Ingen dager er like, og det er ikke sånn at vi bare svever på denne rosa skyen som mange prøver å innbille oss. Det er utrolig deilig å sveve på disse berømte rosa skyene, det er ett godt sted å være, men jeg tror nok vi lurer oss selv når vi gir uttrykk for hvor rosa dagene er hele tiden. Ingen dager er bare rosa. Dagene er i alle regnbuens farger, og i løpet av en dag kan vi ha vært innom omtrent hele fargespekteret. Hvorfor trenger vi å gi uttrykk for at dagene er annerledes enn det de er? Hvorfor må vi  skrive hvor rosa og fint alt er når sannheten kanskje er en helt annen?

Jeg kan sikkert også være noe rosa, men jeg er ikke rosa på dager som er mørkeblå. Jeg har også fått en streng pekefinger fra min datter på hva jeg helst ikke skal skrive, og hvilke tegn, og ansikter jeg ikke må være så glad i å bruke. Hun synes til tider det var litt mye carpe diem, hjerter og smilefjes. Dette har jeg tatt til meg, og ser veldig godt hva hun mener. Man trenger ikke være for rosa, men heller ikke helt sort. Jeg synes det er fint jeg å lese om fine kaker, og perfekte middager, og jeg synes det er fint at man er lykkelig, men det er også fint å lese at livet også har andre sider. Jeg smiler godt når en del av mine Facebook venner ser humoren i å legge ut bilder av en mislykkede kake, eller en brent middag, eller et hus hvor det kanskje ikke har vært ryddet i på en stund. Dette er også sånn dager kan være. En balansegang er fint – livet har sine oppturer, og sannelig så har det sine nedturer også. Sånn er det for alle, og da sliter jeg litt med å forstå hvorfor enkelte vil at alt skal være rosa hele tiden. Ingen kan være på en rosa sky dag ut, og dag inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Akkurat nå er jeg inne i en drittperiode. Jeg kunne ha valgt å fortelle dere hvor herlig det er med rosen infeksjon i det ene beinet, eller jeg kunne ha fortalt at jeg er så langt nede i den mørke kjelleren, men det er verken rosa, eller sort. Når infeksjonen får mye fokus, så er det mørkeblått, men når jeg tenker på at jeg er på bedringens vei, så blir det sannelig litt lyst og fint. Jeg er utrolig glad for hjelpen jeg har fått til å rydde litt i topplokket, for når dagene er litt mørkere enn de pleier, så kan man bruke det man har lært, nemlig å finne de positive tingene, og fokusere på de. Så når den ene leggen er rød, hard, og flammete, og jeg stapper i meg paracet for å få ned feberen, så prøver jeg å tenke på ting som er noe mer positivt. Det høres innmari lett ut, men det er ikke alltid det. Det er en stor jobb det å sortere tanker, men jeg anbefaler alle å gjøre det. Jeg har hatt stor nytte av både coach,og kognitiv terapi. Går man noen år tilbake, så lo jeg bare av slike ting, og skulle aldri til slike mennesker. Heldigvis så blir man klokere med årene, og finner ut av hva som vil være til hjelp for en selv. Jeg tror jeg så på slike ting som et nederlag før. Det var jo bare mennesker som var veldig syke psykisk som gikk til samtaler, men du verden så feil man kan ta. For meg har denne hjelpen betydd så uendelig mye. Det og akseptere situasjonen man er i, det å skjønne at det faktisk er mye man ikke kan gjøre noe med, det å bli bevisst på valgene man gjør, og kunne stå for valgene man tar – det har hjulpet meg ett godt stykke fremover, og har gjort meg så mye sterkere. Jeg har ennå ett stykke igjen å gå også når det kommer til topplokket, men jeg så at jeg trengte hjelp, og vil sikkert trenge hjelp igjen. Det er så mange tanker som bare lager trøbbel for oss, og du verden så vanskelig det er å la dem gå.

Rosa dager er herlige, men de mørkere dagene finnes for oss alle. Kanskje er det viktig å føle på disse også. Det er vel i disse tyngre dagene at man finner den berømte styrken, og vi mennesker trenger noen utfordringer underveis. Ingen kan sveve gjennom livet på en rosa sky.

I dag skal jeg på lunsj med en flott venninne, så jeg vant over infeksjonen i beinet. Jeg kunne selvsagt ha valgt å sitte hjemme, og synes synd på meg selv, men i dag føler jeg ikke for akkurat det. I dag vil jeg heller ha en god prat, en god latter og kjenne smilet sitte løst. At jeg heller ikke får trent på noen dager har også plaget meg veldig. Jeg hyperventilerer nesten når jeg ikke kommer meg på trening. Hell i uhell, så er det ingen gruppetimer nå i påskedagene, så jeg får heller bruke påsken til noen flotte turer sammen med mine, og ikke la den dårlige samvittigheten få lov til å plage meg. Jeg vet at når påsken er over, så er jeg fit for fight igjen, og jeg gleder meg allerede 🙂