Spis mindre du jenta mi

Åååå, jeg er så utrolig lei av hvor enkelt endel mennesker tenker! Jeg er så utrolig lei av alle de som sitter på oppskriften til hvordan jeg, og andre overvektige skal komme oss ned i vekt! Senest i går hadde jeg en slik diskusjon…Overalt hvor overvekt diskuteres, så kommer alle disse bedreviterne frem med sin enkle oppskift : Tren mer – spis mindre! Jeg blir så sint, for hadde det vært så enkelt at denne superoppskriften var løsningen på all fedmeproblematikk, så hadde vel alle gått rundt med idealvekt vil jeg tro? I tillegg så hagler det med nedlatende ord mot oss som er en størrelse, eller flere for store. En skulle kanskje tro at holdningene er endret med tiden, men når det kommer til overvekt, så tror jeg faktisk vi aldri vil komme i mål. Jeg tror ikke man klarer å få bedreviterne til å forstå at all overvekt har en årsak.

Hvorfor er det helt ålreit å snakke nedsettende, og ondskapsfullt om overvektige mennesker? Hvorfor ser mange på overvektige som late, dumme mennesker uten ambisjoner, og viljestyrke? Man passer seg fort for ikke å snakke negativt om andre grupper i samfunnet som faller litt utenfor ” normalen “, men overvektige må sannelig bare tåle all dritten de får. Man er trossalt selv skyld i at man er tjukk…! Det er ikke bare en haug uvitende nettroll som slenger ut masse kvalme, men en rekke studier viser også at alvorlige overvektige er utsatt for både stigmatisering, og diskriminering. Undersøkelser sier mye om folks holdninger når vi fortsatt er der at det å være overvektige er ensbetydende med lat, dum og umotivert. Hva får folk til å tro at overvektige er mennesker uten ambisjoner som både er ensomme, stygge og uten viljestyrke ? Overvektige kvinner er de som får føle dette mest på kroppen.

Etter jeg startet å blogge, så har jeg fått kontakt med mye mennesker i samme situasjon som meg selv. Man har kanskje ulik type overvekt, men man sliter med det samme, og felles for alle er frustrasjonen over denne båsen vi blir satt i, og hvordan en del mennesker fortsatt ser på oss overvektige. Hadde man fått seg til å si det samme om en funksjonshemmet som man kan få seg til å si til en overvektig? Hadde man slengt den samme dritten? For en tid siden, så lanserte en økonom i Norge en ide om at fete mennesker skulle betale mer for flybilletten enn tynne…hadde ett lignende forslag om funksjonshemmede med tunge rullestoler i bagasjen vært tenkelig…?? Store deler av samfunnet mener at overvektige selv er skyld i at man er stor, og er man så dum og har satt seg selv i en slik situasjon, så må man også tåle at folk latterliggjør oss . Folk har veldig klare meninger om hvorfor man er stor, og når overvektige ikke kan forstå ett enkelt regnstykke som at vekt = kalorier inn – kalorier ut, så er man enten dum, eller har fullstendig mangel på viljestyrke. Når skal man innse at regnstykket er så mye mer komplisert enn dette, og at fedme overhode ikke dreier seg om dårlig moral, eller mangel på viljestyrke? 

Det er mange årsaker til overvekt, og den enkle oppskriften til den perfekte delen av befolkningen, den vil ikke fungere for mange. Man kan godt gå for en ekstrem diett, og sulte seg ned i vekt på kort tid, men hva skjer når dietten er over, og vekten man ønsket er nådd? Hva skjer når man begynner å spise tilnærmet normalt igjen? Overvekt dreier seg også om gener, om miljø, og maten vi spiser. Kroppene våre er forskjellige, og av den grunn så er det ingen behandling som vil gi ett likt resultat. To personer kan trene like mye, og spise akkurat det samme, men likevel få to helt ulike resultater. Istedenfor å se at der er forskjell, så velger man heller å tro at den ene sluntret unna. Overvekt kan også skyldes sykdom, men det er det kanskje ingen av de perfekte som tenker på. Største delen av min overvekt skyldes sykdom, skal jeg da gå med et skilt rundt halsen som sier ” unnskyld jeg er syk” for at de perfekte skal godta meg med de kiloene jeg har ekstra? 


 

Også i helsevesenet, så blir overvektige diskriminert. Kommer man med et helseproblem, så skal du være sikker på at det er vekta som er årsaken. Man får man beskjed om å spise mindre, og trene mer nesten uansett hva problemet er. Hva kan skje om helsepersonell alltid skylder på overvekten, og kanskje overser det som er den egentlig årsaken….Undersøkelser viser faktisk at leger er mindre villige til å behandle overvektige enn normalvektige. En studie viste for eksempel at helsepersonell i mindre grad gjorde mammografi, og celleprøver av overvektige kvinner enn  normalvektige….

Kan man få til å endre folks holdninger til overvektige? Kan man lære å godta, og forstå at overvekt ikke bare er ” å ta seg sammen ” ? At vi overvektige er mer enn usunn mat, og late dager? At en stor kropp faktisk kan være både sunn, og velfungerende ? Kan man også akseptere at noen ønsker å være formfulle, og frodige, og at ingen har rett til å bestemme hva som er normalt, og ikke normalt? Heldigvis er det mange der ute som liker både store menn, og store kvinner, kanskje skulle de rope litt høyere 🙂  Overvekt har ofte en årsak som  kan ligge mye dypere enn bare usunn mat, og lite aktivitet. Jeg tror at man må finne årsaken før man lykkes med den endringen man ønsker. Det gjelder å finne ut hva som er viktig, og hva som er uviktig. Man må lære å sette seg selv foran alle andre, og man må finne svarene på hvorfor ting ble som det ble. Alle har vi vår historie

11 kommentarer
    1. D va vældi godt skreve Heidi! Æ jobba førr å grei å slutt me å bry mæ om ka andre sei å mein, men d e sannelig ikkje lætt! Nu e æ heldigvis kommen så langt at æ sei ifra tell f.eks læga som ikkje ser mæ under fette mett!
      Mvh
      Eva

    2. Hei,
      Jeg har vært i din situasjon, og har følt diskrimineringen på kroppen, og vet hva du snakker om. Heldigvis har det i det siste begynt å komme litt mer forskning på årsaker til fedme og årsakene til at det er så vanskelig å gå ned i vekt og så godt som umulig å holde seg der. Jeg kom helt tilfeldig over Dr. Susan Pierze Thompson (med doktorgrad i kognitiv psykologi) og hennes studier av hjernens oppførsel og avhengighet når den blir tilført stimuli. Hun har holdt dyre bootcamps med systemet sitt, men nå har hele systemet kommet ut i bokform, slippes på norsk 24. aug. Modellen heter Bright Line Eating og på norsk heter boken ” _Spis deg fri_ med Bright Line Eating” Jeg forteller deg om dette bare fordi jeg selv er så fantastisk fornøyd, jeg brukte 1/2 år på å gå ned 20 kilo, og har nå holdt vekten i 3 mnd uten problemer. Og jeg vet at jeg kommer til å fortsette med det, fordi jeg har lært så mye om kognitiv psykologi, egen adferd og hjernens stahet. Dette er kanskje akkurat den typen kommentarer du er så forferdelig lei av, noen som kommer og prakker på deg sin egen vidunderkur, som mener at de har rett til å komme med velmenende råd og tips, noen som har noe å selge; og du har helt rett, det er ikke måte på hva andre vet om deg og hva du trenger. Som sagt, jeg har vært der, men allikevel kan jeg ikke la vær å havne i samme misjonerings-fellen, fordi det spesielle med Bright Line Eating er akkurat det jeg nevnte overnfor, at du lærer *hvorfor* og *hvordan reparere*. For alltid.

    3. Og den kommentaren er veldig irriterende, men den er ikke uten sannhet . Som du sier er det mange grunner til overvekt. Den slags kommentarer differensierer ikke, men det betyr ikke at den ikke er riktig. Det gjelder å ta kontroll. Men oppgaven er krevende

    4. Dette er så sant og merker det godt selv. Jeg har blitt ignorert i helsevesenet i mange år grunnet overvekta mi. Har kjempet for og få hjelp og de har nektet meg da de sier det bare er og gå ned så blir alt bra. Men klarer ikke selv. Har spiseforstyrrelser og traumer pga feil behandling tidligere i livet som er årsak til overvekta. Nå etter og kjempet mot systemet og brukt høyere instanser får jeg da endelig psykolog og snakke med. Håper de kan komme til bunns i problemet så jeg klarer gå ned. Få riktig diagnose denne gang f.eks. Det er utrolig viktig det du skrev at problemet må tas tak i først så vil man klare gå ned etterhvert. Men det er desverre få i helsevesenet som skjønner. Så blir man dømt som bare at man er lat og dum som bare spiser og spiser. Men sånn er det ikke. Jeg går f.eks dager uten mat for og klare se at man går ned. Så sprekker jeg og får opp det dobbelte. Igjen er problemet en spiseforstyrrelse som desverre ikke mange forstår at vi overvektige stort sett har.

    5. Miss(fornøyd): Det er så viktig det du skriver! Mange overvektige har en spiseforstyrrelse, og før man kan få gjort noe med vekten, så må man få hjelp med det mentale. Jeg fatter ikke hvorfor legestanden ikke ser at der ligger mer til grunn enn at vi bare spiser, og er late. Det er ikke virkeligheten, og de som spiser usunn mat, og ikke driver noen form for aktivitet, det er en grunn til at livet har blitt sånn! Dette engasjerer meg veldig, og kan bare ikke skjønne at ikke utdannede, såkalte fornuftige fagfolk ikke kan gi overvektige mental hjelp for å komme ned i vekt. Det er hodet man må ta tak i før man kan klare å gå ned i vekt.

      Utrolig trist å lese at du har måttet kjempe så mye for å få den hjelpen du har trengt, og ikke minst har hatt krav på! Det er godt at du endelig får hjelp, men den skulle du hatt for lenge siden. Masse lykke til! Håper psykologen kan hjelpe deg til å komme dit du ønsker, og takk for at du deler.

    6. Therese: Hei Therese! Utrolig spennende det du skriver, og tusen takk for tipset om boken til Dr. Susan Pierze Thompson. Jeg leser lite bøker, men denne skal jeg absolutt kjøpe, og lese!

      Kognetiv terapi kjenner jeg veldig godt til. Jeg har selv gått i kognetiv terapi for tre år siden. Jeg skulle slankeopereres, men noe skjedde på forkurset, og jeg endret mening. Jeg gikk da i samtale med en kogentiv teraput, og det var disse samtalene som gjorde at jeg klarte å snu tankegangen min. Jeg fikk plutselig mange svar, og jeg klarte å endre måten å tenke på, og måten å handle på. Uten disse santalene, så hadde jeg aldri klart å komme dit jeg er i dag, og jeg hadde aldri klart å fortsette på veien mot ett enda lettere liv. Jeg har mistet ca 40 kg etter jeg hadde disse samtalene. Jeg har en lang vei igjen å gå, men jeg har en ryggsekk full av hjelpemidler for å nå målet 🙂

      Gleder meg til å lese boken 🙂

    7. Eva Bjørgan: Tusen takk, Eva! Det er ikke lett å slutte og bry seg om hva andre sier, og mener. Jeg bryr meg mindre nå enn før, men klart det stikker, og er sårt likevel. Jeg har brukt lang tid på å komme dit jeg er, men jeg fortsatt lei meg, og ikke minst sint om noen kommenterer vekten min, og hvor enkelt det er å gå ned om jeg bare spiste mindre. Hva vet de om hva jeg spiser! Hva vet de om årsaken til at jeg er overvektig?
      Du er ei flott dame! Og det er så tøft at du sier i fra til leger som ikke ser deg under det du måtet ha av fett – der er ikke jeg helt ennå, men håper 🙂 Ønsker deg en nydelig lørdag!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg