En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller rettere sagt, tarmene mine liker ikke hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Årsaken er nok operasjonen i 2002 da tarmene fikk litt hard medfart. Etter den kan tarmene bli i ulage om noe strammer for mye. Jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt.  Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å holde mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo. Vel, den er kanskje ikke alltid like god å føle på.  Hold in produkter er fine saker, men samtidig, så skal man jo ikke lide heller. Det må ikke bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen. Når den nye trenden i tillegg har vært å trene med hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som nevnt, mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hold in har vært et avsluttet kapittel…men det var før jeg fikk prøve ” torturkammeret.” Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at man i det hele tatt skulle få av seg kjolen? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve den. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde på plass, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe.

Tarmene sa ikke et ord. Tarmene var helt rolige, noe som vel aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg ikke fikk av meg denne kjolen, det stemte heldigvis ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter.

Nå har jeg faktisk et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som holder bulker, og valker på plass uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å bruke topp, og truse, alene, eller sammen.

Hold in kjole heter Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Silikonkanten på hold in produkter skal alltid være i kontakt med huden for å fungere som de skal. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen finnes i tillegg til hud også finnes i sort. Jeg har kjøpt meg kjolen i sort også. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert.  Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-sort og her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-hud

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller rettere sagt, tarmene mine liker ikke hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Årsaken er nok operasjonen i 2002 da tarmene fikk litt hard medfart. Etter den kan tarmene bli i ulage om noe strammer for mye. Jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt.  Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å holde mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo. Vel, den er kanskje ikke alltid like god å føle på.  Hold in produkter er fine saker, men samtidig, så skal man jo ikke lide heller. Det må ikke bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen. Når den nye trenden i tillegg har vært å trene med hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som nevnt, mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hold in har vært et avsluttet kapittel…men det var før jeg fikk prøve ” torturkammeret.” Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at man i det hele tatt skulle få av seg kjolen? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve den. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde på plass, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe.

Tarmene sa ikke et ord. Tarmene var helt rolige, noe som vel aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg ikke fikk av meg denne kjolen, det stemte heldigvis ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter.

Nå har jeg faktisk et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som holder bulker, og valker på plass uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å bruke topp, og truse, alene, eller sammen.

Min nye hold in kjole heter altså Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Silikonkanten på hold in produkter skal alltid være i kontakt med huden for å fungere som de skal. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen finnes i tillegg til hud også finnes i sort. Jeg har kjøpt meg kjolen i sort også. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert.  Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-sort og her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-hud

” Kjære Heidi! 2015 har vært ett spennende år, men også et år med utfordringer….” – sånn startet brevet til meg selv som dumpet ned i postkassen vår nyttårsaften for 2 år siden. Brevet hadde jeg skrevet til meg selv året før, og kom i postkassen som avtalt, og jeg husker det var utrolig fint å lese det! I går tok jeg frem brevet igjen, og så litt tilbake på oppturer, og nedturer. I går fant jeg ut at jeg sannelig skal skrive ett nytt brev til meg selv som jeg skal lese nyttårsaften 2018/2019. Du synes kanskje det er noe spesielt å skrive brev til seg selv, men brevet jeg fikk for 2 år siden, det har en historie, og samtidig, så ville jeg skrive litt om dette i dag fordi ett slikt brev er en god ting å skrive når vi nå fortsatt er veldig tidlig i ett helt nytt år. Hverdagen er tilbake for fullt med alle sine forsetter, og mål, og et brev til seg selv er en god ide mens vi fortsatt bare er noen dager ut i det nye året.

Jeg har ikke til vane å skrive brev til meg selv, men at det er en god ide, det er det ingen tvil om. Akkurat dette brevet som kom i postkassen nyttårsaften for 2 år siden har altså en historie, og egentlig visste jeg jo om at det ville komme, men jeg hadde helt glemt det. Brevet ble den fineste nyttårsgave til meg selv – jeg ble så stolt da jeg leste det! At det har gått så lang tid siden jeg skrev det er nesten ikke til å tro. Tiden flyr virkelig av sted med sjumilsstøvler. I desember 2014 satt jeg i et klasserom på Tordenskjoldsgate Skole her i Kristiansand, og skrev brevet til meg selv hvor jeg starte brevet med ” Kjære Heidi.” La oss skru tiden litt tilbake til 10.desember 2014……

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Høsten 2014 startet jeg på et kurs som skulle vise seg å bety enormt mye for den mentale delen av meg. Jeg hadde tidligere hatt timer med kognetiv terapi ,og det var i disse samtalene det meste ” løsnet ” for meg. Disse timene ble ” redningen ” min. Det var sammen med Line, en utrolig dyktig teraput, og en helt fantastisk person at jeg knakk koden jeg skulle ønske at jeg hadde knekt for lenge siden. Jeg klarte endelig å se hvor mye hodet betydde for vekten, og jeg var i gang med en lang, tøff og spennende mentale reise. Helt tilfeldig traff jeg i 2014 Kai Jakobsen, en utrolig dyktig coach. Jeg hadde ett par timer sammen med han,  vi fant tonen, og holdt kontakten. Jeg har mye å takke også Kai for. Kai driver Sørlandscoachen, og holder kursene “Spark i fua “…. for dere som ikke er sørlendinger, så betyr fua rett og slett rompa, og det er jo det vi trenger for å komme i gang – vi trenger ett skikkelig spark bak. Kai er der de fleste nå burde være, han mener at vekten definitivt sitter mellom ørene, og at det handler om så mye mer enn å spise mindre, og trene mer.

Høsten 2014 hadde Kai meldt meg på ett av sine kurs. Jeg hadde liten lyst. Først, og fremst fordi jeg skulle være sammen med masse ukjente mennesker, og i slike situasjoner, så kan jeg bli stille, veldig stille. Men sammen med ei god venninne, så dro jeg på kurs, og angrer ikke. Det var skummelt, det var faktisk kjempe skummelt. Det var skummelt å være sammen med så mange ukjente mennesker, og skulle snakke om noe som var sårt, for overvekt er ett sårt tema. Det var også skummelt fordi man lærte seg selv å kjenne på en ny måte, man fant svar man kanskje ikke ville finne, men som likevel var viktige å finne. Man fikk svar som har vært viktige for meg å få svar på for å kunne gå videre. Det var 7 lærerike uker. Fortsatt veldig skummelt å møte seg selv på den måten, og ikke moro å finne ut hvor dumme valg man faktisk tar hver eneste dag, og hvorfor man tar de.  Jeg lærte hvordan jeg skulle klare å endre tankemønsteret mitt, og handlingsmønsteret mitt. Jeg fant ut hva jeg ville, og satte meg mål, realistiske mål. Jeg lærte ulike teknikker, og fikk med meg viktige verktøy på veien videre. Blir vi mer bevisst på tankegangen, så blir vi mer bevisste på handlingene våre. Enkelt, men likevel veldig, veldig vanskelig.

På kursets siste dag, 10.desember 2014, så fikk vi i oppgave å skrive et brev til oss selv. Brevet skulle være basert på hvordan vi ønsket at 2015 skulle være. Hva slags mål hadde vi, hva ønsket vi å oppnå, hva skjedde egentlig i 2015. Vi skulle se et år frem i tid, og brevet skulle oppsummere året. På nyttårsaften skulle Kai sørge for at brevet lå i postkassen vår, og vi skulle få lese vårt eget brev, og se om 2015 ble slik vi tenkte at det skulle bli når vi satt i klasserommet året før. Det er ikke lett å se at år frem i tid, men vi har våre tanker, ønsker, og mål. Jeg var så spent da jeg åpnet brevet for to år siden. Jeg husket ikke et ord av hva jeg hadde skrevet, men jeg hadde tårer i øynene da jeg satt og leste, og forstod hvor mange av målene som var nådd på dette året. 2015 som har vært ett veldig godt år for meg, men det har også  hatt sine utfordringer – av og til har jeg kanskje følt på at året ikke ble helt som jeg hadde ønsket, men det var før jeg hadde lest brevet til meg selv. Det var kun to punkter hvor jeg ikke var helt i mål, men på begge punkter, så kunne jeg likevel være stolt fordi jeg var på god vei til å nå de. Jeg ble så glad, så rørt, og så utrolig stolt da brevet var ferdig lest . 2015 hadde virkelig vært ett godt år for meg hvor mål ble nådd, og hvor jeg var på god vei.

I fjor skrev jeg ett nytt brev. Brevet ble åpnet på nyttårsaften. Igjen kjente jeg på tårene, på stolthetsfølelsen. Fy søren så mye jeg hadde klart. Målene, og tankene jeg i 2016 skrev ned for året 2017, igjen kunne jeg kjenne på den gode følelsen av at jeg hadde klart noe. Jeg var ikke lengre den vandrende flodhesten som aldri klarte noen verdens ting. Flodhesten som gang på gang mislyktes i kampen mot kiloene. Flodhestfølelsen kommer fortsatt ei gang i blant, men flodhest eller ikke flodhest – jeg vet at jeg kan, og dette har jeg bevist for meg selv også i 2017. Vektmessig var nok målet for 2017 noe høyere, men det gjør ingen verdens ting så lenge vekten og cm har gått den riktige veien. Mentalt er jeg sterkere enn på lenge. I 2017 fikk jeg landet mange viktige baller, og kastet nye opp i været. 2017 var også utfordrende på flere plan, men jeg kjenner at den mentale styrken jeg har fått hjelper meg veldig når livet viser sine tøffere sider. Man kan ikke unngå utfordringer. Livet er på godt og vondt, men man kan prøve å gjøre utfordringene færre.

Vi er kun 7 dager inn i 2018. I dag skal jeg skrive ett nytt brev til meg selv. Et brev som skal inneholde mine mål, og ønsker. Nyttårsaften 2017/2018 skal jeg åpne brevet, og lese hva jeg skrev 7.januar 2018. Er målene nådd? Har jeg om et år grunn til å være stolt? Jeg er så utrolig motivert, og brevet jeg skrev i  klasserommet desember 2014 ga meg ny giv. Jeg kjenner det i hele kroppen. Det er mulig å nå målene mine, men jeg må gi mer enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gjøre meg selv stolt i 2018! Jeg skal fortsette den gode jobben jeg gjør, men også brette armene mer opp om jeg vil dit jeg ønsker. Det koster, men jeg er villig til å betale mer for å oppnå å bli enda mer stolt av meg selv. Jeg er nødt til å gjøre endringer, jeg er nødt til å skifte spor, men jeg skal klare det. Jeg er utrolig fornøyd med veien jeg har tilbakelagt, men jeg er ikke fornøyd nok. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg skal klare det. 

I morgen er det hverdag igjen. Kanskje du også skulle ta deg tid til å skrive et brev til deg selv i dag? Hva er dine mål, hva ønsker du at året skal bringe både for deg selv, og de rundt deg? Hva er drømmene?  Husk at mål er mulige å nå bare de er realistiske nok.  Brevet lukker du inn i en konvolutt. Enten skriver du det ferdig med navn, og adresse og får en person til å oppbevare det, og sende det til deg om et år, eller du kan lukke det godt igjen, og legge det bort, MEN husk å minn deg selv på brevet sånn at du finner det frem når 2018 er forbi. For meg ble begge brevene en skikkelig opptur. For meg ble begge brevene en fantastisk start på ett nytt år. Brevene ga meg et kick, og en motivasjon – brevene fortalte meg at mål er mulige å nå, og at jeg allerede har oppnådd veldig mye. Brevet til meg selv som jeg skrev i klasserommet den desemberkvelden, det avsluttes så fint synes jeg : ” Du er en vinner, kjære Heidi.”

