Jukser man når man slankeoperere seg? Er en slankeoperasjon et resultat av at man ikke gidder å gjøre noe selv for å miste vekt? Er det ett desperat skrik om hjelp? Har man gått på trynet så mange ganger at man rett og slett bare gir opp?
Jeg har mine klare meninger om fedmekirurgi, og jeg understreker at jeg har sterke meninger om operasjonene, og politikken, IKKE personene som gjennomfører en operasjon. Jeg har vært der selv. Jeg har selv vært så langt nede, så lei av å mislykkes, så lei av å hate meg selv at jeg hadde fått time til operasjon. At jeg snudde, og valgte å si nei til operasjon betyr ikke at jeg gjorde det eneste riktige. Jeg tok det riktige valget for meg – hver enkelt må ta det valget som er riktig for en selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har likevel rett til å ha sterke meninger om det.
I forrige uke ble den offentliggjort. Verdens største studie, gjennomført av norske forskere om fedmekirurgi. Studien ble offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Jama. I ti år har forskerne ved Sykehuset i Vestfold fulgt nær 2000 pasienter, hvorav halvparten er fedmeoperert og de øvrige overvektige fikk kostholds- og treningsråd. Det overrasker vel ingen, studien viser at fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Vekttapet hos dem som ble operert var tre til fire ganger så høyt som hos overvektige som slanket seg på vanlig måte.
Selvfølgelig er vekttapet større hos fedmeopererte. Jeg hadde blitt overrasket om undersøkelsen viste det motsatte. Det er vel få fedmeopererte som opplever at man omtrent ikke går ned i vekt. Det er vel også meningen med operasjonen at man opplever ett såpass stort vekttap, og dermed har ett veldig godt utgangspunkt for å kunne klare å holde vekten nede. Det å holde vekten, det er her utfordringen ligger. Det er for så vidt ikke så vanskelig å gå ned i vekt, men å holde vekten.
Studien viser at medaljen har en bakside. Det som nok overrasket forskerne mest var det faktum at risikoen for å utvikle depresjon var 50 prosent høyere hos dem som fikk fedmeoperasjon i forhold til gruppen som ikke ble operert. Man vet ikke helt hvorfor, men forskerne mener at det kan ha med identitet å gjøre. Kroppen forandrer seg, og man blir på en måte en helt annen person. Mange sliter med å kjenne igjen den tynne kroppen. Jeg tenker også at mange av de fedmeopererte også slet med psykiske utfordringer før operasjonen. Jeg har sagt det så mange ganger, men det er så sant – man opererer ikke hodet. Hodet er akkurat det samme etter en operasjon som før en operasjon. Man har de samme tankene, de samme følelsene. Har man ikke fått ryddet i dette før en operasjon, så vil jo dette være helt likt etter operasjonen også. Det som er forandret er evnen til å miste vekt, men hodet, det henger ikke med.
Studien viser også at fedmeopererte sliter med andre fysiske plager i årene etterpå. Søvnforstyrrelser, sterke magesmerter, gallestein, og tarmslyng. Å bruke smertestillende tabletter er en vanlig ting for mange. Mange må opereres på nytt innen ti år. Studien viser at mange betaler en veldig høy pris for en ny, slank kropp. Fra før av vet man at studier viser at avhengigheten til mat som man ofte har før en operasjon, den blir erstattet av andre avhengigheter som rusavhengighet. Professor Jøran Hjelmesæth ved senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst uttalte i etterkant av studien at det er veldig få korttidskomplikasjoner, dødeligheten er veldig lav. Men langtidskomplikasjonene er det en del av. Likevel er alltid noen som tar risikoen.
Etter ett par år er vel effekten av en operasjon borte, og har man ikke da de riktige, mentale verktøyene, så vil man lett falle tilbake i gamle vaner. Plutselig er man på en plass man har vært før, en plass man ønsket seg bort i fra. Statistikker viser klart at veldig mange slankeopererte havner tilbake på vekta man hadde før operasjon, og gjerne en høyere vekt også. En dansk undersøkelse viser også at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man nå også i Norge. Staten understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at ” alle ” får det? Jeg er i mot statens løsning på fedmeproblematikken. Jeg ønsker en helt annen behandling av overvekt enn å tukle med et system som fungerer som det skal. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag.
Jeg har tro på Evjeklinikkens opplegg. ” Problemet ” med Evjeklinikken er igjen å holde vekten når man en dag står alene, og skal gjennomføre alt man lærte på egenhånd. Evjeklinikkens opplegg bør flyttes til nærmiljøet. Det bør bli en del av hverdagen vår. Det er i hverdagen man skal klare seg. Hvorfor ikke bruke pengene på et opplegg man kan gjennomføre der man bor? Gi oss mental hjelp, trening, og de verktøyene man trenger for og lykkes der man bor. Ikke ett 12 ukers kurs, men man må tenke langsiktig fordi livsstilsendring er ett langsiktig prosjekt. Man må forplikte seg. Vise at man virkelig ønsker dette.
Jeg håper at norske myndigheter skal gjøre som Danmark, og redusere antall slankeoperasjoner. Jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den ” perfekte ” kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhetstegn mellom en slank kropp, og stor lykke. Dette går ikke hånd i hanske. Vi må sortere tanker, og finne svar. Vi må kaste masse tanker, og få nye inn. Vi må akseptere at vekten ikke er oss. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og mye bedre liv. Da er ikke lengre vekten sjefen – da blir du selv sjef i eget hode!
I dag har du siste mulighet til å få 600 kr i rabatt på de nydelige skjefene i ull/ silke fra Schim Jolie 
Bruk rabattkode HEI2018, og rabatten blir trukket av. Pris etter rabatt blir da 690 kr. En flott gave til deg selv – fordi du fortjener det <3
Skjerfene ser du her : https://www.thesilkshoop.com/ull-silke
Hurra for behandling av hele mennesket
En behandling i nærmiljøet over tid ,- og for at myndighetene setter av penger til å gjennomføre dette NÅ
Flott skrevet. Jeg tenker også mitt når det gjelder fedmeoperasjon. Jeg kjenner flere som har gått opp igjen og veier nå mer enn før. Det med depresjon er bra skrevet hos deg. Flott og lesbart blogginnlegg. Som man ble litt klokere av. Ha en fin søndag. Og skjerf var nydelige.
Jeg kan ikke få rost Frisklivssentralen godt nok.
Jeg har erfaring fra 2 forskjellige kommuner og anbefaler virkelig alle å høre om Frisklivssentralen i din kommune har et tilbud til deg.
Frisklivssentralen har tilbud både i forhold til mat, aktiviteter, slutte å røyke, eller endre andre vaner.
Personalet på Frisklivssentralen er det for deg. Du “konkurrerer” kun med deg selv og din egen helse.
Du blir satt sammen i grupper og jeg har fortsatt kontakt med noen de jeg har gått på kurs med. Noen har en bedre kjemi enn andre.
I tillegg til det mentale, er det jo litt egen innsats og interesse, og ikke minst struktur. 😉
Christel: Jeg kan nok være enig i at opplegget til Frisklivssentralen kan være bra, men igjen, så kommer vi inn på varighet.
Kursene der er vel 12 uker? 12 uker er ikke nok. Det fungerer nok veldig bra de ukene man holder på, men når kurset er over, så står man alene….igjen…Samme som Evjeklinikken hvor man er 3 uker, så hjemme en periode, så opp igjen, så hjemme, og til slutt er man alene…igjen…For noen få så er disse ukene nok, men for de fleste, så er man fort tilbake der man var. For noen er ukene nok til å fortsette endringen, men det er fåtallet dessverre.
En endring tar tid. For oss som skal endre, så trenger man tett oppfølging over lang tid…ikke 8 uker, eller 12 uker. Vi snakker om minst et år, men ofte lengre enn det også. Endringer tar tid. Man skal endre det mentale, men skal starte med trening, og man skal ha et kosthold man kan leve med resten av livet. Sett pengene inn på ett langvarig prosjekt for de som ønsker, og som vil forplikte seg. Sett sammen fagfolk av psykologer/kognetive teraputer, personlige trenere, og også ernæringseksperter. Sy sammen et opplegg alla Evjeklinikken, men la tilbudet være en del av hverdagen vår.
Kursene på Frisklivssentralen er forskjellige varighet fra kommune til kommune.
Personlig har jeg hatt kontakt med Frisklivssentralen i 6 år. Første 2 årene på vegne av et familiemedlem, så på vegne av meg selv.
Første Frisklivssentral, jeg var innom, hadde et livsstilssendringskurs på 9 måneder, der vi gikk mye gjennom det mentale, struktur/planlegging, kosthold og aktivitet.
Vi som deltok på det kurset, gikk turer sammen uten instruktører i ferier. Jeg har fortsatt kontakt med noen av dem. Vi bor dessverre litt for langt fra hverandre til å fortsette med turene våre.
Nå er jeg med på “ventekurs” i regi av Frisklivssentralen, frem til påske og skal på vanlig kurs etter påske og frem til sommeren. Jeg begynte rett før jul og da blir det 6 måneder det er snakk om.
Jeg vet bedre enn noen at endringer tar tid, og bare de siste månedene har jeg lært mye.
Motivasjonen min til å ut å trene 2 ganger i uken med frisklivssentralen er at jeg mister plassen OM jeg ikke møter opp 3 ganger, og det har jeg ikke lyst til. 💪
solliv: Tusen takk for veldig fin tilbakemelding fra deg <3
Pia Eriksen furø: Helt enig med deg, Pia : behandling av hele menneske, i nærmiljøet…over tid