En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Det var så trist, så ufattelig trist. Jeg kjenner at møtet satte dype spor. Var det slik det faktisk skulle gå?

Forleden dag møtte jeg en bekjent av meg i byen. Jeg hadde ikke sett vedkommende på en veldig lang stund. Vi snakker sikkert om 3-4 år. Sist jeg snakket med henne, så hadde hun nylig gjennomgått en slankeoperasjon, og var så optimist for tiden fremover. Hun hadde allerede mistet endel kilo, og utad var hun iallefall veldig fornøyd.Hun smilte da vi sa ha det, og fornøyd med valget hun hadde tatt.

Da jeg traff henne igjen, så var smilet borte. Hun så gammel, og dradd ut. Dette var ikke den sprudlende jenta jeg traff sist. Noe hadde skjedd, og det så ut som om livet var litt tøft akkurat nå. Så lenge hun ikke er en nær venninne, så trør iallefall jeg veldig forsiktig, og starter praten på en vanlig måte. Det kom fort frem at livet var rimelig tøft for tiden. Hun hadde fortsatt å miste kiloer, og var helt klart en slankere utgave enn den jeg så sist, men jeg skjønte at livet kanskje var mer enn bare litt tøft akkurat nå.

For mange overvektige, så er maten en flukt, og en trøst når livet blir litt tøft. Mat blir en avhengighet for mange. Jeg har sett mange skrekkeksempler på hvor stor avhengigheten kan bli om man ser på endel programmer fra feks USA, men jeg har også lest endel om utfordringene som kan oppstå ved slankeoperasjoner når man ikke lengre har mat som en avhengighet. I mange tilfeller blir en avhengighet byttet ut med en annen. Kan kan ikke spise den maten man før spiste i store mengder, så finner man en ny avhengighet, og det var det som hadde skjedd i dette tilfellet.

Istedenfor å spise, så hadde vedkommende funnet en ny avhengighet, alkohol. Det var ikke lengre kun i helger, eller ved spesielle anledninger. Helger var blitt til hverdager, og alt hadde kommet ut av kontroll. Heldigvis virket vedkommende bevisst på hva som skjedde, og hadde søkt hjelp. Det var vondt å se henne, og det var vondt å se at smilet og gleden hun hadde sist jeg så henne, alt dette var helt borte. Hun kunne ikke lengre glede seg over kiloene hun hadde mistet, for nå hadde nye problemer dukket opp, og hun følte alt hadde blitt en større kamp enn før.

NRK publiserte for en tid tilbake en tankevekkende artikkel. En artikkel som mange bør lese, spesielt de av dere som vurderer slankeoperasjon. Også fagfolk bør lese denne, for artikkelen forteller om livet for veldig mange slankeopererte i tiden etter inngrepet. Ofte er det solskinnshistoriene vi hører om, eller vi hører om erfaringer kort tid etter inngrepet. Sjeldent hører vi om bivirkningene, og komplikasjonene som kan komme flere år etter operasjonen. Det som skulle bli starten på ett nytt liv, blir ofte starten på noe helt annet for flere, og flere slankeopererte. Det som skulle bli starten på alt man hadde drømt om, det blir for endel starten på et liv man i utgangspunktet ønsket seg bort i fra. Avhengigheten til maten, avhengigheten til sukkeret, alle følelsene som gjør at vi spiser, som gjør at vi blir overvektige, man tror alt dette vil forsvinne i det man legger seg på operasjonsbordet. Forskning viser dessverre at mange går fra en avhengighet til en annen, og dette er alvorlig, og en stor, rød lampe bør lyse!

Overvekten sitter i hodet. Jeg tror de fleste nå etter hvert innser dette, og er enige i det. Vekta sitter mellom ørene. Man kan ikke operere bort verken vonde følelser, psykiske problemer, eller avhengighet. Alt dette sitter i hodet ditt, ikke i kroppen din. Vekten din vil gå ned, livet vil bli lettere å gjennomføre, men alle vonde følelser du hadde i det du la deg på operasjonsbordet, all avhengigheten du hadde i forhold til mat, alt dette vil du fortsatt ha i hodet ditt når du våkner opp, og starter ditt nye liv…Alle psykiske problemer, og utfordringer vil være på akkurat samme plass, og de vil kreve like mye av deg selv om kroppen din blir lettere. Starten på det nye livet blir plutselig starten på nye problemer, og nye utfordringer.

NRK sin artikkel satt ett enormt viktig fokus, og forskning slår det også fast : Flere, og flere slankeopererte sliter med alkoholproblemer. Slankeopererte erstatter en avhengighet med en annen. Når man ikke lengre kan spise på følelser, og bruke maten som trøst når man kjenner uroen , og vonde følelser komme, så kan veien inn i ett nytt misbruk være kort. Noen utvikler anoreksi, og driver overdreven trening, noen kan havne i økonomiske problemer, noen bruker sex…veldig mange utvikler et alkoholproblem. Forskning gjort i USA, og studier gjennomført her i Norge viser helt klart at fedmekirurgi øker risikoen for alkoholmisbruk. 2 av 3 fedmeopererte får problemer. Dette er ikke bare alkoholproblemer, men også andre rusmidler, selvskading, eller problematisk bruk av mat. 2 av 3 opererte! Det er høye tall, altfor høye! Risikoen for alkoholproblemene oppstår ofte noen år etter en slankeoperasjon i følge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst.

I NRK sin artikkel står to slankeopererte frem. Begge misbruker i dag alkohol. Den ene har hatt år med tungt misbruk etter operasjonen i 2010. For begge begynte tiden etter operasjonen bra, men så kom problemene. Den ene begynte å erstatte sin avhengighet til sukker med alkoholen. Den andre for å glemme alt hun ikke syntes var så bra i livet. Begge etterlyser de mer informasjon før de la seg under kniven. Når det kommer til nettopp informasjon, så tror jeg Helse Norge her svikter stort. Der kommer altfor lite informasjon, og altfor lite fakta ut til de som ønsker en slankeoperasjon. Få vet det de trenger å vite om livet, og eventuelle komplikasjoner etter inngrepet. Mest etterlyser de fakta om de psykiske utfordringene som de kan støte på. Der er heller lite, eller ingen hjelp å få på det psykiske planet etter inngrepet. Vi kan nok bli flinkere sier fagfolkene…. Jeg er ganske så sikker på at dersom man behandlet hodet før man i det hele tatt tenkte på en slankeoperasjon, så hadde flere valgt å si nei til operasjon, og de som hadde valgt det, de hadde fått en mye bedre start på sitt nye liv.

Det var ufattelig trist å si ha det til min bekjent den dagen….

Vet du hva? Jeg er faktisk litt stolt av meg selv for tiden. Veldig stolt når jeg kjenner etter. Jeg er på en utrolig god plass for tiden, og det er evigheter siden jeg har vært her jeg er nå, og evigheter siden jeg har kjent på så mye gode følelser, og en kropp som spiller på lag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et lite skritt videre heter blogginnlegget mitt i dag, og da sikter jeg selvsagt til en helt spesiell ting. Jeg skrev om det på bloggen for en mnd siden, og nå har jeg tatt tak. Jeg må innrømme at jeg nok sliter litt med beslutningsvegring i en del ting som dukker opp, og som jeg må ta en avgjørelse på. Jeg skulle nok ønske jeg var en person som tenkte og handlet. Jeg tenker nok litt for mye av og til før jeg kanskje klarer å ta en avgjørelse. Det er slitsomt å ha det sånn. Jeg treffer mennesker som nesten ikke rekker å tenke før de handler, det vil nok aldri bli meg, men litt mer sånn midt i mellom må jo være en ting å jobbe mot. At jeg ikke handler før jeg tenker, men at jeg heller ikke tenker ting ihjel slik at det aldri blir noe.

For en mnd siden så skrev jeg om et vanskelig valg. Det vanskelige valget gikk på ønsket om å knytte til meg en personlig trener for å komme videre både i treningen, og også for å se om jeg kan se gode resultater på vekten. Nå veier jo ikke jeg meg, men en vektnedgang, den vil både sees og merkes. En PT, det er noe jeg har tenkt på i evigheter, og der har dere altså meg i et nøtteskall. Jeg overtenker en del saker. Når jeg overtenker, så tar alt lang tid, og ofte blir det ikke noe av det….tankene bosetter seg ofte i hodet, og kommer ikke videre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje fordi jeg er litt redd for å våge, redd for å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Det er litt frustrerende at jeg er der i en del situasjoner. Kan jeg ikke lære meg og hoppe ut i ting. Til å våge mer. At jeg ikke bare gjør et forsøk. Det er liksom så trygt å være i min lille boble, men jeg vet at mulighetene til å gjøre spennende ting, de ligger rett foran nesen min. Jeg har så mange som heier på meg, som står rett bak meg, så egentlig handler det om å bare gjøre det….men det å bare gjøre det, det er ikke alltid så lett. Kanskje kan jeg begynne å overraske meg selv på det området også.

Jeg har altså tenkt mye og lenge på en PT, og nå har jeg faktisk tatt det et skritt videre! Jeg har endelig tatt tak i det, og prat og tanker ble til handling. Jeg har ikke startet å trene med en PT ennå, men jeg har avtalt en tid for en samtale, og en prøvetime. Dette å trene sammen med en PT, det er jo noe jeg må kjenne på om kan være noe for meg. Jeg må høre mer om hva et opplegg for meg kan innebære, jeg må føle vel i en slik treningssituasjon, og jeg må føle en god kjemi med den som da eventuelt skal trene meg. Vi må kunne sette gode og realistiske mål sammen, og jeg må sette inn det ekstra giret som det kreves av meg. Det meste står på meg her. Jeg må være motivert til å brette opp armene, og gi alt. Jeg føler absolutt at jeg er der, men det skal bli spennende å kjenne på når jeg kommer til prøvetimen.

Til mandag skal jeg ha samtale, og prøvetime. Jeg er utrolig spent på dette. Hva det vil innebære, og hva jeg vil kunne oppnå. Jeg ønsker en som kan pushe meg litt, en som kan utfordre meg, en som kan få meg videre. Jeg vet også at jeg trenger å trene styrke, så det er noe jeg ser frem til at kan bli en større del av en treningsuke.

I tillegg til å være spent, så kjenner jeg også på at dette nok er utenfor komfortsonen min, men det er jo en god ting om jeg kan klare å trø utenfor. Jeg vet ikke hvordan det skal være å bli pushet i en treningsstudio hvor det også er andre mennesker. Samtidig så har jeg virkelig kjent på følelsen av og ikke bry meg når jeg nå løper deler av intervallene med mennesker på alle kanter. Kanskje klarer jeg å finne frem denne følelsen i en setting som dette også. Lymfebeina mine, det er en annen utfordring. Jeg er jo ikke akkurat stolt av de. Jeg drar jo rundt på to tømmerstokker, og de er jo tunge. Treningsmessig, så hindrer de meg ikke sånn sett. Jeg har jo da startet med å løpe bittelitt, og det fungerer. Klart jeg kjenner det i beina, men det handler jo også om at det å løpe er noe helt nytt. Beina er også veldig sterke, så det er jo et pluss. Likevel så kjenner jeg jo på litt skam i en slik sammenheng.

Til mandag skal jeg sammen med ei venninne til samtale og prøvetime. Vi ønsker begge en PT, og vurderer duotimer. Om det blir duotimer, det gjenstår å se. Det viktige er at vi begge føler at vi får max ut av treningstimene. Jeg ser plusser og minuser med begge deler, men i løpet av en time sammen med PT, så tenker jeg vi begge finner ut hva vi ønsker fremover. Det koster med en PT, men jeg er der at jeg vil videre. Jeg vil bli sterkere, og jeg vil ytterligere ned i vekt. Jeg er der at det er viktig å investere helsen min. Jeg føler jeg skylder kroppen min å ta ytterligere tak.

Nå som jeg er på en så utrolig god plass, så er det en perfekt tid å samarbeide med en PT. Jeg er stolt av meg selv på mange områder akkurat nå. Et av områdene er skrittet jeg nå har tatt for å finne ut om en PT kan være noe for meg. På min reise, så er en personlig trener absolutt noe jeg tror at jeg kunne hatt veldig nytte av. Det ville nok ha gitt meg resultater, inspirasjon og motivasjon.

Jeg er et lite skritt videre…..

Reklame | Gozzip og Studio

Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre meg glad. Noen vil nok kanskje undre over hvorfor en så liten ting gjør meg så glad, men det som er en selvfølge for noen….det er ikke alltid en selvfølge for meg.

Jeg har vært en størrelse for stor nesten hele mitt liv. Jeg pleier å si at det vel omtrent bare er munnen min, og nesen min som er liten. Resten av meg er for det meste stort. Man har en del utfordringer når det meste er stort. Bukser, det får jeg ikke i ordinære butikker. De blir fort pølseskinn på kroppen, og jeg hater pølseskinn. Jeg synes ikke det er særlig lekkert når bukser sitter så stramt at hver blodåre, og hver åreknute på beina vises. Når leggene mine har et relativt stort volum, da må jeg ha bukser med vidde, mye vidde. Derfor har jeg den flinkeste sydama, og jeg er så fornøyd med henne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Føttene er store, og jeg finner ikke sko i ordinære skobutikker som regel. Jeg har jaktet mye sko opp igjennom. Jeg elsker jo å være velkledd, og da betyr det faktisk en del at man også har sko som kan passe antrekket. Da jeg var yngre, så var dette helt håpløst. Jeg ble vist inn i herreavdelingen, og der var det sjeldent noe som fristet en jente. Kom jeg over noe som var brukende, så ble det til at jeg gjerne kjøpte to par så jeg hadde. Det er ikke lett i dag heller. I dag er det kun en spesialbutikk for store sko, og den ligger i Oslo. Det å kjøpe sko på nett, det er ikke enkelt, så når jeg er i Oslo, så blir det gjerne mer enn et par sko med hjem. Ellers har jeg jo lagt min elsk på Gaitline skoene, sånn i hverdagen. Jeg har aldri hatt bedre sko på føttene mine.

Strømpebukser har vært et stort problem. Det finnes strømpebukser i store størrelser, men de fleste vil liksom ikke så lett over mine tømmerstokker, og da blir de fort korte i livet, og de sklir ned. Skrittet, det sitter liksom ikke der det skal, og før man vet ordet av det, så rakner de, og man føler seg definitivt ikke som festens dronning. Nå har jeg funnet drømme strømpebuksen, og jeg har funnet de beste og lekreste stay ups, og jeg er sååå lykkelig.

