Nå trenger jeg et skikkelig spark bak, og da snakker vi et som kjennes sånn at jeg skjønner at vi snakker alvor her nå.

Foto : Fædrelandsvennen

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har de siste årene vært innmari god på å trene. Jeg er skikkelig stolt av at jeg har fått treningen inn som en viktig del av hverdagen min, og det er ingen tvil om at treningen har betydd mye for helsen min. 4-5 ganger i uken har jeg trent både styrketrening og kondisjonstrening. Sykkelen og jeg har utrolig nok blitt veldig gode venner, og målet for sykkelturene er alltid å fullføre ei mil. Klokken ringer 0615, og da er det opp å gjøre seg klar for ei god treningsøkt. Jeg er alltid på trening før kl.07.

Ting skjedde i desember. Desember 2022 har vært den dårligste treningsmåneden på alle år jeg har trent. Jeg kan nok telle på en hånd hvor mange treningsøkter jeg hadde i desember. Årsaken er rett og slett at jeg føler jeg har hanglet hele måneden, og med alt som er av smitte, så var det kanskje ikke lurt av meg å dra på treningsstudioet. Det hadde sikkert ikke vært populært heller om jeg satt på sykkelen og hostet og harket, eller pusset nesen i et sett. Kroppen ville liksom ikke samarbeide helt. Jeg hadde ei runde i starten av desember hvor jeg syk, og etter det, så slapp det liksom aldri taket. Jeg er også så heldig at når jeg blir forkjølet, så får jeg skikkelige utslett/eksem ved siden av nesen. Jeg blir illrød, og utslettene hovner på en måte opp. Så da vil en helst holde seg inne, for pent er det ikke. Jeg tror jeg må henvises til hudlege, for jeg tror ikke fastlegen min helt vet hva dette er.

Tilbake til treningen. Desember har vært elendig. Året 2022 har nok også sett under et vært et noe dårligere treningsår enn andre år. Jeg fikk nyresteinsproblematikken i januar i fjor, og slet mye med smerteanfall frem til jeg ble operert i april. Smerteanfall og trening er heller ingen god kombinasjon, så 2022 er vel ikke det beste treningsåret mitt nei. Men 2022 er lagt bak meg, så nå håper jeg 2023 skal bli et år hvor treningen igjen skal stå i fokus, og blir denne viktige delen av hverdagen min.

Nå er det på tide å brette opp ermene igjen. Det er på tide å komme tilbake til normalen. Kroppen trenger det, og hodet trenger det. Hele meg trenger det. Jeg trenger et skikkelig spark bak nå, for det å være såpass lenge borte fra trening, det betyr også at det er ekstra hardt det å komme seg tilbake. Så sparket må være så hardt at hodet skjønner alvoret.

Hvem hadde trodd at jeg skulle bli glad i trening, og at trening skulle bli en så viktig del av hverdagen min. Jeg skal ikke lyve å si at trening alltid er en glede. Det er mange dager utrolig tungt å komme seg på trening, men jeg kommer meg dit, og det i seg selv er en stor seier. Jeg gjennomfører gode økter, og kroppen og hodet er glade og fornøyde etter endt økt. Jeg som mange andre hadde all verdens unnskyldninger for ikke å trene om man går noen år tilbake i tid. Jeg kunne ha skrevet ei stor bok om alle unnskyldningene jeg hadde. Svarte belte i unnskyldninger, det er det sikkert flere enn jeg som kjenner til. Det å dra på treningssenter er ikke lengre utenfor komfortsonen min slik det var før. Jeg trives veldig godt på treningssenter, og der jeg er, så er jeg en del av alle som trener der. Ingen blikk, eller sårende kommentarer. Heller stikk motsatt, at de heier på meg.

Jeg får trent 4-5 ganger i uken, og er veldig fornøyd med det. Vanligvis om det blir en treningsstopp, så kommer panikken. Panikken for at vekten skal gå opp istedenfor å gå ned. Den panikken har jeg heldigvis ikke kjent på i desember. Det er nok fordi jeg føler på kroppen at vekten faktisk likevel går ned. Jeg har byttet sprøyte i forhold til overvekten, og denne er jeg mye mer fornøyd med.

Mandag er det trening igjen. Ingen diskusjon. Brette opp armene, og gjøre som jeg pleier. Følge treningsplanen til punkt og prikke. Håpet er jo at jeg kan være såpass flink generelt at det også kan vises på vekta. En ting er at jeg vil ned pga helsen, men en annen viktig grunn er definitivt det mentale. Jeg trives ikke med kroppen, og jeg skulle gjerne ha ønsket at noen bare kom inn og tok full kontroll over valgene mine, men det er kun en som kan gjøre noe for å komme ytterligere ned i vekt, og det er meg selv. Så enkelt, men så vanskelig.

Nå er det tilbake til hverdagen igjen, og jeg skal ta tilbake den gode treningsrutinen min. Heldigvis så vet jeg at jeg ikke har problemer med å komme tilbake til det gode treningsmønsteret mitt. Det er blitt innarbeidet gjennom en del år nå. Mandagen vil bli tøff, og sengen vil nok friste mer enn vanlig, men trening skal det bli.

Ha en nydelig lørdag. Vi blogges i morgen!