Det ble litt klagesang fra meg på bloggen forrige helg, og det er garantert ikke siste gangen jeg kommer til å klage litt. Grunnen til klagingen var jo denne vekta da som stod litt stille. På nesten 3 uker så hadde den egentlig ikke beveget seg noe særlig, og da kommer angsten for at bivirkningen av Ozempic skal stoppe. Jeg er langt i fra heldig som har forhøyet blodsukker, men når man først har det, så er jeg så takknemlig for at bivirkningen jeg opplever med Ozempic er vekttap. Jeg opplever også at blodsukkeret stabiliseres seg, så dette er dobbel takknemlighet.

Nå skal ikke jeg oppdatere dere på vekta hver uke, men jeg hadde likevel lyst til å fortelle at vekta nå har beveget seg igjen, og heldigvis har den beveget seg riktig vei, altså nedover. Da jeg gikk på vekta denne uken, så hadde vekta beveget seg ned 1,5 kg! Det er jo en fantastisk vektnedgang. Jeg skulle gjerne sett at vekta beveget seg ned så mye hver uke, men det er å være i overkant optimist. Men alt fra 0,5 kg og oppover får meg til å smile. Når vekta denne uken viste en nedgang på 1,5 kg, da ble det ellevill jubel på badet, og en liten dans på gulvet. Den følelsen som kommer inni meg når jeg ser et slikt resultat, den er bare helt nydelig.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Ja, jeg vet. Jeg må være mer tålmodig. Jeg må akseptere at vekta kan gå opp, at den kan stå stille i perioder, men det er ikke lett å finne denne tålmodigheten når man har jobbet iherdig uke etter uke. Men jeg vet at jeg gjør en sabla bra jobb, og jeg vet at jeg må være fornøyd med det jeg gjør, og det jeg har oppnådd. Jeg jobber med tålmodigheten, og jeg håper jeg blir bedre steg for steg, men lett er det ikke. Heldigvis har jeg så mye gode folk rundt meg som hele tiden minner meg på disse tingene. Som fysioterapeuten min som minner meg på hvor godt jeg trener, og at jeg da beholder muskler. Muskler er som vi alle vet så viktig å jobbe godt for å beholde. Viktigheten av en solid kropp må vi ikke glemme. Mange som går ned i vekt mister også muskelmasse, og det er kun bra for tallet som vises på vekta, ikke for helsen og kroppen vår. Fastlegen min som bare er et stort smil når vi treffes, og som ikke kan fortelle meg nok ganger hvor utrolig bra denne vektnedgangen er, og hvor stolt jeg må være av meg selv. Jeg har aldri våget å spørre han om han hadde troen på at jeg ville klare dette. Jeg vet ikke jeg hadde troa selv for å være ærlig. Ikke helt fra starten. Ikke at det skulle bli så bra som dette.

Nå er vekttapet mitt på 27 kg. 27 kg siden september. Så på 8 måneder så har jeg i snitt gått ned ca 3,3 kg hver måned. Målet mitt er å gå ned 30 kg til.

Jeg har vært veldig bekymret for lymfebeina mine i denne prosessen. Hvordan ville beina reagere når jeg gikk ned? Ville de følge med nedover, eller ville de forbli store tømmerstokker mens resten av kroppen ble mindre? Hva er lymfødem, og hva er lipødem? Jeg var nok veldig redd for at beina ville forbli store…men beina responderer positivt de også! Det er lykke med stor L! Forrige gang jeg var hos lymfeterapeuten min, så hadde jeg gått ned mellom 6 og 8 cm på de ulike stedene hvor hun måler. Unntaket var anklene hvor jeg hadde gått ned 2 cm, men så har jeg heller ikke de største utfordringene i anklene mine. Mandag var jeg på ny behandling, og da hadde det gått noen uker siden sist. Det første fysioteraputen min sa da jeg skulle legge meg på benken, det var hvor tydelig hun så at jeg hadde gått ned enda mer i beina. Jeg ser beina mine hver dag, så jeg ser ikke samme endringer som andre gjør som ikke ser meg så ofte. Så jeg var rimelig spent når fysioterapeuten tok frem målebåndet for å se om hun hadde rett.

Og joda, hun hadde helt rett. De fleste steder hvor hun måler så hadde jeg gått ned ytterligere 4-6 cm. Det var jubel i rommet for å si det sånn, og det kom nok også noen tårer i øyekroken. Du aner ikke hvor mye det betyr for meg å oppleve at beina mine også minsker. Beina som har vært så vanskelig å akseptere. Beina som har gitt meg så mange bekymringer, og også skam. Nå opplever jeg faktisk at de jobber sammen med meg, og blir mindre. 14 cm har beina minsket på noen steder. Det er mye. Det betyr også at mye i beina mine har masse ” vanlig ” fett, og det er jeg så takknemlig for. Jo mindre sykt fett jeg har, jo større er sjansen som at jeg kan bli enda mindre i beina. Jeg krysser alt jeg har.

I går hadde jeg lyst på noe snacks, og jeg prøver å unngå de store mengdene, noe jeg klarer. I går kjempet jeg en liten kamp, men det ble fire skumbiter og en veldig liten bolle med sørlandschips. det var nok, og jeg var fornøyd. Innerst inne så skulle jeg nok ha droppet det, men jeg må prøve å si til meg selv at jeg må kose meg litt i blant. Jeg skal jobbe litt fremover med at jeg kanskje blir enda flinkere i forhold til den sunne maten. Spise litt mer rå grønnsaker feks. Jeg spiser mye grønnsaker til middag, men lite utenom. Jeg er innmari glad i gulrøtter og kålrabi, så det å skjære dette opp og ha liggende i vann, det må jeg prøve å få til. En stor utfordring jeg opplever, det er at jeg tenker mye på mat selv om jeg er mett. Ikke at jeg spiser når jeg kjenner lysten komme, men jeg tenker likevel mye mer på mat nå enn før. Også når jeg da er veldig mett. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn, for det er utfordrende tanker å ha.

Nå er jeg spent på neste ukes tur på vekta. Jeg håper jeg til onsdag har bevegd meg ned på et nytt 10 tall som jeg kan jobbe meg nedover på. Jeg lurer også mye på hvor mye jeg kan klare å gå ned når vi tar skrittet inn i 2025. Kan jeg ha klart de neste 27? Vi snakker da om 27 kg på 7 måneder. 1 måned mindre enn tiden jeg har brukt på de første 27….

Jeg startet lørdagen med ei god treningsøkt. Jeg håper været blir bedre utover dagen så jeg kan få jobbet litt ute. Nå som kroppen er blitt såpass mye lettere, så har jeg så mye mer energi, og ikke minst så mye mer lyst til å jobbe med hus og hage.

Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.