Jeg brenner for overvektige. At vi skal få være akkurat den vi er med våre ekstra kiloer uten å oppleve stigmatisering, og diskriminering. For er det noen som virkelig opplever dette, så er det oss ” tjukke.” Jeg brenner for å få til egne treningsgrupper for overvektige. Alle prater om at vi nordmenn bare blir tjukkere og tjukkere, fra fagfolk så kommer kostholdsrådene, og vi blir fortalt hvor viktig det er å holde oss i aktivitet. Nett-trollene forteller oss stadig hvor dumme vi er som ikke forstår at det bare er å ta seg sammen. At vi bare skal spise mindre, og trene mer. Det snakkes masse om fedmeepidemien, men hva gjøres egentlig for å hjelpe oss overvektige? Noen hevder at vi tjukke får så mye hjelp, hva slags hjelp er det vi får?

Bare glem at vi får mye hjelp. Joda, vi kan feks komme til Evjeklinikken. Jeg har stor sans for opplegget som kjøres der, men hvorfor er det ikke mulig å kjøre et lignende opplegg i kommunene der vi bor? Det å reise bort i perioder, for så å klare oss hjemme en periode før dette gjentas noen ganger, det er for mange veldig utfordrende. Periodene hvor man er hjemme, da står man alene i kampen selv om man har fått viktige verktøy. Vi må ha et opplegg som kan gjennomføres i hverdagen vår. Noen kan også få dekket slankeoperasjon, noe som for en del er vellykket, og for andre det motsatte. Mange ønsker ikke å tukle med friske organer, så hvor er hjelpen til oss? Sprøytene som endelig hjalp mange i kampen mot overvekten, de tok man bort fra blå resept, og tjukke må betale behandlingen selv om man ønsker den. Det betyr at mange ikke kan bruke de pga stram økonomi, så disse er blitt for de ” rike ” nå.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er mange pasientgrupper som får hjelp i kommunen bla gjennom Frisklivsentralen. Hjertepasienter, lungepasienter, revmatikere er noen av flere pasientgrupper som får hjelp til trening og aktivitet. Overvektige blir plassert litt her og der selv om vi ikke har samme utfordringer som de man blir plassert sammen med. Når man prøver å foreslå egne grupper for overvektige, så er det akkurat som om man blir sett rart på, og at man føler at man ikke blir tatt på alvor. Litt som om noen tror at man sier det for å være morsom. Jeg har aldri blitt tatt på alvor i kommunen, eller når jeg så mange ganger har prøvd å kontakte treningssentre, eller andre som driver med trening. Egne grupper? For tjukke? Eh, hvorfor? Nå skal rett være rett. Treningssenteret Spring satte i gang en flott gruppe for oss overvektige, og den gruppen var gull for oss. To ganger i uken svettet vi sammen, og hadde et sosialt samvær før og etter trening som var viktig. Men tilbudet ble for dyrt for senteret, og tilbudet ble lagt ned.

Å jobbe målrettet, og det at man ikke gir seg, det kan ofte gi resultater. Og vet du? Nå tror jeg kanskje vi nærmer oss noe. Nå tror jeg kanskje vi er nærmere enn noen gang et tilbud til oss overvektige i min kommune. Jeg kjenner at jeg har en god følelse. Jeg har troa. Noen brikker mangler i puslespillet, men de skal på plass!

På hver vår kant, så er vi to som har jobbet for mye av det samme. Vi brenner for dette, og det utgangspunktet førte oss sammen. Det er fint å være to som kan jobbe for å nå et mål. For et år siden så var vi på besøk hos varaordfører i Kristiansand, Erik Rostoft. Jeg synes det er så flott at sentrale personer i kommunen tar seg tid til å høre på det innbyggerne har på hjertet. Jeg hadde vel ikke så store forventninger, men etter dette møtet, så har det skjedd mye. Helseavdelingen i kommunen sa vel nei nesten før de hadde hørt hva man tenkte. De så bare kronene rulle ut. Rostoft tok oss på alvor, så han satte oss i kontakt med Hanne i kommunen. Hun jobber bla med ” En by for alle.” Vi har hatt flere møter med Hanne. Dette resulterte bla i arrangementet ” Tjukk i Kristiansand ” hvor vi hadde Carina Carlsen på besøk for å snakke om stigmatisering og diskriminering av overvektige. En del politikere kom, og ble nok overrasket over mye av det som kom frem.

Hanne har vært en utrolig viktig person for oss. Hun har lyttet, og sett oss. Hun har forstått hvordan vi opplever å være tjukk. Hun ønsker å være med å endre. Hun ønsker at vi skal få et eget tilbud, og en plass hvor vi kan treffes og være sammen med andre i samme situasjon. Så på fredag var vi på en spennende omvisning hvor vi ble tilbudt å få være i deres treningslokaler. Vi kunne få oppstartshjelp, og eventuelt opplæring av instruktør. Vi skulle jo helt klart ha ønsket at kommunen kunne stilt opp med en person som hadde hatt instruktøransvaret, men det kan være vi kan komme dit også. Et skritt av gangen. Nå har vi fått en fantastisk mulighet, og den må vi jobbe videre med for å få dette realisert. Nå har jeg virkelig troa på at vi skal få til en egen treningsgruppe for overvektige i Kristiansand, og en annen flott ting er at treningen vil være gratis. Det betyr at enda flere har muligheten til å delta.

Jeg kjenner at jeg er stolt av kommunen min. Stolt av at vi endelig er blitt tatt på alvor, og at de jobber sammen med oss for å få dette til. Jeg gleder meg til å jobbe videre! Vi skal komme i mål.

Hvorfor er jeg i perioder så ekstremt trøtt? Vi snakker ikke om litt trøtt etter en lang dag, eller en hektisk dag, eller en aktiv dag, men sånn ekstremt trøtt, og mange ganger må jeg bare sove litt. Nå er jeg ikke så trøtt hele døgnet, det er viktig å understreke det, men jeg blir det ofte når jeg sitter og jobber ved pc, eller setter meg ned litt. Jeg kan ha sovet ei hel natt, og setter meg ned ved pc et par timer senere, og kjenner at jeg blir veldig trøtt. Rare greier dette.

Trenger jeg mer søvn, eller er det andre ting som spiller inn. Drikker jeg for lite vann? Det kan gjøre at man kan bli trøtt. Jeg mener jeg har lest at lite vann kan føre til en ekstrem trøtthet. I en lang periode var jeg så utrolig flink til å drikke vann. Da drakk jeg 3-4 liter til dagen. Hvorfor dette har blitt så mye mindre nå, det er jeg usikker på, men kanskje er det så enkelt som å øke vannmengden jeg drikker. Det er så enkelt at det er for flaut og ikke bare øke på, og drikke masse.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg har nå bestilt meg motivasjonsflaske. Den tar 1 liter. Skal liksom det hjelpe tenker du sikkert. Tja, jeg håper jo at den kan gi meg et spark bak. Motivasjonsflaskene er jo veldig hippe akkurat nå, så jeg slenger meg på trenden. Flasken har motiverende tekster etter hvert som man starter å drikke denne literen med vann : La oss begynne, husk målsetningen din, hold fokus, dette går unna, godt jobbet, du klarte det, fyll på og gjenta. Det er jo litt motiverende dette. Flasken skulle bare vært en termomodell som holdt vannet kaldt. Lunkent vann er ikke godt, så egentlig må jeg drikke denne literen fort hehe.

Når et gjelder søvn, så er jeg alltid litt usikker på hvor mye søvn jeg trenger. Det er sikkert litt forskjellig fra person til person, noen hevder jaffal det, men at søvn er viktig, det er det ingen tvil om. Jeg pleier å legge meg rundt 23, og alarmen går på tlf kl. 0615 hver morra, også i helgene. Mange av ukedagene så er jeg rett i treningsklær og får ei god økt på treningsstudioet. Det er en fantastisk start på dagen. Jeg er også morramenneske, og elsker morraer. Jeg kan ikke ligge til 08,09 feks, da får jeg litt småpanikk. Jeg vil ha mest mulig ut av dagen, og jeg fungerer absolutt best om morraen.

Jeg leste en artikkel om søvn, og for meg som da er 53, så skal jeg ha 7–9 timer (mindre enn 6 timer og mer enn 10 timer er ikke anbefalt) søvn pr. natt, og som regel er jeg innafor, men…det er et problem, og det er den hersens mobiltelefonen. Jeg må alltid sjekke mail, Facebook og diverse i senga før jeg legger meg til å sove. Det er så irriterende at jeg ikke bare kan legge den på nattbordet, og si god natt til telefonen straks hodet er på puta, men neida, ting må sjekkes som om det har skjedd så mye fra sist jeg sjekket den. Tlf er en tidstyv, og tar fra meg søvn, så nå skal jeg prøve å si god natt til tlf samtidig som jeg sier god natt til verden når jeg legger hodet på puta. Prøve, men skal det funke, så må jeg prøve mer enn litt.

At søvn er viktig, det er det ingen tvil om. Er man eldre enn meg, 65+, så skal man ha 7–8 timer (mindre enn 5 timer og mer enn 9 timer er ikke anbefalt). Prinsene mine som er straks 4 og 5 år, de trenger 10-13 timer søvn pr. døgn. Jo eldre man blir, jo lengre tid bruker kroppen på restitusjon og det blir spesielt viktig å få nok søvn om natten for å ha energi og overskudd. Konsekvensene av for lite søvn er først og fremst søvnighet, tretthet, dårlig konsentrasjon, humørsvingninger,og hukommelsesproblemer . Hvis man flere ganger i løpet av en uke sover mindre enn seks timer, vil det kunne påvirke helsen. Det går utover kroppens evne til å reparere seg selv. God søvn har stor innvirkning på livslengde og livsglede. Så nå er det et hardt spark bak og motivasjonsflasken for min del.

Denne helgen er prinsene mine her. I går fikk vi plukket litt plommer fra treet i hagen. Det bugner av deilige Victoria plommer. I dag skal vi en tur til byen da det skal være en del moro for barn der. Ha en nydelig lørdag! Vi blogges i morgen.

Så foreligger rapporten her. Rapporten som alle vi lettbrus elskere har ventet spent på. Rapporten fra WHO som skulle si noe om aspartam er kreftfremkallende. Aspartam, dette kunstige søtningsstoffet som er i Pepsi Max og annen lettbrus, men også i bla tyggegummi og søtningstabletter som brukes i te.

WHO har konkludert med at aspartam er mulig kreftfremkallende. WHOs kreftforskningsavdeling har basert sin vurdering på tilgjengelige vitenskapelige bevis. Den mulige kreftrisikoen gjelder spesifikt leverkreft. I sin vurdering som kom natt til fredag, så understreker WHO at mengden aspartam folk flest får i seg, er trygg. Den tidligere etablerte anbefalingen om et maksimalt daglig inntak på opptil 40 milligram aspartam per kilo kroppsvekt, blir derfor stående. For å gi et eksempel, så inneholder en boks lettbrus på 0,33 liter 200–300 milligram aspartam. En  person som veier 70 kilo må derfor drikke fra ni og til 14 bokser daglig, eller mellom tre og fem liter, for å overstige denne grensen, så lenge denne personen ikke får i seg aspartam fra andre mat- og drikkevarer.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Pepsi Max’en, den skal jeg fortsette å drikke. Jeg får ikke i meg mellom 3-6 liter til dagen. Jeg ligger nok på 1 1/2 liter pr.dag. Joda, det er mye, men alle har vi vel en last. Ikke røyer jeg, ikke snuser jeg og jeg er avholds. Folkehelseinstituttet  konkluderte tidligere i sommer med at aspartam er trygt i de mengdene vi får i oss i Norge. Det samme har både USA og Europa fastslått. Også WHOs komité for tilsetningsstoffer, Jefca, har siden 1981 sagt at aspartam er trygt å bruke i visse mengder.

Det vil ikke bli slått alarm, og det vil ikke bli gitt noen råd til produsenter om å trekke tilbake produkter med aspartam. Det vil heller ikke bli gitt råd til oss forbrukere om å slutte helt med produkter som inneholder aspartam. Det sa WHOs direktør for ernæring- og mattrygghet, Francesco Branca på en pressekonferanse natt til fredag. Rådene fra dem vil være moderasjon.

Dette er ikke første gangen aspartam har vært i fokus, og sikkert ikke siste gangen heller. Debatten har pågått i åresvis, og startet da søtningsstoffet ble godkjent i USA for ca 40 år siden. Forskere som ikke har noen koblinger til WHOs nye rapport, kaller bevismaterialet om at aspartam kan være kreftfremkallende svakt. Man mener at folk flest ikke burde være bekymret over risikoen for kreft knyttet til aspartam. Fagfolk mener at aspartam, som alle andre søtningsstoffer med få eller ingen kalorier, og som del av en balansert diett, gir forbrukerne et valg for å redusere inntak av sukker, noe som er et viktig mål for folkehelse.

Jeg anser Pepsi Max’en min for trygg, og den skal jeg fortsatt drikke med god samvittighet. Hva er vel bedre enn iskald Pepsi Max….for den må være kald. Så skal jeg sørge for at jeg fortsatt også er flink til å drikke mye vann med litt Zeroh i. At dette er det siste vi hører om Aspartam, det er det garantert ikke. Jeg tror vel også ytterligere forskning vil tvinge seg frem etter at denne rapporten nå er lagt frem.

Nyt lørdagen! Her skal kjøkken vaskes, og klesskapene ryddes. Fint å gjøre slike ting når det regner ute. Vi blogges i morgen.

14.juli skjer det. Da avgjøres skjebnen til min store lidenskap. Jeg er sikkert ikke alene om å være spent.

Hva som skjer 14.juli? Jo, da avgjøres skjebnen til min store lidenskap Pepsi Max, og all annen lettbrus som inneholder aspartam. Det virker som om forskere og leger tar det ganske rolig ennå, og de tror vel ikke at de røde flaggene heises den 14.juli. 14.juli skal nemlig WHO, verdens helseorganisasjon komme med en ny vurdering om aspartam. Til nå har søtningsstoffet aspartam blitt kategorisert som helt ufarlig. Nå snur WHO-forskerne, ifølge Reuters.

Fra og med juli vil WHOs kreftforskningsavdeling, International Agency for Research on Cancer, ifølge Reuters stemple aspartam som «mulig kreftfremkallende for mennesker». Det vil trolig føre til kraftig motstand fra mat- og drikkevareprodusenter. Mattilsynet sier til TV 2 at de ikke har kunnskaper om hvor mye aspartam som blir brukt i norske næringsmidler.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, og det føltes innmari godt når bla danske forskere tidligere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus har vært friskemeldt lenge. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.

Pepsi Max. Min store avhengighet. Jeg er sikker på at et flertall av leserne også har den samme lidenskapen som meg. Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, og det føltes innmari godt når bla danske forskere tidligere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus har vært friskemeldt lenge. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.

Forskere har konkludert med at brus med kunstige søtningsstoffer ikke øker risikoen for kreft, eller diabetes. Mange ” onde tunger ” har hevdet at lettbrus gir en betydelig vektøkning, noe jeg har vært veldig skeptisk til. Studien som danske forskere  gjennomførte viste at det heller ikke var noen forskjell i endringen i vekt. Brus med sukker økte både fett og kolesterol i blodet noe vann, melk eller brus med søtningsstoffer ikke gjorde. Jeg har aldri trodd at man går ned i vekt ved å drikke lettbrus, men mer at man ikke legger på seg ved å drikke det. Lettbrusen har jo ikke kalorier.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så når vi føler oss på trygg grunn, og trodde at diskusjonen var lagt død, så må det jo dukke opp noe, jaffal store overskrifter. Nå er det WHO, altså verdens helseorganisasjon som kommer med pekefingeren. WHO mener at brus uten sukker ikke nødvendigvis er sunnere enn brus med sukker. What! Gjennomgangen til organisasjonen peker på at bruken av kunstig søtning, som i Pepsi Max, ikke reduserer kroppsfett hos hverken barn eller voksne på lang sikt, noe jeg vel aldri heller har trodd. Jeg drikker ikke Pepsi Max for å gå ned i vekt, men mer for å nyte brus uten å legge på meg av det. Men WHO kommer også med mer i sin rapport, nemlig at det kan være uønskede effekter ved langtidsbruk av kunstig søtning, som økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og dødelighet hos voksne. Hm…det er jo noe man ikke ønsker.

Men når man leser videre, så blir man glad, for Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege for hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, han tar ikke rapporten fra WHO for god fisk. Hjelmesæth mener at WHO går altfor langt i sine advarsler mot kunstig søtning. ” Det er svært dårlig dokumentasjon på bivirkningene de skisserer, som at kunstig søtning kan føre til hjerte- og karsykdommer og diabetes”, sier professoren. Jeg puster mer og mer lettet ut. Hjelmesæth kan sakene sine.

Hjelmesæth mener at oppsummeringen, og dokumentasjonen til WHO om for at kunstig søtning gir like stor vektoppgang som sukker, er svært dårlig. For de som ønsker å gå ned i vekt, så anbefaler han å erstatte sukkerholdig drikke med sukkerfri. Mulige fordeler med dette er mye større enn mulige teoretiske ulemper sier han. I rapporten til WHO fremkommer det lite bevis for både at personer som spiser eller drikker sukkerfrie produkter, går opp eller ned i vekt. Hjelmesæth mener også at det ikke finnes noen sterk dokumentasjon på at kunstig søtning endrer og øker appetitten vår. Hjelmesæth anbefaler ikke inntak av sukkerfrie produkter som en måte å gå ned i vekt på, men heller å bruke disse som en erstatning for sukker, noe jeg tror de fleste av oss gjør. Han sier videre at om han veier opp de usikre funnene til WHO opp mot det han vet fra forskning, og klinisk erfaring med å behandle mennesker med fedme, så vil han helt klart anbefale å lettbrus fremfor sukkerholdig brus. Professoren tror WHO går ut med en advarsel mot sukkerfrie produkter fordi de ønsker å være føre var.

Det er jo spesielt aspartam som har hatt ett veldig fokus. Mange mener aspartam er farlig for kroppen. I 2015 konkluderte EUs organ for mattrygghet, EFSA, at aspartam, som er det søtningsstoffet som oftest blir brukt i lettbrus er helt trygt i normale mengder. Det er gjort en rekke risikovurderinger i EU, og i den siste vurderingen ble det igjen konkludert med at aspartam ikke er helsefarlig i de mengdene vi får i oss. Ser man på all dataen man har og på hvor mye aspartam vi får i oss i Norge, er det ingenting som tyder på at aspartam er farlig.

Vi har nok alle en, eller flere avhengigheter. Jeg røyker ikke, og har aldri gjort det. Jeg er avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Avhengigheten min er Pepsi Max, og skulle jeg være tom, da kommer panikken. Jeg må alltid ha godt med Pepsi Max i hus slik at jeg ikke går tom. Sånn er det sikkert mange av dere som har det om det gjelder lettbrus, eller andre ting.

Jeg skal fortsette å drikke Pepsi Max’en min med verdens beste samvittighet jeg.

Jeg ønsker deg en nydelig søndag der du befinner deg. Her skal jeg fortsette å male huset. Jeg er godt i gang, men har mye igjen. Og etter huset skal 40 meter med gjerde vaskes, en garasjeport skal vaskes og males, det samme skal garasjen og søppelbua. Terrassen skal beises, men her får jeg god hjelp. Så arbeidsledig, det blir jeg ikke. Håper bare det fine været fortsetter. Jeg føler selv at jeg er veldig god på interiør inne, men ute på terrassen, der sliter jeg litt, så har du noen gode interiørtips til terrassen, så tar jeg gjerne i mot det. Blomster må jeg og få kjøpt mer av. Har du noen favoritter?

Det er mye man ikke vet når det kommer til hva man kan søke på, og kanskje ha krav på. At det finnes løsninger der ute for de av oss som har utfordringer, det er det ikke alle som vet. Denne informasjonen er det få som opplyser oss om. Mange ganger må man rett og slett finne det ut selv.

Det store lymfeødemet jeg har i leggene gjør at føttene mine trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Før skammet jeg meg så over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Jeg føler meg litt alene, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 39, 40, og 41. Noen har dukkeføtter, og bruker str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid ut. De er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er både større, og bredere, og jeg har jo herreføtter i forhold til dem. Ikke bare i forhold til dem. Jeg har like store føtter som veldig mange menn. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Jeg kan få flotte sko, gode sko, praktiske sko. Egentlig kan jeg få det meste utenom støvler. Støvler, det kan jeg ikke få mine svære føtter inni, men da løser jeg det med Goretex sko. Ikke som støvler, men ett veldig godt alternativ.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Har man sykdom som gjør at man sliter med å få tak i gode sko i butikkene, så kan man søke støtte til ortopediske sko gjennom NAV. Man må ta dette med fastlegen først, og fastlegen henviser deg til sykehuset der du bor, og ortopedisk avdeling der. Her får man en vurdering av en lege, og mener legen at det er grunnlag for ortopediske sko, så sender han dette videre til NAV som da fatter et vedtak. Jeg har fått et vedtak som må fornyes en gang i blant, og i løpet av dette året, så skal jeg på sykehuset igjen for en ny vurdering. Dette er noe NAV krever så og så ofte.

Får man vedtak på ortopediske sko, så kan man ta ut fire par det året man får vedtaket. Årene etter så kan man ta ut to par sko. Egenandelen er på 665 kr pr. skopar. På NAV sine sider, så står det at ortopediske sko kan hjelpe deg som har en feilstilling i foten eller ankelen, har problemer med føttene på grunn av diabetes eller revmatisme, eller har en annen funksjonsnedsettelse i føttene.

Jeg fant ut dette selv da jeg var så fortvilet over at det var så vanskelig å finne sko til mine lymfebein. Da sitter man ofte på nettet og googler, og da dukket ortopediske sko opp. Legen min var helt enig i at dette var noe vi burde søke på, og heldigvis så var både ortopeden på sykehuset, og NAV enige i dette.

