Sommeren har sine utfordringer

Hvem av oss liker ikke gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. Jeg er også glad i sommer og sol, og er nok blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. En periode i ungdomstiden, så protesterte jeg mot sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp – her skulle ikke varmen få lov å komme inn.Ikke så mye fornuft i akkurat den tankegangen. Jeg jaktet også hele tiden etter skygge, og mine favorittdager var de dagene om sommeren hvor sola ikke skinte. Etterhvert så måtte også jeg innse at om sommeren, da bytter vi ut lag på lag med lette sommerklær, og jeg måtte nok innrømme at det føltes mye mer behagelig.

Selv om jeg er glad i sol og fine smeigedager, så har klart sommeren noen utfordringer. Største utfordring er utvilsomt lymfebeina mine. Nå har jo jeg en herlig blanding av lymfødem og lipødem, og tømmerstokkene mine er ikke veldig glad i varme. Beina mine har jo sånn sett ikke sett sol på evigheter. Det er nesten morsomt å se fargen jeg får på overkroppen, og så er beina mine likbleike. Selv på de varmeste dagene, så må jeg ha på meg kompresjon for at beina skal ha gode dager. En god hverdag for meg, det er også en hverdag hvor jeg er flink til å bruke kompresjon, og det er jeg flink til. Jeg bruker lårstrømper i klasse 3, så her snakker vi ikke sexy stay ups, men lårstrømper med en god tykkelse. Ikke vanskelig å forstå at dette blir varmt å bruke om sommeren. Selv om jeg er flink til å bruke kompresjon, så er jeg nok heller ikke den flinkeste jenta i klassen. Det er absolutt dager hvor jeg må ta lårstrømpene av. Det er absolutt dager hvor det bare blir uholdbart å ha de på. Da tar jeg de av med god samvittighet. Jeg tenker det må være opp til hver enkelt å kjenne på hva som er best for en selv. Denne sommeren skal jeg prøve lårstrømper som er noe tynnere. Kanskje vil ikke de fungere, men jeg må prøve for å se om varme dager kan bli noe bedre.

En annen stor utfordring som sommeren, det er utvilsomt badedrakta, og bading. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene mine. Der finnes jo også badedrakter med skjørt,og i fjor fikk jeg en badedrakt hvor skjørtet hadde veldig god lengde. Jeg kunne jo hatt badedrakt med enda lengre skjørt jeg da. Jeg elsker å bade, men gjør det for sjeldent pga skammen jeg føler. Skammen over beina mine. Jeg burde ikke bry meg. Det vet jeg. Men å endre tankegangen på dette, det er innmari vanskelig. Tømmerstokkene gjør noe med det å føle seg vel. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte – vi vil bare ikke.  Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har man lært seg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk.

Neste utfordring om sommeren, den er jeg heller ikke alene om å kjenne på, nemlig overdeler som tar hensyn til mine armer. Det har jeg skrevet mye om på bloggen min. Jeg ønsker ikke å vise alt som henger. Jeg vil ikke vise verken grevinneheng, eller løshud. Ikke fordi jeg her er redd for hva andre tenker, eller sier, men rett og slett fordi jeg ikke føler meg vel med korte armlengder. Løshuden jeg har på armene forteller at jeg har vært flink pike og gått ned i vekt, og jeg jubler gjerne over dette, men jeg ønsker likevel ikke å vise det frem. Ett stort hurra for de som ikke gjør noe av å vise verken grevinneheng, eller løshud, men jeg er ikke der. Hver sommer i mange år, så har jeg drevet en intens jakt på topper med god armlengde. Jeg har måttet legge fra meg den ene flotte overdelen etter den andre fordi armlengden har vært altfor kort. Jeg har gått i stor sorg fra så mange butikker, men denne sommeren, så har jeg ett godt lager av overdeler med riktig armlengde.  Jeg vil ha en armlengde som går ned til albuen sånn ca. Da føler jeg meg vel, og jeg vet at jeg ikke er alene. Det store spørsmålet er bare når de som produserer klærne skal forstå dette? Heldigvis dukker det opp noen i blant, men det skulle vært så mange flere valgmuligheter.

Sommerens siste utfordring for meg er bukser. Mens andre tar på seg kortbukser, eller capribukser, så går jeg i langbukser. Det gjør jeg året gjennom. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ikke føler meg vel med å vise verken legger, eller kompresjon. Jeg digger når flere, og flere lymfedamer, og lippedamer er kommet til at de skal være som de er, og da skal de jaggu også vise kompresjonen. Stadig flere, og flere tar på seg korte bukser, kjoler, og skjørt, men jeg tror det vil ta noe tid å komme dit for meg, om jeg kommer dit. Dette handler igjen om å føle seg vel. Jeg skal føle meg vel, og føler jeg meg ikke vel, så bruker jeg bare masse tid, og energi på å gå rundt å føle på ting jeg ikke gidder å bruke tid på, ting som ikke er verdt å bruke masse tid på. Hjemme er det heldigvis blitt annerledes. Da kan jeg finne frem ei kortere bukse, og gjerne også kaste kompresjonen. Det er jo godt å kjenne luft på huden i blant, selv om beina ikke er veldig glad i varmen. Så når andre går over til kortere lengde på buksene, så er det ikke fordi jeg har tatt feil av årstiden at jeg går i langbukser. Heldigvis finnes det bukser som er tilpasset sommeren, men klart det blir noe varmt i blant når man i tillegg må gå med kompresjon. Kjole, det har jeg jo også så smått begynt å bruke. Det har tatt tid, men fra jeg begynte å blogge og frem til nå, så har det skjedd ting i forhold til meg og kjolebruk.

