Syting og klaging

Vi er verdensmestre i å klage. Vi klager på alt, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Vi kaver, og jager, og klager vår store nød etterpå.

Vi har alltid et valg, og det er opp til oss, og velge det som er riktig for en selv. Vi klager over jobben, over tidsklemma, vi klager på mangel på egentid, og mangel på aktivitet – vi rekker aldri alt vi skal…men er det alt vi MÅ rekke da? Er det alt vi MÅ gjøre? Alle tingene vi må rekke, og alt vi må gjøre, er dette ting vi gjør for oss selv, eller er det ting vi føler vi må gjøre for alle andre? Setter vi andre først i rekken, og så oss selv? Man har også her et valg. Selv om vi setter oss selv lengre frem, og tar gode valg for oss selv, så betyr ikke det at vi er egoister, og det betyr ikke at vi setter alle andre helt sist.

Vi kan være der for andre selv om vi prioriterer oss selv. Det er først når vi kan ta vare på oss selv at man kan være en god person for de rundt oss. Istedenfor å klage over alt man ikke rekker, så er det kanskje på tide å se på valgene man gjør. Kanskje er det tid for en omprioritering? For at vi skal kunne fungere som vi ønsker, og ha gode dager, så må vi kanskje ta andre valg, valg som er gode for oss selv, ikke for andre. Jeg kan også klage, jeg kan klage masse, og til tider over bagateller. Heldigvis har jeg en bedre halvdel som er flink til å si de rette tingene om det skulle bli for ille, og jeg har også blitt mye flinkere til å ta gode valg nå enn før. Det er moro å kjenne på følelsen, den gode følelsen som jeg kjenner når jeg tar valg jeg aldri tidligere hadde tatt. Jeg var ett håpløst tilfelle på mange områder, så det er håp for alle.

Det er vi selv som velger hvor mye tid vi setter av til trening, og aktivitet. Det er vi selv som velger maten vi spiser, og hva vi dytter i oss. Det er vi selv som velger om vi vil være en grinebiter som klager over det meste, eller om vi vil se verden fra en helt annen side. Det er  vi selv som velger hvordan vårt liv skal være, og det er vi selv som må velge å ta ansvar. Det nytter ikke å skylde på alle andre, men herligland, så deilig det er å finne noen andre å skylde på. Hadde alle andre forandret seg, så hadde alt blitt så mye lettere.

Livet består av valg hver eneste dag, og det er ikke lett å ta valg nettopp fordi man ofte er redd for å velge feil. Ingen sitter på fasiten, ingen kan se utfallet av valgene man gjør, så det er klart at mange valg er vanskelige, og litt skumle. Noen valg er derimot enklere enn andre, og det og sette seg selv lengre frem, og gjøre gode ting for seg selv, det valget vet man vil være ett godt valg. Slutt med all klagingen, og bruk energien på ting som er gode.

Her om dagen, så leste jeg en artikkel som fikk meg til å tenke veldig. Jeg måtte smile når jeg leste den, for den ga meg virkelig sannheten om hvordan man ofte tenker, og hvordan man handler som man tenker. Den sa på en utrolig bra måte at alle valg vi gjør har konsekvenser, og hvor viktig det er å velge riktig, og ta de rette valgene. Vi klager på alt! Noen ganger skulle man tro at det eneste som betydde noe her i livet var hvordan været er. Istedenfor å se dagene gli forbi, så nyt hver eneste dag.

Jeg legger ved 10 bud for de av dere som ønsker ett miserabelt liv. Jeg synes disse budene var virkelig gode 🙂

1. Beveg deg minst mulig. Ta bilen overalt. 500 meter til butikken? Ta bilen! 30 meter til postkassa? Ta bilen! Selv om du bruker kortere tid på å gå eller sykle dit du skal, og det tar laaaang tid å finne parkeringsplass ? Ta bilen!

2. Beveg deg minst mulig 2. Vi lever i en fantastisk tid. Bruk rulletrappa. Ta heisen. Bruk fjernkontroller til alt. Lei inn flyttefolk, vaskehjelp, gartner, bærehjelp. Bestill mat hjem. Helst ikke gå ut av huset.

3. Spis junk. Kjøp det som er inni masse plastikk. Spis det du må være kjemiker for å forstå ingredienslista på. Drikk masse brus. Spis bare det som har holdbarhetsdato flere år fram i tid.

4. Rus deg. Dytt nedpå med alkohol. Drikk i alle fall hver helg. Det er helt normalt, og alle andre gjør det. Vær oppe seint på natta, og bli så full som mulig. Benytt enhver anledning til en drink.

5. Ha en jobb der det er helt uoverkommelig å komme ajour. Dyng på med meningsløse oppgaver. Sjekk mail konstant. Vær alltid oppdatert på Facebook, twitter, VG. Tenk på alt du ikke får gjort.

6. Sov mindre. Se minst 4-5 timer tv hver dag. Se tv langt utover kvelden. Gå seint og legg deg, aller helst ha en tv på soverommet så du kan ha den på døgnet rundt og bare duppe litt innimellom.

7. Vær en skikkelig grinebiter. Klag på staten, sjefen, stresset, systemet. Tapp kreftene ut av folk ved å komme inn i et rom med et høylytt sukk, hev på øyenbryn og klag til den første du får øyekontakt med. Klag alltid på nye idéer og si sånt som : Det har vi prøvd før, eller : Det kommer aldri til å funke.?

8. Vær aldri ute i naturen. Det sier seg selv. Hold deg til kjøpesenteret, restaurantene, kaféene. Få alt servert, og gi aldri tips (du er jo en grinebiter). Ha shopping som hobby, men helst bare over internett.

9. Ta aldri ansvar. Det er ikke din skyld at du har det fælt. Det er alle andre sin feil. Hvis bare alle andre hadde forandret seg, så hadde det vært andre  boller.

10. Røyk inni bilen i rushtida. Selvsagt mens du bekymrer deg for framtida. For hva vil fremtiden egentlig bringe?

Kilde : Helseadferd.no

Hypnose for å bli slank

Jeg har prøvd  Gastric Band Hypnose. De siste dagene har jeg fått ulike henvendelser fra personer som har funnet reportasjen som ble skrevet om meg da jeg som første sørlending skulle prøve hypnose i kampen mot overvekten. Da jeg på slutten av 2012 møtte den danske hypnotisøren, Bo Christensen via jobben min i Radio Sør, så begynte jeg å leke med tanken om å prøve hypnose. Hypnose forbinder jeg stort sett med alle disse menneskene som hypnotisøren får til å gjøre de villeste tingene på scenen. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å kakle rundt som ei høne, eller krype på alle fire, gryntende som en gris. Jeg skjønte fort at denne type hypnose var underholdningshypnose, og hadde lite å gjøre med behandlingshypnose.

