Jeg må innrømme det, det kom en liten tåre. En tåre for mestring, og en tåre for lykke.
Jeg kan jo sånn sett gråte for mye. Jeg er uten tvil et følelsesmenneske. Det skal ikke alltid så mye til før tårene kommer, men det er veldig sjeldent at tårene er relatert til meg selv, men det var de denne uken her.
Tåren som kom denne uken her, det var en tåre for opplevelsen av noe jeg ikke har opplevd på evigheter: jeg kunne kjøpe klær i en ordinær butikk! Jeg har lenge lurt på når jeg muligens kunne passe klær på en ” vanlig ” butikk. Jeg vet at i merkene jeg selv selger, så er jeg nå str. S i Studio, og str. XS i Gozzip, så denne uken tok nysgjerrigheten overhånd, og jeg gikk først inn på Cubus. Ikke at Cubus nødvendigvis har mye klær for min smak, men jeg måtte bare prøve meg ut på størrelsene. Cubus har jo mye klær opp til størrelse 3 XL. Så kan man nok diskutere passform, og kvalitet, men nå var jeg bare nysgjerrig. Jeg prøvde en ytterjakke i str. 2 XL, og den var altfor stor! Så prøvde jeg samme jakken i XL, og den passet! Størrelse L passet også, men den satt nok noe stramt over brystene. Jeg prøvde også en bluse. XL passet så fint, men passformen gjorde likevel til at blusen ikke ble med meg hjem. Men følelsen av passe den var helt magisk. Passformen til kjedebutikkene, den er ofte ikke bra. Man merker stor forskjell på passformen som kjedebutikkene har, og passformen til de som spesialiserer seg på stormote. Det har jeg alltid ment, også før jeg startet nettbutikken min.
Det å oppleve at man kan gå inn på en ” vanlig ” butikk og passe klær som de har der, det er en en følelse som ikke kan beskrives med ord! Dere som har opplevd det samme, dere kjenner følelsen jeg kjente på. Det er stort. Det er fantastisk. På det aller største som nå begynner å bli mange år siden, da brukte jeg størrelse 58/60 i mange plagg. Før jeg begynte å ta av meg, så brukte jeg størrelse 50/52. Jeg vet ikke hva en XL på Cubus er, men det er et stykke unna 50/52. Ytterjaken jeg prøvde i str. XL, den har jeg jaktet på i grønt, men den var på salg, så det er ikke rart at jeg ikke får tak i den. De hadde den i sort, men jeg har flere sorte jakker, så selv om jakken var fin, og passet så fint, så ble den ikke med meg hjem. Fornuften seiret.
Jeg var også innom Kappahl, og valgte med vilje og ikke gå inn i XLNT avdelingen der. Jeg fant en nydelig, ” heklet ” overdel i en pen, lys brun farge. Denne var i str. XL i den ” ordinære ” avdelingen, og satt som et skudd. Denne ble med meg hjem, og den beholder jeg om jeg finner en singlet i ca samme farge. Noe må jeg ha under både fordi den er ganske kort, og helt gjennomsiktig.
Den dagen var jeg et stort smil. Ikke fordi det er noe mål i seg selv å kjøpe så små klær som mulig, men det er et bevis på resultatene jeg har oppnådd. Resultatene jeg har jobbet målrettet for å nå. Jeg har jobbet for en stadig bedre helse, og en lettere kropp. For meg så handler det om en bedre livskvalitet. Jeg følte jeg hadde det fint når jeg var 30 kg tyngre også, men det å føle livet og hverdagen nå, det er en så stor forskjell at det er vanskelig å beskrive. Alt er så mye lettere.
Jeg elsker klær, og jeg har mye klær. Akkurat nå så opplever jeg en aldri så liten ” kleskrise.” Det meste av klærne mine har blitt altfor store, så jeg må nå få meg en ny garderobe. Mange favorittplagg må legges bort, forhåpentligvis for alltid. Man har aldri noen garanti for noe, men jeg håper at jeg ikke kommer tilbake der jeg var vektmessig. Jeg kan bare jobbe, og gjøre det jeg kan å unngå det, og håpe at jeg klarer det.
Denne uken hadde vekten gått opp over 1 kg, og det var et slag i ansiktet. Jeg vet noen av årsaken, og det er tarmsystemet mitt. Jeg merker veldig godt at sprøyten gir meg veldig hard mage, og hard mage, ja, det spiller absolutt inn på vekten. Foruten det, så er også ødemet mitt noe mer hardt enn det har vært på en stund, så jeg tror ikke det er så mye det jeg har puttet inn i munnen som har vært årsaken. Det er mye som kan utgjøre en vektøkning. Det er ikke bare det man spiser alltid. Nå har jeg fått tips om en bodyscan vekt som er rimeligere enn Tanita vekten, så nå skal den bestilles slik at jeg også kan følge med på muskelmasse, væske i kroppen og alle de tingene som også er viktig i den prosessen jeg er i.
I dag startet jeg lørdagen utendørs med ei god runde i Sukkevannsløypa. God musikk på ørene, og flott natur. En tur ute er også godt for tankene, og hodet. Jeg merker godt at jeg kan gå de gode bakkene stadig lettere, og det er godt å kjenne på.
Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.
Så fantastisk flink du har vært og er! Det syns at du har gått ned mange kilo, flott var og er du! Den følelsen av å kunne handle ordinære klær kan nesten ikke beskrives, det er bare jublende glede. Bare den som har vært overvektig og har opplevd det vet hva vi snakker om. Masse lykke til videre!
Skjønner veldig godt den følelsen der! Jeg har gått fra str 48 til 36, og da jeg ble rundt str 38/40 gikk jeg helt bananas og kjøpte masse klær. Klarer fortsatt ikke å tro på den størrelsen jeg bruker nå, og begynner ofte på l/xl og må jobbe meg nedover. Har beholdt klær i str 38/40 for sikkerhets skyld. Har også en del løshud og kunne kanskje gått opp noen kilo, men kroppen har stabilisert seg og jeg går ikke opp. Egentlig ganske merkelig. Gratulerer med flott vekttap og lykke til videre!
Fantastisk Heidi
så gøy å følge deg på den fine reisen din.
Ønsker deg masse lykke til!
Tusen takk for at du følger reisen min – det setter jeg veldig stor pris på! Nyt søndagen!
Så bra at du har kommet så langt
Jeg må bare si at jeg syns du var utrolig flott første gang jeg så deg på Fotterapiskolen, og tenkte at jeg skal ta med deg som et forbilde på det å kle seg i flotte farger og prøve å ha den positiviteten du utstrålte 🩷 Ønsker deg masse godt fremover 
Så fantastisk å høre! Ble helt rørt her jeg. Jeg husker veldig godt at du kommenterte fargebruken, og klærne mine da jeg var hos deg på fotterapiskolen, og vit at jeg satte veldig stor pris på å høre det. Nå som jeg ikke finner deg på skolen lengre, hvor er du nå?
Den hvite blusen satt så flott på deg.! Ja, du må ha en fantastisk følelse av både mestring og glede!! Klem fra meg!!
Takk, Astri! Blusen ble ikke med meg hjem, og det var litt fordi den ikke satt så fint bak. Den ble for stor og vid når jeg snudde meg, men en veldig fin bluse ellers. Og ja, jeg kjenner virkelig på mestring og glede nå, og håper jeg kan klare å kjempe meg enda litt lengre ned. Stor klem tilbake!
Du har vært utrolig tålmodig og gått ned masse. jeg har gått ned litt mindre på over et år. Jeg går på Wegovy. Har også slitt med hard mage. Det regulerer jeg med å ta Magnesium hver dag. Morgen og kveld ved ekstra behov og bare en om dagen om det fungerer godt.
Takk for tips om magnesium for den harde magen. Jeg skal ta det opp med fastlegen min. Jeg tror det også vil hjelpe om jeg kunne blitt noe flinkere til å drikke vann. Jeg tenker det ofte, men så var det å gjennomføre det…Masse lykke til videre med vektnedgangen din!
Helt fantastisk! Og toppen, ja, den ble med meg hjem, og jeg gleder meg til å begynne å bruke den
Ha en nydelig søndag!
Kan skrive under på at det er en herlig følelse. Jeg er også kommet dit at jeg må får tak i klær i vanlig butikker. kjøpte meg ei regnbukse for 2 uker siden, og den følelsen var god når den satt som et skudd, og til og med var passe i beina. Problemet mitt er at de fleste bukser blir for trange over knær og legger, da jeg har så kraftige bein. Så da må buksa som regel være kjempe stor rundt livet, for og passe. Da blir det pløsete over rumpa, og det er ikke så fint. Så jeans har vært et stort problem. men nå har jammen det også begynt og gå. De må være i stretch vel og merke. Disse regnbuksene er ikke i veldig stretch, men litt så da passer de. Kan til og med ja ei tynn bukse under. Så nå er jeg ute og jobber i regnet og holder meg tørr på beina med disse buksene. Har som regel måttet skifte flere ganger om jeg har måttet jobbe ute i regn, blir fort kald når man blir gjennomvåt og rå av regnet.
Følelsen er helt fantastisk! Det å oppleve at man passer klær som kanskje har vært en utfordring tidligere, det er jo en ubeskrivelig følelse. Jeg håper at jeg etter hvert kan få ei god turbukse, men det ligger nok litt der fremme. Selv om jeg har tatt av meg mye også på beina, så er nok ikke turbukser noe for mine bein ennå, men jeg gir ikke opp håpet