Er det greit å være feit? Er det greit at ” feite ” kvinner viser kroppen sin? Hva er feit, hva er tjukk og hva er frodig? Går alt av ekstra kilo under en kam?
Akkurat nå sitter jeg med tordenskyer over hodet, og har mest lyst til å filleriste endel mennesker. Hva er det i veien med mennesker som ikke klarer å se en kraftig kropp uten for mye klær, og som skriker overvekt bare man ser at en person har litt mer kjøtt på beinet enn ” normalen”? Hvorfor skrikes det om at man hyller overvekt når en frodig person bærer mindre klær, hva er overvekt?
Jeg har de siste dagene lest mye, og diskutert mye. Dette engasjerer meg veldig. Hver gang en formfull kvinne viser kropp, så skrikes det. Da begynner hylekorene. Jeg blir så frustrert. Jeg blir så sint! Når mennesker jeg sitter sammen med klart og tydelig viser avsky for plus size modeller, når mennesker jeg sitter sammen med forteller at store kropper nærmest bør pakkes inn for å skjule. Jeg er glad disse menneskene ikke er en del av mitt liv, for da hadde de ikke vært det lenge. Det skulle ikke være behov for slike diskusjoner, men dette er garantert ikke den siste diskusjonen jeg tar som omhandler store kvinner, store kropper og så mange menneskers skremmende holdninger til oss som bærer for mange kilo.
Dette er ingen ny diskusjon, for dette skjer hver eneste gang en frodig kropp blir vist feks på en forside av et magasin. Når det innimellom skjer at en Plus Size modell er på en forside, eller man ser store kropper på Instagram, eller FB, så er hylekoret i gang : De skriker at verden nå hyller fedme, og de mener bastant at man nå ønsker å fortelle hele verden at det er helt greit å være feit, tjukk, og lat. Hva i all verden er det som skjer? Hvordan kan et bilde av en stor kropp være med på å hylle fedme?
Jeg husker den stygge diskusjonen som gikk verden over da Tess Holliday fikk modellkontrakt. Jeg husker diskusjonen da Sport llustrated swimsuit valgte å bruke vakre Ashley Graham på forsiden sin. Graham er i manges øyne feit, iallefall visst man skal legge til grunn alle kommentarene som er kom i etterkant. Hvem i all verden kan kalle en normal kvinnekropp feit? For det første så viste Ashley Graham frem en helt normal kvinnekropp. Hun er i tillegg utrolig vakker.
Etter at Graham fikk pryde forsiden, så ble det igjen ramaskrik, som det alltid gjør når en normalvektig kropp, eller en frodig kropp vises. Bla så gikk blogger Maria Høili ut og uttalte følgende : ” Verden blir bare fetere, og fetere. Og nå skal det bli allmenn aksept, og godkjennelse for å være feit også. Gratulerer med tilbakesteg.” Hvorfor går kritikken mot store modeller på at man fremmer ett usunt kroppsideal, og hvem har innbilt visse personer at man er usunn når man er stor, og supersunn når man er tynn? Det går ikke noe likhetstegn her! En stor kropp kan være langt sunnere enn en slank kropp! Man kan være både sunn, frisk, og ha ei utrolig god helse selv om man bærer endel mer kilo enn ” normalen”. Når skal man få lagt disse mytene døde? Aldri…..
For et par år siden gikk en ung jypling av en mannlig blogger ut og skrev at overvektige ikke burde få lov til å gå på stranden. Han ble kvalm av tjukke kropper. Er det rart mange vegrer seg for å bade om sommeren, eller sole seg sammen med mange andre når man vet hvilke holdninger som finnes der ute?
Nærmere 85 % av unge jenter sier at de opplever kroppspress. Unge jenter går på diett for å få den perfekte kroppen som lyser mot oss overalt. Små barn synes de er for tjukke! Når skal den røde alarmlampen gå? Ser vi ikke hva som er i ferd med å skje? Unge jenter med en helt normal kropp, de skammer seg over kroppen sin! Hver eneste dag lyser den ” perfekte ” kroppen mot oss i ukeblader, på nettet, på tv – overalt blir man fortalt hvordan man skal se ut for å være perfekt, og lykkelig. Er det rart at så mange unge jenter sliter med kroppen sin, og selvbildet sitt? Og hvorfor i all verden skal man rase av sinne når det en gang i mellom vises en normal kropp, eller en frodig kropp?
Det handler ikke om å fremme fedme, eller om at man vil fortelle at det er helt ålreit å være overvektig. Det handler om å vise frem alle kropper i alle fasonger. Det handler om mangfoldet. De store modellene hyller ikke overvekt når de viser seg frem. De viser at de er fortrolige med egen kropp, og de utstråler at man kan være både vakker, og flott og selvsikker selv om man ikke ser ut som de tynne modellene som preger både catwalker, magasiner, og sosiale medier. Det er plass til alle mener jeg, også store modeller.
Når store jenter legger ut bilder av seg selv lettkledd, så hyller de ikke overvekt, men de er tøffe som fy! De viser at de er stolte over kroppen sin akkurat som den er, og de er gode forbilder for andre jenter i samme situasjon. De fleste ønsker nok å gjøre noe med overvekten. Alle vet helsefarene med overvekt, men ingen vet hva hver enkelt jobber med. Ingen kjenner den enkeltes liv. Inntil man er der man ønsker å være, eller om man er der man ønsker å være, så er det herlig å se at store kvinner er fortrolige med den kroppen de har.Har du tenkt på at ingen skriker like høyt om en stor mann stiller opp lettkledd, men med en gang en kvinne gjør det samme, så er det ramaskrik!
Nei, overvekt er ikke bra, og ja, overvekt er helseskadelig. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. Å bære for mye vekt, det gjør man ikke for å vise verden hvor usunne man er, eller fordi man ønsker at alle skal bli som oss. På hvilken måte forteller en plus size modell verden at fedme er bra? Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å sulte seg ned i 36 kg for å kunne oppfylle en modelldrøm. En undervektig modell bør heller ikke være noe forbilde. Vi store kvinner er så mye mer enn vandrende fett med mangel på selvkontroll. Jeg digger dere store kvinner som oser av selvtillit, og som ikke skammer dere over å ha en stor kropp. Jeg har noen skritt igjen på den veien, men jeg er definitivt på vei. Nå er det snart sommer og sol, og klart vi skal bære mindre klær selv om vi er store.
I morgen skal jeg skrive litt om at jeg denne uken tråkket utenfor komfortsonen min, og jeg skal gi bort en flott gave. Jeg kan også fortelle at den spennende pakken fra Danmark er kommet, og det skal jeg fortelle om neste uke på bloggen.
JA til mangfold! JA til både normalvektige, og store modeller !!
Godt skrevet, som vanlig. Vi store går vel heller ikke på stranda for å vise oss frem. Men vi ønsker også å bade… være ute i sola uten å pakke oss inn, skjønt det er nettopp å pakke seg inn som er behagelig sammen med folk. Puh.. Håper vi også lærer det å være ute med lite klær uten å føle ubehag. Ha en god helg, Heidi. Hilsen Torbjørg
Du skriver som alltid godt.. Kan vi ikke være som vi er å være stolt av det. Det hadde vært gørr kjedelig hvis vi alle skulle være tynne. Ja det er usunt å være fet, men noen er sånn skapt at de er formfulle uansett hva de trener og spiser.. Ha en flott dag Heidi.
Jeg går på stranden i bikini hver sommer med min feite kropp i bikini både her hjemme og i syden og folk får si hva de vil sole meg og bade skal jeg uansett folk får bare glane om de vil. Men en ting er sikkert i syden er det mye rart i alle kroppsfasonger her hjemme er folk mer forsiktig med å vise seg uansett kroppsform så mer « perfekte» kropper her. Skal man hylle overvekt? Nei men akseptere at alle er forskjellige. Rart så forskjellig vi er Heidi, ei søster som sprader rundt og driter i alles kommentarer og så du som ikke vil det, vi er ikke mye like bortsett fra kiloene vi har for mye begge to. Du setter iallefall fokus på mye som er viktig mår det gjelder overvekt 😀😀
Den «perfekte» kroppen er jo på folk som ikke spiser!! Om folk blir kvalm når de ser meg lettkledd, ja – da får de bli det da! Nå skal jeg til Kreta om ei uke, og håper det er så varmt at jeg kan få brukt min fargerike, nye bikini 😀🌞😀
Jeg tenker at det aller sunneste for alle uansett om man er undervektig eller overvektig, er å kunne være glad i seg selv. Å være misfornøyd med seg selv trigger så mange skadelige reaksjoner, enten man spiser seg tjukkere, slanker seg til døde eller bare går rundt og er lei seg hele tiden.
Å ha et godt liv avhenger ikke av de forbannede kiloene, og jeg tror mange som rakker ned på overvektige egentlig sliter så mye med eget selvbilde at de føler behov for å jekke ned andre som klarer å være lykkelig på tross av at de ikke er “perfekt” (hva nå det skulle være)..
Måtte bare dele, som om man ikke sliter nok, takk skal du ha Heidi som setter ord på det….
Så enig med dæ Heidi ! ❤
Og dessuten, en tynn kropp kan være mye mer usunn enn en overvektig og. Det er ikke bestandig at det som er tykkest er mest usunn. 🤔
Akkurat hva andre mener bryr jeg meg ikke om, alle har sine utfordringer. Jeg går på stranden med bikini som alle andre. Oppfordrer alle andre og gjøre det samme. Som regel sitter det i sitt eget hode. Tror egentlig ikke andre bryr seg.
Vær stolt av hvem man er. Og stå for hvem man er , mener jeg .
Jeg er både enig og uenig med deg. For jeg synes at det er mange som hyller at store kropper kommer mer fram i lyset, og body positivisme begynner å bli stort ute i verden. Det finnes drøssevis av store og stolte pluss size bloggere, og jeg tenker at jeg for min del velger å se alt det positive som skjer framfor å bry meg nett-trollene og debatt-trollene som vel egentlig bare er ute etter å gjøre livet surt for andre. Jeg sparker dritt over dem ! Retter ryggen og går videre. Fuck dem ! Ingen er perfekte…..men alle er gode nok akkurat som vi er . Ha en flott helg, kjære Heidi ❤️
Du har mye fine innlegg, men synes du overdriver hva andre synes om overvektige folk. De fleste bryr seg ikke. Dette sitter nok også i «hodet» . Vær fornøyd med deg selv, vi alle alle våre ting som vi sliter med i perioder. Ønsker deg en fin helg.
Det er jo en god ting at man ikke er enig i alt 🙂 Jeg overdriver nok ikke så mye, i alle fall ikke ut i fra mine egne erfaringer, og hva andre jeg prater med opplever. Heldigvis opplever ikke alle overvektige det på denne måten, og det er jeg utrolig glad for. Om de fleste ikke bryr seg, så er det den resterende delen som roper høyest, dessverre. Det er den resterende delen som blir hørt i media. Jeg kommer meg stadig videre i den mentale jobbingen i forhold til egen kropp, og jeg er kommet veldig langt. En dag er jeg kanskje der jeg vil være, men jeg vil nok alltid sette viktige fokus, også på behandlingen av overvektige 🙂 Ønsker deg en nydelig dag – og jeg er enig med deg, vi har alle våre ting som vi sliter med.
Er ikke enig i alt du skriver, de fleste bryr seg ikke om folk er feite, dette sitter kanskje i ditt hode og feil tankegang. Du er en fin. dame og vær fornøyd med deg selv.
Det er en god ting at man ikke er enig i alt som skrives, så at du oppfatter det slik at ingen bryr seg om at folk er ” feite “, så er det veldig bra…for oss som er en størrelse for store, så er nok realiteten en annen, men for all del, ikke alle overvektige opplever det negativt fra andre at de har en stor kropp, og heldigvis er det mange der ute som ikke bryr seg om hvordan andre ser ut, men for mange gjør det….jeg har endret tankegangen veldig, og jeg ser helt klart at en del også kan sitte i hodet, men alt gjør dessverre ikke det…. Takk for tilbakemeldingen, takk for fine ord – jeg jobber med meg selv hver eneste dag 🙂
Det meste sitter vel nettopp i hodet, men det er jo fordi det er der kommandosentralen, altså hjernen ligger. Det er den som styrer alt. Følelser, sult, tørst, temperatur osv. Noen ganger så går ting litt i ball for hjernen, og den forveksler f.eks sorg eller glede med sult eller tap av matlyst, og for noen så resulterer det i enten ekstrem overvekt eller undervekt, begge deler like usunne.
Etter jeg ble tjukk igjen så opphørte faktisk kommentarene om min kropp. Ingen har turt å si at de ser jeg har blitt tjukk, den eneste som faktisk har vært ærlig er “hun tjukke”, hun sa hun så jo at jeg hadde lagt på meg, og hun følte at det var trygt å snakke med meg om sine egne planer om å prøve å gå ned. Jeg følte at hun så på meg som en alliert, ikke som en fiende. I de årene jeg var tynn så la hun meg nærmest for hat, men etter jeg ble tjukk igjen så har hun vært hyggelig, så jeg tror nok hun så meg som hun andre som heller ikke er så tynn, men så ødela jeg det ved å bli tynn, og hun sto igjen som “hun tjukke” helt alene, ja for vi trenger alle en alliert, en som er som oss, som forstår.
For første gang forsto jeg hva hun tynne venninna mi snakket om at alle sa hun ikke måtte bli tynnere, mens hun tjukke ikke lenger hadde noen. Jeg sa til hun tjukke at jeg syns det var bra at hun fikk hjelp, og at jeg også hadde lyst til å gjøre noe med “det”, så nå håper jeg at hun har fått hjelp, og at vi kan støtte hverandre på veien, istedenfor å ende opp med at den ene hater den andre for å ha blitt tynnere enn henne selv.
Mulig jeg har en rar måte å se ting på, men jeg velger iallefall å tenke at hun mente det godt, ikke vondt.
Jeg for min del har alltid beundret henne nettopp for å tørre å stille i bikini, uten å se ut til å bry seg, men jeg vet jo også at hun sannsynligvis også bryr seg hvis noen roper stygge ord som hval og slike ting som tjukke damer kan få høre. Tror faktisk ikke det er like vanlig blant menn, men de har sine egne greier de tenker på…
Nå er vel dette et “eldre” innlegg, men det er jo fortsatt hylekor. Jeg er tjukk, overvektig, stor, feit, ja kall det hva du vil, og jeg er definitivt ikke noe sunnhetsidial, men for bare noen år siden var jeg tynn, og alle kommenterte kroppen min konstant. “Du er for tynn”, “Du har anoreksi”, “Nå må du slutte å slanke deg” Jeg ble tatt til siden og pratet fortrolig til om farene ved å ikke spise, men jeg spiste jo, faktisk mer enn jeg noen gang hadde gjort, men problemet var at jeg nesten ikke kunne spise noe som helst uten å få gallesteisanfall, og med dem så kom maten i retur, så jeg levde praktisk talt på skyr, salat og noen typer grønnsaker.
Jeg er vegetarianer, så jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg spiser andre ting for å få proteiner, men med gallesteisanfall var det umulig å ikke bli feilernært. Etter ca to år med gallesteisanfall og 30 kilo lettere så ble jeg operert, og borte var min såkalte anoreksi, dette var i oktober 2015, og jeg klarte å holde vekta helt til 2017, da fikk jeg clusterhodepine og kunne nesten ikke bevege meg uten å få anfall. For de som ikke vet hva clusterhodepine også kalt klasehodepine eller selvmordshodepine er, så er det den verste smerten man som menneske kan oppleve. Jeg ble liggende mye stille og spiste jo normalt, men etterhvert begynte jeg nok å trøstespise eller hva man skal kalle det, for potetgull gjorde meg mindre kvalm, og jeg falt tilbake på “Maarud -vogna”.
Nå har jeg ikke hatt så mange anfall og har klart å ta tak i kostholdet igjen og har gått ned noen cm her og der, men har ikke hatt så stort utslag på vekta enda.
Jeg har også fibromyalgi, og smertene har faktisk blitt verre nå enn da jeg var slankere, og jeg håper at jeg ved å gå ned i vekt kan redusere noen av plagene, og forhåpentligvis så blir clusterhodepinen også borte.
Så hva er poenget mitt? Jo, man kan være sunn som tynn, men også som litt overvektig, men ikke sykelig overvektig. Det er også stor forskjell på å kalle modellen Asley Graham for plus size og å hylle folk som åpenbart er for tykke. Hun modelldama er for meg en normal slank person, som også tar seg bra ut i bikini, det er vel kanskje derfor hun fikk den jobben også, men til syvende og sist så burde hylekoret faktisk slutte å hyle om tjukke folk som har på seg bikini eller et telt, eller tynne som har på bikini eller telt, man burde jo heller fokusere samtalen på hvorvidt disse modellene eller andre som viser seg i bikini på nettet faktisk har en sunn kropp og et sunt forhold til kropp, for det er da vel ikke antall valker som avgjør om en person har god helse?
Jeg for min del tror at man heller bør prøve å spise sunn mat, som er det jeg gjør for å gå ned, og spise mindre av fast food, snacks, og godteri, men man skal ikke kutte ut noe mener nå jeg, det er bedre å vise måtehold enn å kutte ut, for idet man kutter ut f.eks sjokolade, hva er det man har mest lyst på i verden, jo sjokolade.
Da jeg var tynn, og syk, så drømte jeg om et svært skolebrød med masse deilig melis, i over to år drømte jeg om dette, men da dagen jeg faktisk tok sjansen på å spise det kom så var det faktisk ikke i nærheten av å være godt. Det var altfor søtt og smakte sukker og harskt fett. Jeg hadde rett og slett vendt kroppen av med å spise sånt, og det smakte ikke godt. Nå kan man jo spørre seg hvorfor akkurat det gikk over, men det gjorde dessverre det, jo mer jeg spiste av vanlig mat med fett og sukker, jo bedre smakte det. Her i våres, sånn rundt den tiden koronaen var et faktum i Norge, så fikk jeg dilla på sportslunsj. Den sjokoladen må vel være noe av det søteste av sjokolader, og den er det bare å kutte ut for alltid, eller iallefall spise veldig sjelden, for den er avhengighetsskapende, og når man har trøkt en slik i gapet, ja da vil man jo ha noe salt, ja, også er karusellen igang igjen.
Denne gangen skal jeg forhåpentligvis klare å holde vekta nede når jeg har nådd målet, men det er langt igjen, for alle de 30 kiloene kom tilbake og 2 til. Mange sier at man legger på seg mer enn når man begynte, men det spørs vel akkurat når man stopper og røsker seg selv i ørene.
Når man er så syk så orker man rett og slett ikke å bry seg, og det var vel først da “hun tjukke”, altså hun som ser tjukkere ut enn meg selv fordi hun er lavere, bestemte seg for å gjøre noe at jeg tenkte at “ikke søren om jeg skal være hun tjukke”. Jeg har alltid vært ” hun høye”, og folk har ikke sett at jeg er tykk også, og hvis jeg har sagt det selv så sier de “jammen du er jo så høy”, eller “du er jo like slank du”. Det siste er egentlig litt fornærmende, og jeg ba vedkommende om å gå til en kjent brillekjede for anskaffelse av nye briller. Tilogmed legen lirte ut av seg “jammen du er jo høy da”, hvorpå jeg sa at jeg isåfall har en teoretisk høyde på 210 cm, og hun spurte hvor høy jeg egentlig er og hvor mye jeg veier og kom vel frem til samme konklusjon som meg at jeg faktisk ikke bare er høy, men også i fedmeklasse 1.
Jeg føler egentlig at det er det samme om jeg er tykk eller tynn, folk ser meg bare som en kjempe uansett, men jeg vet selv hva som er best for meg og når jeg har best helse, og det er når jeg er “sånn passe”, altså midt på BMI skalaens normalakse, og jeg tror nok de fleste faktisk har det best der uavhengig av om man ser bra ut i bikini, for det spiller faktisk ingen rolle sålenge man er sunn og frisk. 🙂