Jeg var skeptisk til hypnose. Jeg tror mange generelt er skeptisk. Noen tror du er i en slags transehypnose der du sover og hypnotisøren kan få deg til å tro hva som helst. Men det er altså ikke slik det foregår. Du får en time der du ligger på en benk. Du er våken og får med deg alt som skjer. Selv om du er tilstede, og egentlig skjønner alt som skjer, så er du likevel ikke tilstede om du skjønner…du er så utrolig avslappet, og du har det så innmari godt. Hypnotisøren jobber hele tiden med underbevisstheten din.

Gastric Band Hypnose fungerer på den måten at du i prinsippet skal få hjelp til å kunne spise langt mindre porsjoner uten å føle deg sulten. Det skal heller ikke gi noen bivirkninger. Du skal føle at du har et bånd på magen, og det er dette båndet som gjør at du skal bli fortere mett. Hypnotisøren skal hele tiden jobbe med underbevisstheten din. Han skal overbevise underbevisstheten om at du har et bånd på magen som skal få deg til å føle deg mett, og gjøre at du får mindre lyst på mat. Bo Christensen jobbet masse med hodet mitt, og tankene mine. Vi ryddet, og ryddet. Gamle tanker i form av bøker i et bibliotek ble kastet ut, og nye bøker ble satt inn. Han jobbet masse med å få underbevisstheten min til å skjønne forholdet mett – sulten, og det ble jobbet en del med suget etter søtt, og salt. Å være i hypnose er en fantastisk tilstand! Aldri har jeg vært roligere, og aldri har jeg slappet så av. Bare den herlige tilstanden å være i, og føle seg så avslappet, det var verd hver time jeg var der 🙂 Jeg fikk også med meg en cd hjem som jeg skulle lytte på når jeg la meg om kvelden, og mens jeg sov, så jobbet hypnotisøren via cd’en med underbevisstheten min.

Om jeg har tro på hypnose mot overvekt? Det er jeg veldig usikker på. Om man tror at kiloene skal rase av, så bør man ikke prøve hypnose. Noen av de som prøver gastric band hypnose opplever faktisk å ta av seg en del, men så skjer det som så ofte skjer, man opplever at vekten går opp igjen fordi man ikke jobber videre med de verktøyene man har fått, og den nye måten å tenke på. Jeg tror overvekt er ett såpass sammensatt problem at hypnose alene ikke er løsningen.

Det jeg derimot er veldig sikker på, det er at hypnose kan være til stor hjelp om man velger å ta tak i det mentale. Alt sitter som kjent i hodet, og det er det jeg så gjerne skulle fått helsemyndighetene til å forstå! Hypnosen kan gjøre gode ting med hodet ditt, og underbevisstheten din. Du kan få hjelp til å endre tankemønster ditt. Visst man ikke klarer å endre måten vi tenker, og føler på, så vil man gå rundt i det samme mønsteret hele tiden. Visst vi ikke finner svarene på hvorfor vi er overvektige, og hvorfor vi handler som vi gjør, så vil vi heller aldri kunne gjøre noe med overvekten. Så enkelt er det, men likevel så vanskelig. Det er ingen dietter, pulver, bøker, eller piller som kan hjelpe deg å endre det mentale. Hypnose, og all mental jobbing handler også om å flytte fokus. At man flytter fokuset bort fra overvekten, og over på ting i livet vårt som er gode, og som man setter stor pris på.

Hypnose for å bli slank? Nei! Hypnose som hjelp med det mentale? Ja! Sliter man med stort søtsug, eller lite motivasjon, og man vil jobbe spesifikt med akkurat de tingene, så kan hypnose være til hjelp, men jeg tror likevel jeg heller hadde valgt å gå til en coach, eller til en teraput. Det er store kostnader også knyttet til hypnosebehandling. Man skal også være skeptiske i forhold til hvem man velger om man ønsker å prøve hypnose. Der finnes flere der ute som tilbyr hypnoseterapi mot overvekt, og jeg tror man skal lese, undersøke, og sjekke, og se at vedkommende har det som kreves. 

Jeg har stor tro på hypnose i forhold til smertebehandling, røykeslutt, flyskrekk, og fobier. Overvekt er så mye, og så sammensatt. Min bedre halvdel går til hypnose i forbindelse med smerteproblematikk. Han drar til Oslo, og er i behandling hos en som har mange års erfaring med bla hypnose, og hypnoterapi. Hypnose kan ikke ta bort smerter, men hypnose utført av seriøse behandlere, kan gjøre gode ting i forhold til å flytte fokus bort fra problemet. Om man lar det som er problemet få mindre plass, så vil man få det mye bedre, og man klarer å leve med de utfordringer man har på en helt annen måte.

 

 

 

Lekker vår!

Jeg gleder meg virkelig til våren! Jeg gleder meg til og kunne kle meg med vår, og sommerklær – der er så mye lekkert på vei til butikkene nå! En del har allerede kommet, og mer er i vente. Jeg gleder meg til farger! Masse farger! Jeg gleder meg til spennende design! Masse spennende design!

Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker klær. For meg er klær uhyre viktig. Jeg har aldri gjemt meg bort i en gammel joggebukse, og en hettegenser. Selv om jeg alltid har vært flere størrelser for stor, så har det vært viktig for meg å kle meg pent. Jeg bruker både farger, og mønster, og jeg liker også å kle meg i klær som ikke alle nødvendigvis går i. Jeg liker det spesielle like godt som jeg liker det klassiske. Jeg har funnet min stil. Jeg liker å være kvinne, og jeg liker å være feminin. De fleste som produserer stormote har klær som passer meg, og min stil, men man finner jo alltid favoritter, og man er stadig på leting etter nye merker.

Jeg er nyskjerrig, og prøver stadig klær som jeg ved første øyekast ikke hadde kjøpt. Det å prøve et plagg på, det er viktig. Et plagg kan plutselig bli ett helt annet når man får det på seg. Føler du at klær bare er en jungel av kaos, så må du ta deg tid til å la de butikkansatte hjelpe deg. De fleste har stor kunnskap, og ett veldig godt øye for hva man kler. De er der for å hjelpe, og det er vel lite som er mer givende for en butikkansatt enn å kunne hjelpe oss til å finne klær vi virkelig er fornøyd med.

Jeg digger når jeg ser velkledde, store personer! Jeg digger når man våger seg både på farger, og ulike design selv om man bærer noen, eller mange kilo for mye. Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at frodige, formfulle kvinner bruker farger. Dere vet at jeg brenner for å bruke mer farger. De fleste ” gjemmer ” seg ofte bort i det sorte. Jeg har flest sorte plagg i klesskapet mitt, men jeg har også veldig mye farger.Rosa, lilla, korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Gult brukte jeg ikke før jeg fikk ” Veiviser ” allværs jakke fra Stormberg. Den er gul, og den digger jeg! 

Denne uken var jeg og besøkte Nais i Lyngdal. Nais er utvilsomt en av mine favorittbutikker, noe jeg vet den er for mange andre også. Jeg vet Barbro sender klær fra Lyngdal til kunder rundt forbi i landet. Nais er en stor, flott butikk. Her finner man ett veldig godt utvalg av klær opp til str. 56 fra ulike produsenter. Her er klær for enhver smak, og de fleste lommebøker.

Våren er utvilsomt kommet til Nais. Flotte vårvarer. Flotte modeller, lekre farger og design. Jeg falt pladask for et par kjoler fra KK Design. Kjoler som jeg vil sy opp litt, og bruke som tunika. MAT og Boheme, begge med spennende vårmote. ” Verdens beste ” t-skjorte fra No Secret som er kommet i lekre farger til en god pris. Tøffe bukser med god vidde for dere som er på leting etter det. Kjoler, både enkle, og mer tøffe. Selskapskjoler for vårens og sommeren selskapeligheter.

En del av dere som følger bloggen min etterlyser overdeler som er for dere som ikke er like høye som meg. Ofte tenker jeg ikke på at det også er en del som er lave, og hvor plaggene som er gode til meg blir kjole til dem. En del etterspør også klær som er gode på pris. For dere vil jeg anbefale Ciso, Zhenzi og DNY. Sjekk ut disse merkene i din stormotebutikk.

Her er litt av våren på Nais. Litt hårkrise på bildene. Godt det er frisørtime i morgen 🙂

Kjole fra KK Design som jeg vil sy opp litt og bruke som tunika.

Også denne kjolen er fra KK Design ( Kirsten Krogh ) . Lekker som tunika til meg. Kort, stilig jakke over.

Bukse med god vidde fra MAT

Jakker fra Boheme i lekker vårfarge

Enkel, sort kjole og stilig tunika fra MAT

Denne gleder jeg meg til å bruke! Fargerik, og nydelig fra Handberg

Sprek kjole fra KK design med mange muligheter

Nydelig, lang cardigan i dus rosa fra Adia

Nais har i vår tatt inn ” Verdens beste” t-skjorte. Jeg elsker denne! Jeg har aldri hatt en bedre t-skjorte enn disse fra No Secret. Legg merke til at disse har den gode armlengden som veldig mange av oss etterlyser på sommerplagg. Jeg skal skrive mer om disse senere. Jeg har flere i fjorårets modell, og kjøpte nå den som er korall, og den som er turkis. En utrolig god modell.

Det blir nok mye vår, og sommer på bloggen fremover. Det er moro og kunne vise dere hva som er i butikkene.

Det er ikke mye som minner om vår her i sør. I går skinte solen, og snøen begynte å smelte. Håpet om vår ble tent – i dag er det slukket. I dag snør det igjen her i sør, og det er meldt om skikkelig drittvær. Da er det godt å se på bilder av vårklær, og vite at våren, den kommer.

Vil du følge Nais på Facebook, så kan du gjøre det her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Følg meg gjerne på Snap og Instagram : heidirosander

 

Lekre nyheter fra Stormberg

Jeg gleder meg til denne hersens snøen forsvinner. Gleder meg til bare veier, og stier. Gleder meg til å komme meg ut på tur igjen. Til å gå fine turer i kjente, og ukjente turområder. Målet i år er å gå på en del nye stier, og se nye områder. Mange er skikkelig flinke, og kommer seg ut på tur også i snø, og vind, men der er dessverre ikke jeg. Jeg tar heller gåturen på tredemøllen fremfor å vandre til knærne i snø, eller gå med museskritt livredd for å falle på glatta.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er blitt fjellgeit selv om jeg noen ganger liker å tenke tanken, men jeg er mye mer ute i naturen, og jeg er blitt innmari glad i å komme meg ut. Jeg skal ikke bestige alle topper. Gaustadtoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Super stolt over å ha vært der, men jeg skal ikke opp Gaustadtoppen igjen. Der er så mange flotte turområder jeg aldri har vært i bare rundt her jeg bor, så det er mer mine mål. Ut på nye stier. Jeg har ikke de store målene om de store turene. Jeg skal ikke bestige noe. Jeg skal bare ut på tur. Nyte naturen, bevege kroppen, og gjøre mitt i kampen mot kiloene.

Gode turklær er så viktig både for de små, og store turene. Det å ha klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm.. og jeg blir alltid varm på tur. Så varm som jeg blir, så er det fint med jakker som transporterer fukt. Det er så kjedelig “å bare ta på seg noe ” fordi man ikke har gode turklær. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har utallige ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt. Så må man vurdere om man skal ut på tur i dårlige klær, eller bli hjemme. Da er kanskje dårlige klær bedre enn å slite sofaen hjemme, men det er rimelig kjipt å bli søkkvåt fra topp til tå, eller gjennomblaut av svette fordi ingen har sett behovet for å lage gode turklær til meg også.

Stormberg er gode på turklær i store størrelser. I tillegg til at Stormberg har ett godt utvalg av jakker, og bukser opp i størrelse 5 XL, så har de også regnkåper/jakker, ullklær, turbukser, bambus, og gode fleecejakker. Jeg skulle nok ønske at man produserte enda mer opp i 5 XL, og flere plagg i hver størrelse. Mange føler nok at mye i de største størrelser blir fort utsolgt, men det er likevel ingen tvil om at Stormberg har ett veldig godt utvalg, så klær er ingen unnskyldning for at man ikke kan komme seg ut på tur.

Stormberg kommer stadig med spennende nyheter også i store størrelser. Stormberg sitt turtøy i store størrelser er klassiske og sporty plagg som passer alle som har behov for det. Stormberg mener at størrelse ikke skal være en hindring for å trene eller gå tur. Uansett hva man trives med å gjøre, det viktigste er å komme seg ut og i bevegelse. Akkurat nå er det flere lekre, spennende nyheter på plass. Flotte nyheter også i farger. Farger gjør meg så utrolig glad. Plagg som gjør at jeg gleder meg til å gå på tur. For jeg skal være helt ærlig på at det endel hvordan turklærne ser ut. At klærne i tillegg til å ha gode turegenskaper også ser bra ut, det gjør at jeg gleder meg mer. Gleder meg til å bruke de fine turklærne.

Av nyheter hos Stormberg som går opp i størrelser 5 XL er Glomfjord. Glomfjord er en parkas, så her har vi en jakke med god lengde. Det fine med turklær er jo faktisk at de er så fine nå at man også kan ha de på seg i hverdagen. Glomfjord er en sånn type jakke. Vindtett, vanntett og fukttransporterende. En veldig god modell. I denne har jeg 3 XL. https://www.stormberg.com/no/glomfjord-parkas-dame.html#10340870061

Snart kan vi legge bort de tykke dunjakkene, og erstatte de med sommerdunjakkene. Stavskar er en av Stormberg sine mest populære sommerdunjakker. Stavskar er nå kommet i en ny, lekker farge som heter Clover. Denne går også opp i størrelse 5 XL. Dunjakken er velegnet som mellomplagg under en skalljakke på ekstra kalde vinterdager og som ytterjakke resten av året. En fin helårsjakke. I Stavskar så har jeg 4 XL.  https://www.stormberg.com/no/stavskar-dunjakke-dame.html#10300459058

Vistdal er en jakke jeg har brukt mye når jeg har vært ute på tur. Den er en av mine turfavoritter, og en jakke jeg også bruker til og fra trening. Vistdal er nå kommet tilbake i ny farge. Sort med lilla detaljer. Detaljene betyr mye synes jeg. Dette er en utrolig god modell. Ikke for tettsittende og ikke for smal som noen jakker kan bli. Det føles godt å ha den på. Det er god bevegelighet. Jakken er vindtett, lett vannavstøtende og fukttransporterende. Vistdal går opp i str. 4 XL, og i denne har jeg 3 XL. https://www.stormberg.com/no/vistdal-lettvektsjakke-dame.html#10315390001

Den siste nyheten jeg skal vise fra Stormberg i dag er en jakke som heter Sprinter. Sprinter jakken er en kombinasjon av tynn softshell på ermene og lett vattering på i front og rygg. Dette er en allsidig jakke til tur, trening og fritid, myk og behagelig. Jakken er på lager opp til str. 3 XL, og i denne så ble 3 XL noe i knappeste laget for meg, så i denne kunne jeg hatt en størrelse større.

Flotte, og spennende nyheter fra Stormberg. Husk at dersom du ikke finner din størrelse i nettbutikken, så kan det være en av Stormberg sine butikker har den størrelsen du har behov for, og omvendt. Butikken kan også bestille inn klær for deg uten forpliktelser sånn at du kan få prøvd plagget på. Stormberg har  også mye turbukser i store størrelser, og min store drøm er at jeg en dag kan få ei skikkelig turbukse. Å gå på tur i dongeri er ikke akkurat optimalt, men jeg får ikke på meg turbuksene som finnes i butikk, og jeg sliter også med å finne stoff slik at sydamen min kan sy en turbukse til meg… men for deg som ikke sliter med de samme utfordringene, så sjekk utvalget av turbukser, og andre nyheter her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

 

 

Jeg klarer meg alene

Jeg klarer meg alene, og jeg trives alene. ” Ekteskapet ” som jeg hadde med den flotteste treningsgjengen, det opphørte i august, og etter det valgte jeg å fortsette treningen alene. Jeg hadde jo trent alene før dette også, men så hadde jeg hver uke disse to, faste treningstimene sammen med treningsgruppen for overvektige. Jeg savner gjengen veldig. Jeg savner treningstimene. Jeg savner samholdet. Likevel er det godt å kjenne på at jeg klarer meg veldig godt alene.

Jeg står alene, men jeg er motivert ! Jeg vet ikke helt hvorfor, men motivasjonen er på topp, og den følelsen, den må jeg holde på. Kanskje er det fordi jeg føler at livet er så godt for tiden. Jeg føler det meste fungerer som det skal, ryggen samarbeider, kroppen spiller på lag, og hele meg er fylt med masse gode følelser. Jeg er jo en flodhest i blant, og jeg kjenner jo til tider både nye valker, og nye kilo, men jeg smiler mye mer, jeg føler ryggen er mye rakere, jeg kjenner så mye mer på glede. Kanskje er det fordi jeg føler meg så fornøyd at jeg også har funnet en fantastisk treningsglede ? Jeg må bare nyte det mens ting er som det er, og håpe motivasjonen kan holde seg slik en lang stund. Jeg tror treningsgleden er kommet for å bli. Tungt å komme seg på trening når klokken er rundt 07, men verdens beste følelse når jeg kommer dit. Jeg har mange ganger hatt lyst til å hoppe av tredemøllen og bare dra hjem, men følelsen man har etter trening, den er gull verdt.

Treningsglede. En utrolig motivasjon.  Tenk at jeg kjenner på glede over å trene! Jeg som for noen år siden var full av all verdens dårlige unnskyldninger for å unngå å være aktiv. Jeg var i disse årene verdens mest opptatt person føltes det som. Alltid noe jeg skulle gjøre når trening kom opp som et tema. Så hadde jeg vondt et sted, så hadde jeg ikke barnevakt, så var det for sent, så var jeg for utslitt, så ventet jeg en viktig tlf – herremin for en liste av unnskyldninger!

Gruppetreninger og egentreninger er byttet ut med kun egentreninger. Det meg, tredemøllen, treningsapparatene, og Spotify. Jeg liker å trene alene. Jeg liker å være på trening rundt 07, trene en time, og så være ferdig og ha hele dagen foran meg.  Det å trene på egenhånd, det er vel her jeg merker den største endringen når det kommer til treningsglede. Helt alene er jeg faktisk ikke alltid. I helgene møter jeg alltid to jeg trente sammen med tidligere. Bare det å treffe et kjent ansikt, det betyr mye. Vi trener hver for oss, men vi møtes alltid og har en god prat etterpå. Min bedre halvdel har også så smått begynt å trene. Han sliter nok litt med motivasjonen, men den kommer. Egentreningene gir meg mye mer fordi motivasjonen er helt annerledes nå. Jeg har lenge hatt et treningsprogram som jeg synes har vært veldig bra, men nå har jeg tre ulike treningsprogrammer som er med på å øke motivasjonen. Treningsprogrammene er utrolig motiverende å gjennomføre. Jeg tar meg helt ut, svetter som jeg aldri har svettet før. Dønnsliten, men for en følelse!

I tillegg til ulike styrkeprogrammer, så trener jeg intervalltrening på tredemøllen. Tredemøllen og jeg er blitt bestevenner. Intervalltrening på tredemøllen er mye mer slitsomt enn vanlig gange, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og den gir gode resultater. Anette som trente gruppen før har gitt meg et program som jeg nå har fulgt siden august. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg starter i ett fast tempo i litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av i 10 sekunder, og så gjentar jeg det samme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til en bestemt maxfart på de siste intervallene, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke bittelitt før jeg føler jeg må løpe, men det å løpe er vel ikke en del av planen min. Men jeg skal forsøke en gang. Det hele avsluttes med ti minutter rolig gange.

Intervalltreningen har gitt meg blod på tann. Jeg kunne gjerne ha trent denne type trening hver dag, men jeg ser at det bør jeg nok ikke. Litt variasjon er viktig. Jeg får holde meg til max 3 slike økter i uken. Dette er ett helt suverent program for de aller fleste, i alle fall alle de som føler at det er greit å gå på ei tredemølle. For de som synes det er litt kjedelig å gå på tredemølle, så er jo en slik intervalltrening helt super! Man har ikke mulighet til å kjede seg. Man har ikke tid til å kjede seg. Intervalltrening på mølle anbefales virkelig. Farten på intervallene bestemmer du jo helt selv. Jeg vet mange som sliter med overvekt faktisk vegrer seg for å gå på ei tredemølle pga høy vekt, men tredemøllene på treningssentrene, de tåler også oss med mye vekt. Jeg trener nå fem økter i uken – en mindre nå etter kiropraktorens råd. Når snøen forsvinner, da er det ut å gå!

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er nok altfor lite flink til å klappe meg på skulderen, og si til meg selv hvor flink jeg er. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt…. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt…

 

 

 

Ett vrient hode og en sommerkropp

De siste ukene har vært tunge, men det er i hodet jeg har hatt det tyngst. Det er i hodet jeg har slitt. Det har vært mentalt tøft, og det har vært mer kalorier enn hva som er bra. Tre uker uten trening har kostet. Følelsen av å ha lagt på seg når man egentlig ikke er sikker, men man føler valkene man ikke trodde man hadde. Jeg har vært nødt til å ta frem de fleste mentale verktøy som jeg har fått utdelt. Jeg har skrudd, og skrudd. Jeg har brukt masse tid på å tenke, og mye tid på å snakke meg selv til fornuft. Hele tre ting skal jeg ha kontroll på : Hodet – Trening – Kosthold.

 

Forrige uke var treningen i gang for halv maskin. Denne uken for litt mer enn halv maskin. Max tre treningsøkter var beskjeden fra kiropraktoren, og ingen max fart på tredemøllen. Det har gått veldig fint. Ryggen er fornøyd. Det koster å komme seg på trening når man er kommet ut av mønsteret. Unnskyldningene lurer hele tiden, men nå er jeg endelig i gang igjen.

Alle vet at det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen. Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd. 

Når jeg får ufrivillig treningspause, så kommer frykten for å ødelegge alt jeg har jobbet for. Heldigvis, så er ikke hodet så spinnvilt som det var før, og fornuften kommer fortere frem enn den gjorde før. Jeg har også en stor, og flott heiagjeng blant dere som leser bloggen min, blant venner og familie, og det er så godt å vite. Jeg har egentlig kontroll, men jeg klarer ikke helt å tro det, og slå meg til ro med det. Jeg orker ikke tilbake til årene hvor jeg snakket meg selv ned hele tiden, og hvor jeg hatet den store, stygge kroppen min. Jeg skal aldri dit igjen, og jeg kommer neppe dit igjen .Jeg har kontroll.

Jeg må fokusere på hvor flink jeg har vært, og der er jeg ikke flink nok. Jeg vil aldri jeg vil bli helt ” frisk “. Jeg tror alltid hodet vil utfordre meg, og yppe seg til kamp…men jeg er mye bedre rustet til å ta kampen, og til å vinne den enn jeg var før. Min bedre halvdel er veldig flink til å sette meg på plass om jeg skulle furte, og klage over den store jobben som gjenstår. Det er da han tar frem bildet som nok er 15 år gammelt. Bildet hvor jeg er i bassenget sammen med datteren vår. Jeg skal bare kikke på bildet ett par sekunder før jeg smiler, og klapper meg selv på skulderen – jeg har virkelig gjort en stor jobb! 

Sommerkroppen 2018 kommer snart i fokus. Sommerkroppen – jeg hater begrepet! Det er jo egentlig å strebe etter noe som ikke finnes. At det er en slags sommerkropp-mal vi alle vet hvordan ser ut, og har et ønske om å passe inn i. Jeg klarer å se noe nydelig og vakkert ved alle kvinnekropper, men jeg sliter så heftig med min egen. Samtidig, så er det  så utrolig tøft å se flotte, frodige kvinner kaste klærne, og vise hvor flotte de er i badedrakt, og bikini. Jeg tror nok den mentale jobbingen min ikke resulterer i at jeg sprader stolt rundt i badedrakt i sommer, men det er så utrolig bra at man våger. Hvorfor skulle man ikke våge vil vel noen spørre, og egentlig burde det ikke være et spørsmål om å våge, eller ikke, men det er nå sånn samfunnet er i dag.

Kan man klare å endre fokus, så er det fantastisk. Jeg tror nok det alltid vil være negativitet knyttet til store kropper, men jeg blir både glad, og stolt når jeg ser at så mange nå ønsker å vise at man som stor har like stor rett til å vise kropp, og sprade rundt i badedrakt som alle andre. Jeg blir utrolig glad når jeg ser så mange stolte, store kvinner vise seg frem! Opp i all iveren, og gleden, så må jeg også stille et spørsmål som jeg aldri helt får svar på: Hvorfor er det ingen som hyler, og skriker, og blir kvalme når store menn med gode mager går rundt i sin lille badebukse på stranden? Hvorfor er det akseptert å se en stor mann i badebukse mens man gremmes når store kvinner går i bikini, eller badedrakt? Hvor er forskjellen? Generelt så er det mye mer akseptert å være stor mann, enn stor kvinne. Det er mye mer akseptert at ” normalvektige ” kvinner er sammen med store menn enn at ” normalvektige ” menn er sammen med store kvinner….skjønn det den som kan – jeg skjønner det ikke…egentlig skulle man ikke ha stilt spørsmålstegn verken med det ene, eller det andre, men når det først er sånn, så ser jeg ikke helt hvorfor store menn er mer akseptert enn kvinner. Kroppen vår er tross alt en gave, uansett hvilken form og fasong den kommer i.

En sommer får nok jeg også min sommerkropp, men min sommerkropp er nok ikke den sommerkroppen samfunnet mener man skal ha for å definere det som en sommerkropp. Samtidig kan man jo bare tenke seg hvem det er som har laget begrepet sommerkropp..For et tullete, idiotisk begrep! Jeg kan nok ikke si at jeg trener for å få sommerkroppen. For meg er kanskje sommerkroppen det å være trygg på å ha på meg badedrakt der flere mennesker er samlet. Kanskje er min sommerkropp det å våge å gå i svømmehallen. For meg er kanskje sommerkroppen å våge slik mange store, frodige kvinner gjør. Sommerkroppen er når alt kommer til alt et begrep som ikke burde ha eksistert. En kropp handler om så mye, mye mer. Tommelen opp for alle dere som våger – jeg kommer nok etter om en sommer, eller flere.

Sannheten sårer

Det var ikke varsellampene som fikk meg til å skjønne at jeg måtte ta grep. Jeg var en vandrende flodhest, og alle lamper blinket vel. Det var nok heller forkurset på Sørlandet sykehuset i forbindelse med planene mine om fedmeoperasjon som fikk meg til å tenke. Tenke har jeg jo gjort tusen ganger før, men samtalene som gikk på kogentiv terapi, det var de som ” reddet ” meg. Det var under de samtalene jeg forstod så mye jeg ikke hadde forstått før. Kanskje burde det ha vært varsellampene, men de hadde vel lyst mange ganger tidligere uten at det gikk for mye inn på meg. Det var i ” terapi ” jeg skjønte mine egne tanker, og mine idiotiske valg at ting begynte å skje. Det var da jeg våknet. Det hender fortsatt at jeg sovner av og til, men så bråvåkner jeg igjen, og klarer å holde meg våken, og konsentrert.

Foto . Stormberg

Overvekt er ikke ett enkelt tema å snakke om, og jeg tror mange fastleger vegrer seg for å snakke om ett slikt tema med pasientene sine. Det er sårt, det er vondt, og det er så innmari personlig. Det er vondt å snakke om noe man ikke mestrer, og som man ikke helt vet hvordan man skal gripe tak i. Det er vondt å føle seg som verdens største taper. Den som aldri mestrer, aldri klarer målene.  Løsningen er så enkel oppe i hodet, men den er så innmari vanskelig å sette ut i livet. Dessuten tror jeg mange leger har problemer med å snakke om emnet på en ordentlig måte. Jeg tror det er lett for legene og snakke om dette på en hard, og brutal måte istedenfor å trø litt varsomt. Jeg mener likevel det er uhyre viktig at leger prater med pasientene sine om overvekt, og spesielt viktig er det jo når alle disse varsellampene begynner å gå amokk.

Når livsstilssykdommene kommer på rekke og rad, eller alarmene begynner å ule, så må legen prate med pasienten istedenfor at man bare skriver ut resepter på medisiner. Det er viktig at man tar praten som man kanskje ikke har lyst til å ta, og at man sammen finner ut hvordan man skal prøve å løse utfordringen man står overfor. Jeg tror også det er uhyre viktig at legene ikke foreslår kirurgi som første løsning. Min fastlege var skeptisk til kirurgi. Han hadde sett både positive, og negative sider ved kirurgi, men han henviste meg til sykehuset når jeg sa at det var dette jeg ønsket, og når jeg så det som min siste mulighet til å bli kvitt overvekten som hadde tatt fullstendig kontroll over livet mitt. Det er denne kontrollen man må ta tilbake. Det er du som er sjef i eget liv, og det er du som skal ha kontrollen, ikke overvekten. Kontrollen får du ved å akseptere at vekten er der, og at vekten ikke er deg. Jeg skulle nok ha ønsket at legen min hadde tatt seg mer tid til å snakke om overvekten min selv om det var sårt, og vondt for meg, og sikkert vanskelig for han.

Det kommer hele tiden ny forskning også når det kommer til overvekt. Det som forskere lenge har sagt er jo at dietter, og slankekurer ikke er bra for kroppen. Man bør ikke utsette kroppen for ekstreme dietter, eller dietter i det hele tatt. Mange overvektige er jo friske i utgangspunktet, og da er det jo en enda dårligere ide å sette seg selv på diett. Jojo slankingen fyrer også opp under misnøyen med kroppen vår, og hele slankefokuset er en trussel mener forskere. Dietter fører fort til at vi slutter å høre på kroppen vår.

Vi overhører sultfølelsen, matlysten og andre beskjeder som kommer innenfra. Vi tenker mer klokke, fettinnhold, og kalorier. Det at man er overvektig er ikke ensbetydende med at man er syk. Mange overvektige har en god helse, og en glad kropp. Kanskje må fokuset bort fra dietter, og slankekurer, kanskje må fokuset over på en sunnere livsstil, og en mer aktiv hverdag. Dersom man slipper alt stresset rundt at man hele tiden må tenke minimalt med mat, og minimalt med kalorier, og heller tenke på å leve sunnere, og mer aktivt, så vil det bli lettere å holde fokus mot en vektnedgang tror jeg.

Det er jo rene galskapen mange av diettene som blir fulgt. Kroppen lever på minimalt av den den skal, og hva er sunt i det? Dessuten er det vel helsen vår som bør stå i fokus? Samtidig er det hardt og brutalt, men trening er 20%, og kostholdet 80 %. For meg som trener så mye, så er det deprimerende, men samtidig ser jeg at treningen for min del er nødt til å være hovedgrunnen til mitt vekttap.

Jeg tror legene må ta den vanskelige samtalen med sine overvektige pasienter, men på en måte som ikke er dømmende, eller nedlatende. Jeg tror pasienten trenger å forstå at legen vil spille på lag, og så tror jeg vi pasienter må tåle at emnet blir tatt opp uten å føle oss fornærmet, eller såret. Jeg tror også det er viktig at legene bruker de redskapene som de har for å hjelpe overvektige pasienter. Pr. i dag, så er det svært lite hjelp å få, provoserende lite, men man må kunne forvente at legene sitter inne med all den nødvendige informasjonen som er tilgjengelig om hjelp som finnes. Kanskje kan man finne ett eget opplegg sammen med pasienten, kanskje begynne med de små skrittene. Jeg tror det er uhyre viktig at overvektige tåler sannheten om egen kropp, og helse. På et punkt må man se sannheten i øynene. Jeg tror for mange leger er dømmende, og at de skyver det meste av kroppslige utfordringer på overvekten. Jeg har møtt noen opp igjennom. Jeg har hatt mange klumper i halsen, og tårer i øynene for måten jeg er blitt behandlet på. Heldigvis har livsstilsendringene gjort meg tøffere, også mot leger, så nå våger jeg å si i fra om noe er urettferdig.

” Du har vært utrolig flink, og du har gjort en fantastisk jobb” – fastlegen min er utvilsomt veldig fornøyd med endringene jeg har gjort i livet mitt, og alle kiloene jeg har mistet. Det er utrolig godt å få skryt av legen min, og det betyr masse at han legger merke til jobben jeg gjør, og oppmuntrer meg til å fortsette veien jeg har startet. Det er ikke hans fortjeneste, men likevel. Tidligere satt jeg noen ganger litt på nåler, litt sånn livredd for at vi skulle snakke for mye om overvekten min. Jeg var livredd for at han skulle slå i bordet, og fortelle meg at nok er nok. Jeg var redd han i klartekst skulle fortelle meg at nå var det på tide å ta skikkelig grep, livredd for at han skulle fortelle at overvekten kunne ta livet mitt altfor tidlig.

Legen min sa aldri de tingene, han snakket nesten aldri om overvekten min selv om varsellampene begynte å lyse. Det er meg selv som skal ha æren for endringene i livet mitt, og det er jo til syvende og sist kun en selv som kan gjøre noe. Det tok tid før jeg var klar,  varsellampene hadde begynt å lyse. Jeg lå i gråsonen for diabetes 2, og blodtrykket kunne ha vært lavere. Kolestrolet derimot, det var så flott at han ett par ganger måtte måle det en gang til for å se om tallene var riktige 🙂 Tidligere fryktet jeg samtalen hvor jeg måtte se sannheten i øynene. Jeg kunne kjenne tårene presse på når vi kom inn på emnet som var så sårt, og så vondt. Det er vondt å kjenne på følelsene, og det er vondt når andre kommenterte hvordan jeg ser ut. Legen min tråkket alltid forsiktig. Han så hvordan det påvirket meg…sannheten er vond, men den må fortelles.

Følg meg gjerne på Instagram og Snapchat : heidirosander

 

Mens vi venter på våren

Mens vinteren herjer på Sørlandet, så er det godt å tenke på vår, og sommer. Vi skriver 3.mars, og vi er inne i første vårmåned. Butikkene begynner å fylles med vårklær, og det er en trøst når snøen ligger i svære fonner utenfor vinduene våre.

Det skal bli godt å slippe dunjakker, og ull etter hvert. Det skal bli godt og kunne kle på seg mindre klær, og det skal bli fint å finne frem vår, og sommerklærne. For meg er det alltid sånn at selv om jeg har nok av klær for en ny vår, og en ny sommer, så må jeg ha litt nytt i garderoben. Snart er butikkene stappfulle av lekre vårklær, og fristelsene kommer til å stå i kø. Jeg synes produsentene er flinke til å gi oss farger også høst og vinter, men det er jo noe helt spesielt når vår, og sommerfargene kommer.

Det er bare å glede seg. Butikkene kommer til å bugne av flotte klær. Vi kvinner er heldige. Vi har så utrolig masse flotte klær å velge blant, og vi kan kjøpe klær som passer vår stil, og vår lommebok. For menn som er en størrelse for stor, så er klær en mye større utfordring.Vi har alle våre klesfavoritter, og dere som følger bloggen min vet at Pont Neuf er en av mine store favoritter. Pont Neuf har nå sin vårkolleksjon ute i butikkene, og den må dere bare sjekke ut! Jeg har tidligere vist dere litt fra showrommet til Pont Neuf på motemessen som var i februar. Der fikk dere se en del av den flotte kolleksjonen. Forleden dag kom det en spennende pakke fra Danmark, og når disse pakkene kommer, så er det julaften, og bursdag på en gang.

Pont Neuf skuffer aldri. Pont Neuf er utrolig gode på design. Klærne er klassiske samtidig som Pont Neuf er utrolig gode både på farger, og flotte sammensetninger. Pont Neuf har stort fokus på passform, og komfort, og dette merkes virkelig på klærne. Klærne er utrolig gode å ha på! Kjolene/ tunikaene sitter utrolig fint inntil kroppen, og selv om jeg i mange år har gått med plagg som er veldig vide fordi jeg tror jeg skal skjule overvekten, så ser jeg jo hvor mye finere det er å gå i overdeler som sitter inntil kroppen. Man ser slankere ut med en gang.

Det å gå med klær som sitter inntil kroppen, det har vært en tilvenningssak for min del. Det har tatt lang tid å venne seg til at klærne sitter inntil kroppen når jeg alltid har vært vant til at overdelene har god vidde. I mitt lille hode, så har jeg trodd at har jeg god vidde, så ser man ikke størrelsen på kroppen så godt, men sannheten er jo at man ser større ut i vide klær. Får man overdeler som sitter inntil kroppen, så får det en helt motsatt effekt, man ser slankere ut, og jeg har jo ikke noe problem med å se at jeg er mye finere i den type klær. Jeg har jo endelig sett at jeg har en midje, noe jeg nok ikke hadde når jeg var på det største. Da tror jeg mer, eller mindre alt gikk i ett. I den tiden hadde kanskje ikke tettsittende plagg vært like fint.

Klær som sitter inntil kroppen er mer slankende. Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Hodet sier store, vide overdeler, speilet, og fornuften sier noe helt annet. Dersom du sliter med å få til å gå med kroppsnært, så kan du jo begynne med å ta på deg en topp under, en topp som kanskje har bittelitt hold in effekt. På den måten, så er det nok lettere å venne seg til det. Ikke en topp med masse hold in, for det er jo bare ubehagelig å ha på seg, men der finnes topper som holder inn litt, og som man faktisk kan puste i, og føle seg vel i.

Tilbake til Pont Neuf som jeg virkelig digger! Pont Neuf sin vårkolleksjon / forårskolleksjon er nå i butikkene, og her er det mye lekkert! Pont Neuf har igjen vært flinke med farger. Du finner rosa, grønt, litt gult, og litt blomster. Du finner også de tradisjonelle, trygge fargene som blått,og sort. I vår får du flotte linplagg, og Pont Neuf har og en egen strikkekolleksjon. Cardiganen jeg har på meg i sort, og hvitt er fra denne. Det som også er så spennende med Pont Neuf er kombinasjonene av farger som de bruker. Spennende, stilige design. Flere farger brukt sammen.  Vi kan godt vise oss i gode, flotte farger, og spennende fargekombinasjoner. Vi kan være litt spreke. Vi kan våge litt. Du kan se hele kolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/foraar-2017/

Her er noen av mine vårfavoritter fra Pont Neuf :

Pont Neuf går fra XS til 3XL, enkelte plagg går også opp i str. 4 XL som tilsvarer str. 56. Det er mange butikker rundt om i landet som selger Pont Neuf. Både stormotebutikker, og ” ordinære ” butikker. Alexis Stormote, Cinderella, PIP og Bærre Lækkert er bare noen av stormotebutikkene som selger Pont Neuf. Bærre Lækkert er en av stormotebutikkene med egen nettbutikk. Jeg har fått lov å låne litt bilder fra dem som viser litt mer av vårkolleksjonen til Pont Neuf. Det er flotte Ninni som er modell. Du finner nettbutikken til Bærre Lækkert her : https://www.baerrelaekkert.no/

Forrige lørdag la jeg ut en giveaway på bloggen. En heldig leser skulle få en herlig produktpakke fra Urtemor med ringblomstsalve, fotkrem, håndkrem og leppepomade. Den heldige vinneren av produktene ble : ASLAUG JOHANSEN!! Gratulerer så masse med nydelige produkter, Aslaug. Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Til dere som ikke vant, men som ønsker å prøve ringblomstsalven, så kan dere ut dagen i dag fortsatt benytte dere av Urtemor sitt gode tilbud til bloggens lesere : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, så får du en liten boks med på kjøpet ( 50 ml ). Du kan lese blogginnlegget om ringblomstsalven her : https://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=48118764  Frakt på 28 kr kommer i tillegg dersom den må sendes. Dersom du ønsker å prøve håndkremen til Urtemor som er fantastisk på tørre, og sprukne hender, en fantastisk håndkrem til bla sykepleiere, eller andre som har hendene mye i vann, så kan du kjøpe håndkremen til 70 kr, og få Urtemors leppepomade med på kjøpet. Leppepomaden inneholder mye næring og pleie. Legg igjen en beskjed i kommentarfeltet dersom du ønsker å benytte deg tilbudene, eller send en melding til Urtemor på Facebook : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/

 

 

Etter vår og sommer

For et drittvær vi har her i sør nå. Her snør det, det blåser helt intenst, og kraftig, og vi har det kaldt, veldig kaldt. Jeg kjenner jeg er glad for at dette hører til sjeldenhetene. Kulden biter skikkelig, og snøen føyker vilt her. Vi skulle ha kjørt østover med bil i dag, men vi har valgt tryggheten, vi blir hjemme.

På dager som dette, så er det innmari godt at jeg har skikkelige varme jakker. Jeg vil jo helst mure meg inne, men av og til må man stikke nesen utenfor døren. Jeg har varme jakker fra Stormberg, og fra Plus by Etage som er mine store jakkefavoritter. På messen ble jeg bedre kjent med Loft, og det var ett veldig hyggelig bekjentskap. Neste vinter vil jeg defintivt prøve en av Loft sine flotte ytterjakker, for det var litt av en kolleksjon med flotte jakker jeg fikk se for høst/vinter 2018. Flotte Nora som selger Loft i Norge viste meg flere ulike modeller, og en masse flotte farger. Jeg blir oppriktig glad jeg når jeg ser så masse flotte farger på ytterjakker. Med vinter i Norge, og med våren på full fart inn i butikkene, så passer det fint å kikke litt på ytterklær for høst/vinter 2018 .

Jeg kjente Loft litt fra før. I oktober skrev jeg et blogginnlegg som hette ” Endelig fant jeg den.” Innlegget kan du lese her : https://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=47979764 . I innlegget skriver jeg om at jeg endelig hadde funnet kåpen jeg hadde både drømt om, og lett etter. Denne flotte, sorte kåpen, den er fra Loft. Kåpen er lekker, har en fantastisk passform, og jeg føler meg veldig fin i den. Jakker har jeg mange av, men ei lang kåpe, det manglet jeg. Jeg føler meg så velkledd i kåpe, og så er det anledninger hvor kåpe passer seg bedre enn en jakke. Kåpe er kvinnelig og feminint synes jeg. Så jeg visste at Loft var kvalitet, og god passform. I tillegg hadde jeg drømt om en alldeles nydelig gul dunjakke fra Loft som jeg hadde sett i en butikk, men på tross av intens jakt, så var den ikke å oppdrive i min størrelse. Jeg drømmer ennå om den….

Loft Fashion er dansk. Loft Fashion drives i dag av 3.generasjon Loft Pedersen, og vi snakker om en bedrift som har produsert yttertøy i over 75 år. Loft eksporterer i dag til 18 land rundt om i Europa samt Canada. Stikkordene er kvalitet, mote og komfort.

Her skal du få se litt av ytterplaggene som Loft kan friste med i butikkene om kun få måneder. Heldigvis skal vi ha både en vår, og en sommer før jakkene er i butikk, men det er jo fint å se hva man kan vente seg. Kåper kommer også, dets amme gjør fuskepelser. Gled dere! Du finner Loft her : https://www.loftfashion.dk/da/

Nora selger også merket Croche, et merke som er helt nytt for meg. Her får dere en liten smakebit på kolleksjonen fra Croche.

 

 

 

Litt motivasjon på en mandag

Mandag. Mandag er dagen vi elsker, og dagen vi hater. Mandagen er dagen for å starte det nye, sunne livet, og dagen for de urealistiske målene. Mandag er dagen hvor vi skal slutte å spise, og trene til krampa tar oss. Mandag er dagen hvor mirakelkuren endelig er oppfunnet, og dagen hvor vi selvsagt ikke skal gå i den samme fellen som så mange ganger tidligere. Mandag er dagen for de store skrittene, ikke de små. Mandag altså….

Jeg var tre uker uten trening før jeg så smått begynte på trening forrige uke. Jeg var i ferd med å gå skikkelig i kjelleren når jeg etter to kortsionsprøyter var full av optimisme, og så trygg på at ryggen skulle bli smertefri. En bowlingkveld gjorde at jeg fort mistet håpet, og troa. Jeg kjente på smerter et par dager før jeg på lørdag kjente at noe hadde skjedd. Gårsdagen ble også en dag i lykkeland. Ingen smerter. Jeg bøyde meg som jeg ville, bevegde meg som jeg ville. Da skjønte jeg hvor lenge det faktisk hadde vært siden jeg hadde kjent på følelsen av 0 smerter. Jeg krysser fingrene for at det fortsetter.

Med tre uker uten trening, så trenger jeg å finne motivasjon et sted. For meg er treningspauser en stor, mental utfordring som jeg har skrevet før.  Det var da jeg fant en gammel artikkel som jeg har postet på bloggen før, men som jeg synes er motiverende. Jeg tror mange kan trenge å lese dette på en mandag.

Artikkelen leste jeg var fra Aktiv Trening, og omhandlet hvor mye hvert eneste skritt vi tar faktisk kan bety for helsen vår. Jeg visste ikke at de lå så mye helse i hvert eneste skritt. Dette vil jeg dele med dere nå i starten av en helt ny uke. Kanskje kan det inspirere til å bruke beina noe mer, og kanskje kan det få mange til å se at selv om de ikke orker den store gåturen, så ligger det helse også i de små turene. Vi har jo hørt mye om 10000 skritt hver dag, og at Verdens Helseorganisasjon gjerne vil at vi skal være aktive 30 minutter hver dag. Artikkelen jeg leste kunne slå fast at en daglig gåtur på 2 minutter faktisk påvirker forbrenningen vår. 2 minutter! Man vil jo ikke tro at en gåtur på få minutter kan ha noe som helst å si for helsen vår, men der tar vi visst feil. Vi blir sunnere for hvert daglige minutt vi går. Bare hør her :

1 minutts gange – Man kan få et midjemål som er fire cm mindre enn en person som sitter i ro hele dagen.

2 minutters gange – Man aktiverer de genene som er ansvarlige for nedbryting av fett og karbohydrater.

3 minutters gange – Blodtrykket vårt synker

5 minutters gange – Selvfølelsen forbedres med 46 prosent og du blir 54 prosent gladere

5 – 10 minutter rask gange – Kreativiteten og evnen til å løse problemer øker med 60 prosent

30 minutter gange – Symptomer på depresjon reduseres og risikoen for å få en depresjon reduseres med hele 30 prosent.

40 minutter gange – Man reduserer risikoen for koronar hjertesykdom, det vil si sjansen for hjertekrampe (angina) og blodpropp i hjertet.

45 minutter gange – Fettvevet på lår og mage reduseres.

60 minutter gange – Risikoen for å få brystkreft reduseres med 14 prosent.

150 minutter gange i uken – Man går ned i vekt og reduserer BMI-en din og blodtrykket ditt

450 minutter gange i uken – Du lever 4,5 år lenger

Inaktivitet forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne har funnet ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! 

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter av hver dag til noe som gir deg en stor gevinst?  Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man  setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to! Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo – kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er viktig.

På bloggen gir jeg denne uken bort en produktpakke fra Urtemor. En heldig leser får ringblomstsalve, håndkrem, fotkrem og leppepomade. 100 % naturlige produkter – ingen parabener. Har du lyst på produktene fra Urtemor, så legger du igjen en kommentar på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil være den heldige. Du kan lese mer om produktene fra Urtemor, og den fantastiske ringblomtsalven på gårsdagens blogg : http://heidirosander.blogg.no/1519542330_min_lille_reddende_engel.html

Til alle lesere, så gir Urtemor ett utrolig godt tilbud ut uken : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, så får du en liten boks med på kjøpet ( 50 ml ). Frakt på 28 kr kommer i tillegg dersom den må sendes. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.