En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

De er store, faktisk kjempestore. Jeg kamuflerer de godt, og enkelte tror nok bare jeg overdriver, men den harde fakta er at  de er unormalt store, og jeg kan ikke gjøre en dritt! Det er deprimerende, og det er frustrerende at stort ikke alltid kan bli smått når det er det man ønsker, men jeg må leve med at det er stort, og akseptere at dette er meg. Mye som er stort kan slankes mindre, og da er det tøft og måtte innse at en del av meg ikke blir slik jeg ønsker. Noe kan kanskje bli mindre, men mye vil forbli der…for alltid.

Når jeg mange ganger har skrevet at beina mine er som tømmerstokker, så tror nok mange at jeg setter det på spissen, men jeg gjør ikke det. Beina mine ER som tømmerstokker! I tillegg har leggene mine vært harde som fy, men med god massasje, og drenasje, med bruk av kompresjon, og med god pleie, så er huden blitt mye, mye bedre. Lårene mine har ikke den glatte, pene huden overalt. Huden er litt sånn klumpete. Jeg får lett blåmerker, og ved knærne har jeg fettansamlinger som jeg skulle gitt mye for å bli kvitt. Det er ikke alltid lett å akseptere , og det er ikke lett og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, men etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart det. Skal store bein stoppe meg for å leve ett fint liv? Innlegget i dag er litt langt, men det er så innmari viktig, så ta deg tid til å lese.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er ikke bare ” tjukke ” mennesker som har lymfødem, eller lipødem. Slanke kvinner, barn, ungdom kan bli rammet av begge sykdommene, menn kan bli rammet av lymfødem.  Det er ikke bare eldre som får lymfødem slik en leser fikk fortalt av sin lege, og det er heller ikke kun de av oss som har hatt kreft som utvikler lymfødem. Det er skremmende hvor lite legestanden vet. Det trengs virkelig økt kompetanse.

Jeg har fått mange henvendelser etter at jeg skrev om lymfødem/lipødem på bloggen for en tid tilbake. Jeg har både lipødem, og lymfødem, noe som da kalles lipolymfødem. Jeg er sikker på at også flere som sitter og leser bloggen akkurat nå kanskje også har det akkurat som meg, eller kjenner seg igjen i mye av dette. Lymfødem er mer kjent for legene enn lipødem. Lipødem er en sykdom svært få leger her til lands har kunnskap om. Nevn lipødem, og de sitter som et spørsmålstegn. De færreste bruker heller ikke tiden på å finne ut mer om en sykdom som ble kjent i USA allerede på 40 tallet, og som mange land har god kunnskap om, men ikke Norge. Her anerkjenner vi den bare så vidt. Man vet ikke hvor mange som er rammet, men tall fra Tyskland sier at ca 3 % av et lands befolkning kan ha lymfødem, og lipødem. Det vil si at mellom 100-150000 personer i Norge kan ha en, eller begge sykdommene. Det er utrolig høye tall, og så sitter man her på berget om vet omtrent ingenting. Vi har ingen rene spesialister. 

Lipødem er fettet som ikke vil forsvinne, og de som er rammet av dette har nok kjent masse på frustrasjonen over dette fettet som aldri lar seg slankes bort. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir “pæreform”. Pæreformen” er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt.  Karakteristisk for lipødem er symmetrisk, overflødig fettvev, spesielt ved hofter, ben og av og til armer. Man har hevelse i bena, men ikke i føttene.  Det er veldig sjelden lipødem angriper menn. Årsak til lipødem er ikke klarlagt, men man tror det er en genetisk basert sykdom. Dette kan også ha hormonelle faktorer. Det er også veldig vanlig at flere kvinner i familien har lipødem. 

Jeg synes det er utrolig viktig å sette fokus både på lymfødem,og  lipødem. Jeg tror mange der ute kan lide av disse sykdommen uten å vite det. Derfor er fokus så utrolig viktig. Det er mange ulike symptomer på lipødem, men symptomer kan også være forskjellig fra person til person. Man må ikke ha alle for å ha lipødem. Hender, og føtter er som regel ikke angrepet av lipødem. Her er noen av de vanligste :

• Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
• Tap av elastisitet i huden 
• Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
• Pasienten får lett blåmerker
• Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
• Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
• Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
• Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
• Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
• Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​.

