Mitt liv – mitt ansvar

Jeg har ett brennende engasjement for de overvektige. Fedmeproblematikken øker, og det er ikke bare for helsemyndighetene å mane til bedre kost, og mer aktivitet uten å ha ett solid, og godt tilbud til oss som virkelig ønsker ett lettere liv.  Det er heller ingen god løsning for alle av oss å legge oss under kniven, så lenge ingen kan operere oss i hodet. Overvekten sitter i hodet, og her må den største jobben gjøres. Man kan ikke som helsemyndighet bare hyle om at man må spise sunnere, og bevege oss mer uten å fortelle hvor viktige hodet vårt er! Som jeg har skrevet om før, så trenger vi ett organisert opplegg, vi trenger noen som kan pushe oss, vi trenger fagfolk som er der for oss over lang tid…og vi overvektige må ønske dette selv. Vi må forplikte oss, og vi må ta ansvar for eget liv. 


Foto: Myke Mule

Jeg fulgte ivrig med når ” Biggest loser ” gikk på norske tv skjermer, jeg følger spent med på hva deltakerne måtte igjennom for å oppnå den store drømmen om ett lettere liv, og jeg ble dypt imponert! 8 timers trening hver eneste dag under innspillingen, de ble pushet, og de ble pisket, de ble motivert, og kanskje viktigst av alt : De så at det var mulig! De mestret! Deltakerne viste at det var fullt mulig å gjøre noe med vekten, men at det også hadde en pris. Man må ville, og man må være villig til å innse at for å nå målet, så vil det koste blod, svette og masse tårer…. Når en gruppe overvektige tok ansvar for eget liv, så kom selvsagt en viss herremann på banen. Norgesmester i ansvarsfraskrivelse, Jørgen Foss, hadde nok engang tatt til ordet for å fremme de overvektiges sak, og nok en gang var hvert ord som kom ut av denne mannens munn med på å svekke vår sak, istedenfor å fremme den. Det blir også for dumt når Foss uttalte at det ikke hjelper at noen står og roper “løp,løp,løp”, tror han virkelig ikke at det hjelper, at det ikke gir motivasjon? At det å ha fagfolk som er genuint interessert i din situasjon, og som vil gjøre hva som helst for å hjelpe deg, hadde ikke det vært motiverende og resultatgivende? Vi overvektige må som de fleste andre pushes for å oppnå gode resultater. Å  gå en slik vei alene er tungt, og vanskelig, og vi har et hav av unnskyldninger for å sluntre unna treningen. Å bli pushet utifra egen kropp, og forutsetninger, det vil på sikt gi resultater. Når programmet var ferdig mente Foss at deltakerne ble overlatt til seg selv….  alene, eller ikke, tenk hvilket grunnlag, og hvilken kompetanse disse deltakerne nå sitter inne med! Det er også viktig å legge til at det er vårt eget ansvar å klare oss selv, vi kan ikke kreve at samfunnet skal gi oss en person som følger oss resten av livet for å kontrollere at vi ikke spiser en sjokolade, den jobben er vår egen. Rom ble ikke bygd på en dag, og det tok oss heller ikke en dag  å bli overvektig ? Det vil ta tid å få ett lettere liv, men det er mulig! Vi må ha mål, og vi må ta et skritt av gangen. Det koster masse både fysisk, og psykisk, men hvem tror at ett lettere liv bare vil falle ned i fanget på oss?

Jørgen Foss er ikke lengre leder av Landsforeningen for overvektige. Kanskje godt for foreningen at man nå kan få jobbet med riktig fokus, men samtidig, så er nok foreningen ikke like synlig som før. Foss er ett av få mennesker som fikk meg til å se rødt mer enn en gang mens han satt som leder, og jeg fikk ett par veldig gode diskusjoner med han. Foss uttalte ofte at det er farlig å rase fort ned i vekt, og ja, det å gå for fort ned i vekt kan i noen tilfeller være uheldig, men han møtte seg selv i døren. Han  har selv gjennomført en slankeoperasjon hvor målet med hele prosedyren er å “rase” ned i vekt. Hvordan er dette mer helsefrembringende enn å gå raskt ned i vekt ved kostholdsendringer og hard, fysisk aktivitet? Ved trening, og ett mer balansert kosthold får man omstilt kroppen fra første sjokolade man bytter ut med et eple, fra første gåtur man tar fremfor å sitte foran tven, mens ved en slankeoperasjon går kroppen direkte fra et overvektig stadie til å gå ned i vekt uten en omstillingsprosess fra kroppen. Vi kan ikke skylde på samfunnet for at vi er overvektige, men vi skal få hjelp på lik linje med alle andre som sliter.Vi er ikke ofre, og vi kan ikke legge ansvaret for at vi er overvektig over på andre. Det er ikke samfunnets feil at man blir fristet av smågodt som er på salg, det er ikke samfunnets feil at noen har et problem med å regulere hva man har i nistepakken, eller hva man putter i munnen! Det er ikke samfunnets feil at vi ikke beveger oss som vi bør, men all overvekt har en årsak. Det er en grunn til at mange sliter med alle ekstra kiloene. Det er mer enn chips, cola, og 0 mosjon som er årsaken til at altfor mange sliter med fedme, og her må samfunnet inn med den riktige hjelpen. En operasjon fjerner ikke årsaken, og hodet vil slite like mye, eller kanskje mer etter et inngrep. Vi overvektige må også ta tak i eget liv. Ingenting ordner seg om vi sitter med hendene i fanget….

 Jeg kjenner at jeg blir så utrolig forbanna når jeg tenker på hva slags holdninger det er der ute til oss som er store! Hva slags rett har noen til å fortelle oss hvordan vi skal være, og hvem har rett til å si at overvektige er stygge, mislykkede mennesker? Hva slags idioter går ut offentlig og sier at man blir kvalm av å se overvektige mennesker på stranden, og hvorfor er samfunnet blitt sånn at mange ser på overvektige som tapere? Hvorfor tror store deler av samfunnet at vi som er overvektige er en gjeng med latsabber som ikke gjør noe annet enn å spise, se på tv og slite ut sofaen? Hvem har skapt slike holdninger, og hvorfor tror mange på disse mytene? Klart det er mange overvektige som spiser for mye, trimmer for lite, og sitter mye på sofaen, men det er det jaggu med mange normalvektige også som gjør! Har man noen gang tenkt over at det kanskje er en grunn til at enkelte overvektige isolerer seg med mat, og tv? Hva tror dere at det gjør med et menneske som gjennom livet hele tiden er blitt kalt både tjukk, og feit? Hvordan tror dere at det føles og hele tiden føle seg stygg? Kanskje er det blikk, kommentarer og mobbing som gjør at enkelte isolerer seg, og bruker mat som trøst? Jeg sier ikke at det er noen unnskyldning for at man er overvektig, for vårt liv, er vårt ansvar, men mye har en årsak, også overvekt. Samfunnets holdning til overvektige er utrolig stygge, og fallhøyden blir så utrolig stor når man ikke føler at man passer inn. Også i arbeidslivet må holdningene til overvektige endres. Det å søke jobb som overvektig er en stor utfordring fordi mange arbeidsgivere ser på overvektige som late, og at man dermed ikke kan klare å yte det man skal. Kanskje på tide å legge også denne myten død? Jeg blir så iltrende sint når mennesker ser ned på andre for hvordan man ser ut. Kanskje alle skulle ta en titt på seg selv i speilet, og se om man har noen grunn til å prate andre folk ned? Hvorfor er en normalvektig finere enn meg? Hvorfor skal ikke jeg få føle meg fin fordi om jeg har en del kg for mye? Hvem har rett til å si at jeg er stygg, eller uttale at man blir kvalm når man ser overvektige mennesker? Hva gjør alle andre til så mye bedre mennesker enn de som er overvektige? Å være overvektige er ikke ensbetydende med verken dårlig helse, mindreverdig eller latsabb. Jeg er sikker på at min kondisjon, og helse kan være langt bedre enn hos en normalvektig. Jeg trener 4 ganger i uken i motsetning til sikkert mange normalvektige. Jeg røyker ikke, jeg drikker ikke, men jeg vet at jeg er stor, og jeg vet at jeg vil stå på for en bedre helse, og en enda bedre kondisjon.

Jeg håper samfunnet snart ser hva som er den riktige veien å gå for å hjelpe overvektige i kampen mot kiloene. Jeg håper overvektige ser hva som må til for å nå målet om ett lettere liv. Jeg håper antall slankeoperasjoner blir redusert, og at samfunnet setter inn kruttet på ett langsiktig opplegg hvor alle de tre viktige elementene blir tatt med. Et opplegg hvor man jobber med hodet først, og deretter vil de to andre elementene komme helt naturlig etter. Ha tro på at du kan, for du kan! Vær stolt av den du er, og ikke verken gjem deg bort, eller skam deg. Vi har all grunn til å føle oss flotte både utvendig, og innvendig! Til de som har fordommer mot overvektige : Tenk deg nøye om neste gang du kommentere en annens utseende, og spør deg selv hva som gjør at du har rett til å si det du sier, og hva som gjør deg så mye bedre enn alle andre……

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg