En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg trodde diskusjonen var lagt død. Jeg trodde min store avhengighet var friskemeldt. Vel, den er friskemeldt, men det dukker stadig opp noen som skal ha en mening. Og forleden dag var diskusjonen i gang igjen da venner var samlet. Da var det noen som hadde lest, igjen at sukkerfri brus ikke var bra. Det er det mange som har sagt opp i gjennom årene. Det var ikke måte på hvor farlig denne lettbrusen var i følge en venn som nok ikke hadde lest artikkelen godt nok. Når man bare skumleser, eller kun får med seg overskriften, så blir det ofte feil. Journalister lever av overskrifter. Men jeg elsker en god diskusjon og gjerne med litt temperatur bare den er tålig saklig.

Artikkelen sa ikke noe nytt. Den sa akkurat det som de fleste andre artikler har sagt før denne kom på trykk. Budskapet er at man skal drikke MYE lettbrus før det er skadelig. Så Pepsi Max’en min, den iskalde, den drikker jeg med verdens beste samvittighet. men…det er selvsagt ikke det eneste jeg drikker. Det er viktig å understreke. Jeg har aldri vært en stor fan av vann, men da jeg fikk PT, da endret det seg veldig. Fra å drikke en liter sånn max, så drikker jeg nok 3 liter nå. Jeg fusker litt for å få ned såpass mye vann. Jeg bruker noen dråper av saften Zeroh, helst med jordbærsmak, og da blir vann en drøm å drikke. Og min tidligere PT, han godkjente at jeg tilsatte vannet disse dråpene 🙂 Så det går i vann med litt smak, og det går i Pepsi Max. Jeg er også glad i melk som jeg drikker om jeg har brødmåltider, og når jeg har popcorn 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du leste riktig. Melk og popcorn, det hører sammen. Mange vrir nok på nesen av blandingen, men for meg er det utrolig godt. Eller melk sammen med sjokoladekake. Nydelig. Nå er planen å starte å lage smoothie. Jeg elsker fruktsmooothie. Jeg får meg ikke til å drikke en sånn grønnsaksblanding. Kjenner det absolutt ikke frister, men frukstsmoothie, det er godt. Favoritten er nok mango og ananas, eller med jordbær. Har endelig fått kjøpt meg frosne bær, eplejuice og yoghurt. Så nå må jeg bare få lagd meg smoothie, og ikke la det bli med tanken. Jeg har hatt en blender fra Kitchen Aid i evigheter, men ikke brukt den til smoothie. Gode tips til frukt og bær smoothier mottas med takk, men ikke noe med grønnsaker hehe.

Tilbake til Pepsi Max’en min. Jeg er sikker på at et flertall av leserne også har den samme lidenskapen som meg. Vi er nemlig mange. Veldig mange. Jeg er langt i fra alene om å ha denne avhengigheten. Vi er mange som ” bare må ” ha Pepsi Max, eller annen lettbrus. Mange mener vi er dumme som innbiller oss at lettbrus ikke er farlig å drikke, og artiklene om fare for kreft, fare for diabetes, og ikke minst faren for vektøkning, de har vært mange. Jeg har drukket lettbrusen min med beste samvittighet, men det føles innmari godt når bla danske forskere avlivet mytene for en god tid tilbake. Etter det har flere gjort det samme. Lettbrus er friskemeldt. Forskere ved Københavns Universitet mente faktisk at det å drikke lettbrus var like greit som å drikke melk. Forskerne mener at man kan drikke lettbrus med verdens beste samvittighet. Det er i følge forskerne ingen helsemessige årsaker til å styre unna.

Forskere har konkludert med at brus med kunstige søtningsstoffer ikke øker risikoen for kreft, eller diabetes. Resultatene tyder på at insulinfølsomhet ikke påvirkes av å drikke brus med søtningsstoffer, sammenlignet med det å drikke vann, melk eller brus med sukker. Mange ” onde tunger ” har jo hevdet at lettbrus gir en betydelig vektøkning, noe jeg har vært veldig skeptisk til. Jeg drikker mye lettbrus, og lettbrus er min daglige kos, og selv om jeg drikker store mengder lettbrus, så går jeg likevel ned i vekt. Studien som danske forskere  gjennomførte viste at det heller ikke var noen forskjell i endringen i vekt. Brus med sukker økte både fett og kolesterol i blodet noe vann, melk eller brus med søtningsstoffer ikke gjorde.

Det er jo spesielt aspartam som har hatt ett veldig fokus. Mange mener aspartam er farlig for kroppen. I 2015 konkluderte EUs organ for mattrygghet, EFSA, at aspartam, som er det søtningsstoffet som oftest blir brukt i lettbrus er helt trygt i normale mengder. Det er gjort en rekke risikovurderinger i EU, og i den siste vurderingen ble det igjen konkludert med at aspartam ikke er helsefarlig i de mengdene vi får i oss. Ser man på all dataen man har og på hvor mye aspartam vi får i oss i Norge, er det ingenting som tyder på at aspartam er farlig.

Vi har nok alle en, eller flere avhengigheter. Jeg røyker ikke, og har aldri gjort det. Jeg er avholds, så jeg drikker aldri alkohol. Avhengigheten min er Pepsi Max, og skulle jeg være tom, da kommer panikken. Jeg må alltid ha godt med Pepsi Max i hus slik at jeg ikke går tom. Sånn er det sikkert mange av dere som har det om det gjelder lettbrus, eller andre ting.

Jeg liker også den nye Cola Zero, og jeg er glad i Solo Super og Villa lett, men aller best er Pepsi Max. Da jeg slet med smerter i forhold til nyresteinen, så klarte jeg faktisk ikke å drikke Pepsi Max. Jeg hadde ikke lyst på den i det hele tatt. Da gikk det på Solo Super, og Villa lett. Smaken av iskald Pepsi Max er heldigvis  himmelsk igjen. Det er veldig forskjellig hvor mye jeg drikker hver dag, men jeg drikker kanskje 1,5 liter til dagen sånn ca.

Lettbrus diskusjonen dukker stadig opp når venner samles. Mytene burde vært avlivet. Jeg har få laster, og denne, den beholder jeg med god samvittighet. Jeg tror på forskerne, og på helsemyndigheten som sier at der ikke er noe som tyder på at lettbrus er farlig å drikke. Også norsk vitenskapskomite for mattrygghet har undersøkt søtningsstoffene i lettbrusen flere ganger, og alle gangene har den vist at lettbrus ikke er skadelig å drikke. Alt handler om mengder, men det skal mye større mengder til enn feks 1,5 liter til dagen før noen som helst varsellamper begynner å lyse. Dessuten må det vel være positivt når man er overvektig at man unngår kalorier der man kan? Min store avhengighet skal jeg ikke gjøre noe som helst med – den lasten skal jeg sannelig beholde. Jeg respekterer de som ikke ønsker å drikke lettbrus, da bør det også være omvendt..Valget er ene, og alene mitt.

Jeg har hatt ei god sykkeløkt på morraen i dag. Det føles så utrolig godt etterpå. En overskyet dag i Kristiansand i dag, men dagen skal nytes uansett vær. Jeg må takke for alle flotte tilbakemeldinger på videoene jeg har begynt å lage. Det er så utrolig moro å få så mange flotte tilbakemeldinger på at dere liker disse. Flere videoer blir det, garantert.

Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag, men det blir nok videoer i løpet av uken.

Kjoler har alltid vært litt skummelt. Jeg har liksom aldri vært veldig glad i å gå i kjole. Jeg er nok ikke ei kjoledame selv om jeg gjerne skulle ha vært det. Kjole  er utrolig fint, men det handler vel mer om at jeg ikke føler meg komfortabel i kjole. Og grunnen til at jeg ikke føler meg komfortabel i kjole, ja det er pga beinene mine. Jeg liker ikke å vise beina mine. Jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Snefrid ved Snefrids Hus har sydd et par helt nydelige drakter til meg. Ei flott lilla, og ei nydelig sort. Nydelige lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg veldig fin i, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom. Det er altfor få spesielle anledninger. Utover dette, så har jeg to lilla selskapskjoler i skapet mitt. Den ene er fra Snefrids Hus den også. En drøm av en kjole med sjal til. Den andre er fra Kirsten Krogh med kort jakke til. Så jeg har to flotte sett og to flotte kjoler. Og det og kunne pynte seg i disse, det er noe jeg liker. Alle disse selskapskjolene, de er også fotside.

Jeg kunne nå ha sagt at det er det jeg har av kjoler, men det stemmer ikke. Jeg har litt kjoler i garderobeskapene mine. De kan nok telles på en hånd, men jeg mener at jeg har fire kjoler. Fine er de også, så de burde absolutt fått luftet seg litt i blant. Alle er vel maxikjoler tror jeg, så de er nærmest fotside, og det bør jeg kunne være komfortabel med å ha på meg. Jeg ser at jeg av og til kunne hatt brukt for en som gikk inn og skrudde litt i hodet mitt. Byttet litt om på tankene der inne så de ble mer riktige. Jeg skulle ønske det var mulig. Så mye lettere mye hadde blitt om det var mulig , for negative tanker ødelegger så mye.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert. Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan den vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn….Kanskje er det håp om en endring. Jeg har troen, tror jeg….

Men, i dag vil jeg faktisk vise dere to flotte kjoler som nå er i mange butikker. Selv om vi bare er i juli, så har en del Pre Autumn varer kommet til butikkene. Pre Autumn, det er altså tidlig høst. Denne kommer en liten stund før høstkolleksjonene kommer. Det er bare å glede seg til mye flotte klær i butikkene fremover!

Jeg skal vise dere litt fra Pre Autumn kolleksjonen til GOZZIP i dag. To flotte kjoler, og en veldig fin bluse. Blusen er perfekt for de av dere som ikke liker at toppene er for lange. Ofte glemmer jeg at ikke alle er like høye som meg, og at en del av dere ønsker, og trenger kort lengde på plaggene.

Den første kjolen heter Alice Dress, og er batikkmønstret i flotte, grønne farger. Army green er fargen produsentene har satt på kjolen. Denne liker jeg veldig godt. Liker godt både fargen, mønsteret og passformen. Utrolig herlig å gå i.

Til meg går denne kjolen litt under knærne. Super armlengde, og en fin v hals. Denne kjolen finnes også i blåfarger. Kjolen er i 100% viskose, og jeg har på meg str. M.

Den neste kjolen, den heter Sussie Long Dress. Fargen jeg viser er violet, og helt min farge. Kjolen finnes også i sort. Denne kjolen er nærmest fotsid til meg, så lengden er veldig innafor. Også denne kjolen er i 100% viskose, og jeg har str. M i denne også.

Til slutt en bluse for de av dere som ikke liker at overdelene er for lange. Denne lengden synes jeg blir for kort til meg, og min høyde, men en utrolig flott bluse da!
Fargen er violet, og samme nydelige farge som kjolen. 100% viskose, flott v hals, og perfekt armlengde. Armene har også strikk nederst, noe jeg liker veldig godt. Blusen heter Beth Blouse, og jeg har på meg str. M.

Det er nydelig sol i Kristiansand i dag, så i dag blir det å nyte sørlandssommeren. Nyt dagen der du er, så blogges vi igjen i morgen!

” Har du så store føtter ”  spurte ei venninne av meg forleden dag. Hun så ned på det siste paret med spesialtilpassede sko som jeg hadde fått. Jeg skjønner at noen spør, for det er jo ikke hovedvekten av kvinner som har så store føtter som det jeg har. Og skoene mine ser jo gedigne ut i forhold til venninners sko på 39 og 40. Ok da, noen har sikkert også str. 41. Men 44 og 45, det er de fleste nok best kjent med at mann eller kjæreste har i skostørrelse. Men sånn er det bare, og det har jeg godtatt nå etter mange år. Ikke at jeg har hatt noe annet valg enn å godta heller. Da måtte jeg ha gått barbeint. Jeg kjenner at rødfargen kommer lett i ansiktet når noen spør meg, eller at man kommer inn på skostørrelser. Det er litt flaut å ha så store føtter. Ei venninne av meg har feks str. 37, som heller ikke er så vanlig for kvinner, og det er litt forskjell når våre sko står ved siden av hverandre.

Jeg har hatt mine runder med frustrasjon når det kommer til føttene mine, og sko. Det å finne sko som passer, sko som er fine, sko som er feminine – det har vært utfordrende til tider. Nå er jeg glad for at man de siste årene har kunnet få tak i sko til kvinner, og at man ikke har vært nødt til å føle seg som en mann på føttene, og kvinne på resten av kroppen. At utvalget er bra, jo, det er det, men da må man på nettet. Jeg vet ikke om fysiske butikker som selger sko i store størrelser. Vi hadde en her i Kristiansand, men den ble lagt ned for en tid tilbake. Og der er en i Oslo. Jeg var alltid der før når jeg var i hovedstaden. Nå går det lengre tid mellom hver gang. Gjøvik hadde en fantastisk skobutikk for store føtter, men også den er lagt ned. Ellers er det nettbutikker. Det fungerer fint det så lenge jeg har muligheten til å få faktura. Jeg liker å få skoene hjem for å prøve dem, og deretter betale de jeg ønsker å beholde. Sko i store størrelser, det er ofte sko som koster en del, og bestiller jeg, så bestiller jeg ofte flere par av gangen. Da liker jeg å prøve før jeg betaler. Så fakturaordning, den er kjekk synes jeg.

For kort tid tilbake, så fortalte jeg på bloggen om skoene jeg hadde bestilt fra Klingel, og som jeg var veldig fornøyd med. Zalando er også en nettbuikk som har et veldig godt utvalg av sko i store størrelser for kvinner. Der har jeg bestilt en del, og vært fornøyd. Prisen på skoene der er også mye lavere enn spesialbutikkene. Nå skal jeg være så ærlig å si at det er en god forskjell på en del av skoene kjøpt i en spesialbutikk, og på Zalando feks. Det er forskjell i kvalitet og passform på en sko som koster 1000 kr, og en som koster 2-300 kr, som oftest. Men ofte får man jo finere, og tøffere sko på Zalando. Og jeg synes det er helt greit å ha sko også som man kanskje bare skal ha på seg et par timer. Av og til holder man ut at de ikke føles som skyer når man går på de visst du skjønner.

Forleden dag fikk jeg hjem noen par med sko som jeg hadde bestilt fra Zalando. Utrolig flotte sko, og til veldig greie priser. Tre av parene ble liksom noe for spisse foran, så da føltes de ikke så gode å ha på seg. Det ble for lite plass, og da er det ubehagelig å ha på seg. Ubehagelige sko, det skal jeg ikke gå med. Jeg beholdt to av parene. Utrolig fine! Og for disse to parene, så betalte jeg rundt 500 kr. Det er en god pris for to par sko. Det ene paret er fra Even and Odd. Dette firmaet har veldig mye flotte sko til kvinner i store størrelser. Det andre paret er fra Anna Field. Også dette firmaet har mye sko i store størrelser for kvinner. Utrolig fine sko begge to parene. Paret fra Anna Field er nok det paret som er best å ha på føttene. Veldig gode sko kjennes det ut som. Jeg valgte sorte, men de finnes i mange farger. Paret fra Even and Odd, det er nok et par som jeg ikke kan traske rundt på i mange timer, men likevel en sko som er fin å ha på seg når man skal pynte seg litt. Jeg liker jo godt pynten med denne gull lenken som er på skoen. Små detaljer som gjør så mye. Jeg kommer absolutt til å bestille mer fra Zalando. Zalando har jo også klær i store størrelser som et lite tips til dere som ikke vet det. Klingel kommer jeg også til å bestille mer fra når der er sko som jeg liker. Jeg venter på et par som kommer om et par, tre uker. En mokkasintype som jeg er spent på.

Ellers er jeg så glad for at dere liker vidoene jeg legger ut. Det vil bli mer enn klær på disse vidoene etter hvert. Jeg skal ta dere med litt på diverse, men i starten har det vært å vise litt av mine favoritt sommerklær. Men følg med. Mer spennende kommer. Jeg er så takknemlig for alle visninger, og alle kommentarer. Er det noe dere ønsker at jeg skal vise, så gi meg en tilbakemelding på det.

Det er nydelig vær i Kristiansand i dag. Jeg har hatt en tidlig søndagsøkt på trening, og skal nyte det fine været i dag bla med en tur på Fiskebrygga med min mor. I dag blir det en god is på brygga før det blir grilling senere. Nyt søndagen der du er! Vi blogges til lørdag!

Visst den har blitt våt en gang, så må det være toppen. Sol har den fått mer av, men lite vann. Jeg kunne egentlig gitt den vann hver dag jeg, men det blir med sol….

Badedrakten min er vel neppe veldig fornøyd med meg som eier. Jeg tar vel ikke så godt vare på den som jeg burde gjøre. Ei badedrakt liker å bli våt, masse våt. Den liker at eieren bruker den og setter pris på den. Jeg har lagt den fint inn i ei skuff i garderobeskapet mitt, så den ligger fint, og ikke for trangt. Den har nesten litt sånn hedersplass i forhold til masse av de andre klærne mine. For blant mange av mine klær, så er det trangt om plassen, og det er sikkert mange av klærne som hyperventilerer, og higer etter luft. Det gjør ikke badedrakten, eller badedraktene, for jeg har jo faktisk to stykker. De ligger der så pent og venter…og venter…og venter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg bruker ikke badedrakt mye. Ikke i vannet selv om jeg faktisk elsker vann. Det er mest sol de får. De har blitt brukt som overdeler når jeg prøver å slikke sol på terrassen. Egentlig skulle jeg ha vært så tøff som så mange av dere andre er. Drite i hodet mitt, drite i blikk og hva eventuelt andre måtte si og mene. Jeg er tøff på mye, men ikke der. Men tro det eller ei..jeg har troa på andre tider. Jeg tror tøffheten kommer.

Så til den perfekte badedrakten, den tror jeg kun finnes i mitt hode. Det er slettes ikke sikkert den hadde vært fin heller sånn i virkeligheten, men i hodet mitt, der er den perfekt. Om den hadde blitt noen salgssuksess, det er heller ikke sikkert. Likevel tror jeg at det er mange som sliter med å finne den perfekte badedrakten. Den de føler seg mest mulig vel i. Jeg ønsker nok som mange andre min helt spesielle badedrakt som jeg føler meg 100% fornøyd med..men jeg er usikker på mye, bla hvordan den faktisk hadde fungert som en badedrakt.

Jeg kjenner at jeg nok bør finne mitt private vann hvor jeg kan bade i sommer. Etter jeg ble singel, så er jeg nok ikke så flink til å kjøre rundt å jakte etter nye badevann, noe jeg skulle ønske jeg var. Om badedrakten bli våt i sommer, det er noe usikkert. Egentlig drømmer jeg om et deilig basseng på terrassen. Et basseng som også kan massere lymfebeina mine når jeg bruker det. Lymfebein har veldig godt av vann. Svømming er vel den beste treningen lymfebein kan få. Så jeg burde ha vært masse i vann året rundt. Men…det er jeg ikke. Det er flere som har spurt om jeg vil bli med de i Aquarama, også det store damer, men jeg klarer ikke uansett hvor mye jeg vil.

Basseng ja. Jeg drømmer om et passe stort basseng. Det kan jeg love deg at jeg hadde benyttet masse. En ting er bassenget i seg selv, men det burde nok i tillegg vært lett å holde styr på, lett å holde rent, og lett å holde pent. Det hadde jo også vært superstas for barnebarna. Men det blir nok neppe noe basseng. Det koster jo en del, og det krever masse rengjøring, servicer og slike ting som ikke akkurat frister veldig. Men drømmen om basseng, den er god å ha.

Jeg ryddet i klesskapene mine forleden dag, og der lå badekjolene. Så fine, og nesten ubrukte lå de der, og der har de vel ligget et par år tenker jeg. De er ikke blitt mye våte for å si det sånn. Men badekjolene, de er vel det nærmeste jeg har kommet den perfekt badedrakt for meg.

Jeg har klart å oppdrive to badedrakter. Ikke bare med kjole, men med en veldig lang kjole. Ikke at badedrakta på noen måte er så lang at den dekker lymfebeina mine, men den er lengre enn andre jeg har sett og vurdert. Lymfebeina mine liker definitivt ikke for varme dager, så sånn sett skulle jo jeg gjerne ha bodd i vannet på varme dager. Lymfebeina blir ekstra hovne når varmen slår til, så varme dager blir dager med litt sånn blanda følelser. Jeg vet at jeg banner litt i kirken når jeg noen ganger synes det blir for varmt, men jeg skal prøve å banne forsiktig om det blir sånn denne sommeren.

Tilbake til badekjolen, for det er badekjole danskene kaller badedrakter med skjørt. Og det ser jo ut som en kjole, en sånn knekort en. Badekjolen den er fra MIROU. MIROU har mye flott badetøy i sine kolleksjoner, og bla denne badekjolen med veldig god lengde. Dette er en lang badekjole som skjuler mye av beina mine. Ikke så mye som jeg ønsker, men likevel en god del. Badekjolen er mye lengre enn badedraktene med skjørt. Denne er to år gammel sånn ca, men jeg er sikker på at de fortsatt har slike i kolleksjonen sin.

Badekjolen valgte jeg i str. 50, og den passet perfekt. Badekjolen i str. 50 er ca 98 cm lang. Til meg som er 178 høy, så går badekjolen ca ned til knærne, kanskje bittelitt lengre. Jeg får ikke skjult lymfeleggene, men det at jeg får dekket til lår, og at badekjolen går ned til litt over knærne knærne, det betyr at jeg føler meg noe mer vel, og det betyr at jeg faktisk burde bade i sommer .

Badekjolen består av 2 lag med en innvendig badedrakt som sitter inntil kroppen. Den innvendige badedrakt har et midtstykke i fintmasket microfiber, så badedrakten tørker raskt selv om den er i to lag. Denne badekjole har snøring ved brystet, noe som gir deg mulighet til å justere halspartiet. Stroppene er justerbare og derfor kan du lett finne den passformen på badekjolen som passer til deg. Prisen er også utrolig god.

Jeg er glad i vann. Etter å ha stått i ca 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. De store beina mine gjør at jeg ikke føler meg vel der jeg står i badedrakt, på vei ut i vannet. En svømmehall, det har jeg ikke vært i siden jeg gikk på barneskolen.  Som regel dropper jeg å bade fordi det tar så lang tid å finne en plass hvor det er fint samtidig som det ikke er folk der. Jeg savner det å bade skikkelig masse på varme dager….neste sommer kanskje….eller sommeren etter der. Denne sommeren? Man vet aldri….

Jeg liker egentlig ikke å se programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, men hovedgrunnen er nok at jeg føler at overvektige blir latterliggjort så fort man har en anledning. Til tross for en liten vegring mot sånne programmer, så blir jeg som oftest sittende å se allikevel, noe jeg også gjorde forleden dag. Dette var en reprise som jeg husker at jeg har sett før, men også denne gangen ble jeg sittende å se….

Programmet omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for store. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men samtidig så innser man at på mange områder, så er det utfordrende å være stor, også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg ikke igjen i utfordringene, men kanskje heller noen tanker og følelser. Så forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg er nok kun redd for å oppleve dem. Samtidig som jeg så programmet, så kjente jeg også på hvor mye jeg begrenser meg selv. Hvor mye hodet stopper meg fordi man tror, men ikke vet.

Fly var et fokus under programmet. Jeg kjente på at jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man er ikke får på seg  beltet, den er innmari vond! For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med forlengeren slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre? Da jeg var på det største, så måtte jeg ha belteforlenger. Det slipper jeg heldigvis nå.

Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.

Når man er inne på fly. Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En god venn av meg som driver med flyskrekk kurs gjennom Flight Clinic , han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre da ? Vil ikke det påvirke flyet…. I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres. Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette. Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? Og jeg satt og lurte på om det faktisk var tilfelle at man fikk en slik beskjed, men paret var med i programmet….

Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre. Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig  at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer – jeg er bare føre var. Jeg orker ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg er for stor, eller at jeg skal havne i pinlige situasjoner pga vekten min.

Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia… I tv programmet var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektige som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem.

Tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogen lunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen….og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter!

Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, nå tenker jeg ikke så mye på det…men før, da var radaren på når man skulle velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje.

At det følger utfordringer med når man er stor, det er det ingen tvil om. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært reellt. Jeg har alltid tenkt hva som muligens kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det…. en dag 🙂

Det er mye man ikke vet når det kommer til hva man kan søke på, og kanskje ha krav på. At det finnes løsninger der ute for de av oss som har utfordringer, det er det ikke alle som vet. Denne informasjonen er det få som opplyser oss om. Mange ganger må man rett og slett finne det ut selv.

Denne uken var jeg på Blatchford Ortopedi. Der har jeg vært mange ganger for å få tilpasset sko. Jeg har fått vedtak fra NAV på at jeg kan få spesialtilpassede sko fordi min sykdom gjør det vanskelig å finne gode sko til føttene mine. Lymfødemet gjør at jeg sliter med å få gode sko, og gode sko er viktig for oss alle, og ikke minst for oss som feks har lymfødem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det store lymfeødemet jeg har i leggene gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Jeg føler meg litt alene, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 39, 40, og 41. Noen har dukkeføtter, og bruker str. 37 og 38…og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid ut. De er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er både større, og bredere, og jeg har jo herreføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter. Jeg kan få flotte sko, gode sko, praktiske sko. Egentlig kan jeg få det meste utenom støvler. Støvler, det kan jeg ikke få mine svære føtter inni, men da løser jeg det med Goretex sko. Ikke som støvler, men ett veldig godt alternativ.

Har man sykdom som gjør at man sliter med å få tak i gode sko i butikkene, så kan man søke støtte til ortopediske sko gjennom NAV. Man må ta dette med fastlegen først, og fastlegen henviser deg til sykehuset der du bor, og ortopedisk avdeling der. Her får man en vurdering av en lege, og mener legen at det er grunnlag for ortopediske sko, så sender han dette videre til NAV som da fatter et vedtak. Jeg har fått et vedtak som må fornyes en gang i blant, og i løpet av dette året, så skal jeg på sykehuset igjen for en ny vurdering. Dette er noe NAV krever så og så ofte.

Får man vedtak på ortopediske sko, så kan man ta ut fire par det året man får vedtaket. Årene etter så kan man ta ut to par sko. Egenandelen er på 665 kr pr. skopar. På NAV sine sider, så står det at ortopediske sko kan hjelpe deg som har en feilstilling i foten eller ankelen, har problemer med føttene på grunn av diabetes eller revmatisme, eller har en annen funksjonsnedsettelse i føttene.

Jeg fant ut dette selv da jeg var så fortvilet over at det var så vanskelig å finne sko til mine lymfebein. Da sitter man ofte på nettet og googler, og da dukket ortopediske sko opp. Legen min var helt enig i at dette var noe vi burde søke på, og heldigvis så var både ortopeden på sykehuset, og NAV enige i dette.

Første gangen jeg skulle besøke ortopediklinikken, så grudde jeg meg nesten litt. Jeg hadde et bilde i hodet av hvordan ortopediske sko så ut, og det bildet var ikke særlig pent. Men du verden så feil jeg tok. Joda, det var absolutt slike sko også som jeg hadde dette bildet av i hodet mitt, men det var også masse fine sko man kunne velge blant. Sko som også vi kvinner som liker å være feminine kunne gå med. Det eneste man vel ikke får på en ortopedisk klinikk er vel høye hæler. Skoene skal være gode, og riktige for føttene. Sko med høye hæler er vel ikke akkurat det. Jeg lever godt uten høye hæler jeg. Jeg har fått tilpasset pene hverdagssko, fjellsko, og nå nylig fikk jeg sandaler. Sandalene var ikke spesialtilpasset, men de hadde de i butikken sin. Og siden mine føtter er forskjellige i tillegg til store, så kan man her få en sandal i hver størrelse slik jeg måtte ha på denne modellen. Akkurat nå holder de på å tilpasse en pensko til meg. En modell jeg hadde sett i butikken deres som ikke gikk opp i min størrelse, så da prøver de å spesiallage denne modellen til meg. Denne penskoen er det faktisk hæl på, men ikke en slik høy, og tynn hæl. Den har litt høyde, men gjør likevel skoen solid og god på føttene. I går prøvde jeg en prøvemodell som var blitt laget. En plastsko faktisk hvor de justerer og tilpasser slik at den ordentlige skoen skal bli riktig. I høst skal jeg også få tilpassede skoletter.