• Sykdommen utvikler seg i ulike stadier som dere ser på bildet under.

•  

  Stadium 1: 

  Glatt hud. Hevelse blir verre ettersom dagen går og blir bedre ved hvile og ved å heve bena. Blir bedre ved behandling

  Stadium 2: Huden har små groper. Pasienten kan få lipomer. Eksem og rosen kan være tilstede. Hevelse blir verre på slutten av dagen, og blir ikke alltid bedre ved hvile og heving av bena. Kan bli bedre ved behandling.

  Stadium 3: Hardere bindevev.  Hevelse i bena konstant. Store mengder skinn og fett som henger. Ikke fullt så lett å behandle, og noen metoder er ikke lenger virksomme.

  Stadium 4: Fibrosklerose og elefantiasis (elefantsyke). Konstant hevelse. Store mengder skinn og fett som henger. Lipo-lymfødem med lymfødem tilstede i tillegg til lipoødem. Vanskeligere å behandle.

  

Symptomer på lymfødem er oftest:

• diffust ubehag
• tyngdefølelse
• sprengsmerter
• hevelse

Jeg har som nevnt en blanding av både lipødem, og lymfødem, kalt lipolymfødem, i tillegg til ødelagt venesystem. Det har tatt meg LANG tid å akseptere sykdommen, og at dette er en del av meg. Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, og når jeg er møkklei disse strømpene, så kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten… men når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp veldig fort. Da er det faktisk en helt nydelig følelse å ta på seg kompresjonsstrømpene igjen.  Om nettene sover jeg med nattstrømper, og det høres nok ubehagelig ut, men det er akkurat det motsatte : nattstrømpene er behagelige, og gode å ha på seg. En gang i uken får jeg lymfedrenasje, en behandling som betyr mye for meg, og ikke minst for beina mine.  Hjemme har jeg pulsator slik at jeg kan ha hjemmebehandling. Jeg føler meg utrolig heldig som bor her jeg bor, og som kan få ett slikt flott tilbud som igjen kan lette min hverdag.

Visst du tror at du kan ha lymfødem, lipødem, eller begge deler, så er det kanskje ikke så mye hjelp å få hos fastlegen din. ” Det er bare å slanke seg jenta mi” er et svar veldig mange har fått. På siden til lymfødem og lipødemforbundet, så finner du mye nyttig informasjon, bla så finner du en oversikt over de fysioteraputene med spesialkompetanse innen lymfødem. Disse kan hjelpe deg. Ta kontakt med forbundet, eller ta gjerne kontakt med meg om du ønsker mer informasjon. Meld deg gjerne inn i forbundet vårt – sammen står vi sterkere! Du finner nettsiden vår her : http://nllf.no/

Hverdagen med lipødem/lymfeødem kan være tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg egentlig er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, beina er sterke som fy, så egentlig bør jeg smile. Mange kvinner der ute, barn, og unge har garantert lipødem uten å vite det. Mange menn har utviklet lymfødem etter sykdom. Kjenner du igjen en del av symptomene som jeg har skrevet om på bloggen i dag, enten på deg selv, eller noen nær deg, prat med fastlegen, eller ta kontakt med en fysioteraput med spesialkompetanse.  Du har krav på svar, veldig viktige svar! Ikke godta en fastlege som ikke tar deg på alvor! Der finnes sider på Facebook for de av oss som har lymfeødem, og lipødem. Disse finner du her : https://www.facebook.com/lymfoedem/ , https://www.facebook.com/groups/149182971902542/, og her : https://www.facebook.com/groups/1506014652998277/

Jeg liker egentlig ikke å se programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, eller fordi jeg er redd for å få servert en sannhet, eller to. Ofte føler jeg vel også at overvektige blir latterliggjort så fort man har en anledning. Til tross for vegringen min mot sånne programmer, så blir jeg som oftest sittende å se allikevel, noe jeg også gjorde forleden dag.

Programmet omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for feite. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men samtidig så innser man at på mange områder, så er det utfordrende å være stor, også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg igjen i en del av utfordringene. Forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg er redd for å oppleve dem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fly var et fokus under programmet.  Jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man er for feit til å få på seg beltet, den er innmari vond! For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med forlengeren slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man er så feit at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre?

Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene, bla de som har lange bein. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.

Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En bekjent av meg som driver med flyskrekk kurs, han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre? Vil ikke det påvirke flyet? I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres! Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette! Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? 

Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre. Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig  at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer – jeg var bare føre var. Jeg orket ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg var for stor, eller at jeg skulle havne i pinlige situasjoner pga vekten min.

Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia! I tv programmet var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektige som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem.

Eller tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogenlunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen….og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter!

Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, men fortsatt er den nok på når man skal velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje.

At det følger utfordringer med når man er overvektig, det er det ingen tvil om. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært reellt. Jeg har alltid tenkt hva som muligens kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, og selv om jeg forhåpentligvis vil bli enda lettere med tiden, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det…. en dag 🙂

I går startet ett nytt kapittel i livet mitt. I går ble jeg vist stor tillit fra en herlig bukett mennesker som er sikker på at jeg det neste året vil gjøre en god jobb for en veldig viktig sak. Jeg er glad, ydmyk, stolt, og ikke minst, veldig spent. Noen nervøse sommerfugler er det også blandet sammen med alle de andre følelsene.

I går ble jeg valgt til ny leder for Norsk Lymfødem og lipødemforbund ( NLLF ). Det neste året skal jeg sammen med ett flott styre jobbe med å sette ett viktig fokus på lymfeødem og lipødem, to sykdommer som det er altfor lite kunnskap om.

Man regner med at mellom 100-150000 nordmenn har lymfødem, eller lipødem. Likevel har vi ingen rene spesialister på områdene. Altfor få vet at de har en, eller begge sykdommene. Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er så utrolig viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange har leger som ikke tar de på alvor. Så økt kompetanse er så utrolig viktig i tiden fremover. Det skal ikke være sånn at legestanden ikke tar oss på alvor.

Med så mange menn og kvinner som lider av enten lymfødem, eller lipødem, eller ofte også en kombinasjon av dette, så er det på tide at vi blir sett, at vi blir hørt, og tatt på alvor. Det neste året skal vi jobbe med nettopp disse tingene.

Jeg har veldig lite erfaring fra styrearbeid, men med meg inn i det nye styret, så har jeg masse engasjement, og masse personlig erfaring. Jeg brenner for å få fokus på sykdommene, og jeg har levd med lymfødem i 16 år. Jeg hadde ingen som fortalte meg at jeg kunne få lymfødem etter fjerning av lymfeknuter under kreftoperasjonen. Ingen fortalte meg at jeg hadde lymfødem da beina mine ganske raskt endret seg fra store bein til tømmerstokker. Ingen fortalte meg om lymfedrenasje, eller kompresjonsplagg, ingen fortalte meg at smertene, og hevelsene skyldtes sykdom. Ingen kunne trøste meg og fortelle meg at økning i volum ikke var farlig, ingen kunne fortelle meg at jeg kunne leve ett godt liv med sykdommen – alt måtte jeg finne ut av selv. Jeg har hatt mine kamper, ikke minst med NAV, og jeg har jobbet beinhardt med å akseptere sykdommen. Alle disse tingene skal jeg ta med meg inn som ny leder. Så er jeg jo heller ikke alene. Jeg har en herlig gjeng flotte mennesker som skal sitte i styret sammen med meg.

Jeg brenner for lymfødem, og lipødemsaken. Jeg brenner for økt faglig kunnskap, jeg brenner for ett større fokus på sykdommene.  Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg er opptatt av at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve ett godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men det er mulig. Klær og sko er også noe som er en stor utfordring for mange av oss som lever med sykdommene. Det er så viktig at vi får den hjelpen vi trenger uansett hvor i landet vi bor.

Det er mange følelser knyttet til at jeg det neste året skal være leder for ett så viktig forbund som Norsk lymfødem og lipødemforbund. Det er en stor jobb, og jeg måtte gå en del runder med meg selv, men jeg har så utrolig mange mennesker som tror på meg, og som ser egenskaper jeg ikke alltid ser så godt selv. Så jeg har troen, troen på at jeg skal kunne gjør en god jobb, og at jeg dermed skal være tilliten verdig.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har spørsmål rundt lymfødem, eller lipødem. Les gjerne linkene jeg har lagt ved, gå inn på medlemssiden vår, se litt på bildene. Vi har også en snapchat konto som er verdt å følge.

Lymfødem : https://nhi.no/sykdommer/blod/ulike-blodsykdommer/lymfodem/

Lipødem : https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diverse/lipodem/

Medlemssiden : http://nllf.no/

Denne helgen er en spennende helg for meg. For første gang deltar jeg på landsmøte i Norsk lymfeødem og lipødemforbund. Det er første gang overhode at jeg deltar på et landsmøte. Det er her beslutninger tas, og hvor veien stakes ut videre. Landsmøte er forbundets høyeste organ. 

Jeg befinner meg i Drammen, og bor veldig godt på hotell her. Ei hel helg alene. Utrolig godt, men også rart for meg som nesten aldri har vært ei helg uten min bedre halvdel. Sikkert mange som ler nå, og jeg smiler selv, men gjennom våre snart 25 år som ektefeller, så har jeg vært veldig lite borte fra han. Han som ivrig fisker har nok vært litt mer borte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange som har leger som ikke tar de på alvor fordi legen ikke tar dem på alvor, og sender de hjem med en resept på vanndrivende fordi de mener hevelsene skyldes vann i kroppen. Eller at lipødem fortsatt ikke er en godkjent diagnose i Norge.

Jeg brenner for økt kunnskap, ikke minst i forhold til leger. Vi trenger spesialister på lymfeødem og lipødem, noe vi i dag ikke har. Etter en kveld med flotte damer i går kveld, så skjønner jeg hvor store ulikheter det er i ett og samme land. Det er stor forskjell i behandlingstilbud, og stor forskjell i hva som dekkes av kompresjonsmateriell. Slik skal det ikke være!

For meg har det tatt evigheter og akseptere hvordan mine bein ble etter kreftoperasjonen i 2002. Jeg er evig takknemlig for at jeg ble frisk – jeg er en evig takknemlig overlever….men etter fjerning av lymfeknuter, så har jeg fått legger som tømmerstokker. Det tar tid å akseptere slikt . Å ha slike « unormale « bein, bein som er hovne, væskefylte og vonde, det tar tid og akseptere. Kanskje kan jeg gå ned litt i volum , men her snakker vi tålmodighet! Men jeg har klart å akseptere, og lever ett veldig godt liv med mine utfordrende bein.

Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg brenner for at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve et godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men mulig er det.

Jeg skal nå gjøre meg klar til start av landsmøte. En god frokost, så er vi i gang. Jeg har ikke stemmerett, men jeg skal lytte og jeg skal lære. Kanskje blir jeg involvert i forbundets viktige arbeid når helgen er over og valgene er tatt. Dette blir spennende!8

Reklame | Nais

I Tangerudbakken snakkes det om at foreldrene til beboerne har kommet i reperasjonsalderen. Heldigvis er jeg ikke der ennå, så høyt opp i alder er jeg vel ikke kommet. Likevel føler jeg det ene etterfølger det andre. Egentlig skal jeg sannelig ikke klage. Det er jo småting. Likevel så klager jeg . Klager og synes synd på meg selv.

Kiropraktoren har bedt meg ta det litt rolig. Ikke så mye trening en liten periode. Hva betyr det? Jeg må ha slike ting i klartekst. Enten kan jeg trene, eller så kan jeg ikke trene. Jeg skal visst ikke trene på noen dager. Jeg skal visst la foten hvile litt. La foten slippe den harde treningen på tredemøllen. Trene styrke kan jeg, men for meg så er det ikke styrketrening som gir resultatene jeg ønsker. Jeg må på mølla. Jeg må trene intervalløkter.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som lyn fra klar himmel fikk jeg jo vondt i sete/bekken for en liten tid tilbake. Etter det har jeg gått til kiropraktor, og jeg har fått en rygg som er så mye bedre enn den var da jeg kom til han. Nå er det mer sjeldent jeg har vondt. Det skjer innimellom at jeg kjenner at den er vondt, at jeg får noen skikkelige tak, og mens jeg er fornøyd, så er ikke kiropraktoren fornøyd. Ryggen skal bli bra, og det er godt å vite.

Når man da først får en plage som man inntil da har vært så fornøyd med at man aldri har hatt, så baller det liksom på seg. Nå er det høyre fot som har vært så smertefull at jeg ikke har visst hvor jeg skal gjøre av meg. Vond å tråkke på, vond med sko på, vond å bevege, vondt på trening. Jeg måtte bare krype til korset, og høre om kiropraktoren kunne hjelpe meg.

Jeg har visst en fotfeil. Jeg går liksom innover, noe jeg ser godt på skoene mine. I tillegg har jeg da fått en kraftig betennelse. Kiropraktoren hadde ikke opplevd en mer betent fot, så da har jeg hatt vondt. Ingenting jeg bare har trodd. Et sammensatt resultat av fotfeil, masse trening, og vekt. Nå har han satt sprøyte rett inn i det betente området, og jeg skal fortelle hvem som skrek da sprøytene ble satt, og jeg bannet faktisk høyt. Det var så sykt smertefullt, og hele gårsdagen gikk jeg rundt og syntes synd på meg selv fordi foten verket som besatt.

Det er nå krise. Treningskrise. Jeg har fått treningsforbud. Jeg kan gå turer. Jeg skal snart få trene igjen, men nå må foten få litt ro sies det. Samvittigheten sliter i meg. Jeg skjønner at jeg bør være forsiktig. Jeg skjønner at jeg må bli bra igjen. Likevel er det en liten krise for meg dette. Jeg som har satt som mål å trene 5 økter i uken. Jeg som var så godt i gang med å følge planen min. Så begynte ryggen å krangle. Så kom jeg meg tilbake på trening igjen, og akkurat nå føler jeg at hele planen gått rett vest, eller den er i alle fall satt på vent. Her må det jobbes med hodet.

Mange ler, og rister på hodet. De synes jeg er rar som reagerer som  jeg gjør når treningen blir satt på vent. Men for meg er treningen så utrolig viktig. Det er viktig at jeg klarer å følge en plan, at jeg får trent som planlagt. Treningen sammen med den mentale jobbingen ble min ” redning ut av overvektskampen. Derfor er det også så viktig at jeg fortsetter. Jeg skal ta en pause. Den blir ikke så lang. Mandag er jeg på plass på mølla igjen.

Jeg har trukket en vinner av den flotte t-skjorten fra No Secret, gitt av stormotebutikken Nais. Den heldige vinneren av t-skjorten ble : ANNE SONDOV!!! Gratulerer så mye, Anne! Jeg er sikker på at du blir veldig fornøyd med din nye t-skjorte. Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Denne t-skjorten bør du prøve. Ta kontakt med Nais. De sender også til deg. Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Jeg står foran svært spennende dager nå. Det hele braker løs allerede til helgen. For meg blir det neste året utrolig spennende. Nye oppgaver, nye gleder, nye utfordringer og nye roller. Litt skummelt, men mest av alt, så gleder jeg meg masse. Du skal få ta del i dette på bloggen fremover.

NB: Overdelen jeg har på meg er fra Pont Neuf sin vårkolleksjon 🙂

Reklame | Nais

I går skrev jeg om t-skjorten som jeg digger. Ei sånn t-skjorte som jeg har mange av fordi den er slik jeg ønsker at ei t-skjorte skal være. T-skjorten med den perfekte armlengden. Armlengden som skjuler de muskuløse armene mine, eller det som jeg gjerne skulle ha kalt muskler, men som mer er løs hud og grevinneheng, herlig blandet sammen med litt fett. Det er ei sånn t-skjorte som man kan ha mange av fordi de sitter så fint, og ikke minst fordi de er fine å legge øynene på.

I går vet jeg mange ble glade for tipset jeg ga. Mange har jaktet på en slik god t-skjorte, og da er det fint og kunne gi gode tips videre til andre som sliter med de samme utfordringene som meg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Sammen med Nais så skal jeg på bloggen i dag gi bort ” den beste t-skjorten ever “ ” til en heldig leser. Nais gir bort en av disse flotte t-skjortene i fargen sand/beige som dere ser på bildet. T-skjortene går fra str. 42 – 56. Ordinær pris er 599 kr.

Har du lyst til å bli den lykkelige eier av den flotte t-skjorten ? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. HUSK følgende når du kommenterer : Legg igjen epost adressen din! Altfor mange glemmer eposten, og da kan jeg fort slite dersom vedkommende skulle vinne. Legger du kun igjen et fornavn, eller er du anonym, så kan jeg ikke ta deg med i trekningen. Den som vinner vil motta t-skjorten i beige/sand. Det er ikke mulig å velge farge.

I dag kan du altså vinne min store t-skjorte favoritt fra No Secret. Årets modell er i 62% viskose, 33% polyester, og  5 % elastan. Stoffet er tungt, så det faller veldig fint, og t-skjorten sitter dermed utrolig fin på. Jeg har str. 50 i t-skjortene, og i str. 50, så er lengden 90 cm. Se også godt på bildene av t-skjorten, og se på den gode armlengden. Hurra! Her snakker vi en armlengde som dekker nesten halve armen. En armlengde som dekker det meste av det vi ikke ønsker å vise til omverdenen. Se også på de fine fargene den finnes i. Kanskje er du den heldige vinneren? Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Reklame | Nais

Jeg skrev om den i fjor. Den perfekte t-skjorten, i alle fall i mine øyne. Den beste t-skjorten ever. T-skjorten som er akkurat slik jeg ønsker den : God på lengde, en t-skjorte med god passform, en t-skjorte som har en veldig god armlengde, og som dermed skjuler det jeg ønsker å skjule av grevinneheng og løshud. At den er fin å se på, det er selvsagt også en viktig ting. Er det rart at t-skjorten nå finnes i nesten alle regnbuens farger på klesstativet mitt.

T-skjorten kommer fra No Secret, og er nå kommet i en ny modell, og også nye farger. Årets modell er veldig fin. Litt annerledes i stoff, og utseende enn fjorårets, men fortsatt den den gode t-skjorten som jeg er så utrolig fornøyd med. To av årets farger er skikkelige sommerfarger, men for dere som ikke bruker farger, så kommer også t-skjorten i trygge, klassiske farger som for eksempel beige, og sort. T-skjortene er kjøpt hos Nais i Lyngdal. Selv om Nais ikke har nettbutikk, så er det ikke noe problem å ta en tlf dit, eller sende de en melding på Facebook. Nais hjelper deg med riktig størrelse, og sender varen rett hjem i postkassen din.

Jeg er høy. Jeg er 178 cm , så jeg kan ha overdeler med god lengde. Jeg liker at overdeler har en god lengde. T-skjortene fra No Secret har en lengde på ca 90 cm, og til meg, så er det en god lengde. T-skjortene går i hele størrelser, og jeg har kjøpt str. 50. Jeg har egentlig ikke funnet en eneste “feil ”  med den, så i mine øyne, så er den perfekt. Jeg kan ikke skjønne at ikke flere kan produsere t-skjorter med en slik lengde, og ikke minst med en slik, god armlengde? T-skjorten  har en veldig god passform, og det gode stoffet får den til å falle fint.

Jeg digger denne t-skjorten! Det er ei sånn t-skjorte som man kan ha mange av. Der er en del dager i løpet av sommeren hvor man ønsker å ta på seg ” ei ordinær ” t-skjorte. Denne er ordinær, men likevel pen, og en t-skjorte for flere anledninger. Og selv “ordinære” t-skjorter skal føles gode.  Kanskje er det noe mitt lille hode har misforstått , ellers så mangler endel produsenter både øyne , og ører. Jeg vet at mange stormotebutikker har tatt opp problematikken rundt lengder, og da spesielt armlengder når de snakker med produsenter av stormoteklær. Ennå kan man vel si at lite har skjedd. Det er den samme jakten år etter år.

Min store t-skjorte favoritt kommer altså fra No Secret. Årets modell er i 62% viskose, 33% polyester, og  5 % elastan. Stoffet er tungt, så det faller veldig fint, og t-skjorten sitter dermed utrolig fin på. Jeg har str. 50 i t-skjortene, og i str. 50, så er altså lengden 90 cm. Se også godt på bildene av t-skjorten, og se på den gode armlengden. Hurra! Her snakker vi en armlengde som dekker nesten halve armen. En armlengde som dekker det meste av det vi ikke ønsker å vise til omverdenen.

Den perfekte armlengden for oss med grevinneheng, løshud, og valker – den er innmari vanskelig å finne. Jeg får så mange henvendelser fra dere som leser bloggen om nettopp dette. Hvor finner man fine, lette sommeroverdeler hvor også armene kan føle seg vel? Hvor finner man vanlige t-skjorter med gode armer? Hvor finner man overdelene med armlengde som skjuler det man ønsker å skjule? Ett stort hurra for dere som ikke bryr dere om grevinnehenget, løshuden, og valkene som disser, for det er jo sånn det skal være….men for oss andre, så er det så frustrerende at ikke produsentene skjønner at vi ønsker god armlengde! Hvor vanskelig kan det være å legge på noen få cm på armene? No Secret har i alle fall skjønt det på akkurat denne modellen.

Visst du vil ha mer info om t-skjortene fra No Secret, så tar du kontakt med Nais enten på tlf, eller en melding her på Facebook. Du finner all info du trenger her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

I dag er en spesiell dag. Denne dagen er bare min. Det er en dag som er litt annerledes enn alle andre dager. En dag som skal fylles med gode ting, med takknemlighet, smil, og latter. Alle dager bør jo fylles med nettopp disse tingene, men en gang i året kommer denne dagen som skiller seg litt ut fra alle andre dager, en dag som bare er min, og hvor jeg skal stå i sentrum.

I dag fyller jeg 48 år, og på en dag som denne, så tenker man masse, i alle fall tenker jeg masse. En ting er at årene løper avsted i rekordfart, men at man faktisk er blitt 48 år er jo nesten ikke til å tro. Jeg føler meg da ikke som 48 år…selv om jeg vel ikke helt vet hvordan en 48 åring føler seg… Da jeg var mindre, og noen sa de var 48 år, så var de jo eldgamle. Jeg føler meg nok ikke som 48, og jeg håper det er ett bra tegn? Ikke har jeg fått grå hår heller ennå, ikke er jeg kommet i overgangsalderen, rynker er det lite av, så for meg er alder kun et tall. På denne helt spesielle dagen, så føler jeg meg også utrolig takknemlig. Takknemlig for 48 år, alt jeg har opplevd av gode ting, motbakkene som har gjort meg sterkere…hver bursdag er egentlig en stor gave. Det høres veldig rosa, og flott ut, men jeg er utrolig heldig som i dag er blitt et år eldre, og får oppleve en ny bursdag. Ingenting er en selvfølge. Ofte griner vi på nesen over å ha blitt et år eldre. Vi skulle ha gjort det motsatte – vi skulle ha feiret, og vært strålende fornøyd!

Jeg bryr meg mindre, og mindre om hvor gammel jeg egentlig er. Altså jeg vil helst ikke har rynker, eller grå hår, men fokuset må være på hvor man er i livet, og hvordan man har det. I en alder av 48 år, så føler jeg at jeg er på en utrolig god plass i livet, og jeg kjenner på masse takknemlighet. Tidligere så jeg nok alt som en selvfølge. Reisen jeg er på nå har fått meg til å se livet på en helt annen måte, og reisen har fått meg til å sette mer pris på hver eneste dag. Av og til er det fint å sitte å tenke litt. Tenkte på alt det fine man har opplevd, og fått lov til å være en del av opp igjennom årene, men å tenke tilbake er jo ikke alltid bare hyggelig. En har opplevd sorg, og utfordringer også langs veien, men kanskje har sorgen, tapet, og utfordringene gjort en sterkere. Det å føle på at man aldri vil komme seg igjennom noe, det å føle at man har mest lyst til å bare være nede i kjelleren, for så plutselig å kjenne denne styrken man ikke visste at man hadde, en styrke som slår inn når man trenger det som mest, og som sakte, men sikkert gir oss bevis på at man er utrolig sterk.

Heldigvis har årene vært preget av mest fine ting, men jeg har opplevd stor sorg, og jeg har opplevd at det kan ta lang tid å komme seg ovenpå igjen. Jeg mistet verdens flotteste pappa da han kun 64 år, og jeg opplevde selv å bli syk tilbake i 2002. Begge deler en stor sorg på hver sin måte, men utrolig nok, så kommer man seg igjennom slike ting som man ser på som umulig. Verden raser, og man tror vel egentlig ikke at man klarer å bygge den opp igjen…men så var det denne styrken man har i seg som man ikke aner man har før man trenger den. Man har styrken i seg selv, og så er man så utrolig heldig at man har mennesker rundt seg som på hver sin måte hjelper deg videre…man kommer seg videre….

Nå skulle ikke bloggen min i dag handle om sorg, og tap, og livets utfordringer, men stikk motsatt egentlig. Det å sette seg ned, og bla litt i minner, det er utrolig fint. Alle menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med både for en kortere, og lengre periode. I løpet av årene, så er det mennesker som beriker livet ditt i en periode, for så å forsvinne, og så er det de som følger deg livet igjennom, og som er stødige som fjell. Livet skal være sånn at ikke alle følger oss hele livet. Det er godt å ha noen der i en periode, og så sklir man fra hverandre, og går ulike veier, men som oftest har også disse menneskene gitt deg mye den perioden de var i livet ditt. Det er mange som har kommet, og gått i livet mitt, og selvsagt, så er det noen som man er glad for at ikke er en del av livet ditt lengre. Det er ikke sånn at alle skal like hverandre, og det er helt ålreit… det er helt ålreit og se at der er noen man bare ikke går overens med. Det er også en del av livet, og gir oss lærdom. Noen mennesker er ikke en del av det daglige livet ditt, men når man treffes igjen, så vet man at de har en helt spesiell plass, og har betydd noe spesielt fordi man prater sammen som om man sist hadde truffet hverandre i går.

I dag skal jeg feire sammen med mine aller nærmeste. Det blir god middag, og gode kaker. Til helgen skal jeg feire sammen med mer familie. I morgen feirer jeg sammen med 7 flotte damer her hjemme. Det er blitt en fin tradisjon. I dag sier jeg hurra for meg selv. Hurra for at jeg har fått lov å bli et år eldre – jeg gleder meg til det neste året! For en ting er helt sikkert : Det neste året blir ett helt utrolig spennende år!

Reklame | Collection

Lykke. Smykkelykke. For meg kan et smykke være lykke. Hverdagslykke. De små gleder. Noen synes jeg er rar, men jeg liker å pynte meg. Liker fint tilbehør til klærne mine. Jeg er sikker på at mange av dere har det akkurat slik som jeg.

Lykke var det når det kom pakke fra Collection i posten her om dagen. En pakke med flere nydelige armbånd. Armbånd som er flotte å se på, og armbånd som passer mine håndledd. Det er ingen selvfølge at alle armbånd passer mine håndledd ser du. Jeg er liksom en størrelse for stor både her og der.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det. Jeg er veldig glad i disse wrap armbåndene. Disse armbåndene man kan ta flere ganger rundt håndleddet. De er lekre å se på, og fine armbånd for oss som lett kan reagere på metall. Når man har diverse utfordringer, så blir man ekstra våken, og følger ekstra nøye med. Det var sånn jeg fant Collection, fordi jeg stadig er ” på vakt.”

Collection, et norsk firma som selger smykker, vesker og skjerf. Collection selger bla disse wrap armbåndene som jeg synes er så flotte. Collection har en stor kolleksjon av wrap armbånd. Vanligvis må jo jeg bare drømme fordi jeg aldri får disse armbåndene rundt håndleddene mine. De blir for knappe….men det var før. Collection selger nemlig armbånd også i store størrelser, bla disse flotte wrap armbåndene. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i ” normal ” lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også veldig gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i. Her finner du hele kolleksjonen med armbånd i lang lengde : https://www.collection.no/stor-storrelse.html

Her er mine nye armbånd i lang lengde.

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-hvitt-armband-1275.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/perler-og-kunnskapens-tre-1234.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/solv-1196.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-lyst-wrap-armband-1359.html

Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Snart kommer det flere nyheter som jeg gleder meg til å vise dere på bloggen. Jeg bruker mine armbånd hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg…men det var før det 🙂

Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg i kampen mot overvekten.

Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 48 år. Drømmen er ennå ikke gått i oppfyllelse. Jeg har sluttet å drømme. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri det store gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For en god stund tilbake, så ble det kjent at Botox skulle testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med store helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox hver 10.uke som ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.

Her i Norge var det barn som skulle prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn skulle få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der bør foreligge snart. Barn mellom 12 – 15 år skulle prøve botox.

Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox’en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.

Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som er med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox’en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn. Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet.

Jeg har trukket en vinner av påske giveawayen. Den heldige vinneren av produkpakken fra Urtemor ble :  MONICA ØIEN! Gratulerer så masse med nydelige produkter, Monica! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Til dere som ikke vant, men som ønsker å prøve ut produkter, så gir Urtemor også to gode tilbud : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, eller håndkremen til 70 kr, så får du Urtemors supergode leppepomade med på kjøpet.Skal varene sendes, så betaler du kun 20 kr i frakt. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.