hits

En real treningsøkt for huden

Reklame | Klinikk Nova

Jeg ønsker å sette egentid, og egenpleie i fokus. Det er på tide at du setter deg selv litt i første rekke, og det er på tide at du ikke har dårlig samvittighet fordi du gjør gode ting for deg selv. Har du det godt, så har de rundt deg det godt. Smiler du, så smiler andre. Ingen er tjent med en sliten deg som føler at alle rundt deg er viktigere enn deg selv. Du fortjener å være god mot deg selv, og egentid, og egenpleie er så viktig.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, til å gjøre gode ting for seg selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Det kalles prioritering. Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Det gir energi, og masse gode følelser. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. " At du gidder " for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årenes løp.

Hud for meg er viktig. Huden spiller på lag med meg. Likevel trenger den pleie som ikke jeg alltid kan gi den selv. Uansett hva slags hud man har, så er det viktig å gi den god pleie. Både for å få en finere og bedre hud, og ikke minst til å finne produkter som passer din hud, og som er gode for din hud. Det er ikke alltid den beste ideen og bare ta en ansiktskrem på hylla i butikken.

Forrige søndag skrev jeg om en spennende hudbehandling som jeg nå skal teste ut i samarbeid med Klinikk Nova. Behandlingen er en av de hotteste innen hudpleie for tiden. Behandlingen heter Green Peel. Green Peel er naturlig hudfornyelse. Green Peel er medisinsk utviklet peeling, utviklet på 100% naturlige virkestoffer, uten kjemiske virkestoffer som irriterer huden. Green Peel inneholder kun rene planter, og urter. Her brukes bla aloe vera, og blæretang. Behandlingene er nr.1 i verden på nettopp hudfornyelse. En rekke kjente personer bruker disse behandlingene. Green Peel er utviklet av hudlege dr. Christine Schrammek allerede i 1958. Datteren dr. Christine Schrammek - Drusio har gjort behandlingen medisinsk underbygget. Behandlingen passer absolutt alle.

Jeg har nå hatt den første av i alt tre behandlinger med Green Peel på Klinikk Nova. Hudpleier, Ingunn Pernille ga meg " Green Peel Fresh Up " som første behandling. Dette er den mildeste av de tre Green Peel behandlingene og den egner seg ypperlig som en behandling når du trenger "den ekstra gløden". Den fornyer hudoverflaten og jobber lett innenfra med å fornye huden din.

Det som er så unikt med Green Peel er at den er helt naturlig, det er en urteblanding som masseres inn i huden, og som jobber fornyende, rensende og antiinflammatorisk i huden din. Det gjør at Green Peel passer for alle, også de som har sensitiv hud. Behandlingen speeder opp hudfornyelsesprosessene i huden. Etter Green Peel Energy og Green Peel Classic vil huden flasse i et par dager og etter kun 5 dager har du "ny hud" som oppleves og ser friskere og glattere ut. Green Peel kalles en treningsøkt for huden, nettopp fordi den speeder opp prosessen og hjelper huden til å fornye seg raskere.

Green Peel bekjemper aldring, og tap av spenst. Green Peel skal gi synlig bedring på uren hud, akne, arr, ujevn hudtone, pigmenter avhengig av årsak, solskadet, grå og gusten hud samt store porer.

Den første behandlingen var nydelig. Først en skrubb, og så ble det lagt på en maske. Dette var virkelig velvære. Man kjente at huden jobbet på en veldig god måte. Grønn og fin ble jeg som dere ser, men for en fantastisk følelse det var å ligge på benken, og kjenne at huden fikk god pleie. Det er nydelig å få massert Green Peel'en inn i huden. For ikke å snakke om følelsen etterpå. Det føltes som om huden var ny. Myk og god, og jeg følte den glødet. Jeg følte den glødet lenge. Huden min likte behandlingen. Det var ingen negative ting å sette fingeren på - kun optimal pleie for huden som man virkelig kjente etterpå., og en hud som glødet og så fin ut.

Klinikk Nova har to salonger her i Kristiansand. Klinikk Nova tilbyr vel det aller meste innen hud, hår, vipper og negler. De har en salong i Skippergada, og en salong på Hamresanden. Ingunn Pernille er hudpleier ved klinikken på Hamresanden. Klinikk Nova skal ha skryt for to viktige ting i tillegg til den nydelige Green Peel behandlingen : Atmosfæren. Man senker skuldrene helt når man går inn døren, og man blir tatt så godt i mot. Jeg kan fort bli skeptisk fordi jeg må føle meg trygg på slike salonger. Her følte jeg tryggheten fra første stund. Ingunn Pernille er jo også ett nydelig menneske, noe som betyr masse. Benken jeg lå på under behandlingen er pluss nummer to. Ofte er slike benker smale, i alle fall for meg som er en størrelse for stor. Blir de smale, så ligger jeg vondt, og er de i tillegg spinkle, så ligger jeg på nåler, livredd for å ødelegge benken. Benken på Klinikk Nova var en drøm å ligge på! Bred, solid, og så fantastisk god at jeg tror jeg sovnet litt mens jeg lå med masken på. De fleste tenker kanskje ikke over dette med benken fordi det ikke er noe problem, men det er en viktig ting for meg, og alle andre som er litt romslige.

 

Neste behandling med Green Peel blir i slutten av mai. Det skal gå ca fire uker mellom hver behandling. Neste gang skal jeg prøve Green Peel Energy. En dypere variant og som passer ypperlig for de som trenger dypere antirynke. Effektiv på rynker, pigmentflekker, store porer og akne. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Du finner Klinikk Nova her : https://www.facebook.com/klinikknova/ og her : https://www.klinikknova.no/

Green Peel behandlingene kan du lese mer om her : https://www.schrammek.no/

 

 
 
 
 
 

 

 
 
 
 
 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

Ny allværsjakke? Her er min favoritt

Er du på jakt etter ei ny allværsjakke? Her er min store favoritt.

 

Veiviser fra Stormberg, det er utvilsomt jakkefavoritten min, allværsfavoritten min. Veiviser jakken dekker rompa med god margin, har en utrolig god passform, og er bare veldig god å ha på seg. De fleste kvinner leter etter jakker som dekker baken, og allværsjakker er ofte korte modeller, men Veiviser er jakken som tilfredsstiller rompekravet. Det er første gang jeg har funnet ei skikkelig turjakke som har en så god lengde at den dekker rompa ordentlig godt. Ofte stopper de gode turjakkene på rompa, eller kanskje en cm under. Jeg vil ha en turjakke som går godt under rompa, og er rompa dekket, så blir helheten så mye bedre. Man føler seg vel, og det er jo alltid den følelsen man er ute etter.

Veiviser fra Stormberg er en trekvart jakke, og jeg har ikke hatt en bedre turjakke på meg. Alt stemmer liksom, og jeg fikk nettopp denne følelsen når jeg tok den på meg for første gangen. Jakken er vind- og vanntett, den er fukttransporterende, og passer dermed ypperlig i allslags vær, enten det er vind, regn eller snø. Veiviser trekvart jakke er en sporty kombinasjon av en klassisk regnkåpe og en teknisk skalljakke. Veiviser trekvart jakke har ProreTex© membran, og skal vi være litt tekniske nå, så betyr ProreTex  en membran med gode vanntette, vindtette og fukttransporterende egenskaper som brukes i ytterbekledning utviklet spesielt for aktivt friluftsliv. Veiviser har fleecefor i halsen, den har tapede sømmer, og refleksfelter. Jakken har dobbel stormklaff, og gode lommer. Den har også ventilasjonsåpninger under armene.

Nå i vår har Stormberg kommet med Veiviser jakken i to nye, flotte farger. Det er så herlig med farger. Farger gjør i alle fall meg utrolig glad. Veiviser kommer i  " Provence ", en nydelig lyseblå farge, og den kommer i " Brandied Apricot " som er en flott, lys rosa farge. Jeg valgte " Provence ", og den fargen føles veldig riktig til meg. Jeg føler meg vel i den, og jeg synes den er utrolig fin. Jeg blir oppriktig i mye bedre humør når jeg får på meg sånne gode, glade farger.

De to nye, flotte fargene i Veiviser går opp i str. 4 XL, og jakken passet fint til meg i 3 XL. Jeg kan ikke legge på meg for å si det sånn, men det var vel heller ikke planen. Jeg er vanligvis 48/50, så vet dere litt i forhold til størrelsene. 4 XL som er største størrelse er da en 50/52. Trenger du en størrelse større, så kan man få Veiviser i 5 XL om man velger fargen som heter " Jet Black." Du finner Veiviser her : https://www.stormberg.com/no/veiviser-trekvart-jakke-dame.html#10347760133

Vi stråler mer når vi bruker farger. De fleste " gjemmer " seg bort i alt det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut,  men jeg elsker farger. På dager hvor allværsjakke er på sin plass, så skal jeg nå stråle i min nye, lyseblå Veiviserjakke, og jakken, den skal få bli med meg i kofferten når vi snart skal på ferie nordover.

Endelig nye treningsklær

Reklame | Stormberg

Treningsklær i store størrelser er ikke alltid like lett å finne. Dette med treningsklær er også noe jeg veldig ofte får spørsmål om fra dere som følger bloggen min. Jeg tror mange blir både oppgitt, og frustrert når man ser hvor lite treningsklær der finnes for oss som er en størrelse, eller flere for store. Det er frustrerende når man aldri finner noe som passer. Hvordan skal man kunne få ett mer aktivt liv uten riktige klær? En tur i skogen blir liksom ikke helt den samme i pumps, og fine bukser.

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere produsenter ser behovet, eller om de ser behovet, hvorfor er de så redde for å satse ? Man skal faktisk ikke så høyt opp i størrelse i klær før man ikke finner noe som passer. Jeg prater også med folk som i utgangspunktet ikke så veldig store,  men likevel sliter de  veldig med å finne tur, og treningsklær, og man blir så lei av å tråle butikker uten å finne noe som passer. Man starter med friskt mot, men nærmer seg kjelleren når man slukøret drar hjem uten noe i posen. Den eneste som kanskje er fornøyd må vel være lommeboka. Vi som er overvektige oppfordres til å være aktiv, men da må vi også ha klær å være aktive i. Jeg har gått mye turer jeg i klær som absolutt ikke er turklær, og trent i klær som ikke er beregnet for trening. Det var langt annet enn behagelig.

Stormberg er uten tvil den produsenten som i dag har det beste utvalget av treningsklær i store størrelser. Jeg håper Stormberg vil satse enda mer på store størrelser til både menn, og kvinner i tiden fremover. Behovet er der, og markedet bør være der. Når det kommer til turtøy, så er utvalget i store størrelser hos Stormberg veldig bra akkurat nå. De har ett stort utvalg av både flotte jakker, turbukser, fleecejakker, regnjakker og ull. Stormberg fortjener nok en gang tommelen opp.

I dag har jeg lyst til å vise dere min nye trenings t-skjorte. Endelig nye treningsoverdeler i store størrelser fra Stormberg. Jeg blir utrolig glad når jeg får tak i virkelig gode overdeler å trene i. Hilleberg er en ny treningsserie. Her kan du enten få hettejakke, eller genser, begge med lang arm. Det er genseren jeg har testet på trening de siste dagene.

Jeg var spent på treningsgenseren. Jeg trener som regel med t-skjorter, og var spent på om en genser ville bli mye varmere. Stoffet som Hilleberg er produsert i er så utrolig mykt og behagelig, man kjenner jo nesten ikke at genseren er på. God å trene i var den også, veldig god faktisk. Genseren var ikke noe varmere enn ei t-skjorte, og den absorberte svetten veldig bra. Jeg kan fort føle meg litt hemmet i en genser når jeg trener, men Hilleberg har en veldig god stretch, og dermed blir ikke bevegelsesfriheten hemmet.

Farger blir heller aldri feil. Hilleberg er flott i orange og hvitt, og jeg kjenner at fargen gjør meg glad. Hilleberg går opp i størrelse 4 XL, og her har jeg valgt den største størrelsen, og den sitter fint. Noe kroppsnær, men selv for meg, så føles dette helt greit. Du finner Hilleberg her : https://www.stormberg.com/no/hilleberg-genser-dame.html#10352820017 og her : https://www.stormberg.com/no/hilleberg-hettejakke-dame.html#10352720017

 

Å kjenne på glede

Hva er glede egentlig? Det er ikke lett å forklare ordet, og glede er så individuelt, og personlig. Det jeg opplever som glede kan være noe helt annet for andre. Det som i alle fall er helt sikkert, det er at glede er noe godt, glede er noe positivt. Man smiler, kroppen bruser, og man kjenner på alle disse gode følelsene inni seg. Glede får en til å føle seg bra, og glede får oss til å føle at livet er innmari fint :-) Alt går så mye lettere når man føler seg glad, og man er så mye mer positivt innstilt til det meste. Menneskene rundt oss merker jo også når vi er glade, vi utstråler så masse positiv energi....og glede, det smitter. Det er godt å være rundt glade, positive mennesker, og det er jo gjerne på ett slikt godt sted man ønsker å være mesteparten av tiden...men jeg tror de færreste av oss går rundt og kjenner på gleden størstedelen av døgnet.

Jeg tror dessverre at gleden ofte forsvinner i hverdagens stress, og jag. Alt stresset, alt jaget, og all negativ tenking gjør at der ikke er plass til å føle på alt det gode. Vi ser ikke alle de fine tingene som vi bør stoppe opp, kjenne på, og glede oss over. Vi ser ikke hvor viktig der er å kjenne på det å føle seg glad. Noen ganger klarer vi kanskje heller ikke helt å se at der er ting å glede oss over. Det er så mye annet som tar alt fokus, og all energi, og da går man nok heller i kjelleren enn andre veien. 

For min del, så har det vært tungt å være en størrelse for stor gjennom livet. Kanskje var det ikke det at jeg var en størrelse for stor som var så ille, men det at jeg aldri, før nå, har klart å akseptere den store kroppen. Jeg har aldri likt kroppen min, og vi har aldri spilt på lag. Når man aldri er fornøyd med den man er, og stadig går og snakker seg selv ned, så er det sannelig ikke mye plass igjen til glede! Alle disse dustete, irriterende tankene som er fullstendig sjef over deg, de tapper deg også for all energi, og da er det ikke alltid så lett å smile til verden.

Det vil alltid være dager som er grå, og triste...sånn er livet. Dagene er ulike, humøret skifter, sånn er det for oss alle. Man opplever motgang langs veien, og det er dager hvor en føler at alt bare er dritt....dette er livet. På sånne dager er det viktig å prøve å finne frem til den gode følelsen, sette seg ned, og tenke på hva som gjør oss glade? Det er ulike ting som skaper glede for oss...for meg kan glede være musikk, eller en tur ut i naturen. Glede for meg kan være god egenpleie, jeg blir glad av å le, trening gir meg glede.... Nå skal jeg også bli bestemor - det er vel den største gleden man kan kjenne på! Det gjør dagene mine gode. Veldig gode.

Uansett hva som gjør oss glade, så er det viktig å sette av tid til de gode tingene i hverdagen. Senke skuldrene, og skyve bort alt du " skulle ha gjort " - det er sjeldent noe løper fra en. Jeg kan ikke si at jeg stortrivdes med å være rundt meg selv når jeg tidligere fokuserte så innmari negativt. Nå liker jeg mye bedre å være rundt meg selv fordi jeg har lært å fokusere på en helt annen måte. Det er kun du, og jeg som har ansvar for vårt eget humør, vår egen glede, og vår egen lykke. De små tingene snakker man ofte om, og for meg er de små tingene viktige. Jeg elsker hverdagen. Hverdagen er en god plass å være, og det er de små tingene i hverdagen som gjør meg glad. Et smil, en hyggelig kommentar, plommer fra egen hage, blomster, ei ny veske - det er så mange slike ting som jeg blir glad av.

Alle dere fine lesere som jeg treffer, og gir meg de fineste tilbakemeldinger på bloggen - det gir meg en enorm glede! Alle fine, private medinger, og alle fine kommentarer - at du leser bloggen min betyr enormt mye for meg. Ingen av oss kan skylde på andre for dårlige dager, og dårlig humør - vårt humør er vårt ansvar. Og når man først vet hvordan følelsen av glede kjennes, og hva som faktisk får oss glade, så er det så mye lettere å ta frem disse følelsene på dager hvor man virkelig trenger det.