Så sliter du med sko pga sykdom, så ta dette videre ned fastlegen din. Kanskje kan du også på hjelp slik at du kan få ortopediske sko til dine føtter.

Jeg har prinsene mine i helgen, og vi koser oss alltid sammen. De kom i går og skal være til imorgen. Datteren min har kjøpt seg hus i Arendal, og skal denne helgen starte med flyttingen. Da er det greit at prinsene er hos mommo. Det gir en utrolig glede å få ha tid sammen med guttene, og det å kjenne på det båndet vi har, det er helt fantastisk. ” Jeg elsker deg så mommo ” sa eldsteprinsen da han skulle sove…” Du er bestevennen min du, mommo ” sa yngsteprinsen da han skulle sove. Hjertet mitt smeltet totalt. I dag skal vi på besøk til niesen min so har to små barn, og guttene gleder seg masse.

Jeg håper du får en nydelig lørdag – vi blogges i morgen!

Tømmerstokkene mine får ikke særlig mye sol om sommeren. Kompresjon får nok skylden for mye av det. Så når man på mange andre kan se en fin, brun farge på beina, så kunne jeg garantert vært reklame for Blenda. Mine bein er så hvite så hvite. Når det er sånn at beina mine ikke hadde blitt vist til verden selv om de hadde vært virkelig brune. Sånn sett så burde det være helt ok at beina var hvite. Det er jo ikke akkurat mange som ser mine bein. Likevel, så er det noe med følelsen som litt farge gir, selv om få ser beina. Jeg synes jo litt farge på beina er fint selv om jeg ikke sprader rundt i minikjole om sommeren. Det er godt for min egen del å føle på den gode velværefølelsen som litt farge gir. Det at jeg kjenner på gode følelser, det er utrolig viktig. Så i fjor bestemte jeg meg for å prøve selvbruning, kun på beina altså.

I går var en flott sommerdag i Kristiansand. Jeg svettet stående der jeg stod for å prøve å grunne deler av gjerdet som må males. Det er mye av utearbeid som jeg virkelig liker å gjøre, men å skrape gjerdet, og pusse etterpå før jeg kan gå videre, det er kjedelig det. Neste gang skal noen som virkelig kan skrape og male gjerder få lov å gjøre det. Tilbake til varmen. Der stod jeg i singlet, jobbebuksa mi, og kompresjonsstrømper fra føtter og opp til lysken. Disse var noe tynnere enn de jeg vanligvis bruker. Hjelpes så varmt det er med kompresjon! Jeg vet jo så inderlig godt at kompresjonen er viktig for meg, at den gjør godt for beina mine, men….litt utpå dagen, så gjorde jeg det man selvsagt ikke bør gjøre, jeg tok av meg kompresjonen. Gjett om det var deilig! Jeg får svi for det i kveld. Jeg kjenner hvor mye mer hovne beina er nå enn hva de vanligvis er. Bruken av kompresjon er noe av grunnen til at tømmerstokkene mine er bleike. Så er jeg nok heller ikke komfortabel med å vise de. Dessuten skal nok lymfeødem ikke være særlig i sol og varme. Ofte blir vi rådet til å trekke i skyggen. Jeg prøver en kombinasjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selvbruning. For de av oss som husker tiden hvor de første selvbruningsproduktene kom på markedet, så husker vi nok at det var mange som gikk rundt både med gulrotfarga ansikt og kropp, og ikke minst også med skjolder. Begge deler har vært skrekken for meg selv om jeg vet inderlig godt hvor mye bedre selvbruningsprodukter har blitt med årene. I fjor tok jeg mot til meg og kjøpte selvbruning til beina. Jeg valgte fargen medium etter råd fra salongen hvor jeg kjøpte dette. Det tok lang tid før jeg prøvde å teste det ut. Jeg var noe redd for at det skulle gå veldig galt. Kroppsskrubb, selvbruning og påføringshanske. Alt var i skjønneste orden. Jeg måtte liksom bare gjøre det. Jeg hadde fått en veldig god selvbruning, så jeg måtte være trygg på at dette ville gå bra å påføre. Jeg var likevel redd for skiller. Livredd faktisk. Selv om svært få ville se dette om det ble katastrofe. Likevel tok det dager og uker før jeg tok sats og prøvde.

Jeg var helt grønn på selvbruning, men jeg hadde fått en selvbruning som var lett å påføre. En selvbruning som hadde minimale sjanser for skjolder. En selvbruning som ikke ga altfor mye farge. Altfor mørk kunne jeg ikke bli følte jeg. Jeg ble da anbefalt selvbruningen fra Vita Liberata. Fra før av har jeg et solpudder derfra som jeg er veldig fornøyd med, og med de varmeste anbefalinger, så var jeg trygg på selvbruningen som ble med meg hjem. Inne i dusjen skrubbet jeg kroppen, og spesielt beina med en bodyskrubb som jeg kjøpte sammen med selvbruningen. Den er også fra Vita Liberata. Denne skrubben heter Super Fine Skin Polish. En nydelig, mild skrubb. Vita Liberata Super Fine Skin Polish inneholder jojobaperler som effektivt skrubber bort døde hudceller og gjør at selvbruningen ikke bare ser bedre ut på kroppen, men også at den holder lengre. Massér produktet inn på tørr hud og skyll . Etter dusj og skrubbing, så er det bodylotion på de partiene som er utsatte for å bli tørre. For meg som skulle ta beina, så var jo det knærne.

Så til påføringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, og det gikk også veldig bra. Jeg tok skummet på hansken, og påførte i lette sirkelbevegelser. Det gikk så greit! En av fordelene med selvbruningen fra Vita Liberata er at ved 3 påføringer, så skal du  ha en brunfarge som varer i opptil 2-3 uker. Med nærende økologiske ekstrakter og sin unike pHenO2 teknologi, gjør dette at fargen skal sitte 4 ganger lengre enn vanlig selvbruning. Etter første påføring, så merket jeg et stort pluss ved at selvbruningen tørket umiddelbart, og jeg så etter hvert at jeg hadde fått litt farge. Jeg hadde glemt å påføre selvbruning på føttene, og dermed så merket jeg at jeg hadde fått farge. Føttene var likbleke, og resten av beina hadde faktisk fått en lys brunfarge.

Jeg var fornøyd i fjor med selvbruningen, så jeg kjøpte den samme selvbruningen i år til beina. Det jeg kanskje ikke er fullt så enig i, det er at fargen varer så lenge som 2-3 uker. Jeg føler nok at fargen taper seg etter 1-1,5 uke. Det går helt fint å påføre nytt da for min del, for det er veldig enkelt å gjøre det. Så når det har gått 1-1,5 uke, så gjentar jeg prosessen med å skrubbe godt, så bodylotion på tørre partier før selvbruningen. Så påfører jeg selvbruning 3 dager etter hverandre. Flasken med selvbruning er også drøy føler jeg, så man kan ta noen runder med selvbruning før flasken er tom. den er lett å påføre, og fargen blir fin.

Jeg føler det godt å ha litt brunfarge på beina. Det er for min egen del jeg gjør det. Og dette kan man jo gjøre også året gjennom om man føler for det. Resten av kroppen min får farge, så det er bare beina som jeg gir litt nødhjelp. Bilder hadde vært fint, men bilder av beina mine, det skjer ikke 🙂

Håper søndagen blir nydelig! Jeg har vært på trening på morrakvisten, og det gir meg verdens beste samvittighet etterpå. Hva dagen bringer, det får man se…. Vi blogges igjen til lørdag, og så kommer det nok en video eller to til uken 🙂

Jeg tar alltid egne valg, og er vel ikke den som lar meg påvirke så veldig av andre, men ofte er valgene mine trygge. Smaken min skiller seg ikke radikalt ut verken den ene, eller den andre veien. Men av og til, så er det fint å ta valg som andre kanskje ikke hadde trodd at jeg ville ta. Valg som skiller seg ut, og som jeg samtidig er strålende fornøyd med.

Interiør, det har jeg skrevet svært lite om på bloggen min. Jeg er veldig glad i interiør, og jeg liker å ha et pent hjem, innredet etter min smak. Jeg liker å ha det hjemmekoselig, og lunt. Jeg liker å ha et varmt hjem. Jeg er opptatt av å ha det pent, rent og ryddig hjemme. Min mor har ofte lurt på hvem jeg har arvet disse lidenskapene fra. Lidenskaper som klær, og interiør. Min mor har aldri vært spesielt opptatt av verken det ene eller det andre. Min far var nok litt mer opptatt av klær enn min mor, men ikke på mitt nivå. Jeg kommer fra et helt vanlig hjem, pent og ryddig, men ingen av foreldrene mine var så opptatt av interiør som jeg er. Jeg fikk jo ofte høre at jeg ble funnet i en kurv på trappa da jeg var baby. Noen ganger tror jeg nesten det er sant. Jeg er også veldig ulik mine søsken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For ca 11 år siden så ble huset bygd på. Gangen vi hadde, den var veldig liten, og jeg hadde dessuten alltid drømt om en egen spisestue. Så vi bygde på med ny, stor gang, og ei fin spisestue. Det ble også bygd et eget hjemmekinorom. Et hjemmekinorom skal være lydtett, og mørkt for den gode filmopplevelsen, og inngangen til dette kinorommet gikk via en dør i spisestuen. Jeg likte aldri den store lyddøren som var en del av spisestuen, men en plass måtte man jo gå inn.

Etter at jeg tok ut skilsmisse, så var det naturlig at alt som var av innhold i dette kinorommet var utstyr som eks’en min fikk beholde. Så når alt var hentet, og rommet var tomt, så var det bare et stort, mørkt rom. Sort tak, sorte vegger, mørkt gulv, dempet lys. Jeg ønsket ikke å ha noe kinorom. Så interessert er jeg ikke i lyd og bilde. Så rommet, det hadde egentlig stått tomt i over tre år. Når jeg skriver egentlig, så er det fordi det aldri var helt tomt. Det var veldig lett å sette inn ting der som jeg ikke helt visste hvor jeg skulle ha. Så litt oppbevaringsrom ble det. Det er jo for galt at et rom skal stå tomt. Det er jo et rom på ca 20 kvm. Og når muligheten til å gjøre noe dukket opp, så grep jeg den, og jeg er så fornøyd både med valget og resultatet. Jeg var nervøs når jeg tenkte på at veggen i nåværende stue skulle rives såpass mye, for jeg var litt glad i den veggen. Men mer fornøyd med resultatet kunne jeg ikke blitt.

For en tid tilbake, så fortalte jeg dere om en ombyggingen jeg har hatt i huset. Jeg viste dere også det dristige sofavalget som jeg tok i den nye stuen. Jeg valgte nemlig en lilla sofaen i den nye stuen min. Jeg falt pladask for den, og lilla fargen, den er helt nydelig synes jeg.

Sofa var det eneste jeg kjøpte før snekkerne var ferdige. Det er ikke så enkelt å finne den rette sofaen. Som regel har jeg vært i alle møbelbutikker flere ganger før jeg klarer å bestemme meg. Den skal passe inn i rommet, den skal være god å sitte i, jeg skal ikke synke ned i den, og den skal se bra ut både i form og farge. Noen sofaer synker man så ned i at det er vanskelig å komme opp av den igjen, så en litt høy sofa er fint. Og siden det er en tenkt som en tvstue, så må den også vært god å sitte i over litt tid.

Valget denne gangen gikk overraskende kjapt. Første butikk jeg var innom, så ble det ny sofa. En flott 3 seter med sjeselong. Det er deilig og kunne ha beina opp når man sitter der inne og slapper av. Akkurat dette høres vel ikke ut som noe dristig valg, men det dristige valget, det handler om fargen på sofaen. Jeg hadde sikkert valgt grå, eller sort. En trygg farge som passer til det meste. I hovedstua så har jeg grå salong. Salongen jeg valgte, der var utstillingsmodellen i en grønn farge, og det ville jeg ikke ha, så da kom selgeren med oversikten over hvilke farger jeg kunne velge blant. Øynene mine falt på fargen med en gang, og jeg tenkte meg om noen få sekunder før jeg hadde bestemt meg. Valget falt på lilla. Lilla salong. Min mor holdt på å sette kaffen i halsen når jeg fortalte det, og noen lurte nok på om det hadde rablet for meg. Men når de nå har sett sofaen, så er de så enige med meg i at dette er en utrolig fin farge. Ingen tvil om at den er lilla, men den er likevel så varm og fin. Jeg var spent når den kom, for jeg hadde jo kun tatt valget ut i fra en stoffprøve. Jeg har ikke angret et sekund. Jeg er så fornøyd med både sofaen, og ikke minst med fargen.

Men jeg lovet dere å vise dere stuen når den var helt ferdig. Det har tatt noe mer tid enn planlagt å få den helt ferdig fordi jeg hadde alle disse månedene med nyrestein, men nå føler jeg at den er så godt som ferdig. Jeg er i tillegg veldig fornøyd med resultatet. Den lilla sofaen er absolutt blikkfanget, men den er såpass varm at den er god å se på. Jeg har fått et lite teppe som kun ligger under bordet. Det syns jeg er mye finere enn å ha et større teppe som dekker mer. Bordet har også en passe størrelse i rommet synes jeg. Fint med bordplate i tre, og de sorte beina. Putene ble sorte og grå som tar opp det sorte i lampen, gardinene og bordbeina. Lampen synes jeg er så stilig! Veldig ulikt meg å velge denne type lampe da jeg nok er mest glad i lyskroner/prismekroner. Samtidig så har jeg hatt lyst til at den nye stua skal skille seg litt ut fra de andre rommene. Og puffene, de bare elsker jeg!! Jeg hadde puffer i tankene da jeg skulle bygge om, for jeg synes det er så stilig. Og jeg hadde rosa i tankene. Et søk på nettet ble suksess på første klikk. I tillegg var de på supersalg, så jeg gjorde et et kupp må jeg si.

Bilder har vært en utfordring. Jeg har sett for meg hvilke farger jeg har hatt lyst til å ha bildene i, men så var det å finne de. Kjøpte først to flotte posters med ramme i gull. Veldig fine, men det ble liksom ikke helt riktig på veggene mine. Fargene var for lyse. Jeg ønsket noe som ha med farger, eller sterkere i fargene. Jeg hadde sett et som jeg ikke helt hadde klart å glemme, men det skulle i utgangspunktet henge motsatt vei enn det jeg ønsket. Men etter å ha studert bildet, så fant jeg fort ut at jeg kunne ha de den veien jeg også ønsket uten at noen ville reagere på det sånn sett hang feil vei. Så jeg har faktisk valgt to av samme bilde. Et på hver sin side av vinduene, og synes det ble veldig fint.

I går kom tv’en på plass. Selv om jeg har tv i hovedstua, så ble det tv i den nye også. Her tenker jeg at jeg kan kose meg masse sammen med prinsene når det er tid for litt tv, for litt tv blir det også når de er hos mommo. Diskene som jeg har tv’et på, de har jeg hatt i mange år, så her ble det gjenbruk, et gjenbruk som jeg er veldig fornøyd med. Speilet jeg har over sofaen, det er også gjenbruk. Dette hang på den veggen i hovedstua som ble revet da dette rommet skulle bygges, og dette speilet er jeg veldig glad i. Det passet perfekt på veggen bak sofaen.

Nå fikk dere en liten kikk i den nye stuen min som jeg lovet dere. Super fornøyd med resultatet, og jeg gleder meg til å bruke den masse fremover. Døren i spisestuen som gikk inn til hjemmekinorommet, og som jeg aldri helt var komfortabel med, den er borte for evig og alltid. Nå er det vegg der som venter på et flott bilde. Nå mangler jeg bare en form for solskjerming, men aner virkelig ikke hva jeg skal velge…..Etter hvert er det det ene soverommet i andre etasje som skal ha en liten makeover. Her skal taket males, og nye lister skal på. Ut med seng og inn med sovesofa. Dette rommet skal brukes i planene som jeg nå jobber med 🙂 Gleder meg til å fortelle dere mer!

Ha en nydelig lørdag kjære følgere – vi blogges i morgen!

Det er spennende ting på gang, og faller alle brikkene på plass, så blir det å realisere noe jeg har hatt lyst til lenge. Og alle brikkene kommer på plass, det er jeg sikker på. De skal på plass.Og det å føle på at jeg jobber med noe som har vært en drøm, det er en fantastisk følelse å kjenne på.

Det er viktig å ha drømmer. Og drømmer kan bli virkelighet. Man må bare våge, og det å våge, det kan være veldig skummelt. Kanskje så skummelt at drømmene forblir drømmer fordi vi ikke våget å satse. Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har hatt masse drømmer, men har nok ikke våget. Man er kanskje redd for at man ikke klarer det. At man mislykkes. Jeg er nok der. Istedenfor å tenke at det lønner seg å prøve. Sjansene for og lykkes er store. Skulle man ikke lykkes, så har man prøvd.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har jobbet mye med egne tanker. Jeg har nok sikkert også tenkt at jeg ikke er god nok til å realisere det jeg ønsker, men det er jo helt feil. Mange av de drømmene jeg har, de kan jeg klare å realisere nettopp fordi jeg er god nok. Fordi dette kan jeg. Jeg må bare tro mer på meg selv, og akkurat der har jeg en vei å gå. Tro at jeg kan. Stole på alle rundt meg som forteller meg nettopp det, at jeg kan. Jeg har nok kunnskap, jeg har nok erfaring, jeg har stort engasjement og nok kompetanse.

Jeg har mange drømmer, og mange baller i lufta. Men det er viktig at man lander en og en ball. Å sjonglere med flere baller samtidig, da føler jeg ikke at man får lagt riktig mengde arbeid og forarbeid ned i prosjektet. Så jeg har valgt en drøm, og jobber nå målrettet for at alle brikkene kommer på plass. Et spennende puslespill. Som jeg skrev innledningsvis, så kommer alle brikker på plass, og jeg gleder meg som en unge til å fortelle dere mer om hva jeg jobber med. Det er nok litt tidlig ennå, men mot høsten, så tenker jeg at jeg er så sprekkeferdig at jeg bare må fortelle dere om prosjektet mitt. Lykkes jeg med dette, så kan jeg lande flere baller, for her er det mye som på en måte henger sammen.

Det er som sagt mange brikker som skal på plass, og alt dette er helt nytt for meg. For å komme i mål, så må jeg også ha en del hjelp. Det jeg har sett er hvor mange fantastiske mennesker jeg har rundt meg som ønsker å hjelpe meg, og som vil at jeg skal lykkes. Jeg blir helt rørt over hvor mange fantastiske mennesker jeg kjenner, og som vil hjelpe meg innen deres felt. Det lille frøet som ble sådd under en samtale med en veldig god venn, og den samme gode vennen som hadde troen på at jeg ville lykkes, og som siden da har hjulpet meg på så mange områder, og også brukt sine kontakter for at jeg skal komme i mål på den beste måten, og lande godt med begge beina. Fremover vil flere fantastiske mennesker som jeg er så heldig å kjenne hjelpe meg. Jeg er så heldig og så takknemlig!

Det å jobbe mot noe, det er så spennende, og det gir så mye glede og forventninger. Jeg kjenner på sommerfugler i magen. Det er min baby som etter hvert skal se dagens lys. En fødsel med mange hjelpere. Uten alle disse, så hadde jeg ikke kommet i mål. Med alle disse på laget, så kjenner jeg på at jeg vil få en drøm oppfylt, og jeg skal få jobbe med noe jeg elsker og brenner for. Jeg skal våge å prøve. Jeg skal jobbe for å lykkes. Jeg skal skape et lite Heidi univers som jeg håper akkurat du vil ta del i. Jeg kan, jeg vil, og dette skal jeg få til!

På bildet ser du to av en større gjeng herlige mennesker som hjelper meg på veien.

Det er spennende dager. Det er planlegging, møter og samtaler. Jeg vil skape noe som er bra, og kanskje noe som kan skille seg litt ut fra mengden.

Foruten å jobbe med dette spennende prosjektet, så skal jeg også videreutvikle bloggen min. Bloggen blir lest av veldig mange, og jeg håper at stadig flere vil finne frem til den, og følge den. Jeg håper også å få god hjelp til å videreutvikle bloggen. Bloggen som er mitt hjertebarn, og som er så viktig for så mange. En ting jeg skal fortsette å gjøre, det er å legge ut videoer. Videoer av både klær, og andre emner som opptar meg. Videoene skal bli lagt ut på dager hvor jeg ikke blogger. Jeg er jo en blogger som kun blogger i helgene, så da er det fint med videoer noen av dagene jeg ikke blogger. Jeg lærte mase av å legge ut de to videoene, og det tar jeg med meg videre. De skal bli bedre både når det gjelder lys og innhold. Jeg har kjøpt meg en egen lampe med lys som jeg får om en ukes tid, og den vil nok gi bedre lys som er viktig i forhold til kvalitet. Så følg med: flere videoer kommer til uken.

Kan du drømme det, kan du gjøre det!

Lykke, det kan være så mye. For mange av oss kvinner, så kjenner vi på lykkefølelsen når vi er på shopping, og finner noe som vi kanskje har lett lenge etter, eller noe som bare roper på oss, og som bare må bli med oss hjem i en pose, eller flere. Jeg kjenner heldigvis på lykkefølelsen på flere plan enn bare shopping Takk og lov for det. Lykkefølelsen har jeg kjent på mye i det siste, og på ulike plan. Det er godt å kjenne en glede, og litt sommerfugler i magen fordi man gleder seg til noe , og fordi livet er veldig bra. Ikke at det har skjedd så mye spesielt, men jeg har masse å glede meg over.

Som en størrelse for stor, og utfordringer med lymfeødem i begge legger, så har jeg flere utfordringer. En av de er at føttene mine krever sko som går høyere enn str.41, eller str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Dette har jeg skrevet om før på bloggen min, og jeg vet at det er flere av dere som også har store føtter. Når jeg da finner gode sko, og også fine sko til føttene mine, da blir jeg glad da! Da kjenner jeg på den gode lykkefølelsen. Det er en selvfølge for mange det å finne de skoene man ønsker, men ingen selvfølge for meg. Så da blir det stor jubel når jeg finner sko som både passer, og er fine.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har man større føtter enn str. 42, så må man i ordinære butikker over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det er om man som kvinne må se på herremodeller. Jeg er jo også veldig glad i å kle meg pent, og da er det jo ekstra moro om man må velge en herremodell i sko. Bare tanken på å gå i herresko, den er ikke særlig god. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke er like fine som klærne, den følelsen er skikkelig kjip. Heldigvis har jeg sluppet å gå alt for mye i herremodeller.

Vår og høst, så bruker jeg veldig mye Gaitline. For meg er det verdens beste sko for mine utfordrende føtter. Men de fineste skomodellene til Gaitline finnes kun i damestørrelser, og det er så kjedelig. Jeg skulle ønske Gaitline kunne våge å prøve en modell til dame som gikk høyere enn 42. Jeg tror markedet er der. Kvinner liker å være kvinner. Også kvinner med store føtter.

Gode sko er viktig uansett skostørrelse, og uansett om man har små eller store føtter. Det er utrolig viktig å tenke på føttene, noe vi kanskje ikke alltid gjør i like stor grad som andre deler av kroppen. Vi piner ofte på oss sko som ikke akkurat er gode på beina, men vi gjør det fordi de er fine. Alle vi som har et lymfødem i beina, eller som har lipødem, vi bør absolutt tenke gode sko. Alle med ryggutfordringer bør tenke gode sko, men sånn sett bør vi alle gjøre det. Føttene skal bære oss gjennom hele livet, så da bør vi passe på de.

En kvinne skal liksom ikke ha store føtter. Det betyr så mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man også på det feltet er en størrelse, eller flere større enn ” normalen”. Hovenhet, og spreng i beina gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn ” normalen.” Ingen andre i min nære familie har store føtter. Det er kun jeg som har trukket ” vinnerloddet.” Datteren min, min mor, min søster, min niese, alle har de normale føtter, og ordinære skostørrelser…men ikke jeg.

Jeg er alltid på jakt etter pene og gode sko i store størrelser. jeg vet at Zalando har et godt utvalg, og der har jeg bestilt litt. Tilfeldig kom jeg for kort tid siden over en ny butikk som solgte sko som gikk opp i størrelse også for oss kvinner. Full av forventninger så klikket jeg meg inn på nettsiden deres, og der fant jeg masse sko som kunne passe mine bein! Gjett om jeg ble utrolig glad! Dette er ingen ny nettbutikk. Jeg tror firmaet har eksistert i sånn ca 30 år. Jeg har nok hørt navnet før, men jeg har aldri vært inne på nettsiden deres, og aldri kjøpt noe derfra. Det jeg har sett reklame for, det har ikke vært noe for meg. Men plutselig var det en annonse som fanget interessen min, så jeg klikket meg inn, og ble jo så glad da jeg så flotte sko som man også kunne få i store størrelser.

Jeg har savnet et par fine fritidssko. Ikke en joggesko type, men en fin sko som ikke er pensko. En jeg kan bruke til hverdags, og som er god på beina. Ikke en sånn sko man kan ha på seg en halv time, og så er beina helt ødelagte. Og det fant jeg på KLINGEL. Det var mye sko for alle føtter, og mange sko for oss kvinner som må opp i størrelse. Det fantastiske er også at de har sko for brede føtter, ekstra brede føtter og også ekstremt brede føtter. Det er jo så utrolig bra for alle der ute som sliter med både store føtter, og brede føtter. Jeg har også brede føtter. Så jeg satte meg ned glad og fornøyd, og bestilte mitt første par sko fra KLINGEL. Dette er opprinnelig et tysk firma, og de sender også varene fra Tyskland, men alt står på norsk på siden deres, og de har norsk kundeservice. Så da er det trygt og godt for meg. Det tok heller ikke mange dagene før skoene kom. Tror kanskje det tok 5 dager. De sier vel 5-7 dager.

Skoene kom, og jeg var så spent på hvordan de var. Var de som på bildet? Passet de? Begge deler var full klaff. Jeg synes de var finere enn på bildet, og de passet så fint. I tillegg så kjente jeg fort at dette var en god sko for beina mine. Skulle jeg sette fingeren på noe, så må det være at den ene skoen kanskje var bittelitt stor i forhold til den andre, men jeg setter inn en slik sak som gjør at skoen ikke glipper. Skoen var en slik sko som jeg ønsket, en helt ordinær hverdagssko. En hverdagssko, litt penere enn en Gaitline. Nå har jeg bestilt meg to nye par sko fra KLINGEL. En veldig fin mokkasintype som det er litt leveringstid på, og en hverdagssko med fine glidelåsdetaljer. som allerede er på vei til meg.

Jeg er så glad for at jeg klikket innom siden, og oppdaget utvalget av sko i store størrelser. KLINGEL selger også klær til både han og henne, og de selger klær i store størrelser. Jeg fant ikke klær til meg der. Jeg følte nok kanskje at klærne var beregnet til kvinner som er eldre enn meg, eller som har en annen stil enn meg. Jeg har nok også et inntrykk av at Tyskland ikke er like spreke i plussize klær som  feks Norge og Danmark er.

Så jeg er en stk veldig fornøyd kvinne som har funnet gode sko til mine store føtter. Det er verdt å ta turen innom denne nettbutikken for å se om det kan være noe for deg også der. Man må beregne å betale noen kroner for skoene, men så tenker jeg at man får det igjen i kvaliteten. Dette er også sko i skinn.

Vi har hatt en del pent og varmt vær her i sør  det siste, så det blir nok å bruke sandaler mer enn tette sko på slike dager. Nå må jeg bare få på litt neglelakk på tærne, så er man klar for sandalsommer.

Til slutt så må jeg jo takke for alle de utrolig flotte tilbakemeldingene jeg fikk etter jeg prøvde meg på å legge ut videoer. Videoer kommer til å bli viktig for meg fremover, så da var det så utrolig moro at dere likte de to testene jeg la ut. Jeg har aldri gjort noe slikt før, men jeg var overraskende komfortabel med å gjøre dette, og når jeg etter hvert får de litt mer proffe, så blir dette veldig spennende. Jeg har bestilt meg en spesiell lampe som man bruker på nettopp slike videoer, så jeg har troa etter så mange flotte tilbakemeldinger fra dere. Det er fint og kunne legge ut videoer på dager hvor jeg ikke har disse ordinære blogginnleggene.

Ha en super lørdag! Vi blogges igjen i morgen. I dag har jeg vært på trening og syklet ei god mil. Så blir det litt maling av gjerde før jeg skal i barnebursdag. Datteren til en niese skal feire 2 årsdagen sin.