Første gangen jeg skulle besøke ortopediklinikken, så grudde jeg meg nesten litt. Jeg hadde et bilde i hodet av hvordan ortopediske sko så ut, og det bildet var ikke særlig pent. Men du verden så feil jeg tok. Joda, det var absolutt slike sko også som jeg hadde dette bildet av i hodet mitt, men det var også masse fine sko man kunne velge blant. Sko som også vi kvinner som liker å være feminine kunne gå med. Det eneste man vel ikke får på en ortopedisk klinikk er vel høye hæler. Skoene skal være gode, og riktige for føttene. Sko med høye hæler er vel ikke akkurat det. Jeg lever godt uten høye hæler jeg. Jeg har fått tilpasset pene hverdagssko, fjellsko, og nå nylig fikk jeg sandaler. Sandalene var ikke spesialtilpasset, men de hadde de i butikken sin. Og siden mine føtter er forskjellige i tillegg til store, så kan man her få en sandal i hver størrelse slik jeg måtte ha på denne modellen. Akkurat nå holder de på å tilpasse en pensko til meg. En modell jeg hadde sett i butikken deres som ikke gikk opp i min størrelse, så da prøver de å spesiallage denne modellen til meg. Denne penskoen er det faktisk hæl på, men ikke en slik høy, og tynn hæl. Den har litt høyde, men gjør likevel skoen solid og god på føttene. I går prøvde jeg en prøvemodell som var blitt laget. En plastsko faktisk hvor de justerer og tilpasser slik at den ordentlige skoen skal bli riktig. I høst skal jeg også få tilpassede skoletter. Vi har prøvd et par ganger før uten og lykkes, men da er det fint at vedkommende på ortopediklinikken ikke gir opp.

Så sliter du med sko pga sykdom, så ta dette videre ned fastlegen din. Kanskje kan du også på hjelp slik at du kan få ortopediske sko til dine føtter.

Så skal du også tenke litt på at det er støtteordninger dersom du sliter med andre utfordringer, feks i forhold til klær. Dersom du sliter med å få klær grunnet sykdom, så kan du også her søke NAV om støtte til spesialsydde plagg, altså økonomisk støtte slik at en sydame kan sy plagg slik du trenger at plaggene skal være. Dette er det heller ingen som opplyser deg om, men nå vet du at der er muligheter der også, og her også går du gjennom fastlegen først, og deretter er det NAV som avgjør søknaden.

Dagen i dag skal brukes til å jobbe i nettbutikken min. Denne uken fikk jeg 4 esker med sommerklær levert på døren. Dette er første av flere leveringer. Nå ligger alle sommerklærne jeg har fått ute i nettbutikken, så i dag er det å pakke de opp, og rydde slik at jeg får plass til alt. Jeg er heldig som har stort hus, for det blir mye esker. Jeg var så heldig at jeg kunne ta det ene soverommet til å ha klesstativer og esker.

Sjekk ut de flotte sommervarene som har kommet her :https://enstorrelseforstor.no/

Nyt søndagen!

Fy fader! Noe så vondt har jeg ikke opplevd om man ser bort i fra det å føde. Det var så ille at man nærmest trodde den siste dagen var kommet. Vel, kanskje jeg ikke trodde akkurat det, men jeg for noen smerter! Jeg vet iallefall at jeg ikke har hatt skikkelige smerter før dette kom som lyn fra klar himmel.

Vi skrur tiden tilbake til januar i fjor. Rett etter midnatt våkner jeg med noen enorme smerter i magen. Jeg har tydeligvis aldri hatt skikkelige magesmerter før, for dette var helt grusomt. Jeg var kvalm, og etter hvert, så gikk det begge veier. Det å kaste opp, det er noe av det verste jeg vet, og noe jeg ikke har gjort på evigheter. Sånn gikk det hele natten med enorme smerter på toppen. Det ble så ille at jeg måtte ringe Legevakten, og siden det kun var kort tid til fastlegen åpnet, så ble avtalen å dra dit. Bare å komme seg til fastlegen føltes som en dagsmarsj. Urinprøve, CRP, metning, puls, hjerte, nyrer og diverse andre prøver var helt fine. Konklusjonen til fastlegen ble akutt matforgiftning, men det viste seg å være noe helt annet.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Smertene ga seg ikke. Noe mindre smertefullt ble det etter hvert, men de ble altoppslukende, og tok alt fokus selv om jeg prøvde å fokusere på andre ting. Matlysten var borte, trening var uaktuelt, så det har vært mange hjemmedager hvor jeg ikke har orket særlig mye. Ingen krise at mat ikke fristet, men det var rart å gå på butikken og ingenting fristet.

Akutt matforgiftning viste seg å være nyrestein, og i april i fjor, så ble jeg operert, og steinen ble knust. Etter hvert så skjønte jeg at får man nyrestein, så er sjansen for å få dette tilbake veldig stor. Jeg husker Bård Ylvisåker på 71 grader kjendis under programmet fikk nyresteinsanfall, og hadde vel blitt operert 3-4 ganger. Jeg har også møtt personer som har hatt dette flere ganger.

Torsdag var jeg på Unilab for å ta ny CT nettopp fordi jeg har hatt 2 nye anfall med smerter. I går hadde jeg et nytt et. Det startet med litt mageknip, og ble etter hvert ganske så uholdbart. Jeg vurderte legevakta, men usikker om de hadde lagt meg inn til operasjon. Mulig de bare hadde sendt meg hjem med smertestillende, og beskjed om å ta kontakt med legen. Jeg vet ikke. Det har sluppet litt taket nå, men jeg går jo litt på nåler i frykt for at det skal komme tilbake. I morgen kommer svaret på CT’en, og jeg er ganske sikker på at der er en ny stein, og at det blir en ny operasjon. Jeg er nok ikke alene om å ha opplevd dette. Det er nok flere av dere som også har opplevd å få nyrestein mer enn en gang.

Livet går opp og ned, og man vil møte på noen motbakker i blant. Det er tungt når man er i motbakken, og så er det en god følelse å kjenne på når motgangen slipper mer og mer taket, og den gode hverdagen er tilbake.

Ha en nydelig søndag der ute!

Nå er den her. Dette regnes som en revolusjon. Til og med ekspertene er positive, og spente. Ja, det er jo faktisk fagfolk som kaller dette en revolusjon. De kaller det et gjennombrudd.

Gjennombruddet det er snakk om, det er en ny behandling av overvekt som inntil nylig kun var tilgjengelig i USA og Danmark. Det handler om slankemedisinen Wegovy. Revolusjonen det er snakk om, det er ikke en magisk pille selvsagt, men det er altså en ny medisin som har vist seg å ha veldig gode resultater. Medisinen omtales som et gjennombrudd i behandlingen av fedme. Medisinen ble revet ut av hyllene i USA da den ble tilgjengelig der.

Jeg har skrevet om Wegovy på bloggen tidligere, og jeg vet at det er mange der ute som har ventet på at medisinen skulle bli tilgjengelig i Norge, og nå er den på markedet. Dette gikk raskere enn hva jeg hadde trodd. Ting tar som regel lang tid i Norge. Fra og med 2. januar kunne nordmenn få forskrevet slankemedisinen Wegovy til behandling av overvekt. Studier viser at omtrent en tredjedel av de som har brukt Wegovy har opplevd en vektreduskjon på 20% eller mer. ” Dette regnes som en revolusjon for fedmebehandling ” sa overlege Samira Lekhal ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst til TV 2 før jul.

Medisinen ble godkjent til bruk for behandling av overvekt av det Europeiske legemiddelverket for ett år siden, men på grunn av enorm etterspørsel i USA, har den ikke blitt tilgjengelig i Norge før nå. Foreløpig er det kun Norge og Danmark, samt USA, som har tilgang til medisinen. Ifølge produsenten bak Wegovy, er medisinen godkjent for voksne med fedme, som vil si personer med en BMI over 30, og for overvektige med BMI over 27 som har minst én vektrelatert sykdom, for eksempel diabetes type 2.

Wegovy er da også en sprøyte i likhet med andre sprøyter som mange overvektige har prøvd. Noen bruker Ozempic, andre Saxenda. Så er effekten ulik fra person til person. Mange har effekt med Ozempic, og andre opplever det samme med Saxenda. Det er selvsagt også mange som ikke opplever den store effekten av disse. Selv hadde jeg god effekt i starten av bruken av Saxenda, men effekten ga seg etter hvert. Virkestoffet i både Wegovy og Ozempic heter semaglutid. Det er ikke virkestoffet i seg selv som bidrar til til vektreduksjon, men effekten dette har på kroppens sult og metthetsregulering som gjør det lettere å gjennomføre en livsstilsendring og dermed vektreduskjon.

Mange jubler nok når man nå hører at man kan få forskrevet Wegovy. Det gjorde jeg også. Helt til jeg leste en artikkel på TV2. Wegovy kun tilgjengelig på hvit resept. Det vil si at norske pasienter må betale for medisinen selv. Prisen varierer fra 1700 til 2775 kroner, avhengig av hvor stor styrke man kjøper. Medisinen skal tas én gang i uka, og det er lagt opp til at man gradvis øker styrken. Dette betyr igjen at svært mange ikke vil kunne ta i bruk medisinen. Dette vil bli for kostbart for veldig mange. Før dette eventuelt blir godkjent på blå resept for alle, må man gjøre en større gjennomgang hvor man vurderer nytte versus risiko. Tidligere var det snakk om at dersom man hadde en BMI på over 40, så hadde legen mulighet til å søke om individuell refusjon. Dette vil ikke være mulig før Statens Legemiddelverk har fattet et vedtak om refusjon.

Jeg pratet med min fastlege om Wegovy i går, og som jeg skrev tidligere, så har Ozempic og Wegovy samme virkestoff, men Wegovy er Ozempic på steroider. Har man bivirkninger av Ozempic, så vil bivirkningene av Wegovy være 2,5 gang verre. For mange har bivirkninger av feks Ozempic. Bivirkninger som bla kvalme, diaré, oppkast, luft i magen, slapphet, hårtap og gallesteinsanfall.

Jeg har full respekt for de som er skeptiske til bruken av disse sprøytene i fedmebehandlingen, men jeg forventer også det motsatte. At de som er skeptiske også har respekt for at bla jeg tenker annerledes. Ofte er det de som ikke aner hva kampen mot overvekt faktisk er som uttaler seg negativt om denne type behandling. Man får høre det vanlige som jeg er så drittlei av: Det er bare å ta deg sammen. Spise mindre, og trene mer. Det er da man har så lyst til å ta disse menneskene med inn i mitt liv, og gå i min kropp noen dager. Da hadde kanskje pipa fått en annen lyd. Joda, jeg kan sikkert spise mindre, men når det kommer til trening, så bør de fleste bedrevitere lukke munnen med gaffateip. Jeg er mer aktiv enn mange, og trener veldig bra. Jeg er ikke den som sitter på sofaen og stapper i meg alt jeg kan komme over av kalorier. Og det er det de færreste av oss som gjør. Det er bare et innbilt bilde av mennesker som ikke aner. Som jeg har skrevet så mange ganger : All overvekt har en årsak. Ferdig snakket. Hvert menneske har en historie. Det er en grunn til hver ekstra kilo på de aller fleste overvektige, og før du kjenner historien, så lukker du munnen.

Jeg skal med verdens beste samvittighet prøve Wegovy, og jeg skal nok en gang håpe. Men om jeg skal prøve den nå som den kun er på hvit resept, det er jeg noe usikker på. Jeg håper der kommer en mulighet til å søke individuell refusjon, eller at medisinen kommer på blå resept. Man vet at det vil bli kostbart for staten om den blir tilgjengelig på blå, men her kan jo også staten ha mye å vinne ved at man kanskje unngår skader, sykdommer, og innleggelser på sykehus. Jeg er ikke dum og tror sprøyten er full av magi. Jeg må gjøre mitt. Men dersom den kan være med å hjelpe meg ned i vekt, så vil det bety all verden for meg. Det vil bla bety at en tanke om et drastisk inngrep kan forsvinne ut av hodet, og det betyr at de negative tankene rundt egen kropp og vekt kan slippe litt taket…Om jeg e gang velger å forsøke Wegovy, så er det mitt valg.

Varig endring. Disse to ordene er viktige, men også vanskelige. Det er viktig å endre når man føler at kroppen trenger det, men å få til en varig endring som man klarer å holde, det er utfordrende. Vi har sikkert alle hatt ønske om å få det til, og vi får det til over en kortere eller lengre periode. Men det å la dette bli en del av hverdagen uke ut og uke inn, år etter år, det er vanskelig.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg har kjent på og lykkes, men jeg har også kjent på hvor lite som skal til før hele lasset kan velte. Og akkurat i det øyeblikket, så føler man seg om verdens største taper. Og når ens eget lass raser, så føler man at ” alle ” rundt en lykkes, og man sitter igjen med det store spørsmålet: Hvorfor lykkes ikke jeg?

Jeg klarer meg utrolig fint når det kommer til trening, men vektnedgangen, den er utfordrende for tiden. Ikke at jeg veier meg akkurat nå. Jeg er ikke venn med vekta så lenge jeg føler at det ikke har skjedd noe. Det er jo denne flodhestfølelsen som til stadighet dukker opp, og dem er kjip å føle på. Hvor er jernviljen???

Jeg blir likevel inspirert og motivert når jeg leser om mennesker som virkelig har endret, og de har klart å holde endringen over tid. Jeg vil og! Det er den første følelsen jeg får, og så leser jeg og blir imponert. Av og til kan det hjelpe å få små tips. Tips som kan føles som et spark bak, for et spark bak, det trenger vi alle i blant. Jeg må nok ha en hardt et, et veldig hardt et.

For litt siden, så leste jeg om Thomas i Fædrelandsvennen, en stor mann på 140 kg, en mann som hatet å løpe. Etter en fest står han og ser seg selv i speilet, og ser et speilbilde han ikke liker. Han har mest lyst til å hoppe så ille føler han seg, men istedenfor så bestemmer han seg for å bruke hver dag resten av livet på å bli den beste versjonen av deg selv. Det som kunne ha blitt slutten, det ble en ny start.

Nå valgte Thomas å starte med løping, noe som sikkert ikke er aktuelt for så mange av oss. Maraton etter maraton. Mil etter mil løp han, og kiloene, de raste av. Men så var det denne løpingen da. Løping som mange av oss . ikke ser på som særlig aktuelt. Men det vi kan ta med oss, vi som ikke nødvendigvis knytter på oss løpeskoene, det er rådene han gir. Det viktigste rådene er tålmodighet og balanse. Tålmodighet fordi endring tar tid. Balanse fordi hele livet ikke skal dreie seg om kun trening og kosthold.

I artikkelen i Fædrelandsvennen, så gir Thomas konkrete råd for og lykkes med en varig endring. Kanskje kan disse motivere de av oss som trenger en ny start. Kanskje kan vi klare å få det til å bli en endring over tid. For vi kan utvilsomt klare det alle som en. Den endringen jeg trenger dreier seg om kostholdet, for andre kan det være aktiviteten.

1. Start NÅ: Det er mane av oss som ønsker en varig endring, men så var det å komme i gang da….

2. Små skritt: Babysteps. Vi har hørt masse om babysteps. Disse små skritt i starten som er så viktige.

3. Sett mål: Det er så viktig å sette seg mål. Ikke kun de store målene, men de små også. Hva er målet denne dagen eller denne uken? Ikke sett deg de hårete målene. Sett deg mål som er overkommelige, og som kan gi deg mestringsfølelsen..

4. Belønningssystem: Hver gang du når mål du har satt deg, så må du kunne unne deg noe. Det må ikke være godteri, men kanskje trenger du nye joggesko, eller kanskje vil du ut å spise et godt måltid mat….

5. Ekstern hjelp: Det må ikke være en PT selv om en PT er verd hver krone om man har økonomisk mulighet til å investere i en. For de som er mindre sære enn meg som elsker å trene alene, så kan du bruke venner og kjente. Kanskje kan du også starte et treningsprosjekt sammen med en god venninne. Mitt største ønske akkurat nå er PT. Jeg har hatt det før, og det var så verdt det. Men PT koster…..

6. Du kommer til å gå på trynet : Gjort er gjort. Økten man mistet i går, den får du ikke endret på. Da må man fokusere på dagen i dag.

Foto: Fædrelandsvennen

Jeg synes rådene var veldig gode, men vanskelig å få dette inn i rammer, det er det. Det er alltid mange flere som ikke klarer dette enn de som klarer det. Men vi har jo alle en jernvilje, eller en vilje av stål, så hvorfor det er så vanskelig å finne denne til tider, det er et stort mysterium.

Gro Rugseth som er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, sier i samme artikkel at det ikke er noe revolusjonerende med rådene fra Thomas, men at rådene ofte går igjen hos de som lykkes. Det finnes en database i USA som samler tilbakemeldinger fra personer som har fått til en varig livsstilsendring. De rapporterer om mange av de samme elementene som Thomas. Likevel, det er et fåtall som faktisk lykkes, presiserer hun. Steget fra at rådene funker for ham, til at de funker for alle, er stort. Men vi kan ikke gi opp på det grunnlaget. Du og jeg kan være blant de som lykkes.

Jeg var på trening 0650 i dag, og hadde ei knallgod styrkeøkt. Jeg var helt alene på treningssenteret i dag da jeg kom, og jeg utfordret meg selv til øvelser jeg helst gjør når det ikke er for mange som trener samtidig. Så treningen er der, men så var det dette kostholdet da…

Dette er ikke bra. Jeg kjente at jeg ble litt stresset når jeg leste det. Jeg hadde vel håpet at dette ikke skulle komme, men nå kom det, og da er spørsmålet hva man gjør med det man nå har lest? Eller skal man bare overse det, og ikke tro på det?

Pepsi Max’en min har nå blitt satt i et veldig dårlig lys. Ikke akkurat Pepsi Max’en min alene, men alt av produkter med kunstige søtningsstoffer. I en ganske fersk studierapport som har blitt publisert i medisinske tidsskriftet The British Medical Journal, så kommer det frem at kunstig søtningsstoffer er knyttet til økt risiko for både hjertesykdom og hjerneslag.

Over 103 000 franskmenn, alle over 18 år, har deltatt i studien som ble publisert 7. september. Funnene viser en sammenheng mellom inntak av kunstige søtningsstoffer og alvorlig sykdom. Deltakerne i studien som konsumerte store mengder aspartam hadde 17% økt risiko for hjerneslag enn personer som ikke konsumerte aspartam.

Det studien ikke sier noe om, det er hvor store mengder aspartam som ble konsumert, for vi har jo alltid hørt at store mengder ikke er bra, men snakker vi feks om lettbrus, så skal det virkelig store mengder til for at det skal være skadelig. Vi snakker mange liter om dagen før alarmen ville ha gått. Så det er jo litt dumt da at studien ikke sier noe om mengder.

Det er jo ikke kun lettbrus som inneholder kunstige søtningsstoffet aspartam. Aspartam finnes også i matvarer som yoghurt, det finnes i tyggis, kjeks og desserter – samt også kosttilskudd faktisk. I følge Norsk Helseinformatikk, så står aspartam for 75%  av salget av søtningsmidler.

Sukralose er et annet kunstig søtningsstoff, og finnes i likhet med aspartam i mat- og drikkevarer. Studien viste at personer som konsumerte store mengder av dette hadde ni prosent høyere risiko for hjertesykdom. I studien forklarer forskerne som er ledet av 20 eksperter fra universitetet Sorbonne Paris Nord i Frankrike at disse søtningsstoffene ikke bør betraktes som et sunt og trygt alternativ til sukker. Søtningsstoffene finnes i tusenvis av mat og drikkevarer.

For å gå litt dypere i studien, for det er viktig. Av de over 103 000 franskmennene var fire av fem kvinner, og gjennomsnittsalderen var 42 år. Forskerne sporet søtningsinntaket ved hjelp av et kostholdsregister. Deltakerne noterte ned alt de inntok av mat og drikke i løpet av 24 timer. Dette ble gjort tre ganger i uka hver sjette måned gjennom flere år. 37 prosent av deltakerne konsumerte kunstige søtningsstoffer. Under den ti år lange oppfølgingsperioden opplevde 1502 deltakere kardiovaskulære sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og angina (brystsmerter). Avslutningsvis konkluderer forskerne med at funnene antyder en potensiell direkte sammenheng mellom høyere forbruk av kunstig søtningsmiddel, da spesielt spartam, sukralose og acesulfamkalium, og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Forskerne påpeker at studien, som er ment som forebygging, er observasjonsbasert, og at det derfor er nødvendig med eksperimentelle studier.

Ikke hyggelig å lese dette, men jeg kommer nok fortsatt til å drikke Pepsi Max’en min. Det må nok som forskerne sier, dypere studier til. Og det kommer jo stadig slike studier som denne, studier som er både positiv og negative for oss lettbrus elskere. Men at man skal tenke over konsumet, det bør vi nok. Jeg føler ikke konsumet mitt er så enormt. Før var det mye høyere enn det er i dag. Og i følge andre studier, så skal konsumet være ganske ekstremt før alarmen går. Så det jeg savner i denne studien, det er at de sier noe om hvor høyt konsum deltakerne hadde av både lettbrus, og andre varer som inneholder søtningsstoffer. Når man ikke vet det, så kan man ikke sammenligne med sitt eget konsum, og man har dette spørsmålstegnet.

I tillegg til Pepsi Max’en min, så ble jeg etter perioden med PT også veldig flink til å drikke vann. Før drakk jeg lite vann, veldig lite vann. Nå tar jeg noen dråper Zeroh i vannet, og vannet smaker fortreffelig. En periode hadde jeg faktisk ikke så lyst på Pepsi Max, men jeg skjønte etter jeg fjernet nyresteinen at det var smertene som var årsaken til at lysten ble så dempet. Lysten er tilbake, men forbruker er kontrollert som det heter, og i tillegg drikekr jeg bra med vann fortsatt.

Det vil alltid være en stor diskusjon omkring lettbrus, og alle vil helst ha rett. Det er mange som mener mye, og det spekuleres mye. Jeg tror det handler om store mengder før vi snakker at helsen berøres. Om jeg trøster meg med det, eller om det er faktum, det vil nok tiden vise.

God lørdag flotte lesere!