Jeg har tenkt mye negativt om meg selv, og min overvekt. Jeg har hatet kroppen min, og tenkt på hvor stygg jeg er omtrent 24 timer i døgnet. Det var det første jeg tenkte på da jeg våknet om morgenen, og det siste jeg tenkte på da jeg la meg om kvelden...og gjennom dagen kvernet dette hele tiden, bevisst, eller ubevisst. Etter jeg bestemte meg for å på ny begynne en reise for en livsstilsendring, så har mye skjedd også i tankene mine. Det at jeg tok de grepene jeg gjorde, i den rekkefølgen jeg gjorde, det er jeg så innmari glad for. Hadde jeg ikke klart å endre tankemønster, så hadde jeg vært på akkurat samme plassen i dag som før. Jeg skal ikke sitte her og si at jeg bare elsker kroppen min, og hver ekstra kilo, men jeg har lært meg å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg vil garantert krangle med hodet i all evighet, men jeg skal være sjef mesteparten av tiden. Alle disse positive tingene som har skjedd på veien har ført med seg så utrolig mye bra, og en av de beste tingene er at jeg føler så mye mer på glede, og jeg kjenner at evnen til å glede seg over selv de minste tingene, den er tilbake!!! Jeg begynner å bli den personen jeg har lyst til å være .

Andre først, og så meg selv

Reklame | Klinikk Nova

Jeg har alltid vært opptatt av velvære. Noen skarpe tunger synes nok jeg er litt " jålete." Jeg bryr meg ikke. Selv om jeg er både en og to størrelser for stor, så skal sannelig ikke det hindre meg i å føle meg vel! Hvorfor skal noen ta fra meg den velværefølelsen? Jeg liker å være velkledd. Jeg liker å føle meg vel. Jeg tar fotpleie fordi det er viktig for lymfebeina mine, men også fordi det er en helt nydelig ting å gjøre for seg selv. Jeg unner meg hudpleie i blant, massasje i blant. Jeg striper håret. Jeg lakker negler. Jeg renser hud morgen, og kveld. Jeg bruker ulike hudpleieprodukter daglig. Ikke la meg få dårlig samvittighet over disse tingene fordi andre kanskje ikke gjør det samme. Slike ting gir meg mye, og jeg fortjener det. Jeg har tatovert øyebrynene, jeg har tatovert eyeliner, og lipliner - kall meg gjerne jålete, men det er mitt valg. Jeg føler meg vel. Det er godt for kropp, og sjel. Jeg vil ha det sånn. Velhetsfølelsen er så viktig.

Hvorfor skal vi føle at vi ikke fortjener å sette oss selv i første rekke i blant. Vi er altfor flinke til å sette alle andre først, og når vi har tatt vare på alle andre, så er det ofte ikke energi igjen til å tenke på oss selv. Alle andre er så mye viktigere. Bare andre er fornøyde, så er det ikke alltid like viktig om en selv ikke er like fornøyd. Vi ser ikke helt at dersom vi tar vare på oss selv, så er vi så mye bedre rustet til å ta vare på andre. En lykkelig meg gir lykkelige folk rundt meg. Vi må slutte å være snill pike i alle situasjoner. Du fortjener å være en god deg med alle de gode følelsene det innebærer.

Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hus morgen, og kveld. " At du gidder " for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årene. Jeg renser hud, bruker dag og nattkrem, jeg bruker serum og jeg bruker øyekrem. Jeg peeler huden i blant, og jeg legger maske. Jeg steller føtter hos fotteraput, og er flink til å smøre føttene om morgenen. Jeg prioriterer også massasje i blant, og hudpleie på salong. Det og kunne slappe av, og få en nydelig massasje, det er gull verdt. Det gir meg så mye energi, og den gode følelsen etterpå. Jeg har ikke alltid likt at andre tar på meg fordi kroppen er som den er, men det gjelder da å finne denne personen som man føler seg trygg på. Den personen som får deg til å føle deg vel, og får deg til å slappe av.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv. Man er aldri for gammel til å lakke negler, til å ta en massasje, eller til å vare på huden sin, man er aldri for gammel til å gjøre noe godt for en selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Tidsklemma, den kan du komme deg ut av om du vil. Prioritering kalles det.

Hud for meg er viktig. Jeg har igjen for at jeg har tatt vare på den i alle år. Huden spiller på lag med meg. Likevel trenger den pleie som ikke jeg alltid kan gi den. Uansett hva slags hud man har, så er det hjelp å få. Både for å få en finere og bedre hud, og ikke minst til å finne produkter som passer din hud.

Klinikk Nova har to salonger her i Kristiansand. Klinikk Nova tilbyr vel det aller meste innen hud, hår, vipper og negler. De har en salong i Skippergada, og en salong på Hamresanden. Sammen med Klinikk Nova så skal jeg nå prøve ut det hotteste innen hudpleie for tiden, nemlig Green Peel. Green Peel er naturlig hudfornyelse. Green Peel er medisinsk utviklet peeling, utviklet på 100% naturlige virkestoffer, uten kjemiske virkestoffer som irriterer huden. En real treningsøkt som optimaliserer hudens funksjoner fra innerst til ytterst til økt styrke, sunnhet og spenst.Behandlingene er nr.1 i verden på nettopp hudfornyelse. En rekke kjente personer bruker disse behandlingene. Green Peel er utviklet av hudlege dr. Christine Schrammek allerede i 1958. Datteren dr. Christine Schrammek - Drusio har gjort behandlingen medisinsk underbygget. Behandlingen passer absolutt alle.

Ingunn Pernille Wisløff Berntsen er hudteraput ved Klinikk Nova på Hamresanden, og det er Ingunn Pernille som skal utføre behandlingene på meg. Jeg gleder meg til å prøve, og gleder meg til å se hva behandlingene kan gjøre for min hud. Ingunn Pernille er en sånn person som jeg kan slappe helt av hos. Hun får meg til å føle meg trygg, og selv om dette er ansiktsbehandling, så er det likevel så viktig. Hun stråler, og tar deg så varmt i mot - igjen så er dette så utrolig viktig. Man slapper av, og kan bare nyte. Klinikk Nova er og en plass hvor man føler roen. Atmosfæren får en til å senke skuldrene, det er godt å være her.

Ingunn Pernille og jeg skal ta dere med gjennom de ulike behandlingene. Der er tre ulike Green Peel behandlinger, og sammen med Klinikk Nova skal jeg prøve de ut.Du skal gjennom bloggen få bli med til Klinikk Nova, du skal i ord, og bilder få bli med, og få litt mer kjennskap til Green Peel. Det er nok ikke uten grunn at den er den hotteste behandlingen for tiden. Kanskje vil du også skjønne at du fortjener å skjemme deg selv bort i blant. Du trenger det - kroppen trenger det. Du fortjener å være god mot deg selv - du fortjener å sette deg selv i fremste rekke i blant!

Du kan lese mer om Klinikk Nova her : https://www.facebook.com/klinikknova/ og her : https://www.klinikknova.no/

 

Jeg skal bli bestemor <3

Det er helt fantastisk! Jeg skal bli bestemor!

Nå er det offisielt. Nå kan jeg fortelle hele verden den fantastiske nyheten om at jeg i november skal bli bestemor til en liten gutt, eller ei lita jente. Jeg har ikke ord for hvor stas dette er. Jeg gleder meg så utrolig mye. Hele familien gleder seg, og tiden kan ikke gå fort nok. Jeg har visst det i noen uker allerede, men nå er Celina 13 uker på vei, og vi kan fortelle alle den fantastiske nyheten.

" Livets dessert " kalles det ofte det å bli besteforeldre. Det vakreste i livet sies det. Mange mener det er større enn å bli mor. Alle som har opplevd å bli besteforeldre sier det er helt fantastisk, og det er ingen tvil om at vi har mye å glede oss til. Jeg er helt i ekstase over det som skal skje. Trond er nok noe roligere enn meg, men han gleder seg også veldig til å bli bestefar. Svigerforeldrene mine blir olderforeldre for første gang, og svigerfar kan neppe få en bedre 80 årsgave enn det å få oppleve å bli olderfar. Svigerfar var lenge i tvil om han ville oppleve det å bli olderfar. I november, få dager etter sin 80 årsdag, så kommer olderbarnet til verden. Mamma som bor i samme hus som oss gleder seg også stort til at det skal komme ett nytt olderbarn.

Celina er vårt eneste barn. Jeg hadde nok alltid ønsket meg to barn, men jeg er evig takknemlig for det barnet vi fikk. Da jeg ble kreftsyk med livmorkreft, og måtte fjerne livmoren, så forsvant også muligheten til flere egne barn. Jeg vet jeg spurte legen om vi hadde tid til å prøve og få et barn til, men der var legen helt klar : Visst jeg ville leve, og oppleve det å bli bestemor, så hadde jeg ingen tid å miste. Jeg husker dr. Steinsvåg kalte meg for solskinnshistorien sin. Livmorkreft i stadie 0, ingen stråling, ingen cellegift, ingen spredning - jeg skjønner at jeg er en solskinnshistorie. Jeg har hele tiden etter dette følt meg så utrolig heldig som fikk lov til å bli mamma til Celina før sykdommen inntraff, og Celina er en dyrbar skatt.

Celina har nok vært litt lunken til det å få barn, men hun er ung. Hun er 24 år når babyen kommer til verden. Hun er like gammel som jeg var da jeg fikk henne. Jeg har alltid tenkt at når den rette dukker opp, så kan det være at hun endrer mening. Nå stråler hun sammen med Andreas. De er så lykkelige og fine sammen, og i november blir de en liten familie på tre. Det er så fantastisk å se sin egen datter gravid, og se at magen hennes nesten dag for dag vokser. Det er også rart på en veldig fin måte at ens egen, lille jente er voksen, og selv skal bli mamma.

Jeg håper jeg blir verdens beste bestemor. Jeg har så mye å gi til den lille som snart skal komme til verden. Jeg er fast bestemt på å være der for Celina, for babyen og for Andreas. Jeg skal stille opp når de trenger meg. Jeg skal ikke bli marerittet som henger på døren hver eneste dag, men jeg håper å få tilbringe masse tid med barnebarnet mitt, og ikke minst det å avlaste foreldrene når de trenger det. Jeg vil være der 100%. Tenk så fantastisk å få ta del i babyens liv. Trille turer, synge, lese, leke, kose, få være nær, og knytte viktige bånd. Babyen kommer til å bli bortskjemt. Ikke på en negativ måte, og ikke på en måte som vil gjøre det vanskelig for foreldrene, men som bestemor har jeg lov på en bestemor måte å skjemme barnebarnet mitt litt bort. Først og fremst med kjærlighet, tid og tilstedeværelse, men klart vi skal på handleturer også :-) Jeg håper jeg blir bestemoren som tar del i det som skjer i livet til den lille.

Det er vanskelig å beskrive hvor stort det er at vi nå skal bli besteforeldre. Det er tusen følelser inni meg. På ultralyd i juni får vi vite kjønnet til babyen. Jeg har følt at det blir en jente, men etter å ha sett bilde fra gårsdagens ultralyd, så har jeg endret mening. Jeg tror kanskje det er en liten gutt som kommer til verden. Mamma har med ulltråd, og gullring over Celinas puls fått frem at det blir ei jente, så vi undrer, og gjetter. Også svigerfar mener det er ei jente som kommer. Foreldrene selv heller vel også mot at det er en liten gutt. I juni får vi vite om det er ei lita jente, eller en liten gutt som skal berike livene våre.

Jeg skal bli bestemor til den vakreste babyen i hele verden. Jeg gleder meg til å skape minner sammen, tilbringe dyrbar tid sammen, og til å gi den lille oppmerksomhet og masse kjærlighet. Jeg håper jeg blir verdens beste mommo <3

En drømmedag du fortjener

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Nå setter jeg snart nesen mot Grimstad. Jeg skal kjenne på den gode følelsen, og gjøre noe som jeg trenger og har behov for. Nettopp fordi jeg fortjener det. Bli med du også!

Lørdag 2.juni starter vi i hovedsalen på Snefrids Hus hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi skal også lære litt om makeup. Hva slags farger kler jeg, og hvordan legger jeg en fin makeup.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Dette blir så spennende! Ta med deg ei venninne eller to, ta det som en mor-datter dag, ta med deg svigermor, eller syforeningen - eller hvorfor ikke ta det som en dag kun for deg selv? Skulle du bo noen mil unna, så ta det som en fin dagstur. Det er verdt det!

Vi starter drømmehelgen vår lørdag 2.juni kl.-12.00, og avslutter kl.17.00

Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

For dere som ønsker ett helt personlig kles, og makeup kurs med overnatting på Snefrids Hus, så kan vi ønske dere velkommen fra fredag 1.juni. Ta da kontakt for mer informasjon. Her er det VELDIG få plasser.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmelding : heidirosanderlund@gmail.com

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

Solide tømmerstokker i rosa badedrakt

Selv om jeg i dag er veldig glad i gode, varme smeigedager, så har sommeren sine utfordringer. Jeg er sikker på at flere enn meg opplever nettopp dette. En ting er at man hver sommer flagger høyt at neste sommer ikke skal bli som denne sommeren. Man skal virkelig gi jernet frem mot neste sommer, og alt skal bli så mye bedre ... neste sommer. Neste sommer har man tatt av seg en hel haug, så da tyter det verken her, eller der. Ingen valker tyter ut av sommertoppene. Grevinnehenget som så lekkert henger der og disser, de er også borte...neste sommer. Neste sommer skal man selvfølgelig også ha ny badedrakt i en helt annen størrelse, og man skal ligge på stranden midt oppi alle andre som nyter strandlivet. Det er nesten så man ser seg selv posere frem og tilbake i bikini på stranda - så flink skal man være frem mot neste sommer.

Jeg liker gode, varme sommerdager, eller smeigedager som vi kaller det her i Kristiansand. I dag skinner sola så flott her i sør, og man kjenner på at sommerklærne nå skal brukes. Jeg er glad i sommer, og sol, og jeg er heldigvis blitt mer glad i varmen enn jeg var en periode i ungdomstiden. I en periode, så protesterte jeg mot den intense sommervarmen ved å kle på meg istedenfor å kle av meg. Jeg husker min mor mer enn en gang var rimelig fortvilet, men tilslutt så måtte hun vel  bare gi opp. Det nyttet ikke å snakke meg til fornuft. Jeg kledde meg i lag på lag, gjerne med en god genser over en lang topp - her skulle ikke varmen få lov å komme inn. Jeg jaktet stadig etter skygge. Heldigvis var dette kun en kort periode. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg kledde mer på meg om sommeren enn av meg i en periode, men kanskje følte jeg allerede da på utfordringene som sommeren kunne ha?

Vi kjenner nok alle til begrepet " neste sommer." Neste sommer blir ofte sommeren etter det, eller sommeren etter det, og for meg er denne sommeren ennå ikke kommet.  Alt skal bli så mye bedre neste sommer. Man har god tid til å være klar for neste sommer. Man har jo ett helt år. Jeg er drittlei visse utfordringer som for min del dukker opp hver eneste sommer, men jeg har nå sluttet å si at store ting skal skje neste sommer. Jeg vet ærligtalt ikke om jeg kommer til å oppleve en sommer uten utfordringer, men jeg vet nå at jeg stadig vil få en lettere sommer, og akkurat det er mer enn nok for meg. Den sommeren hvor jeg kan virkelig kan kjenne hvor lettere alt er blitt, den kommer ikke denne sommeren, sikkert ikke neste sommer heller, men den kommer, og denne sommer er jeg ett godt steg nærmere. Det å kjenne mindre valker, det å kjenne at det tyter mindre enn tidligere, det å kjenne at klærne sitter bedre og bedre, det å føle seg vel - det betyr så mye mer enn at en faktisk tror man en sommer skal sprade rundt i bikini i str. 40.

Beina mine liker ikke varme, og skal heller ikke ha for mye direkte varme. Foruten det faktum at beina mine ikke liker varme, så er en av de største utfordringene om sommeren for meg utvilsomt badedrakta. Jeg hater badedrakter!! Jeg skulle ønsket meg tilbake til de gode, gamle dagene hvor man badet i lange badedrakter. Da hadde jeg ikke vært nødt til å blottlegge de solide tømmerstokkene mine. Det finnes jo badedrakter med skjørt, men skjørtene er absolutt ikke lange nok for meg. De dekker jo ikke så mye mer enn en ordinær badedrakt gjør. Jeg har vurdert et skilt rundt halsen som forteller at beina mine ikke er som " alle " andre bein fordi herr lymfeødem, og fru lipødem har valgt å bosette seg i de, men jeg ser at det kanskje ikke er den beste ideen. Likevel hadde jeg kanskje fått mer forståelse.

Jeg er innmari glad i å bade. Etter å ha stått i vannet i sikkert 20 minutter for å stålsette meg enhver temperatur, så hiver jeg meg ut i...eller jeg legger på svøm i hvert fall. Dessverre så bader jeg ikke så ofte som jeg har lyst til. Jeg orker ikke vise beina mine. Det er trist, veldig trist, men sånn er det. Jeg skulle gjerne gått i Aquarama, eller vært med på vanntrening, men det er utfordring nok og bade på stranda selv om det kanskje ikke er folk i umiddelbar nærhet.  Jeg vil helst ikke vil være der alle andre er. Jeg vet jeg burde gi blanke. Jeg vet at jeg ikke burde bry meg. Men jeg bryr meg. Jeg føler meg ikke vel om halve stranda, eller Aquarama skal se mine store legger. Jeg vet jeg vil få blikk, men sikkert ikke så mange som hodet mitt tror, men der er hodet mitt, og jeg litt samstemte - vi vil bare ikke.  Så på varme dager når man gjerne vil bade, så har jeg lært meg å jakte på de fine stedene uten særlig med folk. Ett stort fremskritt var jo at jeg i fjor investerte i ny badedrakt da vi skulle til Spania. Rosa, og fin er den, så badedrakten, den er på plass i alle fall. Hvor mye den vil få dyppet seg i sommer, det er høyst uvisst, men den ligger nå der, så rosa og fin.

Med tusen sommerfugler i magen

I dag setter jeg kursen for Oslo. Med min flyskrekk så velger jeg bort fly om jeg kan, så i dag skal jeg ta buss. NSB sliter med sine ting, så da velger jeg buss hele veien inn til hovedstaden. Selv med bussens 23 stopp, så er det behagelig med musikk på ørene, et blad med siste sladder, eller kjenner jeg meg selv rett, så sovner jeg raskt søtt. Det er ikke ofte jeg drar sånn alene, så jeg burde kanskje ha skilt som gir klar beskjed at denne damen reiser helt alene inn til store Oslo. Jeg har jo alltid klippen min med meg, veiviseren, han med den store stedssansen, nå skal mor sannelig finne frem alene, men de sier at Oslo Plaza omtrent ligger i samme bygningen som busstasjonen, så da er jeg rimelig trygg på at jeg vil komme dit jeg skal.

Foto : Jolie Photography

 

I morgen skal jeg lede mitt første styremøte i Norsk lymfødem og lipødemforbund. Jeg gleder meg til å starte jobben, selv om jeg også kjenner på sommerfuglene. Jeg tenker det er riktig at sommerfuglene er der. Jeg skal være spent, og bittelitt nervøs. Jeg går til nye, ukjente oppgaver. Organisasjonsarbeid er helt nye ting for meg. Jeg har mye å lære, og mye å sette meg inn i. Jeg har lest og lest siden jeg ble valgt. Noe sitter, men det er nok mye jeg må bla tilbake i etter hvert. Det blir nok en bratt læringskurve, men jeg er ikke alene. Jeg skal lede et styre sammen med 6 kvinner, og en mann. Jeg vet ikke om det er han, eller vi som er mest heldige, men det skal bli fint å ha med en mann på laget. Der er nemlig også mange menn som får lymfødem, mange etter prostatakreft.

Om jeg ikke er den med mest organisasjonserfaring, så har jeg ett stort engasjement for saken, og jeg har masse personlig erfaring å ta med meg inn i arbeidet. Jeg har levd med lymfødem i snart 16 år, lipødem antageligvis enda lengre. Jeg har kjempet mine kamper for å bli trodd, for å få behandling, for å få den hjelpen jeg har hatt krav på. Den tidligere fastlegen min visste knapt hva lymfødem var, og lipødem, da skjønte han ingenting. Ikke var han så veldig interessert i å lære så mye om det heller. Han var vel mer skeptisk til det jeg fortalte enn interessert. Og det er slik så mange har det. Man blir ikke trodd. Legene vet så lite. Så istedenfor å ta pasienten på alvor, så skal man lide seg gjennom hverdagen med alle utfordringene det gir å ha både lymfødem, og lipødem. Lipødem er en kvinnesykdom. Det er nærmest kun kvinner som blir rammet, og da er det heller ikke like interessant for legene. Det skal da ikke være sånn. Vi er faktisk syke, men ingen ser det. Ingen tar oss på alvor. Ingen tror oss. Nå er det på tide at noen hører på oss, ser oss, og hjelper oss!

Jeg har mange tanker, og ideer som jeg skal ta med meg inn i arbeidet som styreleder. Tanker og ideer som forhåpentligvis kan være gode for forbundet, for medlemmene våre, for arbeidet med å bli synlige, og for arbeidet med å bli tatt på alvor blant politikere og leger. Jeg har fått en tillit fra landsmøtet, en tillit som jeg skal ta godt vare på. Det er så mange som tror på meg. Jeg håper jeg leverer. Jeg håper jeg blir en god leder. En leder som får styret til å jobbe godt sammen. En leder som lytter, som kan delegere, og som involverer alle. Jeg er ikke god på alt, men sammen med meg har jeg andre som er gode på sitt. Det blir viktig at vi får riktige personer på riktig plass. At vi får jobbe med det vi er gode på. Det er viktig med en god tone, det må være rom for smil og latter. Alt må ikke være alvor hele tiden. Jeg må være troverdig, og tydelig, jeg må motivere, og jeg må også våge å ta noen tøffe valg, og skjære igjennom om det trengs.

I morgen er vårt først styremøte som nytt sentralstyre. Vi er fra hele landet. I morgen og mandag skal vi jobbe oss gjennom mange saker, og starte ett utrolig viktig arbeid. Man antar at 3 % av et lands befolkning har lymfødem, og lipødem. Det er utrolig høye tall. Det er bare en brøkdel som vet om det. Hvordan skal disse vite hva de feiler når legestanden ikke vet nok om sykdommene. Istedenfor går så mange rundt med hevelser, og smerter man ikke aner årsaken til. Hadde jeg visst mye tidligere at jeg hadde lymfødem, så hadde heller ikke mine bein vært som de er i dag. Jeg fikk INGEN informasjon verken på Radiumhospitalet, eller på kvinneklinikken ved Sørlandet Sykehus om at jeg kunne utvikle lymfødem etter kreftoperasjonen. Det er bittert å tenke på. Vi har virkelig en jobb å gjøre.

Jeg gleder meg. Jeg er spent, og jeg har sikkert tusen sommerfugler i magen - men jeg er veldig klar!

 

Du kan lese mer om lymfødem, og lipødem her : http://nllf.no/ . Du kan også ta kontakt med meg om det er noe du lurer på.

 

 

 

 

Et gufs fra fortiden

Det er så utrolig lenge siden jeg har kjent på denne følelsen som jeg våknet opp med i dag. Det var som et gufs fra fortiden. Dette var en følelse jeg trodde var borte for lenge siden, men kanskje er den et varsko, kanskje er det en mening med at nettopp den følelsen kom tilbake?

Jeg begynte å kjenne litt på følelsen i helgen. Jeg ble overrasket over at den slo ned i meg, men så har kanskje ting vært litt så som så. Et par små treningsopphold, en rygg som gjør at jeg ikke kan kjøre treningene like harde, og kanskje litt mer i munnen enn jeg bør. Ikke at jeg har fråtset, og hatt godtegilder, men det har vært noe usunt mer enn det burde kanskje. Jeg har den filosofien at om jeg får lyst på noe usunt midt i uken, så skal jeg kunne tillate meg litt uten å gå rundt med dårlig samvittighet...men vi snakker litt, og vi snakker om ikke å begå samme feilen flere dager på rad.

I går kjente jeg litt på den følelsen jeg alltid hadde før " Jeg har lagt på meg følelsen." Jeg følte jeg hadde lagt på meg både her, og der. Jeg følte magen var blitt større, jeg følte at magepølsa hang mer enn før, det var liksom en del ting som ikke helt stemte. Hvorfor kommer følelsen? Er det for å advare meg om at dette kan gå galt, eller må hodet bare prøve å få meg småsprø?

I mange år hadde jeg det slik som dette hver mandag. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, magen var uggen, og jeg kjente på den forferdelig dårlige samvittigheten over alt jeg hadde puttet i munnen som var helt feil. Feil mat, og for store mengder. Jeg hatet disse mandagene, og jeg har vært så evig takknemlig for at de siden da har vært mer eller mindre bort, men det har alltid vært noen unntak, som nå. De ble liksom borte når jeg fikk ryddet i hodet, og startet min endringsreise. Nå er de litt tilbake, men jeg regner med, og håper at de forsvinner fort. Det er liksom litt tungt å ha det sånn.

Har jeg lagt på meg? Jeg aner ikke! Minimalt i såfall, men om det er minimalt, så er det uansett ikke bra. Er magen blitt større? Aner ikke. Jeg føler det, og følelsen kan stemme, men det er nok bare en følelse, kroppen endrer seg etter hvert som kiloene går av. Jeg føler for eksempel at rompa er blitt mye større, men jeg er blitt annerledes i livet, og det er nok årsak til rompefølelsen, eller kanskje all intervalltreningen er årsaken. Har jeg spist for mye av varer jeg ikke bør den siste uken? Ja, sikkert.  Hvem kan jeg skylde på? Jeg leter desperat etter noen å legge all skyld over på, men uansett hvor mye jeg tenker, og prøver å finne noen, så lander jeg på at jeg kun kan klandre meg selv...

Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Likevel er disse vonde følelsene et varsko tenker jeg. Den litt deprimerte starten på dagen, den forteller meg at jeg må ta grep, og stramme inn. Disse følelsene skal ikke tilbake, og det skal ikke vekten heller. Jeg skal ALDRI tilbake dit jeg var med den høye vekten,  de negative tanker døgnet rundt, og følelsen av å være en vandrende flodhest 24/7. Altså, dere vet at jeg fortsatt kan føle meg som en flodhest i blant. Det vil jeg nok alltid måtte føle på i ny og ne, men sånn hele døgnet, hver dag, det skal aldri skje igjen. ALDRI! Jeg har heldigvis lært mye underveis, jeg har gode verktøy, og jeg vet hva som skal til for at disse følelsene ikke kommer tilbake. Det er kun meg som kan gjøre noe med det.

Takk for at alarmer ringer, takk for at jeg ser det som et varsko. Du skal ned Heidi, ikke opp! Jeg må finne  positiviteten, få på smilet, og finne frem både motivasjonen, og treningstøyet. Jeg skal komme meg gjennom dette også!

Vårens lekre nyheter

Reklame | Collection

Det er ikke alltid så mye som skal til for å få meg glad. Lykke trenger ikke være de store tingene. Vårfølelsen vi fikk i helgen gjør jo noe med en. Føle sola varme, grille ei pølse til lunsj på terrassen mens man tar en pause i vårarbeidet,  det å gå i lettere klær, finne frem vårgarderoben, og ikke minst det å få vårnyheter fra Collection i posten. For noen lekre vårnyheter! Armbånd i flotte farger, og design. Armbånd som også mine kraftige håndledd kan bruke.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det.

Jeg er blitt veldig glad i armbåndene til Collection, og jeg bruker de hver dag. Jeg liker å pynte meg. Jeg liker å gå pent kledd, og jeg liker å bruke pent tilbehør som smykker, armbånd, ringer og armbånd. Jeg jublet da jeg fant Collection. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i " normal " lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i.

Collection Norge ble etablert i februar 2012 av Lene Grindstad. Målet til Collection er å tilby moteriktige og tidsaktuelle smykker, vesker og skjerf av god kvalitet til fordelaktige priser. Collection har både egendesignede, og importerte smykker. Materialene som brukes er bla skinn, perler, steiner og krystaller.

Forrige uke kom vårnyheter i postkassen min her på Odderhei. Jeg er jo som en unge på julaften når jeg får spennende pakker. La oss si det slik : vårens nyheter er lekre, og du skal selvsagt få se. Legg også merke til den flotte, rosa vesken som også er en av vårnyheten til Collection. Nydelig, dus farge og flott design. Dette blir nok en av mine store vårfavoritter. Vesken kommer i mange ulike farger for de av dere som ønsker en annen farge enn rosa.

https://www.collection.no/stor-storrelse/lyseblatt-wrap.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-dus-rosa-armband-1383.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-dus-rosa-armband-1377.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/hvitt-med-solvfarget-ring-1406.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/hvitt-med-solvfarget-ring-1407.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/flerfarget-armband-med-inka-perler-1195.html

https://www.collection.no/halssmykker/vesker/flott-rosa-veske.html

Jeg gleder meg til å møte våren med flotte armbånd fra Collection. Jeg gleder meg til å bruke min flotte, rosa veske. Dette er helt meg, og gir meg den gode følelsen.  Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Jeg bruker mine armbånd hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg...men det var før det.

 

 

 

 

 

Fordi du fortjener det

Buksene sitter ikke som de skal, overdelen blir helt feil til kroppen din, bh strammer og gir deg disse irriterende valkene, trusene dekker ikke det du ønsker de skal dekke, og hva som egentlig passer sammen, det aner du ingenting om. Farger bryr du deg ikke om fordi du en gang har hørt at sort er kamuflerende. Makeup har alltid vært et problem, både farger og hvordan man skal legge den. Så da blir det mascaraen, og litt foundation i ansiktet før du går ut døren. Du føler det buler både her, og der, det er absolutt ingen av klærne som sitter som de skal, og du føler deg som ei fargeløs mus. Sånn går dagene, og du orker ikke tanken på butikker, du orker ikke handle nye klær fordi du aldri finner noe du er 100% fornøyd med.

Det å føle seg vel, det betyr så uendelig mye. Uansett om vekta viser at man bærer noen, eller flere kilo for mye, eller om man føler på andre utfordringer, så er det så viktig å føle seg vel. Har man klær som sitter som de skal, klær man føler seg vel i, så går man mye mer med ryggen rak, man er mye mer fornøyd. Man får plutselig mer selvtillit når man kan se seg selv i speilet, og se at man faktisk ser flott ut!

Gjennom bloggen så vet jeg at klær er en utfordring for mange. Jeg vet at mange av dere nesten ikke orker å kjøpe klær fordi dere aldri finner klær som sitter slik dere ønsker. Passform er en utfordring, og det samme er ofte farger og design. Det å finne riktig passform på klær, det å finne farger som man kler, det er så utrolig viktig.

Undertøy er ett annet stort problem jeg vet mange av dere har, meg inkludert. Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke " bare " å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse slik at ikke puppene tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. Undertøy er en hel vitenskap. 

Det samme gjelder badetøy. Det å finne en badedrakt som dekker mine behov, det er vel nesten umulig. Egentlig skulle jeg hatt heldekkende badedrakt, i alle fall ei badedrakt med lange bein. Jeg vet mange av dere sliter med det samme. Dere vil ha mer enn ei badedrakt i størrelse 10 år. Dere vil ha ei badedrakt som er for den kvinnen som du er, og den kroppen du har.

Nettopp fordi jeg vet hvor mye mange av dere sliter både med klær, med undertøy, badetøy og også makeup, så skal jeg i samarbeid med Snefrids Hus, og Atelier Alexandra arrangere en DRØMMEWEEKEND PÅ SNEFRIDS HUS 1. og 2.juni. Jeg håper virkelig mange av dere tar turen. Enten om du vil være fra fredag til lørdag, eller om du vil komme på velværedagen på lørdag. Ta turen hit alene, eller ta med deg ei venninne, eller to. Jeg vet at mange har etterlyst en slik dag, nå er den her, og du har muligheten til å lære hva som passer nettopp deg.

Snefrids Hus ligger idyllisk til i Reddal i Grimstad Kommune. Dette er kun en 30 minutters biltur fra Kristiansand. Vi har lagt dette til en helg slik at også du som ikke bor i nærheten skal få muligheten til å komme. Det er verdt å sette seg i bilen og kjøre litt for å dele denne helgen, eller lørdagen med oss. Vi håper å se deltakere fra flere deler av landet. Dette er for alle, uansett alder!!! Ingen er for " gammel " til å delta. Ei av de som har meldt seg på er ei flott dame på snart 70.  Og husk : Du fortjener en slik dag.

For deg som vil være fra fredag til lørdag : Fredag 1.juni setter vi bena inn i Snefrids Hus hvor vi skal nyte to dager sammen. Her blir det en eksklusiv drømmehelg med deg i fokus. Her skal sminkes etter alle kunstens regler, vi skal lære hvordan makeup legges, og hva vi kler av farger. Denne dagen skal vi også lære masse om klær. Hvor mange av oss sliter ikke med å finne riktige klær? Vi skal lære om passform, farger og design. Vi skal lære hva vi kler. Snefrid Linge har drevet som stylist i 32 år, og like lenge med makeup og farger. Hver av oss får denne helgen vårt eget makeup, og kleskurs.

Når magen romler får vi deilig mat i fredelige omgivelser med fuglesang, og vakre blomster hvor vi nyter livet i skog og mark. På kvelden skal vi ned i kjoleavdelingen for å prøve kjoler, og føle på prinsessefølelsen. Når kvelden er omme, så skal vi alle sove søtt i hver vår prinsesseseng på Snefrids Hus.

PS: For dere som ikke kan være med fra fredag, så har jeg en god nyhet : Dere kan bli med på vårt flotte dagskurs på lørdagen. En nydelig velværedag med deg selv i fokus.

Ønsker du helgekurset, så er prisen : 2490 kr. Dette inkluderer : 

Personlig kleskurs

Personlig makeupkurs

Prøving av selskapskjoler

Atelier Alexandra vil hjelpe deg med undertøy, og badetøy

Velværedag med lunsj på lørdag

Overnatting i flott leilighet på Snefrids Hus

Kveldsmat fredag

Frokost lørdag

Vi starter drømmehelgen vår fredag 1.juni kl.-12.00, og her er det kun FÅ plasser

Ønsker du dagskurset lørdag 2.juni, så starter vi kl.12.00, og avslutter kl.17.00. Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Lørdagen starter i hovedsalen hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange sliter med.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Jeg vil også være tilstede begge dager, og lørdagen skal jeg prate litt om livet på godt, og vondt som en størrelse for stor.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid, Alexandra eller kanskje meg :-) Det blir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Jeg håper å se deg. Jeg har så lyst til å treffe dere som leser bloggen min. Jeg har så utrolig lyst til å treffe nettopp deg! Dette blir utvilsomt en flott opplevelse uansett om du velger helgekurset, eller dagskurset. Ikke minst vil du lære så mye, noe som igjen betyr at utfordringer rundt klær, undertøy, og makeup kanskje kan legges helt bort. Jeg ønsker at du skal kjenne på det å stråle, at du skal føle på hvor vakker du er - for det er nettopp det du er, vakker! Den følelsen vil vi få frem i deg under disse flotte dagene på Snefrids Hus. Glem avstand og mil, sett nesen mot Grimstad, og kjenn på prinsessefølelsen.

Drømmehelg eller velværedag? Meld dere på! Dette er jo også noe fint man kan gjøre flere sammen.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmeldingen skjer til meg. Du kan melde deg på ved å legge igjen en kommentar her på bloggen - husk da epostadressen din! Du kan sende melding på  Facebook , eller sende mail til :  heidirosanderlund@gmail.com.

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg - HUSK : DU FORTJENER DET!

 

 

Bli med på drømmehelg på Snefrids Hus

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Nå setter jeg snart nesen mot Grimstad. Jeg skal kjenne på den gode følelsen, og sove i prinsesseseng. Nettopp fordi jeg fortjener det. Vil du være med, så er der noen plasser til.

Fredag 1.juni setter vi bena inn i Snefrids Hus hvor vi skal nyte to dager sammen. Snefrids Hus ligger idyllisk til i Reddal i Grimstad. Her blir det en eksklusiv drømmehelg med deg i fokus. Her skal sminkes etter alle kunstens regler, vi skal lære hvordan makeup legges, og hva vi kler av farger. Denne dagen skal vi også lære masse om klær. Hvor mange av oss sliter ikke med å finne riktige klær? Vi skal lære om passform, farger og design. Vi skal lære hva vi kler. Snefrid Linge har drevet som stylist i 32 år, og like lenge med makeup og farger. Hver av oss får denne helgen vårt eget makeup, og kleskurs.

Når magen romler får vi deilig mat i fredelige omgivelser med fuglesang, og vakre blomster hvor vi nyter livet i skog og mark. På kvelden skal vi ned i kjoleavdelingen for å prøve kjoler, og føle på prinsessefølelsen. Når kvelden er omme, så skal vi alle sove søtt i hver vår prinsesseseng på Snefrids Hus.

For en helg dette blir!

PS: For dere som ikke kan være med fra fredag, så har jeg en god nyhet: Dere kan bli med på dagskurs på lørdagen. En helt nydelig velværedag med deg selv  i fokus.

Lørdagen starter i hovedsalen hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg.

Dette blir så spennende! Bor du litt langt unna, ta med deg ei venninne eller to, og ta ei helg sammen, eller en dagstur til nydelige Reddal. Det er verdt det!

Pris for helgekurset : 2490 kr. Dette inkluderer : 

Personlig kleskurs

Personlig makeupkurs

Prøving av selskapskjoler

Atelier Alexandra vil hjelpe deg med undertøy, og badetøy

Velværedag med lunsj på lørdag

Overnatting i flott leilighet på Snefrids Hus

Kveldsmat fredag

Frokost lørdag

 

Vi starter drømmehelgen vår fredag 1.juni kl.-12.00, og her er det kun veldig få plasser.

Dagskurset lørdag 2.juni starter kl.12.00, og avsluttes kl.17.00. Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Drømmehelg eller velværedag? Meld dere på! Dette er jo også noe fint man kan gjøre flere sammen.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmeldingen skjer til meg, du kan melde deg på ved å legge igjen en kommentar her på bloggen - husk epostadressen din! Du kan sende melding på bloggens Facebook side, eller ved å sende mail til :  heidirosanderlund@gmail.com.

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

 

Gi meg en bukse som passer!

Reklame | Alexis Mote

Mine lymfebein har gitt meg mange utfordringer, en av de største er utvilsomt bukser. Bukser for meg er et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe, det er en helt grusom følelse å kjenne på. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen har noe som passer.... tårer har det også vært, og jeg har vært frustrert, og jeg har vært masse sint!

Når jeg ser bilder fra 80, og 90 tallet, så ser jeg en fornøyd Heidi med store, men likevel ikke så store bein som nå. Nå er det ikke mye som er normalt. Jeg har ofte vært sint, og kjent på urettferdigheten over at jeg skulle bli en av de som skulle få sånne bein. Med mine lymfebein som absolutt kan sammenlignes med tømmerstokker, så har jeg gitt opp å lete etter bukser i butikker. Det nytter ikke. Fra å ha følt meg som den eneste i Norge med tømmerstokker, så vet jeg nå at jeg ikke er alene med å slite. Der er mange av oss.

Jeg savner bukser med vidde, og jeg stråler hver gang jeg leser at slengbuksen kommer tilbake, eller at moten sier vidde....men jeg blir like skuffet hver gang :-( Slengbuksen slik jeg tenker en slengbukse, den har jeg ikke sett siden 70 tallet. Det som er vidde for mange, det er pølseskinn på meg. Jeg kan ikke gå med pølseskinn. Jeg hater følelsen av bukser som klistrer seg inntil beina mine, og viser alt som jeg absolutt ikke har verken behov, eller lyst til å vise....mine tømmerstokkbein går inn litt her, og ut litt der, beina har partier som jeg ikke ønsker at offentligheten skal ta del i, så beina mine er liksom ikke så vakre at jeg ønsker at alle skal se hvordan de ser ut, og i pølseskinnsbukser, da synes det meste.

Det er leggene mine som er den største utfordringen, det er her lymfevæsken har samlet seg, og det er her all denne herlige væsken bare brånekter å bevege seg videre - her er det full stopp! Dersom jeg skal kjøpe bukse i en butikk, så sitter de fint i lårene, de sitter som pølseskinn i leggene, og så faller de ned i livet fordi de er altfor store...kan du tenke deg for ett vakkert syn :-)

Jeg vet at mange av dere sliter med å finne bukser som sitter fint i beinene. Mange sliter med store bein, og mange finner ikke bukser. Selv om jeg sliter med bukser, så betyr ikke det at det ikke finnes bukser. Der er buksemodeller som er fine for både lymfebein, og store bein generelt. Man må bare vite hva som finnes, og hvor buksene finnes.

Etter jeg begynte å blogge, så har jeg blitt enda bedre kjent med de ulike stormoteprodusentene. Jeg er blitt godt kjent med ulike stormotebutikker, og jeg er hele tiden på jakt etter bukser med vidde. Jeg trodde nok ikke at det fantes bukser for oss som trenger vidde, eller gode, rette bein, men der tok jeg feil. Der er flere produsenter som sesong etter sesong har bukser med vidde i sortimentet. Vidden er selvsagt ulik, men for mange av dere, så vil der være bukser å oppdrive. I dag så får dere en oversikt av meg over hvilke produsenter som kan ha bukser med den vidden du kanskje trenger. Skulle ikke butikken nær deg ha bukser fra de ulike produsentene, så kan de kanskje være behjelpelige med å bestille til deg. Butikkene er flinke til å yte service. De måler for deg, og sender til deg om det er et behov. Sammen vil dere kunne finne riktig buksestørrelse.

Alexis Mote har bukser med vidde, og bukser med gode bein. Alexis har nå også tatt inn ett nytt buksemerke som jeg vil anbefale dere å prøve om du sliter med bukser. Merket heter Kj Brand, og buksene kommer fra Tyskland. Foreløpig har Alexis tatt buksene inn i beige, og hvitt, og buksene har rette, gode bein som mange vil kunne passe. Veldig gode å ha på, og bukser skal være jo være gode å ha på seg. Buksene er nok også videre i beina enn det ser ut på bildene. Du finner buksene her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/straight-fit/kjbrand-babsie-bukse-m-rette-ben-hvit og her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/straight-fit/kjbrand-babsie-bukse-m-rette-ben-biege

Det er altså flere produsenter som lager bukser med vidde. Jeg har selv kjøpt en sort bukse fra MAT med veldig god vidde. Alexis kaller buksen for bukseskjørt. Buksen har en god pris, og finnes i sort, blått og kaki : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-bla , http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-sort  og her : http://www.alexismote.no/p/underdeler/selskapsbukser/mat-bukseskjort-kaki  Fra KK Design ( Kirsten Krogh ) har jeg kjøpt ei veldig flott selskapsbukse nylig, så når det er håp for meg, så er det store håp for så mange andre. Vi har ulike størrelser på beina våre. Den buksen som passer for en, passer kanskje ikke for en annen, og mine bein er ikke sammenlignbare. Skulle ikke jeg passe buksene, så er det garantert mange andre som gjør det.

Foto : Alexis Mote

Produsenter som kan ha bukser med vidde, og rette bein er i tillegg til MAT og KK Design også  Yoek, Boheme, og ikke minst LauRie.  LauRie sine bukser blir jo ofte kalt " Verdens beste bukse ." Ofte er det bukser man kjøper om, og om igjen om man først blir kjent med den. Buksen fra LauRie kjennetegnes av god kvalitet, og en fantastisk passform. LauRie har fem ulike modeller : Slim, regular, straight, loose og bootcut, så her bør mange kunne finne en veldig god bukse. Nå som det er sommer har de også bukser med kortere lengder. Zhenzi, Q'neel, og DNY kan også ha gode modeller.

Til helgen har jeg noe spennende, og nytt til mine flotte lesere - det er bare å glede dere, for det gjør jeg!! Sammen med Snefrids Hus, og Atelier Alexandra, så har vi spennende ting på gang!

Frem med midjen - ut med puppene

Jeg har fått klar beskjed - frem med midjen, og ut med puppene. Jeg som vel aldri har følt at jeg har hatt en midje, jeg har nok litt problemer med å se at den faktisk er der, og jeg har i alle fall aldri tenkt at jeg må begynne å vise den. Jeg har jo visst at den lå skjult der et sted, men den har liksom gått i ett med alt annet stort på kroppen min. Mage, midje, pupper, alt har vært stort, og ikke så mye av dette har vært markert. Puppene har heldigvis ikke gått i ett med resten, men derifra, og ned, så har vel det meste gått i ett tidligere.

Det er sikkert flere enn meg som har mage. En sånn mage som er så stor at den henger skikkelig. Min mage har vært kjempestor. Så stor at den lå nedover lårene, noe som igjen har vært ubehagelig å kjenne på. Likevel så blir man jo vant til at den henger der. Noen ganger husker jeg at jeg har løftet på magen for å føle på hvordan det kjentes når den ikke hang der. Jeg husker hvor deilig det var å kjenne på, og hvor høyt jeg ønsket at magen skulle forsvinne så jeg slapp å kjenne at den hang der. Er det noen som kjenner seg igjen? Det føltes lite sexy med sånn hengemage, så jeg studerte den sjeldent for å si det sånn. Den var ekkel, stor, og irriterende. Den var i veien! Nederste del av magen ble som en stor pølse som hang der. Når jeg var på det største, så var magen så stor at jeg ikke kunne se føttene mine. Å se bilder fra den tiden er todelt - jeg er så utrolig glad for at det var da, og ikke nå, men samtidig vondt å se hvor stor jeg har vært.

Nå har det skjedd store endringer. Den ekle, store, irriterende magen er blitt mye mindre. Nå henger ikke denne store pølsa nedover lårene mine på samme måte. Den store samlingen av åreknuter som jeg aldri så fordi magen dekket de, de kan jeg nå se klart og tydelig, og den er også ett godt bevis på hvor mye av magen som  er borte. Den henger ikke like mye. Jeg skal ikke skryte på meg at den er borte, for det er den ikke, men mye er borte. 

Magen dekker ikke lysken lengre, nå kjenner jeg at jeg faktisk har bein der. Jeg er stolt over alt fettet som jeg nå virkelig kan se er borte. Magen er der som sagt ennå. Den både kjennes, og synes, og det vil ta tid å få bort mer. Noe må kanskje opereres bort, men jeg har lært meg å glede meg over det jeg har oppnådd, og ikke tenke så mye på det som gjenstår. Jeg har alltid vært flink til å ha fokus på jobben som er igjen, ikke den store jobben jeg faktisk har gjort, så nå har jeg fått endret tankene mine litt.

Frem med midjen, og ut med puppene - jeg har fått klar beskjed. Jeg skulle ha ny selskapskjole fra KK Design forleden, og størrelse ble diskutert. Jeg har visst satt meg selv på autopilot når det kommer til størrelse. 50/52 har jeg vært ei stund nå, men endel er nå i 48/50, jeg kjøpte nylig en tunika i 46/48. Sistnevnte er sikkert romslig i størrelsen, men moro er det jo når 46/48 står klart og tydelig på plagget. Autopiloten mente i alle fall at kjolen måtte være str. 52, men da fikk jeg klar beskjed om at jeg slettes ikke var en størrelse 52 lengre! Jeg har liksom ikke tenkt at jeg kan gå med klær som er FOR tettsittende i frykt for at valker skal tyte ut. Sannheten er visst at jeg ikke har så mye valker som før, og at jeg nok fortsatt har en tendens til å havne i klær som kan være litt for store. Selskapskjolen ble i størrelse 50, og jeg kunne nok gått ned i str. 48...men så er det dette hodet mitt igjen da. Kjolen er fantastisk lekker, den er fotsid, og lilla. Jeg skal vise den på bloggen veldig snart.

 

Jeg kan visst gå med tettsittende klær. Jeg har visst en midje som tåler dagens lys, og som kan vises frem.  At jeg faktisk har en midje nå er jo fantastisk! Det å se midjen, og blir fortalt at jeg ser flott ut ( om man ser fra livet og opp hehe ), det er ord jeg ikke akkurat jeg har hørt for ofte. Det er jo nesten så det kommer noen tårer når noen sier så fine ting. Nå går ikke jeg rundt og tror at jeg ser flott ut, det kommer jeg aldri til å føle, eller tro, men det er klart at når jeg ser bildene av meg selv i de flotte kjolene fra Snefrids Hus, så ser jeg jo at mye har skjedd, og jeg ser jo selv at jeg faktisk har en midje. Kanskje jeg våger å vise midjen min litt mer fremover, puppene er der fortsatt noe igjen av, så jeg får kanskje følge den klare beskjeden jeg har fått.

Det er utrolig hyggelig når folk rundt meg ser endringene. Ikke at jeg må ha skryt, men det er klart at det gjør mye for selvfølelsen, og det gir jo ekstra motivasjon når også andre ser at den harde jobben jeg gjør gir resultater. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og da ønsker man jo et resultat på sikt selv om det tar tid. Når jeg stod foran speilet på soverommet tidligere denne uken, og så endringene klart, og tydelig, så skrek jeg av glede. Jeg hoppet ett lite hopp også faktisk, og det kom noen tårer i øyekroken.

Fy fader, jeg har vært flink! Jeg som tidligere aldri har klart å trene over tid. Jeg som alltid har begynt med friskt mot, for så å kjenne på følelsen av å mislykkes. Jeg har sannelig bevist overfor meg selv at jeg kan. Jeg er ikke uten viljestyrke. Jeg kan sette meg mål som jeg klarer å gjennomføre. Jeg klarer å trene over tid, og holde meg til treningsplanen. Jeg føler meg fortsatt som en vandrende flodhest i blant. Jeg føler fortsatt at jeg har lagt på meg når det kanskje er motsatt. Når kroppen endres, så er de negative piggene ute med en gang. Jeg skjønner ikke alltid at når kroppen endres, når kroppen ser, og føles annerledes ut, så kan det være positive endringer . I mitt hode er de alltid negative. Men i dag sier jeg hurra - jeg har sannelig en midje, jeg har liv, jeg kjenner bein i kroppen jeg aldri har kjent før. Reisen er ikke ferdig, men en del av reisen er gjennomført, og jeg er så klar for å fortsette denne spennende reisen. Så til meg selv, og alle andre : Frem med midjen, og ut med puppene!

Endelig skjer det noe

Endelig skjer det noe, og gjett om jeg ble glad da jeg leste det!

Jeg har skrevet masse om min kamp mot overvekten. Slankeoperasjonen jeg var innstilt på å ta, men så ble avlyst dagen før jeg skulle på operasjonsbordet fordi jeg ønsket å klare kampen selv. Jeg har skrevet masse om hvor viktig det har vært for meg at jeg fikk mental hjelp for å kunne klare å gå ned i vekt. Det sitter i hodet,det tror jeg alle er enige om nå, og når det sitter i hodet vårt, hvorfor er ikke da psykologhjelp blitt den viktigste delen av behandlingen av overvektige? Hvorfor er det fortsatt mest trening og kosthold det fokuseres på når så mange kunne ha oppnådd så mye mer ved å få satt fokuset på det mentale? Jeg har ikke skjønt logikken i dette. Store ressurser skulle ha blitt satt inn på å finne ut hvorfor man overspiser, hvorfor man er overvektig!

I går ble jeg så utrolig glad når jeg leste på NRK sine sider at det endelig skjer noe. Endelig blir spisekurs, og skalpell byttet ut med mental hjelp. Dessverre er dette foreløpig kun ved et sykehus i Norge, men det er en begynnelse, og så er det å håpe at overvektsklinikkene andre steder i landet kommer etter. Det er St. Olavs hospital i Trondheim som sammen med NTNU og Helse Nord- Trøndelag nå skal samarbeide om ett nytt behandlingstilbud for personer som er overvektige eller har fedme som følge av overspising. Tilbudet skal etter planen åpnes i år.

Dette er virkelig på tide! Jeg kan ikke fatte at dette ikke har skjedd for lenge siden. Når man sliter med overvekt, så blir man møtt av fagfolk som stort sett ber oss om å slanke oss, som om ikke det har blitt prøvd utallige ganger før man ber om hjelp. Overvektige blir ikke tatt på alvor, og vi er en gruppe pasienter som ofte blir møtt på en uverdig måte. Overvekt har en årsak. Det er en grunn til at vi er tjukke. Mat er en fiende for mange. Det er en grunn til at mange overspiser, eller spiser på følelser. Skal overvektige bli behandlet for overvekten, og få den hjelpen vi trenger, og fortjener, så må man få riktig behandling. Så enkelt.

Jeg vil påstå at hos de aller fleste overvektige, så er fedme et psykologisk problem, og da må dette behandles først. Denne pasientgruppen blir feilbehandlet. I dag gis vi tilbud om opphold på rehabiliteringsanstalter, eller man får tilbud om fedmeoperasjon. Man får tilbud om kurs for å lære å spise riktig, og kortvarige kurs med aktivitet, eller man velger å gå drastisk til verks ved å velge fedmeoperasjon. Man velger å ta bort friske organer i kroppen for å kjenne på følelsen av å bli slankere. Hodet vårt er det ingen som gjør noe med. Når overvekten sitter i hodet, så vil ingenting hjelpe før man starter en jobb der. Man trenger ikke være Einstein for å skjønne det.

Det er altså St.Olavs hospital som er først ute med tilbud til overvektige i psykiatrien. I løpet av 2018 vil personer med alvorlig overspisingslidelse fra fedmepoliklinikken kunne henvises til en psykiatrisk behandling i Stjørdal. Ved St.Olav så mener man at fedme i ekspressfart er blitt et samfunnsproblem, og at helsevesenet ikke klarer å følge med i samme hastighet. Jeg skjønner ikke hvorfor. Kanskje åpnes etter hvert flere dører ved andre sykehus rundt om i landet når et sykehus nå starter.

Jeg har mange ganger skrevet at jeg er sikker på at antall fedmeoperasjoner vil gå ned dersom man får hjelp med det mentale. Sykehuset i Trondheim mener det samme. Sykehuset er sikker på at et fedmetilbud i psykiatrien vil forbedre effekten av tradisjonell fedmebehandling, redusere antall fedmeoperasjoner og føre til at flere holder vekten etterpå. På landsbasis opereres om lag 3.000 årlig. Tallene for private er noe uklare.

Det som skjer ved St.Olav er virkelig gledelig. Endelig! For meg ble mental hjelp " redningen." Først da jeg fikk svar på hvorfor jeg var overvektig, og hvorfor jeg tok de valgene jeg gjorde, først da begynte vekten å gå ned. Jeg har langt igjen, men det er jeg som er sjefen, ikke hodet mitt.

Å leve med tømmerstokker

De er store, faktisk kjempestore. Jeg kamuflerer de godt, og enkelte tror nok bare jeg overdriver, men den harde fakta er at  de er unormalt store, og jeg kan ikke gjøre en dritt! Det er deprimerende, og det er frustrerende at stort ikke alltid kan bli smått når det er det man ønsker, men jeg må leve med at det er stort, og akseptere at dette er meg. Mye som er stort kan slankes mindre, og da er det tøft og måtte innse at en del av meg ikke blir slik jeg ønsker. Noe kan kanskje bli mindre, men mye vil forbli der...for alltid.

Når jeg mange ganger har skrevet at beina mine er som tømmerstokker, så tror nok mange at jeg setter det på spissen, men jeg gjør ikke det. Beina mine ER som tømmerstokker! I tillegg har leggene mine vært harde som fy, men med god massasje, og drenasje, med bruk av kompresjon, og med god pleie, så er huden blitt mye, mye bedre. Lårene mine har ikke den glatte, pene huden overalt. Huden er litt sånn klumpete. Jeg får lett blåmerker, og ved knærne har jeg fettansamlinger som jeg skulle gitt mye for å bli kvitt. Det er ikke alltid lett å akseptere , og det er ikke lett og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, men etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart det. Skal store bein stoppe meg for å leve ett fint liv? Innlegget i dag er litt langt, men det er så innmari viktig, så ta deg tid til å lese.

Det er ikke bare " tjukke " mennesker som har lymfødem, eller lipødem. Slanke kvinner, barn, ungdom kan bli rammet av begge sykdommene, menn kan bli rammet av lymfødem.  Det er ikke bare eldre som får lymfødem slik en leser fikk fortalt av sin lege, og det er heller ikke kun de av oss som har hatt kreft som utvikler lymfødem. Det er skremmende hvor lite legestanden vet. Det trengs virkelig økt kompetanse.

Jeg har fått mange henvendelser etter at jeg skrev om lymfødem/lipødem på bloggen for en tid tilbake. Jeg har både lipødem, og lymfødem, noe som da kalles lipolymfødem. Jeg er sikker på at også flere som sitter og leser bloggen akkurat nå kanskje også har det akkurat som meg, eller kjenner seg igjen i mye av dette. Lymfødem er mer kjent for legene enn lipødem. Lipødem er en sykdom svært få leger her til lands har kunnskap om. Nevn lipødem, og de sitter som et spørsmålstegn. De færreste bruker heller ikke tiden på å finne ut mer om en sykdom som ble kjent i USA allerede på 40 tallet, og som mange land har god kunnskap om, men ikke Norge. Her anerkjenner vi den bare så vidt. Man vet ikke hvor mange som er rammet, men tall fra Tyskland sier at ca 3 % av et lands befolkning kan ha lymfødem, og lipødem. Det vil si at mellom 100-150000 personer i Norge kan ha en, eller begge sykdommene. Det er utrolig høye tall, og så sitter man her på berget om vet omtrent ingenting. Vi har ingen rene spesialister. 

Lipødem er fettet som ikke vil forsvinne, og de som er rammet av dette har nok kjent masse på frustrasjonen over dette fettet som aldri lar seg slankes bort. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir "pæreform". Pæreformen" er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt.  Karakteristisk for lipødem er symmetrisk, overflødig fettvev, spesielt ved hofter, ben og av og til armer. Man har hevelse i bena, men ikke i føttene.  Det er veldig sjelden lipødem angriper menn. Årsak til lipødem er ikke klarlagt, men man tror det er en genetisk basert sykdom. Dette kan også ha hormonelle faktorer. Det er også veldig vanlig at flere kvinner i familien har lipødem. 

Jeg synes det er utrolig viktig å sette fokus både på lymfødem,og  lipødem. Jeg tror mange der ute kan lide av disse sykdommen uten å vite det. Derfor er fokus så utrolig viktig. Det er mange ulike symptomer på lipødem, men symptomer kan også være forskjellig fra person til person. Man må ikke ha alle for å ha lipødem. Hender, og føtter er som regel ikke angrepet av lipødem. Her er noen av de vanligste :

  • Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
  • Tap av elastisitet i huden 
  • Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
  • Pasienten får lett blåmerker
  • Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
  • Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
  • Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
  • Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
  • Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
  • Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​.
  • Sykdommen utvikler seg i ulike stadier som dere ser på bildet under.

  •  

    Stadium 1: 

    Glatt hud. Hevelse blir verre ettersom dagen går og blir bedre ved hvile og ved å heve bena. Blir bedre ved behandling

    Stadium 2: Huden har små groper. Pasienten kan få lipomer. Eksem og rosen kan være tilstede. Hevelse blir verre på slutten av dagen, og blir ikke alltid bedre ved hvile og heving av bena. Kan bli bedre ved behandling.

    Stadium 3: Hardere bindevev.  Hevelse i bena konstant. Store mengder skinn og fett som henger. Ikke fullt så lett å behandle, og noen metoder er ikke lenger virksomme.

    Stadium 4: Fibrosklerose og elefantiasis (elefantsyke). Konstant hevelse. Store mengder skinn og fett som henger. Lipo-lymfødem med lymfødem tilstede i tillegg til lipoødem. Vanskeligere å behandle.

Symptomer på lymfødem er oftest:

  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • sprengsmerter
  • hevelse

Jeg har som nevnt en blanding av både lipødem, og lymfødem, kalt lipolymfødem, i tillegg til ødelagt venesystem. Det har tatt meg LANG tid å akseptere sykdommen, og at dette er en del av meg. Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, og når jeg er møkklei disse strømpene, så kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten... men når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp veldig fort. Da er det faktisk en helt nydelig følelse å ta på seg kompresjonsstrømpene igjen.  Om nettene sover jeg med nattstrømper, og det høres nok ubehagelig ut, men det er akkurat det motsatte : nattstrømpene er behagelige, og gode å ha på seg. En gang i uken får jeg lymfedrenasje, en behandling som betyr mye for meg, og ikke minst for beina mine.  Hjemme har jeg pulsator slik at jeg kan ha hjemmebehandling. Jeg føler meg utrolig heldig som bor her jeg bor, og som kan få ett slikt flott tilbud som igjen kan lette min hverdag.

Visst du tror at du kan ha lymfødem, lipødem, eller begge deler, så er det kanskje ikke så mye hjelp å få hos fastlegen din. " Det er bare å slanke seg jenta mi" er et svar veldig mange har fått. På siden til lymfødem og lipødemforbundet, så finner du mye nyttig informasjon, bla så finner du en oversikt over de fysioteraputene med spesialkompetanse innen lymfødem. Disse kan hjelpe deg. Ta kontakt med forbundet, eller ta gjerne kontakt med meg om du ønsker mer informasjon. Meld deg gjerne inn i forbundet vårt - sammen står vi sterkere! Du finner nettsiden vår her : http://nllf.no/

Hverdagen med lipødem/lymfeødem kan være tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg egentlig er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, beina er sterke som fy, så egentlig bør jeg smile. Mange kvinner der ute, barn, og unge har garantert lipødem uten å vite det. Mange menn har utviklet lymfødem etter sykdom. Kjenner du igjen en del av symptomene som jeg har skrevet om på bloggen i dag, enten på deg selv, eller noen nær deg, prat med fastlegen, eller ta kontakt med en fysioteraput med spesialkompetanse.  Du har krav på svar, veldig viktige svar! Ikke godta en fastlege som ikke tar deg på alvor! Der finnes sider på Facebook for de av oss som har lymfeødem, og lipødem. Disse finner du her : https://www.facebook.com/lymfoedem/ , https://www.facebook.com/groups/149182971902542/, og her : https://www.facebook.com/groups/1506014652998277/

For feit for ferie

Jeg liker egentlig ikke å se programmer som omhandler overvektige på en, eller annen måte. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Kanskje er det fordi jeg er redd for å kjenne meg igjen i problematikken, eller fordi jeg er redd for å få servert en sannhet, eller to. Ofte føler jeg vel også at overvektige blir latterliggjort så fort man har en anledning. Til tross for vegringen min mot sånne programmer, så blir jeg som oftest sittende å se allikevel, noe jeg også gjorde forleden dag.

Programmet omhandlet overvektige, og deres ferieutfordringer. Alle hadde de hatt vonde ferieopplevelser fordi de rett, og slett var for feite. Jeg fikk vondt i hele meg av å se programmet, men samtidig så innser man at på mange områder, så er det utfordrende å være stor, også når man har ferie, og skal kose seg. Jeg kjente meg igjen i en del av utfordringene. Forskjellen på meg, og de var først, og fremst at de hadde opplevd tingene, jeg er redd for å oppleve dem.

Fly var et fokus under programmet.  Jeg er så overlykkelig for at jeg nå slipper å be om belteforlenger når jeg skal fly, for det er ikke moro! Det at man må spørre flyvertinnen om å få en ekstra sele fordi man er for feit til å få på seg beltet, den er innmari vond! For flyvertinnene er det en dagligdags ting at personer spør om belteforlenger, men det stikker litt ekstra når de kommer veivende med forlengeren slik at man er sikker på at hele flyet kan se at man er så feit at man ikke passer beltet som allerede er der. Ai, den svir altså! Jeg skal vel ikke påstå at man ønsker å synke ned i et hull i flyet, jeg er jo livredd der jeg sitter i ett trangt flysete, men man kan kanskje overlevere belteforlengeren litt mer diskre?

Flysetene er jo som regel en historie for seg selv, for der skal man ikke ha for mye ekstra før man sliter med plassen. Jeg husker jeg grudde meg fælt tidligere når jeg skulle sette meg i mitt tildelte sete. Jeg var livredd for ikke å få plass. Jeg har heldigvis aldri opplevd og ikke komme ned i setet, men gud, så trangt det har vært! Heldigvis vet jeg at mange andre også sliter med plassen i setene, bla de som har lange bein. Følelsen av og akkurat passe i setet, den er skikkelig kjip. Når man i tillegg er livredd for å fly, så ser man ikke akkurat frem til noen timers flygning.

Jeg har ofte tenkt på hvor høy vekt et fly kan tåle. En bekjent av meg som driver med flyskrekk kurs, han mener at tanken ikke bør tenkes en gang. Et fly kan godt ha et lag med svære brytere om bord uten at det vil påvirke flyturen. Hva om det sitter flere tungvektere på den ene siden i flyet, og færre på den andre? Vil ikke det påvirke flyet? I programmet jeg så om ferie utfordringer for overvektige personer, så var det et ektepar som opplevde å bli flyttet nettopp pga vekten deres! Paret satt helt bakerst i flyet og koste seg da den ene flyvertinnen med målrettet blikk kom nedover midtgangen. De trodde hun skulle sjekke at sikkerhetsbeltene satt ordentlig på. Det skulle hun ikke. På en diskret måte forklarte flyvertinnen at de var for tunge til at flyet kunne lette! Flyvertinnen ba en av dem om å flytte lengre fram i flyet for å jevne ut vekten, og ettersom kona gjemte ansiktet i hendene, måtte ektemann ta ansvar og bytte plass. Hva hadde man gjort om man hadde fått en sånn beskjed om bord i flyet? 

Det å bade har jeg skrevet en del om før. Det er en utfordring for meg om sommeren, og der er jeg ikke alene. Jeg er nok en person som ser farer som kanskje ikke kommer, men jeg beskytter meg, og unngår en del ting for ikke å oppleve pinlige, og vonde situasjoner. Jeg har nok alltid tatt sorger, og potensielle pinlige situasjoner litt på forskudd. Idiotisk i noen tilfeller, fornuftig i andre. Jeg elsket karuseller som barn. I voksen alder, så har jeg unngått karuseller i frykt for å oppleve det mange i tv programmet opplevde, nemlig  at de ikke klarte å ta på sikkerhetsbelter, eller få over seg diverse stenger som skal sikre deg når du kastes hit, og dit i karusellene. Jeg har ingen dårlige erfaringer - jeg var bare føre var. Jeg orket ikke tanken på at noe skulle skje fordi jeg var for stor, eller at jeg skulle havne i pinlige situasjoner pga vekten min.

Jeg har ikke tatt vannsklier i voksen alder, og jeg hadde jo aldri i verden tatt slike innebygde sklier. Jeg vet at overvektige har blitt sittende fast inne i de. Hvor ille hadde ikke det vært? Tenk å oppleve at store styrker på plassen må jobbe for å få en løs fra vannsklia! I tv programmet var det flere overvektige som hadde opplevd nettopp å bli sittende fast. Hele magen min vrengte seg.. Nå skal jeg i rettferdighetens navn innrømme at jeg nok aldri har vært så overvektige som en del av de som for eksempel ble sittende fast i sklia, men i hodet mitt, så kunne jeg fort ha vært en av dem.

Eller tenk deg at du er i en fornøyelsespark, og du har lyst til å ta en båttur med barna dine. Vekten er dårlig fordelt, og båten tipper over! Jeg hater små båter, og uansett hvor mye jeg tar av meg, så tror jeg alltid at jeg vil hate små båter. Følelsen av at båten omtrent synker når man går om bord, den følelsen er langt i fra en god følelse. Usikker er jeg når jeg går om bord, usikker hvor jeg skal sitte for at vekten blir fordelt så nogenlunde, og så er jo det store spørsmålet også hvor båten legger til i forhold til hvor lett det er å komme seg ut av denne båten igjen....og når man har kommet se ut av, så er det bare å grue seg til man skal tilbake igjen. Dumme, små båter!

Kafebesøk er en del av på sommeren, og det er alltid hyggelig synes jeg. Stol radaren, den var nok mer innebygget når jeg var på det største, men fortsatt er den nok på når man skal velge plasser å sette seg ned. Sikkert en del som smiler litt, men det er nok en del overvektige som har opplevd å sette seg på dårlige stoler. Jeg har ikke det, men igjen, så er jeg på alltid på forskudd, og lar radaren jobbe. Hvite, tynne plaststoler, de unngår man. Jeg har vært vitne til hvor ille det kan gå når stolen ikke tåler personen som setter seg, og jeg er glad at jeg aldri har vært den som har måtte oppleve noe sånt. Det har hendt jeg har vært nødt til å sette meg på disse tynne, ekle stolene fordi det har vært eneste mulighet. Jeg tror aldri jeg har sittet så stille i hele mitt liv, og det føles som å sitte på nåler, livredd for at noe skal skje.

At det følger utfordringer med når man er overvektig, det er det ingen tvil om. Jeg har nok alltid begrenset meg selv mye pga vekten, og fryktet mye som kanskje ikke har vært reellt. Jeg har alltid tenkt hva som muligens kan skje, og så har jeg heller droppet det enn å utfordre meg selv. Jeg har aldri opplevd verken å bli flyttet på i flyet, sittet fast i en vannsklie, eller sittet fast i en stol på et spisested, men likevel, så er det mye man frykter, og som i mitt hodet plutselig kunne ha skjedd. Jeg har nok alltid vært redd for å komme i en situasjon hvor noen skal kommentere vekten, eller en situasjon hvor noen får seg en god latter pga vekten min. Selv om jeg nå er mye lettere enn jeg var på det tyngste, og selv om jeg forhåpentligvis vil bli enda lettere med tiden, så tror jeg at jeg må jobbe mye med hodet for ikke å kjenne på disse følelsene. Kanskje vil jeg kjenne på de helt til jeg faktisk utfordrer de, og kanskje kommer jeg til å gjøre det.... en dag :-)

Ett nytt kapittel har startet

I går startet ett nytt kapittel i livet mitt. I går ble jeg vist stor tillit fra en herlig bukett mennesker som er sikker på at jeg det neste året vil gjøre en god jobb for en veldig viktig sak. Jeg er glad, ydmyk, stolt, og ikke minst, veldig spent. Noen nervøse sommerfugler er det også blandet sammen med alle de andre følelsene.

I går ble jeg valgt til ny leder for Norsk Lymfødem og lipødemforbund ( NLLF ). Det neste året skal jeg sammen med ett flott styre jobbe med å sette ett viktig fokus på lymfeødem og lipødem, to sykdommer som det er altfor lite kunnskap om.

Man regner med at mellom 100-150000 nordmenn har lymfødem, eller lipødem. Likevel har vi ingen rene spesialister på områdene. Altfor få vet at de har en, eller begge sykdommene. Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er så utrolig viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange har leger som ikke tar de på alvor. Så økt kompetanse er så utrolig viktig i tiden fremover. Det skal ikke være sånn at legestanden ikke tar oss på alvor.

Med så mange menn og kvinner som lider av enten lymfødem, eller lipødem, eller ofte også en kombinasjon av dette, så er det på tide at vi blir sett, at vi blir hørt, og tatt på alvor. Det neste året skal vi jobbe med nettopp disse tingene.

Jeg har veldig lite erfaring fra styrearbeid, men med meg inn i det nye styret, så har jeg masse engasjement, og masse personlig erfaring. Jeg brenner for å få fokus på sykdommene, og jeg har levd med lymfødem i 16 år. Jeg hadde ingen som fortalte meg at jeg kunne få lymfødem etter fjerning av lymfeknuter under kreftoperasjonen. Ingen fortalte meg at jeg hadde lymfødem da beina mine ganske raskt endret seg fra store bein til tømmerstokker. Ingen fortalte meg om lymfedrenasje, eller kompresjonsplagg, ingen fortalte meg at smertene, og hevelsene skyldtes sykdom. Ingen kunne trøste meg og fortelle meg at økning i volum ikke var farlig, ingen kunne fortelle meg at jeg kunne leve ett godt liv med sykdommen - alt måtte jeg finne ut av selv. Jeg har hatt mine kamper, ikke minst med NAV, og jeg har jobbet beinhardt med å akseptere sykdommen. Alle disse tingene skal jeg ta med meg inn som ny leder. Så er jeg jo heller ikke alene. Jeg har en herlig gjeng flotte mennesker som skal sitte i styret sammen med meg.

Jeg brenner for lymfødem, og lipødemsaken. Jeg brenner for økt faglig kunnskap, jeg brenner for ett større fokus på sykdommene.  Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg er opptatt av at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve ett godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men det er mulig. Klær og sko er også noe som er en stor utfordring for mange av oss som lever med sykdommene. Det er så viktig at vi får den hjelpen vi trenger uansett hvor i landet vi bor.

Det er mange følelser knyttet til at jeg det neste året skal være leder for ett så viktig forbund som Norsk lymfødem og lipødemforbund. Det er en stor jobb, og jeg måtte gå en del runder med meg selv, men jeg har så utrolig mange mennesker som tror på meg, og som ser egenskaper jeg ikke alltid ser så godt selv. Så jeg har troen, troen på at jeg skal kunne gjør en god jobb, og at jeg dermed skal være tilliten verdig.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har spørsmål rundt lymfødem, eller lipødem. Les gjerne linkene jeg har lagt ved, gå inn på medlemssiden vår, se litt på bildene. Vi har også en snapchat konto som er verdt å følge.

Lymfødem : https://nhi.no/sykdommer/blod/ulike-blodsykdommer/lymfodem/

Lipødem : https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diverse/lipodem/

Medlemssiden : http://nllf.no/

På landsmøte for første gang

Denne helgen er en spennende helg for meg. For første gang deltar jeg på landsmøte i Norsk lymfeødem og lipødemforbund. Det er første gang overhode at jeg deltar på et landsmøte. Det er her beslutninger tas, og hvor veien stakes ut videre. Landsmøte er forbundets høyeste organ. 

Jeg befinner meg i Drammen, og bor veldig godt på hotell her. Ei hel helg alene. Utrolig godt, men også rart for meg som nesten aldri har vært ei helg uten min bedre halvdel. Sikkert mange som ler nå, og jeg smiler selv, men gjennom våre snart 25 år som ektefeller, så har jeg vært veldig lite borte fra han. Han som ivrig fisker har nok vært litt mer borte.

Lymfe og lipødemsaken er viktig for meg. Det er viktig at stadig flere får vite om sykdommene. Jeg tror det er mange der ute som sliter med det samme som oss, men som ikke vet det. Mange som har leger som ikke tar de på alvor fordi legen ikke tar dem på alvor, og sender de hjem med en resept på vanndrivende fordi de mener hevelsene skyldes vann i kroppen. Eller at lipødem fortsatt ikke er en godkjent diagnose i Norge.

Jeg brenner for økt kunnskap, ikke minst i forhold til leger. Vi trenger spesialister på lymfeødem og lipødem, noe vi i dag ikke har. Etter en kveld med flotte damer i går kveld, så skjønner jeg hvor store ulikheter det er i ett og samme land. Det er stor forskjell i behandlingstilbud, og stor forskjell i hva som dekkes av kompresjonsmateriell. Slik skal det ikke være!

For meg har det tatt evigheter og akseptere hvordan mine bein ble etter kreftoperasjonen i 2002. Jeg er evig takknemlig for at jeg ble frisk - jeg er en evig takknemlig overlever....men etter fjerning av lymfeknuter, så har jeg fått legger som tømmerstokker. Det tar tid å akseptere slikt . Å ha slike « unormale « bein, bein som er hovne, væskefylte og vonde, det tar tid og akseptere. Kanskje kan jeg gå ned litt i volum , men her snakker vi tålmodighet! Men jeg har klart å akseptere, og lever ett veldig godt liv med mine utfordrende bein.

Jeg brenner for at vi skal lære å akseptere, lære å mestre, og at utfordringene våre ikke skal være oss. Jeg brenner for at vi skal lære å endre fokus, at vi skal kunne leve et godt liv på tross av lymfeødemet vårt, el lipødemet vårt . Lett er det ikke, men mulig er det.

Jeg skal nå gjøre meg klar til start av landsmøte. En god frokost, så er vi i gang. Jeg har ikke stemmerett, men jeg skal lytte og jeg skal lære. Kanskje blir jeg involvert i forbundets viktige arbeid når helgen er over og valgene er tatt. Dette blir spennende!8

Reperasjonsalderen eller?

Reklame | Nais

I Tangerudbakken snakkes det om at foreldrene til beboerne har kommet i reperasjonsalderen. Heldigvis er jeg ikke der ennå, så høyt opp i alder er jeg vel ikke kommet. Likevel føler jeg det ene etterfølger det andre. Egentlig skal jeg sannelig ikke klage. Det er jo småting. Likevel så klager jeg . Klager og synes synd på meg selv.

Kiropraktoren har bedt meg ta det litt rolig. Ikke så mye trening en liten periode. Hva betyr det? Jeg må ha slike ting i klartekst. Enten kan jeg trene, eller så kan jeg ikke trene. Jeg skal visst ikke trene på noen dager. Jeg skal visst la foten hvile litt. La foten slippe den harde treningen på tredemøllen. Trene styrke kan jeg, men for meg så er det ikke styrketrening som gir resultatene jeg ønsker. Jeg må på mølla. Jeg må trene intervalløkter.

Som lyn fra klar himmel fikk jeg jo vondt i sete/bekken for en liten tid tilbake. Etter det har jeg gått til kiropraktor, og jeg har fått en rygg som er så mye bedre enn den var da jeg kom til han. Nå er det mer sjeldent jeg har vondt. Det skjer innimellom at jeg kjenner at den er vondt, at jeg får noen skikkelige tak, og mens jeg er fornøyd, så er ikke kiropraktoren fornøyd. Ryggen skal bli bra, og det er godt å vite.

Når man da først får en plage som man inntil da har vært så fornøyd med at man aldri har hatt, så baller det liksom på seg. Nå er det høyre fot som har vært så smertefull at jeg ikke har visst hvor jeg skal gjøre av meg. Vond å tråkke på, vond med sko på, vond å bevege, vondt på trening. Jeg måtte bare krype til korset, og høre om kiropraktoren kunne hjelpe meg.

Jeg har visst en fotfeil. Jeg går liksom innover, noe jeg ser godt på skoene mine. I tillegg har jeg da fått en kraftig betennelse. Kiropraktoren hadde ikke opplevd en mer betent fot, så da har jeg hatt vondt. Ingenting jeg bare har trodd. Et sammensatt resultat av fotfeil, masse trening, og vekt. Nå har han satt sprøyte rett inn i det betente området, og jeg skal fortelle hvem som skrek da sprøytene ble satt, og jeg bannet faktisk høyt. Det var så sykt smertefullt, og hele gårsdagen gikk jeg rundt og syntes synd på meg selv fordi foten verket som besatt.

Det er nå krise. Treningskrise. Jeg har fått treningsforbud. Jeg kan gå turer. Jeg skal snart få trene igjen, men nå må foten få litt ro sies det. Samvittigheten sliter i meg. Jeg skjønner at jeg bør være forsiktig. Jeg skjønner at jeg må bli bra igjen. Likevel er det en liten krise for meg dette. Jeg som har satt som mål å trene 5 økter i uken. Jeg som var så godt i gang med å følge planen min. Så begynte ryggen å krangle. Så kom jeg meg tilbake på trening igjen, og akkurat nå føler jeg at hele planen gått rett vest, eller den er i alle fall satt på vent. Her må det jobbes med hodet.

Mange ler, og rister på hodet. De synes jeg er rar som reagerer som  jeg gjør når treningen blir satt på vent. Men for meg er treningen så utrolig viktig. Det er viktig at jeg klarer å følge en plan, at jeg får trent som planlagt. Treningen sammen med den mentale jobbingen ble min " redning ut av overvektskampen. Derfor er det også så viktig at jeg fortsetter. Jeg skal ta en pause. Den blir ikke så lang. Mandag er jeg på plass på mølla igjen.

Jeg har trukket en vinner av den flotte t-skjorten fra No Secret, gitt av stormotebutikken Nais. Den heldige vinneren av t-skjorten ble : ANNE SONDOV!!! Gratulerer så mye, Anne! Jeg er sikker på at du blir veldig fornøyd med din nye t-skjorte. Jeg tar kontakt i løpet av dagen.

Denne t-skjorten bør du prøve. Ta kontakt med Nais. De sender også til deg. Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Jeg står foran svært spennende dager nå. Det hele braker løs allerede til helgen. For meg blir det neste året utrolig spennende. Nye oppgaver, nye gleder, nye utfordringer og nye roller. Litt skummelt, men mest av alt, så gleder jeg meg masse. Du skal få ta del i dette på bloggen fremover.

 

NB: Overdelen jeg har på meg er fra Pont Neuf sin vårkolleksjon :-)

Jeg gir bort " den beste t-skjorten ever "

Reklame | Nais

I går skrev jeg om t-skjorten som jeg digger. Ei sånn t-skjorte som jeg har mange av fordi den er slik jeg ønsker at ei t-skjorte skal være. T-skjorten med den perfekte armlengden. Armlengden som skjuler de muskuløse armene mine, eller det som jeg gjerne skulle ha kalt muskler, men som mer er løs hud og grevinneheng, herlig blandet sammen med litt fett. Det er ei sånn t-skjorte som man kan ha mange av fordi de sitter så fint, og ikke minst fordi de er fine å legge øynene på.

I går vet jeg mange ble glade for tipset jeg ga. Mange har jaktet på en slik god t-skjorte, og da er det fint og kunne gi gode tips videre til andre som sliter med de samme utfordringene som meg.

Sammen med Nais så skal jeg på bloggen i dag gi bort " den beste t-skjorten ever " " til en heldig leser. Nais gir bort en av disse flotte t-skjortene i fargen sand/beige som dere ser på bildet. T-skjortene går fra str. 42 - 56. Ordinær pris er 599 kr.

Har du lyst til å bli den lykkelige eier av den flotte t-skjorten ? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er automatisk med i trekningen. HUSK følgende når du kommenterer : Legg igjen epost adressen din! Altfor mange glemmer eposten, og da kan jeg fort slite dersom vedkommende skulle vinne. Legger du kun igjen et fornavn, eller er du anonym, så kan jeg ikke ta deg med i trekningen. Den som vinner vil motta t-skjorten i beige/sand. Det er ikke mulig å velge farge.

I dag kan du altså vinne min store t-skjorte favoritt fra No Secret. Årets modell er i 62% viskose, 33% polyester, og  5 % elastan. Stoffet er tungt, så det faller veldig fint, og t-skjorten sitter dermed utrolig fin på. Jeg har str. 50 i t-skjortene, og i str. 50, så er lengden 90 cm. Se også godt på bildene av t-skjorten, og se på den gode armlengden. Hurra! Her snakker vi en armlengde som dekker nesten halve armen. En armlengde som dekker det meste av det vi ikke ønsker å vise til omverdenen. Se også på de fine fargene den finnes i. Kanskje er du den heldige vinneren? Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Den beste t-skjorten ever

Reklame | Nais

Jeg skrev om den i fjor. Den perfekte t-skjorten, i alle fall i mine øyne. Den beste t-skjorten ever. T-skjorten som er akkurat slik jeg ønsker den : God på lengde, en t-skjorte med god passform, en t-skjorte som har en veldig god armlengde, og som dermed skjuler det jeg ønsker å skjule av grevinneheng og løshud. At den er fin å se på, det er selvsagt også en viktig ting. Er det rart at t-skjorten nå finnes i nesten alle regnbuens farger på klesstativet mitt.

T-skjorten kommer fra No Secret, og er nå kommet i en ny modell, og også nye farger. Årets modell er veldig fin. Litt annerledes i stoff, og utseende enn fjorårets, men fortsatt den den gode t-skjorten som jeg er så utrolig fornøyd med. To av årets farger er skikkelige sommerfarger, men for dere som ikke bruker farger, så kommer også t-skjorten i trygge, klassiske farger som for eksempel beige, og sort. T-skjortene er kjøpt hos Nais i Lyngdal. Selv om Nais ikke har nettbutikk, så er det ikke noe problem å ta en tlf dit, eller sende de en melding på Facebook. Nais hjelper deg med riktig størrelse, og sender varen rett hjem i postkassen din.

Jeg er høy. Jeg er 178 cm , så jeg kan ha overdeler med god lengde. Jeg liker at overdeler har en god lengde. T-skjortene fra No Secret har en lengde på ca 90 cm, og til meg, så er det en god lengde. T-skjortene går i hele størrelser, og jeg har kjøpt str. 50. Jeg har egentlig ikke funnet en eneste "feil "  med den, så i mine øyne, så er den perfekt. Jeg kan ikke skjønne at ikke flere kan produsere t-skjorter med en slik lengde, og ikke minst med en slik, god armlengde? T-skjorten  har en veldig god passform, og det gode stoffet får den til å falle fint.

Jeg digger denne t-skjorten! Det er ei sånn t-skjorte som man kan ha mange av. Der er en del dager i løpet av sommeren hvor man ønsker å ta på seg " ei ordinær " t-skjorte. Denne er ordinær, men likevel pen, og en t-skjorte for flere anledninger. Og selv "ordinære" t-skjorter skal føles gode.  Kanskje er det noe mitt lille hode har misforstått , ellers så mangler endel produsenter både øyne , og ører. Jeg vet at mange stormotebutikker har tatt opp problematikken rundt lengder, og da spesielt armlengder når de snakker med produsenter av stormoteklær. Ennå kan man vel si at lite har skjedd. Det er den samme jakten år etter år.

Min store t-skjorte favoritt kommer altså fra No Secret. Årets modell er i 62% viskose, 33% polyester, og  5 % elastan. Stoffet er tungt, så det faller veldig fint, og t-skjorten sitter dermed utrolig fin på. Jeg har str. 50 i t-skjortene, og i str. 50, så er altså lengden 90 cm. Se også godt på bildene av t-skjorten, og se på den gode armlengden. Hurra! Her snakker vi en armlengde som dekker nesten halve armen. En armlengde som dekker det meste av det vi ikke ønsker å vise til omverdenen.

Den perfekte armlengden for oss med grevinneheng, løshud, og valker - den er innmari vanskelig å finne. Jeg får så mange henvendelser fra dere som leser bloggen om nettopp dette. Hvor finner man fine, lette sommeroverdeler hvor også armene kan føle seg vel? Hvor finner man vanlige t-skjorter med gode armer? Hvor finner man overdelene med armlengde som skjuler det man ønsker å skjule? Ett stort hurra for dere som ikke bryr dere om grevinnehenget, løshuden, og valkene som disser, for det er jo sånn det skal være....men for oss andre, så er det så frustrerende at ikke produsentene skjønner at vi ønsker god armlengde! Hvor vanskelig kan det være å legge på noen få cm på armene? No Secret har i alle fall skjønt det på akkurat denne modellen.

Visst du vil ha mer info om t-skjortene fra No Secret, så tar du kontakt med Nais enten på tlf, eller en melding her på Facebook. Du finner all info du trenger her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

 

Hurra for meg

I dag er en spesiell dag. Denne dagen er bare min. Det er en dag som er litt annerledes enn alle andre dager. En dag som skal fylles med gode ting, med takknemlighet, smil, og latter. Alle dager bør jo fylles med nettopp disse tingene, men en gang i året kommer denne dagen som skiller seg litt ut fra alle andre dager, en dag som bare er min, og hvor jeg skal stå i sentrum.

I dag fyller jeg 48 år, og på en dag som denne, så tenker man masse, i alle fall tenker jeg masse. En ting er at årene løper avsted i rekordfart, men at man faktisk er blitt 48 år er jo nesten ikke til å tro. Jeg føler meg da ikke som 48 år...selv om jeg vel ikke helt vet hvordan en 48 åring føler seg... Da jeg var mindre, og noen sa de var 48 år, så var de jo eldgamle. Jeg føler meg nok ikke som 48, og jeg håper det er ett bra tegn? Ikke har jeg fått grå hår heller ennå, ikke er jeg kommet i overgangsalderen, rynker er det lite av, så for meg er alder kun et tall. På denne helt spesielle dagen, så føler jeg meg også utrolig takknemlig. Takknemlig for 48 år, alt jeg har opplevd av gode ting, motbakkene som har gjort meg sterkere...hver bursdag er egentlig en stor gave. Det høres veldig rosa, og flott ut, men jeg er utrolig heldig som i dag er blitt et år eldre, og får oppleve en ny bursdag. Ingenting er en selvfølge. Ofte griner vi på nesen over å ha blitt et år eldre. Vi skulle ha gjort det motsatte - vi skulle ha feiret, og vært strålende fornøyd!

Jeg bryr meg mindre, og mindre om hvor gammel jeg egentlig er. Altså jeg vil helst ikke har rynker, eller grå hår, men fokuset må være på hvor man er i livet, og hvordan man har det. I en alder av 48 år, så føler jeg at jeg er på en utrolig god plass i livet, og jeg kjenner på masse takknemlighet. Tidligere så jeg nok alt som en selvfølge. Reisen jeg er på nå har fått meg til å se livet på en helt annen måte, og reisen har fått meg til å sette mer pris på hver eneste dag. Av og til er det fint å sitte å tenke litt. Tenkte på alt det fine man har opplevd, og fått lov til å være en del av opp igjennom årene, men å tenke tilbake er jo ikke alltid bare hyggelig. En har opplevd sorg, og utfordringer også langs veien, men kanskje har sorgen, tapet, og utfordringene gjort en sterkere. Det å føle på at man aldri vil komme seg igjennom noe, det å føle at man har mest lyst til å bare være nede i kjelleren, for så plutselig å kjenne denne styrken man ikke visste at man hadde, en styrke som slår inn når man trenger det som mest, og som sakte, men sikkert gir oss bevis på at man er utrolig sterk.

Heldigvis har årene vært preget av mest fine ting, men jeg har opplevd stor sorg, og jeg har opplevd at det kan ta lang tid å komme seg ovenpå igjen. Jeg mistet verdens flotteste pappa da han kun 64 år, og jeg opplevde selv å bli syk tilbake i 2002. Begge deler en stor sorg på hver sin måte, men utrolig nok, så kommer man seg igjennom slike ting som man ser på som umulig. Verden raser, og man tror vel egentlig ikke at man klarer å bygge den opp igjen...men så var det denne styrken man har i seg som man ikke aner man har før man trenger den. Man har styrken i seg selv, og så er man så utrolig heldig at man har mennesker rundt seg som på hver sin måte hjelper deg videre...man kommer seg videre....

Nå skulle ikke bloggen min i dag handle om sorg, og tap, og livets utfordringer, men stikk motsatt egentlig. Det å sette seg ned, og bla litt i minner, det er utrolig fint. Alle menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med både for en kortere, og lengre periode. I løpet av årene, så er det mennesker som beriker livet ditt i en periode, for så å forsvinne, og så er det de som følger deg livet igjennom, og som er stødige som fjell. Livet skal være sånn at ikke alle følger oss hele livet. Det er godt å ha noen der i en periode, og så sklir man fra hverandre, og går ulike veier, men som oftest har også disse menneskene gitt deg mye den perioden de var i livet ditt. Det er mange som har kommet, og gått i livet mitt, og selvsagt, så er det noen som man er glad for at ikke er en del av livet ditt lengre. Det er ikke sånn at alle skal like hverandre, og det er helt ålreit... det er helt ålreit og se at der er noen man bare ikke går overens med. Det er også en del av livet, og gir oss lærdom. Noen mennesker er ikke en del av det daglige livet ditt, men når man treffes igjen, så vet man at de har en helt spesiell plass, og har betydd noe spesielt fordi man prater sammen som om man sist hadde truffet hverandre i går.

I dag skal jeg feire sammen med mine aller nærmeste. Det blir god middag, og gode kaker. Til helgen skal jeg feire sammen med mer familie. I morgen feirer jeg sammen med 7 flotte damer her hjemme. Det er blitt en fin tradisjon. I dag sier jeg hurra for meg selv. Hurra for at jeg har fått lov å bli et år eldre - jeg gleder meg til det neste året! For en ting er helt sikkert : Det neste året blir ett helt utrolig spennende år!

Smykkelykke

Reklame | Collection

Lykke. Smykkelykke. For meg kan et smykke være lykke. Hverdagslykke. De små gleder. Noen synes jeg er rar, men jeg liker å pynte meg. Liker fint tilbehør til klærne mine. Jeg er sikker på at mange av dere har det akkurat slik som jeg.

Lykke var det når det kom pakke fra Collection i posten her om dagen. En pakke med flere nydelige armbånd. Armbånd som er flotte å se på, og armbånd som passer mine håndledd. Det er ingen selvfølge at alle armbånd passer mine håndledd ser du. Jeg er liksom en størrelse for stor både her og der.

Armbånd kan ofte bli for små for mine håndledd, eller at de sitter så stramt at jeg får klaustrofobi. Man trenger ikke være en størrelse for stor for å slite med å få armbånd som sitter pent. Mange har jo kraftige håndledd. Heldigvis er en del armbånd lagd slik at lenken har forlengelse, men langt i fra alle er det. Jeg er veldig glad i disse wrap armbåndene. Disse armbåndene man kan ta flere ganger rundt håndleddet. De er lekre å se på, og fine armbånd for oss som lett kan reagere på metall. Når man har diverse utfordringer, så blir man ekstra våken, og følger ekstra nøye med. Det var sånn jeg fant Collection, fordi jeg stadig er " på vakt."

Collection, et norsk firma som selger smykker, vesker og skjerf. Collection selger bla disse wrap armbåndene som jeg synes er så flotte. Collection har en stor kolleksjon av wrap armbånd. Vanligvis må jo jeg bare drømme fordi jeg aldri får disse armbåndene rundt håndleddene mine. De blir for knappe....men det var før. Collection selger nemlig armbånd også i store størrelser, bla disse flotte wrap armbåndene. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i " normal " lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også veldig gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i. Her finner du hele kolleksjonen med armbånd i lang lengde : https://www.collection.no/stor-storrelse.html

Her er mine nye armbånd i lang lengde.

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-hvitt-armband-1275.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/perler-og-kunnskapens-tre-1234.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/solv-1196.html

https://www.collection.no/stor-storrelse/lekkert-lyst-wrap-armband-1359.html

Jeg gleder meg til å følge Collection videre. Jeg gleder meg til fremtidige kolleksjoner. Snart kommer det flere nyheter som jeg gleder meg til å vise dere på bloggen. Jeg bruker mine armbånd hver dag. Bytter litt på farger, og stil, og føler meg så vel med de. En størrelse for stor også rundt håndleddene skapte en del utfordringer for meg som liker å pynte meg...men det var før det :-)

Funker botox mot overvekt?

Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg i kampen mot overvekten.

Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 48 år. Drømmen er ennå ikke gått i oppfyllelse. Jeg har sluttet å drømme. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri det store gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?

Wrinkled apple and a nice apple and syringe on a white background

For en god stund tilbake, så ble det kjent at Botox skulle testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med store helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox hver 10.uke som ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.

Her i Norge var det barn som skulle prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn skulle få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der bør foreligge snart. Barn mellom 12 - 15 år skulle prøve botox.

Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox'en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.

Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som er med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox'en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn. Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet.

Jeg har trukket en vinner av påske giveawayen. Den heldige vinneren av produkpakken fra Urtemor ble :  MONICA ØIEN! Gratulerer så masse med nydelige produkter, Monica! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen.

Til dere som ikke vant, men som ønsker å prøve ut produkter, så gir Urtemor også to gode tilbud : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, eller håndkremen til 70 kr, så får du Urtemors supergode leppepomade med på kjøpet.Skal varene sendes, så betaler du kun 20 kr i frakt. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.

Stormberg med større fokus på store størrelser

Reklame | Stormberg

Det skjer ting hos Stormberg når det kommer til tur, og treningsklær i store størrelser. Når jeg er inne i nettbutikken deres, så blir jeg oppriktig glad. Aldri har utvalget i store størrelser vært større enn det er nå. Stadig kommer det nyheter, så det er ingen tvil om at Stormberg tar store størrelser på alvor. Utvalget av ytterjakker, turbukser, og også mellomplagg som fleecejakker er i dag veldig bra. Jeg har aldri sett ett større utvalg i store størrelser enn det som er nå. Håpet er at også utvalget av treningsklær vil bli større etterhvert.

Mange av dere som følger bloggen min har gitt tilbakemeldinger på at det er vanskelig å få tak i store størrelser i Stormberg sine butikker. Dette skal ha blitt endret på. Hver butikk skal nå ha flere plagg i opptil 4 og 5 XL. Dette gjelder også nettbutikken. Jeg var innom en av Stormberg sine butikker i her i Kristiansand i går, og der hadde store størrelser nå fått en egen avdeling istedenfor kun et stativ slik det var tidligere. Det var også tydelig merket med 3 - 5 XL. Det skal nå også informeres tydligere i butikkene hvilke plagg som finnes opp i størrelse 5XL. Det betyr at man som kunde lettere kan få oversikt uten at man må spørre personalet, eller kundeservice. Er de utsolgt i butikken, så er det nå mulig å bestille fra hovedlageret gjennom webshop-in-shop, med levering til  butikken eller hjem til deg som kunde.Du har mulighet til å prøve plagget før du eventuelt kjøper det.

Gode turklær er så viktig både for de små, og store turene. Det å ha klær som man føler at man kan bevege seg i. Gode klær som ikke gjør en søkkvåt om det skulle komme regn, eller som ikke gjør at man blir svett, og fæl om man skulle bli varm. Når man er på tur, så vil man gjerne føle seg kledd for tur. Jeg har utallige ganger vært på tur i klær som slettes ikke passer for turer i skog, og mark, men det har vært det jeg har hatt. 

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er blitt fjellgeit selv om jeg noen ganger liker å tenke tanken, men jeg er mye mer ute i naturen, og jeg er blitt innmari glad i å komme meg ut. Jeg skal ikke bestige alle topper. Gaustadtoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Super stolt over å ha vært der, men jeg skal ikke opp Gaustadtoppen igjen. Der er så mange flotte turområder jeg aldri har vært i bare rundt her jeg bor, så det er mer mine mål. Ut på nye stier. Jeg har ikke de store målene om de store turene. Jeg skal ikke bestige noe. Jeg skal bare ut på tur. Nyte naturen, bevege kroppen, og gjøre mitt i kampen mot kiloene.

Stormberg kommer stadig med spennende nyheter også i store størrelser. Stormberg sitt turtøy i store størrelser er klassiske og sporty plagg som passer alle som har behov for det. Stormberg mener at størrelse ikke skal være en hindring for å trene eller gå tur. Uansett hva man trives med å gjøre, det viktigste er å komme seg ut og i bevegelse. Akkurat nå er det flere lekre, spennende nyheter på plass. Flotte nyheter også i farger. Plagg som gjør at jeg gleder meg til å gå på tur. Turklær er blitt så flotte nå at jeg også bruker mange av jakkene også i hverdagen når jeg ikke skal ut i skog og mark.

Reinsfjord er en av nyhetene. Husk at dersom du ikke finner størrelsen din i nettbutikken, så kontakt din nærmeste Stormberg butikk, og omvendt. Reinsfjord er en lett, vindtett og vanntett skalljakke i trelagskvalitet med svært høy vannsøyle. Nydelig lys lilla farge. Du finner Reinsfjord her : https://www.stormberg.com/no/reinsfjord-skalljakke-dame.html#10343059060

Holfossen  er en annen nyhet. Holfossen er en lettvekstjakke med gode vind- og vanntette egenskaper. Perfekt for en aktiv hverdag. Fargen på vårens modell er også helt nydelig. Holfossen er praktisk, og tar lite plass da den kan pakkes sammen og brettes inn i den ene lommen. Perfekt for meg som fort kan bli varm. Du finner Holfossen her : https://www.stormberg.com/no/holfossen-lettvektsjakke-dame.html#10222860013

Stormberg er også gode på regntøy i store størrelser. Det er slutt på å låne mannens regntøy, eller måtte gå i herravdelingen. Nyhet her er Elverheim.  Denne har flott fasong dere. Elverheim er en vanntett, klassisk regnkåpe med A-formet fasong og behagelig stretch. Regnkåpen er laget i vanntett regntøy-materiale, har sveisede sømmer og solid stormklaff foran glidelås. Du finner Elverheim her : https://www.stormberg.com/no/elverheim-regnkape-dame.html#10352960013

Mange har spurt om jakken jeg hadde på meg på bloggen i går. Den flotte dunjakken i en helt nydelig blåfarge. Jakken er fra Stormberg og heter Hyfjell. Den ser ikke ut til å være i nettbutikken lengre, men det er verdt å sjekke butikkene om de fortsatt kan ha den. Ikke bare er den lekker på farge, jakken er også fantastisk god.

Du finner Stormberg sitt utvalg av store størrelser her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

Husk påske giveawayen jeg har på bloggen hvor jeg gir bort en produktpakke fra Urtemor. En heldig leser skal få ringblomstsalve, håndkrem, fotkrem, leppepomade, og ett deilig bodybutter med mango. Har du lyst på produktene fra Urtemor, så legger du igjen en kommentar på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil være den heldige. HUSK EPOST ADRESSEN DIN!  Flere er anonyme uten epost, eller kun med et fornavn uten epost. Da sliter jeg om en av dere skulle vinne... Vi trekker en vinner i morgen.

Påskeaften og flott giveaway

Reklame | Urtemor

Påskeaften, og midtveis i påskedagene. Jeg håper du har fine dager. Vi har hjemmepåske, og benytter dagene til fine turer. Vi har oppdaget nye, fine turområder som vi gleder oss til å dra tilbake til. Det har blåst godt her i sør til nå i påsken, men når man kler seg godt, så betyr ikke vinden så mye.

Jeg er sikker på at mange overvektige kjenner på mye dårlig samvittighet i påsken. Den dårlig samvittigheten er ofte en trofast følgesvenn, og vi sliter mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Jeg tror det er viktig at denne kosen får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men gi seg selv lov til å nyte litt, og gi blaffen i den dårlige samvittigheten. Med alle fridager man har i påsken, så har man jo også alle muligheter til å være aktiv. Med eller uten ski, så kan man legge ut på korte, eller lengre turer. All bevegelse er positivt. Har man klart og være noe aktiv i påsken, så har kanskje den dårlige samvittigheten fått litt mindre plass. Selv har jeg hatt både tatt fine turer, og jeg har hatt noen gode treningsøkter, og ingen dårlig samvittighet.

Gjennom å rydde i topplokket, så har jeg lært at det ikke er verdt å bruke så mye tid på den dårlige samvittigheten. Igjen så vet jeg at det høres veldig lett ut, noe det ikke er, men det er mulig å gi den dårlige samvittigheten mindre plass. Fra at jeg tidligere konstant gikk og kjente på dårlig samvittighet, så klarer jeg nå å si til meg selv at det feks er helt ok å kose seg i blant. Får man en sprekk i ukedagene, så er det også helt ok, for jeg vet at jeg ikke gjør den samme feilen dagen etter. Jeg er ikke ute " og kjører " selv om jeg koser meg - jeg har kontroll, jeg kommer tilbake på det sporet jeg ønsker å være på. Det er nettopp det å være på rett spor som er så viktig. Det å se valgene man tar, og  det å se konsekvensene av valgene man tar. Jeg mener det er utrolig viktig at man har evnen til å kose seg, og at hodet vårt sier at det er helt ålreit. Å nekte seg selv alt, det skaper bare kaos i hodet, og sjansen for at man lykkes er minimal. Har man lyst på en bit sjokolade, så ta en bit, eller 4, men man trenger ikke spise hele plata.

I dag skal jeg ha en flott giveaway på bloggen. Jeg skal gi bort nydelige produkter fra Urtemor. Jeg har tidligere hatt en giveaway fra Urtemor, men jeg fikk aldri tak i vinneren, så da gir jeg produktene ut på ny. En fin gave å gi bort på påskeaften.

Venninnen min, Marie har drevet med naturprodukter siden 1995. I over 20 år har hun produsert ulike naturprodukter, og blant disse er nok ringblomstsalven det produktet hun selger desidert mest av. Ringblomstsalven ble min lille, reddende engen når jeg slet med sår som ikke ville lukke seg.  Marie er aromateraput, hun er hudpleier, og hun har utdannelse som sykepleier med mastergrad i klinisk helse.

Siste roseninfeksjon, det var da jeg hadde dette såret som aldri ville gro. Såret som fikk åpnet opp øynene mine for naturprodukter.  Jeg prøvde alt apoteket kunne tilby, jeg var på sårklinikken på sykehuset, jeg prøvde medisinsk honning. Ingenting hjalp. Såret ville ikke lukke seg. Jeg var så lei av å rense sår, og skifte Mepore. Jeg var sikkert den som la ned mest penger på Mepore på apoteket den perioden. Det var rett før det gikk rundt for meg at den lille engelen dukket opp. Det var da en god venninne nærmest tvang meg til å prøve ringblomstsalve. Tro meg, hun hadde prøvd før uten og lykkes. Nå var jeg så drittlei sår jat eg sa ja til å prøve. Hadde jeg bare prøvd lenge før. Hadde jeg bare trodd at ringblomstsalven kunne hjelpe meg. Da hadde jeg sluppet masse frustrasjon.  Ringblomstsalven ble min lille, reddende engel. Etter kun kort tids bruk av salven, så lukket såret seg.

Jeg kan ikke få fullrost ringblomstsalven. Listen er etter hvert blitt lang over alle de som har blitt hjulpet med ulike plager ved bruk av ringblomstsalven. Jeg er definitivt ikke alene. Gjenstridige eksemer, sår som ikke vil lukke seg, kløe, gnagsår, såre brystvorter, brannsår, såre barnerumper, og sprukne lepper.  Marie bruker ringblomstsalven som nærende nattkrem, og til å fjerne øyensminke med. Den er god på insektsbitt, og om du er solbrent. Den er flott på hudskader. Mange med atopisk eksem har fått god hjelp av salven sammen med sol, og sjøvann. 100% naturlig. Ingen parabener.Urtemor produserer også håndkremer, fotkremer, leppepomader, deilig bodybutter, nydelig bodypeeling - listen er lang.

bloggen blir det altså påskegiveaway. Jeg gir bort en produktpakke fra Urtemor. En heldig leser skal få ringblomstsalve, håndkrem, fotkrem, leppepomade, og ett deilig bodybutter med mango. Har du lyst på produktene fra Urtemor, så legger du igjen en kommentar på bloggen hvor du forteller at du gjerne vil være den heldige.

Til alle lesere, så gir Urtemor også to gode tilbud : Dersom du kjøper en stor boks med ringblomstsalve ( 100 ml ) til 120 kr, eller håndkremen til 70 kr, så får du Urtemors supergode leppepomade med på kjøpet.Skal varene sendes, så betaler du kun 20 kr i frakt. Du kan legge igjen beskjed i kommentarfeltet på bloggen, så tar Urtemor kontakt med deg, eller du kan gå inn på siden deres på Facebook, og sende en melding der : https://www.facebook.com/BioTeam-Helhetsterapi-127691605882/  Lik gjerne siden også.

 

 

En herlig usunn påske

De siste årene har det største fokuset rundt påsken vært på billig smågodt. Kjedene har kriget om hvem som er billigst, og vi forbrukere har løpt rundt og fylt opp både poser, og egg. Fagfolk har protestert høylytt når butikkene har solgt billige kalorier. Stakkars de tjukke. Du vet, de uten viljestyrke. Akkurat som om andre må ta vare på oss, og passe på at vi ikke faller i smågodtfella.. Vi tjukke uten vilje, vi tjukke som ikke klarer å gå forbi godtehylla uten å hamstre kalorier for resten av året. Vi tjukke som for all del ikke må ha godteri, og som ikke ser alarmklokkene ringe høyt når vi stopper ved godtehyllene.

Egentlig skulle vi tjukke ikke hatt lov til å handle godteri. Vi skulle ha blitt stoppet ved kassene fordi vi ikke kan passe på oss selv. Egentlig skulle det vært begrensinger på godteri for folk flest i sympati for oss tjukke. Vi tjukke er jo egentlig dumme mennesker som tillater oss selv og bli tjukke, så hvorfor ikke umyndiggjør oss når det kommer til kalorier.

Denne påsken har myndighetene fått de som de vil. Man må lete med lupe om man skal finne billig godteri. Denne påsken må man velge mellom billig Kvikklunsj, eller fylte påskeegg. Resten er blitt så dyrt at det gjør vondt i magen. Om man ikke reiser til Sverige da og kjøper smågodt til 4.90 pr.hg.

Jeg ser rødt jeg når billig smågodt, og billig sjokolade diskuteres opp, og ned, frem og tilbake. Jeg blir så lei av å høre på alle som skriker fordi faren for å bli tjukk er så stor når butikkene selger billige kalorier før påske. Hva med at det er lov å tenke selv? Vi kan ikke ha barnevakter overalt.  Vårt liv er faktisk vårt ansvar. Visst jeg ikke kan gå forbi hyllene med billig smågodt, eller billig Kvikklunsj, så er vel det mitt problem, og ikke alle andres? Visst jeg velger å fylle handlekurven min med billig smågodt, melkesjokolade, toppris, og fylte påskeegg, så er vel det mitt valg, et valg jeg selv må ta konsekvensene av?

Det er faktisk min egen skyld om jeg velger å innta flere tusen kalorier i påsken. Det er mitt ansvar om jeg legger på meg. For all del, jeg gir tommel opp til butikkene som selger sunt godteri, og for at dette står ved kassene. Jeg kjøper både frukt, og gulerøtter i begre, men jeg kjøper også kalorier når jeg skal handle inn til påske. Valgene jeg tar, de må jeg selv ta konsekvensene av.

Slutt å tro at vi tjukke er ansvarsløse, dumme mennesker som alltid tar de dårlige valgene, og som ikke kan tenke selv. Joda, vi fristes, og joda, vi bør ikke spise så mye av disse usunne tingene, men det bør vel ingen. Jeg tror ikke vi tjukke blir dratt mer til godtehyllene enn andre.  Det kommer kanskje som et sjokk på mange, men det er faktisk flere av oss overvektige som ikke overspiser godterier enn det er som overspiser. Igjen så er det sånn at mange setter likhetstegn mellom usunne matvarer, og overvekt. Jeg sier ikke at usunne matvaner ikke er en årsak hos mange overvektige, men jeg tror endel hadde blitt overrasket dersom de feks så hva jeg spiste i løpet av en uke. Jeg tror ikke dere ville ha nikket på hodet, og sagt at dere skjønte hvorfor jeg er tjukk. Jeg har et godt kosthold som så mange andre overvektige. Klart jeg spiser usunne ting, klart jeg tar dumme valg, men jeg dytter ikke i meg kalorier i store mengder hele uken. Jeg sitter ikke fastlåst i stresslessen med cola og chips. Ingen slanke personer får stygge blikk om de fyller handlekurven med usunne saker, men vi overvektige får både blikk, og kommentarer dersom der ligger fy varer i handlekurven vår. Det er ikke rart vi blir tjukke liksom. Vi skal ikke ha lov til å kose oss, vi skal helst fylle kurvene våre med gulerøtter, og salater.

Påsken er like rundt hjørnet, og jeg skal kose meg med påskegodt. Man har lov til å kose seg i påsken. Man kan kose seg uten å overspise. Man kan ta en Kvikklunsj med verdens beste samvittighet, men man trenger ikke spise fire. Det handler om å begrense seg. Det handler om mengde. Klarer man ikke å begrense seg, så handler ikke dette bare om billig påskegodt. Jeg er stor tilhenger av " Mitt liv - mitt ansvar " - valgene som jeg tar er mine, og ingen andre kan klandres. Jeg kan gi butikkene skylden fordi jeg inntar flere kalorier enn jeg bør, men det hjelper ingenting. Det er bare nok en dårlig unnskyldning for å føle meg litt bedre med meg selv.

Lykken er ... en paraply

Reklame | Snefrids Hus

Lykken er en paraply. Vi snakker ikke hvilken som helst paraply. Vi snakker om paraplyen jeg er den lykkelige, og stolte eier av. En håndlaget, eksklusiv, italiensk Pasotti paraply!

Pasotti paraplyene er jo helt fantastiske!  Pasotti er eksklusivitet, og dette er paraplyer som en rekke kjente personer verden over er stolte eiere av. Her hjemme, så vi bla " The first lady ", Cecilia Brækhus bruke sin flotte Pasotti paraply under en festmiddag hos kongeparet. Værdame Eli Kari Gjengedal har også stolt vist frem sin Pasotti paraply i et intervju i VG. På TV2 sin 17.mai sending ble også disse flotte paraplyene vist frem.  

Pasotti håndlager verdens beste og flotteste paraplyer i Castelluchio i Italia. Pasotti ble grunnlagt i 1956, og i dag håndlager de ca 40000 paraplyer i året. I 75 land selges det Pasotti paraplyer. Pasotti er fantastiske design, fantastiske detaljer, og ikke minst, fantastiske farger. Flere av Pasotti paraplyene har også Swarowski krystaller. Her i Norge blir Pasotti paraplyene kun solgt hos utvalgte forhandlere, og her på Sørlandet, så selges paraplyene på Snefrids Hus i Grimstad.

Snefrid på Snefrids Hus begynner å kjenne meg godt, hun visste akkurat hvilken paraply jeg skulle ha. Det står skrevet Heidi på den der altså! Paraplyen er så meg i farger, og design. Hele paraplyen er som skreddersydd for meg. Utvalget til Pasotti paraplyer er veldig stort, og man vi uten tvil kunne finne " sin " paraply i kolleksjonen. Jeg har funnet min Pasotti. 

Pasotti er utvilsomt en paraply til de spesielle anledningene. Jeg skriver litt om denne eksklusive, og flotte paraplyen i dag fordi det nærmer seg brylluper, og konfirmasjoner. En slik paraply er en flott gave å gi bort. Paraplyen er et minne for livet. Noe svært få andre har. Skal man gifte seg, så får man også flotte paraplyer til disse anledningene. Også menn har ett godt utvalg av Pasotti paraplyer. For min del, så har jeg også såvidt brukt paraplyen i hverdagen, men det er ikke paraplyen man tar når man skal på butikken, eller en kjapp tur i postkassen. Det er jo hverdager det er mest av, så sånn sett kan jeg jo ikke gjemme den bort, men det blir helst til de spesielle anledningene. Jeg passer veldig godt på den.  Pasotti'en henger heller ikke sammen med de vanlige paraplyene mine. Den har fått sin egen, helt spesielle plass.

En Pasotti paraply koster en del mer enn en ordinær paraply. En god ide kan være å ønske seg en Pasotti til en bursdag, en konfirmasjon, eller  til jul. Flere kan gå sammen om å kjøpe den.  Man kan sette av litt penger hver måned. Sparing er en super ide. Det blir fort endel penger på en gang for mange av oss. Men har du lyst, og anledning, så hadde jeg unnet meg en slik en! Lykke kan ikke kjøpes for penger er den noe som heter. Klart det er sant, men det føles ikke sånn i blant. Man kan ikke kjøpe lykke, men det finnes forskjellige former for lykke. Jeg kan kjenne på de gode følelsene når jeg kjøper meg nye ting, og for meg er det lykke i denne paraplyen. Jeg blir glad av å se på den. Jeg føler meg fin sammen med den. Jeg føler jeg skinner i takt sammen med den. Når jeg ser Pasotti paraplyen henge på sitt helt spesielle sted her hjemme, så smiler jeg. Paraplyen gir meg litt av denne prinsessefølelsen som jeg har skrevet om før, og som er så viktig å kjenne på i blant.

Det er som nevnt kun ett lite utvalg butikker som selger Pasotti her i Norge. En av de er altså Snefrids Hus i Grimstad. Jeg har kjent Snefrid i 26 år, og Snefrid er ei helt fantastisk dame som kan faget sitt til fingerspissene. Snefrid har øyet for detaljer, hun har øyet for det lille ekstra. Snefrids Hus er ett helt fantastiske sted! Har du ikke vært på Snefrids Hus, så må du ta turen! På Snefrids Hus har Snefrid Linge sin egen brudesalong hvor både brud, og brudgom finner antrekk til den store dagen. Her er flott selskapslokale, her er det suiter, og rom for overnatting. Her finner man selskapstøy til en spesiell anledning, her kan man ha minnestunder, her kan man ha messer, og kurs, og her kan man ha både makeup kurs, og kleskurs. Hos Snefrid kan man avtale tid slik at det kun er deg, og eventuelt dine som står i fokus . Snefrid har tid, og har kun deg i fokus. Snefrid har de flotteste kjoler, og det er så fint å vite at her kan man få kjoler selv om man må opp i størrelse. Snefrid har både brudekjoler, og selskapskjoler i store størrelser. Også til de menn som trenger litt romslig størrelse, så kan Snefrid hjelpe. Og så har jo Snefrid Pasotti paraplyene <3

 

Les mer i arkivet » Mai 2018 » April 2018 » Mars 2018
heidirosander

heidirosander

48, Kristiansand

Kristiansandspige på 46 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 23.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker