Galskap, men jeg lærer aldri….

Hver eneste gang, så sier jeg ” aldri mer ” – aldri om jeg skal gå i den samme fella, for nå har jeg lært….men jeg lærer aldri, det frister for mye….jeg oppdager fort at jeg aldri lærer, og så er det samme runddansen igjen…aldri en gang til! Jeg er nok ikke alene om å gjøre den samme feilen om, og om igjen, men en kan jo bare ha det så godt når man aldri helt skjønner sitt eget beste. Da kan man bare stå i kø, da kan bare svetten renne, og da kan man bare gå rundt og være irritert på seg selv fordi en var så dum denne gangen også…Det er tid for salg, og jeg må jo hver eneste gang gå rett i fella…hver gang tror jeg at det sikkert ikke er så kaos som det var sist, og at det sikkert er greit å finne en parkeringsplass, men jeg tar jo feil hver eneste gang, og hver gang man opplever dette kaoset, så er det den absolutt siste gangen! Det blir jo aldri den siste, og man skulle jo på dette området tro at man er komplett idiot.

I dag åpnet Sørlandssenteret kl.07 – der er ikke jeg at jeg står utenfor og venter til de åpner så tidlig på morrakvisten. Egentlig er det heller ikke noe spesielt jeg skal ha, men så var det dette gavekortet som jeg fikk til jul, og som brenner litt i lommeboka. ZIZZI er jo egentlig den eneste butikken på senteret som er en butikk for meg når det kommer til klær. Kjedebutikkene med store størrelser er egentlig ikke butikker jeg finner klær i som jeg liker, i alle fall skjer det kun hvert jubelår. Når ZIZZI skal ha 30-50% på hele butikken, så er jeg svak…jeg bare må dit i tilfelle jeg skulle ha gått glipp av noen gode kjøp. Butikken, og prosentene roper liksom mot meg, og drar meg som en magnet. Jeg har ikke brukt for klær, klesskapene er så fulle at klærne nesten ikke kan puste, men likevel, så er det alltid plass til noe mer, og så var det dette gavekortet da, det må jo brukes, og når det attpåtil er salg, så kan man jo få litt mer ut av gavekortet. Jeg må bare le for meg selv, for jeg vet at det vil bli vanskelig å finne parkeringsplass, og jeg vet at jeg kommer til å møte kø både her, og der…jeg blir varm, jeg svetter, og jeg går og sier stygge ord for meg selv, og er helt klar på at dette skal jeg aldri gjøre igjen 🙂 Jeg går alltid på med friskt mot, og er veldig klar for shopping, men lysten blir fort redusert til det minimale, og jeg drar ofte hjem omtrent før jeg er kommet inn døren. Tålmodighet, hva er det 🙂

Salg har jeg allerede vært på også. Jeg har kjøpt meg fire flotte tunikaer, og et smykke…jeg har jo ikke nok fra før av 🙂 Likevel er det noe rart med ordet salg, det funker veldig godt på meg i alle fall. I dag er det kun klær jeg skal kikke på. Smykkestativene er så fulle at jeg ikke må komme nær de, for da raser de. Hudprodukter, og kroppsprodukter har jeg hamstret nå etter jul da alle gavepakninger er til 50%. Jeg som har lymfeødem må bruke spesielle produkter, og da føler jeg meg som ei av disse gale kjerringene som skal sikre seg gode kjøp 🙂 Produktene jeg bruker koster litt, så da får jeg bare tåle følelsen av å være litt smågal når jeg er innom noen apoteker for å se om de har mine produkter til en billig penge 🙂

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt…. eller jeg var vel aldri som barn den jenta som alltid skulle ha prinsessekjoler, men fra ungdomstiden, så ble klær en stor interesse. Min mor ser ikke helt hvem jeg har arvet denne klesinteressen fra, men jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Jeg ser heldigvis at jeg har blitt bedre på mye med tiden, og jeg er nok ikke den impulsshopperen som jeg var før. Nå overveier jeg ting noe mer, og kjøper stort sett klær som jeg føler meg 100 % sikker på. Skapet tyder jo på at jeg ikke alltid har tenkt sånn…. 🙂

Heldigvis har mye skjedd innen stormote de siste årene. Jeg husker den første stormote butikken som kom i Kristiansand, og kort tid etter, så dukket det opp en til. Det var jo nærmest en sensasjon med egne butikker som solgte klær til oss som hadde behov for store størrelser. Jeg husker butikken Donna hvor jeg kjøpte konfirmasjonsantrekket mitt, og jeg husker stormote butikken i Det Hvite Hus. Jeg kan le litt for meg selv når jeg ser konfirmasjonsantrekket nå, men det er jo en evighet siden, og i 1985 da jeg var konfirmant, så var antrekket absolutt veldig flott….men jeg ser ikke helt hvorfor i all verden jeg hadde sløyfe! Sort sløyfe! Hvor var selvinnsikten, og hvor var mamma… det skulle vært totalt ulovlig for jenter å ha på seg sløyfe  🙂 Stormoten de første årene var nok ikke beregnet på unge jenter. Noen trodde nok at de som trengte store klær var de godt voksne damene som ikke var så opptatt av hva de hadde på seg. Det var mye kjerringtøy, og ikke bare moro å ha på seg slike klær når man var tenåring….men man hadde ikke så mye å velge mellom, så da ble det for meg som de godt voksne damene, man måtte egentlig bare ta det som var, men butikkene var flinke til å sette sammen, så det ble faktisk ikke så galt til slutt.

Prismessig, så er det helt klart store forskjeller når det kommer til klær i store størrelser. Mange nettbutikker tilbyr mye store klær til en grei pris, men jeg har dårlige erfaringer med bestilling av klær på nett – en og samme størrelse ble enten for stort, for smått, eller manglet totalt passform. Noen tror de kan plassere et telt på kroppen vår, og så skal vi være fornøyde med det. Likevel går jeg ofte i denne fellen igjen, og igjen…klærne ser så fine ut på bildene, prisen er bra, og så bestiller jeg…når klærne kommer, så går det meste i retur. Jeg lærer aldri, jeg har alltid tro på neste gang 🙂 Kjedene som HM, Kappahl, og Lindex har også mye å lære når det kommer til størrelser, og passform. Det hender jeg er heldig og finner noen skatter også i kjedebutikkene, men det er langt mellom hver gang. Det er spesielt passformen som irriterer meg – det blir liksom aldri helt riktig 🙁 Så for min del, så blir det mest spesialbutikkene jeg handler i. Der har de masse kunnskap, man føler seg vel der, og her vet jeg at størrelser, og passform henger litt mer på greip enn i kjedebutikkene. Jeg liker også å komme inn i en butikk hvor betjeningen også har litt ekstra på kroppen, for da vet de hvor skoen trykker. Jeg setter umåtelig stor pris på å komme inn i en butikk hvor betjeningen er dønn ærlige, og sier akkurat det de mener om plaggene jeg tar på meg. Visst jeg ser ut som en klovn, eller det ser ut som om jeg har tatt et telt på meg, eller om det tyter ut alle veier, så vil jeg betjeningen skal si det til meg! Ikke si hvor fin jeg er når jeg egentlig ikke ser ut! Dårlige råd, og dårlig selvinnsikt har resultert i mange dårlige kjøp som aldri kom lengre enn klesskapet. I ett enere blogginnlegg, så vil jeg prøve å få til en oversikt over stormote butikker landet over. Mange vet ikke hvor de finner ulike butikker med store størrelser, og jeg har fått ett par henvendelser fra lesere som lurer på om det er mulig å få til en oversikt, og med god hjelp fra dere, så skal vi absolutt få til det 🙂

Ok, jeg skal altså nok en gang gå i samme fella som tusen ganger før – jeg skal ut på salg. Du kan være sikker på at jeg angrer minuttet jeg nærmer meg senteret, og du kan være sikker på at jeg aldri skal gjøre det igjen – la oss inderlig håpe at butikken jeg skal besøke virkelig har noe som frister meg 🙂 Det blir nok ekstra fint å gå på salg i dag med en hoven, vond, og øm legg, men feberen er borte, så da prøver vi oss….Ha en herlig lørdag om du skal på salg, eller ikke 🙂

Ett spennende bekjentskap

Det har vært en stri uke med mye følelser, mye tanker og en legg full av infeksjon. Jeg måtte jo bare holde meg unna trening, noe som er så hardt, men det hender jeg skjønner mitt eget beste 🙂 Jeg er nok ikke så flink til å ta det med ro når jeg føler meg sånn tålig i form. Jeg skulle nok helst ha sittet mest mulig, men det sliter jeg veldig med…når formen kjennes grei, så gjør jeg det meste som jeg pleier å gjøre…. bortsett fra å trene…. Når man må pause mye, så er det viktig å gjøre gode ting, og det har jeg fått gjort mye av denne uken. En av tingene skal jeg ALDRI gjøre igjen, nemlig å shoppe på Black Friday. Never, ever en gang til. Jeg ga opp etter en liten time, og det var befriende å komme inn døren hjemme etter en stressende opplevelse 🙂

 

Denne uken har jeg vært på besøk på en butikk jeg nylig er blitt kjent med. Det er alltid spennende å oppdage nye butikker, og når butikken også selger varer man ikke finner ” alle ” steder, så er det ekstra spennende 🙂 Det å bli kjent med nye merker, og oppdage at man som stor også har så mye annet å velge blant enn merker man gjerne kjenner godt til fra før, det er utrolig moro! Norsk design som går litt opp i størrelse, franske klær, og også danske klær som jeg ikke kjente til fra før av. Butikken heter Mye Fint, og ligger i Grimstad. Da vi hadde Bli Ny dag for to uker siden, så var det her Snefrid på Snefrids Hus ønsket at jeg skulle låne klær. Snefrid lovet meg en flott butikk, og spennende klær, og hun hadde helt rett 🙂

Mye Fint selger danske Elinette som går opp til str. 52,og ellers en del merker som går opp til str. 48-50. Jeg falt pladask for en tunika fra Spicy Vanilla. Denne kan brukes til kjole, eller tunika, og er bare lekker! Jeg hadde jo egentlig ikke trodd at jeg fikk den på meg, men gleden var stor da den faktisk satt riktig så fint. Under dagen i Grimstad, så lærte Snefrid meg noe viktig, og veldig riktig…nemlig at vi bør ha klær som sitter inntil sidene. “Alle har et liv ” sier alltid Snefrid, og visst man kjenner godt nok etter, så stemmer vel sikkert det 🙂 Jeg så stor forskjell fra når jeg hadde på meg tunikaen fra Spicy Vanilla, og når jeg hadde på meg min grå, nyinnkjøpte bluse fra Kappahl. Jeg så veldig godt hvor mye slankere jeg så ut i tunikaen som satt inntil sidene mine…så dette skal jeg ta meg i tankene hver gang jeg skal handle overdeler. I Grimstad så hadde de også en fransk serie som jeg likte veldig godt, og som jeg passet så fint 🙂 Overdelen fra Spicy Vanilla klarte jeg ikke å glemme etter en dag hos Snefrid, så på onsdag hentet jeg den med meg hjem 🙂 For dere som ikke har så store tømmerstokker av noen bein som meg, så vil jeg anbefale dere å prøve Hold In buksene som Mye Fint selger. Til en absolutt fin pris, så er dette bukser ” alle ” faller for når de prøver de, og buksene går opp til str. 52. Dette er bukser med super stretch! By Sofie Rasmussen, Imitz, I Say og Ilse Jacobsen er også merker som føres, og som går opp til str. 48. Spennende merker, og mye flotte klær. Etter hvert skal også Bohemen inn i butikken, og det er jo et merke som går til str. 54. Litt selskapskjoler selges også som går opp til str. 50. Jeg blir så innmari glad når der er butikker som også tar inn litt store størrelser, for det er mange av oss som bruker fra str. 48, og oppover.

Mye Fint er en flott butikk på mange områder. Det var for meg en utrolig fin opplevelse å komme inn dit. I tillegg til klær, så selger de smykker, armbånd, og det man trenger av tilbehør. De selger også interiør som skiller seg ut fra mengden, og det blir en aldri så liten oppdagelsesreise med mange nye bekjentskaper. Her er det duftlys, og vaskemidler, og her er det fransk sjokolade, og krydder. Butikken skiller seg også ut på det å yte service til kundene sine. Her er det mange som har mye å lære. Her føler man seg ordentlig velkommen, atmosfæren er varm, og hyggelig, og betjeningen er utrolig hjelpsomme uten at det på noen måte virker pågående. Her er det utvilsomt kunden i sentrum, og det er ved sånne opplevelser at man ønsker å komme tilbake gang på gang…..En annen flott ting er at butikken gir 10 % av overskuddet til et barnehjem i Cambara i Brasil, og innehaveren har selv sitt store prosjekt i Kerranur i India hvor hun har vært med og startet et mikrohjelpsprosjekt hvor de hjelper fattige kvinner med barn. Hun har kjøpt inn symaskiner, betaler husleie, og strøm, samt lønn til daglig leder.

 

Med meg hjem fra Grimstad, og mitt besøk på Mye Fint ble altså tunikaen jeg falt så pladask for. Jeg gleder meg til å bruke den. Den er virkelig lekker, og det er også en god følelse når man føler seg fin i det man kjøper. Det å kjenne seg fin er noe helt nytt for meg, men det føles veldig godt å kjenne på nettopp den følelsen i blant 🙂 Det er hyggelig å oppdage nye butikker, og det er spennende å oppdage nye produsenter av klær som også kan passe oss som må opp litt i størrelse. Så neste gang du er i Grimstad, så vet du hvor du må ta turen innom! For dere som bor i Kristiansand, og omegn, så er det jo kun en liten svipptur, så er du i Grimstad 🙂 Butikken ligger i gågada, så den er lett å finne.

I morgen braker det løs med bloggens flotte adventskalender! I morgen åpner vi den aller første døren, og en av dere flotte lesere skal få den aller første gaven. Jeg vil ikke røpe hva som ligger bak den aller første døren, men jeg kan love at det er en flott gave 🙂 I morgen må du følge med, og det eneste du trenger å gjøre for å vinne gavene bak dørene i desember er å kommentere på bloggen at du ønsker å vinne 🙂 Jeg gleder meg sååå til å åpne dør nummer 1 sammen med dere! Og etter dør nummer en, så de resterende dagene frem til julaften. Julaften har en helt spesiell gave som alle som har kommentert på bloggens kalender blir med i trekningen av. Mer om denne gaven kommer snart 🙂  Siden sist, så har også Snefrid Linge på Snefrids Hus blitt med på kalenderen, så det skjuler seg også en nydelig gave fra Snefrids Hus bak en av dørene 🙂 Selv lager jeg kalender til min kjære datter, og det har jeg gjort siden hun var veldig liten. Gavene ble hengt på kalenderen som bestemor i Våle hadde brodert til henne. Kalenderen har vi tatt godt vare på, men gavene som hun har fått de siste årene, de har vært for store, og tunge til å henge på kalenderen. I år fikk jeg kjøpt flotte poser på Allhånde i Lillesand. Flotte poser med røde tall, og av litt størrelse – sånne har jeg vært på jakt etter lenge. Selv har jeg fått pakkekalender med jevne mellomrom, men det er absolutt ikke noe jeg forventer. Det er ikke alltid lett å finne 24 gaver til meg, så jeg storkoser meg med å lage til andre, og så har jeg Flaxkalender som i fjor faktisk ga meg 600 kr 🙂 Jeg hadde ett lite håp om en Bodyshop kalender i år…enten den røde, eller den grønne, men ingen julenisse har sendt den verken i posten, eller ned pipa, MEN jeg fikk den fineste overraskelsen på lørdag da min datter kom med to nydelige juleposer fulle av adventsgaver til meg <3 En gave for hver dag frem til julaften <3 I tillegg ett helt fantastisk kort som fikk meg veldig, veldig rørt…. kalenderen var fra min skjønne datter, hennes kjæreste, min aller beste, og familiens pelsball. For noen flotte mennesker jeg har nær meg <3 ” Om noen fortjener en kalender, så er det deg ” stod det bla på kortet – man kan jo ikke annet enn å bli rørt av sånt 🙂 Jeg gleder meg som en unge til 1.desember, og jeg gleder meg til å åpne alle pakkene som ligger og venter på å bli åpnet. Når det kommer til pakker, så er jeg nok en liten unge 🙂 Ha en nydelig mandag, og gled deg masse til bloggens kalender som åpnes i morgen!!

Støvlettlykke <3

For en lykke jeg føler i dag! En helt fantastisk lykkefølelse, og en haug av sommerfugler som flyr rundt, og rundt i magen min 🙂 Nå tror sikkert mange av dere at lykkefølelsen kommer av at vekten har gått ned, eller målebåndet forteller at jeg har mistet cm, men det er i dag en helt annen lykke, nemlig støvlettlykke!!!

 

Jeg har i morgentimene danset lykkelig rundt her oppe i min lille kontorhule i loftstuen, og det var såpass at min kjære måtte sjekke hva som hadde skjedd. Jeg med mine tømmerstokker av noen bein har i dag gått rett inn i de flotteste støvletter, og her snakker vi direkte fra butikk, og ikke støvletter som er spesiallagd for å passe mine tømmerstokker!!!! Er det mulig??? Jeg må nesten klype meg selv i armen for å skjønne at dette faktisk er helt sant 🙂 🙂 Lykke, lykke, lykke!!!

Om dette er noe å juble for spør du sikkert? Dette er verdt hvert eneste jubelskrik om så naboene våknet, og lurte på hva som egentlig skjer i Lunds residens så tidlig på morraen 🙂 At jeg skulle passe støvletter kjøpt i en vanlig butikk, det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle få oppleve. Jeg med mine tømmerstokker har jo ikke kunnet kjøpe høye støvletter på evigheter, eller for å si det akkurat som det er : jeg har ALDRI eid høye støvletter fordi jeg aldri har kunnet få på meg noen. Aldri har noen støvletter passet, og glidelåsen har aldri en gang vurdert å rikke seg, ikke en cm en gang. Er det rart jeg er overlykkelig? Jeg er som en unge som har fått det den har ønsker seg mest i verden 🙂 Nå skal faktisk JEG ha på meg høye støvletter i vinter, og gjett om jeg kommer til å føle meg flott 🙂 Ekstra lykkefølelse gir dette fordi jeg nå vet at jeg også har mistet volum i leggene etter at jeg begynte å trene – og akkurat der regnet jeg aldri med at jeg ville gå ned noe – lykke <3

Alexis Mote er en fantastisk butikk med mye flott til oss som er en størrelse eller to for stor. Alexis har ved to anledninger gitt flotte giveaway til bloggen min. Daniel som driver Alexis lurte på dette med støvletter, og jeg måtte jo fortelle det som det var at jeg nok aldri kunne drømme om å få på meg slike flotte, høye som han selger i butikk, og nettbutikk. Det er nesten litt flaut å fortelle slike ting, for det sier jo masse om hvor store leggene mine faktisk er. Daniel ga seg ikke helt, og sendte over målene.. etter å ha gransket målene, så tenkte jeg at jeg iallefall ville prøve, men tenkte som jeg alltid tenker : det vil aldri gå, så det blir vel nok et ” nederlag “. Jeg valgte str. 43, og med den største leggvidden. Støvlettene kom i posten, og jeg skal være ærlig på at jeg har drøyd det med å åpne pakken, og prøve de… jeg visste hvor fine de var, og jeg visste hvor gjerne jeg ville ha akkurat sånne, men i dag morges, så åpnet jeg pakken, og tok ut de flotteste støvletter fra Charlie G Moss… ekte skinn… jeg ble sittende lenge, og bare se på de, og egentlig drømme om at de passet.

 

Kan du tenke deg hvilken lykkefølelse det er når noe du aldri tror vil passe faktisk passer!!! Glidelåsen samarbeidet som bare det, og den gikk helt opp!! Jeg trodde ikke det var sant at jeg faktisk stod der, midt på gulvet i loftstuen med høye støvletter på begge beina! Støvlettene har en genial elastikk bak som gir en enda bedre passform. Gjett om jeg gleder meg til å sprade rundt i Kristiansands gater utover vinteren med nye, høye støvletter på 🙂 Nå bør jeg jo egentlig også anskaffe meg skjørt, og kjole slik at støvlettene ikke blir skjult. Det er plagg jeg kun bruker ved spesielle anledninger, men kanskje er tiden inne for å bruke det i hverdagen også 🙂

Kan jeg få støvletter til mine bein, så kan alle, og jeg håper jeg nå har tent et lys hos alle som sliter med å få på seg høye støvletter. Det at vi som sliter med store bein nå faktisk kan få støvletter, og føle oss like fine som alle andre, det er det verdt å fortelle om 🙂 Akkurat nå er det faktisk også supertilbud på akkurat disse flotte støvlettene jeg nå er en lykkelig eier av, så her er det mange som bør benytte muligheten til å handle støvletter 🙂 Så flotte, og billige støvletter skal du lete lenge etter, og bestiller du i nettbutikken, så er det heller ingen dyr frakt. Daniel, og Alexis Mote er enestående på service, og de hjelper deg til å finne de som vil passe dine bein best. Tro meg : jeg har virkelig tømmerstokker av noen bein fordi jeg sliter med lymfeødem, så kan jeg passe støvletter, så kan de fleste andre også 🙂 De flotte støvlettene fra Alexis Mote finner du her : http://www.alexismote.no/products/charlie-g-moss-stvlett-med-ekstra-vidde  Hele nettbutikken til Alexis er det absolutt verdt å ta ei runde i etter at du har lagt støvlettene i handlekurven 🙂  Gleder meg til å høre om flere enn meg nå skal handle seg nye støvletter til vinteren 🙂 For en herlig dag dere – nyt den!!

En helt spesiell følelse verdt å kjenne på …… og i dag jeg gir bort en flott boblejakke!!

Klesskapene mine lider for tiden, eller egentlig, så lider de vel alltid. Jeg får sannelig håpe at ingen av plaggene sliter med klaustrofobi, for da er det mange som hyperventilerer der inne. Det er så mye klær, og så lite plass til noe nytt. Alt henger så tett at en del plagg vet jeg sikkert ikke om at jeg har. Jeg tror nesten det kunne ha vært en oppdagelsesferd om jeg hadde tatt ut ett, og ett plagg. Jeg hadde funnet klær som jeg ikke husket at jeg hadde, jeg hadde funnet klær som nå garantert er for store, og så hadde jeg nesten grått en tåre over plaggene jeg nesten aldri har fått brukt fordi noen klær bare må overskygge andre. Jeg tror ikke det er plass til en eneste kleshenger til, og jeg har ikke bare et skap, men en hel garderoberekke. Normalt vil jeg anta at dette skulle være mer enn nok med plass, men….jeg er bare så utrolig glad i klær at det er blitt trangt om saligheten etter hvert. Jeg har også tatt noe av min kjæres plass uten at jeg tror han har merket så mye til det. Han har i alle fall ikke sagt noe 🙂

 

I går var jeg ved godt mot, og startet i det ene skapet for å gå nøye gjennom garderoben, men jeg ble plutselig veldig sliten gitt. Jeg så fort at her var det ingenting jeg verken kunne bytte ut, eller selge. Det var jo selvsagt plagg jeg kunne tatt ut, men jeg blir jo så glad i alle klærne mine, og det river litt i hjertet når jeg bare må innse at noe må bort. Plaggene som er for store skal jeg ALDRI inn i igjen, men likevel så henger de der. De er jo like fine som da jeg kjøpte de, og garantert aldri, eller veldig lite brukt… Jeg liker ikke å gå rundt i telt, så hvorfor skal de klærne som er for store fortsatt henge der – jeg er veldig enig med meg selv at jeg aldri skal gå i de størrelsene igjen…så tankene mine samarbeider ikke alltid like fornuftig 🙂 De klærne som henger der ubrukte, eller nesten ubrukte, og som fortsatt passer, det er kanskje på tide og begynne å bruke de… men da må jeg kanskje få en oversikt over hva jeg har 🙂 Det blir fort en liten skattejakt også når man rydder blant alle plaggene som henger tett i tett. Plutselig dukker den ene skatten etter den andre opp, flotte skatter som jeg helt hadde glemt bort, og også noen som jeg ikke husket at jeg hadde kjøpt, og som blir de fineste skatter sånn plutselig. Det er selvsagt ille, og et luksusproblem at man har så mye som man har, og absolutt ikke har oversikt, men på en annen side, så blir det jo nesten som å shoppe på nytt uten å bruke penger 🙂 Mens jeg holdt på med ” ryddingen “, så fant jeg på en av hyllene noen gamle klær. Jeg vet ikke hvor gamle de kan være, men jeg tror nok de må være rundt 15 år gamle. En lyseblå cardigan, ett par sorte tunikaer, og en overdel jeg brukte til spesielle anledninger. Når jeg tok de ut, så oppdaget jeg fort at dette er klær jeg ikke passer i dag, men jeg måtte ta dem på meg mens jeg kjente på en veldig god følelse….dette var klær jeg brukte når jeg var på det største, og man sliter med å huske hvordan man har vært, og hvordan man er nå. Jeg ser, og føler at jeg har mistet mange kilo, men likevel, så er det vanskelig for meg og virkelig se det. Hodet er ikke alltid på samme plass som realiteten. Når noen kommenterer vektnedgangen, så blir jeg så fantastisk glad, men samtidig, så husker jeg ikke helt hvordan jeg var på det største…det er da Trond tar frem bilder fra den tiden sånn at jeg kan de det med egne øyne, eller det at jeg faktisk fant disse gamle klærne, og tok de på meg for å virkelig og kunne se at der var en forskjell….

Det var en spesiell følelse det å ta på seg disse klærne. For det første, så har klærne minner. Jeg husker godt den lyseblå cardiganen som datteren min kalte ” mammajakken “, og som hun synes var så fin 🙂 Alle klærne var veldig for store, alt hang og slang rundt meg….den første tanken som slo meg var ” er det mulig”….hadde jeg virkelig vært så mye større for disse årene tilbake enn jeg er nå…klærne løy jo ikke. Jeg husker godt at jeg fylte disse klærne, og jeg husker hvordan jeg virkelig slet i perioder med å få klær. Vi skal ikke så mange årene tilbake før 54/56 var den største størrelsen man kunne få tak i. Etter hvert kom det også aktører på banen som kunne tilby klær helt opp i str. 64. Jeg husker at jeg i en periode hadde noen plagg som viste str. 60/ 62, men ellers brukte jeg mye 58. I dag bruker jeg fra str. 48-52, så hodet mitt må jo bare fatte at en del kilo er borte fra kroppen. Det var en følelse av herlig lykke i noen minutter, eller egentlig hadde jeg vel ett stort smil mesteparten av dagen, men det er rart hvordan hodene våre er skrudd sammen. Istedenfor og tillate seg selv å kjenne på denne fantastiske følelsen, så kommer der en liten luring opp for å prøve å legge litt mørk skygge over gleden…”du har langt igjen ” sa denne irriterende, negative saken i hodet mitt . Hvorfor dukker denne styggen alltid opp når jeg kjenner på masse gode følelser? Hvorfor må jeg alltid ha et men….hvorfor må der alltid være negative tanker opp i alt det positive? Hvorfor kan jeg ikke bare glede meg over den herlige følelsen over de gamle klærne som satt som telt på meg istedenfor å tenke på den lange veien jeg har igjen å gå? Hvorfor kan jeg ikke glede meg over alle kiloene som er borte fra kroppen min, alle cm jeg har gått inn istedenfor å tenke på alle kiloene som er igjen, og som må bort – hvorfor må jeg tenke sånn – hvorfor kan jeg ikke bare kjenne på gleden ? Jeg skjønte i går at jeg har en jobb å gjøre når det kommer til de tankene der. Jeg er verdensmester i å finne noe negativt istedenfor å tillate meg selv å tenke positivt, og være stolt av meg selv… jeg er jo veldig stolt, men så er dette alltid dette ordet… men….

 

De gamle klærne skal jeg fortsette å samle på. Det er moro å kunne se seg litt tilbake når man trenger å innse at det faktisk går den rette veien. Ikke at det er moro å se hvor stor man faktisk har vært, men det kan være en motivasjon når man sliter ,og dermed faktisk se at man har gjort en innmari god jobb. Man har klart å miste vekt, og man har mestret. Innimellom alle plaggene som var for store, så fant jeg også ett par plagg som jeg brukte når jeg var på det minste, så her har jeg litt å strekke meg etter 🙂 Jeg husker jeg fikk en råflott dongrijakke av mine foreldre da jeg var rundt 20 år. Jeg husker ennå at jeg kjøpte den på Buksesmekken her i Kristiansand, og jeg husker jeg var så stolt 🙂 Kort jakke, helt lys dongeri, og med en fantastisk krage, jakken var i str. M 🙂 Nå skal jeg ikke skryte av at den passet perfekt, for det gjorde den ikke, men jeg fikk den på meg, og jeg fikk kneppet de øverste knappene – over brystene slet jeg nok noe med å få den igjen.Den satt jo sånn sett ikke som et skudd, men likevel : den gikk på, og det gjorde den ikke sist jeg prøvde å rydde i skapene, og denne dongrijakken dukket opp. Jeg kjente noen gode følelser i magen da 🙂 Buksene fra den gang, de passet ikke kan man si, og de kommer nok heller aldri til å passe…en grønn selebukse hadde jeg tydeligvis, og ei burgunder ei….skrekk, og gru 🙂

Jeg elsker klær., og jeg liker å føle meg vel. Før handlet jeg nok veldig på impuls, og kjøpte nok mange plagg som jeg ikke burde ha kjøpt. Plaggene som virket så fine på når jeg prøvde de i butikken, eller plagg jeg ble fortalt at jeg var så fin i, og som faktisk ikke så ut når jeg fikk de på meg hjemme. Jeg tror mange kjenner seg igjen i akkurat dette. For en tid tilbake, så ble det nesten litt sånn ” panikkshopping ” – fant man noe som passet, så kjøpte man det, kanskje til og med ett i hver farge, men for min del ble slike plagg bare hengende, og jeg kastet masse penger rett ut av vinduet. Nå er jeg heldigvis mye flinkere til og kun kjøpe det jeg føler jeg passer, og kler. Jeg shopper ikke lengre kun for å shoppe, og jeg er blitt mer bevisst på hva jeg kjøper. Heldigvis er det så utrolig mye dyktig betjening rundt forbi i ulike stormotebutikker, og jeg føler meg trygg når jeg handler på disse spesialbutikkene. Ofte vet de bak disken hva du sliter med fordi de er store selv, og jeg blir så utrolig glad når jeg ser at stormotebutikker bruker store, frodige og flotte damer bak disken. Det blir for meg ikke helt det samme å treffe på ei slank ei bak disken som ikke har kjent på mine utfordringer, og som ikke kan dele av sine erfaringer. Jeg tenker at vi som er store absolutt kan kle oss fint fordi om vi bærer ekstra vekt – hvorfor skal vi ikke kunne det? Hvorfor skal vi gjemme oss i store joggebukser, og hettegensere, eller hvorfor må vi kle oss i klær som er altfor trange, og altfor små? Fordi om vi er store, så skal vi ikke gjemme oss bort, og istedenfor å bruke penger på en ny joggebukse, og en ny hettegenser, så bruk heller pengene på klær som får frem det flotte i deg! I dag er det mange muligheter i forhold til pris på klær, så det er muligheter for de fleste til og kunne kjøpe seg klær ut i fra hva hver enkelt har anledning til. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser flotte mennesker gjemme seg bort i klær de absolutt ikke skulle hatt på seg, og jeg blir lei meg når jeg vet at noen føler de ikke er fine nok, eller gode nok fordi om de bærer ekstra kilo. Jeg tror mange ville ha følt seg helt annerledes dersom de hadde fått kjenne på følelsen av å være velkledd, det å føle seg flott, og visst man kunne slippe å føle på at man må gjemme seg bort….

 

Jeg liker å føle meg velkledd, og for meg er det veldig viktig. For meg er det også et skille mellom hverdagsklær, og festklær, men jeg liker å kle meg pent uansett hvilken dag det er. Jeg får mange hyggelige tilbakemeldinger på hvordan jeg kler meg, og noen av min mors venner er jo fine når de sier ” jeg har aldri tenkt på deg som stor jeg, Heidi, fordi du kler deg jo alltid så fint ” 🙂 … ikke verst at jeg klarer å ta fokuset bort fra størrelsen :-). Jeg kler meg ikke fint fordi jeg vil skjule størrelsen min. Noen bruker kanskje klær på den måten, men jeg kler meg som jeg gjør fordi jeg rett og slett elsker klær. Jeg elsker store klokker, store ringer, store smykker, jeg liker å sminke meg – jeg liker å føle meg vel fordi det er viktig for meg. Dette er ikke krampetrekninger for alle andre.

Jeg elsker når jeg kan ha flotte giveaways på bloggen min, og jeg har fått en virkelig flott gave som jeg skal gi bort til en av dere 🙂 Vi har fått kaldere dager, og jeg merker spesielt om morgenen, og om kvelden når jeg går tur med pelsdotten, at jeg har behov for ei av disse lettvektsdunjakkene. Sommerjakkene er hengt bort, og nå viker de plassen for tykkere, og varmere jakker. Det er nettopp en flott jakke til de kalde dagene som jeg skal gi bort på bloggen min. Vi lar denne gå noen dager fremover slik at flest mulig får anledning til å være med i trekningen. Jeg har nemlig fått en nydelig boblejakke fra Alexis Mote som en av dere skal få tilsendt i posten. Boblejakken som gis bort er fra Ciso, og du kan se den her : http://www.alexismote.no/search_result?search_in_description=1&keywords=1774  Dette er en vattert boblejakke med avtagbar hette som fåes i de fleste størrelser fra str. 42. Takk til Daniel, og Alexis Mote for flott giveaway! Dere finner Alexis Mote både i Oslo, og Moss, og de har også en flott nettbutikk som du finner her : http://www.alexismote.no/  Den som vinner jakken får den som nevnt sendt hjem til seg i posten 🙂 For å være med i trekningen av den flotte boblejakken, så trenger du kun å legge igjen en kommentar her på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil vinne boblejakken – enklere enn det kan det vel ikke bli 🙂 HUSK at du skriver inn epost adressen din når du legger igjen en kommentar – den trenger jeg for å komme i kontakt med den som vinner. Nå håper jeg mange legger igjen en kommentar, og at det blir mange som vil være med i trekningen av den flotte boblejakken fra Ciso 🙂

 

Husk at bloggen nå også er på Instragram. Legg oss gjerne til. Du finner oss på @enstorrelseforstor

 

 

 

 

Ny uke, nye planer og ny gave til en av dere <3

Mandag, og ny uke. En uke som skal fylles med veldig mye forskjellig. Så får vi se da om planene om mer trening klarer og gjennomføres, og ikke går rett vest som forrige uke. Jeg skriver mye om viktigheten av å akseptere seg selv for den man er. Alle har sine ting man ikke er fornøyd med. For meg er det vekten, for deg er det kanskje helt andre ting. Jeg er sikker på at dere alle finner mange feil om dere ser dere selv i speilet. Ofte er det nok bare vi som finner alle feilene, og som er så innmari flinke til å fokusere på de. Andre rundt oss finner ikke de samme feilene, og retter uansett fokus helt andre steder. Jeg har mange ganger stilt spørsmålstegn til hvorfor vi er så stygge med oss selv? Hvorfor kan vi ikke finne alle de fine tingene?. Er det ikke sånn at det er de fine tingene der faktisk er flest av?

 

Jeg har ved flere anledninger blitt spurt om å trekke frem de beste, og de dårligste egenskapene ved meg selv. Ikke noe problem tenker jeg, og ramser opp mine dårlige sider. Så er det tid for de positive, og der blir det som regel litt stopp. Jeg må tenke, og plutselig kommer ingenting på rams. Er det mulig? Jeg kan bruke lang tid på å fylle de 3-4 punktene med gode egenskaper. Er det fordi det føles som skryt om man kan de gode egenskapene på rams, eller er det fordi man er så flink til å fokusere på alt det negative at man ikke helt har kontroll på det positive? For min del tror jeg det er litt begge deler. Jeg tror hovedvekten ligger i det første. Det at jeg opp i gjennom har latt det negative overskygge det positive. Det faktum at jeg hele livet har vært overvektig, det har fått lov til å overskygge veldig mye av de positive sidene ved meg selv. Det er utrolig hvor mye vekten har å si. Er man stor, så skal ikke alt det positive få lov til å komme frem. Samtidig så ser jeg også at jeg er forsiktig med å trekke frem for mye positivt. Jeg vil ikke føle at jeg skryter, eller jeg vil ikke at andre skal oppfatte meg som en som skryter. Så når jeg får komplimenter, så sliter jeg med å vite helt hvordan jeg skal takle de, og jeg kan jo ikke fyre opp under dem, og støtte dem, for da skryter jeg…. så merkelige vi mennesker er!

Jeg har i alle år drevet med lokalradio, og jeg har opp igjennom fått veldig mange flotte tilbakemeldinger på det jeg har lagd av radio. Jeg har fått mye tilbakemeldinger på at jeg både har en veldig god radiostemme, og at jeg er veldig dyktig på det jeg gjør. Sånn innerst inne, så vet jeg at jeg kan radio, men  jeg nok også en noe sjenert person, jeg skriker ikke høyest i store forsamlinger, og det er jo klart også en grunn til at man kanskje ikke fremhever seg selv for mye. Det har tatt meg lang tid det å kunne si at jeg er utrolig dyktig til å lage radio, og at radio er noe jeg virkelig kan. Det føles rart bare det å skrive det. Jeg husker mange som har kommentert at jeg har en sexy radiostemme, og hyperventilerte jo nesten når jeg hørte det! Godt det er radio tenkte jeg alltid, der kan ingen se meg… hvorfor reagerte jeg sånn istedenfor og bare smile? Det å finne mine gode sider, og fokusere på de har tatt mange år. Jeg er kommet dit at alt fokuset på overvekten ikke får så mye plass. Jeg er ofte møkklei de store beina mine, og frustrert når målebåndet viser at jeg ikke har mistet en eneste cm, jeg skulle gjerne hatt en lettere kropp, men nå kjenner jeg at jeg er sjefen. Jeg tillater meg å være lei meg, jeg er både sur, og sint, men jeg bruker mye mindre tid på det. Fokuset mitt er en bedre helse, og dag for dag godta meg selv enda mer. Jeg vil nok aldri stå på barrikadene og rope ut hvor flott jeg er, eller legge ut skryte selfie på Facebook. Jeg vil heller aldri prøve å innbille noen at livet er som å sitte på en rosa sky – de tingene er bare ikke meg. Likevel vil jeg bli flinkere til å ta i mot komplimenter, og innse at jeg faktisk har mange positive, og fine sider som er verdt å fokusere på 🙂 Det er mye jeg er veldig god på!

 

Jeg beundrer mennesker som ” driter ” i hvordan de ser ut, og som har innsett at man har et liv, og det livet skal leves. Jeg gremmes nesten når jeg tenker på hvor mye tid jeg har misbrukt ved og dag ut, og dag inn tenke alle disse negative tankene om kropp, og vekt. Jeg digger mennesker som går kledd akkurat som de vil selv om de har for har sine synlige ” skavanker .” Jeg blir så utrolig glad når jeg møter mennesker som stråler av selvtillit, og glede, og som viser det til hele verden. Slike mennesker gjør meg godt. Positivitet, og gode tanker smitter veldig. Jeg sitter som regel igjen med mye tanker etter å ha møtt slike sprudlende mennesker, og sakte, men sikkert, så tror jeg mye av det de sier går inn der det skal.

 

Jeg har mange meninger om hvordan man skal være når man jobber i for eksempel en butikk. Jeg er så lei alle disse butikkansatte som ser ut som de har blitt tvunget til å jobbe der, og som ikke yter noe som helst service, og som bare er sur, og nebbete, og helst ikke vil hjelpe når man spør. Jeg er glad i å gå i butikker, jeg er veldig opptatt av klær, og man merker stor forskjell på både service, og kunnskap i ulike butikker. Kanskje er det kunnskapen som irriterer meg mest. Det at en del butikkansatte ikke helt kan se hva som kler en. Det er så irriterende å høre hvor fin man er i klærne man prøver når man selv ser at man enten ser ut som et pølseskinn, eller et telt. Det handler bare om å selge liksom. Her er nok kjedene som selger alle størrelser de verste. De er også verstingene på passform. Vi som er store skal verken ha pølseskinn, eller telt. Hva med å lage klær som faktisk ser bra ut på en stor kropp? Det hender de kan ha en innernier, men det er så uhyre sjeldent at jeg nesten aldri gidder å gå innom disse butikkene. Jeg blir bare sint, og sur 🙁 Da er det fantastisk at det finnes butikker som har både service, og kunnskap. Butikker som forteller deg sannheten når du prøver klær, butikker som ikke bare skal selge. Det er sikkert viktig for alle å finne klær som passer den kroppen man har, og det er spesielt viktig for oss store. Man trenger ikke klær som fremhever de partiene man ikke har lyst til å fremheve. Man trenger klær som får oss til å stråle!

 

Tove Haagensen driver Lingzi i Søgne. Jeg ble kjent med Tove for en god del år siden, og Tove er ei dame som kan stormote, og som tar det hun driver med på alvor. Tove har drevet med stormote siden hun var med og startet opp ZIZZI på Sørlandssenteret i 2004. Nå er Lingzi en butikk hvor man kan få alle størrelser, men Tove har en stor avdeling for oss som må opp i størrelse, og hun brenner for at vi store skal ha ett godt utvalg i klær. Hun ønsker at vi skal kunne få de klærne “alle andre” har, og ønsker ikke at det skal være noen forskjell på om man er en størrelse 36, eller 52 . Det en størrelse 36 vil ha, det ønsker også de som bruker en str. 52… Det er en fryd å komme til butikker som ser deg, og som ønsker å hjelpe deg med å finne de klærne som passer deg. Jeg setter så stor pris på at dersom et plagg ikke ser bra ut på meg, så er det noen som sier det til meg. Jeg har hatt nok bomkjøp fordi noen prøver og innbille meg at jeg er fin i noe som ikke ser ut på meg! Jeg setter også pris på at noen forteller meg at jeg kan være fin i noe som jeg egentlig ikke hadde trodd at var noe for meg, at noen kanskje får meg til å bryte noen sperrer. Tove er slik, og jeg vet ikke hvor mange ganger hun har prøvd å få meg til å forstå at jeg for eksempel  ikke trenger så lange overdeler. Jeg vil liksom skjule det meste, og har da som oftest valgt lange overdeler, og etter sååå mange forsøk, så har jeg nå innsett at jeg godt kan ha overdelen noe kortere… ting tar tid 🙂

Tove er utrolig flink med stormote. Hun er flink til å se hva som kan være fint på oss, og hun er utrolig flink med farger. Jeg blir så utrolig glad når jeg kommer inn, og ser alle de fine fargene som henger på stativene. Farger er viktig. Man kan brekke av alt det sorte med litt farger…og når jeg kler meg i farger, så gjør det noe positivt med meg. Vi som bruker store størrelser må bli enda flinkere til å bruke farger, og ikke tro at det kun er sort som er fint på oss. Vi må våge litt, for vi er utrolig flotte i farger 🙂

 

Tove på Lingzi  er veldig opptatt av viktigheten av å føle seg flott selv om man bærer en del kilo for mye. Hun mener vi må bli mer bevisst på å fokusere på det positive, og leve det ene livet vi har.  Tove opplever ofte hvor mye negative tanker mange har rundt seg selv, og ønsker veldig at man skal kunne se hvor flott man faktisk er. Selv om man er stor, så trenger man ikke la være å bry seg om seg selv. Man må ikke gjemme seg bort i klær som overhode ikke passer kroppen når det finnes så mye som kan fremheve hvor flott man er. For meg betyr det mye at når jeg skal handle klær, så er vet de ansatte hvor skoen trykker. Det at de ansatte selv er store, og frodige, det betyr en hel masse. Tove er også veldig opptatt av at selv om man er stor, så skal man ikke føle at man må skjule det. Gå på stranda i badedrakt når det er varmt, velg knebuksen istedenfor langbuksen på varmer dager, ta på deg toppen uten armer selv om man viser grevinnehenget – ikke bry deg om hva andre måtte tenke. En slik tankegang digger jeg, og det er akkurat sånn vi bør tenke. Jeg er ikke kommet dit ennå, men jeg håper jeg kommer dit. En stormotebutikk som Lingzi er viktig. Det er på slike butikker kunnskapen er.

 

Denne uken skal jeg ha en ny ” giveaway ” til dere flotte lesere av bloggen min. På lørdag vant Nicole en nydelig sommerkjole, og denne uken skal en av dere vinne et gavekort på 500 kr fra Lingzi. Lingzi holder til i Søgne, litt vest for Kristiansand, men selv om du ikke bor i Kristiansand og omegn, så kan du likevel være med i trekningen. Kanskje skal du til Kristiansand i sommer, kanskje har du hytte i nærheten, eller venner/familie som bor her…Alle sørlendinger, og dere som har tilknytning til Kristiansandsområdet kan vinne gavekortet. Lingzi har ikke nettbutikk, men har en egen Facebook side hvor der legges ut bilder, og info av mye som er i butikken. Butikken har klær fra str. 36-56, så uansett størrelse, så kan du være med i trekningen av gavekortet 🙂 Dersom du vil være med i trekningen, så legg igjen en kommentar på bloggen. Det er viktig at du kommenterer på selve bloggen, og ikke i kommentarfeltet på Facebook 🙂 Kommenter gjerne hvorfor du har lyst til å vinne gavekortet 🙂 Førstkommende lørdag, så trekker jeg en heldig vinner av gavekortet på 500 kr, og jeg gleder meg til å dele det ut til en av dere  🙂 

Ha en herlig mandag! For min del, så er det både frisør, lymfedrenasje og trening i dag!!