Jeg var spent på tirsdag, utrolig spent. Det var mye som spant rundt i hodet mitt av tanker da jeg gikk inn på Sørlandet Sykehus med retning karkirurgisk poliklinikk. En arrogant lege og tidligere uttalelser fra han gjorde nok at tankene raste rundt i en voldsom fart. Jeg visste at jeg vektmessig var på en langt bedre plass enn for 25 år siden, men dårlige opplevelser, de sitter godt. Jeg kan nesten ikke tro at det er hele 25 år siden jeg tok åreknuter for første gang. 25 år, det er jo en evighet av år siden.

Tirsdag var jeg altså til en ny vurdering for fjerning av åreknuter. Jeg har fjernet tidligere. En gang i 2000, og en gang i 2016. Etter stor vektnedgang, så har åreknutene poppet frem både her og der på lårene mine. De har nok ligget godt gjemt, men når kiloene har forsvunnet også fra lårene, så har de dukket opp som et skattekart uten mål og mening. Her er det ikke bare noen få nei. Lårene er ganske så fulle, og årene buler skikkelig. I tillegg til å være mange, så er de ømme, stygge, de klør og de kan gi kramper.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Årsaken til at jeg nok var veldig spent på tirsdag, det er erfaringene jeg har fra sykehuset i Arendal hvor legen heller ville henvise meg til slankeoperasjon enn å si ja til å operere åreknutene. En arrogant drittsekk av en lege. Det lyste i øynene hans at han ikke likte overvektige pasienter. Han ville nesten ikke se på beina, men kunne i klartekst fortelle meg at jeg trengte fedmekirurgi, og sa at han med glede kunne henvise meg til vurdering for slankeoperasjon. Jeg har alltid hatt respekt for leger, men hvorfor skal man ha respekt for leger som behandler deg som en mindreverdig person som ikke fortjente behandling? For første gang i mitt liv, så sa jeg i fra til en lege, og det gjorde jeg på den måten jeg følte for akkurat da: Jeg skrek og gråt om hverandre, og sa i klartekst hva jeg mente om leger som han. Jeg husker at jeg reiste meg opp og smalt igjen døren så hardt som jeg aldri har smelt igjen ei dør. Jeg følte hele etasjen til karkirurgisk ristet. Vi ble faktisk gode venner etter hvert, og jeg fikk operasjon både i 2000 og i 2016.

Tirsdag var jeg tilbake for en ny vurdering. Denne gangen ikke i  Arendal, men på karkirurgisk poliklinikk her i Kristiansand. Jeg trodde ikke de hadde karavdeling her, men tydeligvis har mye skjedd siden jeg fjernet åreknuter i 2016.  Jeg var spent på hva de ville si denne gangen. Jeg har bla en stor knute på høyre lår som legen sist ikke ville fjerne grunnet blødningsfare. En stor forskjell er at i 2016 så kunne jeg ikke se knuten fordi magen dekket den, og jeg kunne bare se den om jeg løftet på magen. Nå er det ikke noe som henger over den.

Legen jeg møtte denne gangen var absolutt arrogant. Han snakket og jeg lyttet. Jeg måtte opp på en krakk hvor jeg stod på utstilling mens han studerte åreknuter, også med ultralyd. Han var grundig, det skal han ha. Hele meg var ultralydgele. Han skjønte problematikken, men han var veldig opptatt  av om jeg ville ha utbytte av en operasjon, og veldig opptatt av at åreknutene nok ville komme tilbake. Uvisst i hvilken grad. Spørsmål svarte han ikke noe særlig på. Han mente også at den berømte knuten ville bli en utfordring, eller kunne bli.

Legen ønsket en second opinion, og ba en kollega komme inn for å se på utstillingen av åreknuter. Denne legen var fantastisk. Studerte knutene via ultralyden, og diskuterte med kollegaen. Ingen svartmaling fra legen som kom inn. Han ville gjerne prøve å fjerne de da han skjønte at det ville bety mye for meg. Ingen lovnad om hvor mye de ville få fjernet, og hvor lenge de ville holde seg borte. Men han skjønte at jeg hadde et realistisk syn på dette. Godt at jeg fikk gitt det inntrykket.

Legen jeg hadde time hos begynte å fokusere på risikoen ved ett slikt inngrep: faren for infeksjon, blødninger og ikke minst blodpropp. Legen som hadde blitt kalt inn for en second opinion ble litt oppgitt virket det som, for han mente at man ikke måtte svartmale dette. Risiko er det ved alle inngrep, også dette. Men sjansene for blodpropp feks er svært lav. Men informere, det er jo viktig.

Jeg fikk godkjent operasjon med laser. Lokal bedøvelse og så er man på beina igjen rett etterpå om alt går som planlagt. Legen poengterte at det var lov å ombestemme seg. Jeg følte noen ganger at han ikke ønsket å si ja mens den andre legen oppmuntret meg. Jeg kommer nok til å si ja. Dette ønsker jeg virkelig.

Allerede dagen etter fikk jeg brev fra sykehuset om operasjonen. Jeg kan ta meg god tid skjønner jeg. Operasjonen blir gjennomført innen oktober 2026 😂 Men for all del, jeg skjønner at jeg ikke er først i køen. Dette er jo ikke livsviktig i det hele tatt.

Nyt lørdagen du er! Jeg har hatt en times intervalløkt på tredemølla og skal rydde i garasjebod og takrenner i dag. Vi blogges i morgen.