Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre … neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der. Ingen valker tyter ut av sommertoppene. Grevinnehenget som så lekkert henger der og disser, de er også borte…neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda – så flink skal man være frem mot neste sommer.
Jeg liker gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. I dag skinner sola så flott her i sør, og man kjenner på at sommerklærne nå skal brukes. Jeg er glad i sommer, og sol, og jeg er heldigvis blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn. Jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha?
Vi kjenner nok alle til begrepet ” neste sommer.” Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet. Alt skal bli så mye bedre neste sommer. Man har god tid til å være klar for neste sommer. Man har jo ett helt år. Jeg er drittlei visse utfordringer som for min del dukker opp hver eneste sommer, men jeg har nå sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ærligtalt ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet nå at jeg stadig vil få en lettere sommer, og akkurat det er mer enn nok for meg. Den sommeren hvor jeg kan virkelig kan kjenne hvor lettere alt er blitt, den kommer ikke denne sommeren, sikkert ikke neste sommer heller, men den kommer, og denne sommer er jeg ett godt steg nærmere. Det å kjenne mindre valker, det å kjenne at det tyter mindre enn tidligere, det å kjenne at klærne sitter bedre og bedre, det å føle seg vel – det betyr så mye mer enn at en faktisk tror man en sommer skal sprade rundt i bikini i str. 40.
Beina mine liker ikke varme, og skal heller ikke ha for mye direkte varme. Foruten det faktum at beina mine ikke liker varme, så er en av de største utfordringene om sommeren for meg utvilsomt badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene mine. Det finnes jo badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert et skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er som ” alle ” andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Likevel hadde jeg kanskje fått mer forståelse.
Jeg er innmari glad i å bade. Etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i…eller jeg legger på svøm i hvert fall. Dessverre så bader jeg ikke så ofte som jeg har lyst til. Jeg orker ikke vise beina mine. Det er trist, veldig trist, men sånn er det. Jeg skulle gjerne gått i Aquarama, eller vært med på vanntrening, men det er utfordring nok og bade på stranda selv om det kanskje ikke er folk i umiddelbar nærhet. Jeg vil helst ikke vil være der alle andre er. Jeg vet jeg burde gi blanke. Jeg vet at jeg ikke burde bry meg. Men jeg bryr meg. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda, eller Aquarama skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke. Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har jeg lært meg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Ett stort fremskritt var jo at jeg i fjor investerte i ny badedrakt da vi skulle til Spania. Rosa, og fin er den, så badedrakten, den er på plass i alle fall. Hvor mye den vil få dyppet seg i sommer, det er høyst uvisst, men den ligger nå der, så rosa og fin.
Føler med deg. Du skriver knallbra. God sommer (til tross)
Neste “sommer”, ja den har vi vært med på mange ganger… 😂 Men akkurat som deg så ble det aldri ny bikini i str 40, grunnet lipølymfødem i beina. Men jeg har blitt tøffere med årene, og hatt på både kjole, capri og bikini… 👗👖👙
Det har kostet litt, selvfølelsen er jo ikke på topp. Og det medfører at en hele tiden føler at andre ser på en og tenker, det der ble helt feil… 🤔😯 Uansett, jeg kommer til å gjøre det samme i år som ifjor. Nyte de sommerdagene som kommer i lette sommerklær ! 👗👙
Ønsker alle en riktig god vår og sommer ! 😎🌞🌻🌼
Sukk 🙄 aldri blir jeg å gå i bikini – føler jo det slik at kroppen svikter meg med stygge og klumpete lår og legger – men livet er nu en gang slik så får det bare være. Elsker å bade, men som deg er det helst på folketomme strender og med bare nærmeste familie at det skjer.
Sabla smeigebra beskrevet Heidi. Bikini tenker jeg at jeg aldri mere skal vise meg i…tror sist gang var for ca 20 år siden.Men badedrakt…det må vi ha…æ elsker å bade ,både i sjøen,i ferskvann og i Aquarama.Å æ skulle ønske du kom i Aquarama Heidi,for du er jo så perfekt og flott akkurat som du er . Det tenker jeg hver gang jeg er der, at jeg er passe for meg selv.Har EN gang opplevd at en voksen dame [som hadde barneselskap der for en av ungene sine] sa til alle barna i bursdagen? : se på den tjukke dama,også pekte hun på meg. æ blei så overrasket at jeg bare gikk forbi,men æ hadde sabla lyst å gå hen å sette mæ på ho!!!……Men hun ,og sånne idioter spm henne skal ikke få ødelegge min badeglede…og mine badedrakter kjøper jeg hos GUDRUN SJØDEN. ( nettbutikk )…så bad med den kroppen du har,bare med å vise oss fram ,kan vi være med å gjøre alle slags kropper vakre og normale.
Jeg er i skrivende stund på spa med mine tømmerstokkbein, og jeg gir blanke f-….koser meg og bader. La de glo !! 😁
Ja det er ille at svømming er forbeholdt de som tør vise seg i badedrakt. Kjenner til det
Så fint Heidi att badedrakten er på plass❤️Første helg i Juni kan dere møte Norges beste designer på Badedrakter hos oss på Snefrids Hus .
lotte ormestad: Tusen takk, Lotte! Og tusen takk for oppmuntrende ord! Jeg burde absolutt gå i Aquarama. Jeg elsker å bade, og svømming/bading er noe av det aller beste jeg kunne ha gjort for lymfebeina mine. De stortrives i vann. Likevelsliter jeg med å være tøff nok på dette området. Jeg føler jeg nærmer meg, men vet egentlig ikke om jeg gjør det. Jeg ser egentlig ikke for meg at jeg kommer til å bade i nærheten av noen med slike store, stygge bein. Det er synd, veldig synd, men jeg prøver å jobbe med det. En ting er at jeg har akseptert at sånn er beina mine, og ca sånn vil de være, men derfra til å la ” alle ” se de, den veien er lang, og vanskelig. Hadde jeg vært med andre som hadde slike tømmerstokker, så hadde det kanskje vært lettere…kanskje. Ingen bør få ødelegge min badeglede, og jeg er vel den som ødelegger den mest. Vi burde vise oss frem, og vise at alle kropper er vakre, og normale…jeg er helt enig med deg, men akkurat den badebiten er så vanskelig 🙁