På årets siste dag

Så er vi kommet til årets siste dag. Årets siste dag er dagen hvor vi tenker tilbake på året som har gått. Vi ser tilbake på året som har passert, vi legger planer, vi setter oss mål, og jeg tror nok fortsatt mange av dere setter dere nyttårsforsetter.

Jeg har sluttet med nyttårsforsetter, for det gikk sjeldent mer enn kun få dager ut i det nye året før alle nyttårsforsettene hadde blitt knust. Jeg klarte aldri å holde de, jeg klarte aldri målene, og så gikk jeg resten av året, og følte meg som den største taperen. Jeg prøvde nok å ta opp igjen nyttårsforsettene både en, og flere ganger, men det gikk aldri.

2018 ble et år jeg aldri hadde drømt om. 2018 ble året hvor livet endret seg dramatisk, et stormfullt år med orkan i kastene. 2018 ble året jeg aldri ønsker meg tilbake. Året hvor man så hvem som står deg nær, og hvem som ikke gjør det. 2018 ble året hvor nær familie sviktet meg, og viste at sannheten ikke er så viktig bare man kan redde sin egen, ” perfekte ” fasade. 2018 ble året hvor man opplevde hvor brutalt livet plutselig kan snu.

2018 var året som viste meg hvor sterk jeg er. Jeg har stått rak i alt av storm og orkan. Jeg har kjempet dag ut og dag inn i flere måneder. Jeg har vært så sliten. Jeg har grått, jeg har vært sint, redd og fortvilet, men det har aldri vært et alternativ å gi opp.

2018 ble også et år fylt med lykke. 24.oktober fikk jeg verdens fineste gave når Henry ble født, og jeg ble verdens lykkeligste mormor. Henry gir meg så mye. Han gjør meg så lykkelig, han får mormor hjertet til å renne over av stolthet og kjærlighet. Han får meg til å føle følelser jeg aldri har følt før. Jeg gleder meg til masse Henry og mormor tid i 2019.

I april ble jeg valgt som leder i Norsk Lymfødem og Lipødemforbund, og for noen spennende måneder det har vært og få lede NLLF. Jeg gikk inn i ledervervet ganske så uerfaren, men sammen med et styret bestående av flotte, engasjerte mennesker som ønsker det samme som meg, så har vi jobbet beinhardt, og målrettet. Det er ingen lett oppgave og skal jobbe inn mot leger, og politikere, det er ikke lett å jobbe for å bli mer synlig, og for at flere skal få viktig kunnskap om to sykdommer som rammer svært mange nordmenn, men vi har tatt tak, vi har begynt ett viktig arbeid, og jeg vet jobben vi gjør vil gi resultater. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Mot slutten av 2018 fikk jeg også tilbud om ny jobb, og 2.januar starter jeg i Metro Sør som programleder. For en førjulsgave jeg fikk! Jeg gleder meg masse til å komme tilbake til radioen igjen. Det er i radioen jeg føler at jeg hører hjemme.

21.desember fikk jeg en ny førjulsgave da jeg endelig kunne lukke døren til det stormfulle som har vært. Det å kunne lukke døren, og åpen en helt ny en før vi starter i 2019, det har betydd mye. Det å vite at jeg vant kampen, at det var jeg som kom styrket ut av stormen, det er en god ting å føle på. Det å kunne la tårene renne og vite at det styrken jeg har vist ga de resultatene jeg håpet på, det var en fantastisk følelse.

2019 skal bli mitt år! En helt ny, og spennende dør skal åpnes. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg. Jeg ser frem til dagene som ligger der foran meg. Jeg vet året vil bli innholdsrikt.

Jeg skal ikke på en eneste diett,  jeg skal ikke shake en eneste shake. Jeg skal gjøre de små grepene fordi jeg vet at det er de små grepene som vil gi resultater, og fordi jeg vet at det er endringer i kostholdet som må til for at kroppen skal miste litt mer fett enn den har i 2018.  Jeg skal ikke slutte å spise verken sjokolade, eller chips, men jeg skal prøve å være enda flinkere enn i år. Det er ingen krise om man unner seg litt en vanlig dag så lenge man ikke gjør det hver dag. Jeg tror resepten på å lykkes er og ikke nekte seg selv alt. Man skal også leve. Man skal nyte. Man skal ikke leve på minimalt av mat. Hva slags liv er det?

Jul, og romjul har nok være preget av mange ” dårlige”  valg, men det har vært mine valg, og jeg kjenner at jeg lever ganske godt med de valgene jeg har tatt. Dårlig samvittighet? Joda, selvsagt. Skal den dårlige samvittigheten få ødelegge for alt jeg har gjort som jeg er så innmari stolt av? Aldri.Jeg skal heller ikke være sukkerfri i verken 60, eller 100 dager…jeg skal prøve å  være mer bevisst på å redusere på sukkeret, men jeg vet at jeg ikke vil holde verken 60, eller 100 dager uansett, og hva er egentlig vitsen med å ha sukkerfrie perioder? Man kommer til å stupe i sukkeret når perioden er over. Er det ikke bedre da å redusere om man føler man må det?  Jeg skal ta mine grep rundt kostholdet, håper jeg….det er i alle fall ett av målene mine for det nye året som jeg vet vil gi positive resultater, men jeg skal ikke slutte å spise.

Treningen skal nå nye høyder i det nye året, så der har jeg absolutt mine mål som jeg vet jeg skal klare. Jeg skal fortsette der jeg slapp, og sette inn ett ekstra gir i 2019. Vekta SKAL ytterligere ned. I løpet av 2019 skal minst 10 kg fett bort. Klarer jeg mer blir jeg skikkelig stolt. Jeg vil likevel ikke sikte høyere enn at jeg vet målet kan nås.10 kg er fullt oppnåelig. Ikke hoppe på diverse dumme dietter. Ikke slutt med å spise. Gjøre små endringer, ta dette berømte ene skrittet av gangen. Tar man dette berømte ene skrittet av gangen, og kjenner at man lykkes, så kan man ta det neste, og det er sånn man oppnår de resultatene som vil få deg til å føle deg som en vinner.

Trening, og mer aktivitet er en ting de fleste av dere skal i gang med, i alle fall i hodene deres. Har du tenkt hva slags trening du skal i gang med? Hva passer best for deg? Hvor mye trening skal du i gang med? Jeg tror de fleste kan droppe målet om å trene nesten hver dag, de færreste vil kunne holde det, i alle fall i starten. Realistiske mål er stikkordene. Start med 30 minutter aktivitet til dagen. Gå deg små turer. Starter du på treningsstudio, ikke bo der i starten. Legg inn trening to dager i uken om du ikke har trent på lenge. Øk etter hvert som du merker at lysten er der. Lag deg en treningsplan som du kan holde.

Jeg skal ikke starte en eneste diett når det nye året nå snart banker på døren. Jeg vet at det jeg har gjort i 2018 er så bra at det bare er å fortsette på den veien, med noen forandringer. Jeg skal foreta noen ekstra grep utover i 2019. Jeg skal bli flinkere på en del området som omhandler mat, og måltider. Spise oftere, og mindre…passe på å få spist de måltidene jeg skal. Jeg skal prøve å spise noe mindre porsjoner, redusere på noe, legge til på noe annet. Jeg vet at kosten nå MÅ settes litt i rammer, der har jeg vært for slapp. Ukebladene vil de neste ukene skrike mot oss, og fortelle om hvilke superkurer man må følge for å få den slanke, fine kroppen. Drit i alle ukeblader, og overskrifter!  Kast alt av nyttårsforsetter på båten. Du vel like godt som meg at diettene ikke holder, og når X antall dietter er over, så er du tilbake der du var før du startet disse superdiettene som egentlig ikke finnes!

Den beste dietten du kan starte, det er å ta grep i eget liv! Sett deg mål som er mulige å nå. Sett deg realistiske mål! Det er ikke realistisk at du skal trene hver dag, og det er ikke realistisk at du skal bli slank på verken shaker, nutrilettbarer, eller ananas. Mat er en del av livet. Det handler om å tenke fornuftig, spise sunt, og heller kutte ned på det du vet at kroppen ikke har så veldig godt av. Det handler om å finne erstatninger, det handler om å aktivisere seg selv når søtsuget kommer, og du vil gå beserk i sjokoladeskuffen. Det handler om å kose seg, og innse at kosen er en del av det gode livet.

Det handler om å spise en sjokolade om det er det du vil, og så spiser du ikke den samme sjokoladen i morgen. Det handler om å få kontroll over samvittigheten, og være snill med deg selv. Det handler om å gjøre det du alltid har snakket om. Kom deg ut i en aktivitet, begynn å tren, finn frem joggeskoene som du fikk til jul for fem år siden. Det handler om de små skrittene, og det handler om og slutte å tro at lykken ligger i kiloene du bærer! Aksepter deg selv for den du er – du er ikke vekten din, og lykken er verken større, eller finere i en slank kropp. Se deg selv i speilet, og se hvor flott du faktisk er. Lov deg selv at du heretter skal slutte å snakke deg selv ned. Ingen andre skal heller få lov å snakke deg ned. Lykken er ikke kropp – lykken er de gode følelsene, det gode livet, de gode opplevelsene – lykken er å ha det godt med seg selv uansett størrelse.

Takk for 2018 kjære, fine lesere. Det føles som om dere er mine venner. Takk for at du følger meg. Takk for at du heier på meg. Takk for at du tar del i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Takk for alle komplimenter, og gode ord. Takk for at dere setter meg på plass når jeg trenger det. Dere er alle en viktig del av mitt liv, og min hverdag. Takk for alle fine meldinger, for alle fine kommentarer. Takk for alle gode samtaler. Det rører meg innerst i hjerteroten. Takk for meldinger om at jeg inspirerer, motiverer, og setter viktige fokus.

Ta godt vare på hverandre. Livet kan plutselig snu, og vise seg fra sin brutale side. Vær der for de som trenger deg, vær ekte og oppriktig. Står du selv i stormen, så vit at en dag vil den stilne, og livet vil igjen smile til deg. Ikke bruk tid og energi på mennesker som ikke vil ditt beste, og som bare er opptatt av å redde sitt eget skinn. Vær tro mot deg selv, og innse at tøffe valg er de riktige valgene til slutt. Jeg vet jeg tok det riktige valget, og det er en god følelse når det stormer som verst.

Jeg gleder meg til 2019. Jeg gleder meg til ett nytt bloggår. Jeg gleder meg til ny radiojobb. Jeg gleder meg til å være mormor. Jeg gleder meg til nye oppgaver som leder i Norsk Lymfødem og Lipødemforbund. Jeg gleder meg til å fortsette endringsreisen min sammen med dere. Dere er mine støttespillere. Når 2019 om få timer banker på døren, så skal vi love hverandre å si at 2019 skal bli vårt år!

Ikke sett livet på vent…..

Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen? Vet vi hvor heldige vi er som våknet opp til en ny dag i dag? Nå skal ikke dette bli et blogginnlegg av den depressive sorten, men jeg tror vi må bli så mye flinkere til å sette pris på dagen i dag, og kaste alle negative tanker på båten. Tenk hvor mye tid vi bruker på alt av negative tanker, og stress. Har du noen gang tenkt over hvor mye bedre dagen ville bli dersom du ikke brukte så mye tid på å bry deg om hva alle andre mente, og heller brukte tiden på det som virkelig betyr noe.

Jeg tenker mer, og mer på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er ganske stolt over at tankene mine nå begynner å jobbe i retning av at jeg ikke skal bry meg så mye om hva andre tenker om meg. Jeg har alltid vært livredd, og sårbar for blikk, og kommentarer. Jeg har alltid latt vekten min bestemme over mitt liv, og da er det så innmari godt å kjenne på at jeg klarer å slippe dette mer, og mer, og selv ta over sjefsrollen.

Livet kommer ikke i reprise, så spørsmålet må jo da være hva man ønsker å se tilbake på. Jeg ønsker ikke lengre å se tilbake på dager hvor jeg piner, og straffer meg selv fordi jeg er overvektig. De dagene har jeg hatt mer enn nok av, Jeg har hatt altfor mange dager i løpet av livet hvor det meste av energien er blitt brukt på å snakke ned meg selv. Jeg har brydd meg altfor mye om blikk som sier mer enn 1000 ord, og jeg har blitt så utrolig lei meg når noen har kommentert vekta. Jeg har brukt så mye tid på å fortelle meg selv hva andre mener om meg, selv om jeg ikke aner om det er sant. Hodet kan jo være ganske så skrullete i blant, og innbille oss ting som kanskje ikke er som hodet vil ha det til å være.

Jeg føler meg veldig ferdig med den tiden hvor alt fokus var på vekten. Jeg er absolutt ikke  100% ferdig, jeg vet at jeg ennå vil bry meg, men jeg har innsett at jeg er god nok som jeg er, og at jeg skal bruke tiden på det som virkelig gir meg noe. Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen kommenterer vekta, men hvorfor skal meningene til vilt fremmende mennesker bety noe for hvordan jeg skal føle meg? De kjenner ikke meg, og de kjenner ikke min historie, så hvorfor la dem ødelegge for meg? Jeg vil fortsatt bli lei meg om noen liker meg, men så velger de å se vekten istedenfor meg. Tidligere ønsket jeg så ofte å gå med lapp rundt halsen som kunne fortelle at sykdom er årsaken til så mye av vekta mi. I dag tenker jeg at ingen overhode har noe med hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor skal vi unnskylde oss? Alle sliter med sitt, hos noen så er det bare så veldig synlig.

Det er jo absolutt ingen skam å ønske seg en lettere kropp, eller å føle seg bedre, men det er en skam om man lar andre få bestemme hvordan vi skal leve vårt liv! Vi er mer enn gode nok akkurat som vi er. Vi er mer enn gode nok med både valker, grevinneheng, og med pupper som kanskje ikke ser ut som på en 20 åring. Visst vi i tillegg tar med både strekkmerker, og cellulitter, så tror jeg vi har med det meste 🙂 Dessuten skal vi også huske på at om vi skulle få noen blikk som sier at de ikke liker det de ser, så er det for det første deres problem, og for det andre, så er der også de som mener det motsatte. Det er mange der ute som liker oss med det vi har ekstra, og som liker både frodighet og former. Jeg er ikke særlig fan av uttrykket som sier at jo mer å ta i, jo mer å være glad i, men heldigvis så finnes det mange, både menn, og kvinner som liker at man er en størrelse for stor . Jeg skulle dog ønske at det ikke hadde vært så tabu å si at man liker frodighet, og former. For veldig mange, spesielt menn, så er det fortsatt tabu og innrømme at man liker store kvinner. Det virker som det er mer ” akseptabelt ” at kvinner kan like store menn enn motsatt. Så her tror jeg mange menn må komme ut av skallet sitt, og fortelle at de liker både frodighet, former, og noen ekstra kilo 🙂

Om magen er like stor som den var i fjor, og det samme gjelder både lår, og rompe, hva så? Skal vi la dette ødelegge for å ha det godt, og nyte dagene vi har? Er det alle de negative tankene vi skal tenke tilbake på? Skal minnene vi tar med oss videre være minner hvor vi stort sett var negative, og ødeleggende med oss selv? Er det disse tingene vi ønsker å huske? Er det disse tingene vi skal ha fokus på, eller skal vi sammen være enige om å snu tankegangen? Skal vi lære oss å bli glad i oss selv, og se oss selv for den flotte personen vi faktisk er? Skal vi nyte hver dag vi får, og fylle dagene med gode ting som gir oss glede i hverdagen?

Klart vi vil snuble en haug av ganger, men det er ikke farlig å snuble så lenge vi kommer oss opp igjen, og ikke faller helt over ende. Klart vi vil ha noen tøffe dager i blant, det har tross alt alle, men om vi klarer å snu tankegangen litt for hver dag, så vil dagene bli så mye bedre fordi vekta ikke får være sjef lengre. Visst andre tenker stygge ting om oss, eller sender blikk som sier at de ikke liker oss, så må vi prøve å la det passere. Disse menneskene betyr jo ingen verdens ting for oss, og antagelig ser vi de heller ikke igjen. Så kan man jo prøve å tenke at bak hver ” perfekte ” kropp, så er der et menneske som har sin historie, og den trenger absolutt ikke være perfekt selv om noen kanskje synes at kroppen er det. Jeg har en mindre kropp denne sommeren enn forrige sommer. Der har forsvunnet både  flere kilo, og flere cm. Jeg er strålende fornøyd, og jeg har virkelig tro på at dette går veien jeg ønsker, men det jeg kanskje er aller mest fornøyd med det er at hodet endelig samarbeider på en helt annen måte enn før.

Vi kan ikke sette livet på vent. Vi kan ikke vente med å leve til vi får en lettere kropp. Jeg skal jobbe beinhardt nå fremover for å fortelle meg selv at jeg er flott som jeg er, og at jeg ikke skal bry meg om hva fremmende mennesker tenker, eller mener. De kjenner ikke meg, eller min historie. Det er altfor lett å dømme uten å vite. Jeg vet at mine utfordringer på det mentale planet ligger i å prøve og ikke bry meg om andre, og det ligger i å være stolt av den jeg er. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg har begynt å jobbe, og jeg vet jeg skal klare å snu tankene. Jeg har snudd tankene på mange andre områder, og da skal jeg klare denne utfordringen her også. Jeg vil absolutt falle underveis, men jeg er sterk nok til å komme meg opp igjen. Livet kommer ikke i reprise – ta vare på hver dag!

 

Det smalt, igjen

Reklame | Nais

Nå vet jeg at mange smiler godt. Noen ler, og rister sikkert på hodet. Jada, jeg vet det. Jeg er håpløs.

Jada, jeg har gjort det igjen. Ei ny jakke er ankommet Odderhei Platå. MEN  denne nye er helt spesiell. Jeg har aldri sett en lignende jakke. Her var det virkelig kjærlighet ved første blikk. Den hang der så utrolig flott, og spesiell, og det stod Heidi på den med store bokstaver. Jada, jeg skjønner at unnskyldningen er litt tynn. Jeg kunne latt den henge. Jeg er ikke i manko på jakker, men den var for spesiell til at jeg kunne la den være, den var for lekker, og den ville bo på Odderhei.

Den nye, lekre ytterjakken er fra MAT. Jeg har litt klær fra MAT, og MAT er en produsent som har mye tøffe klær. MAT er tøft, de skiller seg ut, det er tøff design og stort sett en veldig god passform. Jeg skriver stort sett fordi jeg skulle ønske at MAT hadde gått opp en størrelse til i forhold til det de gjør. De slutter ofte på str. L, og  endel ganger, så føler jeg det kan bli noe knapt. MAT har såpass mye stilige og tøffe klær, og når de først produserer stormote, så burde de har produsert klærne litt større enn de gjør i dag.

MAT er forøvrig et gresk merke, og jeg ble svært overrasket over at Hellas var et land for produksjon av stormote. I mitt hode var de fleste grekere små, og slanke.

Jeg har vært på salg på Nais i Lyngdal sammen med ei venninne. Posene på bildet, nei, de er nok ikke mine alle sammen hehe. Det var da jeg kom til butikken at jeg så jakken. Den hang i vinduet, og blikkene våre møttes. Jakken var selvsagt ikke på salg, men dette er en slik type jakke som man ikke glemmer. Når den i tillegg sitter som et skudd, og man føler seg skikkelig fin i den, ja, da er man fortapt. Det er en slik type jakke man ikke hadde glemt. Den type jakke man hadde angret på at man ikke kjøpte.

Jakken fra MAT er en ytterjakke, den er rød og den er i speilfløyel look, og det er jo speilfløyel looken som gjør jakken så utrolig lekker. I tillegg til designet, og fargen selvsagt.  Det krever kanskje litt av en som person å gå med knallrødt på en ytterjakke, men du verden så stilig det er, og jeg liker farger, og jeg liker klær som skiller seg ut, så en slik jakke, det går jeg mer enn gjerne med.

Nais har en del klær fra MAT, og noe av det jeg liker så godt med butikken, det er nettopp at Barbro som driver den er så utrolig flink til å ta inn klær som er fargerike, og spesielle. Hun våger, og det liker jeg. Man finner ikke bare tradisjonelle og klassiske klær, men man finner også de spesielle klærne som skiller seg ut.

Falt du også for den lekre, røde jakken? Barbro sender varer, så det er bare å ta en tlf til henne, dette er en jakke det er svært få av. Du finner Nais her :  https://www.facebook.com/naisbutikken/

Romjulsdrøm

Reklame | Ciso og Urtemor

Så er romjulen her. Det blir dager med  samvær med familie, god mat og avslapning. Jeg har fått masse mormortid med Henry, og det er så fantastisk å få være en del av livet hans. Han beriker mitt liv noe helt enormt. Har du en romjulsdrøm? En drøm som du våger å begynne å tenke nå, og som du vil fullføre i det nye året?

Det blir nok også tid til å kjenne på den dårlige samvittigheten, men ikke som jeg gjorde før endringsreisen min startet. Jeg føler jo helt klart at godteriet, ribba og riskremen har lagt seg på sine bestemte steder på kroppen, sånn godt synlig, og ja, tankene gnager, de er der absolutt, men tankene gnager ikke som de gjorde før. Alle valgene som tas er mine, og er de dumme, og idiotiske, så er de like fullt mine. Akkurat det er også irriterende egentlig. Kunne man ikke hatt noen man kunne lagt skylden på i det minste? Ikke bare noen å skylde på, men som faktisk var ansvarlig for de dumme valgene. Man leter , men det nytter ikke. Valgene er våre egne.

Jeg har mine drømmer, og mine mål. Begge deler tenker jeg mye på i romjulen. Jeg er nødt til å fortsette den gode jobben jeg har gjort rundt trening og endring dersom jeg skal få en lettere kropp, og ett enda bedre fungerende hode. Jeg vil videre fra der jeg er nå. Jeg vil fortsette å kjenne på at jeg mestrer, at jeg kan og at jeg lykkes. Jeg vil fortsette å se kroppen endre seg positivt. Jeg vil fortsette å jobbe for helsen, og en bedre utgave av meg selv.

Jeg skal i romjulen lage meg måltavle for 2019. Hvilke delmål har jeg, og hva er det store målet for 2019. Tavlen skal henge foran meg her oppe i loftstuen hvor jeg sitter og jobber ved pc. 2019 blir et spennende år, og jeg tror det blir året hvor mål blir nådd, og drømmer oppfylt. Jeg er allerede på god vei.

Jeg skal fortsette å blogge. Jeg skal fortsette å ta dere med inn i min hverdag på godt og vondt som en størrelse for stor. Jeg skal fortsette å være dønn ærlig. Dere skal fortsatt få lese om kamper jeg vinner, og kamper jeg taper. Jeg skal fortsette å dele mine oppturer og nedturer. Jeg skal fortsette å blogge om klær, og gi dere gode tips. Jeg håper jeg kan fortsette å inspirere, og motivere. Det blir ikke blogginnlegg hver dag. Jeg fortsetter med mine faste bloggdager : mandager, onsdager, lørdager og søndager. Fortsett å kommenter, fortsatt med å sende meg meldinger, fortsett å spør. Stopp meg når du treffer meg, slå gjerne av en prat. Dere jeg møter, dere skal vite at hver samtale, og alle ord dere gir meg betyr så mye for meg – så tusen takk!

I dag har jeg trukket ut tre heldige vinnere: en som vinner valgfri jakke fra Ciso og Alexis Mote, og to som vinner hver sin velværepakke fra Urtemor. Den heldige jakkevinneren ble : JANNE OTTESEN!! Gratulerer så masse med ny, valgfri jakke, Janne!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

To vinnere av hver sin velværepakke fra Urtemor er også trukket ut. De to heldige ble : KARI PEDERSEN OG KRISTIN!! Gratulerer til dere begge med ringblomstsalve, leppepomade, håndkrem og bodybutter/bodlylotion fra Urtemor. Nydelige, naturlige produkter. Jeg tar nærmere kontakt med dere også.

Ha ei nydelig romjul

O’ jul med dine glede

Så var julaften her. Jeg har vært oppe lenge… lagd riskrem, skrelt poteter, og forberedt julefrokost. Det er så fint å ha min lille familie her. Julen i år blir en annerledes jul etter alt som har skjedd de siste månedene, men jeg har fått de fineste førjulsgaver, så julefreden kan senke seg, jeg kan senke skuldrene og feire jul i visshet om at rettferdigheten seiret til slutt. Nå kan jeg lukke en dør, og åpne en annen. Jeg har ventet lenge på å få lukket døren til endel av fortiden. Få dager før jul fikk jeg beskjeden jeg har ventet så lenge på, så jeg feirer jul med smil om munnen og med visshet om at 2019 blir ett fantastisk år!

I dag når vi åpner siste luke i bloggens adventskalender, og håper at mange har hatt stor glede av kalenderen.  Jeg skulle så gjerne gitt noe til dere alle, for jeg har verdens beste lesere!  I tillegg så håper jeg at bloggen kan fortsette å gi noe til alle dere som leser den. Jeg håper den kan fortsette å inspirere, og motivere, jeg håper jeg kan fortsette å tipse om både klær, sko, undertøy, trening og turer – innimellom også de spesielle, fine butikkene.

Hovedmålet mitt er å la dere bli med på reisen jeg har startet, en reise som en størrelse for stor, en reise med mål om en bedre helse, og en lettere kropp, en reise for å bli enda mer glad i meg selv, og en reise for at vi alle kan innse at vi er bra nok som vi er. En reise med en haug av nedturer, og utfordringer, men også en reise om oppturene, om å lykkes, om å mestre. En reise hvor vi kan se hvor viktige hodet vårt er – jeg mener selv at bloggen er en viktig blogg for mange – vi er så utrolig mange som sitter og føler på akkurat de samme følelsene om vi er en størrelse for stor, eller en størrelse for liten, eller en akkurat passe størrelse.

Som en størrelse for stor, så har julen tidligere vært en utfordring, og da ser vi bort i fra alle disse julete, hyggelige tingene. Julen for meg hadde også i en lang periode en liten bismak, og jeg er sikker på at mange av dere også både har følt på det samme, og føler på det samme…nemlig all den usunne maten som forsvinner inn i munnen, og ned i magen både i førjulstiden, og i juledagene. Jeg har slitt mye med å begrense meg, jeg har slitt mye med å være litt fornuftig. Man skal ikke si nei til godsaker i julen, men man må heller ikke spise seg så mett at magen verker, eller spise så mye julegodt at man går kvalm i timer etterpå. Av og til skulle man kanskje tro at det var siste gang man fikk god julemat, eller julegodt.

Jeg har slitt mye med julens utfordringer, og det verste er kanskje  ikke en verkende mage, eller kvalme, men det er den forferdelige samvittigheten som hele tiden ligger og gnager. Styggen på ryggen som hele tiden forteller deg hvor svak du er som ikke kan stoppe å spise i tide, eller som hele tiden forteller deg hvor mye tjukkere du er blitt etter julens utskeielser. Alle disse stygge tankene som propper deg full av negativ informasjon. Klart man fort kan legge på seg i julen med all den gode maten, og julegodtet. Det blir jo ikke like mye fysisk aktivitet i juledagene, og da er jo sjansen for å legge på seg litt absolutt tilstede…men hvor mye er det egentlig snakk om? Er det ett par realistiske kilo ( kan være ille nok det altså ), eller er det som i mitt hode fort kilo med tosifrede tall?

I mitt hodet, så var det fort mange kilo som plutselig bare festet seg på kroppen, og jeg følte meg sjeldent så flodhest som etter jul. En vaggende flodhest er vel den riktige betegnelsen, og jeg kan i dag ikke fatte at jeg virkelig trodde at jeg hadde lagt på meg både 10, og 20 kg etter ei jul, og at alt jeg kanskje hadde gjort av positive ting i forhold til vekten min nå var gått rett vest, totalt ødelagt alt sammen. Det nyttet lite at fornuftige sjeler prøvde å fortelle meg at jeg ikke var blitt en flodhest, eller at julen ikke ødelegger for endringene jeg var i gang med. Mitt hode visste best, og sa mitt hode en ting, så var det akkurat det som var sannheten. Følte man seg stor før julen, så kan man jo bare tenke seg hvordan man følte seg etter julen….

Det betyr fint lite hva som skjer mellom jul, og nyttår – det som betyr noe er hva man gjør alle de resterende dagene. Julen er kun ett lite antall dager – året har 365 dager. Det skal noe til at noen få dager i julen velter ett helt lass av dager. Det er tiden mellom nyttår, og jul som betyr noe… det er i denne perioden man legger grunnlaget, det er disse dagene som gjelder. Jeg har snart tilbakelagt ett spennende år med mange seire, men også et år med motgang, men jeg har absolutt hatt flest oppturer. Jeg har jobbet masse med meg selv, og jeg har jobbet masse med hodet som absolutt ikke alltid vil det samme som meg. Vi krangler fortsatt, og vi kan til tider krangle mye, men det er likevel mye mindre krangling nå enn tidligere.

Jeg har fått en del av svarene jeg trengte for at min prosess mot ett lettere liv skulle kunne la seg gjennomføre. Jeg knakk endelig koden som jeg sånn sett skulle ønske at jeg hadde knekt for mange år siden…men jeg har også lært hvor viktig det er og ikke se seg tilbake, eller dvele med det som er fortid. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Det som er gjort er gjort, men det er aldri for sent å gjøre noe med det som ligger der fremme, nemlig fremtiden. Jeg har fått en del svar på hvorfor jeg er overvektig. All overvekt har en årsak – min overvekt har også sine årsaker. Jeg har fått masse svar, jeg har blitt kjent med meg selv på en helt annen måte, og jeg har lært mye om hvordan jeg skal takle situasjoner som fort kan resultere i et dårlig valg. Jeg vet hvorfor jeg velger som jeg velger, og jeg har lært og akseptere de dårlige valgene jeg tar. Jeg skal ikke sitte her og skryte av at julen ikke lengre er noen utfordring, eller at jeg aldri sliter med dårlig samvittighet, for det hadde vært løgn.

Julens godsaker i litt større mengder enn normalt, det kan fort bli en kamp inni meg fordi jeg føler at det har blitt for mye, og fordi jeg simpelthen tror at jeg ser at maten har lagt seg spesifikke steder, men jeg har allikevel ett helt annet forhold til julens utfordringer nå enn før. Jeg er mer avslappet, og jeg har mer evnen til å kose meg, og så tror jeg at jeg er blitt noe mer flink til å begrense meg. Jeg må ikke se at godteskålen er tom, og jeg må ikke alltid spise når jeg egentlig ikke har lyst….før så gikk det automatikk i det. Stod det en godteskål på bordet, så skulle den tømmes. Jeg vet at mange sliter med det samme. Nå trenger jeg ikke å tømme hele bollen, nå er jeg stort sett fornøyd med mye mindre, men kampen med hodet, den vil nok alltid vedvare, men i mye mindre grad enn før. Jeg vil aldri bli helt på bølgelengde med hodet mitt, men veldig mye har blitt endret, og vil fortsette å endre seg. 2019 blir ett nytt spennende år. Jeg har mye å jobbe med, og jeg har nye mål. En av tingene jeg skal fortsette å jobbe med er hodet fordi jeg vet hvor mye det betyr for endringene mine at hodet, og jeg spiller på lag.

Vi skal kose oss i julen. Vi skal ikke gå rundt og kjenne på denne dårlige samvittigheten hver gang vi spiser god mat, og julegodt. Det er lov å kose seg, og julen skal være dager som skiller seg ut fra alle de andre dagene. Det er ikke disse få juledagene som utgjør den store forskjellen, eller som velter det store lasset. Jeg tror det er viktig at vi prøver å si til oss selv at de spesielle dagene som juledagene er viktige dager. Det er viktig å ha slike dager som skiller seg ut fra hverdagene. Juledagene hvor vi gjør andre ting enn ellers. Dagene hvor vi kan være mer sammen med de rundt oss, hvor vi ikke trenger å stresse, og jage, men senke skuldrene, og nyte roen. Juledagene som inneholder kos, og glede, og juledager hvor vi spiser god mat, spiser julekaker, og spiser julegodteri uten å telle kalorier. Dager hvor vi sier til oss selv at god mat er en viktig del av livet. Vi lever et liv, og vi må vi ikke glemme å nyte. Ikke spis i store mengder bare fordi det er lov i julen, men spis akkurat det du vil uten at magen verker, og kvalmen kommer stigende.

Vi skal åpne kalenderens aller siste luke, luke nr. 24. Det er nesten litt vemodig at vi er til veis ende, men det blir flotte giveaways ut over i 2019. Bak kalenderens aller siste luke, så ligger der nydelige velværeprodukter fra Urtemor. Urtemor holder til i Kristiansand, og bak Urtemor står en helt fantastisk kvinne som jeg har vært så heldig og ha kjent i mange år nå, Marie Aaslie Reiråskag. Marie er utdannet aromateraput, og har over 20 års erfaring på feltet. Marie har også jobbet flere år som hudpleier,  og med erfaring med svært mange gode og kjente kropps– og hudpleieserier er det ikke til å legge skjul på at hun  legger listen høyt på produktene hun lager.
Alle produkter er godt utprøvd, men ikke på dyr. Produktene er 100% rene, og inneholde ringen parabener.

 

Urtemor sin forretningsidè er å skape og produsere gnistrende gode kropps– og hudpleieprodukter til en fornuftig pris.
Det ønsker de å gjøre med fokus på at det du smører på kroppen trekker inn og skal være så rent og naturlig at du i teorien skal kunne spise dine kroppspleieprodukter.
Urtemor strekker seg  langt for å produsere  produkter av de aller beste råvarer og velger derfor økologisk der de kan. De bruker eteriske oljer utvunnet av planteekstrakter som virkningsstoffer i produktene. Jeg kan legge til at Marie også er utdannet sykepleier, og jobber som det ved siden av produksjon av velværeprodukter. Du finner Urtemor her :  https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/

I vår siste luke, så skal vi trekke ut to lesere som skal få hver sin velværepakke. Hver velværepakke inneholder Urtemor sin fantastiske ringblomstsalve, en nydelig håndkrem, en leppepomade, og en bodylotion/bodybutter. Legg igjen en kommentar, og du er med i trekningen.

Bak gårsdagens luke, så lå der en valgfri jakke fra Ciso og Alexis Mote.Vinneren av jakken blir trukket sammen med velværepakkene fra Urtemor i morgen.

Takk for at du har fulgt bloggen min, takk for alle kommentarer og meldinger. Takk til alle dere som stopper meg for å rose bloggen, og slå av en prat. Det betyr så utrolig mye for meg! Jeg har dessverre ikke fått svart på kommentarer i desember, men jeg har lest alle som en. Jeg setter stor pris på alle som har tatt seg tid til å kommentarer på bloggen nå i desember, og jeg setter så utrolig stor pris på alle som tar seg tid til å sende meg private meldinger, og mail for å fortelle om sine utfordringer, og for å fortelle hva bloggen betyr for dem. Tusen takk <3

Ønsker dere alle en god, og fredfull jul.

Dagen før dagen

Reklame | Ciso, Alexis Mote og Mother India

Det er dagen før dagen. Her i huset er det litt rengjøring igjen før det vel er klart for julefeiring i morgen. Snart kan julefreden senke seg, og jeg skal feire jul sammen med en flott gjeng mennesker. I kveld kommer datteren min, svigersønnen min, og den nydeligste prisen på jord, mormors skatt, Henry. Jeg er så heldig og ha fått tilbringe mye tid med Henry i det siste, og jeg skulle jo ønske vi bodde rett ved siden av hverandre hele tiden.

Henry vokser, og man merker stadig nye ting. Til onsdag er han 9 uker. Mormor hjertet smelter hver gang jeg ser han, eller tenker på han. Nå har jeg bestilt kopier av bilder slik at jeg kan få han opp i rammer flere steder i huset. Jeg regnet med det ville bli fantastisk å bli mormor, og jeg tok ikke feil. Det er faktisk enda bedre. Jeg er heldig som får være mormor, og er det en ting jeg er sikker på, så er det at jeg skal være tilstede i Henry sitt liv, og jeg gleder meg til årene fremover.

Henry gir meg også masse motivasjon til å fortsette den gode jobben jeg gjør med trening og endringer. Det å stadig få en bedre helse, det betyr at mormor kan leke mer, og holde mer tritt med han når han blir mer aktiv. Det betyr også at jeg med en bedre helse kan være i livet hans  forhåpentligvis i mange år fremover. Vi skal nemlig ha masse Henry og mormor tid.

Det har vært dårlig med trening den siste tiden. Ikke fordi jeg har vondt i viljen, men fordi forkjølelsen aldri slipper taket. Dvs jeg tror ikke det er en forkjølelse, men en allergisk reaksjon. Øyene renner, nesen renner, øynene er såre, kroppen spiller ikke helt på lag. De to siste dagene har jeg vel vært såpass at jeg nok kunne ha dratt på trening, men da har det vært så mye annet som det ofte er før jul.

Jeg er ikke redd for og ikke komme meg på trening igjen. Jeg vet 100% sikker at jeg kommer meg avgårde. Det er ikke noe problem i det hele tatt, så i romjulen skal jeg skrive treningsplan som skal følges i 2019. Når jeg etterhvert begynner i radioen igjen, og skal starte med morgensendinger, så må jeg endre treningstider i hverdagen. Da blir det ikke trening kl.07, for da er jeg på jobb….Ny treningsplan skal på plass før nyttår, og jeg gleder meg faktisk til et nytt treningsår, også fordi jeg vet at mye positivt vil skje også på treningsfronten i 2019.

Treningsgruppen for overvektige skal fortsette å trene crossfit i 2019. Vi har prøvd oss en mnd før jul, og flesteparten av oss ønsker å fortsette fordi vi aldri har hatt en bedre treningsform. Crossfit er så variert, man har alltid ulike treningstimer, og man får trent hele kroppen. Jeg tror det er første gang jeg svetter nesten i det jeg starter treningen.

Vi vil gjerne ha med oss flere på crossfit! Vi trener tirsdager 1830-1930, og torsdager 1630-1730. Når vi nå snart starter et nytt år, så er det vel en god ide å gripe muligheten som du har tenkt på så lenge, men aldri fått gjort noe med. Ja, det er tungt. Ja, du svetter. Ja, du blir sliten. Men, nei, du dør ikke. Du overlever hver gang. Ta kontakt for mer info.

I dag skal vi åpne en ny luke, den nest siste. Bak luke 23, så finner vi en valgfri jakke fra CISO! Ciso har utrolig mye flotte jakker. Kanskje frister det med en ny vinterjakke, eller kanskje en vårjakke når vinteren etterhvert passerer. Jakken er gitt av Ciso i samarbeid med Alexis Mote.

Du finner Ciso her : https://www.facebook.com/ciso.dk/ og her https://ciso.dk/     Du kan se utvalget av Ciso klær hos Alexis her :  https://www.alexismote.no/b/ciso

Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er som vanlig med i trekningen.

Bak gårsdagens luke, så lå det et gavekort på 1000 fra fra Mother India her i Kristiansand. Den heldige som kan nyte fantastisk,  indisk mat er :  ANETTE SUNDSDAL!! Gratulerer så masse med gavekortet, Anette! Jeg er sikker på at du får en flott matopplevelse på Mother India. Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

 

Et sterkt møte

Reklame | Mother India og Nays Herkules

Jeg er heldig. Jeg er heldig som har mulighet til mye selv om jeg av og til kan være litt småsur fordi det ikke er en hytte i familien, eller fordi jeg ikke kommer fra en velstående familie hvor penger aldri er noe spørsmål. Selv uten hytte, og selv uten millioner av kroner i banken, så er jeg heldig .

Jeg har heldigvis ikke kjent på følelsen av og ikke få endene til og møtes, og jeg har aldri opplevd og ikke ha muligheten til å kjøpe den maten man trenger, eller betale de regningene som skal betales . Jeg har aldri vært nødt til å nekte datteren min fine opplevelser, opplevelser som mange av oss tar som en selvfølge, men som faktisk ikke er en selvfølge for mange rundt oss. Klart jeg gjerne skulle hatt en større økonomisk frihet, jeg vasser ikke i penger, men jeg klarer meg fint. I går gikk tankene mine igjen til ett sterkt møte jeg hadde for to år siden. Et møte jeg aldri glemmer. Jeg har skrevet om dette møtet på bloggen før, men julen er tid for ettertanke, og omsorg, og møtet var så sterkt at jeg vil ta møtet frem igjen og dele det med dere også i år.

For to år siden fikk jeg møtte jeg ” Per” gjennom jobben. Jeg skulle lage en avisreportasje om organisasjonen ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” , og Per var på lageret deres for å hente mat. Møtet med ” Per ” har gjort sterkt inntrykk på meg. ” Per ” var familiefaren som hadde alt. Han hadde alt han ønsket seg av materielle goder, han hadde en veldig godt betalt lederjobb. ” Per ” var den som hadde anledning til å hjelpe, og som stadig snakket om å gjøre noe for andre. Han ga litt til Fretex nå og da, men ellers levde han det gode livet sammen med samboer, og 4 barn….aldri hadde han trodd at livet kunne snu fra topp til bunn, aldri hadde han trodd at han kunne miste det han hadde, og aldri hadde han trodd at han skulle komme i en situasjon hvor han måtte be andre om hjelp til mat…men livet snudde.”

Per ” ble syk, han opplevde dødsfall tett innpå seg, og livet raste. Den gode lønnen han en gang hadde ble redusert til 66%.  Familien måtte leve på kun en inntekt, og plutselig stod han der, og opplevde livets tøffe sider. Skammen han følte var så stor, og det tok lang tid og komme dit at han faktisk måtte spørre andre om mat som han ikke selv hadde anledning til å kjøpe. Han som familiefar skulle jo være pilaren, det var han som skulle sørge for at familien hadde det de trengte. Fra å være vant til å prate foran store forsamlinger, så stod ” Per ” nå utenfor et lager i Kristiansand for å be om hjelp til mat. Per ” grudde seg til jul, og det faktum at han ikke kunne lage den samme julefeiringen for familien sin som han kunne før. Han var en av mange som har søkt organisasjonen om hjelp til julemat denne julen.”Per ” var evig takknemlig for at ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” fantes – de er engler på jord avsluttet Per samtalen vår med. Med seg hjem hadde han fått 3 gode poser med mat til familien, en hjelp som betyr så enormt mye i en vanskelig tid av livet, og en hjelp som betydde at de kunne feire jul.

” Jeg ønsker meg et håndkle til jul, for jeg har aldri hatt ett eget håndkle ” – dette skrev en ung gutt på 15 år på sin ønskeliste til jul i fjor. Jeg husker ennå reportasjen.  Gutten hadde ingen andre ønsker. Han ønsket seg et håndkle. Gutten kom fra en av mange familier i Norge som er fattige, en familie som ikke hadde råd til å kjøpe ett eget håndkle til gutten sin. Jeg fikk en stor klump i halsen da jeg hørte det. Ønsket hans hang på et juletre hvor barn fra fattige familier hadde hengt sine juleønsker. Et eget håndkle – jeg har jo opptil flere egne håndklær, og et håndkle koster jo ikke så mange kronene, men for denne familien, så var dette kroner de ikke hadde, og som de ikke kunne bruke på ett eget håndkle til gutten.

Jeg fikk også en litt flau smak i munnen. Barn i dag sliter jo med å vite hva de ønsker seg fordi de har alt de trenger, og mye mer. Jeg har tenkt på det mange ganger hvor mye man faktisk har når man ikke kan komme på ønsker til jul. Det skal i tillegg koste, for gaver som ikke koster, det er ikke gaver verdt å gi føler mange. Det er ikke lengre tanken bak som betyr noe, men hva gavene koster. Jeg er faktisk ikke helt der, men klart jeg liker å få fine gaver, men at de må koste all verdens, det må de ikke. Samtidig er man med på karusellen.

Når det kommer til gaver, så er mammaen min helt fantastisk, for hun mener av hele sitt hjerte at man ikke skal kjøpe seg fattig på julegaver, og hun blir oppriktig glad for hver minste ting, og tenker ikke en tanke på hva det koster. Hun er jo også generasjonen eldre enn meg, og har opplevd trange kår, så da har nok gaver en annen betydning. Så er min generasjon midt i mellom, og barna våre begynner vel å bli det man kaller ille i denne sammenhengen. Mange opptar kredittkortgjeld i julen for å ha råd til julegavene, og mange sitter og betaler på julegavene i evigheter, om de får betalt de – dette er jo galskap! Luksusfellen er vel ett godt eksempel på hvor ille det kan gå for mange når vi skal ha alt, og mere til.

Møtet med ” Per ” , og reportasjen om 15 åringen som ønsket seg sitt eget håndkle forteller meg hvor takknemlig vi bør være de av oss som har det vi trenger, og det forteller meg også hvor fort livet kan snu for oss alle. Fra å være på toppen av livet, så kan ting endre seg fortere enn man tror…og da tenker jeg at det å være takknemlig er så uendelig viktig. ” Per ” sa en annen ting også som satte spor i meg….” barna får ikke ” alt ” de ønsker seg denne julen, men de får masse kjærlighet, og det er det som betyr noe.”

Jeg sier ikke at vi skal la være å kjøpe julegaver verken til barna, eller familien, men jaget etter å gi barna ” alt ” de ønsker seg er kanskje blitt det viktigste? Jeg kjenner folk som kjøper seg fattige på julegaver til barna fordi barna må ha det de ønsker seg, og barns ønskelister er liksom ikke snaue heller for tiden. Jeg kjenner meg igjen… vi har aldri gitt datteren vår ” alt ” hun ønsket seg, men med et barn, så er det klart at det har gått en del kroner i gaver til henne. Vi tror jo at gavene er det som er julen, og uten ny Iphone, Ipad eller andre dyre ting, så blir barna skuffet. Jeg tror vi har mye å lære av ” Per “, og jeg tror vi har mye å lære oss selv, og barna våre.

Hvor heldige er vi ikke som slipper å grue oss til jul? Hvor heldige er vi ikke som kan glede oss? Vi kan pynte, og lage den gode julestemningen i huset. Vi kan bake, og handle inn julemat. Vi kan kjøpe gaver til hele familien, og nyte en fantastisk førjulstid, og nettopp det skal vi også!  Jeg sier ikke at vi skal gi slipp på denne gleden, for det skal vi absolutt ikke. Å få kjenne på denne gleden, det er så utrolig viktig, og det er en fantastisk følelse, men det er viktig at vi faktisk har tid til å kjenne på den gode følelsen. Det er viktig at alt ikke bare blir styr, stress, jag og tomme lommebøker….  Vi SKAL glede oss, og vi skal lage en fin julefeiring for familien vår. Vi skal spise god mat, og vi skal både gi, og motta fine gaver. Samtidig så håper jeg flere vil tenke på alle de som gruer seg til julen fordi de ikke kan gi familien den julefeiringen de fortjener. De av oss som har anledning kan kanskje strekke ut en hånd til de som trenger hjelpen vår. Og vi har fortsatt tid til å hjelpe.

Bak dagen luke finner vi en spisende gave i dag.  I dagens luke finner vi et gavekort på 1000 kr fra Resturant Mother India her i Kristiansand. Dagens gave er nok mest for de som bor i nærheten av Kristiansand, eller som er litt her i byen.  Den heldige vinneren kan spise nydelig indisk mat i fantastiske, indiske omgivelser. Indisk mat vet jeg mange av dere setter stor pris på, og hva kan vel da være bedre enn et besøk på Norges beste indiske resturant?

Fredag den 13 januar 1995 åpnet familien Sharma restaurant Mother India i Markensgate i Kristiansand. Råvarer, krydderblandinger, marinader står i høyfokus. Kun ferske ingredienser blir brukt. Indiske mat tilberednings tradisjoner blir ivaretatt. All mat blir tilberedt fra bunnen av, alle dipper, marinader, sauser er det matansvarlig Sarita som står bak. Indiske dekorasjoner, farger og musikk er også en viktig del av resturant Mother India. Mother India er smaker, varm indisk atmosfære, og ekte indisk gjestfrihet. Du kan bli den heldige vinneren av gavekortet på 1000 kr, og dermed få spise fantastisk indisk mat!

Ønsker du å vinne gavekortet på 1000 kr, så legger du som vanlig igjen en kommentar på bloggen. Vinneren må kunne besøke resturanten her i Kristiansand.

Bak gårsdagens luke så lå det en nydelig topp fra Studio gitt av Nays Herkules i Skien. En vinner er trukket, og den heldige vinneren ble : METTE RØYRÅS!! Gratulerer så masse med ny, lekker topp, Mette!  Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Lag deg en god 22.desember.

Til hverdag og fest bak luke 21

Reklame | Nays Herkules og Choise

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt. Jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, litt sånn ” stakkar, så stor hun er, men hun kler seg i alle fall veldig pent “, at jeg liksom kompenserer litt, men sånn har det aldri vært for meg, for meg er det nesten motsatt.

Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte. Klær skal ikke bare være noe vi er nødt til å ha på oss. Klær skal være noe vi føler oss flotte i, og som gir oss den gode velvære følelsen. Dersom man sliter med følelsen av at klær er stress, og at man aldri finner noe man føler seg vel i, så skjønner jeg at klær ikke gir den store gleden, men sliter man med å finne noe man kler, så er der masse hjelp å få i butikkene. Stormotebutikkene er flinke på passform, og de er flinke på farger, det er her kunnskapen på stormote er. Her blir man ikke fortalt at man kler alt man tar på seg. Her får man de ærlige tilbakemeldingene, og den gode hjelpen man ønsker.

Bak luke nr. 21, så finner vi en lekker topp fra Studio, gitt av Nays Herkules i Skien. Toppen har en verdi på 649 kr. Toppen går i doble størrelser fra 42/44 – 54/56. Bredt strikk nede, lekkert print i burgunder og gull i front, og ensfarget sort bak. En nydelig topp til både hverdag og fest. Denne lekre toppen kan bli din ved at du som vanlig legger igjen en kommentar på bloggen.

Det er ekteparet Siv Heidi og Stig Borgeraas som står bak Nays, og butikken ble åpnet i november for to år siden. Nays er en spennende butikk for kvinner i alle aldre, og de har klær fra størrelse 38-56. Nays har merker som Zhenzi, Zoey, Studio, Gozzip, Ciso og LauRie. De satser på personlig service, god kvalitet og ett godt utvalg. I god service så ligger det at butikken skal ha et personale som er der for oss, og som gir ærlige tilbakemeldinger. Jeg får alltid så mange hyggelige tilbakemeldinger når jeg tipser om nye stormotebutikker, og for mange er sikkert Nays en ny butikk som er verdt å besøke. Jeg gleder meg til å besøke butikken når vi kommer inn i ett nytt år. Det er viktig å støtte opp om nisjebutikkene. De er så viktige for oss.

Bak gårsdagens luke, så lå det en nydelig jakke fra Choise og Wilhelmines til en verdi av ca 1000 kr. Den heldige vinneren ble : ANNE WENCHE LOHNE!! Gratulerer så masse med den flotte jakken fra Choise, Anne Wenche!! Du hører fra meg i løpet av dagen.

I morgen er den en spisende gave til en verdi av 1000 kr som ligger bak luke nr.22 – gled dere!

Luke nr. 20 åpnes – julen nærmer seg

Reklame | Choise og Wilhelmines

Kun 4 gaver ligger igjen i lukene på bloggens julekalender. Jeg har kun 4 luker igjen i min flotte Bodyshop kalender. Flax kalenderen skrapet jeg ferdig allerede i midten av måneden, og ble den lykkelige vinner av hele 0 kr. Jeg har fått dele ut flotte gaver til mange av dere. Jeg har fått glede mange av dere. Jeg merker på deltakelsen på kalenderen at av julen nærmer seg. Jeg merker at dere som leser bloggen opplever mye mer stress disse siste dagene før jul. Vinnersjansene er mye større nå mot slutten enn de var i starten. At det blir kalender neste år også, det gjør det, men det blir en helt ny type kalender.

Min Bodyshop kalender har inneholdt mange deilige produkter, så jeg har mye kroppsprodukter å ta med meg inn i 2019. Det har vært dusjsåper, bodylotioner, skrubber, masker, håndkrem, mascara og masse mer. Jeg er veldig fornøyd med gavene. Nå håper jeg også det vil ligge litt julegaver under juletreet. Jeg elsker gaver. Det trenger ikke være store, dyre ting, men omtanken som ligger bak, det er den som betyr så mye. Overraskelser, gaver fra mennesker man ikke kjenner så godt, det er jo ekstra varmende.

I går lå det en gave fra Nais i Lyngdal bak luke nr. 19. Gaven bestod av strømper pluss ett lekkert smykke og armbånd. Verdien var på nesten 700 kr. Den heldige vinneren av gaven fra Nais ble : HANNE RUNA ØSTENRØD!! Gratulerer så masse med den flotte gaven!! Du hører fra meg i løpet av dagen.

Vi skal åpne luke nr. 20. Gaven her er gitt av danske Choise og Wilhelmines på Vikersund. Gaven bak luke nr. 20 er en lekker jakke. Fin som innejakke på denne tiden, og som ytterjakke vår og sommer. Nydelig farge, herlig passform. Choise har samme eier som Pont Neuf. Wilhelmines som gir jakken er en flott klesbutikk på Vikersund. De selger klær i alle størrelser, også stormote. Wilhelmines er en varm, fin butikk hvor man føler den gode atmosfæren, og hvor man føler seg velkommen på en veldig god måte. Sånne butikker liker jeg. Er du i nærheten av Vikersund, så vet du hvilken butikk du må innom. Du finner Choise her : https://www.facebook.com/Choisefashion/ og her : http://choise.dk/    Du finner Wilhelmines her :  https://www.facebook.com/wilhelminesas/

Har du lyst til å vinne den flotte, og gode jakken? Fortell meg det ved å legge igjen en kommentar på bloggen, og husk størrelsen du bruker.

Håper denne 20.desember blir en fin dag for deg.

 

En Nais gave bak luke nr. 19

Reklame | Nais og Collection

Det er som å gå i en godtebutikk. Butikken bugner, og man vet ikke hvor man skal starte fordi butikken er full av go’biter, og man er redd for at man ikke skal få med seg hele utvalget. En stor butikk full av klær fra flere leverandører, og for de fleste lommebøker. Er der rart at denne butikken er blitt en av mine store favoritter?

I Sandalsgården i Lyngdal ligger Nais. Det er vel i underkant av 3 år siden jeg var i butikken for første gang. Kanskje er lommeboken glad for det. Nå skulle jeg ønske at jeg bodde noe nærmere Lyngdal selv om det kun tar litt over en time å kjøre dit. Nais er en utrolig flott stormotebutikk, og jeg er så glad for at jeg ble kjent med både butikken, og Barbro som driver den. I tillegg til ett helt utrolig godt utvalg av klær, og en stor, flott butikk hvor man kan vandre rundt i evigheter, så drives den også av ei helt fantastisk dame med øyet for fasonger, og farger, og ei dame som virkelig vet hva service er. Barbro er utrolig flink til å ta inn klær. Hun har ett veldig godt øye for gode passformer, hun er utrolig flink til å ta inn farger, og fine design. Hun har klær for oss som gjerne ønsker det som skiller seg litt ut, og hun har klær for de som ønsker å være klassiske, og tradisjonelle. Barbro våger.

Jeg elsker butikker som der ikke går en haug av på dusinet. Jeg begynner å bli lei av alle kjedebutikkene som er overalt. Kjedebutikker er kjedebutikker, de skiller seg liksom ikke noe ut fra de andre i samme kjeden bortsett fra at de ligger på ulike steder i landet. Jeg liker nisjebutikker, de spesielle, de har ett annet utvalg. Der er en annen atomsfære enn på et kjøpesenter. Det blir mer personlig. Det er spesielt to type butikker jeg liker meg veldig godt i. Det ene er interiørbutikker, og det andre er kanskje ikke overraskende, klesbutikker. Før kunne jeg være på kjøpesentre i timer, det gidder jeg ikke lengre. Nå er jeg på kjøpesentre for å kjøpe akkurat det jeg skal. Det er uhyre sjeldent jeg gidder å traske kjøpsentre fra A til Å. Kjøpesentre står som oftest ikke på mine ” want to do ” lister, men jeg bruker gjerne tid når jeg finner butikker som jeg virkelig liker, som for eksempel Nais. 

Som lymfepasient, så vet jeg at der er mange der ute som sliter veldig med å få bukser som er vide nok. Jeg sliter jo veldig, og jeg sliter såpass at jeg må bruke sydame. Jeg trodde ikke produsenter sydde vide bukser, men der tok jeg feil. Dere som sliter med vide bukser skal vite at det er bukser å få tak i. MAT er en produsent, Boheme er en annen, KK Design er en tredje om man ønsker penbukse. Barbro på Nais kan sikkert komme opp med flere.

Nais er flotte klær, det er farger, og gode passformer. Nais er undertøy også for de av oss som må opp i størrelse. Nais er også det lille ekstra som flotte smykker, skjerf og vesker. Nais er også den gode servicen. Her finner man den gode varmen, de ekte smilene, engasjementet, ærligheten, og servicen. Barbro har også erfaring med hvor skoene trykker, og det tenker jeg er en veldig stor fordel. Nais har en veldig fin Facebook side : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Bak luke nummer 19, så finner vi en gave nettopp fra Nais. Bak luke nr. 19 kan du vinne strømper i 40 den – valgfri str og smykke og armbånd til en verdi av 697,- Alt dette kan bli ditt om du som vanlig legger igjen en kommentar på bloggen.

Bak gårsdagens luke fant vi to lekre armbånd fra Collection til en verdi av 698 kr. Den heldige vinneren ble : BRITT VOLD!! Gratulerer så masse med to lekre armbånd, Britt!! Bare å glede seg til de kommer i posten. Jeg tar kontakt i løpet av dagen. For dere som ikke vant, så er det fortsatt mulig å kjøpe disse to armbåndene til tilbudspris. Ordinær pris er 698 kr – du får de til 499 kr. Trykk da på denne linken : https://www.collection.no/catalogsearch/result/?q=1842-3