudio visst man går en del år tilbake i tid, så er det nesten helt utrolig å føle på at treningssenter nå ikke lengre er utenfor min komfortsone. Jeg har trent fast på treningssenter en del år nå, og det gir meg så masse. Den siste tiden har jeg nok blitt enda mer bevisst på å trene mye og godt. Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har hatt lyst til å dra dyna godt over hodet når alarmen på tlf gir klar beskjed om å stå opp. Jeg kan huske to ganger liksom. Det er liksom aldri noe å dvele over. Når alarmen går, da er det opp av sengen, inn på badet, hoppe i treningsklær, fylle vannflasken og kjøre til trening. Jeg står opp 06.15 hver dag, også i helgene. Da er jeg på trening rundt 0645. Jeg liker å stå opp tidlig, liker å trene tidlig, så har jeg hele dagen foran meg som jeg kan fylle med andre ting. Trening er også en veldig god start på dagen. Det gir påfyll av god energi.

Jeg har trent mest kondisjon. Jeg har tenkt at det å få opp kondisjonen burde være fokus nr.1. Jeg liker å sykle, eller gå på tredemølla i intervaller. Men nå blir det nok en dag mer med styrke, og jeg liker styrketrening og jeg. Jeg gruer meg aldri til trening, og jeg vet jeg er rar, men jeg liker å trene alene. Jeg kan godt ha en gruppetime, eller to, men det å trene alene med musikk på ørene, det er en ting jeg trives veldig godt med. Inn i min egen lille verden, og være i min egen lille boble.

Det er lite som skal til, og det er aldri for sent. For meg betyr trening så mye. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og prøver å få en styrkeøkt mer enn kondisjon. Jeg trener som regel en god time. Den siste tiden har jeg merket endringer i kroppen. Positive heldigvis. Lymfebeina spiller mye mer på lag. Kroppen er mye bedre. Jeg merker små, men så utrolig viktige endringer. Endringer som betyr mye i hverdagen min, som betyr mye for bevegelsen. Det å kjenne på dette gir verdens beste følelse. Så vil jo alltid lymfebeina mine være en utfordring, og jeg vil ha gode og dårlige dager. Men det å kjenne på at man klarer ting mye lettere enn før, for en herlig følelse. På trening kjenner jeg mestringsfølelse, og det å kjenne på mestring, det er viktig for oss.

Kanskje har dette inspirert noen av leserne til å tenke på viktigheten av styrke, og hvor lite som faktisk skal til.

Nyt søndagen der du er! I Kristiansand er det en grå og trist søndag, så her blir det nok en fin innedag med prinsene om ikke været endrer seg. Fra i morgen så skal jeg prøve å endre litt på styrketreningen min. Legge til andre øvelser, og intensivere litt. Jeg merker godt på kroppen at jeg ikke har trent de dagene prinsene har vært her, så at treningen gjør utrolig godt for kroppen min, det er det ingen som helst tvil om. Vi blogges til lørdag.

Jeg er ingen baker. Jeg synes det er veldig koselig å bake, men det blir bakst som ikke krever særlig med pynting og dekorering. Jeg baker kaker når det er bursdag, og jeg baker boller og kanelboller innimellom, en kake til en venninnekveld innimellom, og så lenge jeg ikke trenger å pynte, så er det veldig ålreit å bake. Ut over det baker jeg lite. Baker litt enkle ting med prinsene mine, men i det daglige er det lite med baking, sikkert for å unngå kaloriene det inneholder.

Brødbaking. Det har jeg begynt å like, men det må være et helt spesielt brød. Favoritten min. Jeg ble bitt av basillen våren i fjor, og før det, så kan jeg ikke huske når sist jeg bakte brød. Det er sannelig lenge siden, og det er heller ikke ofte jeg har gjort det. Heller mer nesten aldri. Har vel vært ei ferdig pakke nå og da, men også det er veldig lenge siden. Men nå dere, nå bakes det brød her hjemme. Og hvem som har skylden for det, det skal du få vite nå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi skal tilbake til glampingen jeg hadde sammen med tre venninner på Lomsesanden i Farsund i mai måned i fjor. Vi handlet alt vi trengte av mat sammen, men brød, det trengte vi ikke å kjøpe for Wenke hadde bakt. Jeg hørte gresskarkjerner, solsikkekjerner, chiafrø og en masse andre frø…og to ulike speltmel…det ble nesten for mye for mine ører. Jeg tror aldri jeg hadde spist noe sånt før. Litt skeptisk som alltid, men frokost ble det med Wenkes hjemmebakte brød. Jeg tok forsiktig ei skive, men jeg skal love deg at ei ble til to…til tre, og til fire. For et brød! Så nydelig! Og dagen etter baking var skorpen fortsatt sprø. Og Wenke kunne fortelle at dette brødet kunne alle bake. Kanskje jeg også tenkte jeg i mitt stille sinn. For jeg har jo hørt før at ulike ting er noe alle kan, men som ikke jeg har fått til.

Speltbrødet til Wenke smakte herlig dagen etter hun bakte, og dagen etter der, og jeg er jo egentlig litt allergisk for brød som har ligget et par dager. Rett og slett fordi så mange brød blir grusomt tørre, og jeg liker ikke tørt brød. Derfor fikk jeg nesten stjerner i øynene når speltbrødet smakte like godt etter to dager. Planen var klar når jeg kom hjem fra glamping : jeg skulle bake brød.

Ofte blir mye bare med tanken. Jeg handlet inn det som skulle til av ulike frø, ulike speltmel og tørrgjær. Få dager etter turen, så var husmor Heidi i gang med å bake brød. Var det enkelt? Det var sååå enkelt! Jeg følte meg som den bakeren der jeg stod på kjøkkenet. Ingen elting. Alt skulle bare røres sammen til en klissete deig. Heving, etterheving, steking og avkjøling. Brødene ble så fantastisk gode, og jeg var stolt over å ha fått det til. Varmt brød, det er så godt! Nå anbefales det at dette brødet skal avkjøles i 20 minutter før man skjærer i det, men jeg måtte ha en skalk med smør rett etterpå.

Brødet er supergodt også 3 dager etterpå. Jeg elsker dette speltbrødet, og sunt er det også. Veldig sunt vil jeg tro. Oppskriften gir 2 brød, så jeg pleier å halvere oppskriften slik at den blir et brød. Et brød har jeg i flere dager. Jeg har brødet liggende i et håndkle, for gjør man det, så bevarer man sprøheten på skorpen.

Jeg spiste veldig mye brød før jeg startet endringsreisen min, og jeg elsker brød! Ferskt brød er nydelig. Det siste året har jeg kuttet veldig ned på brød. Det blir speltbrødet innimellom, og så blir det fersk loff til ræger. Et rundstykke nå og da når jeg har lyst på fiskekake. Så en oppskrift på rundstykker på Instagram her om dagen, og de så helt nydelige ut. Nå tenker jeg at det er det neste 

Brødet burde het Wenches speltbrød. I min oppskrift så heter brødet det. Eller glampingspelt, men det heter vel opprinnelig Maria Skappels eltefrie speltbrød. Anbefales på det varmeste. Om du har lyst til å prøve, så får du oppskriften her. Brødbaking gir definitivt husmorpoeng, og jeg har fått et nytt, sunt favorittbrød.

•  650 g siktet speltmel
  250 g fin sammalt speltmel
  1 pakke tørrgjær (ca 12 gram)
  1 ss salt
  60 g solsikkekjerner
  60 g gresskarkjerner
  50 g havregryn (små, lettkokte)
  50 g sesamfrø
  50 g chiafrø
  100 g linfrø
  1 liter lunkent vann

Pynt:
30 g gresskarkjerner

Bland fint og sammalt speltmel godt sammen med tørrgjær og salt. Ha dette i en stor bakebolle. Finn frem havregryn, kjerner og frø.

Ha dette i bollen med det tørre.

Ha så i lunkent vann og rør deigen raskt sammen for hånd med en sleiv eller lignende (det trengs ingen kjøkkenmaskin). Det skal bli en løs og klissete deig.

Dekk til bollen med et kjøkkenhåndkle, og la deigen heve i romtemperatur i 30 minutter.

Finn frem 2 brødformer som rommer 1,5 liter hver, og spray dem lett med formfett, eller smør de med flytende smør. Legg bakepapir i bunnen , og fordel deigen i formene.

Bruk en slikkepott eller en skje fuktet med vann til å jevne ut overflaten av deigen som fortsatt vil være nokså klissete.

Dryss over gresskarkjerner til pynt.

Etterhev brødene i romtemperatur i 45 minutter.

Stek brødene midt i ovnen ved 225°C i 40 minutter.

Løsne brødene fra formen og hvelv dem forsiktig over på en stekeplate, så de blir liggende opp ned.

Fjerne bakepapiret, og sett brødene tilbake midt i ovnen, og stek dem videre ved 225°C i 15-20 minutter til, helt til du ser at også undersiden av brødet får en tørr og fin skorpe.

Avkjøl brødene i minst 20 minutter med et klede over før du skjærer i dem.

Nyt!!

Denne helgen er prinsene her, og vi koser oss masse. I går hadde vi spillkveld, og da ble det mange runder med det nye Kaptein Sabeltann spillet som jeg hadde kjøpt. Målet er å finn flest diamanter, men Kaptein Sabeltann er en slu fyr, så han vil hele tiden prøve å finne flest samtidig som vi kan stjele diamanter fra hverandre. Tenker det blir noen runder i dag også, og Ludo, for det er stor stas. Det blir lite trening når prinsene er her, men sånn må det bare bli. Fra uken intensiveres treningen min. Da er målet å trene noe hardere.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Jeg fikk et nytt familiemedlem i 2023, eller jeg tror heller vi sier at jeg fikk en ny bekjent. En “sak ” som jeg i maaange år hadde et sterkt hatforhold til , men som jeg da skulle prøve å bli mer glad i. At dette skulle bli en god venn, den så jeg vel ikke helt, men men vi har faktisk blitt ganske gode venner på dette året, både på oppturene og nedturene.

Det er et år siden nå at jeg fikk dette nye familiemedlemmet mitt, en sølvfarget badevekt. En helt enkel og grei badevekt. Før vekta kom i hus, så var det nok to år siden jeg hadde vært på ei vekt sist. Fastlegen har hatt et ønske om at jeg fikk kjøpt meg ei vekt, noe jeg sånn sett gjorde for rundt 2 år siden, men den forsvant nesten like fort ut som den kom inn. Når VG for et år siden skulle skal skrive en reportasje om min Ozempic reise, så ville de veldig gjerne at jeg også fulgte med på vekten. Så da var det bare å krype til korset, om det kan kalles kryping da. Det satt langt inne å kjøpe meg vekt. Veldig langt inne. Men vekta ble kjøpt, og på Power, så kunne den butikkansatte fortelle meg at om jeg ikke var fornøyd med vekta, så måtte jeg bare komme tilbake med den. Han lo godt når jeg spurte om det betydde at jeg kunne levere den tilbake dersom jeg ikke var fornøyd med tallene som vekta viste.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vekta har vært i bruk en gang i uken. Det var planen min, men det er ikke alltid ting går etter planen. Jeg veide meg hver onsdag, så ble det hver torsdag. Igjen, det var planen. Eller jeg veier meg hver torsdag, som er etter planen, men den vekta kommer sannelig frem andre dager også, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det. Den ene delen av hodet sier at jeg skal på vekta hver torsdag, og den andre delen av hodet sier at jeg bare må ta den frem akkurat når jeg føler for det. Det blir liksom jubel og nederlag om hverandre, og det er ikke godt for meg. Jubel den ene dagen, og nederlag den andre. Jeg bør nok prøve nok en gang å bli noe mer konsekvent på å holde meg til denne dagen i uken. Det er jo bare fryd og gammen de ukene hvor vekta viser nedgang hver gang jeg er på vekta, men noe kjipere når det er omvendt. Jeg vet jeg ikke skal ta den frem andre dager, men det gir jo jeg søren i om jeg føler for å ta den frem en annen dag. Man føler seg så todelt.

Fysioterapeuten min har anbefalt meg å kjøpe ei vekt som også viser bla muskelmasse, BMI, kroppsfett, væske osv, så etter å ha tenkt ei stund, så ble det at jeg kjøpte ei Withings vekt. Denne skulle vise målinger over kroppssammensetninger. Vekten skulle holde øye med åtte målinger over kroppssammensetningen som kroppsfett, vannprosent og muskelmasse. Den skulle også ha kontroll på visceral fettindeks samt en rekke målinger for hjertehelse. Perfekt for meg, for jeg har jo stor interesse av å se hvordan kroppens sammensetninger endrer seg under reisen jeg er på. Vekten ble bestilt, og hentet på Power noen dager senere. Jeg hadde spurt masse før jeg kjøpte den, så jeg følte meg trygg på at dette var vekta jeg skulle ha. Man kunne og laste ned en app slik at man fikk alle data inn der.

Tror du vekta var som jeg hadde blitt fortalt? Nope. Ikke i det hele tatt. Det viste seg at vekta kun viste meg høyden, vekten og bmi. Høyden endrer seg sjeldent, så da står vi igjen med vekten og bmi. Ja, og så været da, og temperaturen. Og jeg må ikke glemme luftfuktigheten. Alt dette er jo kjempe interessant når man skal ned i vekt….etter mange runder med Power hvor jeg ba de sjekke dette grundig, så viste det seg at jeg må ha et abonnement for å få frem noen av verdiene jeg ønsker. Så får å vite væsken i kroppen, og muskelmassen, så skal man betale rundt 150 kr mnd. Det skjer ikke. Vekten kostet nok om man ikke skal ha månedlig abonnement i tillegg. Så vekten er kun bodysmart mot betaling. Jeg hadde jo lyst til å kaste hele vekta vegg i mellom, men jeg hentet meg inn og kom til å tenke på at man har 60 dagers returrett, så istedenfor at den møtte veggen min, så skal vekta få komme hjem til Power igjen.

Så hva gjør jeg nå da? Jeg har googlet og googlet, og det blir nok til at jeg legger til 1000 kr og kjøper en Tanita vekt. Tanita vektene vet jeg viser det jeg ønsker uten at man må ha noe abonnement. Tanita vektene blir ofte brukt hos ulike som jobber med vektnedgang og livsstilsendring. Det dumme er at for å få vekten til en tålig akseptabel pris, så må jeg få den fra Danmark, eller gjennom en norsk side, men sendt fra Danmark. Og her snakker vi ikke om gratis frakt. Det koster 200 kr å få vekten fra Danmark og hit. Det blir en dyr vekt, men jeg har virkelig lyst til å følge med på hvordan hele kroppen har det som feks muskelmassen. Øker den som den bør med såpass mye trening? Endrer væskeinnholdet mitt seg noe? Hvor mye fett har jeg, og klarer jeg å jobbe dette nedover? Jeg synes disse tingene både er interessante og viktige. Jeg kan ikke kun ha fokus på tallene på vekten. Da kan hodet mitt fort bli stresset. Til uken er det ut å levere Withings vekten på Power, og jeg våger ikke å bestille meg ny vekt før jeg ser at returen går gjennom. Men jeg håper de står ved de fine ordene de reklamerer med.

Det at jeg har blitt fortrolig med badevekta, det er ganske utrolig. Det hadde jeg aldri i mitt liv trodd. Jeg har hatet vekta så intenst hele livet mitt etter at skolelegen i 4.klasse i streng stemme sa til meg høyt og tydelig at jeg var altfor tjukk, og at jeg veide altfor mye. Tenk hva noe slikt gjør med en 4.klassing…

Det gjøres undersøkelser på det meste, og det har også blitt foretatt undersøkelser på hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager som sikkert mange tror. Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Undersøkelser sier :

1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke, så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning.

2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo om dagen. Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke, om morgenen, etter at du har vært på toalettet for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så hvorfor jeg byttet fra onsdag til torsdag er jo ikke i tråd med den finske studien, men jeg er fortrolig med torsdag jeg 🙂

Nyt søndagen der du er. Vi blogges i morgen!

Det finnes ting man ikke snakker så mye om. Ting som man kjenner litt skam rundt. Ting man velger å holde litt sånn for seg selv. Dette med skam og ubehag, det er garantert noe vi alle har kjent på. En av de tingene som jeg nok har kjent litt skam rundt, det er et problem jeg ikke er alene om å ha. Dette er et stort problem for mange, men heldigvis er det veldig god hjelp å få.

Denne uken har jeg vært gjennom ei ny runde med laser. Det er vel 7-8 mnd siden sist, og nå kjente jeg at det var på tide med en ny behandling. Dette er ikke den type behandling man nyter i fulle drag, for det er ingen velværebehandling. Samtidig så har jeg også funnet ut at det er viktig å finne den salongen som har det beste utstyret slik at man ikke opplever dette som vondt eller ubehagelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg husker at jeg tidligere følte meg litt mandig når problemet dukket opp. Og det å føle seg noen prosent mann, det er ikke akkurat en følelse man som kvinne har lyst til å kjenne på. Jeg vet at dette er noe veldig mange kvinner kjenner seg igjen i, men man føler seg litt alene, og man føler en viss skam,

Hår i ansiktet. Kjenner du igjen problemet? Da snakker jeg ikke om sånne lyse dun, men jeg snakker om sort hårvekst. Disse irriterende, ekle, sorte hårene som får en til å føle seg som en mann, eller i alle fall en kvinne med altfor mange mannlige hormoner i kroppen. Det føles jo nesten som ordentlig skjeggvekst når man kjenner på de, og det er ikke akkurat noe man roper høyt om. Nå må jeg også legge til at det er mange som har langt kraftigere hårvekst enn meg. Hos meg, så var det nok mer meg enn alle andre som følte på dette, og så det, men hadde jeg ikke fjernet det, så ville det absolutt ha blitt synlig for flere enn meg etter hvert.

For noen vil veksten av mørkt ansiktshår være helt uproblematisk, men en en britisk studie viser at uønsket ansiktshår kan oppleves svært vanskelig for mange. Kvinner som sliter med uønsket ansiktshår bruker, ifølge studien, rundt 104 minutter i uken på enten få bukt med hårveksten, eller å tenke over den. 40 prosent rapporterer at de føler seg ukomfortable i sosiale situasjoner. Denne type hårvekst skyldes i de fleste tilfeller en hormonell ubalanse i kroppen. Det kan også være genetisk.

Hos meg kom det helt plutselig, og vi skal mange år tilbake i tid. Jeg husker ikke helt når disse sorte hårene kom, men plutselig var de der. Jeg tenker at dette nok er rundt 15 år siden, kanskje mer også. Jeg husker jeg fikk litt panikk. Ikke at jeg var bekymret for at det var noe galt, men hvem vil sorte hår i ansiktet? Hvem vil føle seg mandig? Jeg kjente også på skam. Dette skulle jeg ikke snakke med noen om, så da var det å kjøpe høvel for kvinner, og barberskum, og sette i gang å fjerne. Innerst inne vet man jo at når man bruker høvel, så vet man for det første at man da må fortsette med det, og man vet også at det fremstår som tykkere når det vokser ut igjen. I tillegg kan håret vokse ut i unaturlige retninger. Et annet problem ved barbering er at man kan ende opp med betennelse i hårsekkene. Jeg fikk aldri betennelse, men huden kunne absolutt bli irritert i perioder. Jeg tåler heller ikke nikkel så bra, så høvel på huden, det kan irritere det!

Jeg har lest om kvinner som bruker 45-60 minutter hver dag for å barbere og fjerne denne type hårvekst. Der var ikke jeg, men høvelen ble brukt hver dag. Og dersom jeg skulle glemme høvelen når jeg var på tur feks, så kjente jeg at panikken kom, og jeg følte at ” alle ” kunne se disse irriterende, ekle hårene. Så høvelen, den var alltid med meg, og ble brukt hver dag for å være sikker på at det ikke var et hår igjen i ansiktet. Det har blitt kjøpt en del høvler, og barberskum opp igjennom. Jeg har også vokset mye, og jeg har prøvd epilator. Pinsett har jeg aldri brukt. Jeg klarer ikke helt tanken på å nappe disse ut. Fra man fjernet noen hår på morgenen en dag, så var de tilbake i full vekst morgen etter. Så det gikk noen barberblad i løpet av et år.

Det gikk mange år med voksing, og barbering. Høvelen ble en daglig rutine, men jeg drømte jo om å kunne finne noe som kunne fjerne hårene på en måte som varte lengre. Permanent var vel noe man bare kunne drømme om, men for en lengre periode, det kunne man håpe på. Jeg var derfor overlykkelig den dagen jeg fant ut at denne type hår kunne fjernes med laser. Jeg husker at jeg ikke kunne få time fort nok. Laser mot hårvekst i ansiktet, det er gull. Det er ingen permanent fjerning, men man holder hårveksten borte for en lang periode, og det er så deilig å slippe og bruke høvelen hver eneste dag! En ny verden åpnet seg for meg. Nå var det jo faktisk 7-8 mnd siden sist jeg tok laser, så jeg føler det går lengre og lengre tid mellom hver behandling.

Jeg har prøvd laserbehandling på to ulike salonger her i Kristiansand, og jeg går i dag hos kosmetisk sykepleier, Cathrine Schjøtt ved Klinikk Nyhud. Jeg har erfart at det er veldig stor forskjell på lasere som brukes. På den første salongen jeg var på, der gruet jeg meg til behandlingene. Det var SÅ ubehagelig, det var vondt rett og slett. Men så lenge man ser og kjenner en effekt, så måtte jeg bare bite tennene sammen.

Så ble jeg kjent med Cathrine i en annen sammenheng, og hadde lyst til å prøve den type laser som hun bruker til hårfjerning. Du verden for en forskjell! Det var nærmest som å komme til himmelen i forhold til hva jeg var vant med. Fra å ha gruet meg til behandlingene tidligere, så er det nå ingen grunn til det lengre.

En laserbehandling oppleves som små stikk. Man kjenner disse små stikkene, men det er ikke vondt, og jeg opplever det heller ikke som ubehagelig. Laseren som Cathrine bruker har også innebygd kjøling, noe som betyr at man hele tiden får denne gode, kalde luften mens laseren jobber over områdene hvor hårveksten skal fjernes. For meg som skal fjerne hår på hake, og overleppe, så er det en behandling som er over på få minutter. Større områder tar jo klart lengre tid. Laser kan brukes flere steder på kroppen, og i ansiktet.

Laser er som nevnt ingen permanent fjerning av hårene, men det gir en langvarig reduksjon. Jeg gikk til behandling ca 3 ganger i året. Nå kan jeg høyst sannsynlig gå ned til to ganger i året, så det er utrolig effektivt! Etter å ha fjernet hår, så har jeg så myk og god hud. Ikke et eneste hår som irriterer og frustrerer, og det er så deilig å legge alt dette på hylla for en lang periode. Når jeg kjenner at hår er på vei ut, så bestiller jeg ny time hos Cathrine. Det er også viktig å ta med et laser ikke fjerner disse lyse hårene, kun de sorte.

Det er mange som sliter med det samme som meg, og da er det fint å vite at det er hjelp å få. Og rundt om i landet, så er det  mange klinikker som tilbyr denne type behandling. Har klinikkene en laser med innebygd kjøling, så ville jeg absolutt ha valgt det. Cathrine Schjøtt som jeg går til er i tillegg en helt fantastisk person. Jeg føler meg så ivaretatt, jeg føler meg så trygg, og her kan jeg senke skuldrene. For meg er disse tingene veldig viktig. For de av dere som holder til i Kristiansands området, så holder Cathrine til på Klinikk NyHud.

Det er så godt å slippe å kjenne på frustrasjonen, irritasjonen, og også litt skam rundt dette hårproblemet. Det er så deilig å ha funnet en type behandling som fungerer, en type laser som jeg ikke gruer meg til å ta, og verdens skjønneste behandler. Og barberhøvelen, den kommer ikke til å bli brukt på laaang tid nå.

Lørdag og en dag hvor jeg kjenner at halsen har blitt litt sår. Kroppen litt sånn småforkjølet, så i dag droppet jeg trening. Kroppen følte ikke helt for å trene denne morraen. Jeg satser på at jeg ” kun ” får sår hals, og at jeg ikke blir syk slik så mange andre er i disse dager. Jeg håper du får en fin lørdag der du er! Vi blogges i morgen!

Så er den her, den nye slankemedisinen Mounjaro. I går var startdato for salg av Mounjaro i Norge. Jeg tenker det er mange som nå er spente på om Mounjaro vil ha en enda bedre effekt enn Wegovy slik studier viser. Studier viser at Mounjaro kan gi betydelig vekttap hos pasienter med fedme. Resultater har vist at behandling med legemiddelet kan gi en vektreduksjon på opptil 22,5 prosent. I tillegg oppnådde 40 prosent av de som fikk en dosering på 15 mg et vekttap på minst 25 prosent. Dette er utrolig gode resultater. Tallene for Wegovy er på 15 %. Andre studier finner at Ozempic og Wegovy gir vekttap på henholdsvis 5 % og 12 %, mens «Mounjaro» har gitt 21 % vekttap i løpet av 1,5 år. Mounjaro kan i følge fagfolk gi et vekttap på linje med fedmekirurgi.

Det som er det triste med Mounjaro, det er prisen. Prisen er det triste med Wegovy også. Fortsatt vil slankemedisinene på hvit resept være for de med en god økonomi, og Mounjaro ligger også høyere i pris enn Wegovy. Jeg skjønner at produsentene vil tjene penger, men medisinene vil ikke være tilgjengelige for alle som trenger den. Det er langt fra alle som kan betale det disse medisinene koster, og dermed får vi et klasseskille også på medisiner. Det skal ikke være sånn at kun de som kan betale skal ha mulighet til et bedre, og lettere liv. Og myndighetene, de bare skrur igjen alt av kraner og muligheter, og er ikke villige til å åpne verken øyne eller ører for å hjelpe de med fedme i Norge. Jeg blir ikke bare trist av det – jeg blir fly forbanna! Slankeoperasjoner og opphold på feks Evjeklinikken, det kan bruke masse penger på, men ikke medisiner. Medisinene hjelper da minst like mye som en slankeoperasjon. Og opphold på steder som Evjeklinikken, hvor mye koster ikke disse samfunnet, og hvor gode resultater har oppholdene på lang sikt? Jeg er ikke i mot slankeoperasjoner. Her må hver og en få ta sitt eget valg. En er selv sjef i eget liv. Opphold på steder som feks Evjeklinikken er jeg kanskje noe mer i mot å bruke penger på. Jeg synes oppleggene er innmari gode, men slike opplegg burde ha vært flyttet til nærmiljøene våre hvor sjansen for og lykkes er større. Det jeg er i mot er myndighetenes tafatthet i forhold til fedme. Jeg er frustrert over holdningen de har til oss overvektige. De prater og prater, og gir oss den berømte moralprekenen om å spise mindre og trene mer, og da synes jo de at de har gjort nok for oss. De er bekymret over at fedme blir et stadig større problem, men gjøre noe for å hjelpe, det skal de ikke. Istedenfor så skrur de heller igjen alle kraner. Vi tjukke skal hjelpe oss selv. Hvem andre med helseutfordringer får den samme beskjeden?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilbake til den nye slankemedisinen Mounjaro. Bak denne står det amerikanske selskapet Eli Lilly. Mounjaro får man i første omgang i 2,5 mg, og 5 mg. De kaller laveste dose en vedlikeholdsdose, og sånn jeg tolker dette, så er vel da meningen at man skal starte på 5 mg? 5 mg Mounjaro vil koste 4902 kr i mnd!  Å betale nesten 5000 kr i mnd for medisinen, det har ihvertfall ikke jeg anledning til. Så her føler jeg jo at Mounjaro priser seg ut fra første stund. Det eneste som kan gi Mounjaro et fortrinn, det er jo om medisinen faktisk gir en utrolig god nedgang i vekt. Laveste dose Mounjaro koster 3449 kr. Til sammenligning så koster Wegovy fra 1746 kr til 3040 kr for en mnd bruk. Amerikanske Eli Lilly forsvarer prisen, og mener den er priset riktig basert på effekten av medisinen og verdien den kan gi for enkeltpersoner, helsesystemer og samfunnet for å redusere den totale økonomiske byrden av type 2 diabetes og fedme.

Jeg hadde håpet at Mounjaro hadde blitt et rimeligere alternativ. Istedenfor legger de seg såpass mye høyere. Nå som Mounjaro og Wegovy blir konkurrenter, så hadde man også håpet det ville gitt utslag i pris, men foreløpig er det for få aktører på markedet. Konkurransen til de to slankemedisinene er rett og slett ikke stor og god nok enda. Om tre, fire år så kan medisiner med tilsvarende effekt, som også er lettere og billigere å produsere enn disse sprøytene, være på markedet. Da kan man kanskje se en nedgang i prisen. Wegovy og Mounjaro har vært på det amerikanske markedet i et par år, men prisene har holdt seg høye dessverre.

Man skal ikke bruke skattepengene våre på medisiner til tjukke. Det er skremmende mange med den holdningen der ute. Hvorfor vet så mange hva som er best for alle andre? Hvorfor tror noen at de sitter med svaret for hva som er best for oss tjukke? Hvorfor er det alltid ramaskrik når det kommer til overvekt og fedme? Jeg ser vel aldri at man sprer eder og galle når det kommer til andre sykdommer, og andre pasientgrupper. Hvorfor er så mange i mot å gi medisiner til tjukke? Vi skal ikke ha hjelp i følge mange andre, og det fordi det ikke er statens oppgave å slanke oss. Vi har spist oss selv feite, så da kan vi takke oss selv.  At vi har spist oss selv feite, den er drøy. Da kan man jo spørre om røykere skal få hjelp? Eller rusmisbrukere? De har jo selv en gang tatt et dårlig valg. Vi må slutte å tro at alt handler om kosthold når det kommer til overvekt, og jeg fatter ikke hvorfor noen skal nektes hjelp, og hvorfor så mange skal ha en mening om det? Mennesker som ikke kjenner oss, og som kanskje heller ikke vet hva overvekt og fedme egentlig er. Mennesker som ikke kjenner historien bak overvekten til mennesker de ser, men mene noe, det skal man. Og det er sjeldent positivt. Tjukke har alltid vært en skyteskive.

Jeg skulle også ønske at noen nå tok for seg regnestykket på hva det faktisk vil koste staten å gi slankemedisin på blå resept. Det vil koste mye i starten, men på sikt så vil dette utvilsomt bli et positivt regnestykke. Staten vil tjene på dette på sikt med tanke på hvor mange som vil få et lettere, og mye bedre liv. Jeg snakker ikke om at lett overvektige skal få slankemedisin på blå resept. Her er det snakk om de som har en høy overvekt/fedme. Men dessverre så blir ikke overvekt og fedme tatt på alvor. Dessverre så blir ikke fedme anerkjent som en sykdom på lik linje med andre sykdommer, og før man faktisk anerkjenner fedme som en sykdom, så vil man fortsatt måtte betale av egen lomme. Og det vil fortsatt være et skille mellom hvem som har anledning til å bruke medisinene. Det vil fortsatt være dem med tykkest lommebok.

Nå må staten vise ansvar, og ta regninga!

I dag blir en rolig dag hjemme. Jeg var på show på Kilden i går sammen med tre flotte venninner. Vi så June Kommune/ Jan Rune Holdhus. For et show, og for en mann. Kvelden ble avsluttet med et godt måltid, og gode samtaler. Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.

Jeg har kommet med mange stygge gloser, jeg har vært så sinna, så frustrert og jeg har grått mange tårer over denne ” tingen.”  Jeg har kastet denne ” tingen ” vegg i mellom, og den har havnet i søppelkassa sååå mange ganger, helt ny og ubrukt, men selv om den har vært ny og ubrukt, så har den likevel vært helt ubrukelig. Jeg har ikke regnskap over hvor mange penger jeg har brukt på denne ” tingen”, og det har vært masse penger rett ut av vinduet. For et mareritt!

Marerittet heter strømpebuksemarerittet. Jeg har hatet nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg år etter år slet med å finne ei strømpebukse som satt perfekt på mine store legger, og lår. Jeg trengte strømpebukser som gikk høyt opp i livet, og som satt godt i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som har blitt liggende på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett skikkelig mareritt. Så har man også disse strømpebuksene som sklir ned, og blir liggende som ei pølse under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å dra opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerte dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 3-400 kr i de største størrelsene som spesialbutikker har hatt. De fungerer ikke i det hele tatt. Jeg forventet ikke en 100% perfekt strømpebukse med tanke på mine tømmerstokker, men ei som satt sånn tålig i det minste.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har heller ikke likt knestrømper i nylon. For meg som har lymfeødem, så fungerte knestrømper dårlig. Knestrømper kunne være et alternativ til strømpebuksene som jeg alltid slet med. Fint når man skulle pynte seg, for skal man pynte seg, så har man ikke lyst til å ta på seg de hersens kompresjonsstrømpene! Skal jeg pynte meg, så forlater beina mine kompresjonsstrømper til fordel for tynnere strømper, MEN de knestrømper jeg fant tidligere, de boret seg inn i huden min, og lagde fine, dype groper. Og de strammet. Sånt er ikke akkurat bra for lymfeødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina.

Men redningen, den dukket opp. Jeg fant etter mange år både de perfekte strømpebuksene og knestrømpene. Jeg fant til og med elegante stay ups. Redningen ble strømpebuksene, og strømper fra PAMELA MANN. Jeg fikk teste disse for rundt fire år siden, og de er rett og slett perfekte. Fantastiske faktisk. Store ord synes du kanskje, men jeg står inne for hvert eneste et av dem.. Det er nemlig mulig å finne perfekte strømpebukser for oss formfulle kvinner. Heldigvis. Og når man finner de, så er det Lykke med stor L. Jeg var helt i himmelen jeg.

Strømpebuksene og strømpene er så perfekte at jeg bestemte meg etter hvert for å starte opp med salg av dem selv. Selv om jeg nå gjør endringer i nettbutikken, så gjelder det klær, og kun klær. Strømpebuksene og strømpene fra Pamela Mann, de fortsetter jeg med. Jeg er så stolt over å selge disse strømpebuksene fordi jeg vet hvor mange mennesker som har opplevd den samme lykken som meg etter å ha prøvd disse. Og alle de gode ordene, det er ikke bare skryt, og tomme ord. Kunder har grått i telefonen til meg fordi de endelig har kunnet finne gode strømpebukser. Strømpebuksene går fra str. 42-62, og det betyr at sååå mange formfulle kvinner endelig kan få strømpebukser, knestrømper og stay ups.

Strømpebuksene jeg selger, de er fra Curvy Super Stretch-serien som er designet eksklusivt for damer i store størrelser. Strømpebuksene i denne serien er laget med spesialfunksjoner for å forbedre passform og komfort. Og passformen, den er helt fantastisk. Det samme er komforten. Dette er strømpebukser med masse stretch, det er virkelig super stretch i disse, og de sitter slik en strømpebukse skal. De er også høye i livet, sitter godt i skrittet og har flate sømmer.

Jeg selger 50 denier, 90 og 100 denier i sort. 50 denier til deg som skal ha en tynn, klassisk strømpebukse. 90 denier for deg som ønsker en mellomting.  100 denier har jeg i den nydelige Modal strømpebuksen, og Modal er kanskje den mykeste og herligste strømpebuksen du har hatt. Den gir ikke masse varme, men den gir deg litt varme på kalde dager. I hudfarge har jeg 50 denier. Uansett denier, strømpebuksene har alle den fantastiske stretchen, og passer alle ben.

Jeg har også fått tak i knestrømper. Knestrømpene er superbrede, og laget spesielt for store ben. Det myke 40 denier garnet er strikket med 3D-teknologi, noe som gjør dem super stretchy uten å henge. Du vil ikke oppleve at strømpene gnager inn i huden, da båndene er formulert for en bredere komfortpassform. Disse er tilgjengelig i én størrelse som strekker seg for å passe opptil 85 cm rundt leggen. Sokkene er laget uten hæler, slik at man uansett skostørrelse vil føle knestrømpene komfortable. Elegante stay ups med vintage blonder har jeg også. Og stay up’ene, de sitter som et skudd med veldig gode silikonbånd.

Om kort tid får jeg inn strømpebukser i 200 denier, så de vil være flotte når kulden kommer, og perfekt for deg som bruker mye kjole og skjørt også på denne tiden, eller for deg som ønsker litt varme. Jeg får også inn lekre strømpebukser med skimmer – perfekte for julebord, julefeiring og nyttårsfeiring.

