Så er det årets første dag, og det er mye tanker som sviver rundt i hodet. Det er en dag for å se litt tilbake, for å kjenne på både oppturene, og nedturene som 2017 hadde med seg, men mest av alt er det dagen for å se fremover. Ett nytt år banker på døren, ett nytt år med sine blanke ark, og sine muligheter. Mye av det året vil bringe, det er vi ikke herre over, men mye er likevel opp til oss selv. Vi kan være med å farge året i de fargene vi ønsker, og det er ene, og alene en selv som er ansvarlig for den veien man ønsker å gå. Uansett hvordan vi ser på ting, så er det vi som er ansvarlig for eget liv, og egne valg.

Jeg er spent på det nye året. Jeg tror 2018 blir ett mye bedre år enn 2017  – 2018 skal bli mitt år! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av fine, og positive ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året bare vil bli enda bedre. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken ble midnatt i går, og de største rakettene ble skutt opp, så stod det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før det nye året har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, mål jeg vet at det er mulig å nå . Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene. Det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes.

Jeg skal ytterligere ned i vekt i det nye året. I går på bloggen skrev jeg at målet var 10 kg. Alt over det er et pluss. Jeg er fornøyd så lenge vekten går nedover, og kroppen skrumper inn litt her, og der. Det er så godt og ikke gå rundt med for store tall i hodet. Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder. Alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter.  I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, jeg skal bli flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2018 er målet å kjenne på følelsen av å være mer enn bra nok .

I det nye året skal jeg være god mot meg selv. Jeg vet at jeg er god mot meg selv når jeg tenker på helsen min. Hver trening jeg utfører er en positiv ting i forhold til å få en kropp som er samarbeidsvillig. Jeg skal være flink til å ha egentid, til å pleie Heidi med alt det måtte innebære. Jeg skal tenke mer positivt, og selv om jeg har virkelig har kommet langt, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for å få feid bort en del negative tanker som jeg egentlig ikke vil ha i hodet mitt. Alt er mulig, og jeg vet at det ligger en spennende reise foran meg om jeg spiller kortene mine riktig. I 2018 vil jeg fortsette å jobbe mot å realisere drømmer, og jeg vil fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og det jeg tror på. Jeg vet at jeg har mine begrensinger, og jeg vet at det alltid vil være noe i veien, men jeg har akseptert at dette er ting jeg ikke er sjef over, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Disse utfordringene vil være der om jeg vil, eller ikke, de er en del av meg.

Tusen takk for 2017 til alle dere som har fulgt bloggen min. 2018 blir ett spennende bloggår, og jeg vil fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsatte å dele mine tanker, og følelser, jeg vil fortsette å sette ett viktig fokus. Jeg vil ta dere med på trening, og turer, dere vil bli med på oppturer, og nedturer. Jeg håper bloggen kan være en inspirasjon, og en motivasjon, og jeg håper at du sitter igjen med en god følelse etter å ha lest blogginnleggene mine, og at de gir deg noe. Det vil fortsatt bli blogginnlegg om klær, om velvære, og om de små tingene i livet. Må 2018 bli ditt år – et år hvor du blir sjef i eget liv. Ikke sett deg store, urealistiske mål når 2018 nå har banket på døren din – sett deg mål du kan nå, og mål hvor du opplever følelsen av å mestre! Takk for 2017 – velkommen 2018 !!

Vi har en romjulsgiveaway gående på bloggen. Romjuls giveawayen vår er et gavekort på 500 kr fra Bærre Lækkert. Du kan bruke gavekortet på en handel i nettbutikken, eller selvsagt i butikk om du bor i nærheten. Ønsker du å vinne gavekortet ? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Husk epostadressen din i kommentarfeltet. Kommenterte du på lørdag, så er det lov å prøve igjen. Trekningen blir til lørdag.

Så er vi kommet til årets siste dag. Årets siste dag er dagen hvor vi tenker tilbake på året som har gått. Vi ser litt tilbake på året som har passert, vi legger planer, vi setter oss mål, og jeg tror nok fortsatt mange av dere setter dere nyttårsforsetter. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter, for det gikk sjeldent mer enn kun få dager ut i det nye året før alle nyttårsforsettene hadde blitt knust. Jeg klarte aldri å holde de, jeg klarte aldri målene, og så gikk jeg resten av året, og følte meg som den største taperen. Jeg prøvde nok å ta opp igjen nyttårsforsettene både en, og flere ganger, men det gikk aldri. For en skikkelig mislykket person jeg var.

2018 skal bli mitt år! Jeg skal ikke på en eneste diett,  jeg skal ikke shake en eneste shake. Jeg skal gjøre de små grepene fordi jeg vet at det er de små grepene som vil gi resultater, og fordi jeg vet at det er endringer i kostholdet som må til for at kroppen skal miste litt mer fett enn den har i 2017.  Jeg skal ikke slutte å spise verken sjokolade, eller chips, men jeg skal prøve å være like flink som i år, eller kanskje enda flinkere. Det er ingen krise om man unner seg litt en vanlig dag så lenge man ikke gjør det hver dag. Jeg tror resepten på å lykkes er og ikke nekte seg selv alt. Man skal også leve. Man skal nyte. Man skal ikke leve på minimalt av mat. Hva slags liv er det? 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Skulle jeg snoke skapet etter en sjokolade midt i uka, så er det helt ok så lenge jeg ikke tar dårlige valg hver dag. Jul, og romjul har nok være preget av mange ” dårlige”  valg, men det har vært mine valg, og jeg kjenner at jeg lever ganske godt med de valgene jeg har tatt. Dårlig samvittighet? Joda, selvsagt. Skal den dårlige samvittigheten få ødelegge for alt jeg har gjort som jeg er så innmari stolt av? Aldri.Jeg skal heller ikke være sukkerfri i verken 60, eller 100 dager…jeg vil være mer bevisst på å redusere på sukkeret, men jeg vet at jeg ikke vil holde verken 60, eller 100 dager uansett, og hva er egentlig vitsen i å ha sukkerfrie perioder? Man kommer til å stupe i sukkeret når perioden er over. Er det ikke bedre da å redusere om man føler man må det?  Jeg skal ta mine grep rundt kostholdet, håper jeg….det er i alle fall ett av målene mine for det nye året som jeg vet vil gi positive resultater, men jeg skal ikke slutte å spise.

Treningen skal nå nye høyder i det nye året, så der har jeg absolutt mine mål som jeg vet jeg skal klare. Jeg skal fortsette der jeg slapp, og sette inn ett ekstra gir i 2018. Vekta SKAL ytterligere ned. I løpet av 2018 skal minst 10 kg fett bort. Klarer jeg mer blir jeg skikkelig stolt. Jeg vil likevel ikke sikte høyere enn at jeg vet målet kan nås.10 kg er fullt oppnåelig. Ikke hopp på diverse dumme dietter. Ikke slutt med å spise. Gjør heller små endringer, ta dette berømte ene skrittet av gangen. Reduser på mengde, for min egen del handler det mye om nettopp mengde. Tar man dette berømte ene skrittet av gangen, og kjenner at man lykkes, så kan man ta det neste, og det er sånn man oppnår de resultatene som vil få deg til å føle deg som en vinner.

Trening, og mer aktivitet er en annen ting de fleste av dere skal i gang med, i alle fall i hodene deres. Har du tenkt hva slags trening du skal i gang med? Hva passer best for deg? Hvor mye trening skal du i gang med? Jeg tror de fleste kan droppe målet om å trene nesten hver dag, de færreste vil kunne holde det, i alle fall i starten. Realistiske mål er stikkordene. Start med 30 minutter aktivitet til dagen. Gå deg små turer. Starter du på treningsstudio, ikke bo der i starten. Legg inn trening to dager i uken om du ikke har trent på lenge. Øk etter hvert som du merker at lysten er der. Lag deg en treningsplan som du kan holde.

Jeg skal ikke starte en eneste diett når det nye året nå snart banker på døren. Jeg vet at det jeg har gjort i 2017 er så bra at det bare er å fortsette på denne veien, med noen forandringer. Jeg skal foreta noen ekstra grep utover i 2018. Jeg skal bli flinkere på en del området som omhandler mat, og måltider. Spise oftere, og mindre…passe på å få spist de måltidene jeg skal. Jeg skal prøve å spise noe mindre porsjoner, redusere på noe, legge til på noe annet. Jeg vet at kosten nå MÅ settes litt i rammer, der har jeg vært for slapp. Ukebladene vil de neste ukene skrike mot oss, og fortelle om hvilke superkurer man må følge for å få den slanke, fine kroppen. Drit i alle ukeblader, og overskrifter!  Kast alt av nyttårsforsetter på båten. Du vel like godt som meg at diettene ikke holder, og når X antall dietter er over, så er du tilbake der du var før du startet disse superdiettene som egentlig ikke finnes!

Den beste dietten du kan starte, det er å ta grep i eget liv! Sett deg mål som er mulige å nå. Sett deg realistiske mål! Det er ikke realistisk at du skal trene hver dag, og det er ikke realistisk at du skal bli slank på verken shaker, nutrilettbarer, eller ananas. Mat er en del av livet. Det handler om å tenke fornuftig, spise sunt, og heller kutte ned på det du vet at kroppen ikke har så veldig godt av. Det handler om å finne erstatninger, det handler om å aktivisere seg selv når søtsuget kommer, og du vil gå beserk i sjokoladeskuffen. Det handler om å kose seg, og innse at kosen er en del av det gode livet. Det handler om å spise en sjokolade om det er det du vil, og så spiser du ikke den samme sjokoladen i morgen. Det handler om å få kontroll over samvittigheten, og være snill med deg selv. Det handler om å gjøre det du alltid har snakket om. Kom deg ut i en aktivitet, begynn å tren, finn frem joggeskoene som du fikk til jul for fem år siden. Det handler om de små skrittene, og det handler om og slutte å tro at lykken ligger i kiloene du bærer! Aksepter deg selv for den du er – du er ikke vekten din, og lykken er verken større, eller finere i en slank kropp. Se deg selv i speilet, og se hvor flott du faktisk er. Lov deg selv at du heretter skal slutte å snakke deg selv ned. Ingen andre skal heller få lov å snakke deg ned. Lykken er ikke kropp – lykken er de gode følelsene, det gode livet, de gode opplevelsene – lykken er å ha det godt med seg selv uansett størrelse.

Takk for 2017 alle fine lesere. Det føles som dere er mine venner. Takk for at du følger meg. Takk for at du heier på meg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Takk for alle komplimenter, og gode ord. Takk for at dere setter meg på plass når jeg trenger det. Dere er alle en viktig del av mitt liv, og min hverdag. Takk for alle fine meldinger og kommentarer. Det rører meg innerst i hjerteroten. Takk for meldinger om at jeg inspirerer, motiverer, og setter viktige fokus.

Jeg gleder meg til 2018. Jeg gleder meg til ett nytt bloggår. Jeg gleder meg til å fortsette endringsreisen min sammen med dere. Dere er mine støttespillere. Når 2018 om få timer banker på døren, så skal vi love hverandre å si at 2018 skal bli vårt år!

GODT NYTTÅR – VELKOMMEN 2018

Så er romjulen her. Det blir dager med mer samvær med familie, god mat og avslapning. Det blir nok også tid til å kjenne på den dårlige samvittigheten, men ikke som den gjorde før endringsreisen min startet. Jeg føler jo helt klart at godteriet, og riskremen har lagt seg på sine bestemte steder på kroppen, sånn godt synlig, men tankene gnager ikke som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen man kunne lagt skylden på i det minste? Man leter nok, men det nytter ikke.

Treningen på Rona skifter straks eier. Spring forlater Rona, og Bare Trening overtar. Treningene på Rona blir basert på kun egentrening. Her blir det nå ingen gruppetimer, noe som igjen er helt perfekt for meg som ikke lengre går på gruppetimer. Jeg er vant til å trene alene, så endringene som skjer på Rona, de vil ikke bety noe som helst for meg. Jeg fortsetter som før med egentrening 4 ganger i uken, kanskje øker jeg med en dag. Ett stort pluss med den nye eieren som kommer inn er utvilsomt åpningstidene. Nå kan man trene fra kl.05 hver dag. Jeg slipper å vente til kl.08 på tirsdager, og torsdager, og jeg slipper å vente til kl.09 i helgene. Treningssenteret stenger dørene den 27.desember, og holder stengt til den 8.januar grunnet ombygging, så her må nok hjemmeutstyret mitt inn å redde meg noen dager mens dørene er lukket. Det er ingen sjans i havet for at jeg skal være uten trening frem til 8.januar. Lysten hadde sikkert vært der, men samvittigheten sier heldigvis noe helt annet. Jeg er nødt til å fortsette den gode jobben jeg har gjort om jeg skal få en lettere kropp, og ett enda bedre fungerende hode. Jeg vil videre fra der jeg er nå. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg skal fortsette å blogge. Jeg skal fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsette å være dønn ærlig. Dere skal fortsatt få lese om kamper jeg vinner, og kamper jeg taper. Jeg skal fortsette å blogge om klær, gi dere gode tips. Kanskje kan jeg fortsette å inspirere, kanskje kan jeg motivere? Det blir nok ikke blogginnlegg hver dag slik det har vært i desember, men jeg fortsetter med mine faste bloggdager : mandager, onsdager, lørdager og søndager. Jeg håper du fortsetter å kommentere, fortsetter med å sende meg meldinger, fortsetter med å spørre.

I morgen er det mange som starter salget, og selv om min mor rister på hodet over klesinteressen min, så skal jeg på salg. I morgen starter Nais i Lyngdal salget, så i morgen skal jeg bort dit en tur. Ikke at det er noe spesielt jeg skal ha, men salg er alltid spennende. At det alltid dukker opp noen godbiter, det gjør det alltid.

På julaften lå der en valgfri kjole fra norske Levolution bak vår aller siste luke. Levolution har virkelig mye flotte kjoler! Den heldige vinneren som nå kan få se på ny kjole, det ble : MARGARETH HOLDØ !! Gratulerer så masse, Margareth! Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Allerede til lørdag, så blir det en ny, flott giveaway på bloggen – det er bare å glede seg. En flott gave fra Bærre Lækkert skal deles ut til en heldig leser.

Nyt romjulen <3

Julen nærmer seg med stormskritt, og jeg er glad at jeg ennå kan kjenne litt på dette med juleglede selv om det har endret seg mye fra man var barn til nå. Jeg sover fortsatt som en stein jeg natt til julaften. Der er det ingen sommerfugler lengre som holder meg våken, og julestemningen er nok ikke som den var, men fortsatt kjenner jeg på julestemning, og juleglede. Julen kommer etter hvert med sine juledager, og noe av det fine med juledagene i tillegg til roen, ribba, riskremen og samværet, det er at det er en fin anledning til å ta frem penklærne. Nå bruker jeg stort sett klær om hverandre, og jeg synes det er viktig å kle seg pent også i hverdagen, men jeg har ett lite utvalg av klær som jeg kun bruker når der er en spesiell anledning. Ett par penbukser, noen selskapstopper, to nydelige drakter med skjørt, og en skikkelig selskapskjole. På de spesielle dagene tar jeg også frem de helt spesielle smykkene som jeg kun bruker på slike dager. De smykkene som er for fine til å bruke i hverdagen. Smykker jeg har fått av min aller beste. 

Det er hverdager det er mest av, og det å spare for mye klær til de spesielle anledningene, det kan fort bety at mye bare blir hengende. Når den helt spesielle dagen kommer, så er kanskje klærne blitt for store, eller for små, eller så føler man at man ønsker noe nytt. Før sparte jeg mye klær til de spesielle anledningene, nå er jeg heldigvis blitt så mye flinkere til å bruke det jeg har. Det å kunne kle seg pent i hverdagen, det gir i alle fall meg en veldig god følelse.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Bak luke nummer 2, så skjulte det seg i går en flott boblejakke fra Ciso. Gårdagens gave var en populær gave, og vi har foretatt en trekning blant alle dere som la igjen en kommentar. Den heldige vinneren av boblejakken ble : ODDRUN DOKKEDAL LIENE !! Gratulerer så masse, Oddrun!!  Jeg er sikker på at du vil bli kjempefornøyd med din nye boblejakke. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Vi skal nå åpne luke nummer 3 i vår flotte kalender, og bak luke nummer 3, så kan du vinne : NYDELIG TUNIKA FRA HANDBERG!!

Handberg er en produsent jeg liker veldig godt. Handberg er dansk stormote med hovedkontor i Silkeborg. To ganger i året kommer de med ny kolleksjon : Vår/sommer, og høst/vinter. Kolleksjonen blir produsert for kvinner i fra str. 36 – 56. Handberg produserer sine klær i Europa for å sikre høy kvalitet på plaggene sine. Handberg ønsker at vi kvinner skal føle oss vakre, og vel i deres klær, og som jeg nevnte, så er jeg veldig fornøyd med mine Handberg klær fordi klærne som oftest har en veldig god passform. Handberg er og flinke på design, og ofte veldig flinke på detaljer. På Motemessen i august var jeg med Barbro på Nais på innkjøp bla hos Handberg, og Ragnar Hole kunne da vise frem en veldig spennende vår/sommer kolleksjon i flotte farger, fine print, trygge design, men også mye spenstig. Akkurat nå er det mye flott fra Handberg i butikkene. Mer om Handberg finner du her :http://www.fashiongroup.dk/   Det er Nais i Lyngdal som leverer tunikaen, og Nais finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Har du lyst på den flotte tunikaen fra Handberg som bla Nais i Lyngdal selger, så legg igjen en kommentar på bloggen. Fortsatt er det mange som kun legger igjen navnet sitt, og glemmer epostadressen. Jeg må ha mer enn kun navnet. Når du legger igjen en kommentar i dag, så HUSK følgende : 1. Husk å oppgi størrelsen du bruker  2. Husk at du skriver epostadressen din i kommentarfeltet. For å være med i trekningen må du legge igjen kommentaren på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på bloggens Facebookside.

Lag deg en nydelig 1.søndag i advent!

Følgende er med på årets julekalender

Blæst Rainwear   https://blaest-rainwear.com/no/ 

Handberg             http://www.fashiongroup.dk/Handberg.50.aspx

Levolution            http://www.levolution.no/  

Råh Fin                 https://www.facebook.com/raahfin/

Wilhelmines         https://www.facebook.com/wilhelminesas/

Pont Neuf             http://pontneuf.dk/eng/

KK Design            https://www.godske.com/brands/kk-design  

Nais                       https://www.facebook.com/naisbutikken/  

Alexis Mote           http://www.alexismote.no/  

Bærre Lækkert     http://www.baerrelaekkert.no/  

Stormberg            https://www.stormberg.com/no/  

Maxima                 https://www.facebook.com/MaximaMoteLillestromAs/

Tinas Agentur      https://www.facebook.com/tinasagentur/

Zhenzi                   http://www.zhenzi.com/zhenzi.aspx  

Nice Size              https://www.facebook.com/nicesizedrobak/

Cinderella             https://www.facebook.com/Cinderella.stormote/

Sørensen Sko      https://www.facebook.com/JSorensenSko/

Mother India         https://www.facebook.com/Motherindia.kristiansand/

Holte Velvære      https://www.facebook.com/Holte-Velvære-593613320718079/

LauRie                  https://www.laurie.dk/  

Loft                       https://www.loftfashion.dk/da/  

Ciso                      https://ciso.dk/  

PIP Stormote       https://www.facebook.com/pipstormote/

Endelig er det 1.desember!! Denne dagen har jeg virkelig ventet på! Endelig skal den aller første døren i bloggens flotte julekalender åpnes.

Jeg har gledet meg masse, og jeg håper mange av dere har gledet dere like mye. 24 fantastisk flotte gaver skal deles ut, og dere har virkelig noe å glede dere til.Kanskje er du en av de heldige som får en flott førjulsgave fra meg i løpet av desember? Jeg håper kalenderen min er med på å gjøre ventetiden din litt ekstra fin, og at det ligger litt spenning i om nettopp DU vinner en av de flotte gavene. Husk at en må vinne, og det kan like godt være deg som en annen, så bli med i trekningene.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

For å være med på trekningene frem til 24.desember, så må du klikke deg inn på bloggen hver dag i advnetstiden. Hver dag ligger det en ny gave og venter på en heldig leser. Du trenger ikke løse verken en gåte, eller svare på noe spørsmål – det eneste du trenger å gjøre er å kommentere at du ønsker å være med i trekningen av dagens gave. Lettere kan det vel ikke bli. Du må klikke deg inn på selve bloggen for å være med i trekningen, og ikke bruke kommentarfeltet på bloggens Facebookside. Det er også viktig at du leser bloggen godt hver dag, for noen dager, så må du oppgi størrelse, eller kanskje bosted, dette for å gjøre arbeidet noe lettere for meg. Det som også er VELDIG VIKTIG  er at du husker å skrive epostadressen din når du kommenterer på bloggen!!  Det er mange som kun legger inn et fornavn, eller som har et for, og etternavn som mange andre og har, og uten en epostadresse, så kan det bli vanskelig å finne den riktige vinneren.

Hva som ligger bak hver luke, røper jeg ikke. Hver dag blir dermed en overraskelse, overraskelser som fort gir litt ekstra spenning i hverdagen.  Vinneren av hver adventsgave vil bli offentliggjort på bloggen neste dag. Del gjerne kalenderen med dine venner, og kjente. Det setter jeg stor pris på. Jeg er skikkelig stolt over årets julekalender, og jeg må sende en stor takk til alle som har vært med og gitt gaver. For en kalender!

Dørene åpnes, og vi åpner luke nr. 1! Bak luke nr. 1, så kan du i dag vinne : LEKKER REGNKÅPE FRA BLÆST

Regnkåpen fra Blæst er sort med lekre detaljer. Blæst er kvalitet fra innerst til ytterst. Regnkåpen går fra størrelse XS som er 34/36, og opp til str. 6 XL som er str. 54/56. Regnkåpen har en verdi på 3270 kr!

Blæst er norsk design. Lisbeth Lillebøe er designeren, og det er kanskje ikke overraskende at Lisbeth er født, og oppvokst i Bergen. Når man kommer fra en by med 213 regndager i året, så er det kanskje ikke rart at man ønsker seg gode regnklær? Lisbeth Lillebøe ønsket ikke bare gode regnfrakker, men hun ønsket også at regnfrakkene skulle være moteriktige, fargerike og elegante. Man skulle føle seg velkledd, og glad. Man skulle ikke være nødt til å gå rundt i disse ordinære, og kjedelige regnfrakkene. I tillegg til å se bra ut, så skulle også regnfrakkene være gode i all slags vær. Resultatet ble BLÆST.

Jeg har regnkåpe fra Blæst, og jeg elsker den. Fargene, kvaliteten, detaljene. Det føles ikke som jeg tar på meg en regnfrakk, men en jakke. Den er så utrolig behagelig å ha på seg. Stikker man hendene ned i lommene, så er også det utrolig behagelig. Stoffet gjør at man ikke får den kalde regnfrakk følelsen når man tar hendene i lommen, men det føles behagelig, godt, og varmt. Hetten er designet slik at regnet ikke pisker deg i ansiktet, og med den høye, gode halsen, så er man virkelig skodd for en tur i øsende regn. Fargene gjør meg glad. Detaljene gjør jo også mye med jakken. Det viktigste er nok til syvende, og sist kvaliteten, og her er det kvalitet tvers igjennom. Regnfrakken er så vanntett som den kan bli, jakken er vindtett, og den puster. I tillegg er det ganske fascinerende å se hvordan vannet preller av når man er ute i regnet. Man kan nesten bare ” børste ” regnet av jakken når man kommer inn. Man trenger ikke bo i Bergen for å ha stort utbytte av en slik regnfrakk. Jakken har

• Teipede, forseglede sømmer
• Glidelås og knapper på forsiden
• Avtakbar, Justerbar hette
• Maljer under ermet for ventilasjon
• Innvendig lomme med glidelås
• Justering på ermet
• Refleks

Dersom du har lyst til å bli den heldige vinneren av regnkåpen, så legg igjen en kommentar. HUSK følgende : 1. Oppgi størrelsen du bruker ( eller størrelsen til den du ønsker å gi den til ). 2. Oppgi epostadressen din når du kommenterer.

Du kan lese mer om Blæst her, og se den flotte kolleksjonen : https://blaest-rainwear.com/no/,     https://www.facebook.com/blaestrainwear/

Følgende er med på årets julekalender

Blæst Rainwear    https://blaest-rainwear.com/no/ 

Handberg              http://www.fashiongroup.dk/Handberg.50.aspx

Levolution             http://www.levolution.no/  

Råh Fin                  https://www.facebook.com/raahfin/

Wilhelmines          https://www.facebook.com/wilhelminesas/

Pont Neuf              http://pontneuf.dk/eng/

KK Design             https://www.godske.com/brands/kk-design  

Nais                       https://www.facebook.com/naisbutikken/  

Alexis Mote           http://www.alexismote.no/  

Bærre Lækkert     http://www.baerrelaekkert.no/  

Stormberg            https://www.stormberg.com/no/  

Maxima                 https://www.facebook.com/MaximaMoteLillestromAs/

Tinas Agentur      https://www.facebook.com/tinasagentur/

Zhenzi                   http://www.zhenzi.com/zhenzi.aspx  

Nice Size              https://www.facebook.com/nicesizedrobak/

Cinderella            https://www.facebook.com/Cinderella.stormote/

Sørensen Sko      https://www.facebook.com/JSorensenSko/

Mother India        https://www.facebook.com/Motherindia.kristiansand/

Holte Velvære     https://www.facebook.com/Holte-Velvære-593613320718079/

LauRie                 https://www.laurie.dk/  

Loft                      https://www.loftfashion.dk/da/  

Ciso                     https://ciso.dk/  

PIP Stormote      https://www.facebook.com/pipstormote/

Sårende kommentarer har til tider gjort det vanskelig for meg å trene på treningssenter. Jeg gjorde mange forsøk, men kommentarer gjør så innmari vondt, så forsøkene har blitt mislykket gang på gang. Det handler ikke bare om å stålsette seg, og overhøre det som blir sagt. Det er faktisk ikke så enkelt. Å få sårende kommentarer for hvordan man ser ut, det gjør noe med selvfølelsen, selvfølelsen får en stor knekk. Dette fjerner jo også lysten til å trene. Jeg trenger ikke at man nødvendigvis heier meg frem, men la meg i alle fall få være tilstede uten at noen skal såre meg. Jeg er på treningssenter fordi jeg trenger det. Dette vet jeg, ingen andre trenger å fortelle meg dette bak ryggen min, og samtidig smile ekkelt.

Istedenfor å ha fokus på treningen, så kom klumpen i halsen, og tårene presset på. Det ble mange avbrutte treningsøkter, og veien ut fra senteret føltes så uendelig lang. Jeg husker jeg satt i bilen utenfor, og kjempet en kamp med meg selv på om jeg skulle gå inn, eller ikke. Det var ikke alltid jeg gikk inn. Noen ganger kjørte jeg hjem igjen. Jeg vet at veldig mye satt i hodet mitt, og jeg hadde nok lett for å tro at jeg ble mer snakket om, og sett på enn jeg kanskje ble. Jeg vet at jeg nok ofte kunne lage bilder som ikke fantes, men selv om mye sitter i hodet, så vet jeg også så innmari godt at mange av kommentarene, og blikkene jeg har fått, de har vært veldig så ekte.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Heldigvis har jeg opplevd å være på treningssentre som har rom for alle, og det å ha rom for alle er så utrolig viktig. Man ønsker at overvektige skal være mer fysisk aktive, og da må treningssentrene ha en terskel som er så lav at alle kan våge å gå over. Det må være en plass man passer inn, hvor man må bli sett, og tatt vare på. Blir man overlatt til seg selv, og opplever at man ikke passer inn, så er veien til utgangsdøren veldig lett å finne, og veien tilbake er det ikke sikkert man orker å gå. Drømmen min, og håpet mitt er at treningssentrene ser at de kan gjøre mye for gruppen overvektige. For mange overvektige, så vil de ordinære sal timene kanskje bli noe for harde for de som kommer helt utrente. Mange har ikke trent på år, og da må timene tilpasses dette. For andre overvektige så er det denne berømte terskelen. 

Vi hadde ett helt fantastisk tilbud her i Kristiansand. Vi fikk tilbudet i 2014, og ble lagt ned nå i høst. En egen treningsgruppe for overvektige var drømmen min, det var hjertebarnet mitt. Behovet er så utrolig stort, men kun få overvektige kom, og benyttet seg av å trene på den tilrettelagte treningen. Vi trenger egne grupper, vi trenger å være i en gruppe hvor vi trener sammen med andre som også er overvektige. Vi trenger å føle oss vel, vi trenger støtten, og motivasjonen som en slik gruppe kan gi. Spring prøvde lenge, men når overvektige er så full av unnskyldninger, så er det ikke lett å opprettholde et tilbud. Man hyler om at ett slikt tilbud er nødvendig for å komme i bedre form. Når tilbudet er der rett foran øyene på oss, så bruker vi det vi er så innmari gode på : Unnskyldninger. Unnskyldninger har vi så det holder, og vi lurer oss selv igjen, og igjen. Istedenfor at vi stadig lager nye unnskyldninger, så er det kanskje på tide å ta ansvar. Ingen andre kan ta ansvar for oss. Valget er ene og alene vårt.

Kombinert med treningstimene med gruppen for overvektige, så har jeg også trent mye alene ved siden av. Når jeg nå har fått så gode treningsrutiner, så liker jeg å trene alene. Etter at det ble slutt på treningstimene med gruppen, så har jeg fortsatt å trene alene. Jeg trener tidlige morgener, og elsker å være i farta så tidlig. Jeg er på trening alt mellom kl.07-08. Jeg er på trening flere ganger i uken. Klart det er veldig tungt noen ganger, men jeg kommer meg på trening, og kan klappe meg selv på skulderen for en ny seier. Hver trening er en seier, og et skritt nærmere målet mitt. Jeg bytter på å trener intervalltrening på tredemøllen, og å trene styrketrening. Jeg tenkte at jeg fremover også skal legge gåturene mine til Spring. Gå på tredemølle i oppoverbakke istedenfor å gå ute i frykt for å tryne på glatta. Sammen med Spotify, og øretelefoner med veldig god lyd, så er vi blitt ett veldig godt treningsteam.

Jeg har ikke frykten lengre. Jeg er ikke redd for å gå inn på treningssenteret. Jeg føler meg hjemme på Spring. Jeg føler meg velkommen. Jeg føler meg sett, og tatt vare på. Selv om jeg trener alene, så er det alltid gode råd, og tips å få fra de som jobber der. Trenger jeg nye treningstips, så spør jeg en av mine tidligere instruktører, Anette. Det var hun som oppfordret meg til å trene intervall på mølle, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er SÅ  tungt, men så moro. Skulle det være andre på tredemøllene når jeg kommer, og jeg må velge ei mølle som står mellom to andre, så velger jeg den møllen uten å tenke noe mer på det. Det hadde jeg aldri gjort tidligere. Da hadde jeg ventet til jeg hadde fått mer plass rundt meg. Forleden dag måtte jeg ta ei mølle som stod mellom to meget så veltrente, flotte menn. Jeg tok møllen med største selvtillit, og gjorde min intervalltrening mens de løp så de nesten så mannen med ljåen på hver sin side av meg.

Den berømte dørstokkmila er unnskyldningen jeg hører fra mange. Frykten for treningssentre er en frykt veldig mange kjenner på. Som dere forstår – jeg har hatt den samme frykten. Jeg har kjent på de samme følelsene. Jeg har hatt store klumper i magen, og grått mange tårer fordi jeg ikke har følt meg hjemme på et treningssenter. Det er mulig å overvinne frykten om man bare vil det sterkt nok. Jeg klarte det, da kan også du klare det.

I 2014 lagde journalist i NRK Sørlandet en artikkel om frykten min, og om treningsgruppen vi da hadde. I går delte NRK Sørlandet denne artikkelen på nytt på sin Facebook side. Jeg har lyst til å dele denne artikkel med dere i dag. Selv om artikkelen er fra 2014, og jeg muligens har delt den før, så er den minst like aktuell i dag. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/frykta-a-bli-mobba—starta-treningsgruppe-1.12039371

Jeg satt en kveld og leste en del kommentarer etter et innlegg som dreide seg om det å tiltrekkes av store kvinner, eller feite kvinner som det stod. Vet du, jeg gikk i sjokk! Hvordan er det mulig å si så mye stygt om store kvinner? Jeg skal være helt ærlig på at jeg satt med tårer i øynene. Jeg ble så lei meg. Det var så vondt å lese hva slags holdninger endel har til oss store? Vi er mer enn vandrende fett med svære valker, og lår som gnisser! Om du ikke tiltrekkes av store kvinner, så er det selvsagt helt greit, men hold munn, og ikke tråkk oss ned ved å bruke grusomme kommentarer! ” Du må ikke bry deg ” sier en del til meg. Nei, jeg burde kanskje ikke det. Jeg vet de som uttaler seg er uvitende mennesker uten folkeskikk, men likevel så bryr jeg meg. Jeg blir trist, og jeg blir lei meg når jeg vet at det er sånn en del mennesker ser på meg. En kommentar fra et uvitende hankjønn definerte feite kvinner sånn : 75 kg = Feit, 85 kg = Æsj, 90-100 kg = FEIT, og 100 kg +  = FAT. Er det mulig sier jeg bare. Jeg vet jeg lar meg provosere, men det er på tide at noe skjer med folks holdninger, samtidig som det ser ut til å være en umulig oppgave.

Jeg blir såret om noen skulle kalle meg feit. Ikke fordi jeg er hårsår, men fordi det er et ord full av negativitet. Er det lov å kalle noen feit? Hva kan man si, og når kan man si det? Kan man bruke ordet feit, eller hva med ordet tjukk, eller overvektig? Jeg synes debatten er viktig, og jeg synes ordet feit ikke er annet enn negativt ladet. Man skal kalle en spade for en spade, men ordet feit passer ikke inn noen steder, og er kun et ord som sårer uansett i hvilken sammenheng det blir sagt. Dessuten er det stor forskjell på hvem som sier det. Om jeg hadde brukt ordet feit om meg selv, så er det en ting, men ingen andre har rett til å bruke det når de prater til meg. Man velger selv å prate fritt om seg selv, mener det riktig at andre gjør det….??

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Når jeg hører folk bruke ordet feit, så vrenger det seg i meg. Ordet er stygt, og utrolig diskriminerende. Ordet brukes når man virkelig skal poengtere hva man synes om overvektige mennesker. Ordet har så mange fordommer i seg. Jeg tror vi skal bli mye flinkere til å tenke hvor sårende mange ord faktisk kan være. Jeg er veldig enig med professor, Jøran Hjelmesæth som leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst når han nå har sett seg lei av på ordbruken mot folk med vektproblemer. Hjelmesæth som møter overvektige mennesker hver eneste dag vet hvor sårende bruken av ordet kan være for de som sliter med et vektproblem. Man vet selv veldig godt at man er overvektig, og ingen trenger å strø mer salt i sårene ved å bruke et ord som bare er med på å gjøre ting verre.

Er vi hårsåre,tåler vi ikke sannheten? Jeg skjønner i utgangspunktet ikke menneskers behov for å snakke om min vekt, eller menneskers behov for å snakke om hvorfor jeg er overvektig. Er det noe de lurer på, så kan de bare spørre meg. Vi er altfor opptatt av andre, og jeg synes oppriktig synd på de som har ett så trasig liv at man er nødt til å snakke andre ned. Disse nett trollene som bare må trakassere andre, eller de man møter på gata som bare må slenge ut noe dritt av den store munnen sin. Hva slags liv har de når det gir dem glede å såre andre? Hva er deres utfordringer siden de må rakke ned på andre? Alle vet jo hvem som har det største problemet, men likevel er det vi som får dritten som blir den tapende parten. Det er ikke lett å heve hodet når noen kaller deg feit, eller forteller deg at det er din egen skyld at du er så feit når du ødelegger livet ditt med cola, og chips.

Jeg tar gjerne en prat rundt overvekt, og jeg har for lengst innsett at jeg er overvektig. Jeg tåler sannheten, og det tror jeg de fleste overvektige gjør, men problemet er at de som slenger dritten ikke kjenner oss. De vet ikke hvorfor man er overvektig, de kjenner ikke vår historie. De bare tror at de vet. Når noen ikke kjenner et menneskes historie, så skal man være høyst forsiktig med å uttale seg. Man velger å dikte sin egen historie om hvorfor mennesker er som de er, og da føler man også at man har rett til å si hva man vil. De menneskene som kaller overvektige feite, eller som må slenge dritt, de glemmer også at de selv har en historie, og kanskje er det historien de prøver å gjemme. Kanskje må de dekke over sine egne svakheter ved å tråkke andre ned. Mennesker med behov for å slenge dritt, og tråkke andre mennesker ned er mennesker, det er mennesker jeg har null respekt for. Jeg føler meg ikke hårsår når jeg ikke liker at noen kaller overvektige for feite. Jeg synes det handler om respekt, og ikke minst folkeskikk. Det er heller ikke i mangel på ord at man bruke ordet feit om overvektige, og jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva folk mener med ordet. Igjen, så er det ille at min, eller andres overvekt skal bry andre, og livet til de som bare må bry seg må være lite spennende når de må bruke tid, og energi på å snakke om hva jeg, eller andre overvektige veier, og hvorfor vi veier det vi gjør.

I motsetning til professor, Jøran Hjelmesæth, så synes jeg det er helt greit å bruke ordet overvektig. Det er jo overvektige vi er, og det ordet har lite negativt i seg synes jeg. Det sier egentlig bare at det er sånn det er.  Jeg bruker alltid ordet overvektig når jeg snakker om meg selv, og mine utfordringer. Jeg har liten tro på at det er mange overvektige som blir såret om noen sier at de er overvektige. Jeg tror grensen går ved ” feit “, og at overvektig er helt greit å bruke.  Ordet overvektig er ikke på noen måte støtende tenker jeg, men det er min oppfatning, og noen tenker kanskje annerledes….Eller man kan bruke ordet som fastlegen min bruker…han velger et latinske ordet, og sier adipøs 🙂

Fasiten på ordbruk er det ofte Språkrådet som sitter på, og de vil ikke bytte ut verken ordet ” feit ” , eller ” overvektig “, men de ber folk tenke over ordbruken, og situasjonen. Et eneste ord kan såre utrolig mye. Jeg synes ordet feit er et ord man ikke skal bruke, og at vi bør slike ord til livs. Man skal ikke karakterisere folk ved deres lidelser, eller sykdom. Man har fedme, men man er ikke feit. Vi har en sykdom, men vi er ikke en sykdom.  Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til holdninger, og ordbruk. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare en stor kropp. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Kanskje bør noen rett, og slett lære seg noen nye ord….?

Vinneren av den flotte treningstightsen fra Zhenzi er trukket, og den heldige vinneren ble : INGER LISE T. FRIVOLL!! Gratulerer så masse, Inger Lise!! Tightsen/treningsbuksen er så flott, så håper du får brukt den masse!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. Om kun få dager åpner vi første luke i bloggens adventskalender 🙂

Følg meg gjerne på Instagram, og Snapchat : heidirosander

” Jeg har lagt på meg to kilo, og blitt så feit at det tyter ut overalt!” – uttalelsen kommer fra en bekjent. Vi sitter sammen en del venner, og bekjente, og som vanlig snakkes det om vekt, og dietter. Før ønsket jeg meg det store hullet i bakken når samtaler handlet om disse tingene. Jeg hadde lyst til bare å forsvinne når venninner, eller andre begynte å snakke om hvor tjukke de var blitt, og hvilke dietter de nå måtte på. De hadde kanskje et par, tre kilo for mye, og der satt jeg som virkelig var både tjukk, og feit. Jeg ville ikke snakke om vekt. Jeg skammet meg så over alle kiloene jeg bar på. Jeg skammet meg over den svære flodhesten jeg følte at jeg var. Jeg kjente tårene presse på. Nå sier jeg det jeg mener. Jeg har sluttet å skamme meg.

