Kvier seg for å pleie overvektige pasienter

Jeg er sikkert ikke den eneste som har opplevd helsevesenets negative holdninger til overvektige. Jeg er sikkert ikke den eneste som i endel tilfeller har gruet meg til sykehusbesøk, eller besøk hos spesialist fordi man vet at vekten vil komme opp som tema uansett, og fordi man vet at endel innen helsevesenet helt klart viser at de har samme holdninger til overvektige som så veldig mange andre i samfunnet. Gjennom bloggen så har jeg fått mange meldinger fra lesere om nettopp dette. Det er utrolig trist, for er det et sted man bør kunne slippe å føle på disse tingene, så er det i helsevesenet.

Ny forskning viser at intensivsykepleiere kvier seg for å pleie pasienter som er overvektige. Natasja Robstad er universitetslektor på Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder. Robstad tok nylig doktorgrad på intensivsykepleieres holdninger til intensivpasienter med fedme.Intensivsykepleiere som har spesialutdannelse til å pleie kritisk syke pasienter, de deler de samme holdningene til personer med fedme som annet helsepersonell og samfunnet generelt, viser doktorgradsarbeidet til Robstad.

At intensivsykepleierne har så negative holdninger til overvektige pasienter, det er utrolig trist å lese, men det er dessverre ikke overraskende. Det er nettopp sånn veldig mange overvektige opplever helsevesenet generelt. At de tyngste pasientene kan være utfordrende å pleie når vekten er høy, akkurat det kan jeg se, men man møter da utfordringer på mange plan som ansatt i helsevesenet. Om man må være to for å hjelpe en pasient i noen minutter, så gjelder garantert det også andre enn kun overvektige, så her dreier det seg om andre ting enn kun pleiedelen. Her er det de negative holdningene som skinner igjennom.

De gangene jeg har vært innom helsevesenet, så har jeg flere ganger kjent på at uansett hva man er der for, så er det vekten som får skylden. Arrogante leger som bare må slenge med leppa. Arrogante leger som får deg til å føle at man nærmest ikke fortjener hjelp. Man sitter med en følelse av at alt er selvforskyldt. For det første så er det faktisk sånn at overvekt ikke er årsaken til alt man opplever av helsemessige utfordringer, og for det andre, så har en overvektig person rett til samme hjelp og omsorg som alle andre pasienter.

I Robstad sin doktorgradstudie, så kommer det helt klart frem at mange intensivsykepleiere hadde negative holdninger til overvektige. De stilte spørsmål ved om disse pasientene hadde rett til samme behandling som normalvektige, og de gir uttrykk for at fedme er selvforskyldt. Robstad innrømmer at hun egentlig hadde forventet å finne andre holdninger blant helsepersonell som arbeider med kritisk syke pasienter. Men også intensivsykepleiere viste seg å ha de samme negative holdningene til personer med fedme som man finner ellers i samfunnet. Overvektige pasienter blir oppfattet som mer late og med mindre viljestyrke enn normalvektige. Vi blir sett på som dårligere mennesker. Vi skal ikke ha krav på samme behandling som andre pasienter. Jeg blir lei meg, jeg blir frustrert og jeg blir sint når jeg leser dette. Av alle steder, så burde helsevesenet både ha andre holdninger, og ikke minst, så burde helsevesenet vite bedre.Dette handler også om respekt, og alle har vi krav på å bli respektert.

At overvekt er selvforskyldt, er det faktisk så enkelt?  Alle har et ansvar for eget liv, og egen kropp, det er det ingen tvil om…men bak enhver overvekt, så ligger det en årsak. Hva med å se årsakene? Det handler ikke om late, dumme, og viljeløse mennesker. Det handler om mennesker med historier. Historier som har preget livene på en vond måte. For mange overvektige så har mat vært en måte å glemme alt det vonde på. Det har vært en bitteliten glede, en bitteliten redning i et bittelite øyeblikk. Nå er det faktisk på tide at helsevesenet, og samfunnet generelt slutter å stemple oss som dumme, late og dårlige mennesker. Overvektige er den gruppen i samfunnet som det er helt greit å snakke ned.

Visst helsevesenet, og intensivsykepleiere vegrer seg mot å gi overvektige samme behandling som andre fordi de mener overvekten er selvforskyldt, hva med andre pasientgrupper? Hva med personer som har andre typer spiseforstyrrelser? Hva med røykere, og de som snuser? Hva med personer som har rusutfordringer på ulike plan? Har disse krav på samme behandling som andre som ikke defineres inn i kategorien selvforskyldt?

Jeg har ved et par anledninger opplevd nettopp det som Robstad skriver om i studien. Den ene gangen på Radiumhospitalet hvor et par pleiere ga klart uttrykk for at de mislikte min høye vekt når jeg lå på intensiven, og trengte noe hjelp. Jeg husker jeg ga beskjed til legen som opererte meg om dette, men det er vel en av de mest arrogante legene jeg noen gang har møtt. Jeg opplevde også en leges holding til overvektige da jeg skulle sjekke åreknuter ved sykehuset i Arendal. Akkurat det er den verste opplevelsen jeg noen gang har hatt, og aldri har jeg følt meg så tråkket på, og snakket ned som den gangen. Jeg husker jeg begynte å gråte samtidig som jeg ble så sinna. Jeg skjelte ut legen i en flom av tårer, forlot konsultasjonen, og smalt døren igjen. Jeg skrev brev til sykehuset om opplevelsen, og fikk vel en form for unnskyldning. Jeg har truffet legen igjen ved en anledning, og du verden som han smilte, og godsnakket….

Det må en holdningsendring til i norsk helsevesen. Norsk helsevesen må se mennesket, ikke bare fettet. Norsk helsevesen bør vite bedre enn å se på oss som dårligere mennesker, og når det gjelder at overvekt er selvforskyldt, så er det nok på tide at man ser at overvekt har en årsak. Får man ikke hjelp med årsaken, så kan man heller ikke gjøre noe med problemet. Veien til en lettere kropp starter i hodet. Man må sortere i hodet. Det gamle må ut, og nye, gode, og friske tanker må inn. Man må bryte det gamle mønsteret, og komme inn på et nytt spor. Dette bør helsevesenet være de første til å forstå.

Til slutt vil jeg jo også si som jeg har gjort så mange ganger før. En tynn kropp er ikke det samme som en sunn kropp, og en stor kropp er ikke det samme som en usunn kropp. Dette går ikke hånd i hanske. Det er nok mange normalvektige som har sine helseutfordringer i forhold til hvordan de lever livet sitt. En ting er hva man ser på utsiden, en annen ting er hva man ser på innsiden. Så tror jeg også de ansatte i helsevesenet skal huske på en viktig ting. Overvektige sliter ikke bare med vekten, men i veldig mange tilfeller, så sliter overvektige også med et veldig dårlig selvbilde. Det å bli behandlet dårlig i helsevesenet hjelper ikke akkurat på disse tingene.

En holdningsendring i samfunnet generellt, det tror jeg ikke vil skje, men en holdningsendring i helsevesenet, det må skje.

Helt avslutningsvis så må jeg også understreke at det også finnes endel fantastiske mennesker innen norsk helsevesen. Det finnes noen flotte leger, og nydelige pleiere som ser hele mennesket, og som viser deg respekt. Man skal ikke ta alle under en kam, og det er viktig og også trekke frem de som faktisk gjør en utrolig god jobb. Dessverre trekker flertallet ned disse…men takk til dere som gir oss den behandlingen, og respekten vi fortjener.

 

9 kommentarer
    1. Vet ikke om en skal grave seg ned og bare gråte,eller bli lyn forbaska. Det siste er vel det sunneste- brenner mest kalorier da!
      Som svært overvektig kunne nok jeg også ha skrevet ei bok om møter med nedlatende holdninger innen helsepersonell.Hvor alle plagene mine skyltes vekta.
      Da er det deilig å bli møtt med respekt og hyggelige kommentarer av faktisk mange innen samme helsevesen.Som gir deg fine kommentarer til tross for alle kiloene.
      Det er den siste kategorien jeg prøver å huske.
      Håper du får en fin helg Heidi!

      1. Du sier det godt, Astri! Her gjelder det å brenne kalorier, så da er det beste å bli skikkelig sint! Og jeg blir så innmari sint når jeg leser doktorgradstudien til Robstad. Helsevesenet skulle av alle vite mer om fedme enn at vi selv velger det, eller når de faktisk prøver å fortelle oss at alle plager skyldes vekta vår. Som om vi ikke kan få andre utfordringer som ikke skyldes høy vekt. Egentlig burde vi ha skrevet en bok om våre møter med et nedlatende helsevesen. Vi burde ha fortalt våre historier. Nå er det absolutt unntak. Det finnes flotte, varme mennesker også i helsevesenet, og takk og pris for det. Dessverre så er ofte alle de negative opplevelsene man husker best, men jeg har møtt flotte mennesker som jeg aldri vil glemme, så det finnes engler også. Ha ei nydelig helg!

    2. Det er utrolig viktig det du skriver om nå, og det har bare blitt verre !! At fedme er selvforskylt ….tror de virkelig at vi ønsker å slite et helt liv med overvekt og kroppslige plager frivillig ? At vi velger vekta selv ?? Da vil jeg si at det mangler noe i sykepleiestudiet ! La oss snakke om selvforskylt sykdom da, ok. Vi burde kanskje lage ei liste til sykehusene våre over alle som havner der selvforskylt :

      Her :

      * Alkoholikere
      * Narkomane
      * Alle med lungesykdommer som har røkt en eller annen gang i løpet av livet.
      * Alle med diabetes 2 . De har spist feil rett og slett.
      * Alle med skader fra sport/ lek. Det er i hvertfall selvforskylt !
      * Alle som skader seg for at de faller på glatta når de kunne ha brukt brodder !!
      * Alle eldre som faller/sklir på filleryer og tepper og skader seg!
      * Alle som skades i trafikkulykker for at de har vært uoppmerksomme eller har kjørt for fort
      * Alle som har valgt yrker med høy skadebelastning som fx balettdansere.
      * Alle som trener på seg skader i fritida.
      * Alle som ikke blir hjemme når de er forkjøla og ender opp med lungebetennesle.
      * Alle som får hjerteproblemer som ikke er medfødt eller genetisk.
      * Alle som får slag grunnet livstil og ikke gener.

      Denne listen er nesten uendelig…og de aller fleste av disse skadene/sykdommene er faktisk lettere å gjøre noe med enn fedme !

      Er du alkoholiker eller narkoman. Ta vekk det du ruser deg på.
      Mat derimot kan du ikke ta vekk. Mat må vi ha ! Og har du en medfødt insulinintolleranse fx. må du kjempe med det hele livet. Har du en spiseforstryrrelse er det ofte også en livslang kamp. Mat kan ikke tas bort.

      Overvektige barn blir overvektige voksne. Jeg selv hadde et bilde av meg som tjukk i hodet fra jeg var 4-5 år. Da fikk jeg beskjed av mor at jeg måtte ikke spise så mye. Da ble jeg tjukk, og jeg forsto at tjukk var noe av det verste man kunne være. Nå er jeg nesten 60, og fremdeles tjukk. (jeg har vært tynn også i perioder, men det så jeg ikke selv….jeg så bare en tjukk kropp uansett) Med årene hadde jeg sågar forsonet meg med det og min tjukke kropp, men så kom alt det negative fokuset på tjukke mennesker….og da kom skammen. Den er giftig, og den sitter fast i sjela mye takk være et nedlatende helsevesen. Tusen takk…..dere fikk meg tilslutt til å hate meg selv inderlig.

      Nå våger jeg ikke lenger å vise meg i badedrakt….jeg som er så glad i å svømme…

      1. Tusen takk for et veldig godt innlegg, Nannah! Det er så trist å lese det du skriver, men det er dessverre så sant, og det er dessverre så mange som opplever slike ting. All overvekt har en årsak, og da blir jeg så sint og frustrert når intensivsykepleiere, og andre i norsk helsevesen faktisk mener at fedme er selvforskyldt! Ingen av oss hadde valgt høy vekt om vi kunne ha valgt på øverste hylle. Det må virkelig ny lærdom inn i sykepleiestudiet, for et nedlatende helsevesen, det kan vi ikke akseptere at vi har.
        Takk for at du deler, Nannah.

    3. Nina og Astrid: hvorfor er det dummere enn å hevde at overvekt er selvforskylt. ? Om helsevesenet skal prioritere så MÅ de gjøre det på likt grunnlag ( observer at dette ikke er noe jeg mener, men noe som blir resultatet OM vi ikke skal behandle sykdommer som kan være selvforskylte) Altså et tenkt scenario.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg