Det var ingen lett avgjørelse å ta, men samtidig, så var den nødvendig, og helt riktig. Og når avgjørelsen nå er tatt, så føles det veldig godt, og jeg føler jeg kan puste igjen.

Det er to år siden jeg fulgte drømmen og startet min egen nettbutikk, og jeg har ikke angret et sekund. For en reise det har vært, og for et eventyr! Jeg har fått lov til å jobbe med det jeg elsker, og jeg har fått lov til å hjelpe så mange med å bli glad i klær, og finne klær som passer deres kropp. Jeg har truffet så mange flotte mennesker, og jeg har fått sende flotte klær til alle deler av landet vårt. Mange mennesker har vært innom meg for å se, prøve og kjøpe klær. Jeg har fått så mange kunder i alle aldre, og de aller fleste kundene har kommet tilbake igjen og igjen, og blitt trofaste, gode kunder. Jeg føler jeg har fått en haug av gode venner.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Det har vært to helt fantastiske år på alle områder, men nå sier helsen stopp. Jeg har overhørt kroppens signaler lenge, men nå har jeg endelig tatt til fornuft, og jeg har valgt å høre på kroppen, og ha hensyn til det viktigste : helsen min. Det betyr at jeg pr. nå ikke kommer til å drive med salg av klær i nettbutikken. Det har krevd for mye av meg det å drive en nettbutikk alene. Jeg har vært på jobb 24/7, og det har definitivt gått ut over helsen min. Noen vil nok nå tenke at det kan da ikke være så mye jobb det å drive en nettbutikk alene, men har man ikke prøvd det, så tror jeg ikke man helt kan sette seg inn i hvor mye arbeid det faktisk er. Det å drive en nettbutikk er så mye mer enn kun ta i mot bestillinger og sende dem ut. Alt det administrative arbeidet, alt det økonomiske arbeidet, all kundekontakt, varelager, mailer, telefoner, meldinger, innkjøp, kundebesøk…listen er veldig lang. Så det er veldig mye jobb, og såpass mye jobb har det vært at kroppen ikke vil det samme som hodet og følelsene mine lengre.

Helsen har sagt fra på flere områder. Bare det å hele tiden være ” på ” er tungt og krevende. Ryggen har fått kjenne det, synet mitt også. Ekstremt mye hodeverk. Lymfebeina har fått kjørt seg. Jeg sliter også med å få den gode søvnen og de timene jeg bør ha. Dette kommer i tillegg til de utfordringene jeg hadde før jeg startet opp, så det har blitt for mye. Livet mitt har stort sett vært jobbing de to siste årene, og det sosiale livet har blitt satt på vent. Mye tanker, og mange baller som hele tiden skal landes.

Varelageret mitt har jeg hatt hjemme, og det var en viktig ting da jeg bestemte meg for dette. Jeg ville ha alt hjemme, så jeg kunne styre dagene selv. Å ha et lager et annet sted, det ville ta bort poenget med å drive hjemme. Det hadde vært mye jobb det også. Kjøre til og fra lageret for å pakke varer, og så kjøre dette til post i butikk. Men etter to år, så føler jeg nesten at hjemmet mitt har blitt mer et varelager enn et hjem. Hele min 2.etasje bærer preg av nettbutikken. Kasser overalt, og klær i alt av skap og hyller. Dette ble også noe utfordrende etter hvert. I tillegg har jeg hatt kunder hjemme.

Så vil det alltid være mennesker der ute som har sine meninger om det meste, og sikkert også valget mitt. At jeg kunne ha gjort det sånn og sånn, og at det og det hadde lettet utfordringene mine i forhold til helsen. Men har man ikke vært i hverandres hverdag og kropp, så kan man ikke uttale seg på vegne av andre. Mitt valg er mitt valg. Ditt valg er ditt valg.

Uansett hvor mye jeg elsker klær, og uansett hvor mye jeg elsker å jobbe med alle de fantastiske menneskene som har vært kunder i nettbutikken min, så må jeg si stopp, iallefall for nå. For det blir feil å si at jeg nå sier stopp, for det gjør jeg ikke. Jeg vil drive videre med strømpebukser og strømper. Jeg har jo i disse årene solgt det jeg kaller verdens beste strømpebukser for formfulle kropper, og dette skal jeg fortsette med. Fortsatt er det noe jeg gløder for, og varer som jeg vet at det er et stort behov for. Nå blir det mindre varer, og mindre å konsentrere seg om. Dette er akkurat passe både for det fysiske og det psykiske.

Hva som skjer der fremme, det vet jeg ikke. Det er ingen dører som lukkes, men de fleste dørene blir satt på gløtt. Jeg gløder like mye for klær, og det er fortsatt min store lidenskap. Hva som skjer rundt neste sving, det vet jeg ikke nå, men jeg har mulighetene. Jeg har mine tanker, og planer, men de ligger litt lengre der fremme. Akkurat nå trenger jeg å lande, og jeg trenger å puste. Jeg kjenner at livet nesten har vært litt på vent og at jeg nå kan starte å leve igjen. Jeg angrer ikke på avgjørelsen. Ikke i det hele tatt. Og når man føler det slik, så er avgjørelsen helt riktig.

En stor takk til alle dere fantastiske mennesker som har støttet opp om min lille bedrift. Det har vært et eventyr, og reisen den fortsetter, men på en litt annen måte akkurat nå.

Til slutt har jeg lyst til å si at vi må slutte å være så misunnelige på hverandre. Janteloven råder for mye i samfunnet. Det har jeg lyst til å skrive litt mer om i morgen.

Jeg har hatt ei god intervalløkt på tredemølla på morrakvisten i dag. Nå et par ærender før jeg skal jobbe litt i hagen, og forberede meg på å ta bort sommeren fra terrassen.

Nyt lørdagen der du er! Vi blogges i morgen.