Det er godt å sitte i loftstua en 1.juledag morgen, og nyte stillheten. Jeg slo på radien nettopp for å ha litt julemusikk forsiktig i bakgrunnen. Klokka er snart 07, og jeg skal snart begynne å forberede litt til middag og middagsgjester. Jeg liker å stelle i stand sammenkomster, og selskaper. Det har jeg alltid likt. I dag kommer også prinsene, og skal være til i morgen. Jeg gleder meg masse til å få de hit, og til å tilbringe litt tid med dem i julen. Etter middagen i dag, så skal de få åpne gaver fra min side av familien, så de får to julaftner i år. Det ble en veldig fin julaften i går. God mat, hyggelig selskap og fine gaver. Jeg har visst vært veldig snill i år. I blant gavene så lå det også flere flotte gaver som prinsene hadde lagd, bla et nydelig armbånd som eldste prisen hadde laget.
Den dårlige samvittigheten, den har jeg ennå ikke kjent noe særlig på. Det har ikke vært noe etegilde verken av middag, eller julegodt til nå. Julekakene, de har ennå ikke vært på bordet.. Tankene, de vil sikkert dukke opp nå og da, men tankene gnager ikke like intenst som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen som man kunne lagt skylden på i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Jeg leter, og håper, men det nytter ikke. Valgene er mine.
Romjula er ofte en tid for å tenke på året som har vært, og det nye som snart banker på døren. Oppturene som vi håper fortsetter. Nedturene som vi håper det blir færre av. Har du en drøm, eller et mål som du våger å begynne og tenke nå, og som du vil prøve fullføre i det nye året? Nyttårsforsettene, de kaster vi på båten. De gidder vi ikke å tenke på en gang. Da blir man deprimert i slutten av januar fordi man ikke har klart å holde det man lovet seg selv så dyrt og hellig på nyttårsaften. Spise mindre og trene mer, det er jo det de fleste lover seg selv når man går over i et nytt år. De som røyker og snuser, mange av de lover nok seg selv å slutte, eller redusere kraftig. Det er få av oss som får gleden av å oppleve at nyttårsforsettet faktisk fungerer. Derfor tenker jeg at vi kaster alle nyttårsforsetter på båten, og tenker helt annerledes. Skritt for skritt, og med mål som er oppnåelige.
Jeg fikk oppfylt en av mine store drømmer dette året når nettbutikken min ” En størrelse for stor – for kvinner med kurver ” ble en realitet. Det var litt av en følelse å kjenne på. Men for det nye året, så har jeg absolutt både mål og drømmer. Trening og helse er to viktige ting også i det nye året. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg håper å se at kroppen endrer seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv.
Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2023. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2023. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc’en. Denne måltavlen skal ikke bare handle om trening, mat og helse, men også de andre delene av livet mitt. 2023 blir et spennende år, og jeg har troa på at det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.
Nyt resten av julen, og romjulsdagene. Sett deg små mål for det nye året når du har en ledig stund. Lag deg din egen måltavle. Ikke en måltavle som inneholder det du tror at andre tenker du bør ha som mål, men din egen måltavle med dine mål.
Så er dagen her. Dagen man som barn lå våken nesten en hel natt og ventet på. Det er helt stille i huset. Eneste lyden jeg hører er vaskemaskinen. Fortsatt er julaften en dag jeg ser frem til. En dag hvor familien samles. En dag med god mat, gaver og samvær. Det blir nesten litt rart og ikke ha prinsene her på julaften, men i morgen kommer de til mommo, og da blir det julaften på nytt med gaveåpning for prinsene. Så akkurat julaften, det blir uten barn i år. Rart, men garantert veldig koselig.
Snart skal jeg i gang med kjøkkentjenesten. Klokka er 0630 når jeg skriver blogginnlegget. Straks skal jeg koke ris til riskremen, forberede multekremen, skrelle ferdig potetene til julemiddagen, og gjøre klart til julefrokost. Det er en sånn god, og fin stemning i huset. Man kjenner at det er julaften. Mange av tradisjonene jeg har er tradisjoner jeg har tatt med meg hjemmefra, og tradisjoner er utrolig viktige.
Selv om de siste ukene har vært utfordrende med influensa, og noe som tyder på en ny nyrestein, så kjenner jeg på takknemlighet. Takknemlighet fordi jeg har det så godt som jeg har det. Takknemlighet for en flott familie, og gode venner. Takknemlig for å bo her jeg bor. Takknemlig for nettbutikken som jeg nå har etablert. Takknemlighet fordi man klarer seg fint til tross for utfordrende tider med både høye strømpriser, økte matutgifter, dyr bensin. Klart jeg også merker dette, men jeg er takknemlig fordi jeg kan leve greit til tross for dette. Jeg har masse jeg gjerne skulle ha sagt til regjeringen Støre om jeg hadde fått muligheten. Det henger ikke på greip at en rikt land som Norge skal oppleve det som mange innbyggere nå opplever. Jeg er takknemlig for at jeg også i år kan feire en god jul med familien, noe mange av oss tar som en selvfølge, noe det nødvendigvis ikke er. Gjennom jobben min som programmedarbeider i radio, så har jeg møtt så mange som er et eksempel på at ingenting er en selvfølge. Mennesker med gode jobber, og en veldig god inntekt som plutselig blir rammet av sykdom, eller tragedier, og som opplever at det er de som må stå i matkø hos ulike organisasjoner for å be om hjelp. I år er det mange, veldig mange som nok aldri trodde de ville stå i en slik kø som gjør nettopp det. Grep må tas innen norsk politikk. Jeg stemmer ikke Rødt, og kommer nok heller aldri til å gjøre det, men jeg er så utrolig glad for at vi har en politiker som Mimir Kristjansson på Stortinget. Måtte han bli hørt i saker som gjelder fattigdommen i landet vårt. Jeg vil også sende noen ekstra gode, og varme hilsner til de av dere som synes julen er utfordrende av ulike grunner.
En stor takk til alle dere som følger bloggen min. Takk for at jeg får være en stemme i saker som jeg virkelig brenner for. Takk for at dere følger mine oppturer og nedturer. Takk for at dere heier på meg. Dere lesere, dere motiverer meg, og inspirerer meg. Takk for alle kommentarer, innspill og meldinger.
Jeg skal fortsette å blogge, og jeg skal fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor.
Takk også til for den fantastiske mottakelsen som nettbutikken min har fått. Takk til alle dere som støtter opp om min lille bedrift. Takk for at dere gir meg mulighet til å følge drømmen min. Det å kunne tilby formfulle kvinner spreke, fargerike, klassiske og elegante klær med den riktige passformen, det brenner jeg virkelig for.
Takk for alle flotte meldinger fra dere som har handlet hos meg. Fornøyde kunder er nr.1 for å kunne drive en nettbutikk som dette. Jeg blir rørt, og så utrolig glad når dere forteller hvor fornøyde dere er. Slikt betyr alt!
Måtte julen glitre med øyeblikk av kjærlighet, latter og glede – og måtte året foran oss bli fullt av oppfylte ønsker og fantastiske øyeblikk.
Jeg har skrevet mye om overvekt på bloggen min. Ganske naturlig når jeg selv har slitt med overvekt i alle år. Jeg er en av mange som drømmer om denne magiske pillen som aldri vil bli oppfunnet. Jeg er en av mange som har gjort mye for å endre, og jeg er en av de som så altfor mange mener er lat og viljeløs. En av de som bare må ta seg sammen. En av de som bare må spise mindre og trene mer. Jeg er en av de som sa nei til slankeoperasjon, men som stadig lurer på om det faktisk er det drastiske skrittet jeg må ta når ingenting fungerer. Jeg er en av de som venter på gjennombruddet i fedmebehandlingen.
Det er en kamp hver eneste dag. Hodet mitt tenker på kropp og vekt hver eneste dag. Til tider altfor mye. Det er jo ikke akkurat bra å fokusere så mye negativt for et hode. Men det er nå sånn det er selv om jeg hver dag også prøver å skyve styggen på ryggen langt under skoene mine. Jeg har noen øyeblikk hvor jeg lykkes, og klarer å fokusere på helt andre ting. Positive ting.
Denne uken kunne man lese en veldig interessant artikkel på nettsiden til TV2. Jeg sluker alt som blir skrevet om fedmebehandling. Jeg sluker det ikke rått, men jeg leser alt, nøye. Og så tar jeg det videre med fastlegen min. ” Dette regnes som en revolusjon ” – dette var overskriften på artikkelen. Er det rart man stopper opp, og leser hvert ord nøye? Gjennombrudd? Hva er dette? Har man funnet denne magiske pillen endelig?
Revolusjonen det er snakk om, det er ikke en magisk pille selvsagt, men det er en ny medisin som har vist seg å ha veldig gode resultater. Medisinen omtales som et gjennombrudd i behandlingen av fedme. Medisinen det er snakk om, det er slankemedisinen Wegovy.
Wegovy er også en sprøyte i likhet med andre sprøyter som mange overvektige har prøvd. Noen bruker Ozempic, andre Saxenda. Så er effekten ulik fra person til person. Mange har effekt med Ozempic, og andre opplever det samme med Saxenda. Det er selvsagt også mange som ikke opplever den store effekten av disse. Selv hadde jeg god effekt i starten av bruken av Saxenda, men effekten ga seg etter hvert. Dette er det mange som opplever. Ozempic har det også blitt skrevet mye om i forhold til diabetesmedisinen har blitt revet ut av hyllene både i Norge, og andre deler av verden, fordi den også blir brukt til behandling av overvektige. Diabetikere har da opplevd å stå uten den viktige medisinen sin. Ozempic er ikke godkjent som fedmemedisin Norge, men siden leger har fri forskrivningsrett, kan den skrives ut «off label». Studier har vist at Ozempic kan ha en vektreduserende effekt på rundt fem prosent.
Så til den nye medisinen, Wegovy. I motsetning til Ozempic, er Wegovy godkjent til bruk for behandling av overvekt. Virkestoffet i både Wegovy og Ozempic heter semaglutid. Det er ikke virkestoffet i seg selv som bidrar til til vektreduksjon, men effekten dette har på kroppens sult og metthetsregulering som gjør det lettere å gjennomføre en livsstilsendring og dermed vektreduksjon.
Inntil nylig, så har Wegovy kun vært tilgjengelig i USA, men mandag denne uken ble slankemedisinen tilgjengelig også i Danmark, som første land utenfor USA. Det europeiske legemiddelverket (EMA) godkjente Wegovy i januar i år. Men på grunn av enorm etterspørsel i USA, har det ført til kraftig mangelvare på produktet. Tor Egil Frostelid som er pressekontakt for Novo Nordisk Norge, produsenten bak medisinen sier til TV2 at de jobber for tiden med å gjøre Wegovy tilgjengelig også i Norge, men at de for øyeblikket ikke kan gå ut med en eksakt dato for når dette vil skje. Han sier videre at Wegovy etter planen vil gjøres tilgjengelig i flere markeder så snart de kan garantere sikre leveranser som tilfredsstiller pasientenes behov i de markedene det blir tilgjengelig.
Samira Lekhal som er overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst uttaler at også hun er svært optimistisk til bruken av Wegovy, som tas som en sprøyte, en gang i uken. Hun sier at Wegovy er det med best dokumentert effekt i flere store forskningsstudier. Studier viser at omtrent en tredjedel av de som har brukt Wegovy har opplevd en vektreduksjon på 20 prosent eller mer. Dette regnes som en revolusjon for fedmebehandling sier Lekhal til TV2.
Jeg har full respekt for de som er skeptiske til bruken av disse sprøytene i fedmebehandlingen, men jeg forventer også det motsatte. At de som er skeptiske også har respekt for at bla jeg tenker annerledes. Ofte er det de som ikke aner hva kampen mot overvekt faktisk er som uttaler seg negativt om denne type behandling. Man får høre det vanlige som jeg er så drittlei av: Det er bare å ta deg sammen. Spise mindre, og trene mer. Det er da man har så lyst til å ta disse menneskene med inn i mitt liv, og gå i min kropp noen dager. Da hadde kanskje pipa fått en annen lyd. Joda, jeg kan sikkert spise noe mindre, men når det kommer til trening, så bør de fleste bedrevitere lukke munnen med gaffateip. Jeg er mer aktiv enn mange, og trener veldig bra. Jeg er ikke den som sitter på sofaen og stapper i meg alt jeg kan komme over av kalorier. Og det er det de færreste av oss som gjør. Det er bare et innbilt bilde av mennesker som ikke aner.
All overvekt har en årsak. Ferdig snakket. Hvert menneske har en historie. Det er en grunn til hver ekstra kilo på de aller fleste overvektige, og før du kjenner historien, så lukker du munnen.
Jeg skal med verdens beste samvittighet prøve Wegovy, og jeg skal nok en gang håpe. Håpe på denne vil hjelpe meg i kampen mot overvekten. Jeg er ikke dum og tror sprøyten er full av magi. Jeg må gjøre mitt. Men dersom den kan være med å hjelpe meg ned i vekt, så vil det bety all verden for meg. Det vil bla bety at en tanke om et drastisk inngrep kan forsvinne ut av hodet, og det betyr at de negative tankene rundt egen kropp og vekt kan slippe litt taket…Å forsøke Wegovy er mitt valg. Respekt det.
Julen nærmer seg med stormskritt. Jeg føler jeg er veldig i rute. Julegavene er kjøpt, kaker er bakt, huset er julepyntet, og julestemningen, den er der den også. Ikke som da man var små, og hadde tusen julenisser i magen, men jeg kjenner litt på stemningen ennå.
Juletradisjoner er verdt å holde på, og jeg prøver å gjøre det. Jeg husker julen hjemme, og har tatt med meg mye av det min mor gjorde inn i mitt eget hjem. Det er så hyggelig når jeg ser at datteren min som voksen setter pris på mange av juletradisjonene. Noen juletradisjoner er nok i ferd med å dø ut om vi ikke snur, og tar de tilbake. En av de er det å skrive julekort.
Det å skrive julekort er en tradisjon som er i ferd med å dø ut, og det er utrolig synd. Hvorfor har det blitt sånn egentlig? Har vi ikke tid? Tar vi oss ikke tid? Det er så innmari koselig å få julekort i posten fra familie, og venner, og jeg må innrømme at det aller koseligste er når man mottar håndskrevne julekort. Det trenger ikke stå så veldig mye, men det at noen har satt seg ned, og skrevet en personlig julehilsen, det synes jeg er veldig, veldig koselig. Det at noen har tatt seg tid, det setter jeg veldig stor pris på. Jeg håper at vi kan ta tilbake tradisjonen med å sende julekort. Det er synd at sms’er, og mail har overtatt mer, og mer. Verken sms, eller mail vil kunne erstatte den koselige, personlige julekorttradisjonen, så jeg håper vi kan endre dette, og gå tilbake til de tradisjonelle julekortene som vi sender i posten. Vi har tiden, og vi vet at de som mottar kortet blir innmari glad.
Jeg blir innmari glad for hvert eneste kort jeg får. Noen julekort husker man likevel ekstra godt. I fjor fikk jeg ett flott, håndlaget julekort som jeg ikke kjente igjen skriften på. De man får julekort fra år etter år, de kjenner man gjerne igjen skriften til, men dette var ikke en kjent håndskrift. Da jeg åpnet kortet, og leste, så ble jeg så utrolig glad, og jeg kjente at tårene lå der i øyekroken. Det var fra en person jeg egentlig ikke kjenner, men vi har felles utfordringer, og blitt litt kjent på den måten. Jeg husker ennå ordene som stod skrevet i kortet. Fantastiske ord som gjorde meg både glad, stolt og rørt. Slike kort gjør en forskjell for meg. Ordene betydde så mye, og gikk rett til hjertet mitt. Det at noen tenker på deg, og bryr seg om deg, det er en utrolig god følelse. Å føle at man betyr noe for andre, det er en helt fantastisk følelse. Ett helt spesielt julekort, og det fineste kortet jeg har fått. Så personlig, og så fint med masse omtanke fra avsender. Tenk at et julekort kan bety så mye! Kanskje burde vi bli flinkere til å sende slike hilsner selv om man ikke alltid har personen i nær omgangskrets. Det tror jeg ikke alltid vi er like flinke til å tenke på. Noen håndskrevne ord på et kort kan bety mer enn vi aner. Julekort er virkelig en flott juletradisjon.
Jeg skriver julekort ennå, men jeg merker jo at det blir færre for hvert år, og jeg mottar færre for hvert år. Jeg kunne ha skrevet julekort til mange, men “alle ” har liksom sluttet med det, og sender heller en sms med ønske om god jul. Jeg koser meg jeg når jeg kan sette med ned for å skrive julekort, og hvert kort får en liten håndskrevet hilsen. Dette har jeg gjort i alle år, og fra å skrive en stor bunke, så er bunken blitt betydelig mindre. Jeg har lagd flotte julekort i år, og dere kan jo tenke hvem som er på årets julekort. Det er prinsene min, Henry og Alfred Jeg har stolt sendt ut julekort så alle kan få se hvor heldig jeg er som er mommo til disse nydelige og flotte prinsene.
Hver jul henger jeg opp en helt spesiell nisse på hver side av karmen inn til kjøkkenet. Hver nisse har en lang remse hvor jeg kan henge julekort. Da jeg fikk disse julekortnissene for veldig mange år siden, så var de stappfulle av julekort hver eneste jul. Dette har nok endret seg en del i løpet av årene. Det er tydelig at man skriver mye mindre julekort. Julekortnissene mine, de henger på samme plass i år også, og jeg er spent på hvor mange julekort som vil bli hengt opp i år. De blir neppe fylt til randen som de gjorde de første årene, men noen julekort håper jeg jo kommer i postkassen min. Kanskje kommer det også i år julekort som vil røre hjertet mitt på en helt spesiell måte. Kort som betyr noe helt spesielt. Pr. i dag så er det kun et julekort på den ene julekortnissen. Det henger der så flott, men også ensomt. Jeg får jo håpe at julekortet får litt besøk de neste dagene.
Nyt førjulstiden, og lørdagen. I dag kommer eldsteprinsen og skal være hos mommo til i morgen. I morgen skal vi på teateret for å se dukketeateret Baldrian og Musa som jeg er sikker på at mange fra Kristiansand og omegn kjenner til. Jeg var mye på Baldrian og Musa sammen med datteren min da hun var liten. Nå er det barnebarna som skal få gleden av å bli kjent med disse to dukkene, og tas med inn i deres verden. Jeg tror jeg gleder meg like mye som Henry til i morgen.
Jeg har fått en helt spesiell bok i gave. Jeg tror det er en av de fineste gavene jeg har fått på lenge. Boken i seg selv, den er rosa og fin. Utenpå er det gullskrift. Inne i boken er det mange blanke sider, så dette er ingen bok man skal lese fra perm til perm. Dette er en bok jeg skal skrive selv. Det er jeg som bestemmer innholdet. Det er en bok alle burde hatt. Dette er en viktig bok.
Jeg er så heldig i denne førjulstiden, for jeg har fått pakkekalender fra prinsene mine og datteren min. 24 gaver. En pakke hver dag frem til julaften. En kalender som frem til nå har inneholdt så mye jeg bruker i hverdagen, og litt godteri i helgen. 1.desember, der lå en gave som er en tradisjon. En gave som jeg alltid pleide å gi min datter første dagen i desember, nemlig en stor kakemann. Vi har alltid sagt at kakemenn, det skal ikke spises før 1.desember, så da lå kakemannen der i gaven den 1.desember. Uten å kommentere for mye, så er det jo galskap at man nå enkelte steder har endret ordet kakemann til kakeperson. Akkurat det bør være grunnlag for et eget blogginnlegg en gang….
2.desember, der lå den spesielle boken. Boken ” Grateful Journal.” En dagbok som man selv skal skrive det meste av innholdet i. Teksten som er inne i boken, den er på engelsk, men det er ikke veldig mye tekst, så dette vil de fleste kunne forstå. På bokens første side står følgende tekst oversatt fra engelsk : ” Takknemlighet hjelper oss å leve i nuet og se skjønnheten i alt. Det er alltid noe å være takknemlig for, og å uttrykke denne takknemligheten endrer livssynet ditt til det bedre. Tro på magien med takknemlighet, og du vil aldri se tilbake.”
Hver dag gjennom et helt år skal jeg sette meg ned å skrive i boken. For hver dag er det tre linjer som skal fylles ut. Hver dag skal man skrive ned 3 ting man er takknemlig for. Det er dager hvor man føler at livet er utfordrende, og det negative får mye mer fokus enn det positive. Det er dager hvor man ikke helt klarer å se det positive, men det er sånn at selv på de tyngste dagene, så har man noe å være takknemlig for. Og det er nok også på de tyngste og mest utfordrende dagene man virkelig har behov for en bok som dette. Det å finne det positive som man er takknemlig for, det vil hjelpe oss når dagene er tunge tenker jeg. Det å sette pris på hver dag, det burde sikkert ha stått øverst på hver linje, men jeg skal bruke denne boken til å få frem alt jeg faktisk er takknemlig for.
Boken ” Grateful Journal ” inneholder også små tekster som kan bety mye for oss i hverdagen. Tekster som kan få oss til å tenke som feks : ” Vi tar ofte for gitt de tingene som mest fortjener vår takknemlighet ” , ” livet er ikke et spørsmål om milepæler, men om øyeblikk “, og ” hver dag gir sine egne gaver.” Boken har og noen sider hvor fokuset er på personene man har i livet sitt. Her skal man skrive ned de personene som man er takknemlig for å ha i livet sitt. Ikke bare navnene, men man skal også begrunne hvorfor de er viktige. Boken har også noen blanke sider hvor man skal skrive litt om hva som gjør en lykkelig. Små og store ting som får en til å smile, og kjenne på glede.
For noen så høres kanskje en slik bok tåpelig ut, og det skal man ha respekt for. Men for min egen del, så er dette en bok jeg satte umåtelig stor pris på å få, og jeg vet at denne boken, den skal jeg bruke, og den skal jeg skrive i hver dag uansett om det er en god, eller dårlig dag. Jeg har tro på at en slik bok kan hjelpe oss på spesielt de tunge dagene. For uansett hvor mørkt det er, så kan vi finne noe i livet som vi er takknemlige for, og de tingene kan holde oss oppe.
” Grateful Journal “, den skal ligge på kontorpulten min, for det er her jeg tilbringer mye av tiden min. Den skal ligge sånn at jeg hver dag ser den, og tar den frem for å skrive ned de tre tingene jeg er takknemlig for akkurat den dagen. Jeg hadde tenkt å starte å skrive med en gang jeg fikk den, men denne boken, den skal være med å starte det nye året 2023.
Vi stopper sjeldent opp, og vi tillater oss sjeldent å kjenne på takknemligheten. For noen høres kanskje dette litt rosa ut. Takknemlighet, sette pris på hver dag…men du verden så mye sant det ligger her. Vi er utrolig flinke til å ta alt som en selvfølge. Alt er ikke en selvfølge, alt går ikke alltid på skinner. Livet tar ofte et sidespor, og så er det opp til oss å komme tilbake på det sporet som er det riktige sporet for å få de fine dagene. Det vil alltid være grå skyer på himmelen, men man kan velge å la vinden blåse dem fort av gårde, for så å se de fargene man helst ønsker å se. Det er så viktig at vi ikke blir på sidesporene. Vi trenger å se hvor fine farger hverdagen kan ha. Vi trenger å nyte alle fargene livet kan gi oss, og malermesteren er ofte oss selv. Det er viktig å sette pris på de små tingene, de gode samtalene, sette pris på hverdagen, og kjenne etter hva som føles godt for en selv, og hva man selv ønsker utav dagene. Det er viktig å tenke, og det er viktig å sette pris på hver dag, og gjøre hverdagene så gode man kan.
Førjulstid. Tente lys overalt. Huset er julepyntet. Jeg kjenner litt på den gode julestemningen. Jeg koser meg i det julepynta hjemmet mitt, og føler på en juleglede. Jeg koser meg med å handle julegaver, og skrive julekort. Jeg synes førjulstiden er en fin tid. Jeg er julete, veldig julete…selv om jeg nok ikke tar frem så mye julepynt nå som de første årene jeg bodde i huset, og her har jeg bodd i over 28 år nå. Julen har alltid vært spesiell for meg.
I nettbutikken min selger jeg antrekk til jule og nyttårsfeiringen. Kundene vil være ekstra fine i denne tiden. Det kan gjerne skinne litt. Jeg selger masse strømpebukser, og det er de sorte som virkelig har fått bein å gå på. Jeg er stolt over og kunne selge strømpebukser i nettbutikken som jeg vet er fantastisk gode. Jeg kan med god samvittighet selge strømpebuksene og vite at de ikke vil gi noen kunder strømpekrise i julegave. Det er en så fin følelse å selge strømpebukser, og vite at kundene vil bli strålende fornøyd. Stretchen i strømpebuksene er helt utrolig, og de går så høyt opp at noen opplever at strømpebuksene nesten ligger under brystene. Men tenk så godt at de ligger under brystene, og ikke i ei pølse under magen, eller i en haug rundt knærne. Det er virkelig mye strømpebukser som har gått fra lageret her på Odderhei og ut til kunder. De er perfekte for alle som er formfulle fordi de er designet nettopp til oss. Så sliter du med å finne strømpebukser, eller kjenner du noen som sliter, så er der fortsatt litt igjen, men da helst fra 3 XL – 5 XL. Husk at strømpebukser også kan være flotte julegaver. Og har du samme utfordringer som meg med lymfødem, og/eller lipødem, så er også disse strømpebuksene perfekte!
I Kristiansand så har vi vært oppe i minus 11 grader de siste dagene. Det er ikke hverdagskost for oss. Det ligger også litt snø her, så julestemningen, den har vi uten tvil. Og selv om jeg ikke liker snø, så skal jeg innrømme at det gir den gode følelsen av jul når det er hvitt og kaldt. Jeg fyrer mye i peisen, og har varmepumpe både i 1. og 2.etasje, men med de strømprisene vi har her i sør for tiden, så må man tenke på hva man bruker, men varmepumpene, de skal stå på og gi meg varme. Jeg burde nok ha fylt på vedlageret også, men det er jo blodpriser på ved også…men den varmen som peisen gir, den er fantastisk.
Opp i juleforberedelser, så har det kommet nyheter i nettbutikken min. Nå i desember, så er det faktisk Pre Spring varene som kommer. Mandag kommer postmannen med flere esker med tidlig vårvarer. Pre Spring fra Studio og Gozzip de har allerede blitt lagt ut i nettbutikken, og kan bestilles. De blir da sendt ut fortløpende når de kommer inn dørene mine på mandag. Jeg blir jo så glad av å se alle de flotte nyhetene som kommer. Så mye flotte plagg! Så lekre farger! Her er det klær både til de som liker det fargerike og spreke, og det er klær for dere som liker liker det klassiske og trygge. Flotte bukser som ballongbukser, bukser med vidde, terracotta fargede bukser, og stilige leggings med mønster. Her er det masse flotte tunikaer i flotte farger og mønster. Jeg har tatt inn flere bluser for dere som ønsker litt kortere plagg. Noe kjoler er og kommet. Det er kolleksjoner til å bli glad av. Jeg starter på str. S i nettbutikken, og det er en 42/44. Jeg går opp til XL som da er 54/56. Jeg vet mange sliter med bukser som ikke er vide nok. I nettbutikken har jeg flere vide modeller.
I nettbutikken, så har jeg ulike betalingsløsninger. Jeg fikk nylig Klarna hvor man kan få 30 dagers betalingsutsettelse. I tillegg så har jeg både kortbetaling og vipps. Bor du i Kristiansadsområdet, så kan du velge å hente det du bestiller her hos meg. Da slipper du frakten på 69 kr. Du kan gjerne også avtale en dag hvor du kan komme hit for å se på klærne jeg har i nettbutikken.
Tilbake til Pre Spring nyhetene. I nettbutikken, så finner du Pre Spring nyhetene samlet i en egen kategori. Velg produkter på forsiden, og deretter velger du Nyheter – Pre Spring.
Kos deg med bilder av en del av nyhetene som nå kan bestilles. Alt kan bestilles, og blir sendt ut fortløpende i starten av neste uke.
En helt ny ting i nettbutikken, det er skjorteforlenger. Visst du har en genser du synes er litt kort, så kan du bruker en skjorteforlenger. Da ser det ut som om du har en skjorte under. Både genialt, og pent. Skjorteforlengeren kan du få i både sort og hvitt. Det blir som et slags skjørt du tar på deg.
Jeg elsker julen, og jeg har alltid vært veldig julete. Min mor kan ikke helt skjønne hvordan jeg har blitt så opptatt av interiør, og pynting, for hun har aldri vært mer enn ” normalt ” opptatt av å pynte. Hun pyntet alltid til jul, men hun var nok ikke like i hundre som jeg er når jeg flyr rundt i huset for å gjøre det fint til jul.
Som en størrelse for stor, så har julen også vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk julemat, eller julegodt. Man sitter der med en verkende mage etter all ribba, pinnekjøttet, eller julekalkunen, og i tillegg er man så kvalm etter både riskrem, julekaker og julegodt. Hvorfor må man stappe i seg så mye? Det er jo ikke behagelig å være så mett at man lider, eller så kvalm at man lurer på om doskålen er neste stopp.
Jeg slet lenge med julens utfordringer. Og den største utfordringen er egentlig ikke en verkende mage, eller kvalmen etter julegodtet, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, kakene og julegodtet. Men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall? I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg er i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen.
Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at få dager i julen velter ett helt lass. Det er tiden mellom nyttår, og nyttår som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet med meg selv, og jeg har jobbet med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere. Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne la seg gjennomføre. Jeg knakk endelig koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden.
Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har lymfødem, jeg har lipødem, og jeg har tatt mange dårlige valg. Jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn. Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det har blitt for mye, og fordi jeg simpelthen tror at jeg ser juleribba, og julemarsipanen legge seg akkurat der på kroppen min. Men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er litt mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg litt mer, og så har jeg blitt noe mer flink til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke spise når jeg egentlig ikke har lyst….før så gikk det automatikk i dette. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme….nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg veldig fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt, men veldig mye kan har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. 2023 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag.
Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er, at det er viktige dager. Det er viktig å ha dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers…dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede. Juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier…dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og det må vi ikke glemme å nyte. Mat er og blir en viktig del av ett godt liv. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende. Når juledagene er over, så kommer hverdagen tilbake, og da er det på tide og sørge for at julegodtet enten er spist opp, gitt bort, eller kastet i søpla – OG det er viktig og ikke la seg friste av all julesnacksen som kommer til 50 % når vi så vidt er inne i romjulen.
Nyt søndagen. Her i julehuset mitt har jeg hatt prinsene og mammaen deres her denne helgen. Vi har kost oss en hel haug. Vi har sett den flotte byen vår julepyntet, spist varme smultringer, bakt julekaker hos oldermor, sett Jul i Blåfjell og hatt så fin førjulstid sammen. Det er en fryd og en glede å få tilbringe tid sammen med mine.
Nyt 2.søndag i advent. Håper dere alle har en fin førjulstid. Sender en ekstra god klem og varme tanker til deg som kanskje har en tung tid. Julen er ikke bare glede for alle, og dere tenker jeg ekstra på i dag.
Overvektige tømmer markedet for andres medisin. Du har kanskje fått med deg diskusjonen i media de siste dagene? Om at vi overvektige sluker andres medisin, og om dette er riktig eller galt?
Overvektige tømmer markedet for den vektreduserende diabetesmedisinen Ozempic og Legemiddelverket varsler nå om en mangelsituasjon. Tilbake står diabetikere som ikke får tilgang til den viktige medisinen som de bruker. Media kaller Ozempic for en hype , og har gått sin seiersgang over hele verden. Medisinen har vært på ” alles ” tunge, og når noe omtales så mye som Ozempic, så er det klart at det når ørene til overvektige i Norge også. Selvfølgelig vil overvektige nordmenn forsøke. Dersom det er et håp om at Ozempic vil hjelpe oss i kampen mot overvekten, så vil vi selvsagt forsøke. Mange mener det er feil å hoppe på ” alt ” som dukker opp, men da har man aldri vært i overvektiges sko. Når man kjemper en kamp hver eneste dag, og opplever den stigmatiseringen som overvektige gjør, så er det en selvfølge at man ønsker å prøve det som kanskje kan hjelpe oss.
Men er det riktig at overvektige tømmer markedet for en medisin som personer med diabetes 2 er helt avhengig av? Absolutt ikke! De som trenger medisinen for sin sykdom, de skal selvsagt gå først i køen. Overvektige uten diabetes 2, de skal ikke prioriteres på linje med diabetikerne. Alle har rett til helsehjelp. Joda, det er sant, men i dette tilfelle i forhold til overvekt, så finnes det alternativer som feks Saxenda. Da må overvektige flyttes over til dette alternativet tenker jeg.
Legene vil selvfølgelig hjelpe pasientene sine, og skriver ut Ozempic, noe legene ikke skal gjøre. Legene skal kun skrive ut Ozempic til diabetikere, og det kommer man nok til å bli strengere på i tiden fremover. Når Legemiddelverket melder om mangel på medisinen, så er det klart at det må bli restriksjoner. En medisin må gå til den gruppen pasienter som den er beregnet for, spesielt også med tanke på at det er andre alternativer til overvektige. Det er ingen som ikke ønsker at vi overvektige skal kunne gå ned i vekt, men så lenge der finnes alternativer, så burde det være en enkel sak å løse.
Disse slankesprøytene, de har hjulpet mange til å gå ned i vekt. Den har vært til utrolig god hjelp for mange overvektige. Man blir jo desperat i kampen på å finne hva som kan være løsningen. ” Spis mindre og tren mer”, det er den klassiske oppskriften fra alle som ikke egentlig vet hva overvekt dreier seg om. Eller den andre klassikeren ” Ta deg sammen.” Om det hadde vært så enkelt, så hadde det ikke vært mye overvekt i verden.
Jeg heier på alle som ønsker å prøve å gjøre noe med overvekten, og det inkluderer også alle som prøver Mysimba, eller en av sprøytene. Det å stå i en situasjon hvor man ikke klarer å få vekta ned uansett hva man gjør, det er sårt, fortvilende, vanskelig og vondt. Ikke bry dere om alle bedrevitere som sier at en sprøyte er for late folk som ikke eier selvdisiplin, og som ikke selv gidder å gjøre noe med problemet. Ikke hør på de som mener at piller er for late folk. Vi overvektige vil alltid være de som andre kan se ned på, og prate negativt om. Jeg skjønner at alle med utfordringer ønsker å prøve det som kanskje kan hjelpe til en bedre hverdag. Men la oss ikke ta viktig medisin fra andre når det finnes alternativer.
Snart kommer en ny sprøyte som skal ha enda bedre effekt enn Saxenda og de andre, og dersom effekten av Saxenda ikke kommer tilbake, så skal jeg stå som en av de første i køen for å få prøve denne nye…for som dere bedrevitere nok har skjønt – jeg er for lat til å gjøre noe med situasjonen min….
Visse ting tar det tid før man glemmer. Visst man glemmer det. Fy fader! Noe så vondt har jeg aldri opplevd om man ser bort i fra det å føde. Det var så ille at man nærmest trodde den siste dagen var kommet. Jeg vet at jeg ikke har hatt skikkelige smerter før dette kom som lyn fra klar himmel.
Vi kan skru tiden tilbake til slutten av januar. Rett etter midnatt våkner jeg med noen enorme smerter i magen. Jeg har tydeligvis aldri hatt skikkelige magesmerter før, for dette var helt grusomt. Jeg var kvalm, og etter hvert, så gikk det begge veier. Det å kaste opp, det er noe av det verste jeg vet, og noe jeg ikke har gjort på evigheter. Sånn gikk det hele natten med enorme smerter på toppen. Det ble så ille at jeg måtte ringe Legevakten, og siden det kun var kort tid til fastlegen åpnet, så ble avtalen å dra dit. Bare å komme seg til fastlegen føltes som en dagsmarsj. Urinprøve, CRP, metning, puls, hjerte, nyrer og diverse andre prøver var helt fine. Konklusjonen til fastlegen ble akutt matforgiftning, en konklusjon som ble endret noen ganger. Til slutt viste en CT at jeg hadde nyrestein, og i april i år ble jeg operert på Sørlandet Sykehus.
Steinen var skikkelig stor, så det var ikke rart at jeg hadde hatt smerter. På etterkontroll etter operasjonen, så var legen fornøyd. Det lå litt grus igjen, men han mente at det ikke ville gi meg noen problemer. Samtidig var han også klar på at nyrestein kunne komme tilbake. Har du hatt den en gang, så kan du få det flere ganger….typisk!
Denne uken har jeg vært skikkelig forkjølet med sår hals, rennende øyne, og rennende nese. Akkurat slik som så mange andre har det i disse dager. I går ettermiddag merket jeg at ting endret seg. Det var ikke bare disse forkjølelsestingene. Jeg begynte å få smerter i venstre side, og smertene gikk bak i ryggen på samme side. Jeg ble kvalm, og mat var det siste som fristet. Og jeg hadde såpass vondt at jeg kastet opp flere ganger. Da jeg hadde nyrestein sist, så mistet jeg totalt matlysten. Jeg gikk og brakk meg på butikken. Til og med Pepsi Max smakte forferdelig. I den perioden ble det mye vann med Zeroh oppi, og max’en ble bytte ut med Solo Super og Villa uten sukker.
Etter smertene i går og deler av natten, så frykter jeg at Mr.Nyrestein er tilbake. Det betyr vel at jeg må ned til legen, og ta alt derfra, nok ei gang. Nå går de nok rett på CT. Det er jo aldri en tid som passer, og spesielt ikke så rett oppunder jul. Man får slike anfall, og de vet man aldri når kommer. Kvalmen, matlysten som ikke er til stede. Men igjen, her er det nok ikke jeg som bestemmer. Jeg håper virkelig at det ikke er nyrestein på nytt, men jeg kjenner liksom alt igjen fra sist. Smertene var nok en del mer intense sist enn nå, men likevel, alt stemmer.
Planen i dag var å pynte til jul. Det skal vel holde knapt om jeg ikke blir en del bedre. Jeg får prøve å få opp kransene ute, og finne lysfatet til adventslysene. Jeg ser alltid frem til å pynte til jul, men jeg har jo ennå god tid. Jeg er også veldig spent på hvor jeg skal få plass til all julepynten min i år. Etter jeg lagde ny stue i januar, så er mye plass borte…men jeg kjenner meg selv, så jeg tenker jeg finner plass jeg. Jeg synes førjulstiden er en fin tid. Jeg er julete, veldig julete. Jeg er veldig glad i rødt når det er jul, og da skal det være den mørkerøde fargen. Mine fine, store nisser skal frem på gulvet i stuen, stjerner i vinduene, lysbroer i vinduer, røde duker, julestjerner i julekurven på kjøkkenet, kranser ute, og alle de fine englene og nissene som jeg skal ha levende lys i – julen er en fin tid! Og om formen kommer seg, så skal også juletreet pyntes en av dagene. Jeg fikk heldigvis pakket ferdig gavene til pakkekalenderne i går før formen dalte. 3 pakkekalendere ble pakket, 72 gaver. Prinsene mine får hver sin pakkekalender selvsagt, og den siste, den er til datteren min. Man blir aldri for voksen til å få pakkekalender. Selv håper jeg det dukker opp en overraskelse på døren, og at den overraskelsen er den mellom store kalenderen til Bodyshop. Det er lov å drømme hehe.
Jeg krysser alt jeg har for at dagene ikke blir fylt med intense smerter fremover, og at jeg kan få kommet meg til legen kjapt, og dermed sette i gang prosessen for å få et svar.
I dag tenner vi det første lyset, og jeg håper du får en nydelig 1.søndag i advent, og ei flott førjulstid.
” Er det ikke en deilig følelse å gå med rak rygg, og kunne vise finger til de som var drittsekker på gymnaset? ” Setningen kom fra en god venn fra gymnastiden. Det var så godt å høre han si akkurat det, for de tankene, de har jeg hatt en del i det siste. Han hadde tenkt mye på det han også, og var så glad for alt jeg nå har oppnådd, og hvor langt jeg har kommet. ” Nå Heidi, nå kan du gå med den rakeste ryggen, vise en finger til visse personer, og si ” Look at me now. Det du har oppnådd, det er det ikke mange som har.”
Jeg kjente litt på tårene akkurat da, for det var så mye sant i det han sa. Gymnastiden var utrolig fin, men visse personer gjorde nok det de kunne for å tråkke meg litt ned. Jeg var også da ei stor jente, og visse personer likte å fortelle meg det på sin ekle måte. På den tiden, så våget jeg å si i fra heldigvis, så mye prellet av. Ser jeg gymnastiden under ett, så er det absolutt mest gode, og fine minner jeg har. Alt jeg fikk være med på, og alle de flotte menneskene jeg ble kjent med. På den tiden var jeg også en kjent radiostemme her i Kristiansand, og for de få som bare måtte prøve å tråkke litt på meg med sine kommentarer, så handlet det nok også om sjalusi, at jeg kanskje fikk mer oppmerksomhet, de fleste hadde et forhold til stemmen min. Det handlet nok også mye om usikkerhet, og at de tok usikkerheten deres ut på meg.
Jeg likte meg veldig godt på gymnaset visst man ser bort fra matematikktimene, og naturfagstimene. Siste året tapte meg med en stemme på å bli russepresident for rødrussen i Kristiansand, og havnet opp med å bli revysjef. Det var vel få som hadde troen på at jeg skulle få en revy opp å gå, men sannelig klarte jeg det sammen med en herlig gjeng medruss. ” The sound of russ ” het revyen vår som ble satt opp på Agder teater i 1989. Og der på scenen tok jeg et stort steg utenfor komfortsonen da jeg alene sang solo på et sangnummer. Jeg hadde aldri sunget for andre før, men jeg elsket å synge, og som revyssjef, så var jeg klar på at den sangen som forøvrig het 1988, den var min. Hjelpes så nervøs jeg var, men da jeg leste journalist, Knut Holts anmeldelse dagen etter, så kom tårene igjen. For en anmeldelse. Han mente jeg sang så vakkert, og at sangen bar hele revyen. Slike ting var igjen med på å få visse personer til å pirke på meg. Jeg bestemte meg for å overse det, for det gikk etter hvert ikke inn på meg fordi jeg visste at bak ordene var det små, usikre gutter som gjorde alt de kunne for å få oppmerksomhet.
Årene etter gymnaset ble vi spredd for alle vinder de fleste av oss. Noen har man heldigvis holdt kontakt med gjennom årene, men de usikre guttene som skulle fremstå så vellykket og populære, de krysset sjeldent min vei. I årene som fulgte så ble media min arbeidsplass, og jeg begynte å si meningen min offentlig. Jeg fikk delta i ulike tv programmer, og debatter. Jeg har vært i ulike ukeblad og aviser, jeg satt som leder i NLLF i fire år, jeg blogger, og jeg er en stemme og et ansikt for det jeg brenner for, nemlig stigmatiseringen av overvektige.
Jeg har hatt mange drømmer, og en del av de har jeg fått oppfylt. Den største drømmen gikk i oppfyllelse 27.oktober i år når jeg åpnet nettbutikken min. Jeg drømte, og jeg våget. Det er ikke ofte jeg ” skryter ” av meg selv, men jeg er veldig stolt over årene i media, alt jeg har fått oppleve og være med på. Jeg er stolt over bloggen min, og alle dere fine som følger den uke etter uke. Og jeg er så innmari stolt over nettbutikken min som jeg håper kan bli min egen arbeidsplass etter hvert. En nettbutikk jeg håper kan vokse, og bli en nettbutikk som dere får en trygghet til, et godt forhold til, og som er en slik nettbutikk som dere ønsker at en nettbutikk skal være både i forhold til service og kvalitet. Jeg er så stolt av nettbutikken at jeg nesten sprekker. Jeg er innmari glad for at jeg tok steget. Så glad for hver og en av dere som besøker nettbutikken, som handler der, og som kommer med innspill og utrolig flotte tilbakemeldinger. De fire første ukene har vært fantastiske.
Jeg er så glad for at jeg ikke har latt negative kommentarer fra gymnastiden ødelegge for meg gjennom årene i forhold til jobb og drømmer. Visse personer på gymnaset gjorde det de kunne for å føle meg annerledes fordi jeg var ei stor jente, men de aller fleste så meg for akkurat den jeg var, og er. En av guttene fra gymnastiden kom bort til meg for en stund siden, og beklagde så mye for at han hadde gjort deler av gymnastiden noe vanskelig for meg. Han var stolt av og ha gått i klasse med meg, og jeg fikk en god og lang klem. Det var fint å høre han si det. Det hadde gnaget lenge tydeligvis. Og jeg så det kom fra hjertet.
Til de som var drittsekker på gymnaset, så er det utrolig deilig og i dag rette ryggen helt, kunne se de inn i øynene og si ” Se på meg nå. “