Hva er overvekt? Dette har jeg tenkt mye på de siste dagene etter at denne bekjente klaget så høylytt over de to kiloene hun hadde lagt på seg. Hun var klar for sultekur. Jeg vet det er mange meninger om rundt emnet overvekt. Jeg vet temaet engasjerer, og jeg vil tro at dere som leser også har deres klare meninger om dette. Kanskje er det en liten brannfakkel, men jeg må bare få det ut.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg som har slitt med stor overvekt hele livet mitt er nok av den oppfatning at overvekt ikke kun er en følelse, men den skal være reell. Jeg vet at overvekt bæres forskjellig, og jeg vet at man kan føle seg uvel om man sliter med 2-5 kg for mye. Jeg vet at det ikke er moro når man ikke får kneppet buksene, eller når blusen spriker fordi man har lagt på seg. Jeg vet alt om den følelsen man har når man kjenner på kroppen at noe har skjedd den gale veien. Jeg vet også at pr.definisjon, så er man overvektig når der er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig, og jeg vet at BMI kan fortelle oss litt, men ikke alt om vi er overvektige, eller ikke. Jeg vet at overvekt begynner på 25 om man regner ut i fra BMI’en. Jeg vet også at BMI ikke tar hensyn til kroppsbygning, og aktivitetsnivå, og at mange som er topptrente kan ha en BMI som slår ut på overvekt pga mye muskler. Likevel gir BMI’en en pekepinn, og jeg er innmari klar over at min BMI bør være mye lavere, og at jeg ligger ett godt stykke over det man karakteriserer som innenfor normalen. Det er jo heller ingen tvil om at jeg er overvektig, så det er liksom ikke det diskusjonen handler om.

Diskusjonen går på hvordan man definerer overvekt ,og når er man overvektig? Skal man gå etter definisjonen, så er man altså overvektig om man har mer fett på kroppen enn ønskelig, og om man veier mer enn BMI’en  for normalvekt, men jeg klarer ikke helt å kalle en person med 5 kg for mye overvektig. Når man ikke ser ett ekstra gram på verken mage, lår, eller rompe, når man må lete med lupe for å se om der er noe ekstra, da er ikke vedkommende overvektig i mine øyne. Igjen, så er det viktig for meg å få frem at jeg har full forståelse for at man føler det ugreit med disse 2-5 kiloene som er kommet ekstra på, og jeg skjønner at det er frustrerende når klær ikke passer fordi man har lagt på seg litt, men man er ikke automatisk overvektig selv om man bærer noen få kilo for mye? Er man tjukk? Er man feit?

Jeg har ikke noe tall på når man er overvektig i mine øyne, men man ser jo fort om man har litt ekstra. Jeg sier ikke at man må veie 30, 40 eller 50 kg for mye for å være overvektige, absolutt ikke, men jeg blir både fornærmet, provosert, og såret når noen med 2-5 kg for mye skriker om overvekt, og slankekurer. Når de er dypt fortvilet over hvor tjukke de er blitt, da blir jeg oppgitt, og sint. Man er da ikke tjukk om man sliter med disse få kiloene! Man er heller ikke overvektig selv om man har en følelse av at man ønsker de bort. Jeg har i mange sammenhenger sittet og hørt venninner, og bekjente klage over disse 2-5 kiloene de sliter med, og at de nå må starte den store slankekuren… og der sitter jeg med mine x antall kilo for mye, og jeg tilbyr hvem som helst å kjenne på den følelsen jeg føler da. Igjen, så er jeg fullstendig klar over at de få kiloene kan være et problem for vedkommende som har de, men man er ikke tjukk likevel, eller overvektig, og man trenger ikke bli helt nazi for å bli kvitt de. Jeg synes det blir helt feil å definere seg som overvektig, og feit om man føler seg stor, men ikke er det. Da tenker jeg at man kanskje må ta tak i det virkelige problemet, nemlig tankene våre.

Dersom man har et bilde av seg selv som overvektig, og stor, og vekta kanskje viser max 5 kilo for mye, da tenker jeg at det er på tide å rydde i topplokket, for da er det her det store problemet ligger. Der ligger selvfølelsen, og selvtilliten, og der ligger svarene på hvorfor man føler sånn om seg selv. Det er en grunn til at man føler seg tjukk når man ikke er det, så da er det viktig å finne svarene tenker jeg.  Jeg blir både oppgitt, og provosert når slanke mennesker klager over vekt, og kropp – hva er det som gjør at man sliter med disse negative følelsene når vekta ikke rister oppgitt på vekttallene sine ? Hva er det med samfunnet som gjør at man aldri blir fornøyd? Hvorfor jager man hele tiden etter det perfekte ? Hvorfor settes det likhetstegn mellom vekt, og lykke? Hvorfor måles lykke i antall kilo, og skal man livet igjennom miste dager fordi man jager på noe som egentlig ikke er lykke? Ei jeg trente sammen med sa det så fint forleden dag da jeg kommenterte at det virkelig var synlig at hun hadde mistet vekt, og at hun strålte : ” Jeg har sluttet å jage etter å bli tynn, Heidi – nå er det en god helse, og ett godt liv som står i fokus, og det føles så utrolig godt.” Denne setningen sier så utrolig mye.

Pr.definisjon, og pr. BMI, så er selv den minste kilo en kilo for mye, men overvekt i ordets rette forstand???  Jeg vet at også de med få kilo for mye kan slite med å få de av seg, og de kan også slite med å komme seg i gang med trening, men overvektige, og da i samme kategori som meg? Nei, den er jeg ikke med på. Ikke at jeg er stolt av å være i kategorien overvektig, og ikke at jeg verner om kategorien, men det er forskjell. Jeg vil absolutt hevde at det er ganske så mye mer enkelt å ta av seg 5 kg, og bli der enn det er å ta av seg 20, 30 eller kanskje 50 kg. Jeg synes ikke vi skal klage og syte i samme bås. Jeg har etter hvert sett hva en god porsjon trening, og fysisk aktivitet gjør for både kroppen, og vekten, og legger man i tillegg til noen ekstra tak i det som heter kosthold, og trening, så vil man oppnå veldig gode resultater. Jeg vil hevde at de som sliter med disse få kiloene har ett mye lettere, og bedre utgangspunkt for å nå målet sitt slik at man kan få kneppet buksene. Jeg vil kanskje banne litt i kirken når jeg mener at det er enkelt å gå ned disse få kiloene, men der er jeg. Man må ikke kjempe den årelange kampen som overvektige må kjempe om man har riktig fokus.

Denne uken deler jeg ut en superflott treningstights fra Zhenzi på bloggen. Tightsen går fra str. S – XXL, så her kan de fleste være med i trekningen. Fortell på bloggen at du ønsker å vinne, og hvilken størrelse du bruker, så er du med i trekningen. Det er lov å prøve seg flere ganger 🙂 Og du, husk at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du vinner. Kanskje er det en person du synes fortjener tightsen – det er lov å foreslå andre. Dessuten kan jo kanskje treningstightsen være det sparket du trenger for å komme i aktivitet. Tightsen har rette bein, så det er mer som en treningsbukse – veldig behagelig og god! Lag deg en god søndag – vi blogges igjen i morgen.

Jeg vet ikke hvor aktive dere er på sosiale medier? Jeg for min del bruker Facebook aller mest, og der kan jeg til tider være ganske aktiv. Jeg bruker jo også Facebook til å legge ut blogginnleggene, og Facebook er en veldig viktig plattform. Instagram har jeg begynt å bruke, men jeg er nok ikke der at jeg legger ut noe hver dag ennå. Snapchat konto har jeg, og datteren min ler godt når hun ser hvor mange snap jeg har sendt fra den dagen jeg laget meg en konto, og frem til nå. La oss si det sånn, det er ikke mange 🙂

Datteren min er veldig klar på at det er ” de eldre “, altså de på min alder som bruker Facebook. De yngre, de bruker Instagram, og aller mest snapchat. Snapchat er de yngres Facebook har jeg forstått. Jeg har også fått klar beskjed om at jeg må bli mer aktiv både på Instagram, og på snapchat, og at jeg må bruke disse aktivt også i forhold til bloggen. Jeg kjenner jo at pulsen slå godt når jeg begynner å tenke på at jeg skal holde styr på så mye hehe, men det er jo gode plasser å vise dere lesere hva som skjer når det skjer. På snap kan jeg hele tiden være helt aktuell, og ta dere med rundt i min hverdag når det er aktuelle ting å dele.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg er mye rundt, og via Facebook, Instagram og Snapchat, så kan jeg ta dere også med. Ta dere med i butikker, vise dere produkter, ta dere med på trening, og dele mange av de tingene med dere som jeg også tar opp i bloggen. Jeg kan dele noe av min hverdag med dere på en annen måte, og være helt aktuell.

Jeg tenker at jeg fremover vil bli mer aktiv både på Instagram, og også snapchat. Det er så mye som skjer som jeg kan dele med dere som leser, og som jeg tror dere vil sette pris på at jeg deler også andre steder enn på bloggen. Verken instagram, eller snap vil erstatte bloggen på noen måte. Bloggen vil alltid være hovedfokus. Til nå har jeg blogget fast mandager, onsdager, lørdager og søndager. Kanskje vil jeg fremover blogge noe oftere. Instagram, og snap, det vil være fine tilleggsarenaer. Følg meg gjerne. Det hadde jeg satt stor pris på!

Følg meg på Instagram : heidirosander

Følg meg på Snapchat : heidirosander

Nå håper jeg at mange legger meg til. Noen har lurt på om de kan sende meg venneforespørsel på min private konto på Facebook, og det er selvsagt fullt mulig 🙂  Vi blogges i morgen, og til helgen, da blir det ny, flott giveaway på bloggen min. Gled dere!! Lag deg en god onsdag!!

Når flodhestfølelsen kommer snikende, så må jeg jobbe mentalt for å skjønne at det er ei stund siden jeg var en virkelig stor flodhest, en sånn mega flodhest lissom. Følelsen av å være en vandrende flodhest, den kan nemlig fortsatt komme, selv om det er veldig sjeldent sammenlignet med før. Følelsen av å være en vandrende flodhest kommer ofte når jeg av ulike årsaker har vært nødt til å nedprioritere trening. Nødt til å nedprioritere trening? Det er vel egentlig kun når jeg er syk at det er en unnskyldning jeg kan bruke, men det hender at jeg kun får trent 2-3 ganger i uken istedenfor 4-5 som planen min sier. Når da disse periodene med mindre trening består av mye bursdagsfeiringer, og smågodt til svenskepriser, så kommer flodhestfølelsen snikende. Da ser jeg at ” verdens beste ” og smørbukk med sjokoladetrekk har lagt seg synlig, og på strategiske plasser på kroppen. Jeg med mine superøyne, jeg kan da stå foran speilet å se at alle kaloriene har lagt seg, og akkurat hvor de ligger.

Å jobbe mentalt er som dere vet viktig for meg. Så når mitt lille hodet en sjelden gang forteller meg at “nå Heidi, nå har du lagt på deg MASSE. Nå er du snart så stor som du var på ditt største.” – da må jeg finne frem gode, mentale verktøy. Det nytter ikke og bare å si til meg selv at dette selvsagt ikke stemmer. Jeg må ha bevis om du skjønner. Speilet forteller jo sannheten, men jeg har ingen gammel utgave av meg selv å sette ved siden av meg i speilet. Jeg har også dårlig hukommelse, så å se gamle bilder i hodet, det nytter lite. Det er akkurat som om jeg har visket ut mye fra den tiden jeg var så mye større enn i dag.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Mitt viktigste verktøy for å komme meg igjennom tunge perioder, det er å se på gamle bilder. Dessverre så er det veldig få bilder av meg på det største. Jeg tok bilder av alle andre, eller gjemte meg unna når andre skulle ta bilder. Derfor er det ikke så mange bilder jeg har, men de jeg har, de tar jeg frem og kikker på. Min bedre halvdel er og flink til å finne frem disse når jeg trenger å se at jeg har gjort en god jobb. En dag kan jeg kanskje fortelle hvor mye jeg faktisk har veid, men den dagen, den er ikke nå. Bildene sier iallefall litt, og på disse, så var jeg heller ikke på mitt største.

Nå får jeg dessverre ikke lastet opp de eldste bildene grunnet ny skanner, og lite teknisk kunnskap, men fant noen bilder fra da jeg var modell for Stormberg for aller første gang. Bildene er fra 2012, noen få år før jeg ” så lyset “, og startet på min endringsreise.  Jeg digger fortsatt den stripete, lilla jakken som jeg har på det ene bildet. Jeg husker jeg var så stolt når jeg kunne gi bort jakken i 5 XL og erstatte den med samme jakken i 3 XL 🙂

Jeg vil sikkert alltid ha rundt, stort ansikt, men jeg klarer også med mine superøyne å se at ansiktet har endret seg. Armene har endret seg, overkroppen har endret seg. Dette er for meg god terapi å se. Det å se at jeg har jobbet bort en del kilo, det er ett godt, mentalt verktøy å bruke på tunge dager. Da kommer smilet, og jeg finner som regel frem joggeskoene, tar på meg treningsklær, og tar turen til Spring for å trene. Fra å være en megastor flodhest, så er jeg blitt en litt mindre flodhest. En motivert, glad, og stolt flodhest som skal fortsette å jobbe for en lettere kropp, og en bedre helse. Klart jeg skulle ønske at de gamle bildene viste en tjukk flodhest, og at speilet viste en slank flodhest, men hodet forteller meg at jeg er på riktig vei. Totalt er mellom 40-50 kg borte fra kroppen min, men jeg har en lang vei igjen, men jeg er klar! Ikke at jeg skal bli en slank flodhest, men at jeg skal bli en flodhest med former, og med en vekt som flodhesten er fornøyd med. God søndag!