Rosa lykke på rosa skyer

Ett av de første blogginnleggene jeg skrev for ca 2 år siden handlet om å sveve på disse berømte rosa skyene, det handlet om hvor rosa livet var for mange, og jeg kjenner så på behovet for å skrive om rosa skyer, carpe diem og hjerter i dag også. Livet er så rosa for så veldig mange, og mange opplever kun lykke, og fantastiske dager 24 timer i døgnet, 365 dager i året. For mange finnes det verken mørkeblå, eller sorte dager - kun rosa lykke! På Facebook leser man om hvor fantastisk livet er fordi man har alt man ønsker seg. Man har ett flott sted å bo, flotte venner, flott familie, flott jobb, flott kropp, flott bil - alt er flott dag ut, og dag inn! Jeg kjenner jeg blir litt lei av alle carpe diem'er, hjerter, blomster, smilefjes, og alt som er så rosa! Det er da ikke sånn alle dagene våre er, og hvorfor skal man gi inntrykk av at alt er så perfekt til enhver tid når det ikke er sannheten for noen av oss?

Hvorfor har noen behov for å fortelle hele verden hvor lykkelig man alltid er når sannheten er en helt annen? Alle har vi dager hvor livet ikke er rosa, og alle har vi dager hvor vi ikke svever på rosa skyer, men heller ligger på bakken og kjenner på at livet også kan ha andre farger. Livet har ikke bare en farge, og gjennom en dag kan vi oppleve alle regnbuens farger. Vi kan gå fra rosa til rødt, vi kan kjenne på både mørkeblått, og sort for så å kjenne både på det gule, og det grønne. Livet inneholder alle farger - og ingen opplever kun rosa lykke.

Jeg kan absolutt gå mye i meg selv også når jeg skriver dette. I min aller første periode på Facebook, så var jeg veldig flink med nettopp carpe diem'er, hjerter og rosa lykke. Jeg hadde jo lyst til å fortelle alle hvor fint jeg hadde det, og de dagene jeg kanskje ikke hadde det så fint, så skrev jeg heller ingenting. Jeg ønsket å fokusere på det positive, og det er jo helst der vi ønsker å være. Det var først da datteren min sa klart i fra hva hun mente om all lykken min på Facebook at jeg begynte å tenke, og når jeg leste igjennom gamle statuser, så ble jeg nesten litt flau...det var klissete, det var rosa, og det var altfor søtt. Jeg hadde jo mange fine dager, mange dager var jo rosa, og fine, men det var liksom ikke måte på hvor mye hjerter jeg måtte ha med, og hvor var fantasien når det eneste jeg kunne skrive var carpe diem? Jeg fikk jo mange likes på alt klisset jeg serverte. Det var tøft å innse at datteren min hadde rett, og det det tok sin tid før jeg kunne innrømme at det nok var slik hun sa . Ennå er hun flink til å minne meg på det.

For meg personlig, så liker jeg utrolig godt å lese om mine Facebook venners dager på godt, og vondt, og det er jo klart at de gode dagene er finest å lese om, men jeg setter så pris på de som faktisk kaller en spade for en spade, og som også forteller om tøffe dager, og som forteller om nedturer og tabber - jeg liker å lese om livet slik livet virkelig er. Jeg digger de av mine Facebook venner som legger ut bilder av mislykkede kaker, eller mislykkede middager. Jeg liker å lese om dårlige morraer, om vanskelige unger, om bilen som plutselig stoppet, og bussen du ikke rakk. Jeg liker å lese om hverdagen slik hverdagen faktisk er. Jeg liker å se bilder av hager, av fine turer ut i naturen, av nydelige husdyr, jeg liker å se bilder av de som betyr noe for en, og bilder fra store markeringer - alle slike ting er hverdagen vår. Jeg blir utrolig glad når jeg leser om fine opplevelser, og jeg synes det er fint når noen deler av hverdagens utfordringer også. Jeg liker når noen ser at livet har alle regnbuens farger, og forteller det.

Jeg kjenner jeg blir litt frustrert av de som har dette behovet for å male livet i en, og samme farge. Jeg er litt lei alle statuser som hver eneste dag, og gjerne flere ganger om dagen handler om hvor lykkelige de er. Livet smiler, livet er herlig, livet er fantastisk, det er så herlig å leve, så heldig jeg er som er så lykkelig - ærligtalt!! Ingen er lykkelige 24/7 - ingen! Alle har sine utfordringer, og alle har dager hvor livet ikke smiler. Alle kjenner vi på sinne, og irritasjon. Vi kjenner på frustrasjon, og vi kjenner på sorg. Jeg håper selvsagt at vi alle har flest av de lyse, fine dagene, men kun rosa? Aldri ! Da er det kanskje på tide å gå litt i seg selv, jobbe litt med hodet, og kanskje finne ut hvorfor vi så intenst ønsker at andre skal tro at vi kun er lykkelige? 

Jeg legger ut mye på Facebook, og jeg legger ut mye bilder. Litt mer selfier nå enn for en tid tilbake, men gjerne fra turer, trening eller fine opplevelser jeg har hatt, og som jeg synes er fint å dele. Jeg liker også hyggelige kommentarer, og mange likes, men likevel, så håper jeg at jeg har såpass selvinnsikt at jeg ikke er så ille at jeg bombaderer andre med rosa lykke, trutmunn og dådyrøyne. I endringsprosessen jeg er i så synes jeg det er fint å dele veien jeg går. Det å få noen klapp på skulderen det å ha en heiagjeng, det betyr noe på den veien jeg nå går. Alle trenger vi ros, vi trenger skryt.  Det er godt når noen ser oss, og tar del i hverdagen vår, men av og til, så trenger vi også ett godt ord, oppmuntring, og kanskje trøst fordi livet ikke bare er rosa. Av og til er det også bare innmari godt å fortelle hvor flink man har vært. Jeg blir kjempeglad om noen kommenterer at de ser at jeg har mistet vekt, men jeg ser ikke vitsen i å legge ut bilde etter bilde dag ut, og dag inn for å høre om noen kan se forskjellen? Hurra for alle som mister vekt om det er ved egeninnsats, eller operasjon, hurra for en lettere kropp, og mer selvtillit... men...det er mye i livet som forblir akkurat som før selv om kiloene forsvinner. Alt rundt en blir ikke plutselig snudd fra mørke farger til kun rosa! Man blir ikke plutselig 200% lykkelig. Jeg tror det ligger mye ensomhet i mange av statusene om rosa lykke. Jeg tror mange har behov for å fortelle om en lykke som ikke finnes fordi man ikke våger å kjenne på det som er vondt, eller fordi man ikke våger å innrømme at livet kanskje ikke er sånn som man håpet det skulle være akkurat nå. 

Jeg elsker rosa dager, og heldigvis er livet mitt fylt med mange deilige farger. Disse dagene med disse deilige fargene, de er så utrolig gode. Det føles så godt og kunne smile fra øre til øre. Jeg har nok aldri vært borti de mørkeste av fargene. Jeg tror aldri jeg har vært helt på det sorte, så for min del, så er den mørkeblå fargen den mørkeste, men det er tøft å være der også. Livet har sine tøffe dager, og sine utfordringer, og det å kjenne på dette er en del av livet. Det er også så fantastisk fint å oppleve at det som kanskje er mørkeblått en periode kan gå over til lysere farger, og livet kan være så bra til tider at man absolutt føler at man svever på en rosa sky, og det er jo fantastisk å være der oppe, og kjenne på lykken! Etter hvert som man går, så lærer man også å verdsette de lyse, gode dagene enda mer, og jeg kjenner personlig at det har blitt færre mørkeblå dager etter at jeg lærte hodet mitt bedre å kjenne, og etter hvert som jeg er blitt mye tryggere på meg selv, og at jeg stort sett kan akseptere at jeg er den jeg er.

På bloggen min ønsker jeg å være 100% ærlig, jeg ønsker å være åpen, og jeg vet at min ærlighet, og åpenhet betyr mye for mange av dere som leser bloggen. Det satt langt inne det det og skulle legge ut bilder av seg selv, men jeg jeg har klart å bryte en sperre. Jeg kan nå legge ut bilder uten at alt vrenger seg innvendig. Jeg er som jeg er, og det må jeg bare akseptere. Jeg blogger for å fortelle om hvordan hverdagen er på godt, og vondt som en størrelse for stor. Jeg håper at det jeg skriver kan bety noe, at det kan inspirere, og motivere. Jeg håper bloggen ikke oppleves som mer rosa enn andre farger, og at bildene ikke oppleves som skryteselfie. Jeg håper også at de rundt meg sier klart i fra dersom Facebook siden min skulle bli som en verden i rosa bobler, og skyer - for min hverdag er i alle regnbuens farger.



 

Lårene er reddet!

Tenk at jeg har kjøpt meg kjoler. Jeg smiler når jeg tenker på det. Det som jeg aldri trodde skulle skje, det har skjedd. To flotte kjoler henger i skapet, og bare venter på å bli brukt. Det å faktisk skal bruke kjole, det er en utrolig stor seier for meg. Jeg har tidligere kun hatt på meg kjole ved helt spesielle anledninger som bryllup, og konfirmasjoner, og slike dager er det jo ikke akkurat mange av. Jeg har i mitt rare hode aldri helt trodd at kjole var noe for meg med min kroppsform. Tenk om noen så tømmerstokkene mine, det hadde vært krise med stor K!

Tømmerstokkene mine tåler ikke dagens lys. Det er oppe, og vedtatt av meg selv. Tjukke bein fylt med væske, og sikkert mye fett, det er ikke vakkert i mitt hode. Jeg hyller alle de som viser tømmerstokkene sine, for egentlig er det jo der man ønsker å være. Jeg er meg, og sånn er det bare. Likevel er nok beina mine ett ømt tema. Selv om jeg aksepterer beina mine, så skjuler jeg de så godt jeg kan. I tillegg må jeg bruke kompresjonsstrømper, og det er jo heller ikke vakkert til kjole har mitt rare hodet fortalt meg. Heldigvis har fornuften slått ned i meg. Lange kjoler viser jo minimalt av kompresjonsstrømpene, og de skal sannelig ikke ødelegge gleden over at jeg nå skal begynne å bruke kjole.

Når man er en størrelse, eller flere for stor, så er det spesielt en utfordring man støter på når man går i kjole, eller skjørt. I alle fall er det en utfordring jeg alltid møter på, og jeg er neppe alene. Det er liksom ikke bare leggene mine som er store, men jeg har jo også lår av størrelse, og når jeg går i kjoler, eller skjørt, så gnisser lårene mot hverandre. DET er ikke behagelig over lang tid. Det blir ganske sårt, og vondt mellom lårene etter hvert, og da er ikke lysten til å gå med skjørt, eller kjole særlig stor når man faktisk må lide såpass. Jeg husker når jeg var enda større enn nå, da var det enda verre. Da ble det jo nesten sår mellom lårene fordi de gnisset så mye mot hverandre. Det var vondt det! Det er mange plusser med å gå ned i vekt, og jeg ser at en av de er at lårene ikke gnisser så mye som før.

Jeg har tidligere kjøpt underskjørt med bein, men de har bare vært en stor frustrasjon. Underskjørtene har sklidd ned fordi de har vært for store i livet, og beina på underskjørtene har sklidd oppover slik at det plutselig ikke er noen beskyttelse mot gnissingen overhodet. Jeg har brukt masse energi på å dra ned bein, og dra opp liv. Sånt blir man bare frustrert, og irritert over, og sabla sur!

I ett tidligere blogginnlegg, så fikk jeg tips om å kjøpe meg tights i capri lengde som jeg kan ha under kjolene mine, så det var jeg på jakt etter her om dagen. Jeg prøvde et par tights med kort lengde, men de var likevel såpass lange at jeg følte jeg gikk med bukse, så det fungerte ikke for meg. På vei ut av butikken, så oppdaget jeg ett annet plagg som vekket interessen min, så da var det inn i prøverommet igjen. Denne gangen var det full klaff! Spradeturene i skjørt, og kjole er reddet...tror jeg i alle fall :-)

Det var på ZIZZI jeg fant det perfekte plagget, så nå tror jeg at lårene vil få hvile, jeg tror det vil bli slutt på den vonde gnissingen. ZIZZI selger noe de kaller shorts, og du ser den på bildet. Jeg tror denne shortsen er ett av plaggene i serien ZIZZI har med shapeprodukter. Shortsen er veldig behagelig å ha på. Lengden er veldig bra. Til meg går shortsen til rett over knærne, og jeg føler at den sitter som et skudd uten at den skli verken den ene, eller den andre veien. Shortsen er i 92% polyamid, og 8 % elasthan. I tillegg til å sitte veldig godt i lårene, så har den også ett veldig høyt, og godt liv, noe som jeg er helt avhengig av for å føle meg vel. Shortsen hadde også en veldig grei pris. Den kostet 149 kr. Den kommer både i sort, og i hvitt, og når prisen er såpass grei, så handlet jeg med meg en av hver farge. Nå håper jeg bare at shortsen ikke mister formen sin, men forblir så bra som den er nå også etter en del vask.

Med den gode varmen vi har hatt her sør de siste dagene, så tror jeg sannelig det ikke blir så lenge til det er tid for både kjole, og skjørt. Nå som lårene høyst sannsynlig er reddet, så er det egentlig bare å glede seg. Ha en nydelig mandag!

 

Middels, men langt fra perfekt

En middels grei uke nærmer seg slutten. Egentlig en flott uke på de fleste områder, men jeg sliter litt med å få tingene som gjelder trening, og vekt inn på de sporene jeg vil. Jeg sier til meg selv hver søndag at neste uke, da må jeg tenke en del annerledes. Neste uke skal så, og så mye trening inn utenom gruppetimene. Noe klarer jeg, men så er det noe som blir droppet. Jeg liker ikke å droppe trening. Jeg liker å føle meg svært fornøyd etter endt uke, ikke sånn middels som jeg føler denne uken. To gruppetimer ble gjennomført denne uken, en gang med egentrening, og så ble det to gode turer. Jeg hadde andre ting også på blokka mi som ikke ble gjennomført, og da blir jeg sur på meg selv. Det kom riktignok ting i veien, men jeg kjenner jeg blir litt sur likevel. Hvorfor i all verden skal det være så innmari vanskelig å legge ting inn i kalenderen, prioritere det, og gjennomføre det ? Om der dukker opp andre ting som ikke er livsviktige, hvorfor kan jeg ikke bare finne tidspunkter for dette som er før, eller etter trening. Treningene, og aktiviteten som er så viktig for meg, de må jeg lære meg å stå fast ved, så lenge andre avtaler kan gjøres på andre tidspunkter. Skulle jeg være nødt til å rokke på noen planer, så kan jeg vel ta treningen igjen når jeg er tilbake fra avtalen? Akkurat dette har jeg slitt litt med denne uken her. Jeg må øke antall treninger, det må inn mer aktivitet, og jeg må komme inn i en god rutine på dette. Treningene med overvektsgruppen er kommet inn i en rutine, nå må også de andre treningene komme inn i den samme, gode rutinen.

Ett par av dagene denne uken har også vært ett par av disse velkjente " alt er galt " dagene. De dagene har jeg heldigvis ikke  mange av lengre, men de er like kjipe for det. Dagene hvor ingenting stemmer, alt er bare ræva, og humøret litt deretter. En bjeffer, og biter litt mer på de dagene, men jeg kommer meg mye bedre gjennom de dagene enn jeg gjorde før. Når ingenting stemmer, så er det ingenting som stemmer! Håret som man ellers er sånn rimelig fornøyd med, det er plutselig forandret seg til et fuglerede, og man vurderer om man i det hele tatt skal forlate huset i frykt for å skremme alle man ser. Tunikaen som satt som et skudd dagen før, den passer ikke i det hele tatt! Den som man følte seg så fin i dagen før, den ser man bare ikke ut i! Alt avsløres plutselig, og den strammer overalt. Plutselig kan man ikke skjønne hvorfor man ikke kjøpte den hundre størrelser større så den i alle fall kanskje hadde sett sånn nogenlunde ut når man tar den på. Man skjønner ikke hvorfor man i det hele tatt kjøpte den tunikaen...så prøver man 20-30 andre plagg, og ALLE ser like stygge ut når man tar de på seg!

Så var det disse lymfebeina som hadde gått ned i cm, men på sånne gale dager, så er jo tap av cm gått til at man har lagt på seg alt man har tatt av, og en haug til! Dobbelthaka som man følte var på vei bort fra ansiktet, den er plutselig tilbake, for ikke å snakke om halsen som ser dobbelt av det dobbelte ut.  Alle kg, og cm man har mistet, det er på sånne dager bare en fantasi, for på sånne dager hvor ingenting stemmer, det er på sånne dager man innbiller seg at sannheten kommer frem....i alle fall tror man det en god stund :-) Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i sånne dager, og det er liksom ikke bare en liten ting som ikke stemmer, men alt på en gang.

Det er slitsomt å gå rundt og kjenne på alt man er misfornøyd med når alt kommer på en gang. Takk og lov at jeg ikke lengre føler det sånn hver dag slik jeg gjorde før. Takk og lov at slike dager kun kommer av og til. På slike dager er det ingenting som hjelper. Alle kan egentlig bare klappe igjen. Ingen gode ord hjelper.  Lite hjelper det også at min bedre halvdel forteller meg hvor fin jeg er, og at det er hodet som utfordrer meg litt. Det er på sånne dager jeg nok kan bjeffe, og bite litt, men heldigvis, så slår fornuften fort inn. En bekjent kommenterte en dag at hun ikke trodde jeg hadde sånne dager lengre. Jeg som hadde jobbet så mye mentalt, jeg svevde vel bare på rosa skyer. Jeg gidder ikke bli fornærmet over sånne kommentarer lengre. Jeg elsker følelsen av at de aller  fleste dagene nå er positive istedenfor negative som de var før, men at jeg har dårlige dager, det er det jo ingen tvil om. Alle mine dager er ikke rosa, jeg går ikke rundt og er 100% fornøyd med meg selv dag ut, og dag inn selv om jeg er på en helt annen plass nå enn om man går et par år tilbake i tid. Enkelte mennesker må bare slenge med tunga. Der er dessverre enkelte mennesker som ikke har evnen til å glede seg over at andre lykkes når de selv føler at de ikke gjør det. Jeg har heldigvis sluttet å bry meg om hva enkelte mener om min reise. Onde tunger vil det alltid være.

Kostholdet er ennå en utfordring for meg. Eller jeg spiser ikke så usunt. Jeg fråtser ikke i ting jeg helst ikke skal fråtse i, men jeg skulle nok gjerne vært like flink her som jeg er med det mentale, og med den fysiske aktiviteten. Det er ofte ikke de store grepene som skal til før jeg vil kjenne at dette fungerer, og at jeg etter hvert også vil se det på vekta...vekta som jeg ikke har :-) Jeg har ennå ikke anskaffet meg vekt, og har ikke vært på vekta siden jeg avsluttet kurset på sykehuset da jeg gikk der i forbindelse med planene om operasjon. Jeg vet jeg burde ha vært på vekta for lenge siden. Klart jeg er nyskjerrig på hvor mye jeg har gått ned siden da, men vekta, og jeg er ikke helt på bølgelengde. Jeg er så redd for at vekta skal gi meg ett skikkelig slag i trynet. Jeg vet jo at det er vekta som vil bli skuffet...jeg vet jeg har gått ned, men jeg er så redd at tallene ikke er så høye som jeg tror. Jeg måler cm, og jeg ser at de minker...samtidig trener jeg mye, og det er nok blitt en del mer muskler, så jeg er liksom ikke helt klar for å møte en eventuell skuffelse.

Ingen vektnedgang er skuffelse, men man har et ca tall i hodet, og skulle ikke det stemme, så er jeg redd jeg må kjempe en intern kamp. Jeg har mange ganger bedt meg selv om å skjerpe meg, så kanskje jeg våger meg opp på vekta en dag snart. Jeg vil jo egentlig ta de grepene som må til for å merke en noe raskere vektnedgang, så hvorfor jeg ennå ikke har fått gjort det, det har jeg ikke noe fornuftig svar på. Jeg har blitt tilbudt hjelp til å sette sammen en matplan som kan passe min kresne munn, men uansett hvor mye jeg prøver å ta meg selv i nakken, så fungerer det dårlig. Jeg skal ikke på noen form for diett, men bare sette ting litt inn i rammer.  Jeg spiser ganske bra, og jeg spiser ganske sunt, men likevel spiser jeg nok ikke riktig. Hadde jeg klart å ta disse matskrittene, så hadde jeg nok merket vektnedgangen på en helt annen måte. Jeg må visst inn i hodet igjen, og starte en ny jobb som heter matplan, men jeg kjenner at motivasjonen er milevis unna.....

I dag skal jeg fortelle hvem som vant den flotte softshelljakken fra Zhenzi. Mange ønsket å være med i trekningen jakken - den er utrolig fin! Den heldige vinneren ble : ÅSE BRITT HORVERAK!!! Gratulerer så masse med ny jakke, Åse Britt!! Håper du får masse glede av den. Jeg tar kontakt i løpet av dagen. Plutselig er den en ny giveaway på bloggen. Nyt søndagen !!

 

Hylekoret er i gang igjen

Hvorfor der det sånn at når overvektige kvinner ønsker å sette fokus på at man er bra nok uansett størrelse, så er det alltid noen som mener at man ønsker å fortelle verden at det er ok å være tjukk? Hva er det i veien med de menneskene som ikke klarer å se en kraftig kropp uten å hyle om at overvektige da ønsker å fortelle at overvekt er bra? Selv om man ønsker å vise at man er stolt av den man er, og at man er fornøyd med den kroppen man har, så er ikke det ensbetydende med at man mener at " alle " skal være tjukke! Ingen overvektige ønsker å være forbilder i forhold til kroppsstørrelse, men man ønsker å være et forbilde i forhold til å kunne akseptere seg selv, og man ønsker å fortelle at man er mer enn bra nok selv om man er en størrelse, eller flere for stor.  Hvorfor kan ikke enkelte se en stor kropp uten for mye klær uten å hyle. Hvorfor skrikes det om at man hyller overvekt når en frodig person tøft viser frem kroppen sin? Syltynne, skrapa modeller har vært forbilder i evigheter. Er det et bedre forbilde? Er det bedre å si til jenter der ute at man skal slutte å spise for å være akseptert?

Denne uken gikk personlig trener, Cornelis Elander ut og var bekymret for at overvektige damer skulle bli våre nye forbildene. Bakgrunnen er den canadiske kampanjen #IWONTCOMPRIMISE hvor overvektige, flotte kvinner poserer på Torontos Union Station. Kampanjen er ment som et motsvar til ett stadig økende kroppspress. Elander er bekymret for hvilke signaler kampanjen sender til de unge jentene i samfunnet. De flotte, store kvinnene viser seg trossalt i bukser, og bh, og da er Elander bekymret for at unge jenter vil tro at det er overvektig man skal være. Hvorfor må man alltid tro at overvektige hyller å være stor når man ønsker å vise at man kan være både flott, og mer enn bra nok selv med våre ekstra kilo? Burde ikke Elander hylle kvinnene på Toronto Union Station fordi de forteller verden at ett uhyre viktig budskap? Elander som da er trener burde også vite at en stor kropp faktisk ikke er ensbetydende med elendig helse. Ikke alle overvektige har høyt kolestrol, diabetes 2, og høyt blodtrykk. Der finnes mange store kropper som er langt mer sunne enn mange slanke kropper. Hvorfor går kritikken mot store modeller på at man fremmer ett usunt kroppsideal, og hvem har innbilt visse personer at man er usunn når man er stor, og supersunn når man er tynn? Det går ikke noe likhetstegn her! Man kan være både sunn, frisk, og ha ei utrolig god helse selv om man bærer endel mer kilo enn " normalen". Når skal man få lagt disse mytene døde? Det er ikke greit at Elander setter likhetstegn mellom stor kropp, og dårlig helse.

