Godt Nyttår! Jeg håper du hadde en fin feiring i går, og at du nå er klar for det nye året som ligger foran deg. Det er rart hvordan ting kan endre seg fortere enn man nesten klarer å knipse. Fra å være full av optimisme det ene øyeblikket, til en helt annen situasjon øyeblikket etter. Fra å være på topp, og så klar for ett nytt år, til å føle skikkelig på utfordringer, og en start på det nye året som man ikke ønsket.

Det ble ikke helt den nyttårsaften som jeg hadde ønsket meg, og planlagt, og i dag som julen skulle ut av huset, så sitter jeg her og er både sint, irritert, og frustrert, og kan egentlig ikke få gjort så mye. I dag er dagen hvor det er noe vanskelig å akseptere at det er slike ting jeg bare må leve med, og at det nye året nok også vil ha en del av disse nedturene….jeg vet alt dette, men året hadde ikke behøvd å starte på denne måten….Jeg er helt ute av form, og har hatt ei grusom natt med frostrier som har herjet kroppen…feberen har herjet, ledd verker, og det føles egentlig som jeg har fått en skikkelig omgang med influensa. Jeg vet at dette ikke er influensa…dette er en av utfordringene man har når man lever med lymfeødem, dette er hudinfeksjonen rosen som igjen er på besøk i kroppen min, og det uten å være invitert! For oss som lever med lymfeødem, så er dette dessverre en del av livet. Den minste, mikroskopiske riften, eller såret kan resultere i at infeksjonen herjer kroppen. Det er sånn at man ikke fatter hvor infeksjonen har kommet seg inn de fleste gangene. Vi må alltid være flinke til å stelle sår som kan dukke opp, vi må være flinke til å tilføre kroppen fuktighet, og jeg synes jeg har vært riktig så flink, så hva som skjedde denne gangen, det vet jeg sannelig ikke. Jeg har hatt dette så ofte at jeg kjenner tegnene….en, eller begge legger som begynner å kjennes ømme, rødfargen som begynner å komme, smerter når man tar på leggene…og så kommer feberen, og frostriene, og så er det i gang igjen…..

Heldigvis har jeg alltid pencillin liggende hjemme, for vi er jo blitt godt kjent med hverandre infeksjonen, og jeg etter hvert. Så nå er det på an med store doser antibiotika, og håpe at pencillinen igjen gjør den jobben den skal gjøre. Heldigvis kjenner jeg allerede nå at ting skjer, og jeg vet at i løpet av noen dager, så er ting tilbake til normalen igjen. Heldigvis er det ennå noen dager til mandag…mandagen er oppstarten av treningen for oss overvektige på Spring, og innen da, så skal jeg være såpass klar at jeg skal trene. En ting er liksom den dårlige formen man får når infeksjonen kommer, en annen ting er at ting blir satt på vent, og jeg har ikke verken tid, eller noe ønske om å sette noe som helst på vent…. jeg kan ikke være ute fra trening i for mange perioder…jeg skal være tilstede på trening uke etter uke, treningen er så viktig for meg. Jeg håper, og tror at når mandagen kommer, så er jeg like klar for trening som jeg var i går før denne dritten bestemte seg for å komme på besøk!

Nå må jeg jobbe med hodet, og si til meg selv at det er en del av mitt liv. I dag er det sannelig ikke lett å akseptere situasjonen! I dag er jeg bare møkklei, og synes det er toppen av urettferdighet at jeg skal være så innmari disponert for denne dritten! Samtidig så vet jeg så innmari godt at det ikke hjelper noe som helst å sitte her, og klage, og furte. Ting blir ikke bedre, men jeg trenger liksom å klage litt før jeg føler at ting går oppover igjen. Det er så mange der ute som har det så mye verre enn meg, og man kan liksom ikke alltid bestemme når det passer at slike ting kommer på besøk. Jeg burde egentlig ikke klage, men jeg trenger å synes litt synd på meg selv, og jeg trenger å få ut litt frustrasjon….men jeg vet at jeg bare må jobbe med å akseptere at i en periode i alle fall, så vil dette dukke opp, og så må jeg heller gjøre alt jeg kan få å unngå det, om det er mulig. Jeg kjenner i alle fall på at jeg allerede er oppe av kjelleren, og litt mer optimist enn jeg var i går, og i natt – jeg har fortsatt troen på at 2016 skal bli mitt år. Livet vil alltid inneholde nedturer, og utfordringer, så må man bare takle dette på best mulig måte, og prøve å se positive ting gjennom det som kanskje ser litt mørkt ut.

Jeg har fortsatt troen på 2016. 2016 blir ett mye bedre år enn dette året – 2016 skal fortsatt bli mitt år! Det har jeg sikkert følt andre år også, men med tanke på alt som har skjedd av fine, og positive ting i år, så er jeg så sikker på at det nye året bare vil bli enda bedre. Jeg er på en utrolig god plass i livet, jeg er nesten der jeg ønsker å være, og jeg vet at jeg vil ta med meg alt jeg har lært dette året, inn i det nye. Jeg vet at når klokken blir midnatt, og de største rakettene blir skutt opp, så står det mennesker overalt med sine forsetter for det nye året. Alle ønsker vi noe bedre for det nye året, alle har vi ting vi ønsker å endre, og ting som skal gjøres så mye bedre. Nyttårsforsettene er de vanlige de:  vi skal bli slankere, vi skal trimme, vi skal spise sunnere, og de som røyker skal slutte å røyke. Jeg har sluttet med nyttårsforsetter…de holder aldri likevel. Vi setter oss hårete mål, mål som vi vet ikke er realistiske, og vi vet så innmari godt at nyttårsforsettene går i vasken nesten før 2016 har begynt. Det er urealistisk å tro at vi skal trene omtrent hver dag, det er urealistisk å tro at resultatene av en diett vil vare, det er urealistisk å tro at man skal kunne leve godt på ingenting….

Jeg har mine mål for det nye året. Jeg har drømmer, og jeg vet at det er fullt mulig å nå de. Istedenfor å brette opp armene, og starte på noe som jeg vet jeg ikke vil kunne gjennomføre, så har jeg lagt lista mye lavere. Jeg har satt meg delmål som jeg vet er realistiske for meg. Det er absolutt mål jeg må strekke meg etter, mål jeg må jobbe for, men jeg vet at det er mulig å nå de. Det er mål som gir meg følelsen av å mestre. De vil gi meg følelsen av seier. Det er sikkert små mål for mange, men for meg er alle disse små skrittene store seire. Jeg har tro på de små skrittene, det er disse små skrittene som tilslutt blir store skritt. Jeg har tro på å begynne i det små, jeg tror ikke på å gape over for mye. Alle vet vi hvor fort nyttårsforsettene går i vasken, og da sitter man igjen med en følelse av mislykkes nok en gang. Det å føle på at man aldri klarer målene man har satt seg, det er ingen god følelse, og kjenner man på den følelsen for mye, så mister man liksom troen på seg selv, og på at man kan. Du kan klare akkurat det du ønsker, men målene dine må være oppnåelige. Det er bedre med små skritt, og heller bruke tiden, enn stadig kjenne på at man aldri lykkes i det man setter seg av mål.

Jeg har ingen nyttårsforsetter, men 2016 skal bli mitt år! Jeg skal ikke på en eneste diett, og jeg skal ikke shake en eneste shake. Jeg skal gjøre små grep, skritt for skritt på kostholdet fordi jeg vet at de små grepene etter hvert vil gi resultater. Jeg skal ikke slutte å spise verken sjokolade, eller chips, men jeg skal prøve å holde meg til helgen…og klarer jeg det, så er det innmari bra. Skulle jeg snoke skapet etter en sjokolade midt i uka, så er det helt ok så lenge jeg ikke tar dårlige valg hver dag. Jeg skal heller ikke være sukkerfri i verken 60, eller 100 dager…jeg vil være mer bevisst på å redusere på sukkeret, men jeg vet at jeg ikke vil holde verken 60, eller 100 dager uansett. Jeg skal ta mine grep rundt kostholdet, det er ett av mine mål for det nye året som jeg vet vil gi positive resultater, men jeg skal ikke slutte å spise 🙂 Treningen skal nå nye høyder i det nye året, så der har jeg absolutt mine mål som jeg vet jeg skal klare…Jeg skal fortsette der jeg slapp, og bli enda litt bedre i det nye året.

Jeg skal ned i vekt i det nye året, men jeg har ingen tall på hvor mye. Jeg er fornøyd så lenge vekten går nedover, og kroppen skrumper inn litt her, og der 🙂 Jeg setter meg ikke mål om verken 20, eller 30 kg i det nye året, men at jeg fortsatt skal nedover, det skal jeg. Det er så godt og ikke gå rundt med alle disse tallene i hodet. Hver kilo er en seier, og det samme er hver cm. Jeg skal senke litt på kravene til meg selv på noen områder, og øke litt på kravene på andre områder…. alt må kanskje ikke være så perfekt, men samtidig, så er det viktig å sette krav til seg selv for å ha noe å strekke seg etter.  I det nye året skal jeg fortsette å nyte øyeblikkene, og kanskje bli enda flinkere til å sette pris på de små øyeblikkene. I det nye året skal jeg sette større pris på livet, på hverdagen. Man vet at morgendagen ikke alltid kommer, og selv om man ikke skal gå rundt å tenke på det hele tiden, så er det viktig at vi er tilstede, og setter pris på det vi har….I 2016 er målet å kjenne på følelsen av å være bra nok 🙂 2016 skal bli spennende, strålende, morsomt, lærerikt og fantastisk!! Jeg har troen på 2016!