En liten tur, men en stor seier….

Det er godt når man oppsummerer uken at man kan klappe seg selv på skulderen, og være godt fornøyd med innsatsen. Jeg prøver hver uke å sette meg ukesmål. Ikke mål med hovedfokus på streng diett, men mål som går på aktivitet. Jeg har mine faste treninger med gruppa for overvektige, og denne uken, som de fleste andre heldigvis, så kom jeg meg på trening de 3 timene vi har i uken. Utenom dette, så prøver jeg å komme meg ut på tur. Helst fra morgenen av etter at pelsdotten har fått sin morgentur. Turen trenger ikke være så lang, men det er noe med å gjøre som man har planlagt, og komme seg ut i frisk luft. Selv den minste turen er faktisk en stor seier, for vi kjenner sikkert alle til den evige kampen før man kommer seg ut døra. Den ene, fornuftige delen som vil, og den andre STORE , ufornuftige delen som ikke vil, og du verden så mange ganger jeg har tapt. Den irriterende, frustrerende stemmen som  er så utrolig flink til å si vil ikke, og behøver ikke, og som finner på all verdens  unnskyldninger for ikke å bevege rompa ut av døren! Man skulle nesten ikke tro at det var mulig å finne så mange unnskyldninger for ikke å komme seg ut på tur, eller komme seg på trening….visst du begynner å tenke etter, så er jeg sikker på at du kan komme på et hav av unnskyldninger.

Jeg tror det er en god ide å sette seg mål, både ukesmål, og mål som ligger frem i tid. Jeg har laget meg mål for hva jeg ønsker å oppnå om 1 år, 3 år og enda lengre frem i tid. Måltavlen er laget med bilder som forteller hva jeg ønsker, og den tar jeg frem nå og da for å kikke på, og tenke over om jeg har kommet noe nærmere målene. Ukesmålene er like viktige for meg som måltavla, det at man ved ukeslutt kan se hvilke mål man har fått gjennomført, og hvilke som kanskje gikk i vasken. Det er godt å bli bevisst på de målene man ikke får gjennomført også. Ikke fordi man skal gå i kjelleren av den grunn, men for at man ikke skal gå i samme fella neste uke. Jeg har også via et motivasjonskurs jeg gikk på faktisk skrevet brev til meg selv… et brev hvor jeg forteller meg selv hva jeg ønsker å oppnå i løpet av det neste året. Brevet kommer i posten til meg om 1 år, og det blir spennende å åpne det, lese det, og se om jeg har klart det jeg satte meg som mål for året. Motivasjonskurset jeg gikk på er verdt ett eget blogginnlegg veldig snart 🙂

 

Det var deilig å komme seg ut på tur i skogen i dag morges. Sola skinte, man kunne kjenne at dagen ville bli god, og varm. Jeg kjente smilet, og jeg kjente at jeg var lykkelig. Hele kroppen var glad, og fornøyd, og det er en fantastisk følelse! Etter å ha gått ett lite stykke i boligfeltet før man kan svinge inn i skogen, så gjør det noe med en når man ser hvor flott naturen er på denne tiden. Alt som spretter, og skal blomstre. Hvitveisen som dekket store deler av skogen, sjøen som var bleiga ( helt stille ), og tok man av seg øreklokkene, så hørte man nydelig fuglesang, og ingenting annet. Ikke en bil, ikke en stemme…kun fuglene. Alle disse tingene gjorde noe med meg, og plutselig, så tok jeg meg selv i å løpe ett lite stykke på skogsstien. Hallo… jeg løper, hva skjer… Det var den positive delen av meg som heiet meg fremover der jeg småløp – der var ingen negative tanker som slo inn – for en god følelse! Da jeg stoppet å løpe, så måtte jeg riktignok snu meg, for å se om der var noen bak meg som hadde vært tilskuer til min lille maraton, og hadde det vært det, så hadde jeg nok blitt satt litt ut, men det å faktisk kjenne at man kan løpe litt når man egentlig tror at man ikke kan, det er en så god følelse å kjenne på. Skogsturen har også en bakke som jeg tidligere hatet. Jeg gikk nesten og gruet meg for å gå den opp. Jeg visste at da ble det pusting, og pesing, og ett par, tre stopp før jeg var på toppen. Nå gruer jeg meg aldri, jeg går bakken opp uten stopp, og jeg er ikke dønn sliten når jeg er på toppen. Det å kjenne på slike fremskritt er så utrolig viktig. Det å kjenne at det man gjør gir resultater, det gjør at man fortsetter. Man vet at det nytter.

Små turer, og små skritt gir på sikt resultater. Det at man begynner i det små, og ikke skal gjøre alt på en gang. Hva er realistiske mål for meg? Vi er altfor flinke til å sette oss store mål, og det er også derfor vi opplever at vi mislykkes gang på gang. Man skal ikke slutte å spise, eller trene hver dag…man skal ikke ned 10 kg i uka, eller kun leve på streng diett. Man skal ikke kutte ut alt som er usunt for evig, og alltid… man må være realistisk. Hva med å bruke helgen til å sette deg mål som du vet at du har mulighet for å klare? Det er så viktig og kunne kjenne at man mestrer, at de målene man satte seg fungerer – skal man hele tiden kjenne på at man mislykkes, så mister man gnisten. Man orker ikke nederlag etter nederlag. Jeg har hatt stort utbytte av å sette meg mål som jeg vet jeg kan klare. Jeg opplever det å mestre, jeg opplever følelsen av å være god, og jeg opplever å være stolt, og fornøyd med meg selv. Det er ikke et glansbilde hvor jeg aldri opplever at jeg mislykkes, men fallet blir ikke så stort når jeg innimellom ikke kommer meg ut på tur, eller lar  styggen på ryggen vinne over meg. Jeg godtar at det ikke ble som jeg ønsket, og vet at morgendagen blir mye bedre 🙂

 

I går kveld opplevde jeg også noe som frydet hjertet mitt. Fredag er for meg ukens aller beste dag. Da er det starten av helgen, det er ræger med min aller beste, og jeg koser meg med noe usunt. Jeg bare elsker toffin. Rart man kan ha ett sånt elskforhold til noen sjokoladekuler 🙂 I går spiste jeg en liten pose på 90 g, og etterpå kunne jeg ikke tenke meg å spise noe mer. Jeg ble nesten litt småkvalm, og helt fornøyd…. for meg var dette en liten seier! Jeg kunne før få i meg mye mer enn dette, og det at jeg nå var fornøyd med denne lille posen – det gjorde meg faktisk stolt 🙂

 

Nyt helgen, og kos deg masse! Sett av litt tid i løpet av helgen til å sette deg noen mål for den nye uken, og lag deg måltavle. Vi har alle mål, og målene kan vi oppnå. Når jeg tenker etter så tror jeg faktisk også at jeg smådanset litt på skogsstien i dag – jeg hadde så masse brusende, gode følelser som bare måtte ut. Sånne gode følelser er gull verdt å ta seg tid til å kjenne på!!

2 kommentarer
    1. Blir så glad av å lese dette, god du er så fornøyd Heidi det fortjener du , syntes du er kommet langt ☀️🌞👏🏻

    2. Lena Roland: Så fint sagt, Lena! Setter veldig stor pris på at du er glad på mine vegne 🙂 Føler jeg er kommet ett godt stykke, spesielt mentalt. Vekten går sakte ned, og skulle gjerne hatt den noe fortere ned… nå har jeg tatt grep på aktivitet, og hode først, så kommer kostholdet etter hvert… selv om jeg og er blitt noe flinkere. Det er godt når man ser hva man kan gjøre for å komme raskere ned 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg