En størrelse for stor – HeidiRosander – Side 101 – Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

16.09.2016 kl. 06:58

Jeg blogger lite om mat. Det er vel først, og fremst fordi jeg vel er ett av de mest kresne menneskene du kan tenke deg. Jeg føler meg som en liten unge på 3 år som griner på nesten over mye som andre hadde elsket. Jeg har nok alltid vært kresen, og da de to eldste søsknene mine hadde flyttet ut, så tror jeg mamma lagde mye to middager. Jeg husker ikke akkurat det, men når mamma sier det var sånn, så var det nok det 🙂 Det er ikke det at jeg aldri våger å smake, for det gjør jeg, men det er så mange smakker som jeg rett, og slett ikke klarer. Nå høres det nok ut som jeg ikke spiser noe, og det er ikke tilfelle, men jeg er nok ikke veldig glad i mye smaker, og mat fra alle verdensdeler. Selv om jeg er såpass kresen som jeg er, så liker jeg å lage mat, og jeg elsker å lage nye retter til min lille familie. Både min bedre halvdel, og min flotte datter elsker mat fra hele verden, de elsker smaker, og de elsker å prøve nye retter. Kanskje rart at jeg er glad i å lage mat når jeg ikke spiser alt selv, og selv om jeg ikke er gourmetkokk av den høyeste klassen, så er det veldig moro å lage mat, og jeg blir så glad når jeg lager retter som får øynene til mine fineste til å skinne 🙂 Ofte blir det to middager her hjemme også, men det gjør meg ingen verdens ting 🙂

Jeg blogger som sagt aldri om mat, men på oppfordring, så tenkte jeg å gjøre nettopp det i dag. Jeg tenkte jeg skulle legge ut oppskriften til en rett som er en stor favoritt her hjemme. Retten er forholdsvis rask å lage, og alt skal i en, og samme panne, og så rett inn i ovnen. Masse gode ting i panneretten, og for de av dere som er som meg, og ikke liker hvitløk, så kan den jo droppes, eller du må lage en med, og en uten, noe jeg gjerne hadde gjort for å slippe hvitløk 🙂 Oppskriften har jeg funnet på den eneste matbloggen jeg følger, og bloggen er midt i blinken for meg. Grundig forklart trinn for trinn, og med skikkelige mål. Her skal man ikke bare ” slumpe ” som mamma alltid gjør. Når noen bare ” slumper “, så sliter jeg, for jeg må ha nøyaktige mål. Oppskriften som er blitt en av husets favoritter er kyllingpanne, og den fant jeg på bloggen til Spiselise. Alt skal i en langpanne, og etter å ha lagd den ett par ganger, så sitter den klistret uten oppskrift 🙂 Her er det ingen røring, og ingen gryter – alt i langpanna. Her er oppskriften, og så kanskje er dette en rett du vil prøve i helgen, eller en dag til uken. Det som også er veldig godt i følge husets matelskere, det er å erstatte kyllingen med laks. Man kan jo bytte litt på det. At jeg kommer til å blogge masse om mat, det skjer nok ikke, men kanskje en gang i blant 🙂

KYLLINGPANNE

* 10-12 poteter

* 1 rød paprika

* 1 broccoli

* 1/2 løk

* 2 fedd hvitløk

* 3 kyllingfileer

* 3 dl kremfløte

* 1 pose revet mozarella

* Salt og pepper

* Paprikapulver

* Olivenolje

Sånn går du frem :

Ha olivenolje i bunnen av langpannen. Kutt potetene i tynne skiver( 2-3 mm ) , og dekk bunnen med et lag potetskiver. Ha over salt, pepper, og paprikapulver, og legg ett nytt lag med potetskiver. Ha på salt, pepper, paprikapulver, og olivenolje over det nye laget med poteter. Hakk opp hvitløk, og kutt løken i skiver, og fordel jevnt over potetene. Kutt kyllingfileene i små biter, og fordel utover. Kutt opp paprika i strimler, og tilsett disse før du tilslutt fordeler broccolitoppene. Ta over fløten, og ha på salt, pepper, og paprikapulver. Ha over mozarellaosten helt til slutt. Stekes på 220 grader i 30 – 40 minutter. Stikk en gaffel i potetene for å sjekke at de er møre. Ett godt tips er jo at man kutter opp alle grønnsakene, og kyllingen på forhånd sånn at det bare kan fordeles i langpannen med en gang. Har man gjort dette på forhånd, så sett ovnen på 220 grader i det du skal begynne å fordelen ingridiensene i pannen. Fantastisk rett, og jeg anbefaler deg absolutt til å sjekke ut bloggen til Spiselise 🙂 Nyt!

Høsten farges

15.09.2016 kl. 06:11

For en september vi har hatt til nå! September er jo blitt en sommermåned. Nydelige sommertemperaturer, og fortsatt kan vi gå rundt i sommerklær selv om noen nok følger kalenderen, og går i tynne boblejakker i langt over 20 grader 🙂 Jeg er glad at jeg ikke pakket bort sommerklærne når vi bikket over i september. Det er liksom sånn man alltid gjør, eller om man ikke henger de bort, så får sommerklærne mindre fokus når vi er over i årets første høstmåned. Ennå kan vi bade, nyte sola, og få masse ekstra D vitaminer.

Når den etterlengta sommeren plutselig kom i september, så kjenner vi kanskje ikke på behovet for å fylle høstgarderoben? Mange av oss har sikkert begynt å forberede oss på at det vil bli både mørkere, og kaldere dager. Selv om sola skinner, så må jeg innrømme at det er deilig å gå i butikker, og finne høstens nyheter. Om man ikke er lei av sol, og sommer, så begynner jeg virkelig å kjenne på at det skal bli deilig å kle seg i nytt tøy, og fylle garderoben med andre farger. Jeg gleder meg til å bruke burgunder, cerise, og grønt. Jeg gleder meg til å ta frem det sorte, og det marineblå. Jeg gleder meg til å bruke skjerf, og store smykker. Høsten har så mange flotte farger! Naturen er nydelig i sin fargeprakt, og butikkene bugner av masse fine farger. I høst skal vi ikke kun ha det sorte, eller det grå, eller det brune. Vi er blitt mer glad i å bruke farger kan de som jobber med stormote fortelle, og det gjør meg så innmari glad! Jeg blir også glad når jeg ser klesprodusenter gi oss litt farger selv på mørke, og kalde dager. Farger betyr så mye, farger gjør i alle fall meg veldig glad!

På søndag viste jeg dere to av høstens plagg fra danske Pont Neuf, og jeg lovet dere flere smakebiter. For høstens kolleksjon fra Pont Neuf er virkelig lekker! Så masse flotte farger i tillegg til de trygge fargene som sort, marineblått, og beige. Her kan man kombinere fargene, og sette sammen de flotteste antrekk. Pont Neuf er min store favoritt. Jeg har aldri hatt klær som har så god passform før, og jeg føler de lager klær for oss kvinner med former. Nå er ikke Pont Neuf kun stormote. De produserer klær fra str. XS til 3 XL ( tilsvarer 54/56). Knallgode på passform, og design. Komfort står utvilsomt høyt i fokus. Nydelige plagg å ha på seg! På søndag viste jeg dere den flotte cardiganen ” Bitte “, og den flotte tunikaen ” Kitty .” I dag kommer en ny smakebit 🙂

I dag har jeg lyst til å vise dere en lekker tunika i lekkert design, og nydelige farger. Tunikaen heter ” Salka .” Dette er egentlig en kjole, men denne kan også fint brukes som en tunika om man har litt høyde. Jeg er 178 cm høy, og til meg er den veldig fin som tunika. Jeg ser også for meg hvor tøff den kan bli med høye, sorte støvletter til for de som vil bruke den som kjole. ” Salka ” har jo så utrolig flotte farger, og stilig design. Jeg valgte 2XL i denne, og denne vil passe fint for dere som bruker str. 50/52. Samme farger, og design finner man også i en jakkemodell som heter ” Nova. ” Som alle de andre plaggene jeg har fra Pont Neuf, så er også ” Salka ” innmari god på. Jeg føler meg vel i den, og den sitter godt. Det å føle seg vel, det er så innmari viktig. Jeg vil heller investere noen kroner i et plagg som sitter fint, og som føles veldig godt på enn å kjøpe flere billigere plagg som stort sett bare bli hengende, eller som man ikke føler seg vel i når man går ut døren, og sånne kjøp har det blitt mange av opp igjennom årene. Nå er jeg mye mer bevisst, og jeg blir dermed mye mer fornøyd.

Pont Neuf selges i de fleste stormotebutikker, i alle fall veldig mange. Skulle du være i tvil, så har Pont Neuf en egen Facebook side hvor man kan sende en forespørsel. Du finner siden deres her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts Liker du siden deres, så vil du hele tiden bli oppdatert på det som kommer inn av nye klær. Høstens kolleksjon, og fremtidige kolleksjoner kan du også se på hjemmesiden deres : http://pontneuf.dk/

Jeg vil ha gode treningsklær!

6 kommentarer

13.09.2016 kl. 06:43

Hvor får man tak i treningsklær som går opp i størrelse? Dette spørsmålet får jeg stadig fra dere som leser bloggen min. Det å finne treningsklær som går opp i størrelse, det har frustrert meg, og irritert meg mange ganger! Det har til tider vært umulig å finne. Som regel slutter treningsklær til kvinner der stormoten starter. Store menn har nok slitt like mye med å finne treningsklær i sin størrelse. Jeg har så mange ganger vært frustrert over at ingen ser at store også trenger gode klær å trene i, eller har mentaliteten vært litt sånn at det ikke er noen vits i å lage treningsklær til store, for de trener jo ikke uansett ? Man skal faktisk ikke være særlig stor før man bare kan gå slukøret ut av butikkene som selger treningsklær. Ikke er det særlig moro heller å gå inn på sportsbutikker som en størrelse for stor, for å lete etter treningsklær, nettopp fordi det liksom ikke er stedet for oss som er store. Det har hendt at hjertet mitt har hoppet av glede når jeg oppdager at en stormotebutikk har fått inn ett par trenings t-skjorter, men så blir man deprimert når man oppdager at man gjerne må betale en 1000 lapp ….

Moment serien fra Stormberg. Foto : Jan Rune Eide / Stormberg

Heldigvis har det endret seg litt den siste tiden. Nå er det i det minste mulig å få tak i treningsklær for oss store, og man kan også få tak i gode treningsklær til en grei pris. Det er ett langt stykke igjen å gå, for ennå, så kan såkalte treningsklær i store størrelser stoppe på 48, eller kanskje 50 om man er heldig, men treningsklær må produseres i større størrelser enn dette! På treningssentre i dag, så ser man så masse flotte treningsklær på personer som kan tre på seg en ” ordinær ” størrelse. Sånne klær vil vi også ha! Heldigvis har som sagt litt endret seg, og der er flere ser at også store vil trene. Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Vi vil ikke trene i gamle joggebukser, og utslitte t-skjorter! Behagelige treningsklær til store vil kreve en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene, og jeg kjenner jeg blir så provosert når enkelte produsenter bare legger til en del cm spesielt i vidden, og resultatet er at vi går rundt i svære telt – hvor moro er det?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er for kroppsnære. Vi har gjerne en bilring, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Armene er også ett viktig punkt. De færreste av oss store vil vise armene våre. Kanskje fordi vi har en del ekstra hud der, eller ved vektnedgang, så kan det bli en del løshud. Den perfekte lengde for meg er absolutt at jeg får dekket omtrent halve armen. Om ikke helt ned til albuen, så nesten 🙂 Jeg sliter med å uttale meg om treningsbukser da mine bein skiller seg en del ut fra andres. Vi store ønsker også å føle oss freshe – vi blir ofte tildelt det sorte, men gi oss farger, masse flotte farger!!

Jeg har funnet mine treningsfavoritter, og min store favoritt når det kommer til treningsoverdel, det er utvilsomt ” Danne ” fra Stormberg. Modellen er perfekt for oss som trenger god lengde på overdelene. ” Danne ” har nettopp god lengde. Strekker man feks på armene, så sklir ikke overdelen opp.Den dekker det vi ønsker å dekke, og den har en utrolig god lengde på armene. Armene går ett godt stykke ned, og såpass ned at vi får dekket både grevinneheng, og løshud. Treningsoverdelen absorberer svetten veldig godt, og den tørker fort. Den er myk, og utrolig behagelig å ha på seg. Danne overdelen går opp i 5 XL, og jeg tenker at 5 XL er ca 54/56. Jeg som bruker alt fra 48 til 52, jeg bruker 4 XL, men jeg har den også i 5 XL fordi jeg gjerne kan ha en treningsoverdel som er litt romslig. Du finner Danne her : http://www.stormberg.com/no/danne-resirkulert-t-skjorte-dame.html#10131740033 Det er kun denne fargen som jeg har linket til som kommer i modellen med god lengde. Jeg har også en treningsoverdel fra stormoteprodusenten Studio som jeg liker godt, og jeg vet en del stormotebutikker selger den nye treningsserien fra Studio. Her kan man få både treningstopper, bukser, og jakker. Alexis Mote, som også har nettbutikk, de selger litt treningstopper fra Carite. Disse har jeg ennå ikke prøvd, så jeg vet ikke hvordan disse fungerer på trening, men ett par av modellene ser i alle fall ut til å ha en god lengde. Visst du er komfortabel med treningstopp uten armer, og liker å trene i type singlet, så er Moment serien fra Stormberg veldig bra. Til og med jeg som ikke vil vise armene har faktisk trent i denne. Kun en gang foreløpig, men jeg er på vei. Moment overdelen sitter veldig godt, og Moment singlet har innsydd innertopp med padding som gir god komfort og støtte. I denne serien får man også en veldig god treningsjakke, og man får treningsbukse med ledig passform.

Mine store treningsfavoritt ” Danne ” fra Stormberg. Nydelig farge, og innmari god! Her har armene sklidd litt opp, men armlengden er helt perfekt!

Der finnes muligheter til å finne gode treningsklær også for oss store. Det er bare å hive deg rundt om du trenger gode klær å trene i. For en ting er at det finnes, men verken Stormberg, eller stormotebutikker tar inn store mengder, så man bør benytte seg av å kjøpe når man ser det. Har du tips til leserne om godt treningstøy, så legg gjerne igjen en kommentar. Jeg vet at nettbutikker som Cellbes, og Ellos også selger treningsklær. Jeg har lite erfaring med begge disse, og jeg vet at spesielt Cellbes ikke er de beste på dette med passform. Det blir mye telt, og korte modeller ut i fra mine erfaringer. Andre har kanskje opplevd det annerledes..?

6 kommentarer

Fra sort til hvitt

12.09.2016 kl. 06:33

Heldigvis er det lenge siden jeg har følt på denne mandag morra blues, mandager hvor man ligger i senga, og egentlig ikke har så lyst til å stå opp. Jeg hadde en periode som var litt sånn. Det var tungt å stå opp, og mest fordi jeg hadde alle disse idiotiske, frustrerende tankene som kvernet i hodet mitt hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner på dette med negative tanker som hele tiden snakker deg ned, men jeg kjenner i alle fall veldig godt til dette. Noen tror jeg tuller når jeg sier at jeg i perioder snakket meg ned omtrent konstant. Hele tiden lå disse tankene i hodet mitt som fortalte meg hvor stor, og stygg jeg var. Jeg brukte uendelige mye tid, og masse energi på å la hodet mitt tenke negativt. Uansett setting, eller uansett hvor jeg var, så dukket disse tankene opp. At jeg ikke ble sprø er jo et under. Mandagene var ofte de verste, for da hadde man i tillegg denne dårlige samvittigheten over helgens utskeielser som også skulle ha sin plass i hodet… anger over det man spiste, eller kanskje mest over mengdene man spiste… i tillegg var det en periode magen også var ekstra ille på mandager… og det var fordi man hadde spist så mye blandet mat i løpet av helgen.

En ny, spennende uke ligger foran oss. Jeg er sikker på at mandager ikke bare er en fin dag for alle, og jeg trenger ikke gå så langt tilbake i tid før jeg nærmest hatet mandager. Mandagen er ofte dagen da man fylles av all den dårlige samvittigheten etter helgens krumspring i kjøleskap, og kjøkkenskuffer. Det er på mandager vi er nede for telling fordi vi tenker på alt vi har stappet i oss i løpet av helgen, og alle kiloene vi føler vi har lagt på oss. Det er på mandager vi er langt nede i kjelleren fordi vi nok en gang mislyktes med planene vi hadde for endringer. Alt vi ikke skulle spise som er spist, og alt vi skulle gjøre av aktiviteter som sa stopp allerede på onsdag, og dermed ikke ble gjort. Mandagsmagen som er så uggen etter å ha spist så mye forskjellig i løpet av helgen, all blandingen som magen absolutt ikke liker. Mandagene hvor man hater seg selv fordi man er så dum og bare lar ting skje. Mandagene hvor man er så mye tjukkere, og styggere enn man var i går…og det fordi man aldri lykkes…og da velger man og tro at man aldri vil kjenne på det og lykkes. Man fokuserer kun på alle nederlagene, og man gidder ikke ta tak i det som faktisk har vært positivt. Noe positivt er det alltid, og da er det viktig å ta tak i det, og jobbe med de tingene som får en til å se at man kan. Mandagene er dagene hvor man starter på ny giv, men snur fordi man tror det blir ett nytt nederlag….hvorfor gidder man egentlig? Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg gjør i alle fall!

Jeg har ikke tall på hvor mange mandager jeg har startet med endringer, og vært så fast bestemt på at dette skal jeg klare. Man ønsker jo å klare det, og man går på med en helt reell optimisme. Man tenker jo at det skal gå denne gangen om det ikke gikk de 1000 forrige gangene man prøvde. Klart man har tro på seg selv der, og da.. Visst ikke hadde man jo heller ikke prøvd. Følelsen av å gå på med friskt mot er en god følelse, men du verden så fælt der er når man plutselig står der og kjenner på det motsatte! Hvordan havnet den sjokoladen inn i munnen min? Jeg skulle ikke ha sjokolade før til helgen…. hvorfor gidder jeg ikke å gå tur når det var planen? Hva er det som stopper meg? Hvorfor er andre uviktige ting plutselig viktigere? Så er det på an igjen 🙁 Sjokoladen som plutselig havnet i munnen, og så i magen gjorde at hele lasset falt sammen. Istedenfor å se feilen man gjorde, lære av den, og gå videre, så har den lille sjokoladen gjort at alt er ødelagt, og ingenting kan rettes opp i før neste mandag. Alt skal skje på mandager, så da kan man bruke dagene frem til neste mandag til å gjøre flere feil, vi kan stappe i oss mer usunne ting, og ikke bevege oss mer enn nødvendig – alt er jo ødelagt likevel…. hvor forskrudde kan vi egentlig bli i hodet vårt? Hvordan kan en liten feil plutselig bli til 100? Hvorfor skal den dårlige samvittigheten ta fullstendig overtak, og hvorfor skal hodet lure oss til å tro at har vi først gjort en feil, så kan vi like godt gjøre enda flere? Hvorfor er vi tapere igjen bare fordi man gjorde en feil?

Hodet, og tankene våre har en helt enorm makt. Det er skummelt hvordan hodet styrer oss. Hadde jeg bare innsett det for lenge siden, men jeg har i mange år latt hodet, og tankene være totalt sjef over meg. Det er tungt det å gå og føle på den dårlige samvittigheten hele tiden, og det er forferdelig det å gå rundt og tenke så mye negativt om seg selv. De negative tankene tar fullstendig kontroll, og dermed så lar vi ikke oss selv få lov til å fokusere på det positive. Alle har vi masse positivt med oss selv, men hvordan skal disse tingene få komme frem når vi snakker oss selv ned hele tiden? Det koster masse det å gå en hel dag og tenke på hvor stor, og stygg man er. Man skal være sterk mentalt for å klare å holde seg oppegående med slike tanker som kverner i hodet hele tiden, og det er mange av oss som vet hvordan dette er! Det er så utrolig slitsomt å fokusere på vekten, og man vet at det ikke er riktig, men man klarer ikke å la tankene slippe taket. Bak smilet mitt, og det gode humøret, så lå det mye vondt i mange år. Jeg var for de rundt meg som en ressursperson, jeg var en omsorgsperson, jeg tok vare på alle, men det var vel egentlig bare meg som faktisk visste hvor vondt jeg hadde det, og hvordan jeg hele tiden snakket meg selv ned. Jeg var utrolig stygg mot meg selv! Det første jeg tenkte på om morgenen, og det siste jeg tenkte på når jeg sovnet om kvelden…det var hvor stor jeg var, og jeg kjente på den vonde følelsen det ga meg….det føltes som om det var slik det var iallefall. Slike tanker kan man ikke gå med over lengre tid. Det sliter en jo totalt ut, og mange vil nok si at det bare er å slutte å tenke sånn. Joda, tenk om det var så enkelt, og det er så mange bedrevitere der ute. Det er så mange som vet akkurat hvordan alt skal gjøres. Livet hadde jo til enhver tid vært en dans på rosa skyer om alt var så enkelt…men sånn er det ikke.

Jeg vet at veldig mange tenker som jeg gjorde, og jeg vet at mange har følt nederlag etter nederlag fordi man har startet en endring som plutselig stoppet opp. Jeg vet at mange har gitt opp tanken på å lykkes fordi nederlagene har vært så mange, men man skal ikke telle nederlagene – man skal telle oppturene! Klart vi har mange oppturer , og selv den aller minste kan være nok til å få oss til å føle at man kan lykkes! Det er så utrolig viktig å sette fokus på det vi klarer. Klarer vi ikke å snu hodet, og tankene våre, så vil dagene være preget av negative tanker, og skuffelser, og det er ikke det vi skal fylle livene våre med. Jeg er evig takknemlig for at jeg innså at jeg ikke ville klare dette selv, og jeg er veldig glad for at jeg så at jeg trengte hjelp til å rydde oppi hodet. Det var så mange tanker jeg ikke hadde plass til, og mange av disse fikk jeg ryddet bort, og så fikk jeg hjelp til å fylle hodet med masse positive tanker. Jeg sier ikke at det er lett, og jeg sier ikke at alt nå er fryd, og gammen, for dagene våre er ikke bare lykke, men nå klarer jeg å tenke positivt rundt meg selv, og jeg klarer å se at en liten feil ikke skal få ødelegge alt for meg. Jeg aksepterer feilen, og går videre. Jeg vet at en liten feil ikke velter ett helt lass, og jeg vet at vi mennesker er full av unnskyldninger, og vi er nok veldig redde for å ta tak i det som er vondt, og sårt. Jeg har kjent på alt det vonde, og jeg har kjent på alt det såre, og jeg er kommet så styrket ut av dette. Jeg har alltid vært sterk, nå er jeg enda sterkere. Motgang gjør en sterk, og jeg tror motgang er viktig for å se styrken man har, og for å gjøre oss sterkere. Det får oss også til å forstå andre mye bedre. Nå er mitt tankemønster helt annerledes, og det føles så utrolig godt. Man er ikke psykisk syk fordi om man får hjelp til å få orden på tankene sine. Man har for mange uviktige, og negative tanker som får altfor stor plass. Jeg har ryddet, og sortert en hel haug, og kastet masse på søpla av uviktige ting. Det å få hjelp med tankene, og hodet er det første skrittet man bør ta i en endringsprosess. Uten å spille på lag med hodet, så er sjansene for at vi lykkes så mye mindre. Det er det man også sier ved en slankeoperasjon – man opererer ikke hodet, og er ikke hodet på plass etter operasjonen, så vil mange oppleve at vekten går opp igjen. Sort kan absolutt bli til hvitt, det vet jeg alt om 🙂

Jeg har trukket en vinner av gavekortet på 800 kr fra Nice Size i Drøbak, og den heldige vinneren ble : FRANCY MELLEM!! Gratulerer så masse, Francy!! Jeg er sikker på at du finner noe fint hos Nice Size. Høstnyhetene er mange i disse dager. Gavekortet kan enten brukes i butikken, eller du kan finne noe fint på Facebook siden deres, og avtale nærmere med jentene i butikken. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen 🙂 Det kommer ny Giveaway på bloggen veldig snart. Gled dere!!

Ett spennende bekjentskap

http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new

11.09.2016 kl. 07:04

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at også store kvinner kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser. Jeg ser heldigvis at jeg har blitt bedre på mye med tiden når det kommer til å handle klær, og jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn, og selv om jeg er blitt flinkere til og ikke handle på impuls, så sier vel klesskapene mine at jeg er veldig glad i klær….I det siste har det blitt en del nye klær. Klesskapene mine lider nok litt for tiden, eller egentlig, så lider de vel alltid. Jeg får sannelig håpe at ingen av plaggene sliter med klaustrofobi, for da er det mange som hyperventilerer der inne.

I dag er utvalget av klær i store størrelser veldig, veldig bra. Man finner sine favoritter. Der er som regel noen merker som skiller seg mer positivt ut enn andre. Min store favoritt er utvilsomt danske Pont Neuf som har sitt hovedsete i Ikast. Jeg ble kjent med Pont Neuf for ett års tid siden, og etter det har det blitt mange plagg fra deres kolleksjoner i garderoben min. Pont Neuf produserer ikke bare stormote, men produserer klærne fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer 54/56. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode på både farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne.Klærne er utrolig gode å ha på!

Høstkolleksjonen fra Pont Neuf er virkelig lekker! Mye flotte farger, og veldig mange flotte design. Man trenger virkelig ikke gå høsten mørkt i møte når man ser høstkolleksjonen deres. Det er så utrolig moro at man også kan få farger selv om det blir høst, og vinter. Sort er alltid fint, men du verden så herlig det er å kle seg i litt farger, og litt mønster. Man får i høst både cerise, burgunder, og grønt i tillegg til trygge farger som beige, sort, og marine. Flotte overdeler i ulike design, og med ulike lengder. Overdeler som kan brukes til både tunikaer, og kjoler. Flotte jakker, og cardigans. Flotte ponchoer, skjørt, og topper. Du kan se den flotte høstkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/se-autumn-2016-kollektionen/, og du kan se en del av utvalget i katalogen her : https://issuu.com/agraphiccompany/docs/2016_06_10_pontneuf_autumn_16_web_b?e=19333052/36465956 . Du kan også følge Pont Neuf på Facebook : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts. Her kan du hele tiden se klær fra kolleksjonen som kommer ut i butikkene. Det er veldig mange stormotebutikker som selger Pont Neuf, så gå innom din lokale butikk for å se utvalget, og prøve. Plutselig har også du en ny favoritt 🙂

Jeg har vært så heldig og få prøvd en del fra høstens Pont Neuf kolleksjon, og i dag viser jeg en helt nydelig cardigan. Jeg er en størrelse 50/52, og jeg bruker 2 XL i Pont Neuf sine klær. Cardiganen heter Bitte, og i tillegg til den nydelige fargen jeg har på meg, så finnes den også i marineblått. Den er så utrolig behagelig å ha på! Jeg valgte en sort topp inni, men her er det jo mange muligheter. Tunikaen med sirkler i blått, og sort heter Kitty. Den jeg har på meg er egentlig kjole, men kan veldig fint brukes som tunika. Den finnes også i en kortere modell for dere som ikke vil ha den så lang. Dette er utvilsomt to av mine store favoritter nå i høst. Kjenner du ikke til Pont Neuf, så anbefaler jeg deg å stifte ett nærmere bekjentskap med dette danske merket. Du vil elske det!

Cardiganen Bitte

Tunikaen / kjolen Kitty

Opp på hylla med deg!

5 kommentarer

10.09.2016 kl. 06:49

Lørdag morgen, og jeg har vært oppe lenge allerede. Jeg elsker å stå tidlig opp, og få masse ut av dagen. Jeg nyter stillheten rundt meg. Det er fantastisk med morraer. Man kan nesten høre en knappenål falle, så stille er det. De eneste lydene jeg hører er min egen pust, og vaskemaskinen. Jeg nyter stillheten, og lar tankene vandre. Det fine er også at jeg tenker mest positive tanker når alt er rolig rundt meg. Det å ta seg tid til å tenke på alt som faktisk er fint, og kjenne at alt det fine faktisk får deg til å smile der du sitter, og nyter stillheten. Få har stått opp, og her sitter jeg og koser meg med bloggen min, og er så takknemlig for at jeg har fått en så fin mengde mennesker som leser den, og som synes at den betyr noe i hverdagen. Lørdag er det treningsfri for min del. Det har vært ei god treningsuke. Matmessig har det vært helt ok, og jeg må jo bare innrømme at det har vært noe skapsnoking, men ikke mer enn at jeg lever godt med den snokingen som har vært. Peanøttene må flyttes bort fra kjøkkenskuffa, og vingummiene må opp i boden. Jeg innser at jeg nok kunne ha vært de kaloriene foruten, men gjort er gjort, og mengdemessig, så er dette bare en dråpe i havet av hva det fort kunne ha blitt om man går noen år tilbake i tid. Det er godt å være mer venn med det mentale gitt 🙂

Lørdag er en fin dag, og helt fra jeg var liten, så har lørdag vært en kosedag, en dag som skilte seg ut fra alle de andre dagene. Lørdager var alltid bytur med mamma, og pappa, og da var det som regel kafebesøk. Bytur betydde også besøk innom Jonassen på Torvet, og for dere som er på min alder, og ekte Kristiansandere, så husker dere kanskje at Jonassen på Torvet hadde byens desidert beste fiskekaker, og den beste fiskepuddingen. Aldri har noen kunnet kommet seg opp på høyde med smaken på verken fiskekaker, eller fiskepudding etter at butikken etter hvert la ned. Det er utrolig godt å tenke tilbake på alle de små tingene som man satte så utrolig stor pris på, og det aller beste var nok den gode følelsen av å ha noe å glede seg til, og det og gjøre noe sammen. Også når jeg selv stiftet familie, så har det vært viktig at helgene skilte seg litt ut fra hverdagen. At man gjør andre ting i helgene, man har spesielle helgemåltider, og man prioriterer å være sammen. Jeg tror det er viktig at man skiller litt på hverdag, og helg.

Helg for meg betyr også at jeg prøver å legge den dårlige samvittigheten litt på hylla. Det er derfor dagens blogginnlegg fikk tittelen ” Opp på hylla med deg ” – det er der samvittigheten bør ligge store deler av helgen. I helgen skal det være lov til å kose seg, og da tenker jeg med fryd på posen med smørbukk som ligger i kjøkkenskuffen, og bare venter på å bli åpnet… og spist 🙂 Jeg kjøpte den på båten for ett par uker siden, og den ligger der ennå 🙂 Jippi!! Helg betyr også popcorn fra den kule popcornmaskinen i hjemmekinoen. Det er godt å ha slike ting å se frem til. Det høres kanskje noe spesielt ut det å glede seg til man kan få i seg litt, eller egentlig veldig mange kalorier, men for meg er det viktig at jeg kan kose meg i helgene uten å slite med verdens dårligste samvittighet i evigheter etterpå. Jeg må jo være helt ærlig på at jeg er glad i usunne ting, jeg er veldig glad i både søtt, og salt, og jeg vet også så innmari godt at det har vært perioder hvor det har vært helg hele uken. Spesielt i perioder hvor dagene har vært noe mørkere enn man ønsker, da er det så innmari lett å finne veien til skuffer, og skap, og dragningen går mot det man helst ikke skal spise for mye av. Det er rart hvor mye mer trøst det er i en sjokolade, eller en chipspose enn det er i et eple, eller ei gulrot. Jeg kunne jo aldri trøstespist om valget hadde vært en stor bolle med grønnsaker, da hadde jeg heller latt være å spise…og det er jo ikke det at frukt, og grønt smaker vondt, for jeg liker begge deler, men må jeg spise fordi jeg synes synd på meg selv, eller fordi det har vært en tøff dag, så skal det sannelig være noe med masse kalorier. Herremin så skrudde vi er i hodet 🙂 Vi kjenner vel alle til dragningen mot kjøleskapet, eller den desperate letingen i skuffer, eller skap etter kalorier. Den dragningen har jeg også slitt mye med, men det trenger egentlig ikke være leting etter kalorier når hodet plutselig forteller meg at jeg må ha noe i munnen. Når det skrullete hodet mitt forteller at jeg må ha noe i munnen, så kan det sånn sett være ei brødskive, eller et kjeks, men problemet er jo at fornuften ikke alltid innser at det ikke er bra med denne småspisingen uansett hva det er man putter inn… jaja, hadde det vært frukt, eller grønt hele tiden man bare måtte ha noe, så hadde det vært en ting, men de tingene kommer nok sist på listen når dragningen mot kjøkkenet starter…..kveldene er de verste… når man setter seg ned i sofaen etter en lang dag, så får man ofte lyst på noe… ikke alltid man kan definere hva… man bare MÅ ha noe. En løsning for min del på akkurat det er at vi spiser middag sent. Det har vi gjort i veldig mange år. Da orker jeg ikke noe etter middagen, så da blir det ikke snoking etter det usunne. Joda, jeg vet at man egentlig ikke skal spise middag så sent, eller det er vel delte meninger om det som om alt annet, men for meg har det vært en god løsning.

Noe av det verste med denne skapsnokingen, og småspisingen, det er jo uten tvil den dårlige samvittigheten som kommer når kaloriene er fortært. Da skammer man seg, og man kan ikke fatte hvorfor man igjen har vært så komplett idiot. Så begynner man å tenke etter hvor mye unødvendige kalorier man har stappet i seg, og hvor mange kilo man nå har lagt på seg. For man føler seg jo maaange kilo tyngre etterpå, selv om de fleste kiloene nok er den dårlige samvittigheten. Den gnager, og gnager, og vil ikke slippe taket. Ble man ne mer lykkelig med masse kalorier innabords? Kom smilet frem som man trodde ? Er man kanskje i enda dårligere humør fordi man på nytt gikk i fella ? Man sliter med å godta valget man tok når man stappet i seg det man ikke skulle, man lar styggen på ryggen overta nok en gang, og man er igjen tilbake i den vanlige sirkelen hvor man snakker seg selv ned, og så spiser man kanskje bare enda mer. Man klarer ikke å si til seg selv at man gjorde ett dumt valg, men at man i morgen ikke skal ta det samme valget. Hvorfor kan man ikke bare godta det man har gjort, og gjøre alt man kan for at man ikke gjør samme feilen i morgen?

Etter mange samtaler med meg selv, og etter mye rydding i det berømte topplokket, så har jeg blitt mye flinkere til veldig mye. Jeg er blitt mye flinkere til å skille hverdag, og helg når det kommer til det søte, og det salte. For meg har det vært nyttig å bestemme meg for at de ekstra kaloriene, de prøver jeg å holde til helgene. Det er absolutt ikke alltid jeg klarer det. Jeg har mange ” sprekker.” I helgene koser jeg meg likevel med verdens beste samvittighet, og sliter ikke lengre med denne dårlige samvittigheten. Nå er det helt ålreit å spise disse gode, usunne tingene, og det er så deilig å kjenne meg avslappet, og at ingen stygging sitter på ryggen og forteller meg hvor komplett idiot jeg er. Samtidig så vet jeg at selv om det er helg, så spiser man ikke fra fredag kveld til søndag kveld. Det å ha jobbet mye med seg selv har også resultert i at mengdene er blitt mye mindre enn før, og det uten at jeg føler at det er kjipt. Det høres sikkert ut som et fint eventyr dette, men det er utrolig hva man kan oppnå visst man veldig bevisst jobber med det mentale. Jeg har veldig langt igjen, men er stolt over det jeg har klart til nå. Man må ta et steg av gangen. Vi skal ofte gjøre alt på en gang, noe som fungerer veldig dårlig dessverre. Det er selvsagt ukedager hvor jeg bare må ha noe søtt, eller salt, og dersom jeg får lyst på en bit sjokolade, så tar jeg en, og så godtar jeg valget jeg tok, og sier til meg selv at det er helt ålreit. Dermed overtar ikke den dårlige samvittigheten, og så vet jeg at et dårlig valg en dag, ikke blir ett dårlig valg neste dag. Dagene består i mindre skapsnoking enn før, men i perioder, så faller jeg tilbake, men letingen er ikke så intens, og desperat som den var før. Jeg tror både skuffer, og skap er noe lei seg for at besøkene er blitt sjeldnere enn før, men for meg er det en seier hver gang jeg hører de rope, og jeg ikke gidder å svare 🙂 Noen må ha en sjokoladebit hver dag, og må man det, så er ikke det verdens undergang bare man ikke må ha en 200 grams hver dag. Det er ingen krise med litt så lenge man har en viss kontroll. Man lever en gang, og livet vårt skal ikke bestå av en evig diett.

Jeg tror det er viktig i en livsstilsendring at man ikke nekter seg selv alt som er veldig godt. Alt handler om mengder, og om det å begrense seg. Nekter man seg selv alt, så tror jeg veien vil bli mye vanskeligere. Da vil man kjenne på den desperate lysten etter alt som er ” ulovlig ” hele tiden. Det å kose seg med god mat, og gode ting, det er en del av ett godt liv, og livet man har skal man leve godt. Å unne seg litt av det gode handler ikke om å ødelegge alt. Det er hverdagen som teller mest, og her kan man heller gjøre en god innsats, og prøve å være flink. For det er viktig at ikke hele uken blir en eviglang helg. Jeg skal kose meg med god mat, og mine favoritter i kveld, og det med verdens beste samvittighet.

Hurra det er helg – kos deg masse!!

5 kommentarer

Vi er tjukke, men vi duger

09.09.2016 kl. 06:45

Etter jeg begynte å blogge, så er det veldig mye jeg innser som jeg kanskje ikke så like klart før. Før følte jeg meg veldig alene med mine utfordringer, og mine negative tanker. Før var jeg nok ikke like flink til å sette ord på alt jeg tenkte, og gikk med det meste inni meg, men etter jeg løsnet litt opp, og fikk realisert bloggen, så ser jeg at jeg slettes ikke er alene….det er mange som føler og tenker slik jeg gjør, veldig mange. Det er helt utrolig at jeg har gått rundt, og følt meg så alene. Etter jeg startet å blogge, så får jeg så utrolig mange henvendelser, enten som kommentarer på bloggen, det kan være private meldinger, eller det kan være mennesker jeg treffer. Vi er så mange som har opplevd det samme, og som tenker det samme. Vi er så mange som kjenner på de samme følelsene. Personer jeg ser på som ” perfekte “, de tenker nøyaktig som jeg gjør….Jeg har fått flere kommentarer på at mange er overrasket over at jeg har gått rundt, og følt på det jeg har gjort. Mange kan ikke helt skjønne hvorfor jeg har følt det sånn fordi de har sett på meg som en sterk person med mange jern i ilden, en aktiv person, en engasjert person, en sprudlende person. Jeg som i de fleste år har jobbet innen radio, møtt så mye mennesker – jeg kunne da ikke hatt disse utfordringene? Oh, yes, gjett om jeg har! Og det i bøtter, og spann!

Jeg får mange meldinger fra lesere som forteller om egne opplevelser, om hvordan de fra de var små opplevde at kroppen fortalte hvem de var. Lesere som fortalte om hvordan de ble sett på fordi de var tjukke. Slanke familiemedlemmer som ble sett på som flotte, og smarte, mens de selv ble sett på som tjukke, og dumme. Vi er ikke kroppen – vi bærer den! Hvorfor sees de slanke på som pene, smarte, flinke til alt, og vellykket mens jeg bare er tjukk???? Mange vil sikkert si at dette er bare noe vi innbiller oss, men det er ikke bare forvrengte tanker i vårt hode – det er realiteten! Det er sånn mange behandler oss som er overvektige. Klart hodene våre kan spille oss mange puss, klart vi kan tenke tanker som kanskje ikke alltid er som vi tenker de, men ikke kom å fortell meg at store deler av samfunnet ikke setter likhetstegn mellom tjukk, lat og dum, for det er nettopp sånn mange opplever å bli behandlet. Jeg får vondt langt inn i sjelen når jeg leser at man allerede som barn skal føle seg tjukk, og mislykket. Som en leser av bloggen skrev : I en alder av 8 år følte jeg meg tjukk, og mislykket… 8 år! Hva er det som skjer, hvorfor dømmer man som man gjør? Dette er i tillegg et barn! Når man allerede som barn føler at man er mindre verd fordi man er stor, så kan man jo tenke seg hvordan livet blir videre….Det er ikke alle som klarer å si til seg selv at man er god nok når man stadig blir kommentert eller ledd av. Jeg har nok vært en av de heldige som gjennom barndommen ikke ble mobbet… småerting opplevde jeg,men jeg ble aldri mobbet fordi jeg var tjukk. Jeg ble akseptert for den jeg var. For min del kom de største utfordringene i mer voksen alder. Jeg kan ikke på noen måte sette meg inn i hvordan det må oppleves for ett lite barn, og gå rundt og føle på at man ikke er god nok fordi man er større enn andre.

Vi foreldre har ett enormt ansvar, og vi kan ikke få sagt det nok ganger til våre barn at de er gode nok akkurat som de er. Vi må ikke la våre tanker rundt egen kropp komme forbi barnas ører. En ting er hva vi tenker, en annen ting er hva vi sier. Den minste klagingen om at man har lagt på seg, praten om slanking, og dietter, eller at man føler seg tjukk – alt blir fanget opp av barna! Barn vet at foreldre ikke lyver, så det vi sier er jo sant….Dietter skal ikke gjennomføres når barna ser, og hører. Mamma skal ikke drikke en shake mens resten av familien spiser vanlig middag, eller hoppe over måltidene med familien. Hva slags signaler sender vi da ut? Ingen skal gå rundt å shake foran barna, eller telle kalorier. Ett sunt kosthold er da mer enn godt nok, og hva som er sunt, og hva som er usunt, det er gode ting for barna å lære. Fokuser heller på det sunne istedenfor å lære barna usunne verdier, og holdninger. Dagens samfunn er jo også mye tøffere å vokse opp i enn da jeg var barn. Kroppspress, og kroppsfokus florerer overalt, og det er så utrolig viktig at barna våre ikke skal oppleve det samme som mange av oss selv har opplevd. Kroppen sier ingenting om hvem vi er, men jeg tror dessverre ikke at disse holdningene vil endre noe særlig fremover.

Vi er ikke tjukke i hodet selv om kroppen vår kanskje er det. Jeg er ikke lat, og dum selv om jeg har flere kilo enn deg. Ingen skal le av meg, eller slenge dritt fordi jeg i dine øyne ikke har den kroppen du mener alle skal ha. Det er vanskelig nok å akseptere seg selv om ikke du skal gjøre det enda vanskeligere. Jeg skal ikke være nødt til og verken skamme meg, eller gjemme meg fordi du ikke liker en stor kropp. Det at mange av oss bærer en del kilo for mye har mange årsaker, og man skal være veldig forsiktig med å være en bedreviter, og dermed tro at all overvekt handler om for mye mat, og ingen mosjon. Noen er absolutt overvektige av nettopp disse to grunnene, men bak all maten, og 0 mosjon, så ligger det som regel en årsak. Hos veldig mange andre, så handler også overvekt om sykdom, men hvem av oss vil vel gå med lapp rundt halsen som forteller verden at man er stor fordi man er syk? Mye av min overvekt handler om sykdom, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å hyle ut at det ikke bare er min skyld at jeg er stor. Denne lappen rundt halsen har fristet mange ganger, men samtidig, hvorfor skal jeg unnskylde meg? Jeg vet at jeg ikke sitter i en stol, og spiser chips, og drikker cola hele dagen. Jeg vet at jeg har en aktiv hverdag, og jeg vet at deler av kroppen min er syk. Likevel føler jeg ofte at det ikke holder at jeg vet hvorfor ting er som de er, jeg føler at samfunnet må vite hvorfor visst de skal overhodet skal godta meg for de ekstra kiloene man har….

Vi er synlige vi som er overvektige, men istedenfor å se kroppen, så se oss! Slutt å definer folk gjennom hvordan de ser ut. Dere som er arbeidsgivere må også skjerpe dere, og begynne å se personen, og hva den kan istedenfor å se på utseende. Jeg er sikker på at i veldig mange jobbsammenhenger, så betyr utseende mye, og jeg er sikker på at mange overvektige har følt på dette i en ansettelsesprosess. Vi som føler på overvekten, vi må ta ett skikkelig tak i oss selv, og prøve å endre tankemønsteret vi tenker rundt oss selv. Det er ikke alltid like lett å si til speilbildet sitt at man er vakker, men man kan si at man er god nok, for det er akkurat det man er. Man er god nok, og man duger. Vi er flotte som bare det, og man tror det, eller ei, så er det mange som kikker en ekstra gang etter oss på gata – ikke fordi de vil le av oss, men fordi de synes vi er innmari flotte 🙂 Vi skal bære vekta vår med stolthet, og vi skal gå med rak rygg. I det øyeblikket vi tenker finere om oss selv, så vil det også bli enklere å takle samfunnets syn på overvekt. Jeg digger de som driter i vekta, og som er akkurat den de er. Jeg blir så uendelig glad når jeg møter mennesker som velger å fokusere på det å leve, mennesker som for lengst har akseptert seg selv, og som ikke bruker all energi på å tenke negativt om seg selv. Det er så flott når mennesker ikke bryr seg katta om de ekstra kiloene de har, de bryr seg heller ikke om grevinnehenget, eller om andre ” skavanker ” de må ha – de stråler, og fokuserer på å gjøre maksimalt ut av det livet de lever. Jeg blir så imponert, jeg blir så glad, og jeg skulle så gjerne ønske at det var meg som kunne være så avslappet. Jeg tror absolutt jeg er på vei dit, for det er dit jeg vil, og jeg er sånn sett fornøyd med det jeg har oppnådd. Vi er flotte, vi er gode nok, og vi duger <3

Stor både her, og der….

07.09.2016 kl. 06:50

Ofte er det sånn at en utfordring ikke kommer alene, og sånn er det absolutt for meg også. Det at jeg hele livet har vært en størrelse for stor har gjort at jeg har stått overfor utfordringer som klær, og det har jeg vært innom en del ganger på bloggen. Fra å slite veldig med å finne pene klær til en kropp som var en størrelse for stor, så har dette endret seg veldig opp igjennom årene heldigvis. Nå er ikke utfordringen å finne pene, og stilige klær, men det er vel heller prisene som kan være utfordrende til tider. Nå kan vi store kvinner kle oss i flotte klær, og føle oss både stilige, og vakre. Som en størrelse for stor, og utfordringer med kraftig lymfeødem i begge legger, så har jeg også hatt en annen utfordring, nemlig at føttene mine har krevd sko som går høyere enn str.41, og str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Etter dette, så var det sånn før at man måtte over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det var å måtte se på herremodeller når man er kvinne, og også liker å kle seg pent. Eller tenk deg følelsen av at man bare måtte tre på seg noen sko fordi der ikke var særlig mye å velge blant. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke var like fine som klærne, den følelsen er veldig kjip. Ofte vil man gjerne vise frem antrekket, men skjule skoene. Sko var lenge en utfordring. En kvinne skulle liksom ikke ha store føtter. Ofte sluttet damesko på str.41 før, men nå skal mange sko gå opp i str. 42, men ut i fra tilbakemeldinger jeg har fått fra mange av dere som leser bloggen min, så er det visst ikke alltid like lett å få tak i str. 42 heller 🙁 Jeg har også fått tilbakemeldinger fra lesere som har opplevd å bli ledd av når de spør etter store skonummer, og sånn skal det sannelig ikke være! Ansatte i skobutikker skal kunne forstå hvilken utfordring man faktisk har, og heller være behjelpelig. Kanskje har man muligheten via de skoprodusentene man bruker til faktisk å finne sko som går opp i størrelse. Det er flere kjente skoprodusenter som også produserer sko i store størrelser.

Innimellom var jeg heldig, og fant sko som var ålreit. Ikke fine, men helt greie. Da tviholdt man på de, og kjøpte kanskje to par i slengen. Man gikk på de til de var rimelig utslitte, og bare måtte kastes. Joggesko ble veldig guttete. De var alltid typisk mann, og de hadde aldri et snev at feminitet over seg. Store, og klumpete var de også. Nå kan heldigvis også menn har litt farger, og da blir ikke alle joggesko typiske herresko. Jeg viste nylig ett par nyinnkjøpte Asics joggesko, hvite, og fine, og veldig fornøyd med de! En del kvinner har gjennom alle tider hatt store føtter, så hvorfor det aldri har blitt tatt særlig hensyn til før de senere årene, det er merkelig. Eller kanskje det er jeg som aldri har funnet de få som har solgt damesko i store størrelser… jeg har i alle fall lett, og jeg har leitet høyt, og lavt. Heldigvis har jeg nå funnet forretninger som har ett veldig godt utvalg av sko i store størrelser til damer. Endelig kan man også føle seg velkledd på føttene 🙂 Det betyr mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man også på det feltet er en størrelse, eller flere større enn ” normalen”. Det store lymfeødemet jeg har i leggene gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Jeg føler meg veldig alene, selv om jeg jo ikke er det. Jeg følte meg veldig alene blant venninner som tuslet rundt i flotte sko i str. 40, og 41, noen hadde dukkeføtter, og brukte str. 37 og 38 :-)…og så var det meg da. Mine sko skilte seg som regel veldig ut…de var liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De var både større, og bredere, og jeg hadde jo herreføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter 🙂

Etter hvert har flere skobutikker sett behovet for store damesko, ikke veldig mange, men noen er det. Alle burde hatt muligheten til å få sko der de bor, men vi med store føtter må gjerne dra et stykke for å finne sko…akkurat det er veldig dumt. I tillegg er det butikker på nett som selger store størrelser, men da kan man ikke få prøvd, og for min del blir det straks litt mer styr. Oslo er byen hvor jeg har funnet mitt skoparadis. Jeg husker første gangen jeg var ble tipset om Store Sko i Oslo. Jeg trodde jo ikke mine egne øyne da jeg kom inn i butikken. Fantes det virkelig SÅ mye sko til store dameføtter! Da jeg kom inn i butikken, så var det jo nesten som om jeg var kommet til skoparadis! Jeg hadde aldri sett ett så stort utvalg av store sko til kvinner! Sko i alle fasonger, i alle hælhøyder, og i alle farger. Pensko, fritidssko, hverdagssko, og her fant jeg også skoletter. Jeg aner ikke hvor lenge jeg var i butikken på mitt første besøk, men det var lenge. Jeg husker heller ikke hvor mange par sko jeg kom ut med, men det var også mange. Flotte pensko som jeg tidligere bare hadde sett på ” alle andre “, gode fritidssko som ikke så ut som om jeg hadde lånt min manns, og jeg fant skoletter – for en dag det var , og for en opplevelse. Det har blitt mange besøk på Store Sko i Oslo etter den gangen, og jeg er så utrolig glad for at det finnes butikker med ett slikt utvalg både til kvinner, og menn. Til menn tror jeg de har sko opp i str. 50, eller kanskje enda større. VI er også heldige her i Kristiansand hvor vi har Sørensen Sko som har en liten avdeling med damesko i store størrelser. De aller fineste føler jeg ofte stopper på 42, eller 43, men der er absolutt muligheter til å finne fine, og gode sko her. Veldig glad for at jeg har en sånn butikk så nært.

Fra et besøk hos Sørensen Sko i Kristiansand.

Nå som vi er inne den første høstmåneden, så må vi snart pakke bort sommerskoene. Det er snart klart for høstsko, og støvletter. Jeg har aldri hatt høye støvletter, og jeg vet at det er en utfordring for veldig mange…men i fjor høst, så fikk jeg for første gang i mitt liv tak i høye, sorte støvletter. Det var en lykkefølelse som er vanskelig å beskrive. Om kort tid, så skal jeg på bloggen vise dere at det absolutt er mulig å få tak i høye støvletter. Mine legger en enorme, og når mine tømmerstokker får plass i støvletter, så er det mulig for de aller, aller fleste å få tak i. Det er en herlig følelse å tre på seg disse høye, sorte – man føler seg så fin! Så veldig snart, så skal jeg vise dere hvilke lekkerbisker du har muligheten til å kjøpe. Gled dere!! Gode sko er også veldig viktig for mine føtter. Jeg kan gjerne ha sko som er finere enn de er gode, men da kun i en kortere periode. I hverdagen vil jeg ha sko som er gode på føttene. Man skal liksom ikke kjenne skoene. Jeg er nok der at jeg ikke alltid har likt typiske fritidssko som ligner litt på joggesko. Jeg liker å kle meg pent, og da synes jeg ofte ikke at fritidssko, eller joggesko passer så bra, men jeg har gitt litt slipp på disse tankene. For kort tid siden gikk jeg til innkjøp av disse berømte skoene fra Enklere Liv, Gaitline. Skoen som kan forandre livet ditt reklamerer Enklere Liv med. En norskutviklet sko som skal hjelpe oss til å bevege oss mer riktig, og bidra til en bedre balanse. Skoene koster selv om jeg fikk de på tilbud, så forventningene var veldig store. Gaitline innfridde forventningene. Skoene er innmari gode både å ha på seg, og å gå med. Litt innkjøringsproblemer da jeg følte de klemte litt på tærne, men etter å ha brukt de noen ganger, så er jeg veldig fornøyd! De føles innmari gode på føttene, og jeg blir ikke sliten i føttene. Ikke klemmer de noen steder, ikke gnager de noen steder, og jeg føler at jeg går mer riktig. Har du vurdert Gaitline, så gir jeg tommelen opp. Jeg valgte sort, og er veldig fornøyd med fargevalget. Mer om gode sko om litt på bloggen 🙂

Ikke glem vår flotte giveaway! Fortsatt har du muligheten til å vinne gavekortet fra Nice Size på 800 kr. Nice Size fører flotte og trendy kvalitetsklær fra størrelse 38 til 56. Du kan besøke butikken om du bor i nærheten, eller du kan gå inn på Facebook siden deres, og se det flotte utvalget de har. Jentene på Nice Size er innmari gode på service, så de hjelper deg 🙂 Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Trekning av gavekortet skjer denne uken.

Når det svir i låra

06.09.2016 kl. 06:50

Treningen i går var skikkelig hard, så planen min om å være på Spring kl.07 i dag, den er nok blitt en del forskjøvet. Jeg kjenner det såå godt i hele kroppen at jeg var på trening i går, og spesielt kjenner jeg det i lårene. Statisk knebøy, det kjennes. Man går ikke opp, og ned som i en tradisjonell knebøy, men holder stillingen i 20 sekunder, og når man gjør denne øvelsen så mange ganger som vi gjorde i går, da kjennes det godt i lårene i dag. Eller når man skal løpe på stedet i 20 sek x 8 ganger, eller når man skal opp, og ned på step’en i godt tempo med godt tunge manualer i hendene. Joda, treningene er tunge, til tider veldig tunge, men det er sånn det skal være. Jeg kunne nesten vri både hår, og treningstopp etter timen i går. Masse svett kan man si, men akkurat det er jo bare en utrolig god følelse. Treninger skal kjennes, man skal gi det man har, og litt til. Trappene var tunge i dag, så det ble ikke trening kl.07, men planen skal følges, så det blir trening senere i dag. Musklene mine trenger bare akkurat nå bittelitt hvile.

At trening skulle bli en så viktig del av livet mitt, det hadde jeg aldri trodd, og det er vel ingen som hadde trodd akkurat det. Når jeg sitter her med verdens dårligste samvittighet fordi jeg ikke var på plass på trening kl.07 som planlagt, da sier det litt om hva trening nå betyr for meg. Trening er blitt såpass viktig for meg at jeg nå skal innrede ett lite treningsrom her hjemme. Med et treningsrom hjemme, så kan jeg bytte litt på å trene egentrening på Spring, og egentrening her hjemme. Det som har slått meg så mange ganger når jeg er på trening er jo at det er så utrolig mange øvelser man kan gjøre hjemme. For meg er det viktig med holdepunkter som gruppetimene er, men så må jeg også klare meg litt på egenhånd, og dermed være flink med egentrening. Der er masse øvelser man fint kan gjøre hjemme, og det er masse øvelser man ikke trenger utstyr for å gjøre. Dermed trenger man ikke å gjøre særlig med investeringer. Det er selvsagt noen apparater det kan være fint å ha, og som ikke koster så mye, men det er ingen nødvendighet.

Vi skal straks i gang med vårt lille treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut, så står hennes rom tomt, og vi har egentlig ikke hatt noen planer for det før nå. Nå skal det males, og så skal vi ha litt treningsutstyr inn der. Det er faktisk mye lettere å få trent hjemme om utstyret står klart på et rom. I det man må hente det man trenger for å trene, så blir det straks mer tiltak. Sånn er vi bare. Vi har bestemt oss for å kjøpe litt treningsutstyr, men det blir likevel ikke de store utgiftene, men vi gjør det fordi jeg vet at det ikke vil bli liggende å samle støv. Jeg vet at det vil bli flittig brukt, så da kan man godt bruke noen kroner på helsen. Planen er at vi skal ha litt ulike manualer, en vektstang, en kettlebell, en step, matte, og en gymball. I tillegg fikk vi nettopp en elipsemaskin av svigers som bare stod hos dem og samlet støv. Med dette utstyret, så blir dette ett veldig flott treningsrom hvor jeg kan trene like godt som jeg kan gjøre på treningsstudioet. Samtidig får jeg variasjon, og det tror jeg er viktig med tanke på at jeg har et treningsprogram hvor jeg skal trene 5 ganger i uken. Jeg gleder meg nå til å handle treningsutstyr, og jeg gleder meg til å male rommet slik at jeg fort kan komme i gang i mitt eget lille studio 🙂 Har du ett ledig rom i huset, så kan det kanskje være aktuelt for deg også å gjøre det til ditt eget, lille treningsstudio? Vi har lenge tenkt å bruke rommet over garasjen til å trene, men man kjenner seg selv såpass godt, så får at rommet skal bli brukt, så bør det være i huset slik at man ikke trenger å gå ut en gang for å trene. Vi har jo tidligere hatt både elipsemaskin, og trimsykkel, men begge deler var bare til stor frustrasjon der de stod og samlet støv, og kun ble brukt de to, tre første ukene. Alt er stas med en gang, og da bruker man det det så støvskyen står etter en. Man bor på maskinene, bruker opp all energi, og blir drittlei. Jeg tror mange trimsykler er blitt fine tørkestativer etter hvert 🙂 Feilen man alltid gjør er å sette seg disse høye målene. Man skal trene så krampa tar en, og man skal gå fra sofagris til toppidrettsutøver på 1,2,3. Er det rart man ganske så fort hater både trimsykkelen, og elipsemaskinen, og finner ut at investeringen man gjorde ikke var blant de beste man har gjort?

Hvem skulle vel ha trodd at jeg skulle føle treningsglede? Trening som alltid har vært et ork, og ikke gitt meg ett eneste fnugg av glede. Jeg som alltid har vært en størrelse for stor, og pustet som en hvalross når jeg måtte anstrenge meg! Jeg som vel aldri har kunnet skryte av en veldig god kondis, og som var grinete, og sur når vi var ute på tur i skog, og mark, og jeg alltid var sist fordi mitt tempo nok ikke var blant de raskeste. Jeg som gruet meg til enhver bakke jeg så fordi jeg visste at det ville bli tungt å komme opp. Jeg som alltid hadde haugevis av unnskyldninger for ikke å trene… jeg hadde aldri trodd at trening skulle bli noe lystbetont, noe jeg gledet meg til. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se frem til å gå på trening, men trening gir meg glede 🙂 Samvittigheten sliter i meg fordi jeg ikke kom meg på trening kl.07…musklene verker ganske bra ennå, men jeg må trene, så da tror jeg sannelig det får bli litt trening hjemme for å slippe at den dårlige samvittigheten gnager for mye 🙂