Strømpebukser, det bruker de fleste av oss, og vil du være sikker på at du får ei strømpebukse som ikke gir deg frustrasjon og mareritt, så ville jeg definitivt  anskaffet meg en fra Pamela Mann. Det vil skje endringer i nettbutikken veldig snart, men inntil videre, så fungerer den på bestilling av strømpebukser og strømper. Etter hvert så vil mye av salget gå bla på Facebook. Du kan også sende meg ei melding, eller en mail om du vil bestille direkte fra meg, eller trenger hjelp i forhold til størrelse. Dette gjelder også om du vil forhåndsbestille den tykke i 200 denier, eller strømpebuksen med skimmer. Jeg kan garantere at du vil bli strålende fornøyd, og at det vil bli helt slutt på strømpebuksemarerittet.

https://enstorrelseforstor.no/

Ha en nydelig søndag der du er. Her skal prinsene hjem til Arendal etter fine dager hos mommo. Savnet kommer nok straks jeg har avlevert de…. Vi blogges til lørdag!

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

• Pasienten må ha diabetes type 2.
• Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
• Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.

Så ble det slutt for meg også. Jeg har blitt en av mange som ikke lengre for Ozempic på blå resept, og jeg har blitt en av mange som absolutt ikke skjønner hvorfor. Heller ikke fastlegen min skjønner noe av dette, og han er ikke alene blant legene rundt forbi i landet.

Jeg var helt sikker på at jeg kom innenfor de nye reglene. Fastlegen min var så sikker han også. På apoteket jeg går på, så pratet vi også om de nye reglene, og også der mente de jeg ville være innafor med klar margin, så jeg fikk et stort sjokk da jeg kom til fastlegen min for kort tid siden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hadde bestilt legetime for å fornye resepten på Ozempic, og for at legen min skulle sende individuell søknad til Helfo om dekning på blå resept slik man må nå for å få Ozempic. Det ble aldri noen søknad. Legen var helt sikker på at vi ville få avslag. Han hadde han flere ” sikre ” pasienter som meg, men en etter en hadde de fått avslag. Her kjører staten over legene, og skruer igjen det meste av kraner. VI av oss som trodde at det meste ville bli som før for oss som har diabetes, vi tok skammelig feil.

Når de nye reglene kom i sommer, og mange var spente på hva som egentlig ville skjer egentlig med Ozempic?  Hvem vil kunne fortsette å få medisinen, og hvem vil ikke få den? På hjemmesidene til Helfo så kunne man lese om endringene som nå har blitt gjennomført, og det er ingen tvil om at det nå er mye vanskeligere å få Ozempic på blå resept selv om man har diabetes.

Den største endringen er at fastlegen ikke lengre kan skrive ut bare Ozempic til noen på blå resept. Dette må det skje i kombinasjon med andre diabetes-medisiner, som for eksempel insulin eller metformin. Helfo skriver på sine hjemmesider at vilkårene for å få Ozempic er de samme som tidligere :

• Pasienten må ha diabetes type 2.
• Pasienten må ha forsøkt metformin eller sulfonylurea eller insulin uten å ha oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll.
• Pasienten må bruke Ozempic sammen med metformin eller sulfonylurea eller insulin.

Jeg brukte Metformin sammen med Ozempic, så jeg burde helt klart vært innafor. MEN jeg bruker også en tredje diabetesmedisin, og så lenge jeg brukte en tredje, så mener staten at denne pluss Metformin er god nok diabetesbehandling. Da mener de at jeg ikke trenger Ozempic også. Og den avgjørelsen tas uten at de feks spør legen hvorfor man gjør det, eller spør hvordan resultatene var før jeg fikk Ozempic. Hadde de spurt om litt tall, så kunne fastlegen ha vist til at det først var da jeg fikk Ozempic at man fikk blodsukkeret under kontroll. Så hvor er fornuften er? Hvordan kan man overkjøre leger sånn?

Jeg kunne ha sluttet å ta sprøyte, og latt blodsukkeret stige igjen, og deretter sendt en søknad om Ozempic, men det vil jeg ikke. Jeg ønsker ikke et blodsukker ute av kontroll igjen, og jeg ønsker ikke å leve i frykten for å gå opp i vekt igjen. At Ozempic har gitt meg en utrolig god bieffekt, det er det ingen som helst tvil om, men hva er galt med det? Burde ikke myndigheten bare være glade for at man faktisk får en stabilt blodsukker samtidig som man også får en lettere kropp? Skal man skru igjen det meste av kraner fordi en medisin har en bieffekt som kun er positiv?

Jeg valgte å gå over på Wegovy, og dermed betale behandlingen selv. Jeg våger ikke å stoppe, for jeg ønsker verken høyt blodsukker, eller økt vekt. Jeg går på dose 1.7 og må betale 2475 kr hver måned. Jeg vet mange har betaler for Wegovy, men da har man ikke en diabetes som gir grunnlag for dekning av Ozempic.

Jeg har valgt å prioritere Wegovy, så får jeg heller nedprioritere andre ting. Man merker 2475 kr hver mnd, og spesielt når man er alene og har en inntekt. Men helsen er viktig, så da blir min prioritering sånn. Jeg håper at legene presser på slik at det skjer endringer rundt Ozempic for oss som har diabetes. Legene vet best hva slags behandling som fungerer for hver enkelt pasient, og da blir det veldig feil å overkjøre de på denne måten. Også de som kun tåler Ozempic bør jo få den medisinen de faktisk tåler. Det er jo vanvittig at de må over på medisiner som gjør de dårlige.

Jeg er spent på om jeg vil merke noen forskjell på Ozempic og Wegovy. Dosen jeg går på nå er høyere, så får vi se om det vil bety noe for meg den ene eller andre veien. Jeg tok andre dosen Wegovy på tirsdag, og den veldige metthetsfølelsen, den er tilbake. Jeg følte den var noe redusert en periode, men nå blir jeg stappmett av veldig lite igjen. Vekta beveger seg nedover igjen, men det behøver ikke være Wegovy sin fortjeneste, men spennende, det blir det. Ozempic og Wegovy skal som nevnt være 100 % identiske, så får vi se om det stemmer.

Reisen, den fortsetter.

Kjære, fineste pappa’en min – i dag er det din dag. I dag er du 83 år. Jeg får ikke feiret bursdagen sammen med deg. Det er 18 år siden sist jeg fikk feire deg. I dag feirer du sammen med alle de fine som har forlatt oss. Om det er i en himmel, det er jeg noe usikker på, men du er på et godt sted, det er jeg sikker på. Du er på et godt sted, på den andre siden hvor vi en gang møtes igjen.

18 år siden du reiste fra oss. 18 år siden jeg sist så deg og pratet med deg. 18 år siden du bodde her i samme huset som meg. 18 år siden jeg fikk den brutale beskjeden om at du hadde dratt fra oss. 18 år er mange år, men det føles ikke som om det har gått så mange år. Tiden leger alle sår, og heldigvis, så er det sant, men jeg tenkt på deg nesten hver dag i en eller annen sammenheng i alle disse årene. Savnet deg, snakket med deg, minnet deg, og felt mange tårer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sorgen og savnet forsvinner etter hvert sies det. Det verste forsvinner, men sorgen, den er der fortsatt. Savnet etter deg vil alltid være der. Du vil alltid være pappaen min. Han som alltid var der med gode råd, ei skarp tunge, sterke meninger, og ett godt hjerte. Han som på sin måte viste hva jeg betydde for han. Det var ikke klemmer i kø. Du var ingen klemmer, men du viste det på din måte, og jeg var aldri et øyeblikk i tvil om hvor glad du var i meg, og de du hadde rundt deg. Ikke minst barnebarna dine. I 2018 og 2019 ble du olderfar til Henry og Alfred, og Henry, han er oppkalt etter faren din, Ole Henry.  Du hadde vært så stolt over å bli olderfar, og du hadde vært så stolt over å se at Celina har blitt ei så flott jente som nå selv er mamma, og i ferd med å ta seg en ny utdannelse.

Du betydde så mye for meg. Jeg tok det vel som en selvfølge at du skulle leve, og nå en god alder. Du døde det året du skulle ha fylt 65 år. Vi mistet deg så altfor tidlig. Hjertet ditt ville ikke mer. Det er ingen selvfølge at morgendagen kommer, ingenting er en selvfølge. Ikke for noen av oss. Kanskje må vi lære oss å sette mer pris på det vi har, og de vi har rundt oss. Kanskje leve mer enn å stresse. Kanskje gjøre mer av de tingene som vi setter pris på. Kanskje være mer raus med både ord, og handlinger.

Det er så mye jeg skulle ha sagt til deg som jeg aldri fikk sagt, men samtidig så visste du hvor mye du betydde for meg, og hvor glad jeg var i deg, og det har vært til stor hjelp for meg i savnet. Jeg har alltid vært nært knyttet til både deg, og mamma, og opp igjennom årene, så har jeg jo nesten trodd at jeg skulle ha dere begge til evig tid. Det som rammer andre, rammer ikke oss. Disse tankene tror jeg mange har. Det rammet oss, og jeg mistet deg. Du levde ikke evig slik jeg noen ganger innbilte meg at du ville. Jeg husker du på sykehuset var så bekymret for om du noen gang kom til å komme tilbake til huset på Odderhei. ” Selvsagt kommer du hjem igjen ” sa jeg til deg. Du kom aldri hjem.

9.mars 2006 døde du, og den 22.september samme året hadde du fylt 65 år. Du var helt spesiell for meg. Akkurat som mamma er. Hver morgen hadde vi en god prat rundt kjøkkenbordet. Vi var ikke alltid enige, og vi diskuterte masse. Vi diskuterte alt fra de små til de store tingene, og temperaturen rundt kjøkkenbordet kunne bli veldig høy til tider. Det var deg jeg drøftet ting med, og du ga gode råd. Du stod alltid beredt til å hjelpe, og selv om du ikke alltid var så flink til å si hva du følte, så visste jeg hvor glad du var i oss alle.

Du var en utrolig viktig brikke i mitt puslespill, og nå er det en viktig brikke som er borte, og som aldri vil falle på plass igjen. Jeg trodde vel aldri at jeg skulle klare å leve ett vanlig liv igjen etter jeg mistet deg, men det er mye sannhet i at tiden leger alle sår. Man klarer å hente den styrken man trenger for å komme igjennom den verste tiden.

Savnet vil alltid være der, og det går ikke en dag uten at jeg ikke sender noen tanker til deg der du er nå. Jeg er jo der i mitt syn at jeg skal treffe deg igjen. Jeg tror kanskje ikke på himmel, men jeg tror der er en ” andre side “, og at de vi mister venter på oss, og på denne andre siden, der skal jeg treffe deg igjen en dag.

I dag skal det settes blomster på graven din, og lys skal tennes. Jeg sender masse gode tanker til deg som jeg er så inderlig glad i. Jeg er så takknemlig for at akkurat du ble min pappa, og jeg er så takknemlig for tiden vi fikk i sammen, alt vi fikk oppleve, og for alle gode minner. Det er veldig mye av deg i meg, og jeg er glad jeg har arvet mange av dine gode egenskaper. Vi er mange som savner deg, og som har det ekstra vondt i dag. Opp i alt det vonde, så er jeg aller mest takknemlig. Takknemlige for at du var pappaen min.

Til oss som har voksne foreldre : ta godt vare på de. Ikke tenk at det er stress å besøke de, eller at det er stress å hjelpe de. Bruk tid på de. Mine foreldre har gitt meg det jeg har trengt opp i gjennom årene, og da er det en selvfølge for meg at jeg skal gi tilbake.  Vi blir selv eldre, og vil vi ikke selv ønske at de nær oss bruker tid på oss, og ikke ser på oss som et ork? Å besøke våre foreldre burde ikke være en plikt, men noe man gjør med glede. Våre foreldre skal ikke føle seg som en byrde. Bruk av tiden din på foreldrene dine om du er heldig og fortsatt ha en eller begge i live. Ta de med deg ut, gled dem med besøk, spør om du kan være til hjelp. Jeg er evig takknemlig for at jeg fortsatt har mammaen min, og jeg hjelper henne med glede. For meg er det en selvfølge, og nettopp en glede. Det er ikke verken et ork, eller bry. Ikke ta morgendagen som en selvfølge…

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag.