Å være så lykkelig som mulig, det bør jo være målet for de fleste av oss. Det å være tilfreds uansett hva tallene på badevekta viser, bør ikke det være det viktigste? Hvorfor skal andre fortelle oss hva lykke er, og hvorfor skriker samfunnet mot oss at man må være tynn for å være lykkelig? Jeg mener det må settes ett viktig fokus på det å være bra nok uansett hva badevekten måtte vise. Vi må fortelle at lykke, og vekt ikke går hånd i hanske, vi må fortelle at livet kan være innmari ålreit å leve selv om man veier mer enn ” normalen.” Kjenner man på gleden i hverdagen, er man på et godt sted i livet, er man tilfreds med seg selv, og kjenner den gode følelsen av lykke, så betyr det null, og niks hva badevekta forteller deg. Jeg sier ikke at vi skal heie frem sykelig overvekt, for det skal vi selvsagt ikke, men ingen skal fortelle meg hvor grensen for lykke, og tilfredshet går basert på hva jeg veier! At overvekt er helsefarlig, og gir både utfordringer, og begrensinger, det er det ingen tvil om. At overvektige bør gjøre noe med situasjonen når kroppen møter på utfordringer, det er det heller ingen tvil om, men at man må veie ett visst antall kilo for å ha ett veldig godt liv, det er myter vi bør avlive så fort som mulig. At de som er normalvektige er mer lykkelige enn vi som har en del ekstra kilo å bære, hvem er det som prøver å innbille oss sånt vas? Kiloene sier heller ikke alltid sannheten om verken fysisk, eller psykisk helse.

I dag skal Linn Kristin Brænden gjesteblogge her hos meg. Linn Kristin er fra Kristiansand, og gründer av Vita Univers, et nettbasert konsept for livsstilsendring. Linn Kristin er mor til to gutter på 7 og 9. Hun ble gründer i 2012 som et resultat av sin egen helsereise, og utfordringen det var for en alenemor å få jobb. Ellers har hun en mastergrad i offentlig politikk og ledelse samt mellomfag i sosialantropologi. Linn Kristin og jeg brenner for mye av det samme, og begge ønsker å sette ett viktig fokus i forhold til Statens håndtering av fedmeproblematikken. Vi ønsker begge å sette ett viktig fokus i forhold til veien å gå for å finne en løsning som gir varige resultater i en kampen mot overvekt, og at veien å gå ikke er å legge overvektige under kniven. Vi ønsker begge å fortelle at lykken ikke ligger i kiloene vi veier, og vi ønsker å hylle kvinnekroppen uansett hvilken form den har 🙂 Les Linn Kristins innlegg, og legg gjerne igjen en kommentar på hva du tenker rundt temaet Linn Kristin i dag berører……

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Av Linn Kristin Brænden

Nei, så tjukk du har blitt! Ja, for du har jo lagt på deg? MYE???

Det har jeg. Fra jeg var nyslanka. Jeg gikk ned 30, var stabil i to år, før jeg det siste 1,5 året har gått opp 7 kg. Hvorfor, var spørsmålet jeg fikk. Jeg var litt satt ut og klarte ikke å svare for meg. Det endte i et ?nei..vet ikke helt??  ?For mye sjokolade??? Neei?

Nåja. Det har vært for mye av noe, det er sikkert. Jeg må spise veldig strengt hvis jeg skal gå ned i vekt, og også for å holde meg slank. Selv med lavkarbo. Målet med en livsstilsendring er jo å bli friskere og å føle seg vel. Ha overskudd til å gjøre det man liker, spise god mat, og føle seg bra. Føle seg lett i kroppen. Ikke å være så tynn som mulig.

Det var det jeg skulle ha svart. Dette er ikke et hurrarop for fedme og belastende overvekt.  Jeg er gründer og jeg selger livsstilsendring. Det er heller ment som en liten trøst til alle dere som gjør så godt dere kan innenfor rammene dere har. Til dere hvis kropp hele tiden jobber mot dere og som ikke får resultatene servert på ei fjøl. I tillegg er det et korrektiv. Til dere andre som forsøker å dra oss ned. Sannsynligvis ubevisst.

VELLYKKET, TYNN OG LYKKELIG

Jeg har både pupper og rompe. Puppene stikker lengre ut enn magen og rompa gir en fin svai i ryggen. Hvis JEG er fornøyd, hvorfor skal jeg da bry meg om sure gamle kjerringer? Joda, jeg savner frihetsfølelsen jeg fikk ved å kunne kle meg i akkurat hva jeg ville, få komplimenter over en lav sko. Jeg skulle gjerne gått ned de ekstra kiloene igjen. Men prisen er høy og tempoet lavt. Så da gjør man det beste ut av hva man har. Være så fysisk aktiv som det er rom for, uten at det blir et ekstra stressmoment i hverdagen, spise sunt og fylle tiden med hva som gir deg mening. Mening = lykke. Det gjør meg ikke lykkelig å være på streng diett år inn og år ut. Ett år går fint, da blir man ekstra lykkelig når man er i mål, men å finne en livsstil som man kan holde over mange år krever at man føler at prisen man betaler er mindre enn hva man får igjen. Mitt mål er å være så lykkelig som mulig. Kan jeg være lykkelig hvis jeg ikke er vellykket i andre kvinners øyne?  For det er kvinner som bestemmer hvordan vi andre kvinner skal se ut.  Hvorfor bruker vi vår definisjonsmakt og innflytelse til å dra andre kvinner ned basert på størrelsen på puppene og rompa?

JEG HEIER PÅ DEG

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg har fått støtte fra Innovasjon Norge. Jeg svarer at jeg stod på som faen. Og det gjorde jeg også. Det jeg glemmer å si i tillegg er ?fordi jeg ikke er tynn?. Innovasjon Norge liker at jeg er troverdig. Og at jeg aldri gir opp. Vita Univers, min gründerbaby er en hyllest til kvinnen. Til former, til lykke og selvrealisering. Tilfredshet. Ikke til å bli så tynn som mulig! Mestring gir lykke, å være tynn er ikke lykke i seg selv. Hvis du egentlig er fornøyd med formene, selv om du er over ?normalen? (Tør du innrømme det?) så finn deg en annen arena å mestre på. Ikke la kjerringene bestemme!

JA TIL KVINNEKROPPEN

Mange normalvektige er lei av heiaropene som chubby chicks får om dagen. De ser ikke at det er nødvendig. At vi trenger et korrektiv til tynnhetstyrraniet. De ser ikke hvordan vi formfulle stadig får så hatten passer, gjerne gjennom blikk. Vi trenger å se at vi ikke er alene. Vi er flere, vi er attraktive, og vi vil bli sosialt akseptert! En naturlig kvinnekropp i alle fasonger er hva vi burde heie på ? også de tynne kvinnene. Femininitet, og om man er sexy eller ikke handler tross alt ikke om størrelse. Femininitet kommer til utrykk gjennom atferd, utstråling og personlighet.

ER DEN SYLSLANKE KVINNEKROPPEN VESTLIGE KVINNERS HIJAB ?

Jeg sier som James Brown- It?s a mans world. Det er menn  og sex som styrer samfunnet.  Alle liker at kvinner er kvinner og menn er menn. (Noen facineres naturligvis også av gråsonene mellom.) Hvorfor skal da kvinner kontrollere andre kvinners former? Er det slik at former gir makt? Er den sylslanke kvinnekroppen vestlige kvinners hijab? Hijaben skal beskytte mannen. Han skal ikke bli fristet, derfor dekkes kvinnen til. Sex er farlig og former i begge kanter får mannen til å tenke på sex- Har jeg hørt.  Er det  den kvinnelige kampen mellom kultur, natur ? biologi, drifter og det siviliserte samfunnet som gjør at vellykkede kvinner er sylslanke? En sylslank kropp viser kontroll, viljestyrke og slenger ikke kjønn i trynet på deg. Disse kroppene er tross alt mest like menns. Hierarkiet utfordres ikke. Så kjære kvinne som er hierarkiets politi og føler det er din jobb å fortelle meg hvor tjukk jeg har blitt ? du står på feil side av gjerdet!