Så lå jeg der i snøhaugen….

Påskeaften, og vi er midtveis i påsken. Påsken er ikke som den var når jeg var liten. Jeg husker godt hvordan påsken kunne være da. Da snek påskedagene seg avgårde, og den ene dagen var lengre enn den andre. Langfredag var en grusom lang dag husker jeg! Den tok jo aldri slutt. I barndommen husker jeg skrekkopplevelsene fra da jeg måtte være med på ski i påsken. Ikke at vi var en skielskende familie som gikk mye på ski, men noe var vi på ski, og skulle vi ut, så skulle alle ut, også jeg som ikke på noe tidspunkt drømte om verken ski som hobby, eller karriere. Jeg tror nok foreldrene mine hver gang tenkte at dette var siste gangen de skulle ha meg med, men foreldre glemmer fort. To skitak, og jeg falt paddeflat på flatmark, så da kan dere jo tenke dere hvordan det var når jeg kom til en bakke. Fall, grining, skriking…opp igjen…fall, grining, skriking, og sånn gikk nå skiturene. Ingen glede for meg, og ingen glede for mine foreldre. Traumatisk husker jeg skituren hvor jeg hadde falt, og furtet så mye at alle ble møkklei, og lot meg bli liggende alene i en stor snøhaug. Jeg følte jeg lå der i evigheter helt alene, helt forlatt. Nå var ingen i familien langt unna, men selv følte jeg meg helt forlatt i verden. Stakkars mamma, tålmodigheten selv. Tålmodigheten når det gjaldt meg og ski, den ble ganske så tynnslitt, så det var ikke rart hun bare lot meg ligge der i snøhaugen skrikende. Jeg la skiene på hylla ganske tidlig kan man si, og har ikke hatt de på meg siden.

Onsdag kom prinsene til mommo. At barnebarn er livets dessert, det er så sant som det kan bli. Prinsene mine bor i Arendal, og jeg vet jeg er heldig som sånn sett har de såpass nærme, men for meg føles det som verdens ende. Jeg skulle gjerne vært mer sammen med de i hverdagen også. Hatt de en time, eller tre etter barnehagen. Fulgt de i barnehagen, hentet de i barnehagen, funnet på masse ting i hverdagen. Nå er det en time frem og tilbake i kjøring, og i hverdagen etter barnehagen, så er det ikke mye tid igjen før det er kvelden for to gutter som har hatt en lang dag. Det og kunne stille opp mye mer også om avstanden hadde vært kortere, det hadde jeg satt pris på. Jeg har jo håpet om at vi en dag bor enda nærmere hverandre.

Det å få være mommo for disse to flotte guttene, det er ubeskrivelig flott. Det å få tilbringe tid sammen med dem. Se dem smile, le og kose seg, men også av og til være lei seg, det gjør masse med meg. Det og ha fått knyttet et så sterkt bånd med prinsene mine, det er så utrolig flott. Det å dele hemmeligheter, leke, lese, tegne og oppdage verden sammen – jeg er så utrolig heldig. Jeg kjenner jeg savner dem hver dag, og tenker på hvordan dagen deres har vært. Å se to smilende, små gutter kommer springende mot meg i rakettfart når vi sees igjen, den følelsen er helt ubeskrivelig. Hjertet smelter. Eller når de kommer krypende opp i mommos fang og forteller at de har savnet meg, og elsker meg så høyt – er det rart man smelter totalt. Guttene beriker livet mitt så utrolig mye.

Onsdag feiret vi bursdagen min, og torsdag var vi noen timer i Dyreparken hvor vi har årskort. Dyreparken er et eldorado for guttene. Det er nesten så de oppdager nye ting hver gang. Eggejakt ble det når vi kom hjem, og påskeharen hadde gjemt hemmelige lapper både ute og inne, men til slutt så fant guttene et svært påskeegg som påskeharen hadde fylt med godteri, men også litt andre ting. I går etter familieselskap så dro guttene hjem igjen til Arendal, og mommo kjenner på at vi har hatt så fine dager sammen, men også på savnet….

Påsken er tradisjon for påskeegg, og helt fra vi var små, så har dette vært en tradisjon også i vår familie. Da vi var små mener jeg bestemt at alle fikk dette minste egget, og jeg tror det var eneste alternativ alle de årene tilbake. Nå derimot har vi ganske mange alternativer, og som med mye annet, så er det vel at jo større det er, jo, bedre er det. Vår datter har i alle år hatt ett av de største eggene, men det har alltid også inneholdt andre ting enn bare godteri. Jeg er jo litt som barna. Jeg elsker påskeegg, men det hender jeg gir beskjed til påskeharen om at jeg ikke skal ha noe egg.. Man begynner å tenke på hvor mye man må trene for å få bort alle kaloriene dette velsmakende egget inneholder, og begynner man først å tenke på det, så er det på grensen til at man hyperventilerer, og disse lite positive tankene begynner å kverne rundt i hodet – bare pga ett stakkars egg.

Gjennom å rydde i topplokket, så har jeg heldigvis lært at denne dårlige samvittigheten er det ikke verdt å bruke så mye tid, og energi på. Igjen så vet jeg at det høres veldig lett ut, noe det selvsagt ikke er, men det er mulig å gi den dårlige samvittigheten mindre plass. Fra at jeg tidligere konstant gikk og kjente på dårlig samvittighet, så klarer jeg nå å si til meg selv at det er helt ok å kose seg i blant, og får man en sprekk i ukedagene, så er det også helt ok, for jeg vet at jeg ikke gjør det samme neste dag. Jeg er ikke ute ” og kjører ” selv om jeg koser meg – jeg har kontroll, jeg kommer tilbake på det sporet jeg ønsker å være på. Det er nettopp det å være på rett spor som er så viktig. Det å se valgene man tar, og  det å se konsekvensene av valgene man tar. Jeg mener det er utrolig viktig at man har evnen til å kose seg, og at følelsen sier at det er helt ålreit. Å nekte seg selv alt, det tror jeg bare vil skape mer kaos i topplokket. Har man lyst på en bit sjokolade, så ta en bit, eller 4. man trenger ikke spise hele plata. Har du forresten smakt Firkløver med kaffe? Himmelsk god! Litt sånn mokkabønne aktig.

Jeg er sikker på at de fleste overvektige kjenner mye på dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er blitt en trofast følgesvenn, og vi sliter spesielt mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Denne kosen tror jeg det er viktig at får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men gi deg selv lov til å nyte litt, og gi blaffen i den dårlige samvittigheten. Med alle fridager man har, så har man jo også alle muligheter til å være aktiv. Med eller uten ski, så kan man legge ut på korte, eller lengre turer. Det er hverdagsaktiviteten som er viktigst, og all bevegelse er positivt. Har man klart og være noe aktiv i påsken, så har kanskje den dårlige samvittigheten fått mindre plass. Jeg skal gjøre plass til både trening og turer resten av påsken, men i dag hoppet jeg over treningen. Jeg kjenner veldig godt at jeg har vært veldig mye på beina siden prinsene kom. Lymfebeina mine er utrolig slitne, og tunge i dag.

Påskeharen kom til meg i år. Tirsdag fikk jeg overraskende et påskeegg fylt med masse godsaker av en kjekkas. Sånt blir man jo utrolig glad for. Utvilsomt en gledelig overraskelse i hverdagen. Men egget er foreløpig urørt, men kanskje i kveld….

Nyt dagen. Vi blogges i morgen.

3 kommentarer
    1. Jeg prøver nå fasteimitert diett. Har du prøvd det? 5 dager etter en bestemt meny, 1000 kalorier første dag, deretter 700 4 dager. Det skal være en viss mengde kalorier, karbo osv. Skal ta prøver denne uken så får jeg se om det har hjulpet på insulin. Usikker på om det er bra eller ei. Helt vanlig mat, så er ikke dyrt. Nå har de også gitt ut en bok, kr 349,- med menyer osv.

    2. Det er bare 4 dager, første dagen 1000, og det er en sammensatt meny av frukt og grønt. Vanlig mat. Nøye sammensatt med karbo og fett og kalorier. Nøtter og olivenolje metter litt. Flere menyer å velge mellom. Boka koster bare 349 og da får man også tilgang til en gruppe. Der er det flere menyer. Dietten er utarbeidet av Balderklinikken der jeg går med stoffskiftet mitt. (Jeg er ikke sponset) . Jeg har tatt nye prøver nå og er spent på om det har hjulpet på insulin. De påstår at det på et vis restarter kroppen, at den starter å helbrede seg selv. Jeg sender deg venneforespørsel så kan du følge meg hvis du vil og se hvordan det går. Skriver om det i bloggen også. Lillasjel.blogg.no

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg