Jeg føler meg egentlig litt som Espen Askeladden igjen jeg. Jeg har virkelig jaktet på denne her, og da snakker vi virkelig jaktet…men jeg måtte gi opp. Den var ikke å oppdrive. Den følelsen når noe man virkelig ønsker seg ikke er å finne, den er kjedelig å kjenne på.

I starten av sommeren, så fant jeg den stiligste og tøffeste buksen jeg har sett på lenge. Ikke bare var den stilig og tøff, men den var også utrolig fin. Den var helt spesiell, og den passet mine store tømmerstokker. Jeg husker at jeg smilte litt da Barbro kom med den, for det var vel ikke en bukse for hvem som helst. Ikke alle hadde gått med den. Det fordi den absolutt skiller seg ut. Men buksen er så stilig, den har god vidde for leggene mine, og en tøff, grønn farge. Buksen er fra greske MAT. Jeg var veldig spent på om den passet, og jeg jublet i prøverommet da jeg fikk den på meg, og da jeg så at den satt som et skudd. Buksen har volanger fra knærne og ned, og det kan se ut som et skjørt når man står stille. Buksen har også en fin lengde, og det er i bukse jeg kommer til å bruke stort sett hele året med unntak av de kaldeste dagene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På Nais så hadde de også buksen i sort, men der var selvsagt størrelsen min utsolgt da jeg kjøpte den grønne. Jeg kunne veldig gjerne hatt den i sort også. Jeg var i kontakt med så mange stormote butikker for å høre om de hadde buksen…men enten så var de utsolgt, eller så hadde de den ikke. Jeg var også i kontakt med MAT i Hellas, men heller ikke de kunne oppdrive buksen. Så etterhvert så måtte jeg bare gi opp buksejakten….og det hadde jeg helt inntil jeg fikk en tlf fra Barbro på Nais for få dager siden. Barbro hadde fått inn igjen buksen! Hvor fantastisk er ikke det? Jeg ble så glad! Jeg fikk denne herlige lykkefølelse inni meg. Jeg jublet høyt, og smilet gikk jo nesten helt rundt.

Det at jeg faktisk har funnet bukser i butikk, det er jo fantastisk i seg selv. Det skjer jo sånn ca aldri at jeg kan kjøpe ei bukse i en ordinær butikk. Mine tømmerstokker krever masse plass, så bukser i butikk, det skjer aldri. Det er leggene mine som krever mest plass. Lymfødem og lipødem er noe dritt! Når jeg står i speilet for å studere lår og legger, så ser jeg jo at leggene nesten er større enn lårene mine. Da er det kanskje ikke så rart at bukser i butikker blir en utfordring.

Selv om jeg vet at sikkert ikke så mange har legger av min størrelse, så har jeg mange ganger lurt på hvorfor produsentene ikke lager bukser med skikkelig vidde. Det er stilig å se på, og jeg synes det er behagelig å gå med. Det er vel ca hvert jubel år at det dukker opp bukser med skikkelig vidde i stormoten. Jeg kan se på personer som dukker opp på tv ruta og som bruker ordinære størrelser at de ofte har på seg bukser med vidde. Hvorfor er det da så vanskelig å få bukser i store størrelser med samme vidde?

Bukser er som sagt en stor utfordring for meg, men jeg har ei utrolig flink sydame, og hun syr bukser til meg som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er nok veldig klassisk, og veldig ” kjedelig ” når det kommer til bukser og farger. På bukser blir det lite farger. Der er det sort som går igjen på omtrent alt. Jeg kunne tenke meg brunt til høsten. En fin brunfarge, men det er heller ikke lett å finne godt buksestoff, for jeg må ha noe som faller fint, og som ikke er så tynt at det viser alle de fine bulkene på lårene mine. Jeg er kresen sånn. Ikke har jeg peiling på stoff heller, og føler meg helt lost i stoffbutikker. Ikke alle er like flinke til å hjelpe heller.

Jeg er så fornøyd med den nye, sorte buksen, og gleder meg til å bruke den. Den er så tøff, og den er så fin. I tillegg er den så utrolig behagelig å gå med! Og det er litt sånn at liker bukser kjenner jeg : at den godt kan være noe stram i lårene, og at den har god vidde fra knærne og ned. Når den i tillegg er så tøff, da er jeg veldig fornøyd. Nå har jeg både en sort og en grønn bukse, og jeg har masse overdeler og jakker som passer til. En fin ting med tiden vi nå går i møte, det er at jeg kan få brukt endel av dressjakkene mine. De skriker etter å bli brukt.

Hurra for ny bukse! Det skal ikke mer til for glede meg. Er den ikke stilig? Det er sikkert mange som føler at den er litt for spesiell til at de våger å bruke den, men vi må bare våge å trø ut av denne berømte komfortsonen vår. Alt må ikke være klassisk og trygt.

Jeg må også skryte litt av den røde overdelen jeg har på meg. Er den ikke lekker? Jeg er blitt så glad i den. Noen plagg blir man bare sånn ekstra glad i, og denne har jeg brukt mye. Den er fra sommerkolleksjonen til Pont Neuf. Fantastisk fin rødfarge! Det er en tunika/kjole som jeg har fått sydd opp litt, og for meg som har så mye jakker, og overdeler hvor jeg trenger en topp under, så er denne perfekt. Den er uten armer. Dere vet jo hvor utrolig glad jeg er i Pont Neuf 🙂 Denne røde overdelen har jeg fått utrolig mye skryt for, og jeg tror mange faller for fargen. Den grønne jakken oppdaget jeg ganske tilfeldig her om dagen. Den hadde gjemt seg gitt, og nå bruker jeg den masse. Jeg har sans for den type jakker, og fargen er utrolig fin.

I morgen skal jeg vise mer klær på bloggen, og jeg skal vise litt av et nytt merke som jeg har blitt veldig glad i. Ikke at merket er nytt, men jeg har ikke hatt så veldig mye i akkurat dette merket. Etterhvert som jeg har kjøpt litt av det, så er jeg blitt innmari glad i det. Denne produsenten har så mye lekkert, og feminint. Bare å glede seg!