Det har blitt trukket en vinner av gavekortet på 500 kr fra Bærre Lækkert. Gavekortet kan brukes enten i butikken deres på Melhus, eller i nettbutikken deres. Den heldige vinneren av gavekortet ble : KRISTIN!! Nå er det mange som sikkert heter Kristin som leser bloggen, men denne Kristin tror jeg bor i Trondheim. Jeg har mailadressen, så jeg tar kontakt i løpet av dagen! Gratulerer så masse med gavekortet, Kristin! Du finner garantert noe lekkert hos damene på Bærre Lækkert! Nettbutikken til Bærre Lækkert finner du her : http://www.baerrelaekkert.no/

Jeg er så innmari glad for hver eneste dag uten snø. Dere som leser bloggen min vet at jeg liker ikke snø. Det er kanskje som å banne i kirken, men vil jeg ha snø kan jeg dra til fjells. Snø er jo idyllisk og flott å se på, men  kysten her sør, den skal være snøfri, og til nå har vi jo vært veldig heldige. Jeg er jo heller ikke noe stort skitalent. Jeg går verken bortover, eller nedover på ski, og jeg kan garantere at jeg hadde vært den store snakkisen om jeg tok på meg ski. Jeg har aldri hatt slalomski på beina selv om jeg har en bedre halvdel som liker slalom veldig godt. Ikke liker jeg langrenn heller, og jeg er garantert en av få som hadde klart å falle på flatmark. Jeg tror ikke jeg har hatt ski på beina siden jeg var 10-12 år gammel, og vi ble tvunget av skolen til å være med på skidager. Skidagene med skolen var traumatiske. Det samme var skiturene med familien da alle var lei av at jeg falt hele tiden, og sutret hele tiden. Jeg husker at til og med mamma som er så tålmodig ble drittlei en gang, og forlot meg liggende i snøen etter nok et fall på flatmark, og nok en omgang med krokodilletårer. Jeg følte hun lot meg ligge der en evighet. Sannheten var vel sikkert knappe minuttet. På leirskole i 5.klasse så fikk jeg bytte ut ski med truger . Det var heller ikke noe sjakktrekk, så skikarrieren min vil jeg helst glemme.

Til nå i vinter, så har jeg ikke brukt de virkelig varme jakkene mine så mange dager. Jeg har hatt de på meg noen ganger, men de er jo så varme at det innafor jakken fort blir syden temperatur, og når jeg i tillegg er veldig varm av meg, så blir det fort veldig varmt . Jeg har to store favoritter på de skikkelig kalde dagene, og så har jeg ei mellomjakke som jeg nesten jeg føler jeg bor i for tiden. Nå som det er salg over alt, så kan det jo være dere kan gjøre ett skikkelig kupp på en virkelig varm vinterjakke.

På kalde dager er det utvilsomt dunjakken fra Etage som er min store favoritt. Jeg har aldri hatt en bedre vinterjakke! Aldri har jeg hatt ei jakke som er så herlig å ha på seg. Det er stretch i den, og med en gang man tar den på seg, så blir man forelsket. Dette er en helt nydelig jakke, og den har en super passform. God på lengde slik at man har ei jakke som dekker, og varmer godt. Jakken er utrolig varm, så denne hadde klart seg ypperlig på steder hvor man har langt kaldere dager enn det vi har hatt. Det er så deilig med jakker som holder kald vind ute. Den har en god, og varm hette for de som ikke har hode for luer, og jeg er en av de. Uansett hva slags luer jeg tar på hodet, så ser jeg at det faktisk er bedre å gå uten. Jeg har ikke luehode. I tillegg ser jakken lekker ut spør du meg, og det betyr jo litt må jeg innrømme. Jeg har min Etage jakke i blått, men den finnes i flere farger. Denne anbefales på det varmeste, og som nevnt, så er det salg nå, og du kan gjøre ett veldig godt kjøp på den.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

To andre store favoritter på kalde dager er Svalbard og Hyfjell fra Stormberg. Begge jakkene er for de kalde dagene. Gode, og varme, og flotte jakker å se på. Igjen så er dette en jakker hvor man ikke kjenner verken kulde, eller vind. Herlig med jakker som er vindtette, vannavstøtende, og som transporterer fukt. https://www.stormberg.com/no/hyfjell-dunjakke-dame.html#10301260004 og https://www.stormberg.com/no/svalbard-dunjakke-dame.html#10271390022 Husk også de fysiske butikkene om du ikke finner din størrelse på nett.

Jeg får mange spørsmål om ulltøy i store størrelser. Ulltøy i store størrelser, det finnes. Stormberg har ullserien ” Salbu ” som går opp i store størrelser. Salbu går opp i 5 XL, noe som vel skal tilsvare 54/56. Dette har jeg på meg  kalde dagene som når jeg for eksempel skal ut på tur, og jeg er utrolig fornøyd med ulltøyet. ” Salbu ”  er utrolig behagelig på kroppen! Mykt, og behagelig. Salbu består av longs, og ulltrøye. En ulltrøye med høy hals, og glidelås. Plaggene er i 100% merinoull, og de er så utrolig myke, og veldig varme. Ulltrøya sitter tett inntil kroppen, og den sitter behagelig tett. Sitter den godt, og tett inntil, så oppnår man også en ekstra god isolasjonseffekt. Salbu ulltrøye har flatlocksømmer som hindrer ubehag og irritasjon mot huden, og den er Økotex®-sertifisert og testet for helseskadelige stoffer. Trøya er god, og lang, sitter godt etter kroppen, og man slipper å oppleve at den sklir opp i ryggen når man bøyer seg. Ullsettet er også fin i fargene. Jeg elsker det!! Trøya er ubeskrivelig herlig å ha på seg, og for dere som har disse dårlige minnene om ull som klør, så kan jeg bare si at det var den gang, ikke nå. Fargene jeg har på meg på bildet, akkurat de finnes ikke i store størrelser på lager nå, men Stormberg har fått settet inn i to andre flotte farger som dere ser på det andre bildet. Jeg linker til den nye fargen som går opp i størrelse : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullpolo-zip-dame.html#10083460065 . Ull longsen er også utrolig god. Den går høyt opp i livet, og den passer til og med for meg som har de store tømmerstokkene av noen legger : https://www.stormberg.com/no/salbu-ullongs-dame.html#10084060023 Er du på utkikk etter noe mellom ull, og superundertøy, så anbefaler jeg bambus. Jeg digger bamusserien ” Rondabu ” til Stormberg. Jeg kan bo i plaggene, og jeg innrømmer at jeg ofte tar de på meg på kveldene som koseplagg fordi plaggene er så myke og herlige : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambustroye-dame.html#10313459053

Kari Traa har nå kommet med et ullsett opp i str. 50 som kun selges gjennom en forhandler. Settet koster ca 1000 kr pr.del. Det synes jeg er en utrolig høy pris. 2000 kr for et ullsett er mye penger. Jeg vet ikke hva som er forskjellen på ullsettet til Kari Traa, og ullsettet til Stormberg, men jeg ser ikke helt vitsen i å betale det dobbelte når jeg vil tro at ulltøyet varmer like mye.

Tykke strømpebukser er det og mange som etterlyser. Gode ting sies for ofte, så jeg gjentar gjerne at det også finnes tykke strømpebukser å få tak i for oss som trenger det stort. Festival er blant leverandørene som har strømpebukser i store størrelser. Utrolig deilig med ei strømpebukse som man faktisk får helt opp uten at man stadig kjenner på at den sklir ned. Jeg hater strømpebukser som sklir ned hele tiden! Jeg hater at jeg hele tiden må gå og dra i strømpebuksene. Som regel har jeg bare droppet strømpebukser fordi de har vært mer til irritasjon enn glede, og nytte. Det at man faktisk kan få tykke strømpebukser både i ull, og bomull, det er lykke det! Skal man på lange turer i kaldt vær, så hadde jeg nok valgt ulltøy, men for kortere turer ute, så fungerte strømpebuksen absolutt for meg. Jeg vet at både Alexis, PIP stormote og Nais har disse strømpebuksene. Samtidig vil jeg tro at de fleste stormotebutikkene har tykke strømpebukser, så spør din nærmeste stormotebutikk.

Har man i tillegg gode, varme sko, så har jeg egentlig det jeg trenger for å komme meg ut på tur også på kalde dager. Når jeg var i Oslo før jul, så fikk jeg kjøpt meg flotte, varme skoletter på Store Sko. Jeg fikk kjøpt flotte skoletter som Store Sko selv står som produsent av. Disse skal jeg blogge mer om en annen dag. For meg som sliter med sko, og skoletter, så føltes det helt fantastisk å gå rett i ett så fine par skoletter. Lykke kalles det. Lykke på høyt plan faktisk. Sliter du med å finne store, gode sko, så sjekk her : https://www.storesko.no/ Det eneste jeg nå savner er votter som virkelig er varme. Jeg synes at uansett hva jeg kjøper av votter, så finner jeg ingen som virkelig er varme. Jeg har ett stort utvalg kan man si, men ingen holder meg skikkelig varm. Jeg har både votter med, og uten fingre. Jeg har votter med pels, og fleece, men kulden trekker inn likevel. Da er det godt at jeg har varme jakker som også har varme lommer.

Vinneren av gavekortet fra Bærre Lækkert har jeg ikke glemt at skal trekkes denne helgen. Den heldige vinneren blir trukket i løpet av dagen. Hvem som vant kommer på bloggen i morgen.

Følg meg gjerne på snapchat : heidirosander og på Instagram : heidirosander

Lag deg en flott lørdag!

Ingen nyttårsforsetter. Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette håper jeg blir mitt 2018.

Velkommen hverdag – jeg er så utrolig klar! Treningstøyet ligger klart, og joggeskoene er innmari glade for at de endelig snart skal bli tatt i bruk igjen. Jeg har vel aldri i mitt liv hatt fire par joggesko som alle blir brukt på trening. Fire par til ulik type trening. Jeg som såvidt har hatt et par joggesko i skoskapet. I tillegg til disse fire parene, så har jeg to par som jeg bruker ute på tur. Skulle tro jeg var blitt hekta på joggesko slik jeg er hekta på andre ting.

Det har blitt noen dager uten de faster treningsrutinene nå. Først to uker treningsstopp pga rosen, så ble det noen treningsdager i desember før treningsstudioet lukket dørene, og åpner nytt, flott studio den 8.januar. Jeg ser så frem til mandagen, til treningsstudioet igjen åpner, og til oppstart av de gode treningsrutinene. Jeg ser frem til å følge treningsplanen min. Jeg ser frem til å fortsette den gode jobben.

Fy flate, så langt jeg har kommet. Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldrene, og fortelle meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble fort sliten, og den ble ofte dønn sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og lure seg unna. Det var lettere å spise enn å være aktiv. Alt annet var jo så tungt. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Jeg er litt stolt.

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre ser på som lett, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. 

Jeg kunne klage jeg også, og gjett om jeg klagde ofte. Spesielt klagde jeg når vi var ute på tur, og når jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Bakker betydde pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene. Når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de lette turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at jeg ville få det så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema. Nå er det ikke så sårt å snakke om lengre. Nå er mye fortid, en fortid jeg aldri vil oppleve igjen. Dessuten er det jo helt sant: jo, bedre fysisk form man er i – jo, lettere blir hverdagen som overvektig. Jeg kjenner meg godt trent i en stor kropp. Jeg er sikkert mye bedre trent enn mange slanke som jeg passerer på min vei. Så det å ha som mål å bli i en bedre fysisk form, det er en stor og viktig gevinst.

Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg hater fortsatt bakker, og vil sikkert alltid gjøre det, men jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av de siste årene som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen.

HUSK : Det er ALDRI for sent å gjøre en endring

Så er det årets første dag, og det er mye tanker som sviver rundt i hodet. Det er en dag for å se litt tilbake, for å kjenne på både oppturene, og nedturene som 2017 hadde med seg, men mest av alt er det dagen for å se fremover. Ett nytt år banker på døren, ett nytt år med sine blanke ark, og sine muligheter. Mye av det året vil bringe, det er vi ikke herre over, men mye er likevel opp til oss selv. Vi kan være med å farge året i de fargene vi ønsker, og det er ene, og alene en selv som er ansvarlig for den veien man ønsker å gå. Uansett hvordan vi ser på ting, så er det vi som er ansvarlig for eget liv, og egne valg.

Jeg er spent på det nye året. Jeg tror 2018 blir ett mye bedre år enn 2017  – 2018 skal bli mitt år! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av fine, og positive ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året bare vil bli enda bedre. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken ble midnatt i går, og de største rakettene ble skutt opp, så stod det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før det nye året har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, mål jeg vet at det er mulig å nå . Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene. Det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes.

Jeg skal ytterligere ned i vekt i det nye året. I går på bloggen skrev jeg at målet var 10 kg. Alt over det er et pluss. Jeg er fornøyd så lenge vekten går nedover, og kroppen skrumper inn litt her, og der. Det er så godt og ikke gå rundt med for store tall i hodet. Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder. Alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter.  I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, jeg skal bli flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2018 er målet å kjenne på følelsen av å være mer enn bra nok .

I det nye året skal jeg være god mot meg selv. Jeg vet at jeg er god mot meg selv når jeg tenker på helsen min. Hver trening jeg utfører er en positiv ting i forhold til å få en kropp som er samarbeidsvillig. Jeg skal være flink til å ha egentid, til å pleie Heidi med alt det måtte innebære. Jeg skal tenke mer positivt, og selv om jeg har virkelig har kommet langt, så er det fortsatt en stor jobb å gjøre for å få feid bort en del negative tanker som jeg egentlig ikke vil ha i hodet mitt. Alt er mulig, og jeg vet at det ligger en spennende reise foran meg om jeg spiller kortene mine riktig. I 2018 vil jeg fortsette å jobbe mot å realisere drømmer, og jeg vil fortsette å jobbe med det jeg brenner for, og det jeg tror på. Jeg vet at jeg har mine begrensinger, og jeg vet at det alltid vil være noe i veien, men jeg har akseptert at dette er ting jeg ikke er sjef over, og som jeg ikke kan gjøre noe med. Disse utfordringene vil være der om jeg vil, eller ikke, de er en del av meg.

Tusen takk for 2017 til alle dere som har fulgt bloggen min. 2018 blir ett spennende bloggår, og jeg vil fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsatte å dele mine tanker, og følelser, jeg vil fortsette å sette ett viktig fokus. Jeg vil ta dere med på trening, og turer, dere vil bli med på oppturer, og nedturer. Jeg håper bloggen kan være en inspirasjon, og en motivasjon, og jeg håper at du sitter igjen med en god følelse etter å ha lest blogginnleggene mine, og at de gir deg noe. Det vil fortsatt bli blogginnlegg om klær, om velvære, og om de små tingene i livet. Må 2018 bli ditt år – et år hvor du blir sjef i eget liv. Ikke sett deg store, urealistiske mål når 2018 nå har banket på døren din – sett deg mål du kan nå, og mål hvor du opplever følelsen av å mestre! Takk for 2017 – velkommen 2018 !!

Vi har en romjulsgiveaway gående på bloggen. Romjuls giveawayen vår er et gavekort på 500 kr fra Bærre Lækkert. Du kan bruke gavekortet på en handel i nettbutikken, eller selvsagt i butikk om du bor i nærheten. Ønsker du å vinne gavekortet ? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. Husk epostadressen din i kommentarfeltet. Kommenterte du på lørdag, så er det lov å prøve igjen. Trekningen blir til lørdag.

Så er vi kommet til årets siste dag. Årets siste dag er dagen hvor vi tenker tilbake på året som har gått. Vi ser litt tilbake på året som har passert, vi legger planer, vi setter oss mål, og jeg tror nok fortsatt mange av dere setter dere nyttårsforsetter. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter, for det gikk sjeldent mer enn kun få dager ut i det nye året før alle nyttårsforsettene hadde blitt knust. Jeg klarte aldri å holde de, jeg klarte aldri målene, og så gikk jeg resten av året, og følte meg som den største taperen. Jeg prøvde nok å ta opp igjen nyttårsforsettene både en, og flere ganger, men det gikk aldri. For en skikkelig mislykket person jeg var.

2018 skal bli mitt år! Jeg skal ikke på en eneste diett,  jeg skal ikke shake en eneste shake. Jeg skal gjøre de små grepene fordi jeg vet at det er de små grepene som vil gi resultater, og fordi jeg vet at det er endringer i kostholdet som må til for at kroppen skal miste litt mer fett enn den har i 2017.  Jeg skal ikke slutte å spise verken sjokolade, eller chips, men jeg skal prøve å være like flink som i år, eller kanskje enda flinkere. Det er ingen krise om man unner seg litt en vanlig dag så lenge man ikke gjør det hver dag. Jeg tror resepten på å lykkes er og ikke nekte seg selv alt. Man skal også leve. Man skal nyte. Man skal ikke leve på minimalt av mat. Hva slags liv er det? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skulle jeg snoke skapet etter en sjokolade midt i uka, så er det helt ok så lenge jeg ikke tar dårlige valg hver dag. Jul, og romjul har nok være preget av mange ” dårlige”  valg, men det har vært mine valg, og jeg kjenner at jeg lever ganske godt med de valgene jeg har tatt. Dårlig samvittighet? Joda, selvsagt. Skal den dårlige samvittigheten få ødelegge for alt jeg har gjort som jeg er så innmari stolt av? Aldri.Jeg skal heller ikke være sukkerfri i verken 60, eller 100 dager…jeg vil være mer bevisst på å redusere på sukkeret, men jeg vet at jeg ikke vil holde verken 60, eller 100 dager uansett, og hva er egentlig vitsen i å ha sukkerfrie perioder? Man kommer til å stupe i sukkeret når perioden er over. Er det ikke bedre da å redusere om man føler man må det?  Jeg skal ta mine grep rundt kostholdet, håper jeg….det er i alle fall ett av målene mine for det nye året som jeg vet vil gi positive resultater, men jeg skal ikke slutte å spise.

