Jeg har tidligere vist en del av årets sommerkolleksjon fra Pont Neuf. I tillegg til klassiske farger, så er Pont Neuf også veldig flinke til å bruke farger, noe de absolutt har gjort denne sommeren. Jeg blir så utrolig glad av å se flotte overdeler i flotte, friske farger.
Pont Neuf sin sommerkolleksjon er nå i butikkene, og her er det mye lekkert! Pont Neuf har mye fine farger, og flotte design, og jeg synes spesielt farger er viktig om sommeren. Vi kan godt vise oss i gode, flotte farger. Innimellom de klassiske fargene, så har Pont Neuf en del i lekre blåfarger. De har også en del plagg i orange, og rødt, litt turkis er det også. Farger som i alle fall gjør meg veldig glad! Du kan se sommerkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/sommer-2017/
Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Dersom du sliter med å få til å gå med kroppsnært, så kan du jo begynne med å ta på deg en topp under, en topp som kanskje har bittelitt hold in effekt. På den måten, så er det nok lettere å venne seg til det. Ikke en topp med masse hold in, for det er jo bare ubehagelig å ha på seg, men der finnes topper som holder inn litt, og som man faktisk kan puste i, og føle seg vel i.
For dere som er veldig glad i farger, eller som har veldig lyst til å bruke farger, så er det tre plagg jeg vil vise dere fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon som nok er mine store favoritter. Her er det flotte sommerfarger! Orange, rødt, turkis – farger jeg elsker! Jeg bruker de til tunika som dere vet, men egentlig heter dette kjoler fra produsenten 🙂 Se så flotte kjoler/tunikaer :
Pont Neuf produserer sine klær fra str. XS til 3 XL. 3 XL tilsvarer 54/56. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode på både farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne. Klærne er utrolig gode å ha på! Kjolene/ tunikaene sitter også så utrolig fint inntil kroppen, og selv om jeg i mange år har gått med plagg som er veldig vide fordi jeg tror jeg skal skjule overvekten, så ser jeg jo hvor mye finere det er å gå i overdeler som sitter inntil kroppen. Man ser jo slankere ut med en gang. Ta en tur innom din stormote butikk for å se sommers flotte kolleksjon!!
NRK publiserte for en tid tilbake en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir ofte starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Ny forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!
Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene! Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din! Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.
NRK sin artikkel setter ett enormt viktig fokus, og all forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.
I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Hvor er oppfølgingen på det mentale planet? Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg tror også altfor mange som sliter med avhengighet, og psykiske problemer får ja til operasjon istedenfor nei. Der sitter fagfolk med en stor kompetanse , og disse avgjør hvem som skal få operasjon, og hvem som ikke skal få. Fagfolk som sitter på all informasjon om deg, og som så innmari godt vet at man ikke kan operere bort verken avhengighet, eller psykiske problemer. Likevel gir de klarsignal til å operere mennesker som vil slite like mye psykisk selv om vekten går ned! Skjønn det den som kan! Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så ville man få mange som faktisk takket nei til operasjon etterpå, og de som hadde latt seg operere uansett, de hadde fått en god start på sitt nye liv. Er det jeg som er dum, og tenker for enkelt, eller er det faktisk helsemyndighetene som tenker, eller handler helt feil?
All overvekt har en årsak. Årsaken er ikke alle de ekstra kiloene man bærer på. Vi har alle hver vår årsak, og årsaken sitter i hodet vårt. Ville det ikke ha vært fint og visst hvorfor du er overvektig. Det er ikke så enkelt som at du bare er veldig glad i mat, eller veldig glad i snop. Det er ofte mye mer underliggende enn det. Mange har stort utbytte av en operasjon, og i disse tilfellene, så er jeg utrolig glad på deres vegne. For mange andre, så kan det dreie seg om mer underliggende vansker som kan knytte seg til kropp, mat, selvbilde, og følelser. For alle disse så vil ikke en operasjon være løsningen. Man kan ikke operere bort problemer man sliter med. Problemene vil være der frem til du selv tar tak i de, og får den hjelpen du trenger. Jeg er ganske så sikker i min sak at dersom man hadde fått tilbud om profesjonell hjelp til det mentale, før det overhodet var snakk om en slankeoperasjon, så er jeg sikker på at antall slankeoperasjoner ville blitt redusert veldig naturlig. Får man den hjelpen man trenger til å jobbe med hodet, så vil man også finne svarene, og få de riktige verktøyene som man trenger på veien til en bedre helse, og ett lettere liv.
Jeg er så utrolig motivert for trening for tiden! Jeg vet ikke helt hvorfor, men motivasjonen er på topp, og den følelsen er helt fantastisk! Kanskje er det fordi jeg føler at livet er så godt for tiden. Jeg føler det meste fungerer som det skal, kroppen spiller stort sett på lag, og hele meg er fylt med masse gode følelser. Jeg smiler mye mer, jeg føler ryggen er mye rakere, jeg kjenner så mye mer på glede. Kanskje er det fordi jeg føler meg så fornøyd, og på en utrolig god plass at jeg også har funnet en fantastisk treningsglede den siste tiden? For treningsgleden, den er enorm for tiden. Jeg må bare nyte det mens ting er som det er, og håpe motivasjonen kan holde seg slik en god stund.
Foto : Børre Eskedahl / VG
Jeg har en utrolig treningsglede for tiden. En utrolig motivasjon. Tenk at jeg kjenner på glede over å trene! Jeg som for noen år siden var full av all verdens dårlige unnskyldninger for å unngå å være aktiv. Jeg som aldri klarte å trene systematisk over lengre tid. Jeg som aldri lyktes med noe når det kom til vektnedgang, og endringer. Jeg som alltid kjente på det og mislykkes. Jeg som følte meg som en vandrende flodhest, og som har brukt altfor mange år av livet mitt på å kjenne på de negative følelsene. De siste tre årene har vært en tøff reise, spesielt mentalt, men når jeg i dag kan sitte her, og kjenne på den enorme treningsgleden, så er det verdt alt slitet.
En av grunnene til at jeg kjenner på den store treningsgleden er absolutt de flotte treningstimene jeg har sammen med treningsgruppen for overvektige. Treningsgruppen er en herlig gjeng, og her trenes det virkelig de to gangene i uken som vi er sammen. Jeg trener også en del på egenhånd, og det er vel her jeg merker den største endringen når det kommer til treningsglede. Egentreningene, spesielt på Spring gir meg mye mer fordi motivasjonen er helt annerledes nå. Jeg har lenge hatt et treningsprogram som jeg synes har vært veldig bra, men nå har jeg fått meg ett nytt treningsprogram som nok er med på å øke motivasjonen. Treningsprogrammet er utrolig moro å gjennomføre. Jeg tar meg helt ut, svetter som jeg aldri har svettet før, og jeg kjenner på en glede, og en herlig følelse etterpå. Dønnsliten, men for en utrolig god følelse!
Det nye treningsprogrammet mitt er intervalltrening på tredemøllen. Jeg bruker alltid tredemøllen når jeg har egentrening på Spring, men intervalltreningen er mye mer slitsom, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og jeg tenker at den vil gi mye bedre resultater. Datteren min som er rå på trening har flere ganger foreslått denne typen intervalltrening, og endelig fikk jeg prøvd det. En av våre flotte instruktører, Anette har gitt meg et program som jeg da følger. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg går først i 6.0 med litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av mølla i 15 sekunder, og så gjentar jeg dets amme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til 6.4 på de siste intervallen, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke litt før jeg føler jeg må løpe, og det å løpe er vel ikke en del av planen min 🙂
Denne intervalltreningen har gitt meg blod på tann. Jeg kunne gjerne ha trent denne type trening hver dag, men jeg ser at det skal jeg ikke, så jeg får holde meg til max 4 slike økter i uken. Dette er ett helt suverent program for de aller fleste, i alle fall alle de som føler at det er greit å gå på ei tredemølle. For de som synes det er litt kjedelig å gå på tredemølle, så er jo en slik intervalltrening helt super! Da har man ikke mulighet til å kjede seg. Man har ikke tid til å kjede seg. Anbefales virkelig. Spring har også flotte, store og gode tredemøller. Jeg vet mange som sliter overvekt faktisk vegrer seg for å gå på ei tredemølle pga høy vekt, men tredemøllene på trenigssentre, de tåler også oss som har mye vekt 🙂
Det er herlig å kjenne på en utrolig treningsmotivasjon. Denne skal jeg jobbe for å beholde lenge. Med to gruppetimer med treningsgruppen for overvektige i uken samt god variasjon på egentreningene, så tror jeg det er nøkkelen til å holde den gode treningsmotivasjonen oppe. Jeg suger lenge på denne gode karamellen, og jeg klapper meg selv på skuldrene for den utrolig gode innsatsen jeg gjør for tiden. Jeg er sannelig litt stolt jeg.
Jeg var neglbiter, og jeg var neglbiter i haugevis av år. Neglene mine var ikke mye vakre, det kan jeg love deg. Det var jo så vidt det i det hele tatt var noe negl igjen i perioder. Det hendte både titt, og ofte at jeg bet neglene så langt ned at jeg hadde det smertefullt i flere dager. Jeg pådro meg også betennelser pga neglbitingen. Uansett hvor vondt jeg hadde det, eller hvor stygt det var, så skulle jeg ikke slutte å bite.
Jeg har alltid vært opptatt av å være velstelt. Jeg har alltid vært opptatt av å kle meg pent. Jeg har dessuten alltid vært opptatt av huden min. Neglene mine derimot, de har det ikke vær så nøye med. Er det ikke rart hvordan man tenker? Det er jo ikke videre pent når man kommer velstelt, og fin, og så har man negler så stygge at man helst bare vil gjemme dem bort. Det er jo utrolig pent med velstelte negler. Der finnes haugevis av farger man kan lakke dem i, og der finnes så mye fint man kan gjøre med neglene sine.
Jeg ble neglbiter allerede som barn. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg vet at jeg bet negler på barneskolen. Hele tiden hadde jeg en finger i munnen som jeg bet. Den ene neglen var kortere enn den andre. Ei daværende venninne drev for en del år siden som negldesigner. Hun hadde aldri kommentert neglene mine, men jeg merket at jeg automatisk prøvde å gjemme de bort når hun var i nærheten. Hun fortalte masse om jobben sin, såpass at jeg en dag tok mot til meg for å høre om hun kunne gjøre noe med mine korte, stygge negler. Det var slutten på neglbitingen.
Det er vel 8-10 år siden jeg sluttet å bite negler. Jeg stelte de hos venninnen min den første tiden, men så begynte jeg å stelle dem selv. Jeg sluttet vel ikke helt å bite, for selv om jeg ikke bet neglene, så bet jeg skinnet rundt neglene. Det var ikke heller særlig pent, og også det var til tider svært smertefullt. I tillegg til dette, så var ikke neglene stygge. En ting var at lengden ikke var noe å skryte av, men neglene knakk hele tiden, og de delte seg. Ikke aner jeg hvorfor. Fortsatt kunne jeg ta meg selv mange ganger i å gjemme vekk hendene litt i en del sammenhenger. Flau over at neglene mine så ut som de gjorde, for jenter skal da ha pene negler tenker jeg.
I går skrev jeg om den flotte drømmedagen jeg fikk være en del av på onsdag da det ble arrangert Inspirasjonskveld på Hotell Norge her i Kristiansand. En av deltakerne på denne kvelden var Fix-Negledesign. Det ha flotte negler, det er jo noe de fleste vil ha når man står brud, eller skal være gjest ved en spesiell anledning. Jeg synes det er så flott med lange fine negler lakket i en fin farge! Vi som skulle vise kjoler på onsdag, vi var så heldige at i fikk ordnet neglene våre. Det er lenge siden jeg har stelt neglene hos en negledesigner, så jeg var veldig spent, men du verden som jeg gledet meg til å få fine negler igjen!
Jeg merket at jeg ikke var stolt over å vise frem neglene mine på neglsalongen. Selv om jeg ikke hadde bitt negler på lange tider, så var de som nevnt ikke pene. Likevel trøstet jeg meg med at Gry som driver Fix-Negledesign garantert hadde sett verre negler enn mine. Det er jo dessuten en grunn til at man ønsker å få stelt neglene sine. Nå trenger man ikke ha på løstipper lengre, så nå forlenges neglen naturlig med en metode som heter Bio Sculpture. Det var så fascinerende å se hvordan Gry jobbet. Her skal man kunne faget sitt, og det kan virkelig Gry. I september er det 17 år siden hun åpnet neglsalongen sin her i Kristiansand sentrum. At service, og kvalitet står i høysetet er ikke vanskelig å forstå når man møter Gry. For ei utrolig dyktig dame, og for ei herlig, smilende dame!
Jeg fikk lange, flotte negler til den store kvelden, og det å få lange negler igjen, det kjente jeg gjorde noe positivt med meg. Jeg er så stolt over de nye neglene mine. Jeg gjemmer ikke bort hendene mine. Nå vil jeg jo heller vise dem til alle 🙂 For meg så betyr det mye for velværefølelsen at jeg nå har fått så fine negler. Jeg er jo ei feminin kvinne som liker å være nettopp kvinne, så da liker jeg at neglene også er fine.
Neglene mine fikk en koksgrå farge som skulle stå i stil til den sorte kjolen min. Siden kjolen hadde sølv på seg, så tok Gry en negl på hver hånd i sølv, så jeg har fire koksgrå, og en sølvfarget negl på hver hånd. Utrolig stilig! Nå som jeg er så fornøyd med neglene, så har jeg også bestemt meg for at jeg skal fortsette å ha fine negler, jeg skal fortsette å la Gry ta vare på de en stund fremover.
Det er faktisk hele 30% av oss som biter negler. De fleste ønsker ikke å bite negler, men gjør det likevel. Det blir en slags tvangstanke. Forskere mener at det ikke er tilfeldig at omtrent én tredjedel av alle neglebitere har familiemedlemmer som gjør det samme. Neglebitere er ofte perfeksjonister. Forskere ser også at neglebiting gjør oss avslappet. Spesielt i stressende situasjoner, vil mange finne en ro i å bite på neglene sine. Neglbiting er også en avhengighet.
Det er verken pent, eller bra å bite negler. Mange har også problemnegler av andre årsaker enn neglbiting. Man trenger ikke ha disse enormt lange neglene om man velger å gjøre noe med de. Lengden bestemmer du selv, men bare det å få fine negler som man kan vise frem, det er en utrolig god følelse. I dag er det hvermansen som steller neglene sine. Selv de korteste negler kan bli fine. Dette er ikke kun for en bestemt gruppe slik det kanskje var fra starten av da det kun var de fine fruer som ordnet neglene. Nå gjør alle det. Det betyr at også du fint kan få neglene slik du ønsker å ha de. Om du biter negler, eller opplever som meg at de brekker, og deler seg, kanskje har du andre utfordringer, så ville jeg ha gjort noe med det. Negldesignere er proffe til fingerspissene. De har sin utdannelse, dette kan de.
Mange har sikkert vurdert å ta turen innom en neglsalong. Jeg hadde gjort tanker om til handling. Fine negler er vakkert! Man føler seg så mye mer vel med en gang. Samtidig råder jeg deg til å være litt bevisst når du velger neglsalong. Se etter at de har papirene sine i orden sånn at du får det du betaler for. At det er billig er ikke nødvendigvis et sunnhetstegn. Det er ofte sånn at man får det man betaler for.
Jeg er heldig! Jeg er utrolig heldig som får ta del i så mye spennende. Heldig som kjenner så mange flotte mennesker som heier på meg, som tror på meg, som motiverer, og inspirerer meg. Jeg er heldig som stadig blir kjent med masse nye mennesker som er med på å berike livet mitt. Livet er så utrolig godt å leve, og i en alder av 47 år, så er jeg på en utrolig god plass. Det føles så innmari godt å kjenne på sånne følelser, istedenfor alle disse vonde følelsene som jeg har brukt altfor mange år av livet mitt til å kjenne på. Det føles så godt at jeg livet tok en helt annen vending tre år tilbake i tid.
Denne uken fikk jeg være en del av Inspirasjonskvelden som Snefrids Hus arrangerte på Hotell Norge. Denne uken har vært helt fantastisk! For en fantastisk opplevelse jeg har fått lov til å være med på! For første gang har jeg fått stå på en scene, og kjenne litt på modellfølelsen. Jeg har stolt fått vise hvor nydelige kjoler Snefrids Hus også har til oss som bruker store størrelser. Jeg har for første gang snakket foran 150 mennesker fra en scene. Jeg har pratet til tusenvis av mennesker gjennom mikrofonen da jeg jobbet i radio, da var det ingen som så meg, kun hørte. Aldri har jeg stått på en scene og pratet foran masse mennesker, og aldri har jeg pratet om de tingene jeg brenner for. Selv om det sikkert kunne ha gått mye bedre, man er jo alltid kritisk til seg selv, så er jeg fornøyd med debuten.
Å få være med på en slik inspirasjonskveld ble for meg en drømmedag! Jeg har jo aldri vært med på noe lignende før, så dette var fantastisk fra begynnelse til slutt. Jeg er så takknemlig for at Snefrid hadde lyst til å ha meg med på dette, og jeg er så innmari glad for at Snefrid ser behovet for at vi som er store også skal kunne finne drømmekjolen enten om man skal gifte seg, eller om man trenger en flott selskapskjole. Man følte seg helt spesiell, og den følelsen, den var nydelig å kjenne på. Man fikk ett bittelite innblikk i hvordan det kan være for de som driver langt mer med dette enn jeg noe gang kommer til å gjøre 🙂 Man fikk innblikk i hvordan det er å arrangere en slik kveld, hvor mye som skal klaffe, hvor mye arbeid det ligger bak, og hvor mange som trengs for at det skal bli vellykket. Jeg er så imponert over Snefrids profesjonalitet – hun er dyktig til fingerspissene. Den dama kan faget sitt, og for en helt fantastisk person hun er! Har du ikke vært inne på siden til Snefrids Hus, så må du ta turen innom : https://www.facebook.com/bryllupsantrekkogselskapslokale/?fref=ts
Dagen min startet dagen før inspirasjonskvelden. Allerede god tid i forveien hadde jeg fått beskjed av Snefrid om at jeg måtte gjøre diverse avtaler. Jeg skulle til frisør, jeg skulle få negler, jeg skulle sminkes, og jeg skulle styles. Om jeg følte på stor stas ? Definitivt 🙂 For meg startet det dagen før inspirasjonskvelden. Da var det først frisørbesøk. Snefrid hadde denne gangen fått med seg Duo Frisører her i Kristiansand. Det er alltid spennende og skal gå til en ny frisør. Man har jo gjerne en fast frisør som vet nøyaktig hvordan man ønsker å ha håret, så da er det spennende når en helt ny frisør skal jobbe med håret. Kan jeg være så ærlig å si at jeg var veldig nervøs når jeg gikk inn døren til Duo Frisører? Ingen grunn til å være nervøs forstod jeg fort. Marianne ved Duo så fort hvordan det skulle være, og jeg ble strålende fornøyd. Det er så herlig å komme plasser hvor man møtes av så flotte, og dyktige mennesker, en plass hvor praten glir lett, og smiler sitter løst.
Jeg har vært neglbiter, og det i mange år. Jeg sluttet for en del år siden da ei venninne som var negldesigner satte på løstipper. Det ble min ” redning.” Etter det har det vært lite neglbiting, og jeg har prøvd å stelle neglene selv. Dagen før inspirasjonskvelden, og rett fra frisørbesøk, så skulle neglene ordnes. Nå skal jeg ikke skryte av at jeg har lange, fine negler selv om jeg stort sett har sluttet å bite, så jeg følte meg kanskje ikke veldig høy i hatten når jeg gikk inn døren til Gry på Fix Negledesign her i Kristiansand. Neglene var verken lange, eller særlig pene. Jeg hadde kanskje mest lyst til å gjemme dem, men Gry som har jobbet med negler i mange år nå har nok sett verre negler enn mine. Gry er i tillegg ei helt fantastisk dame. For noen fantastiske negler Gry tryllet frem! Jeg er så utrolig fornøyd med de nye neglene! På Fix – Negledesign driver Gry med Bio Sculpture, og jeg er virkelig imponert over det hun gjør. Jeg skal vise dere neglene mine på bloggen i morgen. Sjekk ut Facebook siden til Fix- Negledesign her : https://www.facebook.com/FixNegledesign/?fref=ts
På selve dagen kjente jeg helt klart på nervøsitet, men kanskje var det ikke så ille som jeg trodde det skulle bli. Manuset hadde jeg klart, øvet hadde jeg, men det er alltid vanskelig å vite om det man vil snakke om fenger. Dagen startet på Renates Hud og Makeup på Sandens Kjøpesenter her i Kristiansand. Her skulle jeg legge makeup foran den store kvelden. Det å få lagt makeup gledet jeg meg veldig til, samtidig som man er spent på hvilke fargevalg som blir gjort. På Renates ble jeg møtt av nydelige Lise. Jeg er så imponert over hvordan man så kjapt kan se hva man passer, og hva slags makeup som skal legges. Lise ” reddet ” også huden. Jeg er veldig opptatt av å ta vare på huden min, men har følt at ansiktsproduktene jeg har brukt den siste tiden ikke helt har vært for min hud, noe som stemte. Fra å ha en veldig fin hud med riktig balanse, så var huden min helt dehydrert, så dehydrert at den flasset. Så nå er det ut med ansiktsproduktene som jeg har i skapet, og inn med nye som skal hjelpe huden min tilbake der den var, og skal være. Det er så utrolig viktig å passe på huden sin. Altfor mange bryr seg ikke om å rense huden, altfor få bryr seg om å ta vare på huden, beskytte den, noe som faktisk er utrolig viktig. Hadde jeg vært like flink med trening, og kosthold som jeg har vært med huden opp igjennom årene, så hadde jeg vært en sylfide i dag 🙂 Makeup’en ble nydelig, og jeg har fått mange gode tips fra Lise til stell av hud, og legging av makeup. Her kan du lese mer om Renates : https://www.facebook.com/renatesdagsp/?fref=ts
Fra makeup var det tilbake til Duo Frisør for å style håret. Ikke at det er så mye spennende man kan gjøre med kort hår, men stylet ble jeg, og det av herlige Kristine. Jeg blir så glad når jeg møter slike strålende mennesker. Det gjør noe med en når de menneskene man møter ståler, smiler, og er så imøtekommende. Her kan du lese mer om Duo Frisører : https://www.facebook.com/Duo-Frisører-276616672367264/?fref=ts
Nede på Hotell Norge var det ut av de vanlige klærne, og inn i den nydeligste selskapskjolen fra Snefrids Hus. Den flotte kjolen skulle jeg gjerne hatt hjemme i garderobeskapet mitt. Det er dessverre altfor få anledninger til å bruke en slik kjole, men når anledningen er der, så er det jo helt fantastisk og kunne ta frem en slik nydelig kjole! Når datteren min skulle konfirmeres, så designet Snefrid et sett til meg som kan ligne litt på kjolen jeg hadde på meg. Et sett i sort med sølv hvor jeg har skjørt, korsett overdel, og jakke. Å få på seg en slik kjole når man i tillegg er stylet fra topp til tå, da føler man seg som denne berømte prinsessen som jeg har skrevet mye om tidligere. En nydelig følelse som jeg kjente på hele kvelden. Jeg kjente meg fin, og jeg kjente meg stolt når jeg gikk opp på scenen den kvelden. Stolt over og kunne få vise at drømmekjolen også finnes til oss som er en størrelse for stor, stolt over hvor langt jeg er kommet, stolt over at jeg våger å vise meg frem istedenfor å gjemme meg, stolt over å kjenne så flotte mennesker som Snefrid. I tillegg var jeg utrolig glad for å få lov til å prate om de tingene som jeg brenner for, og jeg kjente at jeg i tiden fremover skal prate mye mer om nettopp de tingene. Jeg kjente en bitteliten gledeståre der bak. For en vei jeg har gått. Tåren var for alle vonde følelser, og tanker som jeg har jobbet bort. Tåren var for at jeg nå våger. Våger å være stolt, våger å stråle, våger å være den jeg er med alt det ekstra jeg har, våger å kjenne på at jeg kan, og at jeg er mer enn bra nok akkurat som jeg er.
Herregud, så deilig hverdagen er! De helt vanlige dagene hvor man gjør de helt vanlige gjøremålene, og hvor alt er på normalen. Så utrolig heldige vi er som hver morgen kan stå opp til en ny dag, og fylle dagene med både små, og store ting. Hverdagen er en utrolig god plass å være! Hverdagen med sine oppturer, og nedturer, og hvor man faktisk kan stoppe opp litt å kjenne på hvor heldige vi er. Vi suser ofte fra A til B, vi småklager litt om tidsklemme, og for lite tid, og vi er ikke alltid så flinke til å kjenne på hvor utrolige heldige vi er. Vi har muligheten til å være friske, og vi har muligheten til å velge hvordan dagene våre skal være. Vi kan kjøre full rulle gjennom ukene, og vi kan av og til stoppe opp litt å kjenne på den gode følelsen av hverdag, og takknemlighet.
Vi stopper sjeldent opp, og vi tillater oss sjeldent å kjenne på takknemligheten. Takknemlighet over hvor heldige vi er som bor akkurat her vi bor, takknemlighet over hvor heldige vi er som har muligheter, og valg. Takknemlighet for at man stort sett kan velge selv hvordan dagene skal være. Takknemlige for og kunne stå opp, og kjenne en frisk kropp som samarbeider godt. Selvsagt har de fleste sine ting , men ofte blir disse tingene ikke så store når man ser hva man likevel kan klare å få ut av dagene. Jeg har alltid beundret mennesker som til tross for sine plager aldri bruker tid på å klage. Det er så mange som har det så mye verre er en setning jeg ofte får høre fra mennesker som sliter med ting som jeg ville sett på som store utfordringer. I det siste så har jeg selv kjent på hvor utrolig heldig jeg er, og jeg håper at jeg har lært og sette enda mer pris på hver eneste dag.
For noen høres kanskje dette litt rosa ut. Takknemlighet, sette pris på hver dag…men du verden så mye sant det ligger her. Vi er utrolig flinke til å ta alt som en selvfølge. Alt er ikke en selvfølge, alt går ikke alltid på skinner. Livet tar ofte et sidespor, og så er det opp til oss å komme tilbake på det sporet som er det riktige sporet for å få de fine dagene. Det vil alltid være grå skyer på himmelen, men man kan velge å la vinden blåse dem fort avgårde, for så å se de fargene man helst ønsker å se. Det er så viktig at vi ikke blir på sidesporene. Vi trenger å se hvor fine farger hverdagen kan ha. Vi trenger å nyte alle fargene livet kan gi oss, og malermesteren er ofte oss selv. Det er viktig å sette pris på de små tingene, de gode samtalene, sette pris på hverdagen, og kjenne etter hva som føles godt for en selv, og hva man selv ønsker utav dagene. Det er viktig å tenke, og det er viktig å sette pris på hver dag, og gjøre hverdagene gode.
Jeg har flere utfordringer enn vekta. Jeg har også lipødem/lymfeødem som begge er kroniske tilstander. Den ene er jeg født med, og den andre oppstod etter en større operasjon i 2002. Begge gjør at mine bein er unormalt store, og væskefylte. Det tok tid å akseptere at ting var som det var. Hvorfor jeg skulle ha disse store, klumpete, og væskefylte beina var ikke lett å akseptere, men med tiden, så innså jeg hvor godt livet var på tross av de store beina. Jeg var heldig som ble frisk tilbake i 2002, alternativet kunne vært så mye verre. Jeg lever godt med tømmerstokkene mine, selv om jeg fortsatt kan kaste kompresjonsstrømpene vegg imellom, og jeg kan drite i å ta de på meg selv om jeg vet at jeg vil hovne, og få vonde bein…men stort sett, så spiller jeg på lag med beina mine, og så er det normalt med de små kranglene i blant 🙂 En av utfordringene med å ha disse kroniske tilstandene i beina er at det fort, og før man vet ordet av det, kan sette seg infeksjon. Den aller minste mikroskopiske åpningen kan være grobunn for et rent mareritt. Heldigvis så kjenner jeg meg selv så godt nå at jeg merker tegnene. Beina gir meg i blant en del utfordringer. Tunge bein, vonde bein, stygge bein…til tider vil ikke beina så mye som meg. Kroppen føles så energisk, men beina er som betong.
Den siste tiden har vært litt utfordrende. Når man føler at man er på det rette sporet, og man ser resultater av grep man har gjort, så er man plutselig på ett helt annet spor, og på en helt annen strekning. Ingenting er en selvfølge, og man går lett fra dager hvor det meste går på skinner til dager som er mer utfordrende. Akkurat slik har jeg følt det i det siste. Beina har vært betong, men jeg har gitt søren, og trent likevel. Jeg skal vinne, ikke beina. Selv om det er utfordrende, så har jeg vunnet hver gang. Det har blitt mange minutter på tredemølla på Spring selv om beina har skreket at de ikke vil. Det er godt å føle at det er jeg som bestemmer! Og det er godt å kjenne på at beina ikke blir verre av å trene.
Hva gjør det om jeg er en størrelse for stor, eller om jeg har legger som tømmerstokker? Selv med utfordringer, så er jeg heldig, og takknemlig! Tillat deg selv og stoppe opp litt der du er i hverdagen, og kjenn etter på hvor mye du har å være takknemlig for – jeg er sikker på at det er veldig mye. Kjenn på hvor utrolig deilig det er å være i hverdagen med sine plusser, og minuser.
Jeg har jo visst det lenge. Dersom jeg ønsker å redusere vekten raskere enn jeg klarer i dag, så må jeg legge om kostholdet. Går man en del år tilbake i tid, så var det mange som mente at uten trening, så gikk man heller ikke ned i vekt. Da var trening nr. 1. Nå viser stadig flere studier at uten ett sunt, og gjennomtenkt kosthold, så vil man ikke klare den store vektnedgangen. Æsj sier jeg 🙁 Selv om jeg vet det så innmari godt, så skulle jeg veldig gjerne ha ønsket at det var motsatt. Treningen har jeg veldig god kontroll på. Jeg trener veldig bra, og jeg har en plan som fungerer. Når det kommer til kosthold, så er jeg dessverre ikke like flink. Jeg vet så innmari godt at jeg må ta en del grep om vektmålene mine skal oppnås. Jeg er blitt mye flinkere på kostholdsdelen. Jeg spiser både bedre, og sunnere, men det er absolutt ikke bra nok i forhold til hva jeg ønsker av vektnedgang. Så hva skal jeg gjøre da for å få ett like godt grep på kostholdet som på treningen…..Diett er ikke et alternativ en gang, og det er heller ikke verken Grethe Rhode kurs, eller andre kurs. Såpass flink som jeg har vært med å ta grep om treningen, så vet jeg at jeg kan klare kostholdet også. Her må jeg også gjøre det på min måte uansett hva andre sier.
En studie gjennomført ved et universitet i New York slår fast det jeg visste, men ikke håpet var sant : Hovedfokuset for å gå ned i vekt må være på kostholdet. Forskerne er ikke i tvil om viktigheten av trening, men trening alene vil ikke gi den store vektnedgangen. Hovedfokuset må være på ett sunt, og godt kosthold. Det er den største jobben må gjøres, så da er det på tide å ta noen grep tenker jeg, men hvor forbaska mange ganger har jeg tenkt nettopp det? Jeg har absolutt gått ned i vekt siden jeg begynte min reise. Til sammen begynner jeg nok å nærme meg 50 kg visst man ser hva jeg veide på det aller tyngste. 50 kg er sykt mange kilo! Jeg er utrolig stolt selv om jeg ikke alltid er like flink til å si det til meg selv. Dette har tatt år, så helt nøyaktig hva jeg har tatt av meg de to siste årene, det vet jeg faktisk ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært på vekta på snart 2 år. Jeg måler, så der har jeg kontroll, og der ser jeg at målene mine går den riktige veien, men vekten, og jeg er ennå ikke særlig gode venner. Jeg vet jeg bør på vekta snart, og jeg er jo bittelitt nyskjerrig på hva den viser, men samtidig, så er jeg nok også redd for at jeg skal få et skikkelig slag i ansiktet. Alt inni meg sier at vekten må ha gått ned en god del, men så er det denne styggen på ryggen som er fort til å fortelle meg at jeg bare vil bli skuffet. Fornuften har ikke helt seiret på denne fronten ennå.
Det er mye jeg må bli flinkere til når det kommer til kostholdet. Jeg startet så friskt med å spise mere sunne knekkebrød, men jeg det skle jo ut etter hvert. Som med treningen, så må jeg få kostholdet inn i rammer. Jeg må legge en plan som jeg føler er noe jeg kan klare å følge, og så må jeg vise hvem som bestemmer, og dermed gjennomføre den. Dette har jeg klart i forhold til treningen, og det mentale, så dette kan jeg klare når det kommer til kosten også. De små grepene i starten. Kutte ut noe, og erstatte med noe annet, men viktigst av alt, så må jeg lære meg å spise regelmessig. Jeg kan gjerne spise frokost kl.11, og lunsj kl.14. Jeg sliter med å spise frokost når dagen liksom starter. Jeg må spise regelmessig, jeg må spise mindre porsjoner, og jeg må være flinkere til disse mellommåltidene. Vann bør også stå på MÅ listen min. Jeg er forferdelig dårlig på å drikke vann. Jeg må bli flinkere til å tenke at jeg skal spise før tarmene skriker, og stoppe før jeg er så mett at jeg ikke kan bevege meg. Det positive oppi dette er at jeg ser mange av feilene mine, så jeg bør kunne gå direkte inn, og ta en del tak. Noen ” feil ” ønsker jeg ikke å gjøre så mye med som for eksempel å kutte ned på Pepsi Max’en min – den skal ingen ta fra meg.
Jeg kaver ikke etter den slanke kroppen, men det er jo ingen tvil om at jeg ønsker å gå ned en del mer. Jeg har fortsatt en stor jobb foran meg, og uten å snakke for mye om tall, så er 30 kg et tall som jeg tenker mye. Hvor lang tid jeg skal bruke, det tenker jeg ikke noe på. Blir det 20, eller 40, så betyr ikke det heller noe. Det som betyr noe er hva jeg føler er greit. Når er det jeg er fornøyd? Jeg vet i alle fall at jeg ikke er der ennå.
Studien forteller heldigvis også hvor viktig trening er som et verktøy når man ønsker å gå ned i vekt. Trening er viktig – uansett om man skal ned i vekt eller ikke. Trening har rett og slett så mange helsefordeler at det er skummelt å la vare. Hør bare: trening kan forebygge diabetes, kontrollere blodtrykket, redusere stress, øke humøret, bedre immunforsvaret og hjelpe mot depresjon. Det er tonnevis av bevis for at trening er viktig, og forskningsarbeidet som nå har blitt gjort endrer heldigvis ikke på dette. Jeg er fortsatt så utrolig glad for at jeg tok tak i den fysiske aktiviteten, og det mentale før kostholdet. For meg ble det den riktige plassen å starte. Da er grunnlaget mitt for å lykkes med ett bedre kosthold så mye bedre. Jeg ser også hvor mye treningen har betydd for min kropp. At jeg har mistet vekt er det ingen tvil om, men kroppen fungerer også så mye bedre, og verdiene som legen måler er blitt så mye bedre. Jeg orker mye mer, og klarer mye mer. Mye som før var ett stort ork, det er ikke noe ork lengre.
Oppskriften på å klare å gå ned i vekt, den sitter vi selv på. Vi må selv bestemme oss hvilken vei vi ønsker å gå, og hvor vi ønsker å starte. Det som er det riktige for meg er ikke nødvendigvis det riktige for deg, og jeg tror det er så utrolig viktig å lukke ørene for det meste av alt man blir proppet full av når det kommer til råd, og tips. Vi vet alle så mye om både kosthold, og trening at vi fint kan lage vår egen plan, og få til vektnedgangen på vår måte. Skal man høre på alle råd, og tips som vi får overalt, så vil man bli så forvirret, og føle så på nederlagene at det ikke vil nytte. Det er kun du som vet hva som vil fungere for deg, og din plan, det er den som vil fungere 🙂