Undertøy, det finnes det ikke mye av når man må ha 95 F, og når man i tillegg ønsker noe som sitter skikkelig fint og godt. Jeg må ha undertøy som sitter godt inntil kroppen, jeg trenger bøyler, og jeg trenger undertøy som gjør at brystene ikke tyter ut verken her, eller der, eller at de henger. Takk for at Miss Mary finnes. Det er der jeg må bestille. Ønsket mitt er at de kunne ha mer bh topper, med bøyler. Det er voldsomt mye uten bøyler for tiden, og det liker jeg ikke spesielt godt. Det blir ikke det samme uten bøyler selv om jeg har noe av det også  i undertøysskuffene mine. Mitt ønske er at det også ble produsert mer lekkert undertøy i store størrelser.

Som dere skjønner. Jeg har jaktet masse opp i gjennom etter veldig mye, og når jeg oppdager at det faktisk går an å finne det man så gjerne ønsker seg, da blir man så utrolig lykkelig. Hele meg jubler. Jeg danser faktisk av glede til tider. Jeg har nevnt bukser, jeg har nevnt sko, strømpebukser, stay ups og undertøy, men det gjelder også når fikk mitt aller første par med høye støvletter. Eller når jeg fikk skikkelig turtøy. Jeg ble så glad.

Jeg har også store hender, og mange av hanskene som er å få tak i til kvinner, de er ikke for mine hender. Enten vil ikke hendene en gang inn i de, eller så er de så trange at det verken ser pent ut, eller føles bra. Og herrevanter, de ser ofte veldig mandige ut. Det er liksom forskjell. Men jeg har funnet de lekreste hanskene som jeg skal vise dere i et senere blogginnlegg. I dag skal jeg vise et par andre, ganske ordinære vanter som gjorde meg skikkelig glad. Ganske ordinære som jeg nevnte, men de passer mine hender så utrolig godt. Når jeg tok de på, så var det ikke noe problem i det hele tatt. De strammet ikke, det var god plass i de, og det deiligste av alt, de hadde god lengde. De var ikke så knappe som mange votter har en tendens til å bli på mine hender. Mange kommer så vidt over håndleddet, og så stopper de. Jeg vil ha de lengre opp, så det ikke blir glipper. Jeg vil kjenne at fingrene mine har god plass.

De nye vantene mine fra Kappahl, de er akkurat sånn som jeg vil ha de. Gode og romslige, og i nydelige farger. En liten ting å juble for mener kanskje noen, men for meg, så er det nok en stor ting. Nå kan også jeg ha på meg gode, og fine vanter på en kald dag. Fine vanter, og fine farger til mange av de varme ytterjakkene mine. Blir glad da jeg.

Til slutt vil jeg vise dere en lekker vest fra GOZZIP.
Denne er fra kolleksjonen som er i butikkene nå. Jeg har tidligere vist en tunika i samme design, og nå viser jeg den stilige vesten. Vest er stilig, og vest kan man bruke til så mye. Denne vesten fra GOZZIP har ulike design. Her er det en del speilfløyel, en del klassisk sort, begge disse kombinert med et stripet design. Utrolig tøft! For meg er det også en veldig god lengde på vesten, og den er veldig god å ha på seg.

Jeg har kombinert vesten med den lekreste toppen fra STUDIO. Jeg bare digger denne grønne, lekre overdelen med de flotteste armene. Nydelig grønnfarge, og de flotte armene setter den store prikken over i’en på denne overdelen. Overdelen finnes også i sort, så her spørs det hva du liker best. Jeg er veldig glad i farger, så denne grønne er helt perfekt for meg.

Sjekk ut høst og vinter kolleksjonen til GOZZIP og STUDIO i butikkene nå.

Lag deg en god søndag. Her i Kristiansand blåser det så en frykter at taket kan fly avgårde hvert øyeblikk. Godt det ennå ikke regner like mye som det blåser. Vi blogges igjen til lørdag.

Reklame | Elton

Jeg hater badevekter. Jeg har alltid hatet badevekter, og jeg kan liksom ikke helt se at jeg noen gang skal bli bestekompis med denne irriterende tingen som står og geiper, og ler hånlig av meg når jeg går på den.

Selv om tallene går nedover, så føler jeg likevel at vekten er mer sjef enn meg, for den vet at jeg ikke liker den, og den vet at uansett hva den viser, så er tallene høyere enn jeg ønsker at de skal være. Derfor geiper den til meg. Jeg burde jo vært totalt sjef, og bare geipet tilbake. Jeg burde sagt i klartekst at jeg er sjef, og det er meg som er vinneren så lenge jeg går nedover, men jeg kjenner omtrent panikken hver gang jeg vekta nevnes. Mest er det nok redselen for at jeg ikke skal ha gått ned. Jeg går nedover, eller står stille, så der er ikke frykten reell. Den største frykten jeg har er nok skuffelsen over at tallene ikke skal vise det jeg ønsker, at jeg ikke skal ha gått ned så mye som jeg tror inne i hodet mitt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samtidig så har jeg veldig gode dager for tiden, og jeg nyter å være på akkurat denne gode plassen. Som jeg skrev forrige helg, så er jeg inne i en helt utrolig god treningsperiode. 4 og 5 ganger i uken, så trener jeg på Bare Trening på Rona her i Kristiansand. Jeg står opp 0630, og er på trening rundt kl.07. Deilig å være på plass tidlig, for da har jeg hele dagen foran meg når økten er over. Det er skikkelige svetteøkter jeg har for tiden, og det føles så godt å ta meg så ut som jeg gjør. Jeg kjenner på gleden og stoltheten over å ha så struktur når det kommer til trening. Jeg kjenner på stoltheten over at jeg fortsatt løper deler av intervallene på mølla. Knærne holder, og føttene er fortsatt gode, akkurat det er ingen selvfølge når man løper med høy vekt.

Det er sikkert ikke elegant å se meg løpe på mølla, men vet du hva? Jeg bryr meg ikke, og det er nesten sjokkerende for meg. Jeg som har pleid å bry meg om alt, jeg som alltid har vært livredd for å bli lagt merke til når det kommer til slike ting, så bryr jeg meg ikke? Ny opplevelse, ny tankegang. Jeg kan jo nesten ikke fatte at jeg er der at jeg ikke bryr meg. Da jeg begynte å løpe, så gjorde jeg det kun når jeg var alene. Jeg stoppet med en gang noen nærmet seg. Så gikk jeg til å løpe med kun noen få i nærheten av meg, men nå løper jeg det uansett hvem som er på treningsstudioet sammen med meg. Jeg er blitt litt ” hekta ” på trening, og det gir så utrolig motivasjon det å kjenne på å mestre å løpe. Det er lenge til jeg ser meg selv løpe lengre enn jeg gjør i dag, men en dag, så skal jeg dit også.

Det er også veldig gode dager fordi målebåndet viser at treningen gir resultater. Det er verdens beste følelse når man ser at jobben man gjør gir resultater. Det koster å gjøre en endring selv om jeg verken er på streng diett, eller trener flere ganger til dagen. Jeg vet jeg kan oppnå enda bedre resultater om jeg hadde gjort en del ting på en litt annen måte, men akkurat nå, så er dette riktig fokus for meg. Jeg har fått innarbeidet veldig gode treningsrutiner, jeg er blitt noe mer bevisst på det som puttes inn i munnen.

Målebåndet er igjen blitt en trofast venn. Jeg liker målebåndet mye bedre enn badevekta. Målebåndet og jeg vi har vært igjennom både oppturer, og nedturer sammen, og stort sett har vi hatt flest oppturer. Ikke at målebåndet alltid gir meg gode resultater, og jubel når jeg måler, men jeg har ett annet forhold til tallene som målebåndet viser enn de tallene vekta viser. Jeg tror ennå ikke jeg har opplevd at målebåndet har vist at jeg har lagt på meg, men i perioder har jeg stått veldig stille, veldig, veldig lenge.

En lang periode tidligere, så målte jeg meg hver 14.dag, men dette skled ut. Nå har jeg de siste 4 ukene vært tilbake hos min venn målebåndet. Jeg var forberedt på en dårlig beskjed da jeg tok målebåndet ut på en ny date i går, men det ble det motsatte. I går kom det brede smilet frem, og jeg kjente på en stor glede. Jeg føler de siste ukene har vært så gode, og jeg har klart å fokusere på meg selv, ta vare på meg selv, og gjøre de tingene som er gode. Det er ikke alltid så lett, men du verden så viktig.

Lykken akkurat nå er 3 cm. Hurra for 3 cm!!  3 cm høres jo ikke så mye ut, men jeg er strålende fornøyd. Det gir en stor boost, og en stor motivasjon til å stå på videre. Det er en god følelse av at jeg fortsatt er på riktig vei, at jeg gjør en innmari god jobb og at jeg kan være så utrolig stolt av meg selv. 3 cm for meg er en stor seier. En slik seier trengte jeg virkelig nå.

3 cm føles i dag som flere kilo. Treningen gir resultater, og jeg er på helt riktig vei.

Til slutt i dag, så har jeg lyst til å vise dere en helt fantastisk flott kjole fra ELTON.

Jeg kommer nok til å bruke denne flotte kjolen åpen, som en lang jakke, men sånn i utgangspunktet, så er det en kjole. Det er trykk knapper hele veien, en veldig fin hals, og det er belte om man ønsker å knytte det foran, eller bak.

Kjolen er feminin, den har en A-formet passform med figursyning, lange ermer og V-hals. Kjolen er laget i en ren, lekker bomullskvalitet og har en flott denimlook. Kjolen er i 100% bomull. Passformen er det Elton kaller  ’A-shaped – fitted’. Den er 110 cm lang. Jeg synes den er rålekker! Og som sagt, så bruker jeg den åpen som jakke med ulike topper under. Hadde jeg hatt kjoleben, så hadde jeg absolutt også brukt den som kjole. Lekker, lekker! Jeg vil også legge til at den flotte, hvite toppen jeg har under, den er fra Sempre Piu. Enkel, men likevel så utrolig fin. Halspartiet gjør det lille ekstra med toppen. Den er uten armer, og perfekt å ha under plagg som feks denne kjolen/jakken.

Vi blogges i morgen. Lag den en god lørdag!

Reklame | TwentyFour

Ingen tvil om at det er høst. Man merker det på lufta, man ser alle de nydelige høstfargene, temperaturen faller, og sommertøyet må henges bort til fordel for høst og vinterklær. Maleprosjektene ute ble avsluttet mens vi fortsatt hadde gode, og varme dager. Møblene på terrassen er satt bort, og det er høst i den lille hagen min.

Sommersko, og sommerklær, de skal nå henges bort, og få velfortjent hvile frem til neste vår og sommer. De tykkeste vinterjakkene, de er det vel ennå en liten stund til jeg trenger å bruke, så de skal ikke ned i garderobeskapet i gangen riktig ennå, men dit skal høstjakkene, og de tynne dunjakkene. Det er jo like spennende hver sesong å ta frem jakkene fra året før, for det er alltid mange jakker jeg ikke husker. Dere som følger bloggen min, dere kjenner til min svakhet for jakker. jeg går jo stadig på en ny jakkesmell. Svakheten min, den er også for de spesielle jakkene, gjerne med gode farger. Jakker som gjerne kan skille seg ut enten med fargene, eller designet, eller gjerne begge deler. Samtidig så kan jeg også velge noe klassisk i jakker, og jeg kan også en gang i blant velge en trygg og klassiske farge på et ytterplagg eller to.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er helt klart en annen temperatur ute, og det merker jeg spesielt når jeg drar tidlig på trening om morraen. Jeg drar på trening mellom kl.0630-07.00. Fra å ha dratt på trening i t-skjorte og treningsbukse inntil nylig, så må jeg nå ha mer klær på meg når jeg drar. Da blir det ofte ei tynn turjakke, eller ei tynn dunjakke. Jeg liker veldig godt disse tynne dunjakkene som man nesten ikke kan kjenne at man har på seg. Varmer gjør de også, og de varmer akkurat passe før vinteren setter inn.

I dag har jeg lyst til å vise dere to flotte dunjakker på bloggen min. Sjekk de flotte fargene! I tillegg til flotte farger, så er dette utrolig gode jakker. Den ene er noe tynnere, og lettere enn den andre. Begge jakkene som jeg viser i dag, de kommer begge to fra TwentyFour. 

Den tåkeblå dunjakken jeg har på meg, det er en Finse dunjakke. Dette er en superlett og tynn dunjakke. Jakken veier ca 300 g. Finse dunjakke er en av flere jakker som TwentyFour har produsert i store størrelser. Akkurat denne dunjakken, den går opp i str. 54 i fire farger : skogsgrønn, karry, blekkblå og tåkeblå. Man har jo aldri noen garanti for hvilke størrelser, og farger som er på lager til enhver tid.

FInse dunjakke er en jakke med 90% dun og 10% fjær som isolerer godt. Jakken har sidelommer med glidelås og fast hette. Den er lett innsvingt og har en fin fasong. Perfekt som ytterplagg eller som mellomlag når det blir kaldt. Er det regnvær kan du feks bruke dunjakken under en skalljakke. Om det er tørt kan du bruke den ytterst. Super både som turjakke og en jakke man bruker i det daglige. Perfekt til alle anledninger både høst, vinter og vår.

På bildene så har jeg på meg str. 52. Du finner dunjakken her : https://www.twentyfour.no/twentyfour/533497/finse-dunjakke-d-t%c3%a5kebl%c3%a5-54-lett-dunjakke-dame

Den andre dunjakken jeg viser i dag har en helt fantastisk farge som jeg har falt pladask for. Dette er virkelig en helt lekker, lilla farge. Denne dunjakken heter også Finse, men denne heter Finse 2.0. Fargen heter støvet lilla.

Da jeg var innom nettbutikken til  TwentyFour, så var største størrelsen som var på lager i akkurat denne jakken, 46. Jakken jeg har på meg er størrelse 48, noe som jeg mener er største størrelse i denne. Jakken er superlett og myk i matt stretchmateriale. Den har fast hette med 2-veis justering og sidelommer med glidelås. Jakken er lett innsvingt og har en fin fasong. Denne jakken er også perfekt til alle anledninger både høst, vinter og vår. Du finner denne dunjakken her :  https://www.twentyfour.no/twentyfour/530429/finse-20-dunjakke-d-st%c3%b8vet-lilla-38-lett-og-myk-dunjakke-til-dame

Med så flotte jakker, så gleder jeg meg virkelig til å bruke de. De er perfekte for høsten som vi nå har foran oss, og de er også veldig gode tidlig vinter, og når vinter begynner å gå over mot vår.

Lag deg en god søndag. Vi blogges igjen til lørdag.

Er det mulig? Hvor lenge vil dette vare? Jeg har spurt meg disse spørsmålene en del ganger i det siste samtidig som jeg nyter å være akkurat der jeg er. Jeg har kommet så utrolig langt, og jeg nyter hver lille følelse, og hvert steg jeg tar. At jeg skulle komme dit jeg er akkurat nå, det hadde jeg vel egentlig aldri trodd. Men jeg nyter hvert steg, og hvert lille fremskritt.

Jeg har bevist overfor meg selv at også jeg med mine mange ekstra kilo kan få til endringer . Også jeg kan trene. Jeg har valgt de små skrittene over tid, men for meg, så er det nettopp det som har fungert, og jeg er inne i en utrolig god periode akkurat nå, en periode som har vart noen uker, og som jeg håper vil fortsette akkurat sånn.

At trening skulle bli så viktig for meg, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd. De siste ukene har jeg kjent på en helt annen treningsglede, og en helt annen motivasjon. Jeg ser frem til trening på en helt annen måte enn før, og det å hoppe over en trening som er planlagt, det skjer ikke. Jeg har lagt opp en treningsplan hvor jeg bytter litt på å trene 4 og 5 treningsøkter i uken, og den klarer jeg å holde. Det har i løpet av disse ukene aldri skjedd at jeg har endret, eller hoppet over en trening. Jeg er så stolt av meg selv! Etter at jeg også begynte å løpe deler av intervallene på tredemøllen, så har det også gitt meg en helt annen motivasjon. Jeg svetter mer, og bruker hjertepumpa mye mer. Det er så godt å kjenne at jeg bruker meg selv på en helt annen måte nå. Treningene gir meg definitivt mye mer enn tidligere.

Jeg skrev for et par uker siden om ønsket jeg har om å prøve en PT for å utfordre meg selv litt, og for å komme noe videre treningsmessig. Tidligere hadde jeg nok pratet om det ennå, men jeg fant ut at nå hadde jeg tenkt og pratet for mye om det, så nå var det på tide å handle. Om to uker så skal jeg ha prøvetime med en PT, og det ser jeg veldig frem til. Det er å trø litt utenfor komfortsonen min det å slippe noen så tett innpå meg, men dette er noe jeg virkelig ønsker, så nå skal jeg først ha en prat med vedkommende for å se hva vi kan få til sammen, og forhåpentligvis så blir også venninnen min med for å kjenne litt på hva dette er for noe. Spennende!

Vi er mange som er i samme situasjon, og jeg er sikker på at det er mange av dere som leser bloggen som er i samme situasjon som jeg var i før jeg virkelig trøkket utenfor komfortsonen, og startet med å trene. Jeg har vært heldig som den første tiden hadde gode folk rundt meg som hjalp meg i gang. Det har klart betydd veldig mye. I perioder så hadde vi også treningsgruppen for overvektige som har betydd mye for meg, og som jeg virkelig savner. Det å ha to treningstimer sammen i uken med personer som er i samme situasjon som en selv, klart det betyr mye. Samtidig så har jeg også vært mye alene, og pushet meg selv.

Jeg har skrevet mye om at man kan være stor, og faktisk også være godt trent. Ikke alle overvektige er en tikkende kolestrolbombe. Jeg synes det er viktig å vise verden at også overvektige mennesker kan ha en sunn kropp. Det er viktig å vise at mange overvektige faktisk har en aktiv hverdag som inneholder mye, og god trening. Det er viktig å vise disse menneskene som hele tiden må tråkke oss overvektige ned at vi er mer enn valker, og fett som ikke gidder å løfte en finger. Det er en myte at store mennesker ikke trener, og  til og med Kari Jaquesson som selv har drevet med trening i mange år, hun er ganske så klar på at man fint kan være ” fat og fit.” Jaquesson har uttalt at hun opplever at det er mange som er rause i figuren som både har topp kondisjon, og som er veldig sterke. Jeg husker det amerikanske magasinet ” Womens Running ” for en god stund tilbake lot en frodig modell pryde forsiden i treningsklær, ute på joggetur. De mente at det fortsatt var mye stigma i vår kultur som tilsier at formfulle mennesker ikke trener, og de ønsket å sette fokus på hvor feil dette er. Magasinet ønsket også at formfulle kvinner som trener til må stå opp for seg selv.

Mange overvektige innbiller seg at de er forhindret i å delta i fysisk aktivitet fordi de må ned i vekt først. Det er mye av dette jeg møter blant overvektige når vi kommer i snakk om trening. De må ned i vekt først, og så kan de begynne å trene. Det er jo å starte i hel feil ende, og dessuten er det jo da man ofte mislykkes. Hvorfor kjempe en og en kamp? Hvorfor må du først ned i vekt, og så trene når du kan gjøre begge ting samtidig? Det er tungt å trene, og det skal være tungt. Man vil føle at man ikke verken orker, eller klarer. Vi overlever hver eneste trening. Det er ikke farlig å trene. Det vil føles grusomt den første tiden, og man vil føle seg som et slakt som har vondt både her, og der, men tenk på hvor lang tid det har tatt oss å bryte ned kroppen, da vil det også ta tid å bygge den opp igjen. Det er ubehagelig å kjenne svetten renne i stri strømmer, og det er ubehagelig å puste som en hvalross og kjenne at hele kroppen er som gele. Det er vondt å kjenne på at man har lyst til å gi opp hele treningen…. men plutselig så er du på ett helt annet sted, og du merker at det gir gevinst at du ikke ga deg når alt føltes ganske så håpløst. Alle kan trene. Selvsagt er det noen som har store utfordringer, men vekten din gjør ikke at du er en av dem som har store utfordringer. Din utfordring er hodet, og viljen – ikke vekten. Det er hodet ditt som sier at du ikke vil, og ikke kan, det er unnskyldningene som får lov til å være sjefen i ditt liv, og en leser sa det så fint for en tid tilbake : Nå er jeg rett og slett tom for unnskyldninger, og jeg er lei av å høre meg selv fortelle de.

Jeg nyter hver dag jeg er på en så god plass som jeg er akkurat nå. Det har ikke bare vært en dag innimellom, men vi snakker om uker nå. Jeg kjenner og ser fremskrittene. Jeg er ikke den som ofte skryter av meg selv, men nå kjenner jeg at jeg er stolt av meg selv, og jeg kjenner at jeg nå ønsker å gjøre meg selv enda stoltere.

Ha en super lørdag! Vi blogges igjen i morgen. Jeg blir også veldig glad om du deler bloggen min med dine venner.

Vi liker det trygge og det sikre. Vi liker det som får oss til å føle oss innen komfortsonen. Når det kommer til farger på klær vi velger, så er absolutt sort en slik farge. Den er alltid trygg, og alltid en sikker vinner. Sort er behagelig, den passer til alt. Jeg er ganske sikker på at sort er den fargen butikkene selger mest av. Det heter vel også at sort er en slankende farge.

De aller fleste av oss har et forhold til farger. Det er farger vi liker bedre enn andre, og farger vi helst unngår. Dette endrer seg ofte gjennom livet – og vi lar oss påvirke av hva moten forteller oss om fargevalg. Forskere har gjennom tidene gjort mange eksperimenter for å finne ut fargenes påvirkning fysisk og psykologisk på oss mennesker. De har funnet ut at nyfødte barn gråter mindre og er roligere i blått lys, mens det motsatte skjer i rødt. Ett eksperiment hvor befruktet fiskerogn ble bestrålt med rosa lys, ga 80% hunner og 20% hanner. Med blått lys ble ingen fiskeyngel utklekket. Både mennesker og dyr lar seg påvirke av lysets fargeenergi, uansett om vi har fargesyn eller ikke. Det finnes kunstmalere som er blinde som kan føle fargen gjennom fingrene sine.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Visst du tar en titt i klesskapet ditt, så er jeg ganske sikker på at veldig mange av oss har mest sorte plagg. Jeg er nok et unntak der. Jeg har absolutt mye sorte plagg, men der er nok mer ander farger enn sort. Når det kommer til bukser, så har jeg 90% sorte bukser. Det er sikkert mange som tror at jeg har ei bukse fordi alle buksene mine ser veldig like ut, og de er sorte.

Sort er sammen med rødt og hvitt den mest symbolske av alle farger. Sort er jo sorgens farge. I interiør så skal man alltid være litt forsiktig med sort, men i moteverden har fargen en helt annen posisjon. Sort er en farge som aldri går av mote.

I dag skal jeg vise noen flotte plagg på bloggen, de fleste av de er nettopp sorte. Sort er alltid en vinner, og det er jo heller ingen tvil om at sort er en veldig fin farge. Er man glad i sort, så kan man brekke av med farger på et smykke, eller et skjerf. Ofte er også noen produsenter flinke på detaljer, og da er det ikke alltid man må ha noe å brekke av med.

GOZZIP og STUDIO er et merker jeg har veldig sans for, og den første tunikaen jeg viser i dag, den er fra Studio. Klassisk, enkel tunika med tøffe ” skinn ” detaljer. Disse ” skinn ” detaljene gjør tunikaen veldig tøff synes jeg.

I samme stilen med ” skinn ” detaljer, så kan man også få ei utrolig fin jakke. Denne også veldig klassisk. Jakken er også utrolig god å ha på seg, og dette er også ei jakke som jeg kommer til å bruke kneppet. Jeg liker denne jakken utrolig godt, og den kommer jeg til å bruke mye.

Gozzip er veldig flink på tøffe detaljer. De er flinke til å mikse design, og detaljer som på tunikaen jeg viser i dag. Her har de blandet velour, og striper med det helt sorte. Utrolig tøft spør du meg. Noe av det jeg liker med  Gozzip er nettopp de tingene der. Passformen er også veldig god. Som jeg har skrevet før når jeg har vist klær fra Gozzip, så er størrelsene der veldig gode, så her kan de fleste trygt gå ned en størrelse i forhold til hva man vanligvis bruker.

Vest er stilig. Det er absolutt tid for å bruke vest nå fremover. Jeg har ikke alltid vært glad i å bruke vest, men etter hvert som det kom mer og mer vester på markedet, så er det noe jeg har veldig sans for, og som jeg bruker en del. Jeg er sikker på at du vil finne ulike typer vester i butikkene, men i høstkolleksjonen til Studio, så finner man den flotte vesten som jeg har på meg på bloggen i dag. Jeg er nok veldig glad i sorte vester. De kan godt ha detaljer, men en sort vest kan brukes til så mange av plaggene mine med farge, og sort passer jo til absolutt alt. Sort og sort som jeg har på et av bildene, det er jo også veldig fint. En vest kan brukes til så mange plagg.

Til slutt på bloggen, så har jeg lyst til å vise dere en utrolig lekker tunika fra Studio. Jeg falt pladask, og denne er veldig meg og min stil. Tøft design med sort som bunnfarge. Veldig fint halsparti, god lengde og veldig god passform. Vesten fra Studio, den har jeg også brukt til denne tunikaen, og det er jo utrolig fint å bruke disse to plaggene sammen. I alle plaggene fra Studio, og Gozzip som jeg har på meg i dag, så har jeg på meg str. M, og alle plaggene er fra høstkolleksjonene, noe som betyr at de er i butikkene nå.

Visst du lurer på hvor du kan få tak i plaggene som jeg viser på bloggen i dag, så skal jeg selvsagt hjelpe deg. Jeg vet at både Celli på Metrosenteret, og Nais i Lyngdal er butikker som selger et eller begge merkene, men det er mange flere butikker rundt om i landet hvor du kan få tak i begge merker. Så lurer du, så er det bare å spørre.

Lag deg en god søndag. Vi blogges til lørdag.

Fotograf i dag som alltid ellers, det er min kjære mamma 🙂

BMI. Joda, vi har hørt ordet mange, mange ganger. Fokuset har nok definitivt vært størst på for høy BMI. Har man for høy BMI, så er man enten overvektig, eller sykelig overvektig. Det er ganske kjipt å havne i kategorien sykelig overvekt. Da ringer alle alarmklokker, og det lyser advarsler overalt.

I forbindelse med den nye rapporten som er lagt frem av norske eksperter, så er igjen BMI noe som blir diskutert, bla på debatten på NRK denne uken. Rapporten slår fast at Norge har mest overvekt og fedme i Norden, og flere og flere har overvekt/fedme. 75% av menn, og 60% av kvinner her i landet har enten overvekt eller fedme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

BMI kommer ofte opp når overvekt og fedme blir diskutert. Jeg misliker sterkt det store fokuset som det er på BMI. Egentlig er BMI bare noe tull. Trenger man en BMI skala for å si om en person er overvektig eller ikke? Om det må brukes om et verktøy for helsepersonell, så er det en ting, men i forhold til enkeltpersoner, så trenger man kanskje ikke en BMI skala. For stort fokus på BMI blir kun negativt. Man blir for opphengt i hvor man ligger, og hvor høy BMI man har. Man trenger ikke dette ekstra stresset når man står i en situasjon hvor man veldig godt vet at man er overvektig og bør gjøre noe med situasjonen.

Unge jenter, slanke jenter, de henger seg ofte for mye opp i BMI. De ønsker å være på den nederste delen av skalaen, og gjør det de kan for å slanke seg nedover. Man vet jo fort hvor farlig det kan bli. Vi overvektige har nok utfordringer om ikke BMI skalaen skal henge over oss som et spøkelse i tillegg og blinke rødt på hjerte, kar og tidlig død. Dette vet vi så inderlig godt, og i tillegg så vi har en lege som kan fortelle oss det.

I henhold til BMI-skalaen er man overvektig hvis man ligger mellom 25 og 30, mens en BMI på over 30 betegnes som fedme. BMI handler jo mye om farene for sykdom. BMI-inndelingen er for å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Men vet man ikke selv når man ligger i faresonen, og er det ikke sånn at man kan være overvektig uten å ha de store risikoene for sykdommer? En del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke nødvendigvis har noen store helsemessige konsekvenser.

Nå mener ikke jeg helt alvorlig at BMI er tull, men jeg mener at vi er for opphengt i den. For hver og en av oss, så kan vi finne ut risikoene uten å ha en BMI skala å forholde oss til. Det går for eksempel på kondisjon, fysisk form og magefett. Man kan gå til legen å måle de viktige verdiene. Hvordan er sukker, kolestrol, blodtrykk? Er andre verdier som de skal være? Ta en prat med legen din rundt helsen din, og ikke vær for opphengt i BMI’en. BMI skiller heller ikke fett og muskler, og det er en klar svakhet. En veltrent person med mye muskler kan få en for høy BMI fordi muskler veier mer enn fett. BMI sier heller ikke noe om hvor fettet sitter på kroppen. Det er helsemessig mer farlig å ha mye fett på magen enn for eksempel på lårene. Denne forskjellen får man ikke frem på BMI.

Jeg trener mye, og jeg har tatt av meg 50 kg. Jeg er fortsatt altfor stor, og har garantert en altfor høy BMI, men samtidig, så må jeg se på verdiene mine. En slank kropp, og en god helse går ikke hånd i hanske, det har jeg skrevet om mange ganger.

Det kom for en god tid tilbake et forslag om å øke BMI grensen fordi nordmenn stadig blir tyngre. En svært dårlig ide mente spesialister innen fedme. Igjen, jeg synes vi er for opphengt i BMI skalaen. Vi som er overvektige, vi vet det, og vi vet i tillegg hvilken risiko vi løper ved og ikke ta de nødvendige takene man må for å få helsen på rett gli. For meg er BMI skalaen bare ett ekstra stressmoment, og jeg har valgt og ikke henge meg opp i den. Og så er det skremmende at unge, slanke mennesker bruker BMI skalaen for å hele tiden ligge i den nedre delen.

Rapporten som nå er lagt frem sier klart at noe må gjøres for å få ned overvekt og fedme i Norge. Til nå har man ikke fått dette til. Målet med å begrense fedme har man ennå ikke klart. Differensiert sukkeravgift er en av de tingene man ønsker å innføre. Det skal feks bli billigere å kjøpe sukkerfri brus som Pepsi Max enn sukkerholdig brus som feks Coca Cola. Det å skape sunne matomgivelser, og det å gjøre sunne valg enkle i offentlige sammenhenger, er også en veldig viktig ting i rapporten. Innføring av en obligatorisk merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker for store aktører i serveringsbransjen, det er et annet viktig punkt.

En viktig rapport, og det er viktig at vi prater om dette. Men når eksperter snakker så høyt om å spise sunnere, og være i mer aktivitet for at nordmenn ikke skal bli tjukkere, så glemmer man et uhyre viktig fokus, nemlig det mentale. Hvorfor blir vi tjukke? Hvordan skal vi få nordmenn ned i vekt? Mat er klart uhyre viktig. Det samme er økt aktivitet, men uten å rydde i hodet, uten å finne grunnen til at vi spiser for mye og for usunt, så vil man ikke komme i mål. Man må finne årsaken til problemet for å lykkes med en vektnedgang. De færreste overspiser kun fordi man har lyst til det. All overvekt har en årsak, all overvekt sitter i hodet, så hvorfor prater man da så altfor lite om den mentale helsen vår?

Reklame | GOZZIP, Studio

WOW sier jeg bare! Så utrolig stilig!

For en høst dette blir. Det er bare å glede seg til høst og vintershopping. Så mye lekkert og så mye tøft. Så mange lekre farger. Hvem sier at høsten er trist og kjedelig? Det er så deilig at høsten er mer enn sort, grått og marine. Er det en tid vi trenger både farger og spreke plagg, så er det jo absolutt høst og vinter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

At klær er en stor lidenskap, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror jeg var rundt 15-16 år da jeg begynte å interessere meg for klær og tilbehør. I løpet av endel år, så har det blitt mange bomkjøp, og mange impulskjøp. Man har funnet sine merker, og sin stil. Jeg er nok veldig glad i feminine plagg samtidig som jeg også er glad i klær som skiller seg ut, og som ikke alle har. Jeg er jo veldig opptatt at vi kvinner skal våge å skille oss litt ut på klesfronten, at vi skal bruke farger og tøffe design. Selv om man er en størrelse for stor, så skal man skinne, og man skal kjenne på følelsen av å være både flott og velkledd.

Jeg kjenner med en gang på kroppen når det er plagg som jeg ikke føler meg vel i. Jeg kan ikke bare ta på meg noe. Jeg må kjenne meg vel. Noen dager blir det klærne jeg først finner, men veldig ofte prøver man både tre og fire plagg før man finner dagens antrekk. Det er også ofte de dagene hvor man har litt kjapt med tid at halve garderobeskapet er gjennomgått, og ligger på senga som et levende bevis på kampen man har hatt.

Høstens farger er flotte. Man finner petrol, man finner grønt, dyp og varm gul kan man finne, vinrødt, rust – fargene er mange. Jeg vet at det sitter langt inne for endel å kle seg i farger, men noe er i ferd med å skje. Vi er blitt flinkere til å bruke farger. Man trenger ikke kle seg i farger fra topp til tå, men det kan være overdelen, det kan være underdelen, eller det kan være ytterjakken man har på seg. Visst det også blir for mye farge, så kan man ha farge på skjerfet, eller smykket. Man kan ha hansker med farger. Man kan starte med de små skrittene.

Forrige helg viste jeg ei rålekker grønn kåpe i cordfløyel fra Gozzip. Den falt virkelig i smak hos veldig mange av dere lesere. Jeg skal også i dag vise dere noen lekre høstplagg fra GOZZIP. GOZZIP er utrolig flinke med farger og design. De designer stilige klær som skiller seg ut på en veldig positiv måte. Jeg har alltid vært veldig glad i GOZZIP, men en lengre periode så slet jeg med å finne butikker som førte dette merket. Nå er heldigvis GOZZIP tilbake i veldig mange norske butikker.

I dag har plaggene på bloggen en skikkelig WOW faktor over seg. Sjekk ut den råstilige army jakken jeg har på meg. Den falt jeg pladask for med en gang jeg så bilde av den, og nå er jakken på plass i butikkene rundt forbi i landet. Dette er plagg som flere enn meg virkelig liker, for det er mange som allerede begynner å bli utsolgt, så her må man være raske på labben visst man ønsker army plagg i høst. Man kan også få tunika/kjole i samme design, og man kan få bukse. Virkelig stilig! Jeg har lånt et bilde fra Celli slik at dere også kan se de andre plaggene som kommer i dette printet. Jakken er utrolig behagelig å ha på seg. Jeg kommer til å bruke den mest åpen med en topp under, og jeg liker veldig godt denne type jakke. Husk at GOZZIP er gode i størrelsene, så i dette merket, så går jeg ned en størrelse. Så her velger jeg alltid str. M, som da er 46/48. Klærne går fra XS og går opp til størrelse XL som da er 54/56.

WOW effekten har også toppen fra Studio som jeg viser i dag. Den er så lekker, og så utrolig tøff! Sjekk de nydelige armene den har! Og det fine halspartiet. Et utrolig stilig design fra Studio som jeg falt pladask for. Dette er virkelig min stil, og jeg gleder meg til å bruke den. Fargen er også utrolig fin synes jeg. At bukselinningen synes litt i gjennom overdelen, det får dere bare se bort i fra. Buksene jeg har på meg, det er linbukser fra GOZZIP. Bukser med god vidde, og med en 3/4 lengde. Veldig tøffe også når man nå etterhvert skal begynne å bruke støvletter. Disse buksene kommer også i sort. Så alle dere som etterlyser vidde på buksene, her har dere en veldig fin og god modell. Buksen har strikk i livet.

Så må jeg også vise dere en utrolig flott jakke/kimono fra GOZZIP. Sjekk de flotte fargene! En tynn og lett jakke/kimono som har en utrolig god passform. Den har ingen lukking, denne skal sitte løst og være åpen. Her kan man bruke mange ulike farger på toppen man har inni. Jeg tenker umiddelbart at rust hadde vært veldig fint, men også brunt eller grønt. Man kan også være safe, og bruke sort som jeg har gjort her.

Med alle disse flotte klærne, så ønsker jeg deg en nydelig søndag. Lurer du på hvor klærne på bloggen er å få tak i, så skal jeg prøve å hjelpe deg.

Vi blogges neste helg!!

For ei uke dette har vært. Det å føle seg på en så god plass som jeg har gjort denne uken, det er det lenge siden jeg har kjent på. Jeg nyter følelsen. Jeg har trent hver dag, men jeg har ikke vært på treningssenteret hver dag. Denne uken har jeg byttet på å trene intervalltrening, og å gå tur. Denne uken har jeg gått tur både i Sukkevann som ligger helt nært her jeg bor, og jeg har gått en fantastisk tur i Baneheia. Nå som høsten er her, og temperaturen er mer levelig å gå tur i, så har jeg bestemt meg for at i løpet av en uke, så skal jeg bytte på å gå tur, og å trene. Jeg må la beina hvile litt. Jeg er såpass motivert at jeg kunne trent på mølla hver dag, men fornuften, den sier noe annet.

Fra å ha hatt vonde og frustrerende bein en lang periode, så spiller beina nå på lag med meg. Nå er de der de skal være for at mine dager skal være gode. De er fortsatt som tømmerstokker, og de er fortsatt tunge, men de er akkurat nå ikke vonde og smertefulle. Det føles så fantastisk. I tillegg er jeg så motivert til å trene, og til å være i bevegelse, så jeg nyter følelsen, og jeg nyter å være på en så god plass som jeg er akkurat nå. Det er så deilig å våkne, og enten hoppe rett i treningsklær, eller turklær, og samtidig kjenne på at man har lyst til å gjøre det, og viktigst av alt : at man gjennomfører som planlagt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tenker mye, og til tider, så tenker jeg kanskje litt for mye. Av og til tenker jeg så mye at det blir altfor mye tanker, og for lite handling. Jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre, så mye jeg har planlagt i hodet mitt, men tankene bosetter seg ofte der, og kommer ikke videre. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje fordi jeg er litt redd for å våge, redd for å gjøre ting jeg aldri har gjort før. Det er litt frustrerende at jeg er der, at jeg ikke bare hopper ut i ting. At jeg ikke bare gjør et forsøk. Det er liksom så trygt å være i min lille boble, men jeg vet at mulighetene til å gjøre spennende ting, de ligger rett foran nesen min. Jeg har så mange som heier på meg, som står rett bak meg, så egentlig handler det om å bare gjøre det….men det å bare gjøre det, det er ikke alltid så lett, og jeg er nok også en person som lider av litt beslutningsvegring i en del situasjoner.

Det jeg tenker og vurderer mye på nå er å få en personlig trener. Jeg ønsker en som kan pushe meg litt, en som kan utfordre meg litt, en som kan få meg litt videre. Jeg vet også at jeg trenger å trene styrke. Dette med personlig trener, det har jeg jo sånn sett tenkt på lenge, og det er jo helt typisk meg. Jeg tenker, legger det bort, tar det frem igjen, tenker mer….sånn går en del ting i mitt hode. Å lande alt jeg tenker på, det skjer aldri.

Det er nok tre ting som gjør at jeg fortsatt er i tenkeboksen. Det ene er vel at det er litt utenfor komfortsonen min. Det er litt skummelt rett og slett. Det at en person skal se hva du kan, se deg svette som en gris, høre deg puste og pese…hva om jeg ikke klarer det vedkommende forventer…det er mange slike tanker i hodet mitt. I tillegg så trener man med masse andre folk rundt seg. Jeg er vant til å finne ei tredemølle, ta på meg hodetelefoner, og gå inn i min egen, lille verden. Med en personlig trener, så blir det annerledes, naturlig nok. Jeg har jo gått veldig utenfor komfortsonen min den siste tiden. Jeg har jo begynt å løpe halve intervallene, noe jeg er så stolt av, og som motiverer meg masse. I tillegg har jeg også begynt å gi søren i forhold til om noen ser meg løpe. Den første tiden løp jeg kun om ingen andre så meg. Nå bryr jeg meg ikke. Jeg løper uansett. Vel, det er litt løgn faktisk. I går var det en kar på mølla ved siden av meg. Han løp fort han…jeg lurte et øyeblikk på om han hadde sjumils støvler på seg. Akkurat da, ved siden av han, da gikk jeg intervallene…men i det han var ferdig, så kunne jeg starte min løping. Klart jeg kjenner litt på det om det er mange der, eller jeg løper ved siden av en av disse veltrente, superløperne, men jeg er stolt av at jeg gjør det uansett hvordan jeg føler det inni meg. Skikkelig stolt er jeg.

En annen ting som gjør et jeg fortsatt er i tenkeboksen, det er lymfebeina mine. Jeg drar jo rundt på to tømmerstokker, og de er jo tunge. Treningsmessig, så hindrer de meg ikke sånn sett. Jeg har jo da startet med å løpe bittelitt, og det fungerer. Klart jeg kjenner det i beina, men det handler jo også om at det å løpe er noe helt nytt. Beina er også veldig sterke, så det er jo et pluss. Likevel så kjenner jeg jo på litt skam i en slik sammenheng. Jeg er jo ikke akkurat stolt av beina mine. Jeg vet det er en tullete tanke, men den er reell og ekte.

Den tredje og siste tingen, og kanskje den som holder meg mest tilbake, det er det økonomiske. Det koster å ha en personlig trener. Så må man vurdere om prisen det koster vil kunne gi en såpass mye tilbake. Den vil nok gi meg mer motivasjon til å fortsette reisen jeg er på, det vil nok gi motivasjonen min et løft. Det vil nok gi fremgang og inspirasjon. Jeg vil nok oppnå et godt treningsmessig resultat. Jeg vil bli pushet, og jeg kunne godt trenge det. Så alt dette må jeg da vurdere opp mot prisen det koster å ha en PT. Jeg er alene med en inntekt, så det er absolutt noe jeg må ta med i ” regnestykket.” Ei venninne har også ytret ønske om en PT, og vi kan ha duotimer, noe som kanskje hadde gjort det lettere for begge, og selv om det er noe billigere, så koster det likevel en del penger.

Da jeg trente på GO Treningssenter her i Kristiansand for endel år siden nå, så trente jeg sammen med en PT en liten periode. Nå visste jeg godt hvem min daværende PT var litt fra før av, så jeg var trygg på han, og vi hadde en veldig god kjemi. For meg betydde dette veldig mye. Han var ikke typen som skrek så veggene ristet, men han motiverte meg til å yte max på en helt fantastisk måte. Han visste hvordan han skulle få meg til å yte max, og litt til… han pushet meg, og visste veldig godt hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å gi det lille ekstra. Han hadde kompetanse, og gjennomføringskraft. Han lærte meg mye om selvdisiplin, og fikk meg til å strekke meg etter noe.

På min reise, så er en personlig trener absolutt noe jeg kunne hatt veldig nytte av. Det ville nok ha gitt meg resultater, inspirasjon og motivasjon. Jeg vet at det hadde tatt meg et stykke videre på reisen min, så jeg får diskutere videre med hodet, og lommeboka….

Nå er det å finne frem turklærne. I dag er det tur, og ikke tredemølla. Jeg var på tredemøllen i går, så da skal beina få litt hvile i dag. I dag skal jeg også til fysioterapeut for behandling av lymfebeina. Det er fint å få behandling, og at fysioterapeuten kan se litt på beinas tilstand.

Legger med noen bilder fra turene jeg har hatt denne uken. Bildene er fra Baneheia og Sukkevann.

Vi blogges i morgen, og i morgen, da blir det flotte og spennende ting jeg skal vise dere!