Utfordringer har vi alle sammen på ulike plan. Målet må være å løse utfordringene på best mulig måte for oss selv. Her er det jeg som står i fokus, det er jeg som skal føle det godt. Utfordringer er til for å løses heter det, og det gjelder jo veldig mye av det vi står ovenfor i hverdagen. Utfordringene må bare ikke ta for mye plass. Heldigvis kjenner jeg på at selv om utfordringene er der, så bruker jeg mindre energi på de, tankene får mye mindre plass. Og det, det er et stort skritt på riktig vei.

Sommeren skal nytes selv om jeg ikke skal ligge midt i klynga på stranda iført min fine, lange badedrakt. Sommeren skal nytes selv om buksene mine heller ikke i år  får en kortere lengde. Og her hjemme, her skal jeg gå i både sommerkjole og korte bukser – både med og uten kompresjon.

Ha en nydelig søndag!

8 kommentarer
    1. Du er bare herlig Heidi 🙂
      Mange som kjenner seg igjen her og ja jeg ville også hatt ei lang badedrakt 🙂
      God sommer til skjønne deg <3

    2. Du skriver så bra, Heidi👍 Det er til stor hjelp for mange. Selv skjønner jeg at jeg ikke bør klage. Jeg har godtatt meg selv som jeg er nå i en alder av snart 63, men har hatt komplekser hele livet.
      I mars iår var jeg i USA og der så jeg et par damer som badet i tynne kjoler. Så ut som var i et sånt stoff at de var laget som badetøy. Var veldig fine.
      Ha en fin søndag😊

    3. Sukk…. et følelse av fellesskap med at det er ikke bare meg som har det slik.. ikke har jeg Lymfødem, men lipødem og kjenner meg såå igjen i det du skriver, og det er en trøst å vite at man ikke er alene. Takk Heidi☺️

    4. Jeg tror nok ikke så mange ser på oss som vi tror selv.Skulle ønske vi alle var flinkere til å ikke bekymre oss for hva andre tenker.Jeg har også problemer med bena og blir irritert og fortvilet over meg selv at jeg skifter til lange bukser eller skjørt når jeg må hjemmefra.Tror det egentlig bare er tull og sitter i eget hode.Synd at det skal være sånn når man har lyst til å gå i korte kjoler og shorts…

    5. Det er merkelig at de som produserer klær ikke tar signalene. Voksne damer, både slanke og runde liker kjoler og topper med erme i. Gjerne trekvart lange. Jeg tror de hadde solgt mange, mange flere sommerkjoler om de bare hadde forstått dette med ermene !! Jeg prøver å gi blanke, men jeg var dessverre modigere før. Nå har jeg også begynt å kvie meg for å gå i badedrakt. Dumt, men sant.

    6. Heia, blir litt for mye fokus på fedme synes jeg. De fleste ser nok ikke nedlatende på dere, bare noe dere innbiller dere, kanskje pga at dokk itj er fornøyd med vekten.

    7. Hei🌞
      Så bra at dette er et tema som blir snakket om. Har selv nylig fått lymfødem i benet etter operasjon. Er svært lei meg for dette. Kjenner ikke til noen spesialist på området, selv om jeg nå går hos en koselig fysioterapeut. Hun har lite erfaring på ødem i ben. Noen her som vet om noen er jeg glad for å høre. Takk for at du setter ord på slik det er Heidi.! Du er fantastisk🥰

      1. Tusen takk for den fine tilbakemeldingen fra deg, Heidi. Den satte jeg stor pris på. Trist at du også har fått utviklet lymfødem, men med god hjelp av en fysioterapeut, så vil du nok kunne få en mye bedre hverdag. Du må da velge en fysioterapeut med spesialutdannelse innen lymfedrenasje. Jeg vet ikke hvor du bor, men på hjemmesiden til NLLF, så finner du en oversikt over alle med denne utdannelsen i Norge. Da kan du finne ut hvem dette er i ditt nærområde. Du går da inn på : https://www.nllf.no/
        Håper du finner en fysioterapeut som kan ta deg inn. Ring rundt og hør hvem som har ledig kapasitet. Masse lykke til! Spør bare om hjelp om det er noe…og er du ikke medlem i NLLF, så vil jeg anbefale deg det på det varmeste 🙂 Du kan melde deg inn på hjemmesiden.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg