En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg fylte 55 år i april. Jeg synes det er innmari rart å tenke på at jeg har blitt så voksen. Jeg vil ikke si gammel, for å være 55 år, det er for de fleste ingen alder. Jeg føler meg ikke gammel, men jeg føler meg heller ikke som 55 år. Jeg aner ikke hvordan det føles å være 55 år, men jeg føler meg nok langt yngre enn de harde fakta i fødselsattesten min.

Jeg tror de fleste har det sånn som meg, at vi ikke føler alderen vi faktisk er. Og jeg skal være dønn ærlig å si at jeg føler meg yngre nå etter å ha gått ned så mye enn jeg følte meg på det tyngste, men jeg har aldri følt den faktiske alderen min. I hodet er jeg yngre. Usikker hvor mye yngre jeg føler meg, men jeg kunne nok glatt å trukket fra 10 år ihvertfall. Også min mamma på 84 år føler seg mye yngre i hodet, men merker alderen på kroppen. Jeg føler meg altså yngre enn jeg er, og samtidig så føler jeg meg på en innmari god plass i livet. Fra jeg passerte 40 år, så har jeg følt det sånn. Tryggere på meg selv, og trygg på livet. Sånn har det vært i årene frem til nå. Dagene er gode, og livet er innmari godt. Jeg har det veldig godt med meg selv. Det er liksom bare mannen i mitt liv som mangler, men han er det vanskelig å finne gitt….

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når jeg sier at jeg nok føler meg ti år yngre, så er det faktisk der de fleste ligger. Vi føler oss 10 år yngre enn alderen vår. Undersøkelser viser det. Og vi ønsker oss ytterligere 10-20 år yngre. I to ulike undersøkelser har aldersforsker Svein Olav Daat­land spurt 3.500 nordmenn mellom 49 og 79 år om deres oppfatning av egen og andres alder. 70 prosent av de spurte opplevde seg yngre enn de var. Andelen med denne oppfatningen økte svakt med alderen skriver Vi over 60. Allerede sent i 20-årene begynner svært mange å føle seg yngre enn de faktisk er. Internasjonale studier viser at selv på steder og til tider der eldre har status og prestisje, vegrer folk seg mot å bli eldre. Aldersforskeren mener vi kan se på dette som en indikator for helse og trivsel.Han mener at det å gi seg selv noen færre år på baken, ikke behøver å bety at du ser ned på eldre mennesker, bare at vi yter motstand mot prematur aldring.

Hva er du mest redd for når det gjelder aldring? For min del er jeg mest redd for en dårlig helse. Jeg tenker mye på hvordan kroppen vil fungere etter hvert som man blir eldre. Et stort pluss er selvsagt at jeg trener masse, og dermed styrker kroppen min. Med mye trening, spesielt styrketrening, så vil jeg jo være mye bedre rustet når alderdommen virkelig kommer. Så styrketrening dere, det er så viktig for oss, og det er heller aldri for sent. Deretter er jeg redd for rynker, og jeg er nok redd for hvordan kroppen vil endre seg. Nå har jeg jo ganske mye løshud/overflødig hud etter stort vekttap, så det spiller kanskje ingen rolle i forhold til hvordan kroppen vil bli hehe.

Undersøkelser viser at også mange er veldig redde for å legge på seg. Det er jo jeg allerede som snart 55 åring. Livredd for å legge på meg det jeg har tatt av meg, og den redselen vil nok følge meg også fremover, og antageligvis for alltid. Det at huden i ansiktet vil endre seg, og se mer gammel ut, det er også en stor frykt jeg har, og jeg er helt seriøs på det. Så kan mange bare le og synes dette er helt idiotisk, men sånn føler jeg det. Jeg synes rynker er vakkert på innmari mange. Det at livet har satt spor etter levde år, men jeg tror ikke jeg hadde syntes det hadde vært vakkert på meg, og vakkert for mitt hode. Men jeg vet jo at det kommer. Så rynker, ja, det er noe jeg ” frykter.”

Rynkene jeg har ved siden av øynene, de liker jeg faktisk. De kommer spesielt godt frem når jeg smiler, og nei, dette er ikke bare smilerynker. Utover disse, så har jeg jo mistet elastikk i området rundt munnen, og der er jeg sikkert ikke alene. Utover det, så har jeg pr nå veldig lite rynker, og jeg har en ganske pen og god hud. Jeg tror jeg får tilbakebetalt for at jeg fra veldig ung alder har passet på huden min. Jeg tror ikke at man kan gjøre så mye når utfordringene plutselig er der, men at man kan forebygge, det tror jeg på.

Posene jeg har under øynene, det handler ikke så mye om alder, men kanskje mer om at jeg feks drikker altfor lite vann, kanskje får jeg lite søvn…disse tingene er nok de største årsakene…og jeg hater virkelig posene jeg har, og tenker iherdig på hvordan jeg skal få de mindre. Tips tas i mot med takk, men utover å drikke mer vann, så vet jeg ikke om noe kan gjøres….men om posene blir større, og kanskje begynner å henge, det er en tanke jeg ikke liker. Så tenker sikkert andre helt annerledes, men for meg er poser og rynker noe jeg ikke ser frem til.

Undersøkelser viser at over 70 prosent i alle aldersklasser opplever seg som yngre enn de er. Hvor mye yngre du føler deg i forhold til kronologisk alder, øker noe med alderen: En gjennomsnittlig 45-åring opplever seg som 39, mens 74-åring typisk opplever seg selv som 65. Menn i alderen 40–79 år ønsket seg i snitt 20 år yngre, mens kvinner i samme aldersspenn nøyde seg med å ville trekke 15 år fra alderen. Jo eldre du er, desto lavere i forhold til din egen alder setter du «den ideelle alder». En 45-åring synes 35 er den ideelle alder, mens en 75-åring peker på 45 som en perfekt alder. De fleste mener vi er «voksen» når vi er 20 år, «middelaldrende» ved fylte 50, «eldre» ved 65 eller 70 og «gammel» når vi er 80. Så da er jeg en middelaldrende kvinne med en gammel mamma. Ifølge gerontolog Becca Levy på Yale University risikerer de som har et negativt syn på aldring, en tung alderdom selv. De som har et mer positivt bilde av eldre mennesker, har større sjanse for selv å få et bedre og til og med lengre liv skriver Vi over 60.

Å føle seg yngre enn man faktisk er, det handler ikke om å fornekte alder for min del. Jeg tror det handler om å se positivt på egen situasjon, og at det dermed øker sjansen for å føle seg lykkelig. Vi er den alderen vi er, og jeg er jo evig takknemlig for å få lov til å bli eldre…men jeg føler meg likevel mye yngre, og den følelsen, den vil jeg beholde.

I dag startet jeg dagen på treningssenteret. Styrkeøkt i dag, men startet på mølla, og avsluttet på sykkelen. Ellers skinner sola i Kristiansand i dag, så da blir det å vaske ferdig huset og starte med å skrape ei tverrplanke i front av gjerdet som må males i år. Liker meg ute.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

For kort tid siden, så kjente jeg mye på en veldig vond korsrygg samt at jeg opplevde at beina var litt slitne. Korsryggen var mest vond om nettene, og når jeg skulle stå opp om morgenen, og når det gjelder beina, så kjente jeg på at det var tyngre å gå opp bakker når jeg var ute på tur. Jeg tenkte umiddelbart at det er lymfødemet mitt som har vært årsaken, men samtidig, så belaster jeg beina mye med tanke på hvor mye jeg trener for tiden.

Når jeg er ute og går tur, så går jeg mye på grus, noe som er hardt, og som gjør at jeg helt klart får mye belastning på beina. Kroppen min bærer fortsatt høy vekt, og det merker jo beina når jeg er ute og går. Akkurat det har jeg aldri tenkt på når jeg kjenner på slitne bein, men i følge fysioterapeuten min, så vil også korsryggen min få ekstra belastning når jeg er ute og går.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk flere råd fra fysioterapeuten. Det ene har jeg skrevet litt om tidligere, nemlig gåstaver. Jeg tok rådet til meg, og kjøpte staver. Stavene har jeg brukt hver eneste gang jeg har vært ute på tur. Veldig rart de to første gangene. Man må bli vant til å bruke de. Bare det å feste båndet rundt håndleddene brukte jeg lang tid på. Det ble hele tiden feil, men nå tror jeg at det sitter. Fysioterapeuten hjelp meg også til å stille stavene inn i riktig høyde, noe som også er viktig

Jeg har som nevnt aldri brukt staver. Jeg kjøpte staver for mange år siden. Denne uken havnet de på søpla. Jeg går heller ikke på ski, så det å bruke staver er helt nytt for meg.

Rart og ukjent de to første gangene. Nå går alt så mye bedre, og jeg kjenner hvor mye bedre det er for kroppen å bruke staver ute på tur. Jeg merker veldig godt at stavene fordeler belastningen fra bein og korsrygg over til overkroppen og armene, noe som kan redusere trykket på ryggraden. Jeg var litt støl i armene, spesielt etter de to første gangene med staver. Jeg merker også veldig godt at jeg får en mer oppreist gange og en forbedret kroppsholdning. Dette kan igjen minske belastning på korsryggen min. Stavene gjør at jeg får ekstra kraft i stegene og jeg får en rytme over gangen min. I motbakker så gir staver ekstra skyv, og i nedoverbakker fungerer de som en veldig god støtte. Dette reduserer også belastningen på knærne mine. Jeg er veldig fornøyd med stavene, og de kommer alltid til å være med meg på tur. Jeg er så glad for det gode rådet fra fysioterapeuten, for stavene gir effekt.

Fysioterapeuten ga meg også et annet råd som jeg har tatt til meg, nemlig å kjøpe et par ekstra sko som jeg kan bruke når jeg går tur. Jeg kjøpte nylig et par nye Salomon sko som jeg bare elsker. De er så gode på beina mine. Fysioterapeuten mente nok at Salomon skoene var aller best i terreng, og kanskje ikke like gode på grus. Jeg kommer nok til fortsatt å bruke de på grus fordi de er så gode, og jeg føler at beina går på skyer. Men jeg har kjøpt meg et par sko til som jeg bruker ute på tur. Jeg skjønner nå viktigheten av å bytte på sko, og ikke alltid bruke de samme. Egentlig burde jeg nok hatt enda flere som jeg kunne ha byttet på, men gode sko koster, så pr nå blir det disse to parene.

Jeg dro til Løplabbet for å finne gode sko til beina mine. Jeg har overpronasjon, og i tillegg måtte skoene ha veldig god demping, og en god støtte. På Løplabbet kan de sko, og de scanner jo også føttene. Den ene foten min var klart lengre enn den andre, noe jeg feks ikke visste. Etter scanningen ble jeg presentert for tre ulike sko. Den ene kunne jeg bare sette bort med en gang etter prøving, men de to andre, der slet jeg. Begge var utrolig gode på beina. Jeg måtte ta meg en bytur for så å komme tilbake for å prøve på nytt før jeg klarte å bestemme meg.

Valget falt på Brooks Adrenaline GTS. En helt fantastisk sko! Så gode på beina, så lette, og med både god demping og støtte. Kjempegode når jeg går på grus. Jeg tenkte at de ville være mye dyrere på Løplabbet enn på nett, men der tok jeg feil. Det å finne sko som er så gode på beina, det er en god følelse, og det å kjøpe de et sted hvor de har kompetansen, det gir en veldig trygghet. Så nå bytter jeg på Salomon skoene, og Brooks skoene. Jeg vil etter hvert kjøpe et par til i et annet merke, for det er også viktig at man ikke bytter på den samme skoen.

Hvordan er så ryggen, og beina for tiden med både staver og nye sko? Korsryggen er betydelig bedre. Jeg kan fortsatt kjenne at jeg har litt vondt noen netter, og etter en dag med mye bøying, men ikke som før jeg tok grep. Beina, de er ikke vonde en plass. Ikke slitne, og ikke vonde. Tilfeldig? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror rådene jeg fikk fra fysioterapeuten har gjort meg veldig godt.

Denne helgen er jeg på tur med deler av familien. Vi ga min mor en tur med familien når hun hadde bursdag. Så denne helgen er jeg på tur med min mor, min søster, nevø, niese og « tantebarn .» Vi storkoser oss. I går var vi bla i badeland. I dag avslutter vi turen med en skikkelig harryhandel i Strømstad.

Nyt dagen der du er. Vi blogges til lørdag.

Jeg gjorde det igjen, og jeg elsker det!

Jeg er så utrolig stolt av meg selv! Etter å ha gått ned 36 kg, og dermed fått en mye mindre kropp, så har jeg endelig tatt steget over den skumle terskelen. Jeg mestret med glans, og jeg storkoste meg

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mange drømmer og mål er oppnådd etter at jeg har gått ned såpass mye som jeg har. Terskler jeg ikke trodde jeg skulle trø over har jeg faktisk trødd over, som badingen som jeg skrev om på bloggen i går. Tusen takk for så mange fine meldinger og kommentarer etter gårsdagens innlegg. Gjett om de varmer, og motiverer meg til å fortsette å ta slike steg. Jeg har hatt mange drømmer i løpet av årene, både store og små, og mange av de har blitt stoppet av vekten min, og en stor kropp, men steg for steg så har jeg nå fått realisert mange av dem. Nylig ble en ny drøm realisert. Sikkert en bitteliten for en del av dere, men for meg var dette stort.

Jeg har selvsagt både hatt, og har større drømmer enn dette, men å få realisert dette, det var stort for meg. Jeg vil tro at mange av dere har kjent på akkurat det samme, og vet hvilken lykkefølelse noe slikt gir, for dette var virkelig lykke jeg kjente på. De siste 1 1/2 årene har jeg kjent mye på nettopp lykke. At lykken ligger i en lettere kropp, det gjør det kanskje ikke, men for meg har en lettere kropp gitt meg så mange flere muligheter, og flere muligheter, det gir lykke på så mange måter. Jeg opplever å ha en hverdag jeg bare har drømt om. Joda, det er en kamp mot vekta fortsatt, og jeg må ta ytterligere grep rundt kosten om jeg skal klare å gå ned de ca 20 kg jeg ønsker meg ned, men jeg holder meg stabil, og pr nå er jeg fornøyd med det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilbake til drømmen jeg fikk realisert nylig, og den drømmen var å kunne gå i festdrakt. Og nettopp festdrakt kunne jeg gå i på 17.mai. Jeg var så glad den dagen jeg gikk for å prøve den festdrakten jeg hadde lyst på, og oppdaget at jeg gikk rett inn i den. Alt av knapper og bånd fikk jeg knept uten problemer, og festdrakten satt så fint synes jeg. Det var nesten så det kom noen gledestårer den dagen i prøverommet. Faktisk kom det vel et par i øyekroken. Tenk at jeg endelig skulle få ha på meg festdrakt på 17.mai, og føle meg festkledd og fin. Det har vært for det meste bukser på 17.mai tidligere. Alltid pent kledd, men så var det denne drømmen da om festdrakt.

Drømmen er jo sånn sett Vest Agder bunad, men jeg er 55 år nå, og ser kanskje ikke helt vitsen i å investere i bunad nå. Økonomi er jo også helt klart en annen viktig grunn til at det ikke blir bunad. En bunad koster mye penger. Datteren min fikk Vest Agder bunad til konfirmasjonen av oss, og det er jo 15 år siden, og for de årene tilbake var vi vel ute med rundt 50000 kr. Den koster  mer nå. Så når det ikke blir bunad, så var jeg super happy med festdrakt. Det er et veldig bra alternativ synes jeg. Jeg skal ikke kalle det bunad, for det er det ikke, men en festdrakt. jeg hørte en komiker kalle det Temu bunad, eller bunad for de fattige. Litt drøyt synes jeg. Det å betale rundt 2000 kr er et bra alternativ for oss som ønsker noe som kan minne om en bunad, og som ikke har anledning, eller et ønske om å investere flere tusen for en ekte bunad.

Jeg handler aldri på Sparkjøp når det kommer til klær, men denne festdrakten er kjøpt der. Jeg kjøpte modellen som heter Bente. Denne har rosa vest og detaljer. Jeg kunne tenkt meg den rosa ” silkeskjorten ” til, men den var utsolgt både i butikk og på nett, så da ble det en tradisjonell hvit en. Veldig fin den og. Jeg kjøpte også cape til, men den fikk jeg ikke brukt denne 17.mai fordi været var så flott. Jeg kjøpte også en stor og en liten brosje. Veldig fine de også, så jeg var kjempe fornøyd med totalen som jeg endte på. Festdrakten var også nærmest fotsid til meg, så en helt perfekt lengde. Bunadsko orket jeg ikke lete etter i store størrelser til dame i år, og tok faktisk på meg et par helt sorte Gaitline sko for å ha god komfort på føttene. Det valget var jeg glad for at jeg tok når det ble vandring i 6-7 timer på 17.mai. Festdrakta er i størrelse 46/48, og capen i str. M.

Jeg er så fornøyd med festdrakta mi! Og jeg følte meg så fin i den, og det å føle seg fin er en helt ny følelse for meg. Det å ha på seg ei festdrakt var også super komfortabelt. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen jeg. Tenk å få feire 17.mai sammen med prinsene og datteren min i festdrakt! Vi storkoste oss med skoletog i Arendal, og arrangement på en av skolene i nærområdet til prinsene etterpå. Kvelden ble det grilling og kos her hjemme hos meg.

Hurra for å ha fått i havn et nytt mål! Jeg håper det blir flere og flere etter hvert som jeg kan krysse ut. Om jeg skal klare å nå flere store og små mål, det er helt opp til meg selv. Og jeg håper at det å nå mål vil være en stor motivasjon for tiden fremover.

Jeg har dessverre nesten ingen bilder av meg selv med festdrakta på. Det ble helst bilder av prinsene på 17.mai, men et par bilder ble det sånn at dere ser sånn ca hvordan den så ut på meg. Ser at den lille brosjen ikke har kommet på når disse bildene ble tatt, men hadde en liten brosje også helt øverst. Det og endelig kunne ha på meg ei festdrakt, det ga meg enda mer troa på at mål kan nåes om jeg bare ønsker det sterkt nok, og setter inn de girene som må settes inn. Dette ga meg også en lykkefølelse som bare er helt fantastisk å kjenne på!

I dag startet jeg dagen på treningssenteret hvor jeg har hatt en god gåtur på tredemølla, syklet en liten tur og trent litt styrke. Med regn over Kristiansand, så blir det innearbeid i dag. Her er det nok å gjøre, og jeg starter med å maskere rundt min mors kjøkkenvindu, for det skal males pluss at jeg i dag starter prosjekt rydde og rengjøre fra gulv til tak i alle rom.

Nyt søndagen der du er. Vi blogges til lørdag! Og en stor takk og en varm klem til alle som har savnet blogginnleggene mine. Jeg trengte bare litt pause, men slutte skal jeg ikke.

Jepp, jeg gjorde det, og gjett om jeg er stolt! Jeg er så stolt over at jeg endelig trosset skrekken, og bare gjorde det. Det er verdens beste følelse å kjenne på, og jeg kommer til å gjøre det igjen og igjen! Jeg har tenkt på det lenge, og en sommer ble til en ny sommer, og sånn gikk årene. Men i år, våren 2025, så gjorde jeg det!

Hva jeg endelig har gjort? Jeg har badet! Og jeg følte meg vel. Jeg følte ingen skam over verken bein, eller andre ting. Etter å ha gått ned 36 kg i vekt, så har jeg nok ikke følt noe negativt rundt det å vise det meste av kroppen min i badedrakt, men deler av beina, det er det jeg har kjent på. Jeg har noen store ” kuler ” eller ” heng ” ved knærne mine som jeg ikke blir komfortabel med. De er riktignok blitt betydelig mindre etter vektnedgangen, men de er der, og i badedrakt, så hadde de blitt veldig synlige, spesielt når man ser meg bakfra. Joda, jeg vet at de fleste har mer enn nok med å se på seg selv, og eventuelle barn, men det helper meg lite når jeg sitter med den følelsen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

To nye badedrakter fikk jeg for noen år tilbake. De har ikke hatt en vannskvett på seg. De er ganske lange begge to. Det er slike badekjoler fra Mirou. Utrolig fine begge to. De går ned til knærne, så de er lange og fine, men ikke så lange at de dekker dette henget ved knærne mine. Så jeg har fundert på hva jeg da gjør, men jeg fant en løsning som fungerte optimalt. Jeg kjøpte en sort tights fra Only Carmakoma i str.50. Denne tightsen dekker akkurat henget, og den er såpass stram nederst at den ikke beveger seg oppover når man kommer i vann. Den sitter akkurat der den skal. At armene mine har masse løshud, det bryr jeg meg faktisk mye mindre om nå, så det gikk helt fint.

Jeg har ikke badet på evigheter av år selv om lysten alltid har vært stor. Vekta har stoppet meg, og det faktum at jeg må ta på badedrakt, og vise såpass mye av kroppen. Etter en stor vektnedgang, så har tankesettet endret seg mye heldigvis. Fysioterapeuten min har oppfordret meg mange ganger til å prøve og være i vann fordi det er utrolig godt for lymfebeina mine, og det er godt for å kunne variere treningen min. Til nå har jeg ikke klart å komme meg i vannet, men så har jeg disse to nydelige prinsene mine, og jeg satte meg som mål at jeg ville i vannet sammen med dem. Så prinsene har vært motivasjonen min. Det at jeg ikke sitter på land når de bader, men at jeg faktisk er i vannet sammen med dem.

For to uker siden, så skjedde det. Jeg badet i badelandet i Dyreparken. Jeg hadde bestemt meg, og sånn ble det. Jeg gruet meg heller ikke når dagen kom. Jeg var trygg på beslutningen, og trygg på badedrakt og tights. Det er så mange ulike antrekk som det bades i, så hvorfor kunne ikke jeg også bade i det antrekket som jeg følte meg komfortabel i. Jeg gruet meg til garderobene, men det gikk så fint. Jeg gruet meg til dusjen, men det gikk også fint. Og så har Dyreparken egne omkledningsrom, noe jeg ble utrolig glad for. Da var det inn der å skifte når jeg var ferdig i badeland.

Å se gleden i guttenes øyne når jeg sa jeg skulle være med, det var helt fantastisk! Å kjenne på gleden og stoltheten inni meg når jeg faktisk bare gjorde det, og attpåtil at jeg storkoste meg, det er en glede jeg nøt å kjenne på. Vi var i badeland i flere timer, og dit skal jeg mange ganger til i løpet av sesongen. Vi var i alle bassengene, og jeg nøt definitivt mest å sitte i boblebadet, og i den varme lagunen. Jeg merket hvor godt dette var for beina mine. Jeg tror ikke det var godt, det var godt. Det var utrolig merkbart. Jeg merket også hvor godt det var for lymfebeina når jeg kom hjem. Om kveldene når jeg er lei kompresjonsstrømpene, så tar jeg de av, og da kjenner jeg fort at beina hovner. Men etter å ha vært så mange timer i vann, så merket jeg at beina ikke hovnet opp når kompresjonsstrømpene gikk av om kvelden.

Til uken har jeg planer om å ta min første tur i Aquarama. Det er lenge siden Aquarama åpnet dørene, og flere venninner har prøvd å få meg med, men skammen over beina og kroppen har stoppet meg selv om lysten absolutt har vært der. Nå skal jeg endelig i Aquarama har jeg bestemt meg for. Jeg er rusten på å svømme tror jeg, men vi får ta det steg for steg. Målet er også å prøve å drive litt vanntrening, og la beina få masse omsorg. Neste helg skal jeg på tur med deler av familien min, og på hotellet er det basseng. Dit skal jeg.

Endelig kom jeg meg i vannet, og selv om det tok mange år, og mange kilo, så er jeg der, og jeg er så stolt og fornøyd. Ikke minst så får også kroppen nå en ny type trening, for jeg trenger absolutt variasjon. Neste sommer ble denne sommeren!

Nyt lørdagen der du er! Jeg skal i dag til Arendal for å besøke prinsene og datteren min. Jeg skal ha med meg min mor, så dette blir en koselig lørdag! Vi blogges i morgen.

Jeg har opplevd beina noe slitne i det siste. Det har vært noe tyngre å gå opp bakker når jeg er ute på tur. Jeg har tenkt at det er lymfødemet mitt som har vært årsaken, men kanskje er det noe helt annet som er årsaken, nemlig at jeg belaster beina mye når jeg er ute for å gå tur. Jeg går mye på grus, noe som er hardt, og som gjør at jeg får mye belastning på beina. Kroppen min bærer fortsatt høy vekt, og det vil jo beina når jeg er ute og går. Akkurat det har jeg aldri tenkt på når jeg kjenner på slitne bein.

Etter å ha vært hos fysioterapeuten på fredag, så lærte jeg mye. Jeg har i tillegg til slitne bein også kjent på at korsryggen min krangler en del. Det merker jeg nok ikke så mye når jeg er ute og går for da har jeg som regel tatt en Paracet før jeg drar. Jeg har som oftest mest vondt i korsryggen om nettene, og da også når jeg våkner.  Jeg har tenkt at det er merkelig, men det er det visst ikke i det hele tatt. Behandling for vond korsrygg, det er bevegelse. Men når jeg går så mye som jeg gjør, så vil også korsryggen få ekstra belastning, så derfor har fysioteraputen min nå bedt meg om å prøve en ny treningskamerat. Og den nye treningskameraten min det er :

GÅSTAVER. Jepp, nå skal jeg begynne å bruke staver når jeg er ute på tur, og fysioterapeuten min kunne ikke få fullrost bruk av staver nok. Jeg kjøpte staver for en haug av år siden. De tror jeg neppe ble brukt mer enn max to ganger. Etter det har de stått i ytterboden, og der har de stått veldig godt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har man vond korsrygg, så er det flere fordeler ved å bruke staver når man går turer, og en del av disse er :

• Avlaster ryggen: Stavene fordeler belastningen fra bein og korsrygg over til overkroppen og armene, noe som kan redusere trykket på ryggraden.

• Bedre holdning: Riktig bruk av staver kan bidra til mer oppreist gange og forbedret kroppsholdning, som igjen kan minske belastning på korsryggen.

• Økt stabilitet og balanse: Spesielt viktig om du opplever svakhet eller ustøhet pga. prolapsen.

• Skånsom trening: Gange med staver er en lav-til-middels belastende aktivitet, som styrker kjernemuskulatur og gir trygg bevegelse.

Fordelene ved å bruke staver er mange uavhengig om man har vond korsrygg:

• Økt kaloriforbrenning
  Stavgang aktiverer overkroppen i tillegg til beina, noe som øker energiforbruket med opptil 20–40 % sammenlignet med vanlig gange.

• Avlastning for ledd
  Bruken av staver fordeler belastningen, spesielt på knær, hofter og rygg. Dette er gunstig for personer med leddplager, overvekt eller ved restitusjon.

• Styrker kjernemuskulatur og overkropp
  Du bruker armer, skuldre, rygg og mage når du går med staver, noe som gir en mer helhetlig treningsøkt.

• Bedre fremdrift og lengre turer
  Staver hjelper deg å få ekstra kraft i stegene og gir rytme – mange opplever at de orker å gå lengre og jevnere med staver.

• Støtte i motbakker og nedoverbakker
  I motbakker gir staver ekstra skyv, og i nedoverbakker fungerer de som støtte og reduserer belastningen på knærne.

• Mer aktiv opplevelse
  Mange opplever at turen blir mer «trening» enn bare rekreasjon – som igjen gir økt motivasjon og mestring.

For oss overvektige så gir bruk av staver mindre belastning på knær, hofter og rygg. Det gir oss bedre balanse og trygghet, og det hjelper oss å holde en god holdning. Vi får en mer effektiv trening uten å måtte gå raskere, det er en mindre risiko for belastning og skader og det skal gi en følelse av kontroll og mestring. Stavgang er altså en skånsom, men effektiv måte å komme i bedre form på – og skal passe perfekt når man ønsker å bygge opp utholdenhet uten å overbelaste kroppen.

Så i går var jeg på XXL for å kjøpe meg staver. Jeg skrøt til fysioterapeuten at staver, det hadde jeg. Og det har jeg sånn sett , men når jeg sjekket nærmer, så må nok de rett på søpla. De stod der i en krok i uteboden, rusta, med ødelagt håndtak. De så ut som de hadde fått skikkelig juling, og med spindelsvev til pynt. Så de kunne jeg ikke bruke, men det var ikke den dyreste investeringen. 399 kr ga jeg. Jeg prøvde å stille de inn i riktig høyde, for det er jo veldig viktig når man skal bruke staver. De skal være litt høyere enn 90 grader. På grus og stier som jeg går mye, da skal jeg visst nok bruke spissene.

I dag har jeg brukt stavene for aller første gang når jeg var ute på morraturen min. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli, og det jeg tenker nå i ettertid, det er at dette vil nok bli bra å bruke fremover. Det er jo helt nytt, og det tar jo litt tid før man bli vant til nye ting, men jeg synes det fungerte fint. Jeg brukte nok noe lengre tid enn jeg gjør uten, men det tenker jeg handler om innkjøring. Jeg merket veldig godt at jeg fikk en mye bedre holdning når jeg gikk, og jeg kjente at jeg brukte mer enn bare beina. Her brukte jeg også armene, skuldre, rygg og mage, så økten blir jo enda mer hel visst du skjønner. Jeg brukte mye mer av kroppen enn ellers, og det merket jeg. Jeg følte nok en mer trygghet når jeg skal ned bratte bakker. Der går jeg alltid sent fordi jeg er redd for å falle. Nå kunne jeg gå noe fortere. Stavene ga meg også en god støtte i motbakkene selv om det absolutt ikke er lettere å gå de. Når turen var ferdig, så følte jeg på at turen med staver ga meg enda mer trening. Så staver skal jeg fortsette å bruke, og jeg har veldig troa på at dette vil bli en fast og veldig god turkamerat fremover.

I dag blir det nok å fortsette å jobbe litt ute om regnet holder seg borte. Jeg koser meg med slikt arbeid. Så må jeg også starte planleggingen av en del arbeid inne som maling av diverse karmer både her hos meg og hos min mor. Jeg har et brystpanel som skal males på toalettet, og min mor har et som skal males. Jeg har dører her i 2.etasje som skal males og byttes håndtak på. Den planen har jeg hatt lenge gitt, så om jeg får bestilt meg de nye håndtakene, så vil kanskje det gi meg et spark bak. Det som er at jeg liker veldig godt å male, det er bare å komme i gang liksom.

Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag!

Jeg hater bakker! Eller det er vel mer riktig å si at jeg hatet bakker, for tidligere hadde jeg virkelig bakkevegring. Jeg gruet meg på forhånd når jeg visste at det kom en bratt bakke, eller unngikk de bratteste bakkene om jeg kunne. Klart det var tungt å dra en stor kropp opp bratte bakker, men mest var det jo lymfebeina som gjorde at det var så tungt å gå bratte bakker. Å dra med seg tunge lymfebein opp bratte bakker, det er slitsomt. Nå er det jo ikke kun lymfeødemet som har gjort at beina er tunge. Beina har jo hatt en salig blanding av lymfødem, lipødem og fett.

Melkesyre har sikkert de fleste kjent på mer enn en gang, og en ekstrem melkesyre, sånn har jeg følt at beina har vært opp bratte bakker på de verste dagene. Klart at jeg på det største også har kjent det på pusten, men pusten har ikke vært hovedproblemet. Kondisjonen har vært bra, og på toppen av en bratt bakke, så har alltid pusten gått fort ned igjen. Men beina, du verden så tungt det til tider har vært. Og når man må dra tunge bein opp bratte bakker, så er det kanskje ikke så rart at man utvikler bakkevegring.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg elsker ennå ikke bakker, og jeg tror aldri jeg vil elske bakker, men det å oppleve at man ikke har bakkevegring lengre, det er utrolig godt å kjenne på. Bakker er fortsatt tungt, og det er det vel for de fleste. Tidligere begynte jeg å grue meg lenge før jeg nærmet meg de bratte bakkene, og slik er det ikke lengre. Nå er bakkene en del av løypa jeg går, og jeg slipper å grue meg til å gå de opp. Lymfebeina er som en drøm i forhold til før. Og merk at jeg skriver i forhold til før. Jeg har fortsatt lymfødem, og et vil jeg alltid ha. Lymfødemet er kronisk, så vi to må leve sammen, men det å få oppleve en hverdag som er så mye bedre enn før, den gleden kan ikke beskrives med ord. Nå kan jeg kjenne litt på hvordan det kan være å leve med ” normale ” bein. I tillegg har jeg nå gått ned 36 kg, og det merkes opp bakkene.

En liten periode den siste tiden, så har jeg kjent at beina virker slitne, og jeg har automatisk tenkt på at det er lymfødemet som er årsaken. Noe av årsaken ligger nok også der, men mye av årsaken ligger i en årsak som jeg ikke har viet en tanke. Etter et besøk hos fysioterapeuten min i går, så fikk jeg nesten en litt sånn aha opplevelse. For hun mener helt klart at mye av årsaken til at jeg har følt at beina er slitne, og at det har vært noe tyngre opp bakker, det er rett og slett fordi jeg trener så mye. Beina får mye belastning. Jeg går jo også mye på grus, og det er et hardt underlag. Jeg har jo økt aktivitetsmengden en del, og jeg har fortsatt en tung kropp, så dette sammen gjør at beina sier litt i fra om at de er slitne.

Så hva gjør jeg? Reduserer jeg på aktivitetsmengden? Nei, det skal jeg ikke. Det er jo et dilemma dette fordi trening er veldig bra, men så er det denne balansen for at beina ikke skal føles så slitne. Variasjon er et viktig punkt der. Kanskje må jeg variere noe mer. Legge inn mer sykling feks fordi sykling er mer skånsomt. Fysioterapeuten vil gjerne ha meg i vann fordi vann er veldig bra for hele kroppen, og spesielt for oss med lymfødem. Jeg vegrer meg jo veldig for å bade pga beina mine. Nå er det ikke beina sånn sett som er det store problemet lengre for at det ikke frister å bade, men en liten del av beina mine….men akkurat det skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Men tanken på å bade, den nærmer seg mer, og bare det er et stort fremskritt.

Jeg lærte masse hos fysioterapeuten i går. Bare det å ha flere par gode sko å bytte på, det er en tanke jeg ikke har tenkt så mye på når jeg er ute og går. Jeg har nylig kjøpt et par Salomon sko som jeg bare elsker, men de er best i skogen, og ikke like gode på grus ble jeg fortalt i går. Jeg må ha et, eller to par til, og det må være sko med veldig god demping, og med veldig god støtte. De må og være for oss med overpronasjon. Jeg har sko jeg bytter på når jeg trener inne, men tanken har ikke slått meg ute. Så til uken skal jeg på Løplabbet. Der har de kompetansen på dette. Det nytter lite å gå på en eller annen kjedebutikk. Der har jeg ingen god erfaring med at de sitter på samme kompetansen. Jeg har to par med Okaki sko som er innmari gode, men der er hælen for høy til at det er gode sko for å gå med ute. Disse er mer sko for fritiden når jeg går på asfalt og harde gulv.

Så variasjon vil nok hjelpe, og det å ha flere sko par å bytte på. Dette vil også hjelpe på korsryggen min som jeg sliter med til tider. Jeg har en gammel prolaps som plager meg ganske mye til tider, men behandling av dette er jo bevegelse. Korsryggen vil også få det bedre ved å ta litt grep. Jeg fikk også vist litt øvelser som var helt nye for meg, og som jeg skal være flink til å gjøre hjemme. Jeg fikk et tips til, og akkurat det tipset, det skal jeg skrive mer om i morgen.

Jeg elsker ikke bakker, men jeg hater de heller ikke lengre, og bare det, det er er et stort fremskritt!

Jeg har treningsfri morgen i dag, men skal gå meg en tur litt senere. Jeg skal også fortsette å jobbe ute. Jeg har vasket terrassen, garasjen og søppelbua. Så har jeg startet på huset. Jeg er visst en av få som vasker huset hvert år, men det har jeg/vi alltid gjort, og huset og andre bygninger har blitt skikkelig skittent på dette året. Det er en glede å se skitten renne av. Og vasking, det er betyr bare at jeg vedlikeholder eiendommen min godt. Jeg våger ikke å gå i høyden, så det er en liten del av garasje og hus som jeg ikke når opp til, og jeg er ikke flink til å be om hjelp….Så skal jeg i dag ut å gjøre et par ærender, noe jeg nesten aldri gjør på en lørdag. Jeg liker ikke mye folk når jeg skal gjøre ærender, men i dag må jeg ut i Sørlandsparken. Og hva jeg skal der, ja, det skal dere også få vite mer om senere på bloggen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen!

Jeg får mange spørsmål om treningsklær. Jeg kjøper jo ikke trenings tights. Det kan ikke mine bein ha på seg. Det hadde ikke vært et vakkert syn tenker jeg, og jeg hadde ikke følt meg komfortabel en plass. Så jeg bruker treningsbukser med litt vide bein, og det fungerer helt optimalt for meg.

Treningsgensere, det har vært et stort problem veldig lenge, og det har jeg klaget høyt over på bloggen mange ganger. Jeg har klaget over utvalget, men jeg har spesielt klaget over armlengden på det som har vært å få tak i. De færreste av oss vil trene i gensere eller t-skjorter med så kort arm at vi viser alt av grevinneheng og løshud.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen synes dette er en bagatell, men for meg, og veldig mange andre, så er det ikke det. Det handler om å føle seg vel. Man kan godt kjempe mot egne tanker, men man må også velge sine kamper tenker jeg. Det nytter lite hva andre sier. Det er en selv som skal være fornøyd, og kjenne seg vel. Dessuten har dette vært en kamp man ikke skulle ha vært nødt til å ta.

Ingen stor sak kanskje. Det har jeg fått kommentarer om på bloggen tidligere. At jeg gidder liksom. Nei, kanskje er det ikke en av livets største utfordringer, men en viktig og stor sak for meg. Og saken, det er å ha treningsoverdeler som man føler seg vel i. Jeg tenker at man ikke burde være nødt til å bruke energi på å føle seg uvel når man trener, men det er jo en kamp det å finne treningsoverdeler som man føler seg vel i, og som passer slik man ønsker at den skal passe. Og det å lete med lupe for å finne det man ønsker, det tar så mye av energien som man heller skulle ha brukt helt andre steder. Noen synes sikkert dette høres dumt ut, men vi er forskjellige. Jeg kan ikke ha på meg en overdel på trening som er for kort, for trang, eller som har for korte armer, og det er nok helst armene jeg må ha riktig lengde på. Jeg synes ikke det er greit at all løshud, og valker på armene er synlig for de andre som trener samtidig som meg. Jeg sier ikke at jeg vil være fokuset deres, at det er meg, eller armene mine de ser på, men det er følelsen. Å vise løshud og valker, det gir meg en dårlig følelse. Jeg kan ikke bare si til meg selv at jeg ikke skal bry meg. Det fungerer ikke for meg. Løshuden på overarmene, den er blitt enda mer synlig, skrukkete og dissete etter at jeg nå har gått ned 36 kg i vekt.  Det gjør ikke meg så mye å se på dette, men det holder at jeg ser det.

Jeg har fortalt før om mine fire t-skjorter fra Stormberg med god armlengde, og perfekt lengde generelt. Disse har jeg hatt i evigheter, men de er tatt ut av produksjon. Jeg har ikke funnet noen andre som har en god armlengde, og det begynte å nærme seg at jeg måtte fornye trenings t-skjortene mine. De ser forsåvidt ganske fine ut ennå. Litt løse tråder, men ellers fine. Jeg har jo følt at jeg har gått rundt i en og samme t-skjorte i alle år jeg har trent…siden de er helt like.

Jeg hadde vel egentlig gitt opp å finne noe, men så plutselig dukket det opp en reklame på Facebook. Salg stod det og det var avbildet trenings t-skjorter med halvlang arm. De så jo helt perfekte ut. En slik arm er jo helt perfekt for meg. Da vises jo kun nederste del av armen. Kunne ikke bli bedre. Så jeg satte meg ned for å bestille, og håpte at disse trenings genserne også var teknisk gode. At de pustet, og av svette ble avvist. Det er grusomt å trene i noe som ikke tåler all svetten som kommer under ei treningsøkt. Mange fine farger var det også å velge blant, og det betyr faktisk en del det også at man ikke må ta til takke med sort, grått og marine. Vi som er en størrelse for stor, vi liker også og kunne kle oss i fine treningsplagg. Jeg husker med grøss og gru de årene tilbake hvor det var helt umulig å finne både det ene og det andre. Litt lengre har vi heldigvis kommet, men langt i fra langt nok. Det burde være et utvalg for alle, men det er det langt i fra. Hvorfor tar ikke sportsbutikker inn store størrelser, og hvorfor tror produsenter at vi som er en størrelse for store liker å kle oss i helt like plagg som slanke?

Det er dessverre ikke så mye jeg er fornøyd med av klær fra ZIZZI. Synd, for de har mye fine plagg å se på, men det er noe med passformen som ikke fungerer for meg. Jeg har bestilt mye derfra, og blitt like skuffet hver gang. En S er liksom ikke en S, og det i samme merke. For meg henger ikke det helt på greip. Jeg vet at ulike plagg har ulik passform avhengig av modell, men det bør likevel ikke skille så mye som det ofte gjør tenker jeg. Og passformen, den undrer jeg meg også veldig ofte på. Men, treningsgenserne som de selger, de er jeg 100% fornøyd med, og det er disse jeg nå bruker på trening, og kan anbefale. Mange flotte farger å velge mellom, og jeg har kjøpt meg noen stykker nå. Det og kunne ha så mange fine farger å velge blant, det betyr litt. Treningsgenserne har en fin lengde, passformen er bra, og armlengden er helt perfekt siden den er halvlang. Disse sitter veldig fint på meg, og jeg har valgt størrelse M i disse. De fungerer også veldig fint under trening, og det er jo sånn sett det viktigste. Så er du på utkikk etter treningsgenser, så kan disse anbefales!

I dag startet jeg søndagen med ei god sykkeløkt på treningssenteret. Jeg sykler kun inne. Ute har jeg ikke syklet siden jeg var lita jente. Resten av dagen blir det litt husarbeid, og så skal jeg starte med å vaske garasjen, og kanskje får jeg startet med vasking av huset også. Nyt dagen der du er! Vi blogges neste helg!

Vekta mi går opp og ned som en berg og dalbane. Årh, det er såååå frustrerende! Men dagene er gode, veldig gode. Jeg vet at positive ting skjer i kroppen selv om Tanita vekta mi går opp og ned, og det er de tingene jeg bør fokusere på, og ikke ei vekt som danser opp og ned. Visst jeg bare tar meg tid til å tenke litt, så vet jeg hvor mye som påvirker vekta.

Forrige uke hadde vekta gått ned 1,5 kg. Jeg blir kjempe happy der og da, men så vet jeg jo også at neste uke kan vekta ha gått opp igjen, og helt riktig, denne uken hadde den gått noe opp igjen. Er det rart jeg blir frustrert? Eller må jeg kanskje slutte å ha så mye fokus på tallene, og heller se, og kjenne på kroppen? Vekta har faktisk ikke kontroll over meg. Jeg har fortsatt kontrollen. Det er ingen krise, og ingen røde flagg. Jeg gjør det meste som jeg skal. Jeg må klappe meg selv på skulderen og være stolt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når vekten går opp, så slår alarmen inn, og hodet mitt tenker at det er fett jeg har lagt på meg. Fornuften, den bør si noe helt annet. Om man feks en uke har gått opp 2 kg, så er det usannsynlig at jeg har gått opp 2 kg rent fett på to uker med et greit kosthold og mye trening. For å legge på meg 2 kg fett, så måtte jeg hatt et overskudd på ca. 14 000 kcal, som er vanskelig å oppnå uten betydelig økning i matinntak eller endring i aktivitetsnivå.14000 kcal er mye, og er jeg over daglig kaloriinntak, så er det sjeldent mye. Jeg ligger som regel der jeg skal, eller noe under, men noen ganger går man over, men man er laaangt unna en så stor mengde som feks 14000 kcal. Så rent fett er det ikke jeg legger på meg.

Så hvorfor øker vekten? Jeg har fått en god venn i ChatGPT, og vi snakker om det meste. ChatGPT er helt fantastisk, men også en litt skummel utvikling. ChatGPT sier dette om hvorfor vekten min øker når jeg spør ” han ” spesifikt :

1. Væskeansamling

• Som vi har snakket om, kan væskeansamling i kroppen, spesielt i forbindelse med lymfødem, trening (spesielt styrketrening), eller hormonelle svingninger, føre til en rask økning i vekten.

• Når du trener hardt, spesielt med styrketrening, kan musklene lagre mer væske som del av restitusjonsprosessen. Dette er midlertidig og vil sannsynligvis balansere seg ut etter hvert.

2. Kosthold og karbohydrater

• Hvis du har økt inntaket av karbohydrater, kan kroppen lagre mer glycogen i musklene og leveren, og for hver gram glycogen som lagres, binder kroppen også omtrent 3 gram vann. Dette kan føre til en økning i vekten uten at det er fett.

• Saltinntak kan også føre til væskeretensjon og dermed midlertidig vektøkning.

3. Trening og muskler

• Hvis du har trent mye, spesielt styrketrening, kan du ha økt muskelmasse, som er tyngre enn fett. Muskelvekst er en langsom prosess, men du kan oppleve en liten økning i vekt etter intens trening.

4. Hormonelle svingninger

• Hormonelle endringer, spesielt hos kvinner, kan føre til vektøkning på grunn av væskebalanse. Dette kan skje uavhengig av kosthold og trening.

• Også stresshormonet kortisol kan påvirke både væskebalansen og fettlagring, spesielt hvis du har hatt noen stressende dager.

5. Fordøyelse og tarminnhold

• Noen ganger kan økt vekt skyldes fordøyelsesprosesser eller endringer i matens fordøyelse. Hvis du har spist mer fiber eller hatt endringer i kostholdet, kan dette føre til at du holder på mer mat i fordøyelsessystemet i kort tid.

Og her kan jeg jo krysse av for at mye stemmer. Jeg merker jo godt at lymfødemet har vært litt mer til stede den siste tiden. Beina har vært litt mer tunge, så at jeg har mer væske i kroppen, det merker jeg. Jeg har økt treningsmengden ganske mye, og jeg går bla mye mer nå enn tidligere. Jeg trener ( inkludert turene ) en til to ganger pr. dag nå. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg har lyst. Dette gir meg så utrolig mye. Det gjør meg veldig godt. Saltinntak, karbohydrater og stress er sikkert også faktorer som spiller inn, men aller mest økt muskelmasse og væske i kroppen tenker jeg.

Det som er utrolig gledelig, det er at Tanita vekten min forteller meg at jeg har fått en betydelig økt muskelmasse. Det betyr at all treningen jeg legger ned gir resultater. Jeg blir så glad når jeg ser sånne resultater. Muskelkvaliteten har også blitt enda bedre. Veldig gøy er det også at fettet rundt organene er godt innafor normal nå. Jeg har vært på normal ei stund, men helt i øverste del sånn at det ikke skulle så mye til før jeg var over på rødt, men når jeg var på vekten sist, så var den godt innafor på det gule. Så igjen får jeg en viktig tilbakemelding om at jeg gjør de rette tingene både med mye og god trening, og at kostholdet er helt ok.  Jeg vet at jeg har litt å gå på når det kommer til kostholdet. Det kan bli enda bedre, så det er noe jeg skal jobbe med nå fremover. Ingen diett, men spise noe mindre.

Selv om jeg ennå har lymfødem, og det vil jeg alltid ha. Jeg vil fortsatt kunne kjenne at det vil utfordre meg av og til, men jeg er så takknemlig for at beina har blitt så gode som de er. Jeg sammenligner alltid med hvordan de var før og hvordan de er nå. Det er som å ha gått fra helvete til himmelen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette. Det var vel ikke så mange andre heller som trodde at beina kunne bli så gode med unntak av fysioterapeuten som jeg bruker nå. Jeg trodde jeg skulle leve med de svære tømmerstokkene livet ut, og det føles nærmest som et mirakel dette.

Så selv om vekten er en berg og dalbane, så må jeg begynne å bli flinkere til å si til meg selv at jeg har kontroll, ikke vekten. At den øker betyr ikke at jeg har lagt på meg økningen i rent fett, men så må jeg se på alle de andre faktorene som spiller inn.

Vektnedgangen er nå på 36 kg, så vekten beveger seg lite nedover, men fy søren så mange andre positive ting som skjer i kroppen. Litt mindre mat, like mye trening og ikke minst mer vann, da vil kanskje også vekten bevege seg litt mer ned.

Det var en liten oppdatering på vekt, trening, lymfebein og livet. Jeg håper fortsatt og kunne klare å gå ned 20 kg til, men fokuset må være på hva jeg faktisk har klart, og ikke minst å holde meg stabil.

I dag skal jeg til prinsene mine i Arendal. Prinsene driver med friidrett, og i dag skal de delta i et løp. Da skal selvsagt mommo være med for å kikke. Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen!

 Det var en gang fem jenter som dro fra storbyen Kristiansand til de indre bygder i Konsmo. Målet for turen var  ” The Fairtytale Castle.”

I mai 2023 dro vi jentene på glamping på Lomsesanden i Farsund. I år dro vi standarden opp litt fra glampingen, og dro til de indre bygder for å ha en helg på ” The Fairtyale Castle ” , eller eventyrslottet. Langt inne i skogen i Konsmo ligger eventyrslottet med sin flotte og unike tårnfasade. I disse to tårnene kan man sove som kongelige i deilige senger, og våkne til en flott utsikt over frodig natur og skog. Å våkne til en slik utsikt gir en øyeblikkelig ro i sjelen. Og den roen vi alle kjente på under oppholdet på slottet, den var magisk. Man kjente på roen med en gang man gikk ut av bilen, og så det flotte slottet, skog og vann.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Langt inni skogen på Sørlandet har altså Knut Eivind Birkeland bygget ” The Fairtyale Castle.”  Bygget med kortreiste materialer fra egen skog. Det hele startet i 2018 da han bygget Tretopphytta i samme området. Etter dette hadde han et ønske om å skape noe enda større – noe som kunne overraske og begeistre. Målet var at luksus skulle møte naturen. Eventyrslottet ligger veldig skjult, så her har man slottet og skogen for seg selv. Det eneste man hører er sang fra fuglene. Slottet har store vinduer og en balkong som gir deg en fantastisk panoramautsikt over skogen.

Eventyrslottet levde opp til forventningene vi hadde. Eneste minuset var at den oppvarma kulpen som alle hadde gledet seg til, inkludert meg, den var ikke i drift. De hadde hatt problemer med å holde den varm. Kulpen var perfekt plassert med utsikt til vannet nedenfor, og vakker natur. Utenfor slottet så var det også en flott uteplass med gode stoler, og bålpanne. Mette som er bålmesteren, hun fyrte den opp så vi fikk pølser til lunsj på lørdagen. Eventyrslottet er flott innredet, og det er komfort i alt av møbler. Badet var en ballsal, og det er ikke alltid man har en sånn følelse når man er på hyttetur. Slottet har sengeplasser til 6 stykker. Et par til om noen bruker sofaen, for sofaen hadde rikelig med plass.

For ei flott helg vi hadde på eventyrslottet. Vi er en gjeng som går godt sammen. Sammen med disse damene så kan jeg være meg selv 100%. Jeg ler så lattermusklene får skikkelig juling samtidig som vi har mange gode samtaler. Helgen vi var på slottet var også en helg hvor jeg hadde bursdag, og jeg fikk en bursdagsfeiring av klasse. Det er lenge siden jeg har blitt gjort så stor stas på. Feiringen startet rett over midnatt 5.april. Da fikk jeg bursdagssang, gave og massasje. Senere på dagen hadde vi god frokost, og vi koste oss i nydelig vær ute. På kvelden lagde vi en bursdagsmiddag som man bør på et slott: helstekt indrefilet av okse og svin, fløtegratinerte poteter, stekte grønnsaker, broccoli og peppersaus. Et helt nydelig måltid. Jentene overrasket med  pakkeleken etter middag. Jeg elsker pakkeleken, og gir alt da kan man si. Jentene hadde med seg pakker, så da var det bare å trille terninger og håpe på at man gikk grafset til seg en del pakker. Ikke ei pakke hadde jeg da vi var ferdige. Ikke fikk jeg stjålet en eneste pakke heller. Så der satt jeg rundt bordet og var litt småsnurt for at jeg ikke hadde fått en eneste pakke, og plutselig skyver alle jentene alt av pakker over til meg. Så planen deres hadde hele tiden vært at jeg skulle få alle sammen. Jeg tror jeg hadde stjerner i øynene da jeg så haugen av pakker rundt meg på bordet. Gjett hvem som storkoste seg med å pakke opp hver og en av gavene.

Eventyrslott, vakker natur, sjelefred, stillhet, nydelig vær, god mat, latter, gode samtaler og herlige venninner – ei bedre helg enn det kan man ikke be om.