Litt krise faktisk

Jeg kjemper virkelig med hodet mitt for tiden. Det er tøffe dager. Jeg vet det kun er en periode, men for meg er det faktisk ei aldri så lita krise.

Jeg har fått treningsforbud. Jeg er nå i gang med uke nummer to uten trening. Jeg skal snart få trene igjen sies det, men jeg vet ikke når jeg faktisk er på plass på tredemøllen igjen. Samvittigheten sliter i meg. Jeg skjønner at jeg bør være forsiktig. Jeg skjønner at jeg må bli bra igjen. Likevel er det en liten krise for meg dette. Jeg som har satt som mål å trene 5 økter i uken. Jeg som var så godt i gang med å følge planen min. Akkurat nå er hele planen gått rett vest, eller den er i alle fall satt på vent.

Plutselig, og som lyn fra klar himmel begynte ryggen å krangle. Jeg som ” bank i bordet “, aldri har slitt med vondt verken her eller der før. Aldri hatt verken vonde skuldre, vond nakke, rygg eller andre ting. Plutselig fikk jeg så utrolig vondt nede i ryggen. Smertene ble ikke verre av å trene, så jeg har trent like mye, og det var heller ikke smertefullt å trene. Smertene kommer i ” tak.” Det hogger liksom til, og var verst når jeg skulle bøye meg, eller gå i trapper, men de kunne liksom plutselig bare komme. Verst var nettene. Smertefullt å snu seg, vondt å ligge, vondt å stå opp. Legen mente det ville gå over av seg selv, og at lite kunne gjøres så lenge jeg ikke ble verre av å trene. Jeg godtok det en stund…

Ryggen forble vondt, så jeg måtte prøve noe, og jeg endte med å ringe en kiropraktor som faktisk kunne ta meg inn den dagen jeg ringte. Jeg har aldri vært hos en kiropraktor, knapt heller en fysioteraput. Jeg visste bare at en kiropraktor kunne være bittelitt ” brutal.” Jeg gruer meg også alltid til å oppsøke fagfolk. Redd for at de skal bruke vekten som årsak, redd for at jeg kanskje må vise beina mine. Sånne ting kverner veldig i mitt hode. Samtidig kan jeg nok også være litt pinglete. Jeg er nok redd for at ting skal være vondt.

Jeg kom til en utrolig flott kiropraktor, og jeg kunne puste lettet ut. Sete/bekken var så utrolig betent. Kiropraktoren skjønte veldig godt at dette var smertefullt, så nå er jeg i gang med behandling. I tillegg til manuell behandling, så får jeg også akupunktur. Jeg var veldig skeptisk til nåler, men jeg må bare innrømme at det har funket. Jeg kjenner at jeg er mye bedre etterpå. Jeg er spent på fortsettelsen. Skulle akupunktur ikke fjerne smertene, så blir det sprøyter, og da snakker vi sprøyter som også inneholder kortison, og akkurat det, det frister ikke, så jeg håper, og krysser alt jeg har for at jeg slipper det. Når jeg hører kortison, så tenker jeg vektøkning, og månefjes, og er det noe jeg ikke trenger, så er det vektøkning. Jeg får panikk bare jeg tenker på det.

Smerten forflyttet seg fra den ene siden hvor jeg hadde vondt, og over til den andre siden. Så sist fikk jeg nåler på begge sider. Ble mye bedre inntil jeg i går brukte største delen av dagen på kjøkkenet med matlaging, og baking til min mors fødselsdag. Jeg var på beina hele dagen. Frem og tilbake. Hit og dit. Når dagen gikk mot slutten kom smertetakene ganske så hyppig, og natten har ikke vært den beste jeg har hatt. Nå ser jeg frem til ny behandling i morgen. Akupunkturnålene er ikke smertefulle å sette, men jeg merker de nålene som settes der det er mest betent.

På grunn av alt dette, så får jeg ikke trene. Jeg skjønner at ryggen må bli god. Jeg skjønner at trening ikke vil gjøre ryggen bedre. Hadde jeg hatt vondt i selve ryggen, så hadde trening vært noe jeg skulle ha gjort, men ikke når problemet sitter i setet/bekken. Kanskje er det treningen som er årsaken til smertene. Mange idrettsfolk får samme utfordringer som meg, så jeg har fått lov å kalle det en idrettsskade 🙂

Hodet har en stor utfordring nå som det er pause i treningen. Det å godta at jeg ikke kan trene i en periode, det er tøft. Mange vil kanskje ikke skjønne meg, men for meg er trening blitt så viktig, og det er blitt noe jeg er nødt til å gjøre. Trening er en viktig del av livet mitt, av livsstilsendringen min. Jeg må trene for å føle på de gode følelsene. Trening er en av to årsaker til at jeg er kommet hit jeg er kommet. Nå må jeg vente til ryggen er blitt frisk. Kiropraktoren lover at jeg skal få trene igjen, men han har ikke sagt når. Det er jo fordi heller ikke han vet det. For hver dag det går uten trening, så føler jeg kiloene raser på. Sånn fungerer mitt lille hode. For hver dag uten trening, så er det som jeg ser at alt jeg har spist har lagt seg som ett ekstra dekke både her og der.

Jeg håper på bedre tider. Jeg krysser alt jeg har for at jeg vil få det bedre, og bedre for hver gang jeg er hos kiropraktoren. Jeg krysser alt jeg har for at jeg vil fungere normalt igjen innen kort tid. At smerter er borte, og at jeg får trent som jeg skal. En utfordring for hodet dette, men jeg har jobbet meg gjennom mange mentale utfordringer tidligere, så jeg må bare komme meg igjennom denne også.

27 kommentarer
    1. Masse god bedring 😊💜 Sliter med ryggen jeg og, men visstnok ikke noe jeg kan gjøre noe med. Biter tenna sammen og nekter å la den ta helt over livet. 😀 Håper at du kommer i hakk fort. Klem

    2. Riktig god bedring Heidi
      Det viktigste er jo at du blir smertefri og kan trene igjen.
      Erfaringer med at når kroppen streiker blir hodet fullt av skuffelse,dårlig samvittighet og ikke minst utålmodighet
      Av egen erfaring så vet jeg hva dette er.
      Men jeg vet også at det er super viktig å høre på hva kroppen sier slik at kroppen kan li frisk å fungere som den skal etterpå. Ikke la deg lure av hodets motstand, bruk heller tiden på å fortell deg selv hvor fantastisk du er på alle plan, selv når kroppen slår seg vrang er hjertet ditt fantastisk
      God bedringsklem

    3. Hei Heidi 😊 ønsker deg go bedring og håper du æ en av dem som får orden på ryggen, æ vett hvordan du har det , ha en fin dag og pass på deg selv klemz 😊❤🌹🌹🌹

    4. Kjære Heidi!
      Jeg kan forstå frustrasjonen din. Jeg har flere fysiske utfordringer som begrenser mine treningsmuligheter. Det er ikke få ganger jeg, sammen med min fysioterapeut, syns vi har funnet en treningsform som fungerer for meg, og optimismen stiger. Men vips, så blir jeg slått ut sv betennelser og andre tilleggsplagene, og så er det liksom å rykke tilbake til start. Vi vet hvor kjipt det er i brettspill, men hu så kjipt det er når det gjelder trening og målsetting.
      Jeg håper du klarer å holde motet oppe, og at du snart er tilbake med treningen.❤️

    5. Hei! Ikke greit i det hele tatt! Håper det går fort over så du får begynne å trene igjen. God bedring!😘🌷😘

    6. Huff, nå fikk jeg sååå vondt av deg 😢Har også hatt en runde hos en fantastisk kiropraktor med ryggen for en tid tilbake som brukte de samme metodene din bruker. Du skal se det er samme flinke karen😁Ble helt god!! Jeg måtte ha kortison også men ingen vektøkning eller månefjes på meg👍 Man får kun tre sprøyter med ei ukes mellomrom . Ønsker deg masse god bedring!!! 💕Snart er du tilbake i ditt rette element igjen på trening💕

    7. Ønsker deg masse god bedring!!!!! Også vil jeg bare trøste deg med å si at kortison i små mengder hjelper godt uten disse bivirkningene du frykter. 😀 Jeg har selv fått det i hofta et par ganger, for betennelse i slimpose, og det gjør virkelig underverker!!!! Bare som en liten trøst. 😀

    8. Janne Ottesen: Tusen takk, Janne 🙂 Synd du må nødt til å slite med vond rygg 🙁 Jeg håper virkelig at behandling og eventuelt sprøyte vil hjelpe meg til å komme i trening igjen. Klem

    9. I r l i n: Tusen takk, Irlin <3 Det er skikkelig tøft mentalt det å ha fått treningsforbud, så jeg jobber med hodet hver dag. Satser på at dette blir bra etter hvert 🙂

    10. Pia Eriksen furø: Tusen takk, Pia.

      Jeg er helt enig med deg. Det viktigste er å bli smertefri, og at jeg kan komme meg tilbake på trening. Man blir bare så skuffet når slike ting skjer som setter en helt tilbake, eller i alle fall på stedet hvil. Man får en haug av dårlig samvittighet.

      Jeg må høre på kroppen, og har egentlig vært veldig flink til det selv om hodet stadig prøve rå krangle med meg, og utfordre meg.

      Tusen takk for alltid fine ord, og for at du oppmuntrer meg <3

    11. Marit Nysand: Hei Marit. Jeg må jobbe beinhardt med hodet i disse dager, men jeg håper dette kun er en periode. Håper at behandlingen vil hjelpe meg sånn at jeg snart er i gang igjen med treningen. Det å bli satt tilbake er ikke moro, men man må bare prøve å holde motet oppe
      Ønsker deg en flott torsdag ??

    12. Jorunn: Hei Jorunn! Som lyn fra klar himmel, så ble ryggen vond. Jeg som har vært så stolt over at jeg ikke har hatt noen vondter selv om jeg alltid har hatt høy vekt. Mulig treningen har påvirket ryggen, men jeg trener ikke feil….
      Min kiropraktor holder til På Bystranda Legesenter, og jeg er veldig fornøyd 🙂 Har hatt to runder med akupunktur, og på torsdag kom kortisonsprøyta frem. Det måtte bare til…men ha forsikret meg om at en sprøyte på et lokalt sted ikke ville gi vektøkning, så da slapper jeg av på akkurat det. Skal ned til mandag igjen og sette sprøyte nummer to…
      Nå må jeg tilbake til normalen, og jeg må trene igjen, så håper den nærmer seg 🙂

      Ønsker deg ei nydelig helg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg