Jeg har fått en ny jakkefavoritt! Dette er jo ikke jakken akkurat nå som det er sommer, og sol over Sørlandet, men dette er jakken til de gode turene, og det er jakken til hverdagen når man vil ha en jakke som er både vind, og vanntett, og en jakke som dekker baken.
Jeg har falt pladask for Veiviser jakken fra Stormberg. Tidligere var nok Sirdal min store favoritt, men nå tror jeg sannelig Veiviser har lurt seg fordi, og troner på en solid 1.plass. Jeg elsker fortsatt Sirdal med sine flotte farger, men nå har jeg funnet jakken som er perfekt for oss frodige damer, eller egentlig alle oss damer som ønsker ei jakke med en særdeles viktig egenskap, nemlig at den dekker baken vår.
Det er første gang jeg har funnet ei skikkelig turjakke som har en så god lengde at den dekker rompa vår ordentlig godt. Ofte stopper de gode turjakkene på rompa, eller kanskje en cm under. Jeg vil ha en turjakke som går godt under rompa, og er rompa dekket, så blir helheten så mye bedre. Man føler seg vel, og det er jo alltid den følelsen man er ute etter.
Veiviser trekvart jakke kommer opp i størrelse 5 XL, så hurra for Stormberg. Dette med størrelser er alltid litt vanskelig. Jeg er nok ikke helt enig i størrelsene som Stormberg opererer med, men dersom du måler deg, og sammenligner, så vil du finne den riktige størrelsen . Ta deg tid til å måle sånn at du er mer sikker på at jakken passer, eller ta deg en tur i butikk om du har en i nærheten. Jeg bruker selv alt fra str. 48 til str. 52, og i Veiviser jakken har jeg str. 4 XL, så jeg vil vel si at str. 5 Xl er ca 52/54. Jeg kunne kanskje ha gått ned i 3 XL, men en jakke som dette er fin å ha litt romslig. En slik jakke trenger ikke sitte helt tett, og det kan være godt å få plass til noe under om det skulle være kaldt. I tillegg til at jakken er vind, og vanntett, og ikke minst fukttransporterende, så har jakken også mange andre plusser. Veiviser har fleecefor i halsen, den har tapede sømmer, og refleksfelter. Jakken har dobbel stormklaff, og gode lommer. Den har også ventilasjonsåpninger under armene. Du finner Veiviser her : https://www.stormberg.com/no/veiviser-trekvart-jakke-dame.html#10234760013
Heldigvis så kan man få tak i gode turklær når man ønsker å ha seg en god tur utendørs. Gode turklær er så viktig. Det å ha klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm… og jeg blir alltid varm på tur 🙂 Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har mange ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt… så må man vurdere om man skal på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er sånn sett dårlige klær mye bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage turklær til meg også.
Jeg blir så utrolig glad når produsenter ser behovet for klær i store størrelser, og en av disse er utvilsomt Stormberg. Stormberg har sett at også vi som trenger store størrelser ønsker gode tur, og treningsklær. Jeg vil absolutt anbefale deg å sjekke nettsidene til Stormberg med jevne mellomrom. Det kommer jevnlig klær inn, og når det kommer til store størrelser, så blir de veldig fort utsolgt, så her bør man være kjapp. De store størrelsene, de forsvinner fort, så det blir egentlig sånn at man bør kjøpe det når man ser det. Butikkene til Stormberg kan også bestille inn jakken til deg, og det uten forpliktelser. Stormbergs nettbutikk har en egen side for store størrelser : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/
Veiviser er utvilsomt min, nye store jakkefavoritt. En utrolig god turjakke, og en jakke jeg blir så utrolig glad av å ha på meg fordi den sitter akkurat som den skal, og baken, den er reddet 🙂 . En absolutt favoritt.
Jeg blir litt frustrert jeg. Hvor mange av oss frodige kvinner liker å vise armene våre? Hvor mange av oss jager ikke sommer etter sommer for å finne overdeler med en armlengde hvor vi slipper å vise for mye av overarmene våre? Det er mange av oss. Likevel så ser ikke stormoteprodusentene dette, for sommer etter sommer, så er det den samme, korte lengden, og jeg blir like frustrert. Selv om det er sommer, og sol, så vil ikke vi frodige kvinner vise for mye av armene våre, sånn er det bare. Likevel bugner butikkene av masse flotte overdeler som viser grevinneheng, og alt annet heng. Jeg prøver, og prøver, men det ender med at jeg må henge bort den ene etter den andre, og den eneste som er fornøyd er lommeboka. En av få produsenter som har det jeg kaller perfekt lengde, det er en av mine store favoritter, Pont Neuf. De har på flere av sine plagg denne lengden som vi ønsker.
Fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon – denne lengden er bra synes jeg. Jeg kan til og med godta plagg som er bittelitt kortere enn dette.
Overarmene mine tåler ikke dagens lys, og de må tildekkes, og omtrent samtlige topper, og tunikaer som er å få tak i til bruk på varmere dager har så korte armer! Ingen store kvinner vil ha sååå korte armer, eller vil de det? Jeg tror de fleste kvinner som bruker store størrelser ønsker å skjule det meste av overarmene sine? Hadde det bare vært fordi overarmene er kraftige, og fulle av muskler, så skulle jeg mer enn gjerne hatt så korte armer på overdeler, men det er liksom ikke der problemet ligger….etter mye styrketrening, så regner jeg med at det er blitt litt muskler også i armene, men det er liksom ikke det første man ser når man ser armene mine.
Grevinneheng. De fleste av oss kvinner kjenner grevinneheng. Dette utrolig irriterende henget som man bare har lyst til å kutte av, og håpe på det beste. Disse slappe overarmene som ikke bare henger litt, men som henger en hel haug, spesielt når man holder armene ut til siden. Problemet med mine armer er ikke bare at de henger når jeg holder armene ut til siden, men det henger også når jeg har armene rett ned! Det betyr at jeg har både grevinneheng, og masse deilig løshud. Joda, egentlig skal man juble jo over løshud, for løshuden kommer jo av at jeg har klart å miste ganske vekt, også på armene. Så egentlig burde jeg rope ett høyt hurra, og klappe meg selv fornøyd på skulderen,. I mitt stille sinn, så roper jeg både hurra, og klapper meg på skulderen, men hvorfor må løshuden komme på et sted som gjør at jeg må dekke til halve armen ? Vet ikke kroppen at det byr på store problemer for meg om sommeren? Det er ikke så lett å få tak i overdeler som dekker halve armen! Kunne ikke løshuden ha samlet seg andre steder som jeg naturlig skjuler hver eneste dag???? Neida, løshuden har samlet seg så fint, og flott på begge overarmene, og sammen med naturlig grevinneheng, så er det så vakkert atte. Ååååå, jeg blir så frustrert! Jeg har vært nødt til å forlate mange nydelige sommeroverdelene pga løshud som har lagt seg så vakkert på steder jeg slettes ikke ønsker det.
Nå vil sikkert mange si at jeg bare skal overse både grevinneheng, og løshud, og nyte sommeren i alle de fine topper med disse fine, korte armene, men så langt er jeg ikke kommet ennå. Jeg vet heller ikke om jeg kommer dit noen gang. Jeg skal skjule hver eneste lille cm helt til jeg en gang der fremme kanskje har fått fjernet all løshud. Det er sikkert evigheter til jeg kanskje får fjernet løshud, men å gå med topper som viser de lekre overarmene mine, det skjer bare ikke! Jeg blir ikke fortrolig med å vise heng, og hud som jeg selv ikke klarer å bli glad i. De fleste årstider fungerer det helt fint å ha heng, og løshud, for da går man jo alltid med lange armer, men sommeren, den er en utfordring. Man blir jo også veldig todelt når det er slik – det blir litt sånn jippi jeg har mistet vekt også på armene samtidig som det er frustrerende at jeg ikke selv kan bestemme hvor løshuden skal være. Det er med løshuden som med vekten – veldig irriterende at kroppen selv skal bestemme hvor man skal gå ned først, og hvor man skal få løshud – for vi er jo aldri samstemte.
Grevinneheng kan trenes slik at henget blir en saga blott. Men det spørs sikkert hvor mye heng man har tenker jeg. Med fokus på triceps, så sies det at mye kan gjøres, og med muskler i overarmene, så blir det mindre plass til heng og sleng. Hvor er musklene mine når jeg trenger de? Hvorfor kan ikke musklene vise hvem som er sjef, og strutte frem istedenfor alt som henger? Løshud, her er det verre. Løshud kan man ikke få strammet særlig opp, og etter hvert som man blir eldre, så vil man få mer løshud etter hvert som vekten går ned. Jeg håper jo at jeg skal unngå for mer løshud enn jeg har nå selv om vekten heldigvis fortsetter å gå ned. Visst løshuden blir verre, så må jeg jo tilslutt gå med lange armer om sommeren.
Nok en fin lengde på en av overdelene fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon.
På trenings t-skjorter har Stormberg en veldig fin armlengde på sin Danne t-skjorte. Foto : Stormberg
Selv om jeg er glad i gode, varme smeigedager, så har jo sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre, neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der, der er heller ingen valker som så fint velter seg ut av sommertoppen. Grevinnehenget som så lekkert henger så tydelig ut av sommertoppens korte armer, det er iallefall borte neste sommer, men det gjør jo ikke det vet du. Man sliter nok med å få av seg kiloene om man ikke skal tro at grevinnehenget også forsvinner. Så blond er jeg ikke.
Når skal flere stormoteprodusenter skjønne at vi som er en størrelse, eller to for store ikke ønsker overdeler som omtrent ikke har arm! Hvorfor fortsetter mange å produsere overdeler hvor armene så vidt dekker noe som helst? Det er ingen tvil om hva vi vil ha, men ørene lukkes tydeligvis når man kommer til armlengder. Hvem kan overhode tro at vi vil vise alt som henger? Hvor fint er det at løshud, og grevinneheng så lekkert henger, eller tyter ut av overdelens veldig for korte armer? Vi vil ikke vise grevinneheng, og vi vil ikke vise løshud. Ikke fordi jeg er redd for hva andre tenker, eller sier, men fordi jeg ikke føler meg vel i det! Jeg føler meg vel når jeg får dekket over de tingene som jeg ikke vil vise til alle jeg møter. Mange kvinner i alle størrelser har grevinneheng i større, eller mindre grad, men jeg vil likevel ikke vise mitt offentlig. Løshud forteller at jeg har vært flink pike, og gått ned i vekt, og at armene mine har gått av med en stor ” gevinst”…jeg jubler gjerne over dette, men jeg trenger vel ikke stolt vise det frem likevel? Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg vil ikke. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette?
Jeg liker egentlig ikke å se på slankeprogrammer på tv, eller programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, eller fordi jeg er redd for å få servert en, eller annen sannhet. Ofte føler jeg vel også at overvektige blir latterliggjort så fort man har anledning til å gjøre nettopp det. Til tross for vegringen min mot sånne programmer, så ble jeg forleden kveld sittende å se nettopp et program som omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for feite. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men samtidig så innser man at på mange områder, så er det utfordrende å være stor, også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg igjen i en del av utfordringene. Forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg har bare alltid vært redd for å oppleve det. Jeg har begrenset meg selv, og aldri våget å møte utfordringene i redsel for resultatet.
En av tingene jeg har opplevd som overvektig er jo utvilsomt det å fly. Jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man er for feit til å få på seg beltet som alle de andre passasjerene passer, den er innmari vond! For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med den slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man er så feit at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre? Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene, bla de som har lange bein. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.
Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En bekjent av meg som driver med flyskrekk kurs, han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Jeg tør aldri helt å stole på det, og får det liksom ikke helt til å stemme. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre? Vil ikke det påvirke flyet? Jeg hadde fått panikk om jeg opplevde akkurat det på en av mine flyturer! I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres! Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun imidlertid ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette! Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? Det var et ganske stort fly med mange turister. Tenk så ekstremt pinlig å få vite at ett så stort fly ikke kunne lette på grunn av at man er for tung !
Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre. Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer – jeg var bare føre var. Jeg orket ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg var for stor, eller at jeg skulle havne i pinlige situasjoner pga vekten min.
Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia! I tv programmet var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektige som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem. Eller tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogenlunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen….og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter!
Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, men fortsatt er den nok på når man skal velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje. Jeg har opplevd at en person i følget vårt har sittet fast i stolen når vedkommende skulle reise seg. Man kan nok le i ettertid, men der, og da vil man bare synke ned i dette berømte hullet. En del overvektige unngår stoler, og leter etter sofaer. Der er ikke jeg, men radaren, den er nok likevel alltid på.
At det følger utfordringer med når man er overvektig, det er det ingen tvil om. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært reellt. Jeg har alltid tenkt hva som muligens kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, og selv om jeg forhåpentligvis vil bli enda lettere med tiden, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det…. en dag 🙂
Er det flere enn meg som har kjent på en del sperrer, og utfordringer i forhold til det å være stor? Jeg er sikkert ikke alene. Jeg tror ikke nødvendigvis at man skal være så stor for å kjenne på en del av disse følelsene. Man vil ikke vekke oppsikt, man vil ikke være noe samtaleemne, man vil egentlig bare være en i mengden.
Denne uken har vært ei fantastisk uke på mange måter. Jeg har trent veldig bra, jeg har fått kjenne at kroppen jobber sammen med meg, og jeg har fått kjenne veldig mye på de gode følelsene. Jeg har denne uken sett at treningen, og endringene jeg gjør gir resultater både fysisk, og psykisk, og jeg har tillat meg selv å være stolt. Det å være stolt av seg selv, det er sannelig ikke lett fordi man alltid leter etter de negative tingene å sette fokuset vårt på. Alt som kunne ha vært så mye bedre istedenfor å se hva man faktisk har oppnådd. Denne uken har jeg vært innmari stolt av meg selv, og jeg har våget å kjenne på følelsen av å være flott. Det er ikke ofte jeg ennå våger å kjenne på det å være flott, men du verden så nydelig det er å kjenne på sånne følelser når man tillater seg selv å gjøre det.
Prinsessefølelsen, den følelsen har jeg skrevet en del om tidligere. Viktigheten av å kunne føle seg som en prinsesse i blant. Både fordi man fortjener det, og fordi det er det man er i blant. Jeg nyter å føle meg som ei prinsesse, og jeg får gåsehud når jeg kan se meg selv i speilet, og se ei kvinne som våger å være stolt av seg selv. Den følelsen har jeg vel neppe kjent på før jeg begynte på denne spennende, men tøffe endringsreisen. Tidligere var alt av fokus rettet mot en stygg, feit kropp som ikke jeg selv en gang kunne være glad i. Da kjenner jeg tårene presse på når jeg i dag kan se ei flott kvinne i speilet. En kvinne som fortsatt bærer mange kilo for mye, men som klarer å se forbi kiloene, og se meg selv for den jeg faktisk er.
På torsdag følte jeg meg som en prinsesse. Jeg var på besøk hos Snefrid Linge på Snefrids Hus for å hente min fantastiske Pasotti paraply som jeg skrev om i går. Paraplyen ga meg utvilsomt en lykkefølelse. Jeg er så heldig som er en stolt eier av en eksklusiv, håndlaget Pasotti paraply. Paraplyen henger sånn at jeg ofte ser den her hjemme, og da smiler vi til hverandre paraplyen, og jeg, og gleder oss til en tur i regnet snart. Bare det å komme til Snefrids Hus er en utrolig flott opplevelse. Man kjenner på roen med det samme man går ut av bilen. Fra byens stress, og jag, så er det så deilig å komme til dette fantastiske stedet på landet.
Jeg får ofte henvendelser fra lesere av bloggen som er fortvilet fordi man ikke kan finne penklær til konfirmasjoner, til brylluper, og til slike spesielle dager. Pene kjoler får man som regel i de fleste stormotebutikker, men utvalget varierer helt klart, og noen ganger, som for eksempel i brylluper, så ønsker man ofte å ha den helt spesielle kjolen. Man ønsker å føle seg flott. Finner man ikke den riktige kjolen, så forsvinner gleden. Mange tror også at man ikke kan få tak i flotte brudekjoler, eller selskapskjoler pm man må opp i størrelse, men det stemmer overhodet ikke. På Snefrids Hus har Snefrid Linge sin egen brudesalong hvor både brud, og brudgom finner antrekk til den store dagen, også de av oss som trenger store størrelser. Snefrids har også flotte selskapskjoler som går opp i store størrelser. Snefrid har de flotteste kjoler, og det er så fint å vite, og ikke minst viktig å vite hvor man kan henvende seg for å få kjolen, eller antrekket til den spesielle dagen om man må opp i størrelse.
Jeg må jo alltid se på kjoler når jeg er hos Snefrid, og denne gangen fikk jeg se en drøm av en selskapskjole. Kjolen var så nydelig, og den var et syn der den hang. Kjolen var i en nydelig lilla farge som dere ser på bildene, og det stod Heidi skrevet i store bokstaver på den. Jeg elsker lilla, og når kjolen i tillegg er et syn av en kjole, da er jeg solgt.
Selskapskjolen måtte prøves, og kjolen satt som et skudd. Jeg følte meg så fin i den. Jeg følte meg også så utrolig stolt, for i speilet så jeg veldig tydelig hvilken jobb jeg har gjort i kampen mot vekten. Det var så jeg kjente tårene presset på, for den jenta jeg så i speilet var ei helt anna jente enn den jeg var for en del år tilbake hvor alt jeg gjorde var å snakke meg selv ned, og føle meg som den tjukkeste, og styggeste. Den jenta jeg så i speilet hadde mistet mange kilo, ryggen var rak, og jenta i speilet smilte. Det er som jeg måtte gå bort i speilet, og se om det virkelig var meg som stod der. Det er en lettere utgave av meg selv, en smilende utgave av meg selv, en mye bedre utgave av meg selv – livet er så mye bedre å leve enn det var for noen år tilbake. Er det rart jeg smiler? Dagen hos Snefrid ble en helt spesiell dag for meg med masse følelser. Takknemlig for alt jeg har klart de siste årene, for den tøffe, men viktige reisen jeg har startet, og takknemlig for alle de flotte personene jeg har i livet mitt.
Kjolen, den lilla drømmen av en kjole, den ble med meg hjem til Kristiansand. Her henger den på ett av klesstativene mine, og venter på den store dagen. 1.juli skal jeg i bryllup til en av mine flotte nevøer, og da skal den flotte kjolen brukes. Planen var vel ikke ny selskapskjole når jeg kom til Snefrids Hus, men du verden så lykkelig jeg følte meg da jeg gikk ut døren med ny kjole. På torsdag kjente jeg igjen på prinsessefølelsen, og det er en så utrolig god følelse å kjenne på! Det og kunne se seg selv i speilet, og føle seg flott, det er en ganske ny følelse for meg. Tjukke, stygge meg er ikke der lengre. Jeg kan ennå i blant føle meg som en vandrende flodhest, men flodhestfølelsen er ikke lengre den følelsen som jeg kjenner mest på, og som får lov til å styre livet mitt. Jeg er stor, jeg er frodig, men jeg er også flott. Jeg har for eksempel en helt annen holdning når jeg går nå enn hva jeg hadde før. Før ville jeg helst være usynlig, men nå har jeg en helt annen selvtillit, og ikke minst, en helt annen selvfølelse.
Man kunne kanskje tro at det var planlagt når man ser at den flotte Pasotti paraplyen faktisk matcher den nye kjolen min 100%. Har du sett for en flott match? Sjekk de flotte lilla fargene sammen! Jeg skal ikke gå rundt å håpe på regn 1.juli når jeg skal i bryllup, men om det skulle regne, så er Pasotti’en klar for å være med å holde meg tørr, og får å gjøre den lille ekstra.
Torsdagen hos Snefrid ga meg prinsessefølelsen. Vi trenger slike stunder trenger vi i blant. Dagen fortalte meg også noe om at vennskap ikke vaskes ut selv om det kan gå lang tid mellom hver gang man treffes. Den fortalte meg også at jeg er heldig som kjenner så mange flotte mennesker, og at jeg er heldig som har så mange som beriker livet mitt. Den fortalte meg også at man trenger å sette av tid til de gode tingene. Samtalene rundt bordet i gruva til Snefrid er alltid gode samtaler. Jeg så hvor mye andre har å lære meg, og hvor viktig det er å stoppe opp litt. Man hører stadig at man må leve mens man gjør det, og at man må nyte hvert øyeblikk, men er det ikke sånn at dette ofte bare blir ord, og lite handling..? Min reise gjennom det to siste årene har lært meg masse, ikke minst om meg selv. Reisen har fått meg til å sette litt andre fokus i livet, jeg merker at jeg tenker annerledes. Jeg er blitt flinkere til å gripe dagen, til å leve, og til å sette meg selv litt mer i fokus, men jeg har en lang vei å gå også her. Snefrid er en person som har så fine, og gode tanker om livet, og det å prate med henne, det er en berikelse.
Er der en helt spesiell dag der fremme for deg også ? Da fortjener du å føle deg som en prinsesse. Du fortjener å skinne, og du fortjener å være så vakker som du er selv om du kanskje ikke ser dette selv. Drømmekjolen, kjolen som får deg til å føle deg som en prinsesse, den finnes, også om du trenger store størrelser. At også vi store, og frodige kan finne drømmekjolen både om vi skal stå brud, eller være gjest, det er godt å vite når den helt spesielle dagen kommer. Kjolen du kanskje bare har drømt om langt der inne i tankene dine, den er kanskje ikke så langt unna som du tror 🙂
Jeg liker klær som er kvinnelige, og feminine. Jeg liker å være kvinne med alt det innebærer. Jeg blir oppriktig glad jeg, og kjenner på en god følelse av lykke når jeg finner klær som både er flotte, har riktig snitt, og en veldig god passform. Nettopp passform er for meg blitt veldig viktig den siste tiden. Nå er jeg opptatt av at klærne sitter pent, og nå kan de faktisk sitte tett inntil kroppen også. Det er ett stort fremskritt.
Før var jeg nok mer opptatt av å kle på meg i telt. Gjerne hustelt for å være sikker på at alt var skjult. Hvor dum går det an å bli når man faktisk tror at man kan skjule alle ekstra kilo ved å tre på seg et hustelt? Eller at man tror man ser mindre ut i størrelse telt? Nøkkelen til de gode kjøpene er å finne den fasongen som passer din kropp. Det har så mye å si at du får den riktige passformen til din kropp, og at du får den riktige lengden slik at du får denne gode følelsen. For klærne skal heller ikke sitte som pølseskinn. Man skal ikke kle på seg klær som er flere størrelser for små. Beklager, men det er ikke pent når absolutt alt av valker, og grevinneheng er skviset sammen i ett altfor lite plagg.
Yoek er et merke som sier kvinne med stor K. For noen kolleksjoner de har! Yoek er utrolig god på passform, og på klær som får oss til å føle oss feminine, og flotte. Klærne er så behagelige å ha på. Dette er virkelig kvinnelige, og feminine plagg. Her er det eleganse selv i hverdagsplaggene. Jeg liker at man kan pynte seg hver dag. Hvorfor skal man ” spare ” så mye til de spesielle anledningene når det er hverdagene det er flest av? Jeg gjør det omvendt av mange andre. Jeg har en liten del i garderobeskapet som er klær til selskaper. Alt det resterende er til hverdagene.
Yoek er farger, det er flotte design, og det er en fantastisk passform. Yoek har utvilsomt dyktige designere som vil at plussize kvinner skal føle seg som de flotte kvinnene de er. Yoek er et design fra Nederland, og det er nå over 30 år siden Johanna Timmer etablerte Yoek med det mål for øyet at alle kvinner, uansett størrelse skulle kunne føle seg vakker, og ikke gjemme seg bort. Hun bestemte seg av den grunn for å produsere kolleksjoner fra str. 38 – 58. I dag selges Yoek over hele verden, og de åpnet sin egen nettbutikk i 2011. Hvert år produseres det 4 kolleksjoner + en Black Label kolleksjon.
I sommer skal jeg stråle i min nye sommerfavoritt fra Yoek. Er ikke tunikaen bare lekker? Sjekk den nydelige fargen! Den fargen sier sommer. Tunikaen har også en veldig fin lengde. Den dekker det den skal dekke tenker jeg, for vi plussize kvinner, vi liker at overdeler dekker. Det er få av oss som liker det for kort, og spesielt har vi piggene ute når armlengden blir for kort. Armlengden på min nye sommerfavoritt, den er veldig god. Det som også gjør tunikaen spesiell er at den er mye lengre bak enn foran. Den dekker rompa mer enn godt nok for å si det sånn 🙂 Det er en stilig detalj synes jeg. Nettopp detaljer, det er Yoek utrolig flinke på! Det kan være små detaljer som likevel utgjør så utrolig mye på et plagg.
Nå er det bare å vente på sola. Denne tunikaen kommer jeg til å bruke mye i løpet av sommeren. Det føles godt med plagg som sitter akkurat slik man ønsker. Det er så godt å føle seg fin.Det er godt å føle at man stråler. Det blir definitivt mer Yoek i garderoben min. Her er flotte kombinasjoner, her er gode lengder, og her finner vi klær som lar oss vise figuren, ikke gjemme den bort i store telt. Det å slippe å bruke masse energi på å føle at klær ikke sitter som de skal, det føles så utrolig godt…for den følelsen, den har jeg følt på altfor mange ganger. Det kommer flere sommertips etter hvert. Bla har jeg funnet mine favoritt t-skjorter som har den lengden jeg ønsker, også på armene 🙂 Du finner Yoek her : https://www.yoek.com/ og du kan også følge Yoek på Facebook : https://www.facebook.com/fashionyoek/?fref=ts
Akkurat sånn lød overskriften på en artikkel jeg leste her om dagen. Overskriften fenget min oppmerksomhet, og jeg leste med nyskjerrighet videre. Jeg ble sittende å tenke, for artikkelen omhandlet ett utrolig viktig tema, et tema jeg også har blogget om flere ganger, men som vi nok aldri kan få satt nok fokus på. Stadig leser jeg om personer som trodde veien til lykke var å bli slank, og stadig leser, og hører jeg om personer som sliter psykisk fordi lykken ikke lå i den slank kroppen.
Veldig mange slankeopererte opplever depresjoner fordi livet ikke ble så enkelt som de hadde trodd, og fordi en slank kropp ikke ga de følelsen av lykke. Mange sliter mer etter en operasjon enn før. For det er vel nettopp sånn de fleste av oss tror det skal bli når man bare klarer å gå ned nok i vekt. Da skal det rett, og slett bli fett å være slank. Man får kroppen man så lenge har ønsket seg, man kan kjøpe klær på ordinære butikker, man får alle de deilige kommentarene om hvor godt man ser ut, og hvor slank, og fin man er blitt. Jeg tror nok kan i en periode blir litt høy på seg selv. Man blir nok rusa på seg selv, og livet som slank, rusa på den nye kroppen. Alt dreier seg plutselig om deg, og det er deg du ønsker fokuset skal være på, men når alt dette legger seg, og kommentarene stilner, da kommer også utfordringene. Man ser seg selv i speilet, og lurer på hvem man er. Mange opplever en identitetskrise. Man ser en slank kropp, og meter med løshud, men hodet, og tankene er akkurat de samme som før man mistet alle kiloene… Kilo, og lykke går hånd i hanske, i alle fall er det akkurat det vi tror. For hver kilo man mister, jo mer lykke føler man, eller jo, nærmere den store lykken er vi. Det hjelper lite hva folk rundt en sier, eller hva de skriver om i magasiner, og aviser – vi streber etter den slanke kroppen, og med den slanke kroppen, så kommer den rosa, store lykken, og livet vil bli en dans på roser. Vi vet vel egentlig at dette ikke stemmer, men vi klamrer oss til håpet likevel.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har strebet etter lykken i form av utallige mandags slankekurer. Lykken lå verken i cm jeg mistet, eller kilo jeg tok av, men det skjønte jeg ikke. Jeg kavet etter en lykke jeg egentlig hadde, men som jeg likevel ikke så , og jeg følte den vel ikke slik jeg burde ha gjort heller. Den var liksom rett foran nesen på meg. Jeg hadde ikke trengt og verken sulte meg, eller trene sånn halvhjertet rundt på diverse treningsstudioer for å finne det jeg egentlig søkte etter. Jeg kan bli så sint på meg selv, ja, rett og slett forbanna fordi jeg lot meg selv holde på slik. Jeg var ikke lykkelig når jeg hver mandag startet på an igjen. Jeg var heller ikke lykkelig når jeg sint, og sur presset meg selv på trening. Vel, har jeg alltid vært dårlig i matte, men hvorfor kunne jeg ikke ha lagt sammen en, og en lenge før jeg faktisk klarte å gjøre det?
Er ikke alt fryd og gammen da, bare man går ned i vekt og blir slank? Jeg har i mange år trodd at lykken med stor L, det var å bli slank. Alt ville bli bra, og livet ville bli en dans på roser. Du verden så mye tid jeg har kastet bort, og du verden så feil jeg tok. Jeg trodde at alle ville se meg på en annen måte, blikkene ville bli flere, og jeg ville nok bli mye mer interessant som person om jeg ble slank. Bort med negative tanker, og dårlig selvtillit. Selvfølelsen ville blomstre – det var egentlig ingen haker med å bli slank. Livet ville bli rosa! Går det an å være så naiv å tro på noe slikt? Kanskje er man naiv, men er det så rart det da når ukeblader, magasiner, og aviser propper oss fulle av nettopp det budskapet? Store overskrifter om trening, og mat, og i tillegg, så er det så enkelt å få denne slanke, perfekte kroppen! Vi overvektige vi kan alt om mat, og trening vi! Vi har telt kalorier, og gått på Grete Rhode kurs i en mannsalder – dette kan vi! Vi har løftet vekter, gått milevis på tredemøller og rodd de fleste hav. Egentlig er det vi som er ekspertene, i alle fall om vi kommer til teorien. Praksisen derimot, den hadde vi aldri bestått. Vi hadde aldri fått noe fagbrev. Det hadde blitt stryk etter stryk, og så kan man lure på hvorfor det er så vanskelig å sette teori ut i praksis. Vi vil heller aldri bestå praksisen om vi ikke jobber for det, og jobben starter i topplokket! Tenk for et grunnlag vi har! Så mye kunnskap om viktige ting for å klare oss i kampen mot kiloene. Jobber vi med topplokket først, så vil all kunnskapen om trening, og mat komme veldig naturlig, og vi vil kjenne på følelsen av å lykkes.
Det er mange som sliter selv etter å ha nådd den store drømmen om å bli slank. Jeg blir nesten litt lei meg når jeg ser hvor mange det er som sliter, og spesielt er det mange som sliter av de som har gjennomført en slankeoperasjon. Det er en stor utfordring når ting ikke blir som man trodde på forhånd, og det er en stor utfordring når man på en måte starter litt i feil ende. Hodet MÅ være 1.prioritet. Er ikke hodet på plass, så vil man heller ikke lykkes, og man vil liksom aldri bli lykkelig selv i en slank kropp. Det er fortsatt noen som tror at overvekt kun handler om mat, og trening, men overvekt handler først, og fremst om følelser. Det er følelsene som styrer tankene våre, og adferden vår. Dette føler jeg at jeg vet alt om. Jeg vet hvor mye skam det er forbundet med det å være overvektig. Jeg har i så mange år skammet meg over overvekten, og jeg har følt så mye på skammen over at jeg aldri helt har klart å gjøre noe med det.
Du kjenner kanskje igjen følelsene? Skamfull, mislykket, ingen vilje – listen kunne vært lang. Man er så skamfull at man lager sine egne historier fulle av unnskyldninger som går på hvorfor man ikke klarer å gå ned i vekt. Det er alltid en grunn, eller ti til det. Det var denne boken jeg kunne ha skrevet om alle unnskyldningene jeg kunne komme med. Det var barn, mann som jobbet overtid, møter man skulle rekke, personer man måtte besøke, vond rygg, vond nakke, utslitt – man hadde alltid en unnskyldning, og jeg tror mange av dere har brukt akkurat de samme unnskyldningene, og jeg tror dere også kunne ha skrevet en bok om alt man faktisk kunne komme opp med for og kanskje slippe å føle så voldsomt på skammen. Jeg har aldri helt våget å spørre de rundt meg om de trodde på alle unnskyldningene, eller om de gjennomskuet meg. Jeg blir flau nok bare ved tanken på alt man kunne få ut av munnen. Vi er alle flinke med unnskyldninger, men jeg tror overvektige er flinkest i akkurat den klassen.
Jeg har alltid vært ei blid, og positiv jente. Alltid vært engasjert, alltid i farta. Jeg satt sjeldent på rompa, og bare druknet skammen over vekta med chips, sjokolade, og brus. Jeg har aldri levd på søppelmat, men klart jeg har gjort mye feil når vekten går opp istedenfor ned. Jeg har ett stort hjerte, jeg er en omsorgsperson, og kan jeg hjelpe til, så gjør jeg gjerne det. Jeg bryr meg veldig om de nær meg. Dessverre har jeg ikke vært like flink til å være glad i meg selv, og til å ta vare på meg selv. Jeg har ikke vært flink til å se, og kjenne etter hva jeg trenger, og hva som er godt for meg. Jeg har sånn sett nedprioritert meg selv, men det er heller ingen unnskyldning for at vekten har vært det den var.
Jeg skriver var, for ting har løsnet, og jeg vet at jeg aldri skal tilbake dit jeg var. Livet er så godt, jeg har knekt en kode, jeg skammer meg ikke, og jeg vet at lykken er noe helt annet enn tallene på badevekten. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg gikk inn til Line som drev med kognetiv terapi på Sørlandet Sykehus. Den dagen, og samtalene som fulgte forandret alt. Jeg så lyset. Det høres sikkert rart ut, men det var akkurat sånn jeg følte det. Jeg så meg selv, og jeg fant svarene jeg hadde søkt etter i så utrolig mange år. Ingen hadde tidligere sett meg. De så bare en tjukk person. Ingen tenkte at det var en grunn til at denne personen var tjukk. Den dagen jeg startet arbeidet i topplokket mitt, den dagen er en av de beste dagene i hele mitt liv. Jeg er evig takknemlig for at jeg våget å søke hjelp, og jeg er stolt over jobben jeg gjorde. For jobben har jeg selv gjort, men Line hjalp meg på veien. Foran meg satt en person som ikke gadd å høre på alle unnskyldningene, og som heller ikke trodde på alle unnskyldningene – jeg gjorde jo ting bare verre når jeg hele tiden unnskyldte meg, og løy til meg selv. Ingen kunne endre meg, ingen kunne endre mitt levesett, og mitt tankemønster for meg. Den eneste som kunne gjøre noe med det var meg selv. Takk, Line for at du hjelp meg å endre – hjelpen du ga, ordene du sa, de endret livet mitt. Jeg vil alltid være takknemlig.
Fortsatt veier jeg altfor mye, og fortsatt er der mange utfordringer. Sånn helsemessig, så hadde jeg sikkert hatt store gevinster om jeg gjennomførte en slankeoperasjon. Da hadde liksom de typiske livsstilsutfordringene vært blåst av banen på et knips, men det er vel også den eneste fordelen jeg ser for min egen del. En utrolig viktig fordel, men med ett utrolig godt treningsgrunnlag, og stor aktivitet, så håper jeg at utfordringene vil bli vasket bort sakte, men sikkert. Treningen gir meg en sterk, og god kropp, og jeg føler vel litt på denne gode følelsen av og endelig klare det jeg har prøvd på så lenge. Jeg klarer å bevise for meg selv at jeg kan lykkes. Jeg har lært så mye underveis, kunnskap jeg ikke ville hatt om jeg sa ja til operasjon den gangen. Jeg får kjenne mye mer på det og lykkes, det å mestre, og at det er meg selv som gjør jobben. Smilet, positiviteten, og gleden kommer rett fra hjertet nå. Topplokket mitt er mer, eller mindre i vater. Det utfordrer meg titt, og ofte, og sånn tror jeg alltid det vil være. Jeg håper helsemyndighetene nå snart ser hvor hjelpen må settes inn, og jeg håper du ser at din lykke ikke finnes i tallene på badevekta……Er det mulig å finne lykken? Absolutt! Er det fett å bli slank? Ikke nødvendigvis, men uansett, så er det så utrolig viktig at du starter jobben med vekten i hodet ditt for å få de varige resultater som vi alle er ute etter. Ingen kan si at det er lett i starten, men etter hvert så jobber man systematisk og bruker alle disse små verktøyene i hverdagen. Du kan det du trenger å vite om trening, og mat. Disse to tingene blir en stor, og god bonus når topplokket ditt er i vater. Vi fortjener å skinne!
I dag skal jeg på bloggen GI BORT EN VALGFRI KJOLE FRA LEVOLUTION! Jeg har også ett SUPERTILBUD TILALLE LESERE av bloggen min. Levolution har ett stort utvalg av kjoler. Nå er det sånn at vi er på den tiden av året hvor vareutvalget fra vår/sommer kolleksjonen går raskt ned. Det kan bety at der er tomt for noen størrelser i de forskjellige kjolene. Det skal etter hvert når august kommer fylles på med masse nye høst/vintervarer, men der er likevel mange lekre kjoler i nettbutikken. Har du lyst til å vinne en valgfri kjole til de fine sommerdagene vi forhåpentligvis får? Husk at mange av kjolene også kan brukes som tunika til fine bukser, eller som tunika til en fin tights. Husk også at Levolution starter på str. 36, så her kan alle opp til str.52 være med være med i trekningen.
Dersom du vil være med i trekningen av en lekker, valgfri kjole, så legg igjen en kommentar på bloggen om at du gjerne vil vinne kjole. Gå gjerne inn på siden til Levolution, og fortell hva du synes om kjolene, og utvalget. Kanskje har du en favoritt? Du finner siden her : http://www.levolution.no/categories/kjoler Dersom du er plussize, så finner du utvalget her : http://www.levolution.no/categories/pluss-size-48-52. Vi trekker en heldig vinner allerede til mandag. HUSK : Legg igjen størrelsen du bruker samt epostadressen din.
Som leser av bloggen min skal du også få ett helt fantastisk tilbud : I HELE 2017 kan du handle i nettbutikken til Levolution, og til enhver tid få 40% rabatt!!Dette gjelder også allerede nedsatte varer!!! Bruk rabattkode: heidirosanderlund17, og du vil få 40% rabatt på alt du handler ut året !! Levolution har også en fast frakt på kun 49 kr, så her kan du gjøre utrolig gode kjøp!! Sjekk ut den flotte nettbutikken her : http://www.levolution.no/
Der finnes så utrolig mye flotte klær i butikkene. I vår synes jeg produsentene har vært veldig flinke med farger, og i følge en del butikker, så er vi også blitt flinkere til å bruke farger, noe jeg blir veldig glad for å høre. Jeg synes det er veldig spennende å stifte bekjentskap med nye produsenter, og nye merker.
I vår stiftet jeg for aller første gang bekjentskap med ett spennende, norsk design som heter ” Levolution .” Det første plagget jeg kjøpte fra denne produsenten var en fantastisk, lyseblå dressjakke som jeg er blitt så utrolig glad i! Jeg har innviet våren her sør med å ha på meg denne jakken, og du verden så mange fine kommentarer jeg har fått fra folk jeg har møtt. Både fargen, og jakken er spesiell. Etter innkjøp av den flotte dressjakken, så har jeg blitt enda bedre kjent med det norske designet. Levolution er ikke en ren stormoteprodusent, men noen av plaggene i kolleksjonene deres går opp i str. 52. Jeg digger Levolution! De er utrolig god på design, og for meg betyr design masse. Dette er klær som ikke alle har, og det synes jeg også er viktig. Det er klær som skiller seg ut, de er spesielle. Jeg må innrømme at jeg er blitt spesielt glad i jakkene til Levolution, og jeg skulle gjerne hatt dem alle sammen. Jakkene er så flotte i både design, farger og kombinasjoner, jakkene skiller seg ut.
Stilig kjole/tunika fra Levolution samt en av favorittjakkene mine, kort jakke/bolerojakke i lin.
For dere som følger bloggen min, så har dere sett de to nyeste jakkene mine fra Levolution. En helt fantastisk rosa jakke/dressjakke samt en helt smashing, orange trenchcoat. I vårkolleksjonen, så har også Levolution korte jakker i lin som jeg er blitt veldig glad i. Disse er jo flotte for dere som er på jakt etter bolero. Utrolig god passform, og jakker som er utrolig fine. Jeg bruker mine veldig mye : http://www.levolution.no/categories/jakke I mine garderobeskap, så er det også kjoler fra Levolution, kjoler som jeg bruker som tunika, og jeg er spesielt glad i to fra julekolleksjonen deres som bare er helt fantastiske å ha på seg, i tillegg til at de er virkelig flotte !
Bak Levolution står LingLing tekstil AS, ett norsk selskap etablert i 1996. Dette er norsk design som blir produsert på egen fabrikk i Kina. Målgruppen for selskapet er kvinner i 40-50 årene, så det er kanskje ikke så rart at jeg liker dette merket så innmari godt. De henvender seg til oss om ønsker noe spesielt, og noe ekstra. Selskapets fokus er fin design, god pris, og høy kvalitet. Etter hvert som man blir mer voksen, så er nettopp design, passform, og kvalitet veldig viktige ting når vi skal handle klær. Fra starten i 1996, så har Levolution bla produsert ytterjakker, tunikaer, bluser, kjoler, og bukser. De presenterer 4 kolleksjoner i året : vår, sommer, høst/vinter, og jul. Levolution er ikke kun stormote, så det er mange butikker som selger deres klær. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så selger de Levolution hos Siri på PIP Stormote, og de selger det hos Chiconette, sistnevnte er en butikk med ” ordinære ” størrelser. Begge med butikker i Henrik Wergelandsgate. Her er en oversikt over hvem som selger Levolution : http://www.levolution.no/categories/forhandlere Levolution er som sagt ikke en ren stormoteprodusent. De starter på str. 36, og produserer noen av klærne opp i str. 52. Man skulle selvsagt ønsket at de gikk enda høyere i størrelse, og at de produserte enda mer i store størrelser, for dette er virkelig flotte klær også på store damer!
Levolution åpnet egen nettbutikk i april. Nettbutikken er blitt utrolig flott, og man kan lett navigere rundt, og finne frem. I nettbutikken, så har de laget en egen avdeling for de klærne som er pluss size, altså de klærne som går fra str. 48 – 52. Flere modeller er i str. 48, men ikke alle går opp i str. 52 . Pluss size er et prosjekt Levolution jobber med, så jeg krysser fingrene for at noe spennende skjer her etter hvert. Jeg er blitt veldig glad i klærne deres. Jeg vet også at en del butikker har enda mer fra Levoution enn det som ligger i nettbutikken akkurat nå. I nettbutikken, så er der også en forhandlerliste som dere kan klikke inn på. Der ser dere hvilke butikker rundt forbi i landet som selger deres klær. Du finner nettbutikken til Levolution her : http://www.levolution.no/
Kjole/tunika, og orange bolerojakke, begge fra Levolution
Hvit bolerojakke fra Levolution. Kjempefin til kjole!
Nydelig, rosa jakke/dressjakke fra Levolution
I dag skal jeg på bloggen GI BORT EN VALGFRI KJOLE FRA LEVOLUTION! Jeg har også ett SUPERTILBUD TILALLE LESERE av bloggen min. Levolution har ett stort utvalg av kjoler. Nå er det sånn at vi er på den tiden av året hvor vareutvalget fra vår/sommer kolleksjonen går raskt ned. Det kan bety at der er tomt for noen størrelser i de forskjellige kjolene. Det skal etter hvert når august kommer fylles på med masse nye høst/vintervarer, men der er likevel mange lekre kjoler i nettbutikken. Har du lyst til å vinne en valgfri kjole til de fine sommerdagene vi forhåpentligvis får? Husk at mange av kjolene også kan brukes som tunika til fine bukser, eller som tunika til en fin tights. Husk også at Levolution starter på str. 36, så her kan alle uansett størrelse være med i trekningen.
Dersom du vil være med i trekningen av en lekker, valgfri kjole, så legg igjen en kommentar på bloggen om at du gjerne vil vinne kjole. Gå gjerne inn på siden til Levolution, og fortell hva du synes om kjolene, og utvalget. Kanskje har du en favoritt? Du finner siden her : http://www.levolution.no/categories/kjoler Dersom du er plussize, så finner du utvalget her : http://www.levolution.no/categories/pluss-size-48-52. Vi trekker en heldig vinner allerede til mandag. HUSK : Legg igjen størrelsen du bruker samt epostadressen din.
Som leser av bloggen min skal du også få ett helt fantastisk tilbud : I HELE 2017 kan du handle i nettbutikken til Levolution, og til enhver tid få 40% rabatt!!Dette gjelder også allerede nedsatte varer!!! Bruk rabattkode: heidirosanderlund17, og du vil få 40% rabatt på alt du handler ut året !! Levolution har også en fast frakt på kun 49 kr, så her kan du gjøre utrolig gode kjøp!! Sjekk ut den flotte nettbutikken her : http://www.levolution.no/
På lørdag fortalte jeg om kjoleskrekken min. Det er mange år siden jeg har hatt på meg en kjole sånn i hverdagen. Kjole har for meg vært et plagg jeg kun har hatt på meg på de helt spesielle dagene. Kjole har vært for de dagene hvor det rett, og slett ikke har passet seg å gå med bukser. De helt spesielle dagene er det ikke mange av.Kjole er veldig fint det, men det er fint på alle andre. Jeg har aldri følt meg komfortabel i kjole, men jeg ser jo veldig klart at det er min feil at jeg føler som jeg føler. Det er meg selv som begrenser meg selv. Opp igjennom har jeg vært utrolig flink til begrense meg selv på så utrolig mange plan, også når det kommer til det å gå i kjole.
Det er først, og fremst frykten for å vise tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. Leggene er store, og de viser jeg ikke frem om jeg ikke må. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert. I blant kjenner jeg virkelig hatet mot disse forbaska strømpene, spesielt om sommeren. Det er så varmt med kompresjonsstrømper! Jeg bruker klasse 3 som er de nest tykkeste. Tidligere hadde jeg åpen tå som hjelp litt på de varme dagene, men de gnaget meg så, og derfor har jeg nå lukket tå. Det er på varme dager man virkelig kjenner på utfordringen med å ha lymfeødem/lipødem. Det er på de varme dagene jeg har lyst til å kaste alle strømpene i søpla, og aldri ta de opp igjen. Det er da jeg virkelig hater de. Når hatet er som størst, og fortvilelsen over og ha vært en av de ” heldige ” som har fått disse sykdommene, da drar jeg av meg strømpene, og kaster de vegg i mellom. Det er en befrielse, og det føles helt nydelig å gå uten strømper, i alle fall for en lite stund. Det går ikke lange stunden før jeg kjenner hvor viktige disse hersens strømpene er for beina mine. Beina begynner fort å hovne, jeg kjenner det sprenger, og at beina blir vonde. Da kjenner jeg meg plutselig takknemlig for at jeg har strømper som kan holde dissetingene på avstand. Da er det godt at det ikke havnet i søppeldunken 🙂
Min vegring mot skjørt, og kjole har også gått på at jeg har vært livredd for at de fine, tykke årene mine som pynter så fint opp lårene mine, at de skulle bli synlige. Jeg hater virkelig disse årene selv om jeg kanskje ser de mer enn hva andre gjør. I høst fikk jeg fjernet de fleste årene på det ene beinet, så det hjelper jo litt på kjoleskrekken. Jeg tenker ikke særlig fornuftig. Det innrømmer jeg glatt. Jeg burde selvsagt ha tenkt at det finnes skjørt, og kjoler hvor de vakre årene ikke vises igjennom. Jeg burde ha skjønt at det finnes skjørt, og kjoler som er fotside, og jeg burde ha brydd meg en lang marsj om noen skulle reagere på at jeg har støttestrømper til, men fornuften har hatt en tendens til å skli helt ut av mitt hodet.
Lørdag var en historisk dag for meg. I fjor kjøpte jeg meg mitt første skjørt på mange år. I år har jeg kjøpt meg kjoler i flertall. Tre nye kjoler henger i skapet, og jeg har jo kjent litt på om de kom til å bli hengende der, men jeg var fast bestemt på at i år er året hvor kjoleskrekken skal bort. Lørdag klarte jeg å stritte i mot alt som skrek nei, og alt jeg før trodde var fornuft – jeg tok på meg kjole, og tok turen på fiskebrygga i nydelig vær. Det var en rar følelse, men vet du hva? Jeg følte meg vel! Jeg følte meg faktisk fin. Kjolen var nyinnkjøpt fra ZIZZI, jeg hadde på meg ei nydelig bolerojakke fra Levolution, og så fikk jeg tatt i bruk den nye, rosa vesken min. Kjolen satt så fint, og jeg kjente på en god følelse. Rar, men god. Jeg kjente litt på følelsen av at det kanskje ikke var veldig pent med kompresjonsstrømper til, og at jeg bør få strømper med åpen tå om sommeren, men likevel føltes det godt å ha gått utenfor komfortsonen min. Det føltes litt godt å kjenne på at jeg faktisk gikk med kompresjonsstrømpene i skoene mine til den nye kjolen min mitt, og jeg brydde meg katta om noen synes at det så rart ut. Litt mye vind gjorde nok at jeg var litt på vakt for at kjolen ikke skulle blåse opp sånn at de vakre beina kom til syne, men jeg tror jeg vil slippe tak på de følelsene også etter hvert.
Noen ler kanskje, men for var dette en seier, og en fantastisk følelse !! Jeg følte meg litt på toppen av verden akkurat da, og det pga en kjole 🙂 For meg var dette en utrolig stor seier, og jeg ser at jeg mer, og mer fjerner meg fra alt som er ” farlig .” Jeg utfordrer meg selv mer, og jeg våger mer. Jeg ser at dette også fremover kan bli bra om jeg bare våger å fortsette å utfordre meg selv. Hurra for hodet, og hurra for en ny måte å tenke på! Jeg klapper meg selv på skuldren, og sier til meg selv at dette er bra jobbet. All frustrasjon, gråt, sinne, og stahet underveis i en hard, mental jobbing har gitt resultater.
På lørdag vant Anita Bergli den flotte denimbusken fra YOEK, men jeg sliter med å komme i kontakt med henne 🙁 Mailene jeg sender kommer i retur, og flere på Facebook har amme navn. Visst du leser bloggen i dag, Anita, så ta kontakt med meg. Skulle du kjenne ei Anita Bergli, så hør om det kan være henne som kan ha vunnet. Lørdag blir det faktisk en ny giveaway på bloggen. Gled dere!!
At store kvinner er flotte, det er det ingen tvil om. Hvorfor skulle vi ikke være det? Ingenting er så flott som en stor, frodig kvinne som bærer kiloene sine med stolthet. Nei, jeg hyller ikke overvekt. Jeg sier ikke at man skal bære rundt på masse ekstra kilo, og at det bør være en ny trend, men jeg sier likevel at frodighet, og former er flott, og er man en størrelse for stor, så skal man sannelig ikke være flau, og skamfull over det. Alle skal tenke helse, også vi overvektige, men istedenfor å bruke masse negativ energi på å snakke oss selv ned, og fortelle oss selv hvor stygge, og lite verdt vi er, så skal vi se oss selv i speilet, og se at vi faktisk er både flotte, og mer enn bra nok om vi har 10, eller 50 kg for mye. Det er herlig å se frodige kvinner stråle av selvsikkerhet, og stolthet. Lett? Ikke en plass!! Mulig? Absolutt!!
Jeg liker å kle meg pent, jeg liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle meg feminin, og kvinnelig. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at også store kvinner kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser. Nå skal vel ikke jeg rope høyest om at jeg er flinkest i klassen til å rette ryggen, og ose av selvtillit, men jeg føler likevel at jeg er blitt mer stolt over den jeg er, stolt over å ha akseptert, og stolt over endelig og ha innsett at også jeg kan være flott. De tingene er så innmari viktig å kjenne på i blant. Ikke at man skal føle seg som det flotteste menneske på jord, men det å være fornøyd, det å smile, og slappe mere av forhold til kroppen sin, det er så utrolig viktig. Jeg kan liksom ikke få sagt det nok ganger. Jeg har brukt så mange år av livet mitt på å være misfornøyd, og så mange år på å hate meg selv, så da vet jeg hvor viktige det er å kjenne på de gode følelsene.
Klær er viktig for meg. Farger som gjør meg glad er viktig. Passformer som er gode til min kropp er uhyre viktig. Det er langt i fra alle produsenter som er flinke på passform. Noen tror fortsatt vi som må ha store størrelser er fornøyd bare vi får noe å tre på kroppen vår. Heldigvis er disse i mindretall. De fleste produsenter jobber hele tiden på å lage gode passformer. Det tok litt tid før jeg lærte at jeg faktisk er veldig fin i klær som sitter litt inntil kroppen. Hadde noen sagt det til meg for noen år tilbake, så hadde de fått klar beskjed om at det ikke ville skje. Jeg skulle skjule, og trodde jo at jeg skjulte jo større plagget ble. Hvor feil kan man ta? Jeg ser jo veldig godt hvor mye finere jeg er i plagg som sitter inntil kroppen.
Denne våren har jeg fått to nye jakker i garderoben min som jeg bare elsker! Dette er to jakker som har fått masse oppmerksomhet, og mange lurer på hvor jeg har kjøpt de. Jeg sier bare : Sjekk disse jakkene!! Det ene er en kåpe/dressjakke, og den andre er en trenchcoat. Begge i fantastiske farger. Jeg har vært på jakt etter en trenchcoat som hadde farge, og følte jeg ikke hadde lyst på en som verken var sort, eller beige. Jeg hadde nesten gitt opp håpet om å finne en trenchcoat som hadde en god farge, men så dukket den opp, orange, og flott.
Den lekre trenchcoaten er fra norske Levolution. Er den ikke lekker? Jeg blir oppriktig glad når jeg tar den på meg. Jeg elsker fargen, og trenchcoaten sitter perfekt på. Trenchcoaten har i tillegg detaljer som utgjør det lille ekstra på kåpen, som bla lekkert innerfor. Trenchcoaten er i dempet orange.
Det var kjærlighet ved første blikk da jeg så den neste jakken, og da snakker vi kjærlighet med stor K. Jakken man aldri glemmer når man først har sett den. Akkurat den følelsen fikk jeg. At man kan føle kjærlighet for klær, det er jeg ikke i tvil om. Jakken henger nå så flott på klesstativet mitt her hjemme. Smiler til meg hver gang jeg ser den, og nå bare gleder jeg meg til å bruke den masse fremover. Den er så lekker! Fargen er helt nydelig, og jakken er fantastisk å ha på seg. Jakken er ganske tung sånn at den sitter så utrolig fint. Jakkene til Levolution er så flotte i både design, farger og kombinasjoner, jakkene skiller seg ut. Jeg hadde den rosa dressjakken på meg på 17.mai, og jeg tror jeg var den eneste i hele Kristiansand som hadde farge på meg. Jeg fikk både fine kommentarer, og en del spørsmål. Toppen jeg har inni den rosa jakken, den er fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon. Også den stilig i farger.
Levolution som har produsert begge jakkene mine er ikke en ren stormoteprodusent, men noen av plaggene i kolleksjonene deres går opp i str. 52. Jeg digger Levolution! De er utrolig god på design, og for meg betyr det masse. Dette er klær som ikke alle har, og det synes jeg også er viktig. Det er klær som skiller seg ut, de er spesielle. Jeg må innrømme at jeg er blitt spesielt glad i jakkene til Levolution, og jeg skulle gjerne hatt dem alle sammen. Jakkene er så flotte i både design, farger og kombinasjoner, jakkene skiller seg ut. Levolution jobber stadig med sitt plussize utvalg, så jeg krysser fingrene for at der skjer en del i forhold til store størrelser. Årets vår/sommer kolleksjon fra Levolution er verdt å bli nærmere kjent med : http://www.levolution.no/
Jeg føler meg utrolig heldig. Jeg føler meg både heldig, og litt stolt over at Stormberg ønsker å bruke meg som en av deres modeller for klær som de produserer i store størrelser. Denne uken var jeg med på en ny fotoshoot med Stormberg, og sammen med Espen Hjetland, så fikk vi vise en del av turklærne som Stormberg har produsert i store størrelser. Akkurat nå er det ett veldig godt utvalg av tur, og treningsklær også for oss som må opp litt i størrelse på klær.
Dette bildet er fra en tidligere fotoshoot hvor jeg viser min absolutt største favoritt innen trenings t-skjorter, nemlig Danne t-skjorten. Jeg har aldri hatt en bedre t-skjorte å trene i. Foto : Jan Rune Eide / Stormberg
Jeg har også tidligere fått være modell for Stormberg når de skal vise frem tur, og treningsklærne i store størrelser, og jeg har tidligere rost Stormberg for at de bruker store modeller når de skal vise hva de har av klær i store størrelser. Det betyr så mye for oss som skal kjøpe klærne at de vises på personer som har det ekstra som vi store har. Det er da man bedre kan få ett mer riktig inntrykk av hvordan klærne vil se ut når vi får de på oss. For meg å se et plagg jeg kan få i min størrelse vist på en slank modell blir liksom helt feil. Et plagg på en str. 38 vil neppe se likt ut på meg som må ha 48/50.
Det er alltid spennende å se hva slags klær Stormberg ønsker at jeg skal vise. Det er alltid moro og kunne vise nyheter, og det er alltid moro og kunne vise hva slags utvalg som faktisk finnes i store størrelser. Ikke at jeg nødvendigvis gleder meg til å vise meg frem. Jeg er vel ikke helt der ennå, og kommer nok aldri dit, men jeg synes det er flott å kunne vise andre store hva som finnes til våre store kropper. Jeg gjør det for en god sak pleier jeg å si, og så merker jeg at jeg klarer å være litt mindre redd for hver gang om overarmene blir for synlige, eller haken blir litt dobbel dobbel 🙂 Det gjør også noe med selvfølelsen min å være med på dette. Følelsen av at jeg kan brukes akkurat slik jeg er, det gir en god følelse som har hjulpet meg en del på veien jeg nå går.
Jeg er kjempestolt av å få være med på laget til Stormberg, og jeg er innmari glad for at de våger å satse, og for at de ser at det er nødvendig med gode klær dersom også vi store skal komme oss mer ut, og være mer aktive. Uten gode klær blir fysisk aktivitet ingen god opplevelse. Dere skal få se mer av bildene hos Stormberg når de er klare, og dere skal få se hva slags tur, og treningsklær som er for oss store. Espen, og jeg fikk vise flotte tur, og treningsklær, for som nevnt, så er utvalget av denne typen klær veldig bra nå. hos Stormberg. Bildene fra fotoshooten er ikke ferdige ennå, men jeg skal vise dere bildene når de er ferdige. Det føles nesten rart å si at jeg koste meg foran kamera på mandag, men jeg koste meg, og det er utrolig gøy! Etter hvert som tiden går, og jeg ser at jobben jeg gjør med livsstilsendringene gir resultater, så vokser også selvtilliten. I tillegg er det jo så fine folk hos Stormberg som får en til å føle seg trygg, og godt tatt vare på.
Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått en rekke henvendelser fra personer landet over som er frustrerte over utvalget av tur, og treningsklær i store størrelser. De forteller om følelsen av å gå inn i den ene sportsbutikken etter den andre, og oppleve at de ikke finner noe som passer dem. Hvordan skal man kunne få ett mer aktivt liv uten riktige klær? En tur i skogen blir liksom ikke helt den samme i pumps, og fine bukser. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere produsenter ser behovet, eller om de ser behovet, hvorfor er de så redde for å satse ? Man skal faktisk ikke så høyt opp i størrelse i klær før man ikke finner noe som passer. Jeg prater med folk som i utgangspunktet ikke er så veldig store, men likevel sliter de veldig med å finne tur, og treningsklær, og man blir så lei av å tråle butikker uten å finne noe som passer. Man starter med friskt mot, men nærmer seg kjelleren når man slukøret drar hjem uten noe i posene. Den eneste som kanskje er fornøyd må vel være lommeboka.
Det å trø utenfor komfortsonen i blant, det er vel noe vi alle gjør. Det er ingen god følelse, men samtidig, så blir man jo litt stolt over at man har gjort noe man egentlig ikke føler seg vel med, og kanskje var det ikke så ille som man først fryktet. En av de tingene jeg nok har likt minst opp i gjennom årene, det er nok nettopp å bli tatt bilder av. Når man ikke føler seg vel med seg selv, så vil man i alle fall ikke se seg selv på diverse bilder i alle mulige sammenhenger. Det har liksom gjort umåtelig vondt i magen å se seg selv på bilder, for der, rett foran nesa på en, så ser man sannheten, sannheten om hvordan man faktisk ser ut. Så gransker man bildene opp, og ned, og i mente, visst man i det hele tatt orker å se seg selv da. For begynner man først å granske et bilde, ja, så gransker man det til den minste detalj også. Man ser haka som er dobbel dobbel, man ser det runde ansiktet som ikke bare er rundt, men vanvittig rundt, og så er det jo alt heng, og valker – ååå, jeg har blitt så deprimert av å se meg selv på bilder utallige ganger, og like manger ganger har jeg gått rett i kjelleren. Man spør seg selv om bildet faktisk er sannheten, eller var det bare en usedvanlig uheldig vinkel bildet ble tatt i. Jeg havnet sjeldent på det siste selv om jeg prøvde mange ganger…det var sannheten, og den svei!
Å få være med Stormberg for å vise klær i store størrelser har utvilsomt også vært til en utrolig hjelp for meg på veien jeg nå går. Det og kunne se seg selv på en litt annen måte. Det å få tilbake litt av selvfølelsen, og selvtilliten, det er gull verdt.
Jeg blir så utrolig glad når produsenter ser behovet for klær i store størrelser, og en av disse er utvilsomt Stormberg. Stormberg har sett at også vi som trenger store størrelser trenger gode tur, og treningsklær. Uten gode klær, så er det ett stort hinder for å komme oss ut i aktivitet. Dårlige klær ødelegger den gode opplevelsen av både turer ute i naturen, og treningsøkter. Jeg er så utrolig heldig at jeg får lov til å jobbe sammen med Stormberg på en del ting som omhandler deres klær i store størrelser. Jeg får teste ut en del av klærne som skal i produksjon i forhold til størrelse, passform, og jeg får være med på fotografering når det er klær i store størrelser som skal legges i nettbutikken deres. Det at jeg som en størrelse for stor får være med å teste klær, det viser at Stormberg tar store størrelser på alvor. De produserer ikke bare for å gjøre det, og for å kunne si at de har store størrelser. De vil vite hvor skoen trykker, og ønsker å høre hva man tenker. Hva er positivt, og hva er negativt, og det fineste av alt er at de også hører, og gjør endringer.
Foto : Jan Rune Eide / Stormberg
Som jeg nevnte, så har Stormberg nå ett veldig bra utvalg av tur, og treningsklær både i nettbutikken, og sikkert også i butikkene. Dere kan se utvalget her til damer : http://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/ . Stormberg har selvsagt også tur, og treningsklær i store størrelser til menn, og de kan du se her : http://www.stormberg.com/no/kampanje/herre-store-storrelser/ Jeg sier alltid at ser man noe man ønsker, så bør man være rask til å bestille, eller kjøpe, for store størrelser blir fort utsolgt. Bildene fra fotoshooten skal dere som nevnt få se når de er ferdige. Det var en veldig vindfull dag på Hamresanden den dagene bildene ble tatt, så håret ville i alle fall ikke ligge slik jeg ønsket, og som jente, så er jeg litt bekymret 🙂