Treningen skal nå nye høyder i det nye året, så der har jeg absolutt mine mål som jeg vet jeg skal klare. Jeg skal fortsette der jeg slapp, og sette inn ett ekstra gir i 2018. Vekta SKAL ytterligere ned. I løpet av 2018 skal minst 10 kg fett bort. Klarer jeg mer blir jeg skikkelig stolt. Jeg vil likevel ikke sikte høyere enn at jeg vet målet kan nås.10 kg er fullt oppnåelig. Ikke hopp på diverse dumme dietter. Ikke slutt med å spise. Gjør heller små endringer, ta dette berømte ene skrittet av gangen. Reduser på mengde, for min egen del handler det mye om nettopp mengde. Tar man dette berømte ene skrittet av gangen, og kjenner at man lykkes, så kan man ta det neste, og det er sånn man oppnår de resultatene som vil få deg til å føle deg som en vinner.

Trening, og mer aktivitet er en annen ting de fleste av dere skal i gang med, i alle fall i hodene deres. Har du tenkt hva slags trening du skal i gang med? Hva passer best for deg? Hvor mye trening skal du i gang med? Jeg tror de fleste kan droppe målet om å trene nesten hver dag, de færreste vil kunne holde det, i alle fall i starten. Realistiske mål er stikkordene. Start med 30 minutter aktivitet til dagen. Gå deg små turer. Starter du på treningsstudio, ikke bo der i starten. Legg inn trening to dager i uken om du ikke har trent på lenge. Øk etter hvert som du merker at lysten er der. Lag deg en treningsplan som du kan holde.

Jeg skal ikke starte en eneste diett når det nye året nå snart banker på døren. Jeg vet at det jeg har gjort i 2017 er så bra at det bare er å fortsette på denne veien, med noen forandringer. Jeg skal foreta noen ekstra grep utover i 2018. Jeg skal bli flinkere på en del området som omhandler mat, og måltider. Spise oftere, og mindre…passe på å få spist de måltidene jeg skal. Jeg skal prøve å spise noe mindre porsjoner, redusere på noe, legge til på noe annet. Jeg vet at kosten nå MÅ settes litt i rammer, der har jeg vært for slapp. Ukebladene vil de neste ukene skrike mot oss, og fortelle om hvilke superkurer man må følge for å få den slanke, fine kroppen. Drit i alle ukeblader, og overskrifter!  Kast alt av nyttårsforsetter på båten. Du vel like godt som meg at diettene ikke holder, og når X antall dietter er over, så er du tilbake der du var før du startet disse superdiettene som egentlig ikke finnes!

Den beste dietten du kan starte, det er å ta grep i eget liv! Sett deg mål som er mulige å nå. Sett deg realistiske mål! Det er ikke realistisk at du skal trene hver dag, og det er ikke realistisk at du skal bli slank på verken shaker, nutrilettbarer, eller ananas. Mat er en del av livet. Det handler om å tenke fornuftig, spise sunt, og heller kutte ned på det du vet at kroppen ikke har så veldig godt av. Det handler om å finne erstatninger, det handler om å aktivisere seg selv når søtsuget kommer, og du vil gå beserk i sjokoladeskuffen. Det handler om å kose seg, og innse at kosen er en del av det gode livet. Det handler om å spise en sjokolade om det er det du vil, og så spiser du ikke den samme sjokoladen i morgen. Det handler om å få kontroll over samvittigheten, og være snill med deg selv. Det handler om å gjøre det du alltid har snakket om. Kom deg ut i en aktivitet, begynn å tren, finn frem joggeskoene som du fikk til jul for fem år siden. Det handler om de små skrittene, og det handler om og slutte å tro at lykken ligger i kiloene du bærer! Aksepter deg selv for den du er – du er ikke vekten din, og lykken er verken større, eller finere i en slank kropp. Se deg selv i speilet, og se hvor flott du faktisk er. Lov deg selv at du heretter skal slutte å snakke deg selv ned. Ingen andre skal heller få lov å snakke deg ned. Lykken er ikke kropp – lykken er de gode følelsene, det gode livet, de gode opplevelsene – lykken er å ha det godt med seg selv uansett størrelse.

Takk for 2017 alle fine lesere. Det føles som dere er mine venner. Takk for at du følger meg. Takk for at du heier på meg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Takk for alle komplimenter, og gode ord. Takk for at dere setter meg på plass når jeg trenger det. Dere er alle en viktig del av mitt liv, og min hverdag. Takk for alle fine meldinger og kommentarer. Det rører meg innerst i hjerteroten. Takk for meldinger om at jeg inspirerer, motiverer, og setter viktige fokus.

Jeg gleder meg til 2018. Jeg gleder meg til ett nytt bloggår. Jeg gleder meg til å fortsette endringsreisen min sammen med dere. Dere er mine støttespillere. Når 2018 om få timer banker på døren, så skal vi love hverandre å si at 2018 skal bli vårt år!

GODT NYTTÅR – VELKOMMEN 2018

Ikke alle er så heldige som meg som bor i nærheten av flotte stormotebutikker, eller som lett kan stoppe innom en når jeg er på veien. For mange er det snakk om store distanser, noe jeg har en tendens til å glemme. Vi bor i ett stort land hvor avstander kan være store. Da er det utrolig flott at det finnes nettbutikker med klær for oss frodige kvinner. Den nyeste er nettbutikken til Bærre Lækkert som hadde oppstart nå i høst.

Bærre Lækkert ligger i Melhus i Trøndelag, og ble startet av Kristin Aune i 2011. Kristin hadde da i flere år jobbet med ordinære størrelser, og stadig opplevd at kunder måtte forlate butikken fordi de ikke hadde store nok størrelser. Resultatet av alle disse opplevelsene ble Bærre Lækkert, en butikk for kvinner med frodige former. Butikken har ett spennende utvalg av stormote fra str. 42 – 56. Mange av dere følger sikkert Bærre Lækkert på Facebook, eller Instragram. Jentene er utrolig flinke til å legge ut nyheter, og de bruker seg selv som modeller, noe jeg har veldig sans for. Det er som regel flotte Ninni som er modell, og jeg smiler hver gang jeg ser de flotte bildene som legges ut. Jeg var så heldig å treffe disse to herlige damene på Motemessen i august, og jeg håper å treffe de igjen nå i februar.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I høst startet Bærre Lækkert opp nettbutikk etter ønske fra kunder landet over. Jeg vil tro at en nettbutikk vil bety mye for de som bor et stykke unna en stormotebutikk, og så er det jo heller ikke til å stikke under en stol at netthandel tar mer, og mer over for handel i butikkene. Det er enkelt og komfortabelt og sitte i egen stue, og handle. Kjenner man merker, og egen størrelse, så er det å bestille klær på nett ikke skummelt. Retur og bytte er også en enkel ting å gjøre, så nettbutikker er absolutt fremtiden. Bærre Lækkert fører mange kjente merker som bla  Pont Neuf, DNY, Q’neel, Que, ZIZZI, Gozzip, Zhenzi og Elinette.

Gozzip og Studio er merker jeg liker veldig godt, og som ikke har vært så lett å oppdrive den siste tiden. Bærre Lækkert har disse to merkene i sitt sortiment. Jeg har tidligere vist plagg kjøpt hos Bærre Lækkert, og jeg er så utrolig fornøyd. Av klærne jeg har kjøpt, så har jeg kjøpt den lekreste poncho jeg noen gang har sett. En sort blondestudio fra Studio som du ser på bildene her. Dog er bildene litt mørke. Aldri har jeg følt meg så pyntet i poncho. Aldri har jeg hatt en finere poncho. Jeg føler meg flott i den. Ponchoen har en topp under, og topp og poncho er sydd sammen til et plagg. Toppen er litt lengre enn ponchoen, sitter som et skudd, og gir en utrolig velhetsfølelse.

Jeg har også kjøpt den flotteste tunikaen fra Gozzip, en grønn blondeskjorte og en sort storskjorte med gull i. Alle plaggene har jeg brukt veldig mye. Jeg vil anbefale deg å ta en tur innom nettbutikken deres. Klikk deg rundt i sortimentet. Kanskje kan du gjøre noen gode kupp. Etter hvert kommer jo også våren .

Bærre Lækkert er en av mange butikker, og produsenter som var med på bloggens flotte julekalender, men helt på slutten av kalenderen, så skjedde det en feil en av dagene, så vi valgte da å gi bort deres gave nå i romjulen. Jeg er sikker på at dere er veldig fornøyd også med en romjulsgave.

Romjuls giveawayen vår er derfor et gavekort på 500 kr fra Bærre Lækkert. Du kan bruke gavekortet på en handel i nettbutikken, eller selvsagt i butikk om du bor i nærheten. Ønsker du å vinne gavekortet ? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Husk epostadressen din i kommentarfeltet.

Du finner nettbutikken til Bærre Lækkert her :  http://www.baerrelaekkert.no/ 

Du kan følge Bærre Lækkert på Facebook her :  https://www.facebook.com/baerrelaekkert/

Så er romjulen her. Det blir dager med mer samvær med familie, god mat og avslapning. Det blir nok også tid til å kjenne på den dårlige samvittigheten, men ikke som den gjorde før endringsreisen min startet. Jeg føler jo helt klart at godteriet, og riskremen har lagt seg på sine bestemte steder på kroppen, sånn godt synlig, men tankene gnager ikke som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen man kunne lagt skylden på i det minste? Man leter nok, men det nytter ikke.

Treningen på Rona skifter straks eier. Spring forlater Rona, og Bare Trening overtar. Treningene på Rona blir basert på kun egentrening. Her blir det nå ingen gruppetimer, noe som igjen er helt perfekt for meg som ikke lengre går på gruppetimer. Jeg er vant til å trene alene, så endringene som skjer på Rona, de vil ikke bety noe som helst for meg. Jeg fortsetter som før med egentrening 4 ganger i uken, kanskje øker jeg med en dag. Ett stort pluss med den nye eieren som kommer inn er utvilsomt åpningstidene. Nå kan man trene fra kl.05 hver dag. Jeg slipper å vente til kl.08 på tirsdager, og torsdager, og jeg slipper å vente til kl.09 i helgene. Treningssenteret stenger dørene den 27.desember, og holder stengt til den 8.januar grunnet ombygging, så her må nok hjemmeutstyret mitt inn å redde meg noen dager mens dørene er lukket. Det er ingen sjans i havet for at jeg skal være uten trening frem til 8.januar. Lysten hadde sikkert vært der, men samvittigheten sier heldigvis noe helt annet. Jeg er nødt til å fortsette den gode jobben jeg har gjort om jeg skal få en lettere kropp, og ett enda bedre fungerende hode. Jeg vil videre fra der jeg er nå. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg skal fortsette å blogge. Jeg skal fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsette å være dønn ærlig. Dere skal fortsatt få lese om kamper jeg vinner, og kamper jeg taper. Jeg skal fortsette å blogge om klær, gi dere gode tips. Kanskje kan jeg fortsette å inspirere, kanskje kan jeg motivere? Det blir nok ikke blogginnlegg hver dag slik det har vært i desember, men jeg fortsetter med mine faste bloggdager : mandager, onsdager, lørdager og søndager. Jeg håper du fortsetter å kommentere, fortsetter med å sende meg meldinger, fortsetter med å spørre.

I morgen er det mange som starter salget, og selv om min mor rister på hodet over klesinteressen min, så skal jeg på salg. I morgen starter Nais i Lyngdal salget, så i morgen skal jeg bort dit en tur. Ikke at det er noe spesielt jeg skal ha, men salg er alltid spennende. At det alltid dukker opp noen godbiter, det gjør det alltid.

På julaften lå der en valgfri kjole fra norske Levolution bak vår aller siste luke. Levolution har virkelig mye flotte kjoler! Den heldige vinneren som nå kan få se på ny kjole, det ble : MARGARETH HOLDØ !! Gratulerer så masse, Margareth! Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Allerede til lørdag, så blir det en ny, flott giveaway på bloggen – det er bare å glede seg. En flott gave fra Bærre Lækkert skal deles ut til en heldig leser.

Nyt romjulen <3

Så var julaften her. Jeg har vært oppe lenge… lagd riskrem, og lagd multekrem…skrelt poteter, og forberedt julefrokost. Siste gave i adventskalenderen min skal snart pakkes ut. Fortsett fra et par duftlys, en dusjsåpe til menn og ei håndsåpe, så har jeg vært superfornøyd med Rituals kalenderen min.

I dag når vi åpner siste luke i bloggens adventskalender, så håper jeg at mange har hatt stor glede av kalenderen. Jeg er så takknemlig for alle de flotte gavene jeg har fått som jeg har kunnet dele ut til en del av dere lesere. Jeg skulle så gjerne gitt noe til dere alle, for jeg har verdens beste lesere!  Utover i 2018 så vil jeg ha flotte giveaways, så det er bare å glede dere! I tillegg så håper jeg at bloggen kan fortsette å gi noe til alle dere som leser den. Jeg håper den kan fortsette å inspirere, og motivere, jeg håper jeg kan fortsette å tipse om både klær, sko, undertøy, trening og turer – innimellom også de spesielle, fine butikkene. Hovedmålet mitt er å la dere bli med på reisen jeg har startet, en reise som en størrelse for stor, en reise med mål om en bedre helse, og en lettere kropp, en reise for å bli enda mer glad i meg selv, og en reise for at vi alle kan innse at vi er bra nok som vi er. En reise med en haug av nedturer, og utfordringer, men også en reise om oppturene, om å lykkes, om å mestre. En reise hvor vi kan se hvor viktige hodet vårt er – jeg mener selv at bloggen er en viktig blogg for mange – vi er så utrolig mange som sitter og føler på akkurat de samme følelsene om vi er en størrelse for stor, eller en størrelse for liten, eller en akkurat passe størrelse.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som en størrelse for stor, så har julen tidligere vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt mye med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk god julemat, eller julegodt. 

Jeg har slitt mye med julens utfordringer, og det verste er kanskje  ikke en verkende mage, eller kvalme, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise i tide, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Alle disse stygge tankene som propper deg full av negativ informasjon. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, og julegodtet. Det blir jo ikke like mye fysisk aktivitet i juledagene, og da er jo sjansen for å legge på seg litt absolutt tilstede…men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall?

I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg var i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen….

Det betyr fint lite hva som skjer mellom jul, og nyttår – det som betyr noe er hva man gjør alle de resterende dagene. Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at noen få dager i julen velter ett helt lass av dager. Det er tiden mellom nyttår, og jul som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet masse med meg selv, og jeg har jobbet masse med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere.

Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne la seg gjennomføre. Jeg knakk endelig koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden. Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har fått masse svar, jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn.

Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det har blitt for mye, og fordi jeg simpelthen tror at jeg ser at maten har lagt seg spesifikke steder, men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg, og så tror jeg at jeg er blitt noe mer flink til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke alltid spise når jeg egentlig ikke har lyst….før så gikk det automatikk i det. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme. Nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg stort sett fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mye mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt, men veldig mye har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. 2018 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag.

Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er viktige dager. Det er viktig å ha slike dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers. Dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede, og juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier. Dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og vi må vi ikke glemme å nyte. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende.

I går lå den en flott gave fra Alexis Mote bak luke nummer 23. Den heldige vinneren som får gavekort på 500 kr, valgfri strømpebukse og 50 % på en vare, det ble : LINE STAAVI!! Gratulerer så masse, Line med den flotte gaven fra Alexis!! Jeg tar videre kontakt med deg.

Vi skal nå åpne den aller siste luken i bloggens flotte julekalender. I dag er det nok en utrolig flott gave som ligger bak den siste luken. 24.desember, så ligger det en VALGFRI KJOLE FRA LEVOLUTION!  Levolution er spennende, flott, norsk design. Flotte design, gode på passform, og med ett stadig bedre utvalg av klær også opp til str.52. Jeg håper fortsatt på at plussize kolleksjonen deres vil bli utvidet, og at den også vil gå høyere opp i størrelse enn 52. Jeg har de flotteste kåper og jakker fra Levolution, To av favoritt tunikaene mine ( egentlig kjoler ) er fra Levolution. De har den fineste passformen. Trenchcoat i herlig orange har jeg fra Levolution. Korte jakker til å ha over kjoler, og topper. Veldig fornøyd! Bildene her er kun ett lite utvalg av kjolene til Levolution.

Legg igjen den siste kalenderkommentaren på bloggen min, og du er automatisk med i trekningen av en valgfri kjole. Levolution har nettbutikk, så du kan se utvalget her :https://www.levolution.no/

Takk for at du har fulgt bloggen min, takk for alle kommentarer og meldinger. Jeg har dessverre ikke fått svart på kommentarer i desember, men jeg har lest alle som en, og jeg skal svare en del i romjulen. Jeg setter stor pris på alle som har tatt seg tid til å kommentarer på bloggen nå i desember, og jeg setter så utrolig stor pris på alle som tar seg tid til å sende meg private meldinger, og mail for å fortelle om sine utfordringer, og for å fortelle hva bloggen betyr for dem. Tusen takk <3

Ønsker dere alle en god, og fredfull jul. Vinneren av kjolen kommer på bloggen i morgen. Jeg kan også røpe at allerede i romjulen kommer en utrolig flott giveaway.

Enjoy <3