 

Cornelis Elander skriver noe bra i blogginnlegget sitt. Han er ærlig på at mange av kvinnene i videoen er flotte kvinner. Han kan fortelle at man kan være både vakker, og flott selv med mange kilo for mye, men så var det helsen da...jeg kjenner at det provoserer meg veldig at Elander, og flere andre alltid ser på store kropper som kropper som er i ferd med å kapitulere. Store kropper er visst nok alarmklokker for alle tenkelige sykdommer. Når store kvinner står frem, og viser kroppen sin, så gjør man ikke det for å promotere overvekt. Man gjør ikke det for å promotere at overvekt, og fedme er den nye normen slik Elander nå er så veldig bekymret for. Kvinnene på Torontos Union Station viser sine store, flotte kropper for å fortelle unge jenter at man er like mye verdt, man er like vakker, og man er bra nok selv med våre ekstra kilo. Det er stor forskjell på disse budskapene, Elander. Ingen av kvinnene ønsker å si " bli som meg.", men vi overvektige er så vant til å bli tråkket på, og sett ned på pga størrelsen vår at budskapet i videoen er ett uhyre viktig budskap. Jeg tror ikke Elander er helt klar over hvordan det er å være en størrelse for stor i dagens samfunn. " Verden " kommer alltid til å se på oss som late, dumme, stygge, og som personer uten et snev av viljestyrke. Vi er vant til at " alle " gremmes når en stor kropp viser hud.

 

Nærmere 85 % av unge jenter sier at de opplever kroppspress. TV2 serien " Helt Perfekt " fortalte skremmende hva unge jenter i dag sliter med. Unge jenter går på diett for å få den perfekte kroppen som lyser mot oss overalt. Små barn synes de er for tjukke! Når skal den røde alarmlampen gå? Ser vi ikke hva som er i ferd med å skje? Unge jenter med en helt normal kropp, de skammer seg over kroppen sin! Hver eneste dag lyser den " perfekte " kroppen mot oss i ukeblader, på nettet, på tv - overalt blir man fortalt hvordan man skal se ut for å være perfekt, og lykkelig. Er det rart at så mange unge jenter sliter med kroppen sin, og selvbildet sitt? Og hvorfor i all verden skal man rase av sinne når det en gang i mellom vises en normal kropp, eller en frodig kropp? Elander understreker  sitt blogginnlegg at det " presset " så mange jenter, og kvinner kjenner på er noe de legger på seg selv. Har Elander noen gang spurt seg selv hvorfor man legger et press på seg selv? Er dette kun selvskapt?

Det handler ikke om å fremme fedme, eller om at man vil fortelle at det er helt ålreit å være overvektig. Det handler om å vise frem alle kropper i alle fasonger. Det handler om mangfoldet. De store som viser kroppene sine hyller ikke overvekt når de viser seg frem. De viser at de er fortrolige med egen kropp, og de utstråler at man kan være både vakker, og flott selv om man ikke ser ut som de syltynne modellene som preger både catwalker, magasiner, og sosiale medier. Det er plass til alle mener jeg, også oss store, frodige kvinner. Jeg blir stolt jeg når store kvinner viser hud. Samtidig, så må man jo spørre seg selv hvorfor skulle de ikke vise seg?  De store jentene som legger ut bilder av seg selv lettkledd, de er ikke med å hylle overvekt, men de er tøffe som fy! De viser at de er stolte over kroppen sin akkurat som den er, og de er gode forbilder for andre jenter i samme situasjon. Har du tenkt på at ingen skriker like høyt om en stor mann stiller opp lettkledd, men med en gang en kvinne gjør det samme, så er det ramaskrik! Ingen skriker når anoreksi modeller viser hud, og kropp. Er de ett godt forbilde? Er deres kropp sunn tvers igjennom?

 

Elander forteller at mange store kvinner er vakre, og han mener at flesteparten av menn liker kvinner med former. Akkurat der kan jeg nok til en viss grad være enig med han. Jeg tror veldig mange menn liker frodighet, og former, men mange tør verken å vise det, eller innrømme det. Menn skal vise seg frem med slanke kvinner fordi samfunnet forteller oss at det er dette som er vakkert, og sunt. Overvektige, og frodige kvinner kan man fantasere om, og ønske seg, men det forblir ofte med det. Elander som er bosatt i Hollywood er veldig klar på at selv om mange store kvinner kan være flotte, så må man fortsette å informere om at overvekt, og fedme ikke er bra...jeg blir så oppgitt altså! Nei, overvekt er selvsagt ikke bra, og ja, overvekt er helseskadelig. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. En stor modell viser ikke kropp fordi hun ønsker å vise verden hvor usunn hun er, eller fordi hun ønsker at alle skal bli som henne. Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å sulte seg ned i 36 kg for å kunne være " perfekt." En undervektig person bør heller ikke være noe forbilde.  Store modeller som viser hud, og kropp er visst kun vandrende fett med mangel på selvkontroll. Jeg synes store kvinner som viser kroppen sin promoterer selvtillit, de skammer seg ikke over å ha den kroppen de har. De er stolte, og de forteller verden at det er helt ålreit å være seg selv også  om man eksisterer i en stor kropp. Man er vakker, man kan stråle, og man er mer enn bra nok. Dette budskapet burde du ha hyllet, Elander. Ikke være en av en haug som igjen tråkker ned viktigheten av å være glad i seg selv, og den kroppen man har. Jeg tenker Elander selv er med på å sende ut helt feil signaler i det han forteller at det ikke er ok å være som kvinnene på Torontos Union Station. Se den omtalte videoen her : http://www.penningtons.com/en/i-wont-compromise

 

Vinneren av jakken fra Zhenzi kommer på bloggen i morgen :-)

En ny favoritt er på plass

En ny favoritt er på plass på klesstativet mitt, og da snakker vi om en av disse favorittene som virkelig kommer til å bli brukt masse. En av disse som man nesten føler at man bor i. Det er alltid sånn at man finner noen større favoritter blant favorittene. De plaggene som sitter sånn ekstra godt, og som man føler seg ekstra vel i. Kanskje ikke overraskende at den nye favoritten kommer fra Pont Neuf.

Skyvedørsgarderoben på soverommet, den er temmelig full av klær. Jeg vet ikke om det var i frykt for at han skulle miste plassen til sine klær i garderoben at min bedre halvdel så helhjertet oppfordret meg til å dra på Ikea for å kjøpe meg klesstativer. Jeg likte ideen, men problemet var vel heller hvor jeg skulle ha de. Min bedre halvdel fant fort ut at det var plass til et par stativer inne på treningsrommet ute at de ville være i veien for treningen vår. Det er sjeldent jeg ser min bedre halvdel så engasjert i mine klær, og plassen til mine klær, men jeg tenker han så plasskrisen såpass stor at han fryktet for at han måtte gå i poser for å finne sine klær :-)

To flotte klesstativer er montert opp, og de er på plass på treningsrommet. Utrolig kjekke stativer til en veldig billig penge! Ett veldig godt tips om du føler du trenger mer plass til klær, og dersom du har plass til slike stativer. Klærne i skyvedørsgarderoben kan puste lettet ut, og klaustrofobifølelsen det må ha vært inne, den er vel noe mindre nå. Oversikten på det jeg har av klær, den er mye bedre, så disse klesstativene, de digger jeg virkelig. Ikke er de fulle heller slik min kjære fryktet. Det er ennå veldig god plass på begge to, i alle fall på det ene  :-)

Min nye favoritt fra Pont Neuf heter Kitty slik flere av Pont Neuf sine tunikaer/kjoler heter. Den er så lekker ! Sjekk de flotte fargene! Herlige blåfarger i en nydelig kombinasjon med hvitt. Tunikaen, eller kjolen som det vel egentlig er, den er i viskose, og elastan - helt nydelig å ha på seg. Man føler den gode følelsen med det samme man får den på seg. Passformen er så god! Tunikaen/kjolen har også to gode, fine lommer foran som gir det lille ekstra. Har du ikke prøvd Pont Neuf ennå, så anbefaler jeg deg å gjøre det. Du vil elske merket. Som nevnt, så er det egentlig en kjole, men har man høyden slik jeg har, så kan den veldig fint brukes som tunika. Denne tunikaen gjør meg skikkelig glad med alle de fine fargene sammen. Jeg bruker alt fra str. 48 til str. 52, og i Pont Neuf, så bruker jeg som regel str. 2 XL. Det fine med Pont Neuf er også at de produserer sine plagg i alle størrelser. Plaggene blir produsert fra str. XS til 3 XL. Det betyr også at det ikke bare er stormotebutikker som fører Pont Neuf.



På dette siste bildet, så er det Ingrid fra Bærre Lækkert som er modell, og det har jeg fått lov til å låne. Du finner Bærre Lækkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/
 

Så fra Pont Neuf sin vårkolleksjon, så har jeg mange favoritter, to av de er blitt to slike ekstra store favoritter. Begge heter Kitty. Den ene er altså den i alle disse nydelige blåfargene, den andre ser dere under her, og går i brede striper i fargene marine, og beige - helt nydelig den også! At vi som er ens tørrelse for stor ikke kan bruke klær med striper, det er bare tull!


 

Lag deg en god onsdag! Husk at vi til lørdag trekker en heldig vinner av den flotte softshelljakken fra Zhenzi. Du finner Zhenzi her : https://www.facebook.com/Zhenzi-197243913989773/?fref=ts    Mange har til nå ønsket å være med i trekningen av den flotte jakken, og du har fortsatt mulighet til det. Legg igjen en kommentar, størrelsen din, og epoastadressen din i kommentarfeltet, så er du med i trekningen som skjer lørdag. Her er jakken dere kan vinne



 

 

Er jeg tjukk, eller er jeg kun tjukk i hodet?

Facebook minner oss ofte på hendelser vi har lagt ut tilbake i tid, og i dag ble jeg påminnet om at det i dag er 3 år siden jeg hadde en kronikk i Dagbladet hvor jeg gikk til hardt angrep på daværende leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss. Jørgen Foss var en person som fikk meg til å se rødt omtrent hver gang han åpnet munnen, og han gjorde oss overvektige til latter. " Du gjør oss til latter, Jørgen Foss ", det var overskriften på kronikken jeg skrev for de tre årene tilbake. På en måte er det synd at Jørgen Foss ikke lengre er leder i Landsforeningen for overvektige, for nå har jeg ikke lengre noen å krangle med om en sak jeg virkelig brenner for. Samtidig er det sikkert sunt for blodtrykket mitt at det har vært et lederskifte i foreningen.

Det er en ting jeg har tenkt mye på de siste dagene, og dette vet jeg det er  mange meninger om. Jeg vet temaet engasjerer, og jeg vil tro at dere som leser også har deres klare meninger om dette. Kanskje er det en liten brannfakkel, men kanskje har du som leser bloggen min i dag også meninger rundt dette. Jeg har aldri hevdet at mine meninger er de riktige, men temaet engasjerer meg veldig. I en diskusjon som bla dette, så merker jeg at man fort kan gå på person i stedet for sak, og at man ender opp med en krangel istedenfor en god diskusjon. Jeg synes det er viktig at man kan ha ulike meninger, og akseptere at sånn er det bare, samtidig som det er godt å ha en god diskusjon rundt emner som engasjerer. Jeg er spent på hva dere tenker om emnet jeg har diskutert en del forrige uke, nemlig : Hva er overvekt?

 

Jeg som har slitt med stor overvekt hele livet mitt er nok av den oppfatning at overvekt ikke kun er en følelse, men den skal være reell, eller synlig. Jeg vet at overvekt bæres veldig forskjellig, og jeg vet at man kan føle seg uvel om man sliter med 2-5 kg for mye. Jeg vet at det ikke er moro når man ikke får kneppet buksene, eller når blusen spriker fordi man har lagt på seg. Jeg vet alt om den følelsen man har når man kjenner på kroppen at noe har skjedd den gale veien. Jeg vet også at pr.definisjon, så er man overvektig når der er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig, og jeg vet at BMI kan fortelle oss litt, men ikke alt om vi er overvektige, eller ikke. Jeg vet at overvekt begynner på 25 om man regner ut i fra BMI'en. Jeg vet også at BMI ikke tar hensyn til kroppsbygning, og aktivitetsnivå, og at mange som er topptrente kan ha en BMI som slår ut på overvekt pga mye muskler. Likevel gir BMI'en en pekepinn, og jeg er innmari klar over at min BMI bør være mye lavere, og at jeg ligger ett godt stykke over det man karakteriserer som innenfor normalen. Det er jo heller ingen tvil om at jeg er overvektig, så det er liksom ikke det diskusjonen omhandler. Diskusjonen går på hvordan man definerer overvekt ,og når er man overvektig? Skal man gå etter definisjonen, så er man altså overvektig om man har mer fett på kroppen enn ønskelig, og om man veier mer enn BMI'en  for normalvekt, men jeg klarer ikke helt å kalle en person med 5 kg for mye overvektig....når man ikke ser noe ekstra verken på mage, lår, eller rompe, når man må lete med lupe for å finne noe ekstra, eller når der ikke er den minste ringen rundt magen som kan dras ut, så er ikke vedkommende overvektig i mine øyne. Igjen, så er det viktig for meg å få frem at jeg har full forståelse for at man føler det ugreit med disse 2-5 kiloene som er kommet ekstra på, og jeg skjønner at det er frustrerende når klær ikke passer fordi man har lagt på seg litt, men man er ikke automatisk overvektig selv om man bærer noen få kilo for mye?

 

Jeg har ikke noe tall på når man er overvektig i mine øyne, men man ser jo fort om man har litt ekstra. Jeg sier ikke at man må veie 30, 40 eller 50 kg for mye for å være overvektige, absolutt ikke, men jeg blir både fornærmet, provosert, og såret når noen med 2-5 kg for mye skriker om overvekt, og slankekurer. Når de er dypt fortvilet over hvor tjukke de er blitt, da tenker jeg mitt. Man er da ikke tjukk om man sliter med disse få kiloene! Man er heller ikke overvektig selv om man har en følelse av at man ønsker de bort.Jeg har i mange sammenhenger sittet og hørt venninner, og bekjente klage over disse 2-5 kiloene de sliter med, og at de nå må starte den store slankekuren... og der sitter jeg med mine x antall kilo for mye, og jeg tilbyr hvem som helst å kjenne på den følelsen jeg føler da. Igjen, så er jeg fullstendig klar over at de få kiloene kan være et problem for vedkommende som har de, men man er ikke tjukk likevel, eller overvektig, og man trenger ikke bli nazi for å bli kvitt de. Overvekt skal ikke bare være en følelse...jeg synes det blir helt feil å definere seg som overvektig om man føler seg stor, men ikke er det. Da tenker jeg at man kanskje må ta tak i det virkelige problemet, nemlig tankene våre.

Dersom man har et bilde av seg selv som overvektig, og stor, og vekta kanskje viser max 5 kilo for mye, da tenker jeg at det er på tide å rydde i topplokket, for da er det her det store problemet ligger. Der ligger selvfølelsen, og selvtilliten, og der ligger svarene på hvorfor man føler sånn om seg selv. Det er en grunn til at man føler seg tjukk når man ikke er det, så da er det viktig å finne svarene tenker jeg. I alle sammenhenger som har med vekt, og overvekt å gjøre, så er det hodet man bør behandle først. Jeg blir både oppgitt, og provosert når slanke mennesker klager over vekt, og kropp - hva er det som gjør at man sliter med disse negative følelsene når vekta ikke rister oppgitt på vekttallene sine ? Hva er det med samfunnet som gjør at man aldri blir fornøyd? Hvorfor jager man hele tiden etter det perfekte ? Hvorfor settes det likhetstegn mellom vekt, og lykke? Hvorfor måles lykke i antall kilo, og skal man livet igjennom miste dager fordi man jager på noe som egentlig ikke er lykke? Ei på treningsgruppen sa det så fint forleden dag da jeg kommenterte at det virkelig var synlig at hun hadde mistet vekt, og at hun strålte : " Jeg har sluttet å jage etter å bli tynn, Heidi - nå er det en god helse, og ett godt liv som står i fokus, og det føles så utrolig godt." Denne setningen sier så utrolig mye.

 

Pr.definisjon, og pr. BMI, så er selv den minste kilo en kilo for mye, men overvekt i ordets rette forstand???  Jeg vet at også de med få kilo for mye kan slite med å få de av seg, og de kan også slite med å komme seg i gang med trening, men overvektige, og da i samme kategori som meg? Nei, den er jeg ikke med på. Ikke at jeg er stolt av å være i kategorien overvektig, og ikke at jeg verner om kategorien, men det er forskjell. Jeg vil absolutt hevde at det er ganske så mye mer enkelt å ta av seg 5 kg, og bli der enn det er å ta av seg 20, 30 eller kanskje 50 kg. Jeg synes ikke vi skal klage og syte i samme bås. Jeg har etter hvert sett hva en god porsjon trening, og fysisk aktivitet gjør for både kroppen, og vekten, og legger man i tillegg til noen ekstra tak i det som heter kosthold, og trening, så vil man oppnå veldig gode resultater. Jeg vil hevde at de som sliter med disse få kiloene har ett mye både lettere, og bedre utgangspunkt for å nå målet sitt slik at man kan få kneppet buksene igjen. Jeg vil kanskje banne litt i kirken når jeg mener at det er enkelt å gå ned disse få kiloene, men der er jeg.....og det er ikke den årelange kampen som overvektige kjemper for å klare det, om man har riktig fokus.

 

Utgangspunktet for at jeg har tenkt, og diskutert litt forrige uke er fordi jeg fikk spørsmålet, og jeg ble spurt hvem som kan trene sammen med treningsgruppen for overvektige. Skulle man kunne trene på overvektsgruppen fordi man FØLER seg overvektig, eller skal man VÆRE overvektig? Skal følelsen være nok om sannheten ikke er der? Skal man kunne kalle seg overvektig når man må lete etter lupe for å se om der er noe ekstra, og skal 5 kilo være nok for å kalle seg overvektig? Det er ett vanskelig spørsmål, men jeg synes ikke man er overvektig om vekten forteller deg at man veier 5 kg for mye. Da tenker jeg at rammen for den trygge gruppen overvektige som sliter med litt, eller mye for mye blir borte. Skal man gå etter følelsen, så kunne jo flere enn vi aner ha vært med i en slik gruppe... sannheten er jo den at det er mange som sliter med kroppsbildet sitt. Samfunnets galskap når det kommer til kropp har resultert i at mange mennesker sliter med å føle seg slank nok. Man føler seg tjukk selv om speilbildet sier noe annet. Tankene våre forteller oss en sannheten som ikke stemmer, og gruppemessig, så tenker jeg at det blir feil begge veier. En som er godt overvektig vil ikke føle seg komfortabel i en gruppe hvor plutselig " alle " kan trene fordi følelsen sier at man er stor. Usikkerheten vil komme, tryggheten forsvinne, og man kan likevel ikke være den man er fordi man igjen er tilbake til et utgangspunkt. Redselen for å bli sett på, snakket om, og ledd av.... en redsel som nok ikke er reell, men følelsen vil likevel være der, den følelsen man har hatt store deler av livet, og som har gjort at man ikke har våget seg inn på et treningssenter. Man kan ikke veie folk, eller måle BMI, men jeg tror man kan se hvem som har overvekt, eller ikke. Jeg tror også hver enkelt vet hva som er tilfelle for en selv. Jeg møtte en bekjent av meg forleden dag. Vedkommende hadde slankeoperert seg, og gått ned 55 kg. Hun ønsket å være med i treningsgruppen vår selv om vekten nå fortalte at vedkommende veide 62 kg. Jeg spurte hvorfor vedkommende ønsket det, og da fikk jeg til svar at det var fordi vedkommende skulle ned ytterligere 10 kg, og fordi hun fortsatt var tjukk. Det fikk meg til å tenke både på at her lyser en varsellampe, og hvor skremmende det er at mennesker føler seg store selv etter ett så stort vekttap. Jeg foreslo at hun kanskje burde snakke med en fagperson når hun følte seg tjukk med en vekt på 62 kg. Slankeopererte må tilbys psykologhjelp når hodet ikke vil følge med kiloene nedover. Jeg følte jeg gjorde det rette når jeg svarte nei på spørsmålet om å bli med på gruppen, og heller prøvde å få henne inn på ordinære timer, og trening. Hva tenker dere ? Det hadde vært spennende med innspill, og kommentarer :-)

 

Hele denne uken kan du være med i trekningen av en flott vårjakke fra Zhenzi. Dette er en flott softshelljakke som er foret med deilig fleece, og som har ett skikkelig flott design. Jakken er også helt nydelig å ha på seg. For å være med i trekningen, så må du legge igjen en kommentar på bloggen samt at du MÅ huske å skrive størrelsen din samt epostadressen din. Det er kun jeg som ser din epostadresse. Jeg trekker en vinner av jakken til lørdag. Lag den en god mandag!



 

Prinsessefølelsen

Å føle seg litt som en prinsesse, det er en følelse vi alle fortjener å kjenne på i blant. For meg er prinsessefølelsen å bli skjemt skikkelig bort, eller å gjøre gode ting for meg selv. Det å sette meg selv i fokus, kjenne på følelsen av å være flott, og ikke minst det å kjenne seg vakker - da kjenner jeg på denne nydelige prinsessefølelsen. Det å gjøre helt andre ting enn man pleier, det å tilbringe noen timer sammen med mennesker som beriker dagen, det er med på å gjøre dagen helt spesiell.

Vi er i mars måned, og vi nærmer oss tiden for konfirmasjoner, og brylluper. Mange av dere som leser bloggen har kanskje fått invitasjon til en spesiell dag. Kanskje er du selv midtpunktet for en spesiell dag, eller skal være vertskap for en helt spesiell dag. Kanskje går du i giftetanker. For mange som er en størrelse for stor, så kan fort gleden over slike dager bli borte. Det er ikke det at man ikke gleder seg til å feire, og for å markere den helt spesielle dagen, men en spesiell dag krever også ett helt annet antrekk enn man pleier å ha på seg. Festklær er kanskje ikke det man har mest av i garderoben, og mange ser på det å få tak i klær til disse spesielle anledningene som en utfordring, og mange ser på det å få tak i festklær i store størrelser som umulig. Kjenner man på slike ting før en stor dag, så blir gleden fort borte.

Jeg har fått flere henvendelser fra lesere som er fortvilet over at de ikke kan finne penklær til konfirmasjoner, og brylluper. Pene kjoler får man som regel i de fleste stormotebutikker, men utvalget varierer helt klart, og noen ganger, som for eksempel i brylluper, så ønsker man ofte å ha den helt spesielle kjolen. Man ønsker å føle seg skikkelig flott. Finner man ikke den riktige kjolen, så forsvinner gleden. Så mye betyr det faktisk å finne det riktige antrekket til den helt spesielle anledningen.

Da jeg giftet meg i 1993, så fant jeg den riktige kjolen. Jeg følte meg som en skikkelig prinsesse den dagen. Det å finne en kjole i str. 48 som jeg var den gangen, det var en utfordring når man faktisk skal nesten 24 år tilbake i tid. Det var ikke mange kjoler i store størrelser. Med god hjelp, og dyktige mennesker rundt meg, så fikk jeg drømmekjolen . Jeg ble den prinsessen jeg skulle være den dagen. I dag er alt annerledes. Det er enklere å finne drømmekjolen i dag uansett om man skal stå brud, eller om man skal være gjest ved en helt spesiell anledning. Mulighetene er så mange flere enn de var for 24 år siden. Det som føles umulig for mange, det er en følelse som ikke er reell. Man må bare vite hvor man skal gå for å finne det man søker.

Går vi 26 år tilbake i tid, så jobbet jeg i Radio Sør. Gjennom jobben min i radioen, så møtte jeg Snefrid Linge. Snefrid Linge drev da med fargeanalyse i Kristiansand, og jobbet også som stylist. Snefrid er en helt unik person, ett helt fantastisk menneske, og dyktig til fingerspissene. Snefrid har lært meg masse. Ikke bare om farger, sminke, og passform, men hun har lært meg masse om livet. Hennes tanker rundt livet, om hvor viktig det er å sette pris på hver dag, hvor viktig det er å leve og ikke bare eksistere, det å ta seg tid til seg selv, og andre, dette er ting som har satt spor hos meg. Snefrid lever drømmen sin, og hun driver sitt arbeid fordi hun elsker det, hun elsker mennesker, hun elsker å glede andre - det er ikke pengene som driver Snefrid, men hennes enorme kjærlighet til jobben, og til mennesker.Da datteren min skulle konfirmere seg, så kjente jeg på panikken for ikke å finne den helt spesielle kjolen til en veldig spesiell anledning. Jeg henvendte meg til Snefrid, og hun tryllet frem det lekreste antrekket til meg med skjørt, korsett, og jakke. Det og kunne føle seg fin på en slik dag, det betyr så utrolig mye.

Det er mange av dere som i tiden som kommer trenger den helt spesielle kjolen. Det er ikke alltid man føler kjolen i butikken er fin nok, og er det en helt spesiell dag, så fortjener man også den helt spesielle kjolen. Uansett om disse helt spesielle dagene ikke kommer hver dag, så fortjener man å skinne den ene dagen, eller de få dagene man kan ta frem en slik kjole. Derfor tok jeg denne uken turen bort til Grimstad hvor Snefrid driver Snefrids Hus. For en fantastisk dag det ble! Det å høre Snefrids engasjement. Det å høre hvordan hun brenner for jobben sin, og hvordan hun gløder for å kunne hjelpe kundene sine med det helt spesielle antrekket til en helt spesiell dag, det er helt fantastisk!

Snefrids Hus er ett helt fantastiske sted! Har du ikke vært på Snefrids Hus, så må du ta turen! På Snefrids Hus har Snefrid Linge sin egen brudesalong hvor både brud, og brudgom finner antrekk til den store dagen. Her er flott selskapslokale, her er det suiter, og rom for overnatting. Her finner man selskapstøy til den spesielle dagen, her kan man ha minnestunder, her kan man ha messer, og kurs, og her kan man ha både makeup kurs, og kleskurs. Hos Snefrid kan man avtale tid slik at det kun er deg, og eventuelt dine som står i fokus . Snefrid har tid, og kun fokus på å finne kjolen som får deg til å føle deg så vakker som du er. Snefrid har de flotteste kjoler, og det er så fint å vite at her kan man få kjoler selv om man må opp i størrelse. Snefrid har både brudekjoler, og selskapskjoler i store størrelser. Også til de menn som trenger litt romslig størrelse, så kan Snefrid hjelpe. I tillegg til kjolen, og antrekket, så har Snefrid øyne også for det lille ekstra. Jeg garanterer deg at du vil kjenne på prinsessefølelsen hos Snefrid, og på en helt spesiell dag, så fortjener man virkelig å kjenne på dette.  

På tirsdag følte jeg meg som en prinsesse. Bare det å være på Snefrids Hus er en utrolig god følelse. Skuldrene senkes. På tirsdag fikk jeg også prøve fantastiske selskapskjoler som går opp i store størrelser. For noen kjoler! Du ser de på bildene på bloggen i dag. To litt forskjellige kjoler både i farge, og utseende. Jeg likte begge to utrolig godt, og jeg følte meg så flott i begge to. Den sorte stod nærmest av seg selv når jeg skulle ha den på meg. En sånn kjole man bare ser på film med sine tunge skjørt som må løftes når man går. Jeg kunne ha prøvd kjoler i evigheter. Det er så utrolig moro at jeg som er en størrelse for stor kan finne så flotte kjoler!



Går du i giftetanker, eller skal du være gjest ved en helt spesiell anledning - jeg hadde ikke vært i tvil om hvor jeg ville ha dratt, og hvem jeg ville ha fått hjelp fra. Ikke bare er Snefrid ett helt fantastisk menneske som man blir så umåtelig glad i, men hun er dyktig til fingerspissene, og hun gløder for det hun jobber med :-) Jeg anbefaler dere å oppleve Snefrids Hus, og jeg anbefale dere en dag hos Snefrid. Den helt spesielle kjolen til den helt spesielle anledningen, den finnes også i store størrelser. Kjolen du kanskje bare har drømt om langt der inne i tankene dine, den er kanskje ikke så langt unna :-) Snefrid lærte meg en veldig viktig ting når det kommer til hva slags fasonger jeg bør ha på klær, nemlig at alle har et liv :-) Jeg skal fokusere på å finne klær som sitter tett inntil meg på sidene, og gjett om jeg så forskjellen.

Tirsdagen hos Snefrid ga meg prinsessefølelsen når jeg fikk på meg den ene flotte kjolen etter den andre. Vi trenger slike stunder trenger vi i blant. Dagen fortalte meg også noe om at vennskap ikke vaskes ut selv om det kan gå lang tid mellom hver gang man treffes. Det fortalte meg også at jeg er heldig som kjenner så mange flotte mennesker, og at jeg er heldig som har så mange som beriker livet mitt. Det fortalte meg også at man trenger å sette av tid til de gode tingene. Samtalen rundt bordet i gruva til Snefrid var en god samtale. Jeg så hvor mye andre har å lære meg, og hvor viktig det er å stoppe opp litt. Man hører stadig at man må leve mens man gjør det, og at man må nyte hvert øyeblikk, men er det ikke sånn at dette ofte bare blir ord, og lite handling..? Min reise gjennom det to siste årene har lært meg masse, ikke minst om meg selv. Reisen har fått meg til å sette litt andre fokus i livet, jeg merker at jeg tenker annerledes. Jeg er blitt flinkere til å gripe dagen, til å leve, og til å sette meg selv litt mer i fokus, men jeg har en lang vei å gå også her. Snefrid er en person som har så fine, og gode tanker om livet, og det å prate med henne, det er en berikelse.

Er der en helt spesiell dag der fremme ? Da fortjener du å føle deg som en prinsesse. Du fortjener å skinne, og du fortjener å være så vakker som du er selv om du kanskje ikke ser dette selv. Drømmekjolen, kjolen som får deg til å føle deg som en prinsesse, den finnes :-) Jeg skal også litt senere ta dere med en tur til Snefrids Hus, for som jeg sa, så har Snefrid også øye for det lille ekstra :-) Du kan lese mer om Snefrids Hus her : https://www.facebook.com/bryllupsantrekkogselskapslokale/?fref=ts







 

Jeg gir bort ei nydelig jakke fra Zhenzi!!

At jeg har en stor lidenskap for klær, det er vel ingen stor hemmelighet. Det er vel heller ingen stor hemmelighet at jeg har en stor lidenskap for jakker. Der er så utrolig mange flotte jakker på markedet, og jeg sliter med å gå forbi en flott jakke som bare henger der, og roper på meg. Om du hadde sett skyvedørsgarderoben i gangen vår, så hadde du kanskje trodd at det bodde en stor familie der om man ser på antall jakker. Få hadde vel trodd at vi kun er to voksne hvor den ene er mann, og ikke helt har den samme jakkadilla som kona si. Vel, noen jakker tilhører datteren vår fordi hun har litt lite plass til sine der hun bor. Tre, fire av jakkene tilhører min bedre halvdel - resten er faktisk mine.

Jeg er veldig glad i jakker med farger, eller jakker som har stilige design, og mønster. Det trenger ikke være så mye som gjør at jakken blir veldig spesiell. Det er ofte " det lille ekstra " jeg faller for. Jeg liker å ha jakker til alle anledninger, og de fleste av jakkene mine blir flittig brukt. Jeg har vel jakker også til alle årstider . Jeg er flink til å bytte på de selv om man alltid har en ekstra stor favoritt, eller to. Ei ordinær hverdagsjakke trenger ikke være ordinær om man ikke ønsker det. Ei hverdagsjakke trenger heller ikke å være kjedelig når der finnes så mye å velge blant. Jeg er jo en stor tilhenger av å gjøre hverdagene til dager hvor man setter seg selv i fokus. Man skal ikke spare den fine jakken til de spesielle anledningene, eller spare klær til en gang man skal noe ekstra. De spesielle dagene er i fåtall, og klærne man har spart til alle disse spesielle anledningene, de blir bare hengende der til pynt. Om ikke du bruker festkjolen på en vanlig dag, så bruk i alle fall de andre klærne, bruk jakkene! Føl deg fin, og flott selv om det er mandag, eller torsdag! Gjør hver dag til en spesiell dag!

Jeg skal sette litt fokus på vårjakker etter hvert på bloggen, for der er så mange flotte jakker til de fleste anledninger. En del av jakkene kan jo også brukes til flere anledninger, og slike jakker er det jo lurt å investere i. En jakke du kan bruke både på disse vanlige dagene, og en jakke du også kan ta på deg om du skal avgårde en kveld. Noen jakker er en fin hverdagsjakke som du også kan ta på deg om du vil en tur i skogen. Dagens turjakker er jo flotte å bruke også som en hverdagsjakke nettopp fordi de er blitt så fine. Dessuten er de ofte også veldig gode å ha på seg. Dt er jo ennå in i tiden å bruke turjakker som hverdagsjakker. En jakke som kan kombineres, og brukes til flere anledninger, det er jakker det kan være lurt å investere i.

I dag skal jeg få gi bort en av mine jakkefavoritter på bloggen. Danske Zhenzi har i sin vårkolleksjon en fantastisk flott softshelljakke som jeg falt pladask for. Jakken er i marine, den har hvite prikker, og så har den små, rosa detaljer som jeg synes gjør mye på jakken. Jakken er foret med fleece, og den har stramming nede, og i hetten. I går var jeg på tur med min bedre halvdel, og da valgte jeg denne jakken som turjakke. Noen synes kanskje den er for fin til å bruke som turjakke, men dette er en jakke jeg ønsker å bruke til flere anledninger. Jeg hadde kanskje ikke valgt jakken om vi skulle på tur med pølser, og bål, men til den type tur vi skulle på, så bruker jeg gjerne denne jakken. Jeg brukte den også senere på kvelden når vi skulle på besøk, og jeg hadde byttet ut turklær med litt penere klær. Det ble to helt forskjellige antrekk, og jakken var flott til begge deler. På turen i går fikk jeg også testet jakken i regnvær. Vi var jo selvfølgelig heldige med været, og fikk noen skikkelige regnbyger der vi gikk. Regnet prellet av på jakken, og den holdt meg både varm, og tørr. Så i går fikk jeg oppleve at jakken absolutt holdt mål, og det er jo ett stort pluss. Jakken fra Zhenzi har også en veldig god lengde, og den går godt ned forbi rompa, noe de fleste av oss liker at jakker gjør :-) Armlengden er også veldig bra. Jeg har kjøpt et par jakker på for eksempel Ullared som er utrolig fine, men ikke puster de, og ikke er de vanntette, så blir man overrasket av regn, eller blir man skikkelig varm når man går, da holder ikke jakkene fra Ullared mål :-) Skal man bruke jakkene jeg har kjøpt der, så må man være sikker på væmeldingen, og ikke gå for fort :-)



Softshelljakken fra Zhenzi er absolutt å anbefale om du skal ha en hverdagsjakke du kan bruke til flere formål, og flere årstider. Dette er en flott jakke man kan bruke litt fremover nå. Det er en jakke man kan ta på seg når man sitter ute om sommeren når t-skjorte blir i kaldeste laget, og det er en flott jakke å bruke tidlig høst. Det er en jakke til byturene, til kinoturene, og det er en jakke man kan bruke når man vil bruke føttene litt, og få litt bevegelse, og aktivitet.

I dag skal jeg altså gi bort en av disse flotte softshelljakkene fra Zhenzi til en av dere som leser bloggen. Verdien på jakken er ca 1400 kr. Dersom DU har lyst på denne flotte jakken, så er det viktige ting du må gjøre for å være med i trekningen, og dette er ting flere glemmer. Glemmer du det, så kan du fort gå glipp av en flott gave. Du gjør følgende for å være med i trekningen av softshelljakken:

1. Legg igjen en kommentar på bloggen - fortell at du har lyst til å vinne jakken

2. HUSK : Legg inn størrelsen din i kommentarfeltet!!  Er du for eksempel 46/48, så er skriv det når du kommenterer.

3. Legg igjen epostadressen din! Mange skriver ikke navn, eller kun et fornavn, og uten en epostadresse, så sliter jeg veldig med å tak i vinneren.

Afrodite i Mandal er en av butikkene som selger denne flotte softshelljakken, og det var der jeg hentet min jakke. Det er mange andre butikker også som selger denne jakken. Spør i din nærmeste stormotebutikk . Dersom de ikke har tatt den inn, men fører Zhenzi, så kan det jo være de kan ta den inn for deg, eller sjekke hvem som selger den. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så vet jeg at PIP Stormote selger den. Du kan også kontakte Zhenzi for å finne nærmeste butikk. Du finner Zhenzi her : https://www.facebook.com/Zhenzi-197243913989773/?fref=ts   Jeg vil også anbefale deg å følge Zhenzi på Facebook. Der vil du hele tiden se klær fra kolleksjonene deres. Zhenzi har utrolig mye fint i sin vår/sommerkolleksjon som er verdt å se litt nærmere på. Dessuten scorer Zhenzi høyt på at de er veldig gode på pris.

Som jeg skrev, så var det på Afrodite i Mandal jeg fikk tak i denne flotte jakken. Jeg hadde ett veldig hyggelig besøk på Afrodite som ligger veldig sentralt i gågada i Mandal. Butikken ligger på Torvet. Jeg legger ved litt bilder fra mitt besøk hos Afrodite. Butikken har mye spennende, og mange flotte vårvarer fra ulike leverandører. Du kan følge Afrodite på Facebook : https://www.facebook.com/Afrodite-AS-672169032815768/?fref=ts

Jeg håper mange vil være med i trekningen av den flotte softshelljakken, og gleder meg til mange kommentarer! Del gjerne innlegget :-) Lag den en god lørdag, og gled deg til ett nytt blogginnlegg i morgen :-) Da skal det handle om prinsessefølelsen.























 



 

Danskene kan det !

Jeg har tidligere skrevet om min store frustrasjon rundt disse utslettene, og den intense kløen jeg har hatt i huden. Ingenting har liksom funket bortsett fra å sette kroppen på kortison. Kortison er noe dritt! Eller, jeg ser jo at det fungerer, men bivirkningene, de er noe dritt altså. Man jobber, og jobber for å komme med i vekt, og så blir man satt på kortison, og vips, så føler man seg både oppblåst, og full av hevelser. Jeg vet ikke om jeg har lagt på meg, men jeg er rimelig sikker på at jeg har det. Spesielt er det ansiktet som har fått en spesiell form. Bollekinn sier datteren min. Hadde det bare vært det liksom. Bollekinn er jo søtt - kortisonkinn er langt i fra søtt! I går var siste dagen med kortison, så nå håper jeg virkelig at både de lite søte bollekinnene, den kortisonpregede halsen, og magen skal gå nedover igjen. Det vil forsvinne har jeg hørt. Typisk min flaks om det ikke stemmer....Den vandrende flodhest følelsen må bort nå altså.

I dag skal det bli strålende vær her i sør. Min bedre halvdel, og jeg skal ut på tur i finværet. I kveld er det trening, og jeg gleder meg til en time med puls intervall. En time med masse puls, og trening med både kondisjon, og styrke. En herlig instruktør, og en flott gjeng å trene sammen med. Så i dag skal det nok bli en del aktivitet, og i dag vil jeg nok med glans nå de berømte 10000 skrittene. Akkurat det tenker jeg ikke SÅ mye på, men det er alltid moro når en kommer over disse 10000 likevel. Bursdagen min nærmer seg, og jeg tror jaggu jeg skal ønske meg penger, eller gavekort sånn at jeg kan kjøpe meg ei skikkelig aktivitetsklokke.

Klær gjør meg innmari glad, det vet dere som leser bloggen min. Jeg har mine store favoritter, og jeg synes det er spennende å bli kjent med nye produsenter. Det er en helt fantastisk verden av stormote der ute! En del av mine favoritter kan  koste noen kroner, men jeg tenkte at jeg skulle sette litt fokus fremover på at man kan få masse fin stormote som ikke trenger å koste så mye. Nå som våren er i anmarsj, så tenker jeg også at vårjakkene skal frem, og at vi setter fokus på det også fremover. Det er snart konfirmasjonstid, til sommeren er det brylluper, så for mange blir det en del festdager. Da er penklær ett veldig aktuelt tema, så det skal jeg også skrive om fremover. Der er masse flotte penklær, og selskapsklær også til oss store.

I dag skal jeg gi dere ett lite innblikk i vårkolleksjonen til Pont Neuf igjen. Jeg har tidligere vist dere den flotte kjolen som Pont Neuf har nå i vår. Jeg gleder meg så til å bruke den! Pont Neuf er en av mine favoritter fordi passform, og snitt er så innmari bra. Plaggene passer min store kropp på en innmari fin måte. Jeg føler meg så vel i plaggene. Plaggene er tilpasset oss store. I tillegg til en kolleksjon med mange flotte kjoler/tunikaer, så har Pont Neuf også vester i vårens kolleksjon. Jeg har aldri vært en veldig stor fan av vester, men det er jeg nå! Vesten Emmy er en strikkevest med god lengde som finnes i sort, og hvitt. Utrolig fin å ha over en tunika, eller en kjole. Denne vesten har jeg fått masse skryt av! Danskene kan stormote!



Tunikaen jeg har på meg under vesten, den heter Kitty. Nydelig å ha på, ganske tynn i stoffet.
 

Cardigans har jeg også brukt å bruke mye. Det er også evigheter siden sist. Det handler om å finne den cardiganen som man føler seg vel i, og som ser pent ut på deg. Pont Neuf har en veldig fin cardigan i sin vårkolleksjon som heter Berta. Den er så utrolig nydelig å ha på seg! I tillegg har den en god lengde, noe som er veldig viktig for meg.




Peggy er en annen kjole/tunika fra Pont Neuf våren. Denne finnes også i en kortere modell som heter Maria, og den finnes i en jakke som heter Mallie. Kjolen/tunikaen i sort, og hvitt heter Bianco.





Må også legge med bilder av tre store vårfavoritter : Kjolen Fanny, kjolen/tunikaen Peggy, og kjolen/tunikaen Kitty. Har vist de tidligere på bloggen, men pene ting kan ikke vises for ofte :-) Ha en nydelig onsdag dere! Lørdag blir det ny, flott giveaway på bloggen!! Gled dere!!







 

 

Slutt å unnskyld deg!

Helgen er over, og jeg er fornøyd med uken som ligger bak meg. Det har vært ei god treningsuke med både gruppetimer, og tre treningsøkter her hjemme. I går morges i gråvær, og regn, så gikk jeg meg en god tur. Tidligere hadde nok unnskyldningen om dårlig vær kommet fort, og jeg hadde blitt hjemme. Kanskje hadde jeg istedenfor funnet frem noe godis, og spist på følelsene mine, da er det godt å kjenne på at man vinner over styggen på ryggen. Det var faktisk helt nydelig å gå ut i regnet i går. Det føltes godt å få regndråper i ansiktet. Jeg smilte der jeg gikk. Ikke verst. Noe av det beste i går, det var å kjenne på hvor mye bedre kroppen fungerer. Tømmerstokkene løp jo nesten avgårde, og det å kjenne på bein som fungerer så bra, det er virkelig lykke. Det å tenke på hvordan beina en gang var, at nesten hvert skritt var tungt med bein fulle av både lymfeødem, og lipødem. Da er det nydelig å kjenne på de fremgangen som har skjedd. Treningen gir resultater. Jeg kjenner på hele kroppen at treningen har gitt resultater. Kroppen samarbeider på en mye bedre måte, og den fungerer så mye bedre. Dessuten er det å gå tur blitt noe positivt i forhold til hva det var før....da følte jeg meg konstant sur med en gang det kom en bakke, eller en utfordring. Er det mulig for meg å endre, så er det mulig for deg. Noe av det flere av de jeg trener sammen med uttaler, det er at de gleder seg til trening. Det er en følelse som er ny for oss alle. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle kunne glede meg til å trene. Trening har alltid vært et ork, noe man bare gjorde fordi man følte at man måtte. Når noen uttrykte treningsglede, så var jeg sikker på at det var løgn fra ende til annen. Å føle på treningsglede er faktisk mulig, også for meg som til tider føler meg som en vandrende flodhest.


Foto : Børre Eskedahl/VG
 

Bloggen min " En størrelse for stor " er om livet på godt, og vondt som nettopp en størrelse for stor. Visst jeg kan inspirere, og motivere andre gjennom det jeg skriver, og det jeg gjør, så har jeg oppnådd masse. Det er tungt å være overvektig, og samfunnet rundt en kan til tider også gjøre det ekstra tøft å være overvektig, men livet trenger sannelig ikke kjipt selv om man er en størrelse for stor :-) Uansett hva som ligger til grunn for at man bærer de ekstra kiloene man gjør, så har man hele tiden et valg. Man kan fortsette i den onde sirkelen, og se vekta øke mer, og mer, kjenne formen bli dårligere, og dårligere, eller man kan gjøre noe med situasjonen. For mange så tar det lang tid før man faktisk innser at ingen kan gjøre endringene for deg, de faller ikke ned i hodet, det er ingen lette løsninger, og superpillen er det ingen vits i å vente på. Jeg har hatt et hav av unnskyldninger, og man kan nesten bli litt flau visst man tenker over alle unnskyldningene man har hatt opp i gjennom...men samtidig, så er det ingen vits i å se seg tilbake, og tenke på alt man har gjort feil, og tenkt feil. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan se fremover...og mye av det som ligger der fremme kan man gjøre noe med. Man må slutte å dvele ved alt det gamle... det høres så enkelt ut, ikke sant? Jeg høres vel nesten perfekt ut her jeg sitter og skriver :-) Ingen endring er lett, men det er fullt mulig. Man vil gå i grøfta mange ganger, men man kommer seg mye lettere opp igjen med rett fokus, og hodet mer på plass.

En størrelse for stor, joda, det har jeg vært hele livet. Sånn sett har jeg vært mer enn en størrelse for stor, men synes bloggtittelen sier mye om følelsen man har hatt igjennom årene. Tidligere stilte jeg aldri spørsmål om hvorfor , men i dag er jeg glad for at jeg har fått god hjelp til å sortere tanker, og kanskje finne noen svar på hvorfor man har tatt de valgene man har gjort, og hvorfor man tenker som man gjør. Overvekten sitter i hodet mitt, og jeg kan ikke skylde på noen andre for at jeg er overvektig. For dere som ikke har lest gårsdagens blogginnlegg, så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese det. Der skriver kognetiv teraput, og psykoteraput, Lillian Fjeld om jobbingen som må til i topplokket. For å gjøre noe med egen situasjon, så må man faktisk gjøre en innsats. Jeg pratet, og tenkte i mange år, men det kom ikke så mye fornuftig ut av det. Kroppen ble vel egentlig bare større, og jeg mer deprimert, og var oftere, og oftere i kjelleren. Å tenke uten å handle gjør ingenting med en vekt som øker, og en kropp som forfaller. Jeg tenkte mye jeg, og mine tanker resulterte i en stadig høyere vekt, og en kropp som lå på grensen til både det ene, og det andre. Jeg tenkte vel som de fleste andre at helseutfordringer, og sykdommer ikke ville ramme meg, men du verden så farlig det er å tenke slik! Utfordringene kom de, og den største utfordringen var utvilsomt å ha en kropp som ikke orket, og ville det samme som jeg. HVORFOR er det så innmari vanskelig for oss overvektige å ta riktige valg, riktige valg for oss selv ? HVORFOR GIDDER VI IKKE???? Hvorfor tar det så innmari lang tid for oss før vi kanskje klarer å gjøre tanker om til handling? Hvorfor lar vi flotte muligheter bare skli forbi? Helsepersonell som jobber med overvektige sier jo at gruppen overvektige er den vanskeligste gruppen å motivere. Hvorfor er det sånn? Er det sant at vi ikke gidder? Jeg kjenner at jeg nesten blir litt provosert, og sint når man her i Kristiansand har et tilbud rett foran seg, men likevel så er man full av unnskyldninger for ikke å ta del i tilbudet. Alle som selvfølgelig skulle bli med dersom tilbudet ble en realitet, de stikker fingrene i ørene når jeg forteller at tilbudet er der. Jeg tror ikke på alle unnskyldningene man kommer med. Joda, jeg ser at ting kan være vanskelig å organisere for at man skal komme seg på trening, men i bunn, og grunn, så handler det kun om prioritering. Jeg ser at det er skummelt for mange å gå inn på et treningsstudio, men er det ikke verdt å utfordre seg selv når du vet hva gevinsten kan bli? Jeg tror jeg har brukt alle unnskyldninger i boken for å slippe å trene, og være aktiv. Jeg har hatt vondt i alle kroppsdeler, jeg har vært svimmel, og uvel, jeg hadde ikke barnevakt, jeg rakk det ikke, jeg har hatt møter, og avtaler, jeg har hatt problemer med å komme meg til trening, jeg har hatt lite energi, jeg var trøtt , jeg måtte kjøre for langt for å komme meg på trening - jeg kunne ha skrevet bok. SLUTT!! Slutt å unnskyld deg! Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har vært i kontakt med fordi de ønsker å være med på gruppen. Hvor mange har blitt med? Jeg kan telle de på ei hånd.

Treningsgruppen for overvektige er en fantastisk mulighet for deg til å bli aktiv, og til å starte med det du har ønsket så lenge. Det er ingen som ler, eller slenger stygge kommentarer. Du må ikke ha fancy treningsklær, og helt nye sko. Terskelen inn til treningstimene er så lav, og du vil føle seg så velkommen. Du vil bli en del av ett helt fantastisk felleskap hvor smilet, og latteren sitter løst, men du vil og møte ei gruppe mennesker som endelig opplever gleden ved å trene, gleden ved å mestre, og gleden ved å se at det er mulig å få en bedre helse, og ett lettere liv. En uke kan du trene gratis sammen med oss for å se hva tilbudet går ut på. Jeg har pr. i dag verken vonde knær, vond rygg, eller vonde skuldre. Dette er ting mange sliter med, og spesielt mange overvektige. Da er det fint med tilpasset trening hvor man gjør det man klarer, og hvor man ikke føler at andre glor deg ned fordi man ikke yter som alle andre. Det er en selv som kjenner hvor mye man kan presse seg, og hvilke øvelser man får til. Man har kun en konkurrent, og den konkurrenten er deg selv. Trening er ikke konkurranse om å løfte tyngst, hoppe høyest, eller klare flest push ups. Hva sidemannen klarer er totalt likegyldig - det som betyr noe er hva DU klarer! Trening betyr å øve, det betyr å utvikle, og forbedre. Trener man, så vil man hele tiden forbedre seg, man klarer mer, man orker mer, og man utvikler en bedre kropp, og kroppen blir plutselig mer en venn enn en fiende. Håpet er også at flere der ute vil se at egne treningsgrupper for overvektige er veien å gå for at overvektige skal bli mer aktive, og dermed begynne å fokusere på egen helse. Det skulle vært treningsgrupper for overvektige over hele landet, ikke bare her i Kristiansand. Bor du i nærheten, så vil jeg, og hele treningsgruppen gjerne ha deg som treningskamerat. Dette er muligheten du har ønsket deg, og tar du den ikke, så er nok ikke ønsket sterkt nok....



 

 

 

Du blir ikke slank i kroppen av å være feit i hodet

I dag skal vi sette ett enormt viktig fokus på bloggen, nemlig hodet vårt. Jeg brenner for at det mentale skal bli en viktig del, om ikke den viktigste delen av en livsstilsendring. Det bør være nettopp der vi starter. Overvekten vår, den sitter i hodet.

I dag har jeg invitert Lillian Fjeld til å gjesteblogge. Lillian driver Slanke Tanker, og er utdannet kogentiv teraput, og psykoteraput. I tillegg til masse egenerfaring når det kommer til det mentale, så har hun også den faglige kompetansen. Lillian har gjennom Slanke Tanker hjulpet mange overvektige til å bli mindre på utsiden, og større på innsiden. Ett viktig tema, og ett viktig fokus, og jeg tror dagens blogginnlegg vil være viktig for veldig mange. Ta deg god tid til å lese Lillians innlegg som starter under bildet.

"Du blir ikke slank i kroppen av å være feit i hodet"

Dette uttalte en av mine kursdeltagere for et par år siden, og det er jammen helt riktig:

Vi må begynne der det hele begynner!

Jeg ble invitert av Heidi for å skrive et innlegg på bloggen hennes. Min bakgrunn er at jeg har vært overvektig det meste av livet. Jeg har tatt kur etter kur, og har nok gjennom både opp, og ned i vekt bælet med noe sånt som et ½ tonn i mine 35 år som slanker.

Ved en tilfeldighet startet jeg jobben i topplokket for nesten 8 år siden. DA først så jeg utrolig nok lyset! Jeg forsto at jeg hadde plastret feil sted. Jeg hadde i alle år plastret armen (les:kurer), mens jeg egentlig hadde vondt i beinet (les:det mentale). Hvordan fant jeg ut det? Varig vektnedgang, og det å få et lettere liv på alle måter handler ikke først og fremst om å spise mindre, og trene mer. Det handler om å først finne årsaker,  og når vi får kartlagt årsakene,  ja, da kan vi begynne den neste jobben med mat og trening. Gjør vi den første jobben grundig, så går utrolig nok den neste jobben veldig mye lettere.

Jeg valgte for 5 ½ år siden å ta en slankeoperasjon. Jeg hadde på den tiden gått ned 30 kilo på kun topplokkjobbing, og i og med jeg hadde bøttevis av livsstilssykdommer, var jeg rett og slett redd for å ikke rekke å gå ned nok å dø.  Så motet sviktet, og jeg tok operasjon. Jeg turte ikke å sjanse på at jeg skulle klare å gå ned 30 kilo til. Jeg hadde på den tiden jobbet drøye to år med topplokket, og jeg sto ikke støtt nok i troen på at jeg kunne klare den siste etappen også.

Jeg har aldri angret på min operasjon. I dag har jeg ingen effekt av min operasjon lenger, så det som fortsatt holder meg slank, er daglig jobbing i topplokket ved hjelp av metoder og teknikker. Det gjøres mange tusen operasjoner hvert år. Noen går det bra med, andre går det ikke så bra med. Det samme gjelder de som gjennomfører konservativ behandling mot overvekt. Noen går det bra med, og noen går det ikke bra med. Det er et hav (les:mange hundre tusen) av mennesker som ikke får noen behandling i det hele tatt, men som er overlatt til seg selv, og faller da lett for de vedtatte sannheter: spis mindre og tren mer, og får du ikke til det, mangler du viljestyrke!

Uten å kritisere noen metoder eller behandlingsformer, så mener jeg at vi må løfte hele overvektsdebatten til topps, erkjenne at det vi gjør i dag ikke virker verken forebyggende, eller i behandling, og si at vi må ha store holdningsendringer i samfunnet. Vi må starte der det hele begynner,  i topplokket! Ingen behandlinger i dag har fokus på det psykologiske perspektivet ved overvekt.

Jeg kunne lent meg tilbake og vært happy med å blitt slank - endelig! MEN, jeg synes at mine oppdagelser, og innsikter var for viktige til å bare bli hos meg. Etter å ha skjønt  hvor viktig jobbingen i topplokket med årsaker var for å lykkes, og for å få varige resultater med vektnedgang, ble det viktig for meg å få budskapet ut. Jeg gjorde det faktisk til mitt livsprosjekt, og startet Slanke Tanker for å vise mennesker veien til et varig lettere liv ved hjelp av det psykologiske perspektivet.

Jeg opplevde at "bare" egenerfaring ikke var nok for å nå frem bla. i Helse-Norge, så derfor utdannet jeg meg til kognitiv terapeut og psykoterapeut, slik at jeg kunne slå i bordet med faglig kunnskap også. Nå er det endelig flere dører som har åpnet seg der ute, og jeg jobber hver dag intenst for at alle overvektige skal som en del av folkehelsen fra det offentlige få tilgang til programmet jeg har laget, hvor behandlingen av overvekten foregår fra det psykologiske perspektivet.

Jeg har de siste årene jobbet med mange hundre overvektige gjennom mine programmer og kurs. Det som var gresk for folk for 3-4 år siden, begynner nå og modnes. Flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at vi må jobbe med årsaker før vi får til å gjøre endringer. Good news tenker jeg.

Sitter du nå og lurer på hva som er min trylleformel? Den er noe som er lett, men allikevel så vanskelig. La meg fortelle deg kort noe om hjernen din: For enkelhets skyld tar jeg for meg to av nervesystemene våre. Det ene er det automatiske, det andre det viljestyrte. Det automatiske er det som alltid kjører, og påvirker tanker, følelser og handlinger. Automatikken baserer seg på egenskapene våre som er skapt av minner, erfaringer, arv, opplevelser med mer.  Altså alt vi har opplevd og erfart i livet. Når automatikken kjører, har egenskapene "full fest", og for at du skal komme inn til viljen din, så blir det som å krysse en åtte felts motorvei! Ikke så lett da å få gjort endringer og å mestre.

Min trylleformel er dermed at du må forstå hvordan hjernen din er satt sammen, og fungerer som den gjør, hvilke mønstre du har, hvor de har oppstått, årsakene til det, og hvordan du kan endre dine gamle mønstre, og i hverdagen kunne bruke ditt viljestyrte nervesystem, i stedet for at den hersens automatikken som alltid kjører!

Det er jammen ikke lett når ingen noen gang har fortalt deg hvordan dette henger sammen!

Når jobben med det mentale er i gang, er det viktig med fokus samtidig på matglede, og oppmerksom spising. Ikke bare spise for å overleve, og ikke bare spise noe andre sier er godt eller sunt . Det er viktig med bevegelse (liker ikke ordet trening) Finne ut hva liker du av bevegelse, i stedet for å trene noe som noen andre har sagt er bra eller gøy.

Det finnes ingen quick-fix for noen deler av livet, så ikke for dette. Ved å jobbe med overvekten fra et psykologisk perspektiv så blir tålmodigheten din satt på en real prøve. Du er vant til raske løsninger ved kurene.Kjapt ned, og så kjapt opp! Å jobbe slik jeg tror på, så er det hele en prosess over en lengre periode. Du finner ikke alle årsakene første dagen, du endrer ikke et tankemønster, og en vane over natten, og ikke minst hele deg, både kropp og hode trenger tid til å omstille seg. Du trenger tid til å finne deg under all automatikk som kjører, du trenger tid til å finne dine årsaker, og hvilke steg du må ta.

Du trenger tid til å lære, og du trenger tid til å øve. Jeg og mange med meg vet at det er verdt det, å satse på seg selv, og denne prosessen.

Jeg ønsker deg masse lykke til om du tar valget om å begynne der det hele begynner , i hodet.

Dersom du har spørsmål til Lillian, så kan du legge det inn i kommentarfeltet på bloggen, eller du kan ta kontakt her : https://www.facebook.com/slanketanker/

Pæreform, tømmerstokker og masse fett

De er store, faktisk kjempestore. Jeg kamuflerer de godt, og enkelte tror nok bare jeg overdriver, men den harde fakta er at  de er unormalt store, og jeg kan ikke gjøre en dritt! Det er deprimerende, og det er frustrerende at stort ikke alltid kan bli smått når det er det man ønsker, men jeg må leve med at det er stort, og akseptere at dette er meg. Mye som er stort kan slankes mindre, og da er det tøft og måtte innse at en del av meg må bli som det er. Noe kan kanskje bli mindre, men noe vil forbli der...for alltid. Når jeg mange ganger har skrevet at beina mine er som tømmerstokker, så tror nok mange at jeg setter det på spissen, men jeg gjør ikke det. Beina mine ER som tømmerstokker! I tillegg har leggene mine vært harde som fy, men med god massasje, og drenasje, med bruk av kompresjon, og med god pleie, så er huden blitt mye, mye bedre. Lårene mine har ikke den glatte, pene huden overalt. Huden er litt sånn klumpete. Jeg får lett blåmerker, og ved knærne har jeg fettansamlinger som jeg skulle gitt mye for å bli kvitt. Det er ikke alltid lett å akseptere , og det er ikke lett og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, men etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart det. Skal store bein stoppe meg for å leve ett fint liv?


Se på disse flotte damene fra Australia! Her ser du lipødem i ulike stadier. Kjenner du deg igjen?
 

Jeg har fått mange henvendelser etter at jeg skrev om lymfeødem/lipødem på bloggen for en tid tilbake. Jeg har både lipødem, og lymfeødem, noe som da kalles lipolymfeødem. Jeg er sikker på at også flere som sitter og leser bloggen akkurat nå kanskje også har det akkurat som meg, eller kjenner seg igjen i endel av dette. Lymfeødem er kjent for legene, men lipødem er en sykdom få leger her til lands har kunnskap om. Nevn lipødem, og de sitter som et spørsmålstegn. De færreste bruker heller ikke tiden på å finne ut mer om en sykdom som ble kjent i USA allerede på 40 tallet, og som mange land har god kunnskap om, men ikke Norge. Her anerkjenner vi den bare så vidt. Man vet ikke hvor mange som er rammet, men det man vet er at lipødem er sykdommen hvor fettet ikke vil rikke seg. Det lar seg ikke slankes bort. Dette er en sykdom som vi ikke vet mye om. Noen tror den er veldig sjelden, mens noen rapporterer at den kanskje er vanlig i så mye som 11% av kvinner. Jeg er ganske sikker på at tallene er høye. Jeg tror ikke sykdommen er så sjelden som mange tror, og jeg håper at dersom du tror at du kan ha lymfeødem, lipødem, eller begge deler, at du tar en tur til fastlegen din. Fastlegen vil nok se spørrende på deg, og vedkommende vil nok være lite villig til å gå nærmere inn i dette, men stå på ditt! Krev at du blir henvist til en spesialist, eller en fysioteraput som har spesialisert seg på lymfedrenasje. Det er veldig få spesialister man kan bli henvist til, men der er heldigvis noen få leger, bla i Oslo, og Bergen.

Lipødem er fettet som ikke vil forsvinne, og de som er rammet av dette har nok kjent masse på frustrasjonen over dette fettet som aldri lar seg slankes bort. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir "pæreform". Pæreformen" er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt, noe lymfeødem ikke er.  Karakteristisk for lipødem er symmetrisk, overflødig fettvev, spesielt ved hofter, ben og av og til armer. I tillegg er det en tendens til hevelse i bena, men ikke i føttene, som blir verre når pasienten står.  Det er veldig sjelden lipødem angriper menn. Årsak til lipødem er ikke klarlagt, men man tror det er en genetisk basert sykdom. Dette kan også ha hormonelle faktorer. Det er også veldig vanlig at flere kvinner i familien har lipødem. 

Jeg synes det er utrolig viktig å sette fokus både på lymfeødem, men også lipødem. Jeg tror mange kvinner der ute kan lide av denne sykdommen uten å vite det. Derfor er fokus så utrolig viktig. Det er mange ulike symptomer på lipødem, men symptomer kan også være forskjellig fra person til person. Man må ikke ha alle for å ha lipødem. Hender, og føtter er som regel ikke angrepet av lipødem. Her er noen av de vanligste :

Overfølsom for berøring, smerte i vevet i bena ved hvile, gange og når man blir berørt, og symmetrisk presentasjon, i begge bena.

  • Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
  • Tap av elastisitet i huden 
  • Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
  • Pasienten får lett blåmerker
  • Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
  • Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
  • Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
  • Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
  • Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
  • Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​.


Nå er ikke dette bildet av meg, men ei flott, australsk kvinne som brenner for å sette fokus på lipødem. Mye av dette kan ligne på mine bein, om ikke alt.

Sykdommen utvikler seg i ulike stadier som dere ser på bildet under.

Stadium 1: Glatt hud. Hevelse blir verre ettersom dagen går og blir bedre ved hvile og ved å heve bena. Blir bedre ved behandling

Stadium 2: Huden har små groper. Pasienten kan få lipomer. Eksem og rosen kan være tilstede. Hevelse blir verre på slutten av dagen, og blir ikke alltid bedre ved hvile og heving av bena. Kan bli bedre ved behandling.

Stadium 3: Hardere bindevev.  Hevelse i bena konstant. Store mengder skinn og fett som henger. Ikke fullt så lett å behandle, og noen metoder er ikke lenger virksomme.

Stadium 4: Fibrosklerose og elefantiasis (elefantsyke). Konstant hevelse. Store mengder skinn og fett som henger. Lipo-lymfødem med lymfødem tilstede i tillegg til lipoødem. Vanskeligere å behandle.

Jeg har nevnt en blanding av både lipødem, og lymfeødem, kalt lipolymfødem. Det har tatt meg LANG tid å akseptere sykdommen, og at dette er en del av meg. Hverdagen min består i kompresjon på beina, hver eneste dag, året rundt. Det er blitt en vane, og når jeg er møkklei disse strømpene, så kaster jeg de vegg i mellom, og nyter deilige timer uten... når jeg ikke har kompresjon, så sprenger det godt, og jeg hovner opp ganske så fort. Da er det faktisk en helt nydelig følelse å ta på seg kompresjonsstrømpene :-) Om nettene sover jeg med nattstrømper, og det høres nok ubehagelig ut, men det er akkurat det motsatte : nattstrømpene er behagelige, og gode å ha på seg. En gang i uken får jeg lymfedrenasje, en behandling som betyr mye for meg, og ikke minst for beina mine.  Hjemme har jeg pulsator slik at jeg kan ha hjemmebehandling. Jeg føler meg utrolig heldig som bor her jeg bor, og som kan få ett slikt flott tilbud som igjen kan lette min hverdag. Jeg blir til tider møkk lei alt som heter strømper, bandasjer, smøring, og pulsator - og du verden så godt det da er og kaste alt på båten ett lite øyeblikk. Det er ofte bare noen små øyeblikk som skal til før alt er helt greit igjen. Det er deilig å føle seg rampete, og gjør det helt motsatte av det jeg bør :-) Jeg er blitt vant til at jeg er mer utsatt for infeksjoner, og sår, og jeg har nok gått på en del flere antibiotika kurer enn mange andre, men sånn er det bare. Når sant skal sies, så er leggene blitt noe mindre etter hvert som tiden går, så ting kan gå den veien også, men jeg vil alltid ha dette. Treningene jeg er blitt så flink med, de hjelper også. Jeg vet også at om jeg når målet mitt, og mister den vekten jeg ønsker, så vil jo helt klart beina bli noe mindre, og de vil bli mye mer glade :-)

Hverdagen med lipødem/lymfeødem kan være tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg egentlig er. Operasjonen i 2002 ble en solskinnshistorie som fort kunne blitt det motsatte. Jeg fungerer helt fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, beina er sterke som fy, så egentlig bør jeg smile. Mange kvinner der ute har garantert lipødem uten å vite det. Kjenner du igjen en del av symptomene som jeg har skrevet om på bloggen i dag, prat med fastlegen, og krev en henvisning slik at du kan få svar, veldig viktige svar! Ikke godta en fastlege som ikke tar deg på alvor! Der finnes sider på Facebook for de av oss som har lymfeødem, og lipødem. Disse finner du her: https://www.facebook.com/groups/149182971902542/?fref=ts og en egen kun for lipødem : https://www.facebook.com/groups/1506014652998277/?fref=ts

Vi har også trukket en heldig vinner av den flotte gaven fra Nais! En heldig vinner får en flott veske fra Tim og Simonsen samt et gavekort på 500 kr som kan brukes i butikken. Den heldige vinneren ble : SYLVI LARSEN !!! Gratulerer så masse, Sylvi med både veske, og gavekort!! Jeg tar kontakt i løpet av dagen :-) Neste lørdag blir det en ny, og flotte giveaway på bloggen - gled dere!! Gled dere også til bloggen i morgen - den er virkelig verdt å lese!

 

)

Ikke gjem deg bort - det er vår!

Jeg digger når jeg ser velkledde, store personer! Jeg digger når man våger seg både på farger, og ulike design selv om man bærer noen, eller flere kilo for mye. Jeg blir så utrolig glad når jeg ser at frodige, formfulle kvinner bruker farger. Dere vet at jeg brenner for å bruke mer farger. Det gjør i tillegg noe med oss når vi får på oss litt farger. Vi stråler mer, og vi blir liksom mye mer rak i ryggen. De fleste " gjemmer " seg bort i det sorte, og det er ingen tvil om at jeg også har flest sorte plagg i klesskapet mitt, men jeg elsker farger, og jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og fordi jeg vil vise verden at her kommer jeg, men jeg kjøper akkurat det jeg vil, og jeg elsker farger! Jeg elsker rosa, jeg elsker lilla, jeg elsker korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Gult er vel kanskje den fargen jeg ikke har brukt, og som ikke helt tiltrekker meg, men det kan være fordi jeg ikke har kommet over den rette gulfargen ennå. Jeg elsker mønster, og tøffe design. Min kjære mor himler godt med øynene mange ganger når hun er med meg i klesbutikker, og ser hva jeg tar med meg til prøverommet :-) " Skal du gå i det der " er en setning jeg ofte får høre :-) 

Det er ikke så mye som minner om vår utenfor vinduet her i Kristiansand akkurat nå, men jeg mener de etter hvert har lovet oss plussgrader, og da håper jeg snøen forsvinner så fort som bare det. Jeg vil ha vår, og varmere dager. Jeg vil ut på turer, og slippe å tråkke i snø når jeg er i skogen. Jeg vil kle meg i alle de fine vårklærne mine, jeg vil bruke farger! Det er virkelig en fryd å gå rundt i butikker for tiden. Det er så mye flotte klær, og så mye flotte farger! Butikkene jeg har vært i har vært skikkelig flinke til å velge klær, og de har ikke vært redde for å ta inn en del farger.

Jeg var på Nais i Lyngdal forrige uke, og jeg har tidligere lagt ut noen bilder på bloggen fra mitt besøk der, men jeg skal ta dere med tilbake til Nais i dag, og vise dere litt mer av vårmotene, og litt av det jeg fikk handlet med meg hjem. I år skal det være mye farger. Det skal være rødt, gjerne den rød som går litt over i orange også. Korall er en aktuell farge, det samme er den lyse rosa. Blått, og da spesielt litt lysere blå er også en farge man ser endel av i butikkene. Dongeri er alltid aktuelt, og i vår kommer det både dongerikjoler/tunikaer, og vester. Dongerijakken går aldri av moten, og den kan du absolutt bruke i vår også. Ei dongerijakke kan brukes til så mange antrekk, og den kan brukes både til bukser, skjørt, og kjole. Våren er kjoler, våren er også tøffe skinnjakker. Våren er mønster. Visst du er veldig glad i farger, og veldig glad i mønster, så er Angel Circle en stor vinner. Angel Circle har alltid vært veldig god på farger, og tøffe mønster, og denne vår/sommer er ikke noe unntak. Angel Circle har masse nydelige farger, og de butikkene jeg har vært i har en del av dette. Man blir jo bare veldig glad av å se dette fra Angel Circle :





Q'neel, og Que er også en leverandører som har mye flotte farger i vår/sommer kolleksjonen. Hos Barbro på Nais, så kjøpte jeg en helt nydelig kjole fra Que. Helt uvirkelig at jeg har kjøpt ennå en kjole, men det er jo så moro!! Helt enkel kjole, men så nydelig farge, og så utrolig god å ha på seg. Ingen upris heller på den. Den koster 699 kr, og kommer i flere farger. Er den ikke fin?Jakken jeg har over kjolen, den er fra Q'neel, og har en veldig god passform, og ett veldig bra snitt.




Q'neel har også veldig fine topper uten armer i kolleksjonen som kan anbefales. Utrolig behagelige å ha på seg, god lengde, og flotte farger. De er nok litt store i størrelsen, så jeg måtte faktisk ned i str. 48 i disse. Gjør aldri noe at det går den veien :-)

Den flotte overdelen på det neste bildet er også fra Q'neel.

Yoek har jeg skrevet en del om før, og Yoek har så mye lekkert i kolleksjonen sine. Jeg kunne hatt halve katalogen, og mere til. Yoek er utrolig gode på passform, og snitt, og de er utrolig gode på farger, og på å få frem kvinnen i oss. Denne tunikaen som jeg har på meg på bildet her, den er fra Yoek, og er i en del butikker nå. Nydelig farge!! Tunikaen er tøff med ulik lengde foran, og bak.



Tunikaen på det neste bildet er fra Crizpy, og er så stilig! Denne er perfekt til sommeren. 399 kr koster den.


Det er ingen hemmelighet : Jeg elsker jakker! Jeg har nok langt flere jakker enn jeg har brukt for, men samtidig, så gjemmer jeg de ikke bort - jeg bruker de. Hos Barbro på Nais, så falt øynene mine på ei lekker, rosa softshelljakke fra Zhenzi. Det var nok fargen som gjorde at jeg falt pladask :-)



Her er litt andre fristelser som Barbro på Nais har i sin butikk akkurat nå:




















Nais i Lyngdal feirer denne uken 3 år, og det feirer vi med å gi ut en flott gave til en heldig leser. Dette er siste mulighet til å bli med i trekningen. Lørdag trekker vi ut en heldig vinner. Er du den heldige, så vinner du ei utrolig stilig veske fra Tim og Simonsen samt et gavekort på 500 kr. Vil du være med i trekningen, så legg igjen en kommentar på bloggen. Her kan alle være med i trekningen. Nais har en flott Facebook side hvor nyheter hele tiden blir lagt ut, så skulle du som vinner bo et stykke unna, så kan du garantert finne deg noe der som er av interesse, og resten hjelper Barbro deg med :-) Følg gjerne Nais på Facebook. Siden finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts   Nå er det bare å legge igjen en kommentar, så er det kanskje du som blir den heldige vinneren av den flotte gaven!! Jeg trekker en heldig vinner på bloggen til lørdag.



 


 

Så mye sunnere blir du for hvert skritt du tar

Mandag, og ei ny uke. For mange av dere, så er det i dag dere nok en gang skal begynne ett nytt, og bedre liv. Det er i dag dere skal begynne å trene, og det er i dag dere skal starte en ny slankekur. Hvilken kur blir mirakelkuren denne gangen? Mandagen er startdagen for de fleste. Det er mandagene vi starter med stor motivasjon, og de store målene. Det er i dag det skjer, og dagen i dag skal bli helt annerledes enn alle de andre mandagene hvor vi har gjort akkurat det samme, for denne mandagen, denne mandagen skjer det. Målene er høye, og hårete : masse trening, og lite mat. Det store spørsmålet er vel hvor lenge det varer? Hvor lenge kan vi leve med lite mat, og altfor mye trening? Vi har kjent på det å mislykkes så mange ganger, men denne gangen, denne gangen vil alt bli så mye annerledes...

Jeg vet ikke hvor mange mandager jeg har startet dette nye, og bedre livet. Jeg vet ikke hvor mange urealistiske mål jeg har satt meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått i kjelleren, og følt meg så mislykket fordi jeg aldri har klart målene jeg har satt meg. Jeg er ikke alene, det er mange av oss der ute. Det gikk år, veldig mange år før jeg klarte å endre måten jeg tenkte på. Jeg begynte med de små skrittene, og der er nok her vi gjør mye feil. Istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare, mål vi kan nå, så går vi høyt ut og skal klare alt på en gang. Det er ikke rart vi går fort i kjelleren. Vi kan ikke klare alt på en gang. Vi kan ikke gape over alt. Vi må ta et skritt av gangen, og det er faktisk ikke så mye som skal til for å begynne med en endring, og det skal ikke alltid så mye til før vi ser at de små endringene gir resultater.

I helgen leste jeg en artikkel som jeg måtte lese flere ganger. Artikkelen leste jeg på Aktiv Trening, og omhandlet hvor mye hvert eneste skritt vi tar faktisk kan bety for helsen vår. Jeg visste ikke at de lå så mye helse i hvert eneste skritt. Dette vil jeg dele med dere nå i starten av en helt ny uke. Kanskje kan det inspirere til å bruke beina noe mer, og kanskje kan det få mange til å se at selv om de ikke orker den store gåturen, så ligger det helse også i de små turene. Vi har jo hørt mye om 10000 skritt hver dag, og at Verdens Helseorganisasjon gjerne vil at vi skal være aktive 30 minutter hver dag. Artikkelen jeg leste kunne slå fast at en daglig gåtur på 2 minutter faktisk påvirker forbrenningen vår. Man vil jo ikke tro at en gåtur på 1 minutt kan ha noe som helst å si for helsen vår, men der tar vi visst feil. Vi blir sunnere for hvert daglige minutt vi går. Bare hør her :

1 minutts gange - Man kan få et midjemål som er fire cm mindre enn en person som sitter i ro hele dagen.

2 minutters gange - Man aktiverer de genene som er ansvarlige for nedbryting av fett og karbohydrater.

3 minutters gange - Blodtrykket vårt synker

5 minutters gange - Selvfølelsen forbedres med 46 prosent og du blir 54 prosent gladere

5 - 10 minutter rask gange - Kreativiteten og evnen til å løse problemer øker med 60 prosent

30 minutter gange - Symptomer på depresjon reduseres og risikoen for å få en depresjon reduseres med hele 30 prosent.

40 minutter gange - Man reduserer risikoen for koronar hjertesykdom, det vil si sjansen for hjertekrampe (angina) og blodpropp i hjertet.

45 minutter gange - Fettvevet på lår og mage reduseres.

60 minutter gange - Risikoen for å få brystkreft reduseres med 14 prosent.

150 minutter gange i uken - Man går ned i vekt og reduserer BMI-en din og blodtrykket ditt

450 minutter gange i uken - Du lever 4,5 år lenger

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg fant utrolig stor motivasjon i å lese hvor mye hvert lille skritt faktisk kan bety for helsen vår. Jeg skal ikke oppfordre dere til å gå et minutt hver dag. Jeg vil jo gjerne oppfordre dere til å gå noen flere skritt enn det, men at det ligger helse i et eneste skritt, det er en motivasjon som sier at går man noen skritt hver dag, så gjør man noe veldig godt for kroppen sin. Jeg ble motivert av dette, og selv om jeg er veldig aktiv, og går en del skritt hver dag, så er det absolutt ikke hver dag jeg er oppe i disse berømte 10000 skrittene, og i alle fall ikke disse 15000 skrittene man helst  skal gå om man tenker vektreduksjon. Nå vet jeg at uansett hvor mange skritt jeg klarer å gå hver dag, så ligger det god helse i alle sammen. Når jeg ser på denne listen, så skal jeg rydde plass til mer gange. Det handler kun om prioritering, og vilje til å gjøre det. Denne mandagen håper jeg blir den åpningen som skulle til for at jeg får beina mer med meg ut på tur. Helse er for meg mye viktigere enn vektreduksjon, men for all del, vekten skal ned den også.


 

Jeg håper du får en god start på denne nye uken, og kanskje du som meg fant motivasjon i å lese hvor mye hvert skritt man tar faktisk tar betyr for helsen vår. Små skritt kan fort bli store! Husk ellers den flotte giveaway'en vi har på bloggen denne uken. En av mine store favorittbutikker fyller i dag 3 år, og i den  anledning, så vil Nais gi bort en super gave til en heldig leser. Legger du igjen en kommentar på bloggen, så kan du vinne en råflott veske fra Tim og Simonsen samt et gavekort på 500 kr som du kan bruke i butikken. Bor du langt unna, så kan du de på Facebook siden til Nais, og finne noe som frister. Husk at du legger igjen mailadressen din slik at jeg kan få kontaktet deg om du vinner. Vi trekker en vinner i løpet av uken. Følg gjerne Nais på Facebook. Siden finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts  



 

Vi fortjener så mye bedre

I går da jeg ryddet litt på pc'en, så kom jeg over en artikkel som jeg fant for et par år siden, og jeg husker den virkelig fikk meg til å tenke. Jeg måtte lese den på nytt, og i går som for de to årene tilbake, så ble jeg sittende å tenke lenge. Artikkelen gjorde meg både trist, og glad, og den var en skikkelig tankevekker. Den sa alt om hvordan vi tillater å ødelegge dagene våre fordi vi har så stygge tanker om kroppen vår, og higet etter dette intense ønsket om at alt skulle vært annerledes. Kanskje er det ikke bare et ønske som ligger der, mange gjør også en stor, ødeleggende jobb både med tanker, og kropp fordi vi ikke føler oss gode nok, og tynne nok. Disse tankene om at lykken måles i antall kilo, at lykken kun kommer i en slank kropp, det er tanker ikke bare vi overvektige har, men det er tanker så utrolig mange går rundt med hver eneste dag, hver eneste time. Dette er ikke bare et overvektsproblem. Også de man anser som slanke, og kanskje perfekte, de sliter med akkurat de samme tankene, og du verden så skummelt det er! Viste du at tanker ofte går i arv? Det stygge man tanker om seg selv, og bildet man har av å være vellykket, det er tanker vi gir videre til våre barn, og det er høyst sannsynlig tanker vi har fått fra våre mødre, eller personer nær oss. Dersom du føler deg tykk, og stygg, så skal det noe til å skjule dette for barna våre....våre barn som sikkert ser på oss som den vakreste på jord. Vår stadige klaging om at ingenting passer, at man ser så stor ut, at man føler seg både tykk, og stygg, og at man kanskje velger å spise middag på en liten kaketallerken istedenfor en middagstallerken når familien samles rundt bordet, alle disse tingene blir jo selvfølgelig fanget opp.

Kasey Edwards er en australsk forfatter, og i artikkelen jeg fant, så var hun en av mange kjente personer som hadde skrevet brev til sine mødre for å fortelle dem hva ønsker å fortelle dem før det var for sent, eller hva de ville ha sagt dersom de hadde fått sjansen. Kasey Edwards hadde alltid sett på sin mor som en glamorøs, og vakker filmstjerne helt til moren omtalte seg selv som tykk, og stygg. Helt frem til hun var 7 år så hun på sin mor som nydelig i alle mulige betydninger av ordet, og hun ønsket å bli som henne...helt inntil den dagen før et selskap hvor moren sterkt uttrykte fortvilende hvor stygg, og tykk hun var. Den dagen forstod Kasey at moren måtte være tykk fordi mødre lyver jo aldri. Hun forstod at tykk var det samme som å være stygg, og hun forstod at når hun vokste opp, så ville hun bli like stygg, og tykk som moren sin. Moren som var hennes forbilde lærte Kasey å tenke akkurat det samme om seg selv... dette er virkelig en tankevekker! Vi tenker ikke over hvor mye våre tanker påvirker de rundt en. Hver gang vi snakker oss selv ned, eller klager over at vi ikke passer noen av klærne fordi vi har lagt på oss - alt dette tar barna våre til seg. Alle diettene de fleste prøver, alt vi klager over at vi ikke har godt av - alt suger barna til seg, og får de samme bildene av dette som vi selv har. Vi lærer barna at vi må være slanke for å ha en verdi....hvorfor er det sånn at man ikke skal ha lov til å føle seg bra fordi om man bærer ekstra kilo?

Jeg ble virkelig sittende å tenke i går kveld også, og jeg satt og tenkte på hvordan min overvekt kan ha påvirket min datter, men samtidig, så vet jeg at jeg sjeldent snakket med noen om min vekt når min datter var liten, heller ikke de helt nærme. Jeg valgte å gå med tankene inni meg, og jeg vet at jeg var bevisst på at jeg ikke skulle snakke for mye om overvekt, og hvordan jeg følte meg fordi jeg var livredd for at hun skulle bli som meg. Dessuten ville jeg heller gå med tankene inni meg enn å påføre andre alt det negative jeg tenkte om meg selv. Jeg er nok også en av veldig få personer som aldri har gått på en eneste diett - ingen shaker, ingen ananaskurer, ingen Grethe Rhode dietter, ingen Fedon kurer, så jeg har aldri levd på et minimum mens familien har spist vanlig mat. Likevel, så vet man at man sikkert har påført noen av sine følelser over på barna. Ikke bevisst selvsagt, for ingen ønsker at barna skal føle på de negative tingene man selv føler på, men jeg tror vi må være enda mer bevisste på å gi barna de riktige gode følelsene rundt egen kropp, og være med på å fortelle at man ikke må være slank for å være god nok. Vi må fortelle at tykk ikke er det samme som å være stygg, og at lykken ikke er antall cm man har rundt livet. Det å være god nok akkurat som man er! Dette vet jeg alt om, for jeg har snakket meg selv ned i mange av årene som voksen. Jeg har satt likhetstrekk mellom kilo, og lykke, og jeg har ikke tillat meg selv å leve dagene slik jeg burde fordi jeg hele tiden har gått rundt og følt meg som både stor, og stygg.... og jeg er ikke alene... vi er mange, veldig mange. Vi er mange som lar dager bli ødelagt av å tenke alle disse negative tankene.

Det er ingen som er styggere mot oss enn vi er mot oss selv. Vi straffer oss selv om vi ikke når målene vi har satt oss, vi blir aldri fornøyde, og vi kommer aldri dit vi vil, og dette blir en evig, negativ runddans. Vi fortjener så mye bedre enn å la dagene bli ødelagt av alle disse negative tankene vi har rundt egen kropp. Kilo, og cm bør ikke definere hvem vi er, eller hvem våre barn skal bli. Disse tingene sier ingenting om hva vi kan, og hvem vi er. Vi må slutte å tro at vekt handler om hva vi som personer er verdt, vi må slutte å straffe oss selv, vi må slutte å snakke stygt om oss selv, og vi må slutte å begrense oss selv. Det er ingen lett jobb å ta tak i, men det er en viktig jobb. Visst man tenker på hvor mange timer, og dager man har brukt på å føle oss store, og stygge - det er mye tid man kunne ha brukt til gode ting istedenfor. Kasey Edwards sier det så godt i brevet til sin mor : "Hvert øyeblikk vi bruker til å bekymre oss over våre fysiske feil, er et bortkastet øyeblikk. Ett dyrbart stykke av livet som vi aldri får tilbake. La oss ære, og respektere kroppen vår for det den gjør, og ikke forakte den for slik den ser ut." Edwards poengterer viktigheten av å fokusere på å leve ett så sunt, og aktivt liv som mulig, og nyte gleden som hver dag gir oss. Noen fnyser nok av alle disse fine ordene, men det ligger så mye sannhet i hvert eneste ord. Vi må jobbe med hodet, og tankene våre. Vi vil nok få en stor ryddejobb, men når ryddingen er ferdig, så ser man hvor mye rot man har båret med seg gjennom livet. Gammelt skal ut, og nytt skal inn.

Jeg skal ikke lyve å si at jeg er i mål med tankene mine. Der er mange utfordringer underveis, og jeg takler nok ikke alle like godt. Likevel så kommer jeg meg igjennom på en helt annen måte nå enn før. Jeg er blitt mye mer glad i meg selv, og ser ikke på vekt, og tømmerstokkbein på den samme negative måten som før. Jeg har lært meg å sette pris på ting på en helt annen måte, og jeg går med en mye mer rak rygg, og smiler mye mer til verden enn før. Jeg kjenner mye oftere på lykke, og den gode følelsen, og jeg er blitt flinkere til å se hvorfor ting er som de er, og jeg har funnet mange svar. Jeg vet hvorfor jeg tar de dumme valgene, og akseptere at dumme valg blir gjort... og så nyter jeg følelsen av at de dumme valgene er blitt langt færre enn før :-) Ryddejobben i hodet vil nok aldri bli helt ferdig... Oppfordringen min til dere som leser bloggen er utvilsomt å ta tak i mentale, rydd i topplokket, og gi deg selv ett skikkelig spark bak. Søk hjelp til å rydde - man klarer det ikke alene. Husk : Du fortjener så mye bedre, og du er mer enn bra nok akkurat som du er <3

I morgen har en av mine store favorittbutikker bursdag. Nais i Lyngdal fyller 3 år i morgen, og i den anledning, så ønsker Barbro å gi bort en flott gave på bloggen til en heldig leser. Er du den heldige, så vinner du ei utrolig stilig veske fra Tim og Simonsen samt et gavekort på 500 kr. Vil du være med i trekningen, så legger du igjen en kommentar på bloggen at du gjerne kunne tenke deg gaven fra Nais. Her kan alle være med i trekningen. Nais har en flott Facebook side hvor nyheter hele tiden blir lagt ut, så skulle du som vinner bo et stykke unna, så kan du garantert finne deg noe fint for gavekortet, resten hjelper Barbro deg med :-) Følg gjerne Nais på Facebook. Siden finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts   Nå er det bare å legge igjen en kommentar, så er det kanskje du som blir den heldige vinneren av den flotte gaven!! HUSK at du MÅ legge inn epostadressen din i kommentarfeltet. Noen kommenterte i går anonymt, eller kun med et fornavn, og når jeg da ikke har en epostadresse, så blir det vanskelig å få kontakt med om en av disse vinner. Dersom du har Instagram, så følg meg gjerne der. Du finner meg på : heidirosander.


Denne flotte gaven kan du vinne på bloggen - ei superstilig veske samt et gavekort på 500 kr.
 

En Nais gave deles ut

I dag er det klart for en Nais giveaway på bloggen. I dag skal jeg være med å feire en 3 årsjubilant, en flott jubilant som jeg setter utrolig stor pris på! Egentlig er det jo jeg som burde gitt en gave til fødselsdagsbarnet, men istedenfor, så gir fødselsdagsbarnet en flott gave til en av dere. Gaver er jo alltid spennende!Til mandag, så har en av mine favoritt butikker fødselsdag. Til mandag kan Nais feire at det er 3 år siden de åpnet dørene til den flotte butikken i Sandalsgården i Lyngdal. Som en del av feiringen, så vil Barbro som driver Nais gi bort en flott gave til en av dere. Uansett om du bor i nærheten, eller på ett helt annet sted i landet, så kan du være med i trekningen av den flotte gaven.


Denne flotte overdelen fra Q'neel ble med meg hjem fra besøket på Nais.

Det er under et år siden jeg oppdaget Nais. Kanskje er lommeboken glad for at jeg ikke oppdaget den før :-) Nais er en utrolig flott stormotebutikk, og jeg er så glad for at jeg ble kjent med denne butikken, og Barbro som driver den. I tillegg til ett helt utrolig godt utvalg av klær, og en stor, flott butikk hvor man kan vandre rundt i evigheter, så drives den også av ei helt fantastisk dame med øyet for fasonger, og farger. Det var ganske tilfeldig at jeg kom over Nais på Facebook for snart 1 år siden, og når jeg tidligere var i Lyngdal en gang hver sommer, så er besøkene til Lyngdal nå blitt oftere. Ikke at Lyngdal er så langt unna Kristiansand, det er vel en knapp time å kjøre, men likevel, så er det ikke så ofte man er der. Det blir som regel dette besøk hver sommer, men det var før. Jeg liker Lyngdal . Det er en koselig, liten by som også vrimler av rogalendinger om sommeren. Tidligere hadde Lyngdal ett par virkelig flotte interiørbutikker som jeg alltid måtte innom. Dessverre så er ikke disse butikkene der lengre, men nå har de Nais da, og det holder lenge for meg. Jeg elsker butikker som der ikke går en haug av på dusinet. Jeg begynner å bli lei av alle kjedebutikkene som er overalt. Da blir det som å gå i butikkene her hjemme, ingenting er nytt. Da dropper jeg heller å gå i butikker, for kjedebutikker er kjedebutikker, de skiller seg liksom ikke noe ut fra de andre i samme kjeden bortsett fra at de ligger på ulike steder i landet. Jeg liker nisjebutikker, de spesielle, de som der kun finnes en av. Det er spesielt to type butikker jeg liker meg veldig godt i. Det ene er interiørbutikker, og det andre er kanskje ikke overraskende, klesbutikker. Før kunne jeg være på kjøpesentre i timer, det gidder jeg ikke lengre. Nå er det som regel å gjøre det jeg skal, det er uhyre sjeldent jeg gidder å traske kjøpsentre fra A til Å. Kjøpesentre står som oftest ikke på mine " want to do " lister, men jeg bruker gjerne tid når jeg finner butikker som jeg virkelig liker, som for eksempel Nais.

Nais ligger altså i Sandalsgården i Lyngdal. Den er enkel å finne med god parkering rett utenfor. For oss som elsker klær, så er dette en skikkelig godtebutikk! Nais er stor, og flott, og den bugner av flotte klær i tillegg til undertøy, badetøy og tilbehør. Butikken har klær fra str. 40 - 56. Det fine med Nais er også det gode utvalget av så mange ulike merker. Butikken er ikke kjedeavhengig, og dermed står butikken mye friere til å velge blant det som finnes av klær hos de ulike produsentene. Barbro er utrolig flink til å ta inn klær. Hun har ett veldig godt øye for gode passformer, hun er utrolig flink til å ta inn farger, og fine design. Hun har klær for oss som gjerne ønsker det som skiller seg litt ut, og hun har klær for de som ønsker å være klassiske, og tradisjonelle. Barbro våger. Når man har en butikk med ett så godt utvalg av klær, så blir det heldigvis også klær i ulike prisklasser som igjen kan passe ulike lommebøker. Det er så viktig at de fleste kan føle at man kan finne noe som lommeboken kan akseptere. Barbro satser som nevnt mye på farger, noe jeg personlig setter veldig stor pris på. Man finner så mye mer enn kun det sorte, og det mørke. Barbro sier selv at hun merker at ting er i ferd med å skje når det kommer til bruk av farger. Hun merker at vi som bruker stormote stadig blir flinkere til å våge oss utenfor det sorte, og at også produsentene ser dette, og gjør noe med det. På Nais kan alle finne noe i forhold til lengder man ønsker, farger man ønsker, og priser som passer.


Flotte Barbro som driver Nais.

Som lymfepasient, så vet jeg at der er mange der ute som sliter veldig med å få bukser som er vide nok. Jeg sliter jo veldig, og jeg sliter såpass at jeg må bruke sydame som regel. Jeg trodde ikke produsenter sydde vide bukser, men der tok jeg feil. Dere som sliter med vide bukser skal vite at det er bukser å få tak i. MAT er en produsent, Boheme er en annen, og Barbro på Nais kan sikkert komme opp med flere. Jeg har virkelig tømmerstokker av noen legger, men to av modellene kunne til og med jeg passe!! Gode bukser, godt, behagelig stoff, god høyde i livet, og en pris som er til å leve med. Jeg ble så glad da jeg så dette!! Selskapsbukse hadde de også med vidde i beina, og da snakker vi virkelig god vidde. Selskapsbukse som var sort, og elegant - sånne ting gleder meg virkelig!! Dere som sliter med å få vide nok bukser, ta turen bortom Lyngdal om du bor i nærheten, eller kanskje kjører fordi ved en anledning.Bor du et stykke unna, så hjelper Barbro deg mer enn gjerne, og hun sender varer.

Torsdag var jeg en tur på Nais igjen, og jeg ser alltid frem til besøkene. Nais bugner av vårnyheter, den bugner av flotte farger, og flotte klær fra mange ulike leverandører. For dere som trenger undertøy som går opp i størrelse, så kan du finne det også. Det lille ekstra kan du også finne her : flotte smykker, flotte skjerf, og vesker. Noe jeg setter stor pris på i en butikk, det er den gode servicen. Det får jeg virkelig på Nais. Den gode varmen, de ekte smilene, engasjementet, ærligheten, og servicen. Barbro har også erfaring med hvor skoene trykker, og det tenker jeg er en veldig stor fordel.











Til mandag har altså Nais bursdag, og i den anledning, så ønsker Barbro å gi bort en flott gave på bloggen til en heldig leser. Er du den heldige, så vinner du ei utrolig stilig veske fra Tim og Simonsen samt et gavekort på 500 kr. Vil du være med i trekningen, så legg igjen en kommentar på bloggen at du gjerne kunne tenke deg gaven fra Nais. Her kan alle være med i trekningen. Nais har en flott Facebook side hvor nyheter hele tiden blir lagt ut, så skulle du som vinner bo et stykke unna, så kan du garantert finne deg noe der som er av interesse, og resten hjelper Barbro deg med :-) Følg gjerne Nais på Facebook. Siden finner du her : https://www.facebook.com/naisbutikken/?fref=ts   Nå er det bare å legge igjen en kommentar, så er det kanskje du som blir den heldige vinneren av den flotte gaven!!


Denne flotte gaven kan du vinne om du legger igjen en kommentar på bloggen.
 

Bli med til Skippergata

Jeg blir så innmari glad av å gå rundt i klesbutikker for tiden! Lommeboka begynner vel å svette litt, men jeg smiler :-) Man blir litt lei av en mørk høst, og vinter, selv om jeg er flink til å bruke farger da også, men likevel er gleden er stor når butikkene nå fylles med vårlige, flotte farger! Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Smilet kommer uansett dagsform, og ryggen blir liksom så utrolig rak. Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, og har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad. Som jeg har skrevet mange ganger før, så bruker vi sort av flere grunner. Den ene er fordi sort er en veldig pen farge som passer til de fleste anledninger, men også fordi sort er kamuflerende, i alle fall i mange tilfeller. Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Mange er heller ikke der jeg er når det kommer til farger. Jeg får så utrolig mye skryt fordi jeg bruker farger, men jeg er ikke en av få, det er mange av dere der ute som vil bli fantastisk flott i farger. Hele deg vil stråle på en helt annen måte når du bruker farger. Du trenger ikke farger fra topp til tå, men litt gjør utrolig mye. Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene som kommer nå i vår - butikkene fylles nå opp med så utrolig mye fint. Ta et skritt av gangen. Brekk av med litt farge, så skal du se hvor flott du blir. Det er ytterst få, om det i det hele tatt finnes noen som ikke kler farger.

Jeg er sikkert ikke alene om å ha klesskap som er så fulle at dørene nærmest nekter å lukke seg. Klær er så utrolig moro, og det er en interesse jeg vel alltid har hatt....jeg liker å kle meg pent, liker å føle meg velkledd, og jeg synes det er en god følelse det å føle seg feminin. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, litt sånn " stakkar, så stor hun er, men hun kler seg i alle fall veldig pent ", at jeg liksom kompenserer litt, men sånn har det aldri vært for meg, for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte. Klær skal ikke bare være noe vi er nødt til å ha på oss. Klær skal være noe vi føler oss flotte i, og som gir oss den gode velvære følelsen. Dersom man sliter med følelsen av at klær er stress, og at man aldri finner noe man føler seg vel i, så skjønner jeg at klær ikke gir den store gleden, men sliter man med å finne noe man kler, så er der masse hjelp å få i butikkene. Stormotebutikkene er flinke på passform, og de er flinke på farger, det er her kunnskapen på stormote er. Her blir man ikke fortalt at man kler alt man tar på seg. Her får man de ærlige tilbakemeldingene, og den gode hjelpen man ønsker. 

På onsdag tok jeg dere med på en liten tur i bilder, og ord til Nice Size i Drøbak. I dag skal dere få bli med til Skippergata i Oslo, for det er nettopp i Skippergata vi finner Alexis Mote. Alexis Mote er en av de aller største på stormote, om ikke den største. Alt startet i Skippergata, og i dag har Alexis butikk også i Moss, og de har en stor, flott nettbutikk. Alexis Mote drives av ekteparet Elisabeth, og Daniel Holmberg, og Alexis har fantastiske butikker med mye flott til oss som er en størrelse eller to for store. Alexis er utvilsomt en av mine favorittbutikker. Hver gang jeg er i Oslo, så legger jeg alltid inn en besøk hos Alexis i Skippergata. En stor, og flott butikk på 250 kvm som har klær både for oss som liker det litt trendy, og for de som helst vil ha det klassiske, og tidløse. Alexis har også en like stor butikk i Moss som jeg ennå ikke har fått besøkt. Det er aldri noe problem å finne noe man liker hos Alexis, og jeg tror vel sjeldent at jeg har gått ut av butikken i Oslo uten handleposer. Det blir som en godtebutikk hvor man har lyst på så mye, for her er utvalget utrolig bra! Man finner ikke bare hverdagsklærne her, men her finner man også treningsklær, undertøy, strømper, yttertøy, man finner støvletter, og ikke minst penklær. Alexis har utrolig mange flotte kjoler i store størrelser, så skal du i bryllup, eller en annen anledning hvor du trenger en fin kjole, så bør du absolutt besøke Alexis. Det fine er jo at om man ikke bor i nærheten av Oslo, eller Moss, så har Alexis en flott nettbutikk. Noen synes det er litt pes å bestille via nettet, men det er det ikke så lenge man underveis kan få god hjelp med bestillingen. Man kan sende en mail, eller ta en tlf, og så vil du fort merke at dette er en butikk hvor service står i høysetet. Her blir man hjulpet til å finne frem til den størrelsen som vil være den riktige for deg, dersom du føler at du trenger litt hjelp. Alexis har også en veldig fin Facebook side, og de er veldig flinke til å legge ut nyheter på siden sin. Alexis bruker også stort sett frodige modeller slik at man lettere kan tenke seg hvordan plagget vil se ut om man selv får plagget på seg. Det å bruke plus size personer til å vise klær i store størrelser, det synes jeg er ett must, og tommelen opp for de som er flinke til å gjøre nettopp det. Her finner du Alexis sin Facebook side : https://www.facebook.com/Alexis-Mote-AS-143991575851/?fref=ts , og her finner du nettbutikken : http://www.alexismote.no/?nr=90&idkategori=106startrow=0startrow=0&ID=

Våren har også kommet til Alexis sine butikker, og her kan du se litt av hva som finnes :



























Ta en tur innom Alexis i Oslo, eller Moss, eller besøk nettbutikken - våren er i anmarsj - butikkene fylles opp dag for dag. Går man mange år tilbake i tid, så var stormotebutikkene fylt med klær for kjerringer, og som ung jente som jeg var da, så var det ikke mye moro å gå kledd i slike klær, men man måtte fordi utvalget var som det var. Mye ga en følelsen av å gå kledd i telt, eller pølseskinn, men sånn er det heldigvis ikke lengre! Stormote butikkene er fylt med klær for alle aldre, og alle lommebøker. Teltene, og pølseskinnene er byttet ut med god passform, og lekker design. Jeg har fått handlet endel vårplagg nå, og jeg har nok brukt litt tid på å få presset det inn blant alle klærne mine. Noe er tatt bort, men det sees virkelig ikke...jeg er nok ikke helt ferdig med vårshoppingen ennå :-) Gled dere til i morgen - da blir den en flott giveaway på bloggen!! Lag deg en god fredag!

 

Bli med til Drøbak

Det finnes mange spennende stormotebutikker rundt forbi i landet, og når jeg er på farta her, eller der, så prøver jeg alltid å sjekke om der er en butikk for meg i nærheten av dit vi skal. Jeg liker butikker med godt utvalg av merker, fasonger, og farger. Jeg liker butikker som tar inn litt for enhver smak, og som tenker både klassisk, tradisjonelt, og spenstig. Butikker som har noe for enhver lommebok. Fordi om vi er store, så liker mange av oss farger, vi liker stil, og mange av oss liker klær som skiller seg ut i mengden. Kanskje burde jeg ha valgt klær hvor jeg er en i mengden, men det har jeg sjeldent gjort. Jeg liker farger, og jeg liker å skille meg ut på en fin måte. Jeg velger mye sort, slik de fleste av oss med noe ekstra ofte gjør, men jeg liker også å brekke av med flotte farger, og kanskje noe mønster. Jeg er nok heldig som kler veldig mange farger, og jeg velger ofte farger om farger er et alternativ. Jeg liker også klær som er litt pyntet, ofte kan det bare være små detaljer også, men jeg må innrømme at jeg har stor sans for bling, men alt med måte :-) Det som skinner litt ekstra, det liker jeg jo veldig godt. På motemessen på Fornebu kunne jeg lett gått beserk. At det lages så mye flotte klær til oss som trenger store størrelser, det visste jeg faktisk ikke. Vi store kvinner, vi er utrolig heldige som har så masse flotte klær å velge blant.

Her i Kristiansand hvor jeg bor, så er vi så heldige at vi har tre butikker med stormote, en stormote som er i en kjede, og to uavhengige. Dessverre så har den ene nå bestemt seg for å legge ned driften, så da er der kun to butikker igjen, en uavhengig, og en kjede. I tillegg kommer disse " vanlige " kjedebutikkene som jeg nesten aldri handler i. Det hender jeg tar turen innom for å se om det har skjedd noe nytt spesielt på dette som dreier seg om passform. Det hender en sjelden gang at jeg er heldig, men som regel går jeg skuffet ut. Overdelene er som regel altfor korte, fasongene blir helt feil, iallefall til meg, og egentlig så tror jeg de kun har store størrelser for å kunne si at de også selger klær i store størrelser. Jeg vet ikke hvor mye de virkelig satser på klær til oss, eller hvor mye tid de legger ned i arbeidet med designet på de store størrelsene. Noe skurrer når former, og fasonger ofte ikke sitter som de bør på store kropper. Det er unntak innimellom, men jevnt over er kjedebutikkene dårlige på stormoteklær. Heldigvis er det mange som er fornøyde med kjedene, og ingenting er bedre enn det.

Jeg liker som sagt å dra innom stormotebutikker rundt forbi. Når andre ser etter attraksjoner, så ser jeg minst like mye etter stormotebutikker :-) Jeg håper jeg denne våren, og sommeren kan få besøke enda flere stormotebutikker rundt forbi i landet, og får jeg det til, så skal jeg selvsagt la dere som leser bloggen få bli med på besøk i form av ord, og bilder. Det er fint for dere som leser bloggen å få litt tips til hvor der er butikker som dere kan besøke om dere er på den kanten av landet hvor de ulike butikkene ligger. I Drøbak så finner vi en stormotebutikk som er verdt et besøk. Kommer du dit en gang, så garanterer jeg deg at du også kommer tilbake. Butikken heter Nice Size, og er en utrolig flott butikk med ett veldig godt, og smakfullt utvalg av klær i store størrelser. Butikken selger klær fra str. 38 - 56, men hovedvekten av klær som selges er stormote. Det som også skiller butikken fra mange andre, det er utvilsomt servicen. Man føler seg innmari godt tatt vare på. Man kan senke skuldrene, og ikke være redd for innpåslitne selgere som egentlig bare har lyst til å stenge, og dra hjem. God stemning, ekte smil, og masse flott å gå rundt å se på. Nice Size er også flinke til å ta inn litt av det lille ekstra som for eksempel klokker, vesker, og skjerf. 

Nice Size ligger på Drøbak Amfi, og drives av Stine. Butikken fører mange spennende merker som jeg har stor sans for. Jeg ble første gang kjent med Nice Size gjennom siden deres på Facebook. Butikken er flink til å bruke Facebook, de er flinke til å legge ut bilder av nye varer, og de er flinke til å få oss kunder nyskjerrige. Det er mye jeg digger med Nice Size, og en av tingene er utvilsomt at de bruker seg selv som modeller når de legger ut bilder på Facebook. Dette er flotte damer som er stolte av seg selv, og jeg blir så innmari glad når jeg ser klær på kropper som de er beregnet for! Det at man ikke bruker en str. 38 for på vise klær som er beregnet for oss som må opp litt i størrelse, det liker jeg! Det er jo sånn det skal være! Jeg fikk en kommentar på bloggen en gang fra en ung mann som kunne fortelle at de brukte slanke modeller fordi klærne så bedre ut på dem... jeg forstår også at en del kan tenke sånn, men hvem er det som skal bruke klærne? Ikke en str. 38, og da hjelper det fint lite at klærne ser fine ut på en slank modell....Nice Size bruker seg selv, og viser hvordan klærne ser ut når de kommer på den størrelsen som skal bruke de, og det bare digger jeg :-) Flotte klær på flotte modeller - sånn skal det være!!

Flotte Tonje er ei av damene du treffer på Nice Size :-)



































Tunikaen som Stine har på seg her, fra My Soul, en slik en ble med meg hjem fra Drøbak. Lekker!

Våren er også kommet til Nice Size, og når jeg var innom butikken forrige uke, så bugnet butikken av flotte vårklær. Vi er klar for våren nå. Selv om vinteren her sør har vært helt perfekt, så gleder jeg meg likevel til å bruke litt tynnere klær, og jeg gleder meg til å bruke enda mer farger. På bloggen i dag, så viser jeg litt av vårklærne som er i butikk hos Nice Size. Forleden dag, så åpnet også Nice Size nettbutikk. Det betyr at klærne som vises her, og som de har i butikken, de kan også kjøpes i nettbutikken. Ta gjerne en tur innom nettbutikken for å kikke litt. Du finner nettbutikken her : http://nicesizeas.tabetalt.no/  Bor du i nærheten av Drøbak, og ennå ikke har vært innom, så må du ta turen. For dere som ikke bor så nærme, så vet du hvor du skal stoppe neste gang du er i nærheten. Det er jo for eksempel ikke mange minuttene fra Oslo :-) Jeg vil også anbefale deg å følge Facebook siden til Nice Size. Der legges det stadig ut nyheter, og spennende tilbud. Du kan følge Nice Size her : https://www.facebook.com/nicesizedrobak/?fref=ts   Jeg fikk litt med meg hjem fra Drøbak. Jeg fikk kjøpt meg en helt nydelig, sort blondetunika samt en nydelig overdel fra My Soul som går mye i rosa. Flotte overdeler som jeg gleder meg til å bruke. Kos deg med vårklær på bloggen i dag, og det blir garantert mer vårklær også fremover! Lag den en god onsdag! Jeg skal ut på en god tur, og i kveld blir det trening med den flotte gjengen i treningsgruppen for overvektige. I kveld skal det trenes puls intervall :-)

Kan alle bli slankeoperert?

Jeg sa nei til slankeoperasjon. Jeg hadde fått dato for operasjon, men alt inni meg skrek nei, så da tok jeg telefonen til sykehuset i Arendal for å si de kunne stryke meg fra listen. Jeg husker damen i andre enden spurte flere ganger om jeg var sikker...jeg hadde vel ikke ringt og bedt de stryke meg om jeg ikke var sikker!  Jeg var i alle fall så sikker som jeg kunne bli, for jeg hadde jo fulgt kurs på sykehuset for de som ønsket operasjon. Jeg hadde blitt godkjent av legen på overvektsklinikken, jeg hadde vært på forkurset før en operasjon, så de er kanskje ikke så vant med at pasienter ringer og ber de stryke dem fra operasjonslisten når man er kommet så langt i en prosess. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon. Jeg kunne gjerne ha veid både 20, og 40 kilo mindre. Jeg skulle gjerne kjøpt klær i ordinære butikker, og følt på følelsen av å være mindre, men samtidig, så angrer jeg ikke på valget. Mitt valg var riktig for meg slik andres valg er riktige for dem. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon slik noen onde tunger vil ha det til at jeg tror. Jeg misliker ikke de som slankeopererer seg slik noen kanskje tror når jeg skriver negative ting rundt slankeoperasjoner. Jeg er negativ til systemet, til reglene for operasjonene, til kravene - jeg er ikke negativ til de menneskene som foretar en slankeoperasjon. Det er en stor, og viktig forskjell! Jeg skjønner at mange foretar en operasjon, eller jeg skjønner fortvilelsen, og frustrasjonen over å vandre rundt som en flodhest, og ikke klare å ta tak. Man blir jo lei av å bære rundt på alle disse kiloene, og egentlig ikke se en løsning der fremme. Man har jo liksom prøvd en del. Jeg var jo akkurat der selv, men istedenfor at jeg hadde fått tilbud om operasjon, så skulle jeg så inderlig ønske at noen hadde tatt meg inn i et opplegg, et opplegg som gikk over lang tid hvor jeg selv kunne gjøre jobben. Et opplegg som hjalp meg å sortere tanker, og finne svar, et opplegg hvor jeg fikk tilrettelagt trening, og et opplegg hvor jeg ble fulgt tett opp. Ikke at jeg ble fulgt opp i 8 uker, eller tre måneder, men minst et år, kanskje enda lengre. En livsstilsendring tar tid!

Man begynner nå å se langtidsbivirkningene etter slankeoperasjoner. Jeg har tidligere skrevet om studier som viser at det er mange som sliter psykisk. Jeg har skrevet om at mange får store problemer med rusmidler. Når man ikke lengre kan spise på følelsene, så kommer mange inn i et misbruk av rusmidler. Kroppen viser også at der er langtidsbivirkninger. Mange opplever bivirkninger som de må leve med resten av livet, og man ser at mange ikke klarer å holde vekten nede. Veldig mange går opp igjen i samme vekt som de hadde før en operasjon, eller kanskje får de også en høyere vekt enn de hadde på operasjonstidspunktet. Det bør ringe noen klokker tenker jeg. Jeg har skrevet mange ganger om at ingen opererer oss i hodet, og når hodet er på samme plass, så er det jo ikke så rart da at mange sliter med å holde vekten. Tankene våre er det ingen som hjelper oss med. Mange slankeopererte opplever kanskje at de er helt fine de første årene etter en operasjon, og tenker at de ikke vil oppleve bivirkningene som mange snakker om, men bivirkningene kan komme år etterpå, faktisk flere år etterpå.

Så til mitt spørsmål : kan alle bli slankeoperert? I utgangspunktet vil nok svaret bli nei, men jeg føler at det er for lett likevel. Jeg kjenner flere personer som har fått ja til operasjon, men som selv har vært overrasket. Et par av dem slet veldig psykisk, og sliter man psykisk, så skal det være innmari vanskelig å få en operasjon, men det er nok ikke sånn i alle tilfeller. Man går jo ikke igjennom større psykiske tester. Man må kanskje svare på noen spørsmål, men utover det, så er det vel ikke så lett å luke ut de som ikke er psykisk sterke nok. Søknader sendt inn til Norsk Pasientskadeerstatning viser også at flere av dem som er blitt slankeoperert aldri burde fått operasjon fordi de veide for lite da de fikk innvilget inngrepet. I løpet av de fem siste årene, så har Norsk Pasientskadeerstatning behandlet 118 søknader fra slankeopererte. 33 søknader ble innvilget, og det er totalt blitt utbetalt erstatninger på 11 millioner kroner. 13 slankeopererte har fått medhold om erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatning mener at operasjonen ikke burde vært gjennomført, enten fordi pasienten ikke hadde høy nok BMI eller at de hadde andre medisinske utfordringer som tilsier at de ikke burde blitt operert. Hvordan er dette mulig når det er fagfolk som sitter og vurderer om man skal opereres eller ikke? Det kreves en BMI på 40 for å få innvilget en gastric bypass eller en BMI over 35 hvis pasienten har andre fedmerelaterte sykdommer. Flere av de som har fått erstatning etter fedmeoperasjon hadde for lav BMI til å bli operert. Likevel legges de under kniven! Feilbehandlingen kan få alvorlige konsekvenser. I fem av de 33 sakene der søkerne fikk erstatning døde pasientene som følge av operasjonen. Andre sliter med varige plager som for eksempel oppkast, diare og problemer med å få i seg nok næring. Noen har måttet fjerne milten eller magesekken. Bivirkningene er mange, og jeg setter jo litt spørsmålstegn ved å få erstatning på grunnlag av bivirkninger som er oppgitt. Dette er jo ting alle slankeopererte vet om før de legger seg på operasjonsbordet. Jeg kan være kritisk til mye rundt hvordan man godkjenner en operasjon, men var det noe vi fikk nok av, så var det informasjon om bivirkninger, og eventuelle konsekvenser.

I andre saker til Norsk Pasientskadeerstatning, så fikk søkerne medhold fordi operasjonene ikke var utført etter god medisinsk praksis, andre har fått komplikasjoner som ikke er fulgt opp på en tilstrekkelig måte. 85 av de som krevde erstatning etter fedmeoperasjoner fikk avslag. Øydis Ulrikke Castberg som er kommunikasjonsdirektør i Norsk Pasientskadeerstatning sier til P4 at denne type operasjon er det flere kjente og til dels alvorlige komplikasjoner knyttet til som pasienten kan oppleve som problematisk i hverdagen. Men det er ikke det samme som at man har rett til erstatning for da må det ha skjedd en feil i helsehjelpen, forklarer Castberg. Kjente komplikasjoner ved en gastric bypass er bla lekkasjer, blødninger og tarmslyng. Dersom pasienten har fått god informasjon om disse komplikasjonene, og inngrepet og oppfølgingen har vært riktig gjennomført vil plagene i etterkant anses som en risiko som pasienten må akseptere. Av alle 118 erstatningssakene som gjaldt fedmeoperasjon hadde 89 blitt behandlet i det offentlige og 29 i den private helsetjenesten. Av de 33 sakene der søkerne fikk innvilget erstatning hadde 17 blitt operert i det offentlige, 16 i det private. Det utrolig mange slankeopererte mister er også livsgnisten. Mange blir deprimerte.

Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt ved sykehuset Vestfold, Jøran Hjelmesæth, er redd for at mange ser for lett på en slankeoperasjon, og mener antall søknader om erstatning er altfor høye. Han mener komplikasjoner etter en slik operasjon kan være verre for folk som ikke trenger denne operasjonen enn for de som faktisk trenger den. De som har så stor grad av overvekt at de burde ha nytte av en operasjon blir i de fleste tilfeller grundig informert om bivirkninger. Mens flere av de som blir operert uten å møte kriteriene kanskje ikke tenker på bivirkninger i det hele tatt, og tenker at dette er en "quick fix", sier Hjelmesæth. Professoren tror flere tenker på denne operasjonen som en enkel utvei. En operasjon er ikke en slankemetode, men det er et kirurgisk inngrep som man ikke kan gjøre noe med i ettertid.

Jeg håper alle som vurderer en slankeoperasjon går mange runder med seg selv. Jeg håper dere ser på alle sidene ved en operasjon. Det er ingen quick fix, det er ingen enkel løsning. Bivirkningene vet man aldri noe om, de kan komme også flere år etterpå. En operasjon burde være for de som ikke har noen andre muligheter. Vi andre, vi bør gjøre jobben selv med god, grundig, og lang hjelp fra det offentlige. Det bør stilles krav til oss, vi bør vise at vi ønsker dette. Vi bør kjenne på følelsen av å mestre. Å kjenne på å mestre er gull verdt! For meg er mental jobbing, og treningsgruppen for overvektige det som hjelper meg til ett lettere, og ett mye bedre liv, og når alt kommer til alt, så er det helsen som betyr aller mest, og følelsen av at livet er godt å leve. Livet kan være innmari godt å leve selv med både mage, lår, grevinneheng, og en del ekstra håndtak :-) Ha en nydelig mandag!



 

 

Se min kjole

Jeg går aldri i kjole. Eller aldri blir vel litt feil å si, men jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Jeg tar på meg kjole når jeg skal i bryllup, barnedåp, eller spesielle jubileer. Utenom det, så har jeg aldri på meg kjole. Det er ikke det at jeg ikke liker kjoler, for kjoler er jo utrolig flott! Grunnen er mer at jeg ikke føler meg like komfortabel i kjole. Jeg er livredd for å vise beina mine! Jeg har ett par flotte todelte drakter i skapet. En flott lilla, og en nydelig sort. Dette er virkelig flotte selskapsklær som Snefrid Linge ved Snefrids Hus har sydd til meg. Nydelige lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg fin i når jeg har de på meg, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom, og utover dette, så er der ikke kjoler i skapene mine. Nå lyver jeg vel litt igjen, for jeg har en kjole, en stripete sommerkjole som jeg fikk av ei venninne som ikke passet den lenger. Den sitter som et skudd på meg, og når jeg tar den på meg sånn helt for meg selv, så ser jeg veldig godt at vekten har gått ned masse de siste årene. Jeg skulle vel innviet kjolen for både 1, og 2 år siden, men jeg har vel egentlig kun hatt den på meg foran speilet, og uansett hvor fin jeg føler meg i den, så har ikke den  kjolen fått lov til å være med ut forbi døren ennå. Kanskje neste sommer?

Det er først, og fremst frykten for å vise tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert! Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan den vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn, eller retter sagt, hvorfor jeg tenkte sånn. Her har det faktisk skjedd stor fremgang i hodet mitt, og måten jeg tenker på, for nå har jeg ikke bare lyst til å gå med kjole,  jeg skal gå med kjole! Hurra for hodet, og en ny måte å tenke på! Nå skal jeg ikke bare vurdere om jeg skal gå i kjole, nå SKAL jeg gå i kjole. Det er så mange lange kjoler på markedet at jeg slipper å være redd for å vise beina. Det er jo liksom fra leggene , og opp at jeg har et ødem, føttene mine bærer ikke preg av det, så føttene mine, de tåler dagens lys. At jeg går med støttestrømper, det får bare være. Jeg er heldigvis kommet der nå at jeg ikke bryr meg noen verdens ting om støttestrømpene blir synlige, og jeg bryr meg ikke om at støttestrømper ikke akkurat er verdens fineste strømper. Støttestrømpene gjør beina mine veldig godt, så da skal de være på, hver eneste dag, året igjennom, også når jeg får på meg kjole. I fjor sommer kjøpte jeg meg forresten ett flott skjørt hos Barbro på Nais i Lyngdal, og det har jeg brukt ganske mye. Ett langt, blått klokkeskjørt som henger klart i skapet til å brukes mer når det blir noe varmere i luften.

I klesskapene mine, så henger det også en ny kjole! Jeg har kjøpt meg kjole dere, og jeg gleder meg masse til å begynne å bruke den! Den er så fin! Jeg er innmari stolt over at jeg ikke bare har kjøpt meg en kjole, men at jeg også vet at jeg kommer til å bruke den. Jeg er jo ikke akkurat optimist når det kommer til å se fin ut i kjole. Der er det mye som skal klaffe, men den nye kjolen, den sitter så fint! Den har ett nydelig,behagelig stoff, den er lang, og den er fin både i farger, og design. Den nye kjolen er fra min store favoritt, Pont Neuf, og kjolen er fra deres vårkolleksjon. Er den ikke flott? Kjempefin å bruke både med, og uten noe over. På bildene har jeg, og flotte Ingrid fra Bærre Lekkert brukt dongerijakke over, og jeg synes det er to utrolig flotte plagg sammen! Nå kan våren bare komme - jeg er veldig klar for å sprade rundt i ny kjole! Kjolen fra Pont Neuf går fra str. XS til 3 XL, så denne kjolen er for kvinner i alle størrelser. Pont Neuf selges i mange butikker over hele landet. Din nærmeste forhandler kan du finne ved å ta kontakt med Pont Neuf, eller så hjelper jeg deg gjerne.








 


Dette skjørtet har jeg kjøpt meg. Skjørtet heter " Dora."
 

Så er der altså en ny, flott kjole på plass i klesskapene mine, og jeg har vunnet over tankene mine. Det at jeg faktisk har kjøpt meg en kjole som jeg også skal bruke, det er en utrolig stor seier for meg. Jeg er innmari stolt over at jeg har kommet så langt i den mentale prosessen. Da jeg var på motemessen på Fornebu, så viste Linda fra Pont Neuf meg også ett utrolig flott skjørt som er i vårkolleksjonen til Pont Neuf. Skjørtet var sort, det var langt, det var utrolig fint, men det hadde splitt. Splitt er vanligvis noe jeg hadde rygget langt unna, samtidig, så var skjørtet en smal modell som jeg aldri hadde trodd at jeg ville kle med mine store legger, og lår, men her ble jeg overrasket igjen. Selv om skjørtet var en del smalere enn klokkeskjørtet jeg kjøpte i fjor sommer, så satt det utrolig fint på meg. Splitten, den kan jeg også leve med. Så nå er der to skjørt, og to kjoler i skapene mine, og jeg har vunnet et par nye seire over meg selv. Snart skal jeg stråle i både kjoler, og skjørt, og jeg gleder meg! Selv for meg som ikke vil vise tømmerstokkene mine, så er der mange muligheter også når det kommer til og kunne bruke både kjoler, og skjørt. Jeg må jo ikke tre på meg miniskjørt, eller modeller som går til knærne. I butikkene finnes det mange kjoler, og skjørt som også kan passe til oss som trenger, og ønsker litt lengde.

Kjoler, og skjørt er flott dere! Jeg føler meg i alle fall både kvinnelig, og feminin når jeg får på meg kjole, eller skjørt. Jeg vet at mange av dere føler det akkurat slik jeg følte det når det kommer til disse plaggene, at man ikke kan bruke de pga av størrelsen vår, men det dreier seg om å finne den rette kjolen, og det rette skjørtet. Man er nødt til å finne noe man føler seg vel i, noe som føles godt å ha på seg. Jeg har ofte trodd at jeg vil bli større i kjole, men her dreier det seg om å finne den riktige modellen. Ofte er del vel sånn at man blir smalere i kjole... om man finner den riktige modellen. Når jeg våger, så håper jeg også dere andre våger. Jeg skal bruke både skjørtet, og den flotte kjolen, og jeg kjenner også at jeg er klar for flere kjoler. Fremover nå, så skal jeg stoppe ved kjolestativene, og ikke bare gå rett forbi, og det er en god følelse, og en stor seier!! Kjolen, og skjørtet er som jeg nevnte fra Pont Neuf sin vårkolleksjon, og den finner du her : http://pontneuf.dk/efteraar-2016/  Det er en utfordring med å bruke kjole, og skjørt, og kanskje kan noen av dere hjelpe meg her? Jeg kjenner at lårene fort kan gnisse mot hverandre, og jeg trenger et underskjørt med bein, eller en type kort bukse som jeg kan bruke under. Jeg har hatt et underskjørt med bein, men det ble fort altfor stort, og den skled opp slik at lårene gnisset i vei, og jeg hadde ingen beskyttelse. Jeg vil gjerne ha et plagg som beskytter lårene, og som sitter der det skal. Jeg ønsker ikke et hold in produkt, men det må likevel sitte godt. Kan noen hjelpe meg?



 

Orange lykke <3

Orange lykke altså? Lykke kan jo ha alle himmelens farger, eller det blir vel ikke lykke når fargene blir mørke, men alle andre farger kan vel være lykkefarger? Det er lykke jeg skal skrive om i dag, og nettopp om orange lykke, for det er den fargen som ble lykke for meg denne uken. Noen vil kanskje le litt, og ikke helt se at man kan bli så glad, og så lykkelig over en " liten " ting, men for meg er ikke dette en liten ting. Jeg har skrevet det mange ganger, men for meg som er en størrelse for stor, og som har kjent på det hele livet, så blir små ting for andre ofte store ting for meg. Det som er en selvfølge for mange, det er ikke nødvendigvis en selvfølge for meg. Dette merker man spesielt godt når man er stor både her, og der. Da kan utfordringene fort stå i kø til tider.

Denne uken opplevde jeg lykke på mange plan, en av disse var orange lykke. Du lurer kanskje på hva slags lykke en orange lykke er? Orange lykke, det er flotte, stilige, orange joggesko fra Nike! Tenk dere, jeg har fått meg orange joggesko, noe jeg har ønsket meg så lenge! Jeg har flere ganger på bloggen uttrykt frustrasjon over at jeg må gå i herreavdelingen når jeg skal kjøpe meg joggesko. Det er ikke gøy å gå i herreavdelingen når man er kvinne! Når jeg må gå i herreavdelingen, så ender jeg jo også opp med joggesko uten for mye farger. Dameavdelingen bugner av joggesko i flotte farger! Her er det rosa, lilla, orange, turkis - man finner alle regnbuens farger i joggesko. Til menn er det helt annerledes, og jeg ser den at menn ikke akkurat har lyst til å gå rundt med de samme fargene som oss kvinner på joggeskoene. Der er riktignok blitt litt mer spreke farger også til menn, men ofte ender jeg opp med joggesko som går i hvitt med litt farger, eller en lys blå farge. Jeg har faktisk et par som er i en sprek grønnfarge, men jeg vil ha rosa, jeg vil ha lilla, jeg vil ha orange og turkis! Jeg vil ha stilige farger til mine store føtter.

Jeg har virkelig lett etter spreke, fine farger. Jeg har etterspurt farger på joggesko til oss kvinner som må over størrelse 42. Jeg har sendt mailer til produsenter, men egentlig aldri fått noe ordentlig svar på om der finnes gode, stilige joggesko for store kvinneføtter. Ryktene har svirret, men jeg har aldri funnet ut om det har vært hold i ryktene. Det er mange kvinner som har store føtter, og som aldri kan finne sko i ordinære butikker. Jeg synes det er en skam jeg at ikke skobutikker er for alle. Alle butikker burde ha et utvalg i store størrelser så lenge det produseres. De aller fleste skobutikker slutter på størrelse 42 til kvinner, og så slutter de vel på 46 til menn vil jeg tro. Vi kvinner, og menn med store føtter, vi kan ikke bare ta en tur til byen for å kjøpe oss sko. Det er en større utfordring enn det. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så er vi heldige og har en butikk som går opp i størrelse, men slike butikker burde det finnes mange av! Heldigvis så finnes det spesialbutikker, og den som vel er størst på sko i store størrelser, den finner man i Oslo.

Når min bedre halvdel, og jeg er på Østlandet, så er det en butikk jeg alltid må innom, og det er Store Sko i Oslo. Denne uken har vi vært noen dager på østlandet, og da tok jeg selvsagt turen innom. Store Sko er en flott butikk for oss kvinner, og menn med store føtter. Store Sko starter sine sko der ordinære skobutikker slutter, så her kan alle kvinner som trenger skostørrelse over 42 finne seg flotte sko! Også menn med store føtter har her ett utrolig godt utvalg av sko. Her finner man alt fra joggesko til pensko. Her er det både støvletter, og skoletter. Nå fremover vil der jo også komme mye vår, og sommersko. Med en gang jeg åpnet døren til Store Sko på tirsdag, så strålte de mot meg. Der stod de, et par flotte, orange joggesko fra Nike! Orange, skikkelig knallfarget joggesko som jeg så lenge hadde ønsket meg! Her var det ikke bare orange joggesko. Her stod de flotte fargene på rad, og rekke. Her var det rosa, her var det turkise, her var det en masse flotte farger! I tillegg var dette damemodeller, og innehaveren av Store Sko kunne fortelle at der er forskjeller på joggesko til kvinner, og joggesko til menn, så for meg ville det jo være optimalt og få på meg en damemodell.




Jeg kjente jeg var uhyre spent på om jeg ville finne min størrelse blant alle de flotte joggeskoene. Det var så jeg nesten ikke våget å spørre hvor høyt opp de gikk, men tirsdagen var min lykkedag. Joggeskoene gikk opp i str. 44.5, så gjett om jeg var fort til å prøve de på. Joggeskoene satt som et skudd! Dette er lykke damer, joggeskolykke! For meg som er vant til å gå slukøret til herreavdelingen for å finne noen joggesko som ser minst mulig herre ut, så var det virkelig lykke å finne så stilige, og flotte damemodeller som passer mine store føtter. Dette er lykke, og jeg smilte fra øre til øre resten av dagen. Jeg smiler fortsatt jeg når jeg kikker på de flotte joggeskoene som ble med meg hjem til Kristiansand :-) Tommel opp for Nike som også tenker på oss damer med store føtter, og tommel opp for Store Sko som tar inn disse flotte joggeskoene. Nå bare gleder jeg meg til mandag, for da er det gruppetrening igjen med treningsgruppen for overvektige, og da skal jeg trene tabata i nye, orange joggesko :-)



Jeg vet at der er mange kvinner med store føtter, og jeg vet at mange blir frustrerte over at ordinære butikker ikke har sko som passer oss. Man blir jo nesten sett rart på i ordinære butikker om man etterspør sko som er større enn 42. Dersom du er i Oslo, så MÅ du ta turen innom Store Sko. Butikken ligger i Rathkesgate 1 v Schous plass på Grunerløkka. Store Sko starter sine damemodeller på str. 42, og går helt opp til størrelse 46 på enkelte modeller. Herreskoene starter på str. 47, og går helt opp til str. 53. Her finner man sko fra flere kjente leverandører. Mange sliter også med brede føtter, og her er det flere modeller nettopp med ekstra vidde. Store Sko produserer også egne herresko, og jeg kanl love deg at dette er flotte sko! Dersom produksjonen av herresko blir godt mottatt, så er også mulighetene tilstede for at de vil prøve seg på produksjon av damesko. Du kan se utvalget til Store Sko her : http://www.storesko.no/  Store Sko har også egen nettbutikk. Her tilbyr butikken gratis frakt, og retur. Det er jo utrolig fint om man bor veldig langt unna Oslo at man kan bestille sko på nettet, og at alt rundt frakt, og retur er enkelt. Skulle man lure på størrelser, og modeller, så kan man ringe butikken, eller sende en mail, så får man den hjelpen man trenger. Betjeningen ved Store Sko er utrolig serviceinnstilte, og hjelpsomme. Store Sko har også en egen side på Facebook, og den finner du her : https://www.facebook.com/www.storesko.no/  Følg gjerne siden deres, så vil du stadig bli oppdatert på nye ting som skjer på skofronten. Litt senere skal vi også ha en spennende konkurranse i samarbeid med Store Sko, så følg med! Jeg gleder meg til jeg skal til Oslo igjen i mai. Da skal jeg innom Store Sko igjen, og jeg skal kjøpe meg vår, og sommersko. Det er en utrolig god følelse og kunne gå inn i en butikk hvor jeg kan finne flere skomodeller som passer mine føtter. Det gir en deilig lykkefølelse akkurat som de orange joggeskoene gir meg :-)






I tillegg til damesko, så har Store Sko også ett veldig godt utvalg av herresko. Det første bildet her viser sko butikken selv produserer. Flotte sko!



Mye flotte sko også til menn med store føtter som dere ser.
 

Jeg lovet dere en giveaway denne uken, og den kommer, men den kommer neste lørdag, så da må dere vente en uke til. Litt bilder må tas før jeg legger den ut, men jeg kan love dere en veldig flott giveaway om en uke :-) I dag skal jeg nyte litt velvære, og jeg gleder meg til en time med full fotpleie ved Renates her i Kristiansand. Jeg fikk gavekort til jul, og gleder meg til silkemyke føtter igjen. Egentlig burde jeg tatt på meg de nye, orange joggeskoene når jeg snart skal sprade ut døren, men akkurat disse, de skal være til innetrening... men jeg tror jeg skal kjøpe meg et par til, for jeg har veldig lyst på rosa joggesko også :-) Ha en nydelig lørdag uansett hvor du befinner deg <3

 

Vi er store, men vi skal sannelig stråle!

Klær skaper folk, og kanskje er det en del i nettopp den setningen? Ikke at klær sier hvem jeg er sånn bak klærne. Klær er ikke viktigere enn den personen man er, men for meg er klær en viktig del. Jeg tror ikke lidenskapen for klær har noe med størrelse å gjøre. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, at jeg får fokuset bort fra at jeg er stor, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Vi store, frodige kvinner er jaggu flotte selv med litt ekstra på både mage, lår, og rompe. Vi er flotte med våre grevinneheng, og mager som disser, vi er flotte med disse ekstra håndtakene som vi har både her, og der. Vi skal bære klær akkurat som alle andre kvinner, og stolt vise formene våre - former er flott! Nå høres det jo ut som om jeg er den som går i første rekke på disse tingene, det gjør jeg kanskje ikke, men jeg har alltid vært flink til å kle meg, og vise at man kan være flott selv med alle de ekstra valkene, og bulkene man har, og her må vi frodige, store kvinner bli enda flinkere! Vi skal ikke skinne kun når vi skal noe spesielt, vi skal ikke spare klær til alle de spesielle anledningene som det faktisk ikke er så mange av. Vi skal skinne hver dag, og vi skal føle oss fine, og flotte hele uken igjennom! Vi skal våge å bytte ut det sorte med litt farger. Vi skal våge å gå med klær som man før bare har smugtittet på, men ikke helt våget å kjøpe. Kanskje er denne våren er start på noe nytt, og spennende i klesveien?


Denne kjolen/tunikaen fra Pont Neuf er nydelig dere! Denne heter Peggy, og er blitt en stor favoritt! Gjør den litt ekstra flott ved å bruke et smykke slik jeg har gjort på bildet. Jeg bruker den som tunika til bukser, men er jo også flott som kjole.

Du verden så heldige vi store kvinner er når det kommer til klær. Vi har ingenting å klage over! Det bugner av flotte klær til enhver kvinne, og også de fleste lommebøker. Våren er nå i anmarsj, og det synes nå i butikkene. Våren er en herlig tid for nye klær! Masse fine vårnyheter, masse flotte farger! Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse - babyrosa, eller cerise - nydelige farger :-) Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk... i mine øyne i alle fall :-) Det er egentlig kun en farge som jeg styrer unna, og det er gult. Gult kler meg ikke. Kanskje er det bare noe jeg føler, jeg har som regel bare styrt unna alle gule plagg :-) Denne våren har faktisk øynene mine falt på en gul tunika, og jeg har vurderer veldig sterkt å kjøpe den. Det var noe med den liksom..

Jeg har tidligere vist dere min store vårfavoritt fra Pont Neuf, og i dag skal dere få se en del flere go'biter fra vårkolleksjonen deres. Det er mange stormotebutikker som fører Pont Neuf, og Alexis Mote har også en del Pont Neuf i sin nettbutikk. Jeg bruker som regel 2 XL i Pont Neuf, noe som skal være 48/50. Du kan følge Pont Neuf her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts Jeg har på bloggen fått lov til å bruke en del bilder som stormotebutikken Bærre Lekkert på Melhus har tatt, og brukt på sin Facebookside. Den flotte modellen på bildene heter Ingrid Gomo. Du kan følge Bærre Lekkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/?ref=ts&fref=ts&qsefr=1


Denne heter Kitty, og den er såpass tynn i stoffet at man gjerne kan bruke en lang cardigan over, eller en lang vest.


Her har jeg på meg tunika/kjolen som heter Bianco.

Her har Ingrid genser, skjørt og cardigan i marine/offwhite fra Pont Neuf💙 Genseren tar igjen samme mønsteret rundt hals, og armer som skjørtet, og med en fantastisk fin cardigan som også finnes i hvitt.
 

Samme antrekk som på bildet over, men uten cardigan.


Pont Neuf er utrolig flinke på stilige cardigans. Her har flotte Ingrid på seg cardiganen som heter Mallie.
 

 

Den gode vårfølelsen

Jeg gleder meg virkelig til våren! I går fikk vi en nydelig forsmak her i sør på det vi har i vente. I går var det skikkelig vårstemning med nydelig temperatur, og ei sol som varmet godt. Selv om vi har hatt en perfekt vinter i mine øyne med minimalt med snø, så gleder jeg meg til vår, og sommer. En ting er lysere, og varmere tider, men jeg kjenner også at jeg gleder meg til og kunne kle meg med vår, og sommerklær - der er så mye lekkert på vei til butikkene nå! En del har allerede kommet, og mer er i vente. Jeg gleder meg til farger! Masse farger! Jeg gleder meg til spennende design! Masse spennende design!

Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker klær. For meg er klær uhyre viktig. Jeg har aldri gjemt meg bort i en gammel joggebukse, og en hettegenser. Selv om jeg alltid har vært flere størrelser for stor, så har det vært viktig for meg å kle meg pent. Jeg bruker både farger, og mønster, og jeg liker også å kle meg i klær som ikke alle nødvendigvis går i. Jeg liker det spesielle like godt som jeg liker det klassiske. Jeg har funnet min stil. Jeg liker å være kvinne, og jeg liker å være feminin. De fleste som produserer stormote har klær som passer meg, og min stil, men man finner jo alltid favoritter, og man er stadig på leting etter nye merker. Jeg er nyskjerrig, og prøver stadig klær som jeg ved første øyekast ikke hadde kjøpt. Det å prøve et plagg på, det er viktig. Et plagg kan plutselig bli ett helt annet når man får det på seg. Føler du at klær bare er en jungel av kaos, så må du ta deg tid til å la de butikkansatte hjelpe deg. De fleste har stor kunnskap, og ett veldig godt øye for hva man kler. De er der for å hjelpe, og det er vel lite som er mer givende for en butikkansatt enn å kunne hjelpe oss til å finne klær vi virkelig er fornøyd med.

En av mine store favoritter er som dere vet, Pont Neuf. Pont Neuf er ikke kun stormote, de favner alle kvinner fra str. XS til 3XL. Pont Neuf er kvalitet. Det er klassisk, men likevel med stilige sammensetninger, og fine farger. Passformen er utrolig god, komforten det samme. Klærne fra Pont Neuf er klær jeg bruker i hverdagen, men jeg kan også bruke klærne når jeg skal ut en kveld ved å ta på meg ett stilig smykke, eller ett fint skjerf. Det er klær til begge anledninger. I kolleksjonene får man lekre kjoler, og tunikaer. Man får skjørt, bukser, og cardigans. I vårkolleksjonen er der også lang vest i to farger, og der er lang cardigan. I vårkolleksjonen er der også en lang, flott kjole som jeg skal vise dere en annen dag :-) Det er bare å glede seg til en lekker Pont Neuf vår! Man finner alltid en favoritt, eller flere i en kolleksjon, og jeg har en stor kjærlighet til kjolene/tunikaene som heter Kitty. Jeg har flere av disse i klesskapet i ulike farger, og design. I vårkolleksjonen har jeg funnet min store Kitty favoritt som dere ser her i dag. Den er så flott! Utrolig fin på farger, den går i marine, og offwhite, og passformen er for meg helt perfekt. Jeg føler meg så utrolig vel i den, og jeg føler meg fin i den. Disse følelsene sier alt om plagget tenker jeg.

Det blir en spennende, og flott vår fra Pont Neuf. Klærne er på vei ut i butikkene nå, og i mange butikker, så er klærne allerede på plass. Dersom du lurer på hvor din nærmeste Pont Neuf forhandler er, så kan jeg prøve å hjelpe deg, og du kan også henvende deg til Pont Neuf ved å gå inn på Facebook siden deres. Du finner den her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts      I dag har jeg også fått lov til å bruke bilder som stormotebutikken Bærre Lekkert på Melhus har tatt, og brukt på sin Facebookside. Jeg synes det er så moro å vise plaggene på flotte, " vanlige " kvinner, og ikke bare disse modellbildene som produsentene viser. Det å vise klær på " vanlige " kropper, det betyr mye for oss som skal kjøpe de. Først da får man ett mer riktig inntrykk av hvordan plagget kan se ut på en selv. Bærre Lekkert er en butikk jeg ennå ikke har fått besøkt, men er jeg i Trøndelag, så skal jeg absolutt innom. Du kan følge Bærre Lekkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/    Tusen takk for at jeg får låne bilder av dere jenter!! Du kan se hele Pont Neuf sin vårkolleksjon her : http://pontneuf.dk/eng/autumn-2016/


Kjole / tunika Kitty - min store vårfavoritt fra Pont Neuf. Bildet er lånt fra Bærre Lekkert, og den flotte modellen heter Ingrid Gomo.

Det blir masse vårmote på bloggen fremover, og nå som butikkene virkelig fylles, så bør du absolutt ta deg en tur til din nærmeste stormotebutikk for å se på utvalget. Nyt mandagen, og lag den god <3

En, to, tre - stram!

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller det er vel rettere sagt tarmene mine som ikke liker hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Så da er det å få hold in produktet av i full fart, og tarmene blir i godt humør igjen. Det er nok etter operasjonen i 2002 at tarmene fort kan bli i ulage om noe strammer for mye, men for all del, jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt :-) Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, og da fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.


 

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å få holdt mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo :-) Kjekke saker synes jeg, men samtidig, så må det jo ikke ta helt av, og bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen! Da snakker vi jo mer galskap enn å holde mage, og valker litt på plass. Når den nye trenden i tillegg er å trene med noen vanvittige hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! Litt hold in er helt ålreit. En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut :-)

Som nevnt, så ligger mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hver gang jeg vurderer å bruke de, så skriker de tarmvondt, og jeg lar de ligge, men så fikk jeg prøve " torturkammeret." Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen, for jeg tenkte på den stakkars kvinnen som skulle tre på seg denne her. Torturkammer er en fin betegnelse for hold in produkter, i alle fall mange av de. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at hold in kjolen i det hele tatt skulle komme av? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve en slik. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og så må jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde inn, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe :-) Tarmene sa ikke et ord. De var rolige, og fornøyde, noe som aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg satt fast i denne kjolen, og ikke fikk den av, det stemte heller ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter. Nå har jeg endelig et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som gjør en del plasser på kroppen lit fastere, og det uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å topp, og truse, eller en av delene.

Min nye hold in kjole heter altså Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen skal i tillegg til hud også finnes i sort. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert :-) Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-underkjole-12184    Alexis Mote har også andre hold in produkter, også i samme merke som min hold in kjole. Du kan se disse her : http://www.alexismote.no/c/undertoy/hold-in



Denne uken har vi hatt en giveaway på bloggen. En heldig leser skal få ett valgfritt treningsplagg gitt av Alexis Mote. Mange har lagt igjen en kommentar, og det er blitt trukket ut en vinner som kan velge seg en treningstopp, ei treningsbukse, eller ei treningsjakke. Den heldige vinneren ble : BIRTE LILL HAYES!!! Gratulerer så masse med valgfritt treningsplagg, Birte Lill!! Jeg er sikker på at du finner noe fint blant utvalget til Alexis Mote :-) Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. For dere som skal anskaffe dere nytt treningstøy, så kan du se utvalget til Alexis her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy     Til lørdag blir den en ny, flott giveaway på bloggen min, så det er bare å glede dere! Nå er det trening på gang i det supre treningsrommet vi har fått lagd. Ønsker dere alle en nydelig søndag!

The flodhestfeeling

The flodhestfeeling. Jeg har kjent følelsen før, faktisk har jeg kjent den utallige ganger. I disse dager kjenner jeg godt på denne følelsen igjen. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, faktisk er det ingenting i hele skapet som egentlig passer. Det tyter her, og der, og plutselig har man lagt på seg en haug av kilo - i alle fall i hodet. Alle kroppsdeler er tjukke, og ekstra stor føler jeg meg på magen, det er der de ekstra kiloene faktisk har lagt seg, de kiloene som ikke var der for ett par, tre uker siden. Verst av alt er : dobbelthaken, eller kanskje vi skal si dobbelthakene, for det føles som om de er i flertall. Jeg hater dobbelthaken min, og spesielt hater jeg den akkurat nå. For de siste ukene har jeg følt skikkelig på flodhestfølelsen, og den er faktisk litt reell også.


 

Det er noe skikkelig herk når man føler at man har gjort en god innsats, men så motarbeider kroppen en. Man har trent godt, og selv om man føler man kunne ha trent enda mer, så er man relativt fornøyd. Man forventer at vekten, og cm skal gå nedover, eller i alle fall holde seg stabile. Da er det så utrolig deprimerende, og frustrerende når tingene går litt andre veien uten at man selv har kontroll på det. Ikke at jeg har lagt på meg masse, men jeg tror vekten har gått litt den gale veien i det siste, og akkurat det er utenfor min kontroll. Kan du tenke deg noe mer frustrerende? Jeg blir så oppgitt, jeg blir så lei meg, og jeg blir rett, og slett forbanna! Jeg som legger ned en god jobb i trening, og helse, jeg bør da ikke belønnes med at vekten går den gale veien! Det blir litt sånn at jeg nesten ikke har lyst til å trene i blant, men heldigvis vet jeg at uansett hvordan tingenes tilstand er, så er trening alltid bra, så jeg holder koken, og krysser alt jeg har for at tingenes tilstand vil endre seg, og at den doble dobbelthaken jeg ikke selv er skyld i, og de ekstra kiloene i buken vil forsvinne om kort tid.

Du lurer kanskje på hva som har skjedd siden jeg føler at vekten går motsatt vei av det jeg ønsker, og hvorfor dobbelthaken er dobbel, dobbel, og hvorfor jeg føler at det ligger noen ekstra kilo rundt magen. Svaret er kortison! Forbaska kortison! Jeg vet man skal være sjeleglad for at kortison finnes, og jeg vet at den er uhyre viktig for veldig mange. Den har hjulpet mange i en fortvilet situasjon, så jeg vet viktigheten av den. Det er bare det at den har så mange bivirkninger som jeg ikke liker, og blant bivirkningene er måneansikt, og ekstra kilo, spesielt rundt buken. Det er akkurat disse bivirkningene jeg føler på i disse dager. Jeg vet at det er forbigående, og jeg vet at det jeg har lagt på meg vil forsvinne når jeg slutter med kortison, men det er ingen god følelsen å gå rundt og føle seg som en ekstra large, vandrende flodhest! Det er ingen god følelse å gå rundt å kjenne på at ansiktet faktisk er endel større enn det var for kun kort tid siden.Jeg mener ikke å høres ut som om jeg er forfengelig, eller noe når jeg klager på at jeg har lagt på meg her, og der etter jeg måtte starte på kortison, men det er ingen god følelse. Ikke at jeg har hatt ett slankt, flott ansikt før kortisonen heller, men jeg følte at ansiktet begynte å slippe taket på dobbelthaken som jeg har hatt i mange år. Etter hvert som kiloene har gått av, så føler jeg at ansiktet også har endret seg i en positiv retning. Nå føler jeg at det henger, og buler i hele ansiktet samtididig som jeg vet at jeg har lagt på meg rundt magen også. Ikke at jeg har vært på vekten, men sånt føler man veldig godt.

Jeg har stått på kortison noen uker nå, og er i ferd med å trappe ned. Om ca to uker skal jeg ta lappetest hos hudlegen, og da håper jeg at det endelig kan komme noen svar, men jeg må innrømme at jeg samtidig tviler veldig. Hudlegen har gitt meg flere diagnoser nå, og ingen stemmer :-( Som dere sikkert har skjønt, så er det huden min som er blitt ett stort problem, og jeg ønsker å skrive om det i dag i håp om at kanskje noen av dere har hatt lignende plager, og kanskje har noen tips, eller råd til meg. Samtidig så har jeg all respekt for de som må leve med hudirritasjoner, for dette er utrolig utfordrende. Jeg kjenner jo at det å gå på kortison gir meg et pusterom fra kløe, og utslett, men samtidig vet jeg at jeg verken kan, eller vil gå på kortison daglig fremover. Derfor må jeg klamre meg til håpet om at hudlegen finner ut av dette.


 

Jeg hadde i ung alder nikkelallergi, og den var virkelig ille i noen år, men så var det som om den ikke slo ut lengre. Jeg kunne småklø litt når jeg gikk med en klokke som inneholdt nikkel, eller et smykke, men det var borte nesten før jeg fikk tatt av meg det som utgjorde at jeg klødde. Så i små perioder med lange mellomrom, så har jeg hatt litt utslett, og litt kløe, men på langt nær så ille som nå. Nå klør jeg jo nesten overalt : armer, knær, leggene, oppe på føttene, brystet - ja, det er få områder jeg ikke klør på. Jeg har også klødd mellom fingrene, i bakhodet, og på magen. Det er ikke overalt hvor utslettene er helt like, men det er vabler som klør helt intenst. Verst var brystet for noen uker siden. Brystet var tett i tett med vabler som klødde så jeg trodde jeg skulle bli gal! Så klør jeg jo da hull på en del av disse vablene, noe som ikke gjør situasjonen noe bedre. Jeg har prøvd alt før jeg kom til hudlege. Jeg har prøvd ulike kortsionsalver, jeg har prøvd allergitabletter, klødempende produkter, jeg har prøvd salver, og kremer uten resept - jeg vet ikke om det er mer igjen å prøve. Jeg har tatt 25 lysbehandlinger uten at det hjalp noe som helst. Når jeg dusjer, så bruker jeg kun hudvennlige produkter som produkter fra A Derma, og La Roche-Posay. De samme produktene bruker jeg når jeg smører meg etter dusjing. Jeg smører meg ofte, og er veldig flink, og bevisst på det, men likevel, så er utslettene der, og kløen er intens. Utslettene kunne jeg ha levd med, men så er det denne vanvittige kløen!

Jeg kom endelig til hudlege etter en del venting, og jeg tenkte at hun ville løse mysteriet med det samme, men den gang ei. Hun famler litt i blinde føler jeg, og jeg har vel fått tre ulike diagnoser, men ingen av dem har vært den riktige. Jeg har blitt satt på dyre kurer uten at det har hjulpet, og to ganger har jeg nå blitt satt på kortison. Kortisonen gir meg som sagt en pause, men jeg kjenner jo på kroppen at dette ikke er bra, og jeg kjenner at jeg blir fortvilet. Om to uker skal jeg endelig ta lappetesten for å se om der noe jeg reagerer på. Jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått tatt den for lenge siden, men hver gang jeg nevner den, så må huden være frisk, og da er det på med kortison igjen. Jeg kjenner at jeg ikke er særlig optimist for at hudlegen finner svaret på mine hudirritasjoner. Hun har vært inne på at lymfeødemet kan være synderen her, og jeg vet at lymfeødem kan gi hudkløe, men alle disse utslettene også på helt andre deler av kroppen enn hvor ødemet er? Jeg er såpass fortvilet at jeg har bedt fastlegen min om å få en " second opinion ." Jeg ønsker at også en annen hudlege skal se på huden min, så i begynnelsen av mai skal jeg inn til Lørenskog til en hudlege der som jeg vet at også har en del kompetanse rundt lymfeødem, og det at de og har en del kunnskap om lymfeødem, det betyr mye for meg.

To uker igjen som en ekstra large, vandrende flodhest. To uker igjen med en hake som er dobbelt, dobbel. To uker igjen med noen ekstra kilo rundt magen. To uker igjen på kortison, og så håper jeg at jeg skal få lov til å gå helt av dette herket. Jeg vet at kløen er så intens at jeg ikke kan leve med det heller dag ut, og dag inn, men nå som jeg også skal få en annen hudlege til å se på dette, så er håpet litt større enn det var for noen dager siden. Jeg kan da ikke være ett helt håpløst tilfelle hvor ingenting annet enn denne hersens kortsionen fungerer??? Jeg legger ut noen bilder i dag så dere kan se hvordan utslettene kan se ut på meg. Kanskje sliter noen av dere med det samme? Kanskje er det noen som har noen gode råd, eller tips som jeg faktisk ikke har prøvd, og som kan gi meg ett lite håp....Livet er en berg, og dalbane dere, og utfordringer kan i perioder stå i kø. Heldigvis er det langt flere oppturer enn nedturer, og utfordringer lar seg som regel løs, men det er tøft i det utfordringen står på. Noen har småledd litt av meg når jeg forteller hva jeg sliter med i disse dager. Er det noe å klage over at man klør litt, og har litt utslett liksom. Tja, kanskje de som småler skulle ha byttet plass med meg i noen dager. Da tror jeg tonen fort hadde fått en annen lyd...





 

I dag er siste mulighet til å være med i trekningen av ett valgfritt treningsplagg fra Alexis Mote. Trekningen skjer i kveld, og vinnerens navn kommer på bloggen i morgen :-) Har du lyst på ett nytt treningsplagg? En ny overdel, ei ny treningsbukse, eller ei treningsjakke? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Du kan se utvalget av treningsklær her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy Lag den en nydelig lørdag - vi blogges igjen i morgen!

Spennende stormote fra Zhenzi

Også i dag skal jeg ta dere med tilbake til motemessen på Fornebu. Jeg hadde så flotte timer der inne, og jeg fikk se så utrolig mye flott stormote. Jeg fikk også gitt en del tilbakemeldinger rundt design av klær i store størrelser. Vi trenger litt andre passformer, og vi trenger litt andre snitt, og lengder, og disse tingene er det en del som fortsatt må påminnes om. Roper vi høyt nok, så er det jo å håpe at produsentene en dag hører. Spesielt armlengder er en ting som ofte irriterer meg. Vi som gjerne har en del også på armene, vi ønsker ikke en helt kort armlengde. Vi vil ha armer som dekker litt godt nedover, og der er det mange produsenter som fortsatt har en vei å gå. Man skal ikke være nødt til å ta på seg en jakke, eller en cardigan når man finner en overdel man liker bare fordi overdelen har en armlengde vi ikke kan bruke. Disse tingene ga jeg bla tilbakemelding på, og håper designerne får beskjed. Det kan ikke være vanskelig å produsere overdeler med litt lengde på armene. Selv om vi nå går mot lysere tider, så betyr ikke det at vi vil viser armene våre likevel :-)

På motemessen var jeg innom flere produsenter, og alle hadde flotte kolleksjoner å vise for høst/vinter 2017-18. Jeg har alltid visst at der er mye flotte klær i store størrelser, men jeg var nok ikke klar over hvor mye der virkelig er. Jeg synes nesten synd på innkjøperne som skal velge i blant alle disse flotte merkene, for der er virkelig mye flott! Flotte farger, flotte design, spennende design, og så er der også masse gode kvaliteter som igjen gir en god passform, og en god komfort. Jeg ble kjent med nye merker, noe som var utrolig spennende. Jeg var innom produsenter som er veletablerte, og som man kjenner godt, og som man vet kan stormote. Ett av merkene som jeg kjente ganske godt fra før er danske Zhenzi, og jeg fikk ett utrolig hyggelig møte i showrommet deres på Fornebu! Der traff jeg flotte, Kristine som viste meg Zhenzi sin kolleksjon, og også her er der mye flott i vente. Det jeg la merke til for høst/vinter 2017-18 hos Zhenzi var to nydelige farger, nemlig grønt, og vinrødt. Utrolig fine farger, og jeg ble så glad når jeg så disse fargene for neste høst, og vinter! Vi trenger farger på denne årstiden også. Farger gjør oss glade, og om vi ikke bruker vår/sommer fargene, så er der likevel mange flotte farger som passer inn i den mørkere årtiden også, og to av de har Zhenzi brukt i sin kolleksjon.

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk som de fleste andre stormotemerker, og danskene kan dette. Nå skal det sies at vi også har veldig mye god stormote her i Norge. Spennende norske produsenter som er blitt utrolig gode på stormote! Dette skal jeg absolutt komme tilbake til på bloggen! Så vi har mye å være stolte av på stormotefronten her i Norge også. Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til hva klærne koster. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange. Zhenzi er gode på å bruke farger, og de er flinke på å bruke mønster. Rett før jul, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Hos Zhenzi, så håpte de at hovedkontoret ville fortsette å satse på treningsklær også fremover, for treningskolleksjonen har vært en suksess. Jeg håper også at det blir mer treningsklær fra Zhenzi. Markedet er der, og det er klart ett stort pluss når prisen også er såpass god som den er.

Der blir en del trenchcoat fremover, noe jeg er veldig glad for. Der kommer tøffe jakker, det blir en del mønster på overdeler, det kommer fine farger, det er klassisk, og det er feminint. Dette liker jeg. Her er litt bilder fra messen :














Litt dårlig bilde dette siste, men jeg måtte viser dere to av de flotte fargene for høst/vinter 2017-18.

Zhenzi har også mye flotte klær på vei ut i butikkene nå. Der er mye flotte vårklær på vei. Her er litt av hva Zhenzi har å by på.

















Det er bare å glede seg til våren, og så er det godt å vite at også neste høst/vinter blir full av spennende, flotte klær i store størrelser!

Husk giveawayen vår som går frem til lørdag! DU kan bli den heldige vinner av ett valgfritt treningsplagg fra Alexis. Legg igjen en kommentar på bloggen, og du kan bli den heldige vinneren av nytt treningstøy når vi trekker førstkommende lørdag. Zhenzi er ett av merkene Alexis fører når det kommer til treningsklær. Lag deg en nydelig onsdag!!

Herlige Yoek

Jeg er forelsket! Jeg har falt pladask, og en ny favoritt har kommet inn i livet mitt. Ikke at det er en ny mann i bildet, for jeg har verdens beste mann i livet mitt, og den plassen kan ingen ta, men jeg har funnet en ny klesfavoritt, og det er ingen tvil om at det også gir en god følelse. Jeg blir oppriktig glad jeg, og kjenner på en god følelse av lykke når jeg finner klær som både er flotte, har riktig snitt, og en veldig god passform. Når jeg føler meg skikkelig fin, da blir jeg utrolig glad, og da sitter klærne som de skal på meg. Jeg må jo innrømme at jeg liker klær som er kvinnelige, og feminine. Jeg liker å være kvinne med alt det innebærer, og her er det mange produsenter som er veldig flinke. Gjennom bloggen, og besøk på ulike stormotebutikker, så får jeg stadig nye bekjentskaper, også når det kommer til klesmerker, og der vil jeg absolutt oppfordre dere som leser bloggen til å ta dere litt god tid når dere er innom butikker. Se godt igjennom utvalget, bli kjent med nye merker. Plutselig kan det dukke opp ett nytt bekjentskap som du bare faller pladask for - slik jeg har gjort nå.

Yoek er ikke ett nytt merke, men for meg er det relativt nytt. Jeg har nok hørt om det før, men jeg har ikke sett, og prøvd det skikkelig før nå nylig. Det var Barbro på Nais i Lyngdal som introduserte meg for Yoek da dette er et merke hun har litt av i sin flotte butikk. Yoek sier kvinne med store bokstaver! Her er det virkelig kvinnelige, og feminine plagg. Her er det eleganse selv i hverdagsplaggene. Her er det farger, her er det flotte design, og her er det en fantastisk passform. Yoek har utvilsomt dyktige designere som vil at plussize kvinner skal føle seg som de flotte kvinnene de er. Yoek er et design fra Nederland, og det er nå over 30 år siden Johanna Timmer etablerte Yoek med det mål for øyet at alle kvinner, uansett størrelse skulle kunne føle seg vakker, og ikke gjemme seg bort. Hun bestemte seg av den grunn for å produsere kolleksjoner fra str. 38 - 58. I dag selges Yoek over hele verden, og de åpnet sin egen nettbutikk i 2011. Hvert år produseres det 4 kolleksjoner + en Black Label kolleksjon.

Jeg ble som nevnt kjent med Yoek hos Barbro på Nais i Lyngdal, og jeg vet at Barbro i likhet med meg, elsker Yoek. For noen kolleksjoner de produserer! Mitt første Yoek plagg var den nydeligw cardiganen som jeg har på bildet her, i en nydelig orange farge med sorte detaljer. Og nettopp detaljer, det er Yoek utrolig flinke på! Det kan være små detaljer som likevel utgjør så utrolig mye på et plagg. Jeg har også kjøpt meg en rød cardigan med sorte detaljer, og disse små, sorte detaljene gjør mye på plagget. Når man får på seg et plagg fra Yoek, så får man denne gode følelsen med det samme. Mine to plagg sitter som et skudd. De sitter så utrolig fint på min store kropp, og når jeg ser meg i speilet, så ser jeg at det sitter slik jeg ønsker. Det er en utrolig god følelse det å føle seg fin. Det å slippe å bruke masse energi på å føle at klær ikke sitter som de skal, for den følelsen, den har jeg følt på utallige ganger. Som jeg nevnte, så produserer Yoek klær som lar oss kvinner være kvinner. De er feminine, og de har en eleganse over seg som jeg virkelig liker. Jeg synes vi kvinner skal være kvinner. Vi skal være feminine, og vi skal være flotte. Vi kan godt være elegante, og ha vår egen stil. Nettopp dette er viktig for Yoek.

Yoek sine kolleksjoner er som en godtebutikk for meg. Her er det ene lekre plagget etter det andre. Yoek er utrolig flinke på farger, og de våger med flotte design. Samtidig har de også klær for de av dere som ikke helt våger på farger, og spenstige design. Her er flotte kombinasjoner, her er gode lengder, og her finner vi klær som lar oss vise figuren, ikke gjemme den bort i store telt. Det viktigste av alt er passformen, og her er Yoek utrolig gode! På Norwegian Fashion Week, så fikk jeg ett spennende, og utrolig hyggelig møte med Yoek sine selgere her i Norge, ekteparet Magne, og Kari-Ann Lien. Det var utrolig moro å se kolleksjonen med egne øyne, og ikke bare i en katalog. Det og kunne se, og ta på klærne, det blir noe helt annet med en gang. La oss si det sånn : jeg ble ikke skuffet! Jeg ble vist en høst/vinter kolleksjon 2017-18 som er utrolig flott! Flotte tunikaer, og topper, nydelige, lange cardigans, kjoler - du må bare inn å se kolleksjonene deres! Kolleksjonen som ble presentert på motemessen, den ligger ikke ute ennå for oss forbrukere, men du kan gå inn å se på den flotte vår/sommer kolleksjonen som er på vei til butikkene nå. Du kan se kolleksjonene her: https://www.yoek.com/  Der er ingen norsk side for Yoek ennå, men du kan følge Yoek på Facebook her : https://www.facebook.com/fashionyoek/?fref=ts   Her er litt av det som ble vist på messen fra Yoek :
























Jeg har funnet en ny, stor favoritt, jeg har falt pladask, og Yoek er definitivt et klesmerke som det blir mer av i mine klesskap. Det er flere stormotebutikker som selger Yoek her i Norge. Om du lurer på forhandlere, så finnes det ingen oversikt på nett ennå, men jeg kan gjerne hjelpe deg til å finne din nærmeste, så det er bare å spørre i vei. Nå skal jeg kose meg med katalogene fra Yoek som jeg har liggende her på pulten. Egentlig vil jeg helst ha alt, men jeg har lært at jeg ikke kan få alt jeg ønsker meg, så jeg får plukke ut de største favorittene :-) Her er litt av vår/sommer :








 

Husk at vi frem til lørdag har en flott giveaway på bloggen. Alexis Mote gir en heldig leser ett valgfritt treningsplagg fra deres utvalg av treningsklær. Trenger du en ny treningstopp, eller kanskje ei ny treningsbukse, så kan du bli den heldige vinneren om du legger igjen en kommentar på bloggen. Har du kommentert før, så har du lov til å kommentere igjen :-) Vi trekker en heldig vinner til lørdag. Du kan se utvalget av treningstøy fra Alexis her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy    I dag er det litt egenpleie som står på min meny. I tillegg til lymfedrenasje på lymfebeina mine, så skal jeg fylle på brynene mine. Jeg tatoverte øyenbrynene mine for ett par år tilbake, og det er ett av de beste valgene jeg har gjort. Jeg er så utrolig fornøyd! Deilig å slippe å stelle bryn, deilig å slippe voksing, og forming. Nå går jeg hver 6.mnd å fyller på brynene, og jeg synes brynene er veldig fine. Ingen deilig følelse av velvære det å fylle på bryn, men det er forholdsvis fort gjort, så da får man heller lide litt for skjønnheten :-)

Spennende stormote fra Tinas Agentur

Jeg vil også i dag ta dere med til Norwegian Fashion Week som blir avsluttet på Fornebu i dag. I går tok jeg dere med til showrommet til bla Pont Neuf, og i dag skal dere få bli med til Tinas Agentur. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to stormote. Nå er det ikke kun store størrelser ekteparet selger, men de selger merker som går fra str. 36 - 56. Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : " Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut." Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.

Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.

Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q' neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har.  Q'neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! Jeg skal skrive ett eget blogginnlegg om disse jakkene en av de nærmeste dagene. Aldri har jeg hatt en bedre jakke enn dunjakken fra Plus by Etage! Å få på seg den jakken er en følelse vanskelig å beskrive. Dunjakken er lekker å se på, noe som er utrolig viktig, men den har også stretch, og når man tar på seg den, så får man en jakkefølelse man aldri før har hatt. Er du på utkikk etter ny vinterjakke, eller en tynnere dunjakke, da må du bare prøve Plus by Etage! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Utrolig mye spennende! Fremover skal dere absolutt få se hva våren bringer fra flere leverandører, også disse fra Tinas Agentur. Selv om det på motemessen ble presentert, og vist klær for høst/vinter 2017-18, så vil jo butikkene nå fremover fylles opp med masse vårvarer, og her er det mye flott som venter! Her er litt bilder fra showrommet til Tinas Agentur, og det var Cathrine Sordal som viste meg de spennende kolleksjonene.

















Her er noen av vårens nyheter fra merkene som Tinas Agentur fører


























Er der ikke mye lekkert på vei ut i butikkene? Jeg kunne hatt alt dette, og litt til :-) Øyet mitt falt veldig godt spesielt på den gule kjolen/tunikaen :-) Tenk så stilig under ei tøff jakke! Selv om jeg nå har sett høst/vinter 2017-18, og vet der kommer mye lekkert, så er det bare å glede seg til en spennende vår!

I samarbeid med Alexis Mote, så har vi nå en giveaway på bloggen. Du kan bli den heldige vinneren av ett valgfritt treningsplagg dersom du legger igjen en kommentar. Alexis har treningsklær fra flere leverandører, og jobber hele tiden med å finne flere som produserer treningsklær for oss som trenger litt større størrelser. Du kan se utvalget av treningsklær hos Alexis her : http://www.alexismote.no/c/kategori.php?kategori=117&subkategori=231  , http://www.alexismote.no/c/treningstoy/underdeler  , http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker . Visst du vil vinne treningsklær, så kommenter i kommentarfeltet, og husk epostadressen din. Lag deg en god søndag!

 

Motemesse, og ny giveaway!

Så har jeg vært på Norwegian Fashion Week, og for en opplevelse det var! Jeg gleder meg allerede til august jeg, og en ny motemesse! Det å få være med på motemessen var opplevelser, og inntrykk på rad, og rekke. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne vinteren, og fortsatt kler oss i høst, og vinterkolleksjonen 2016 / 2017, så må innkjøpere, og leverandører tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at våren snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke høst, og vinter 2017/2018. Det var så mye inntrykk at jeg nesten sliter med å få sortert tankene, sikkert også fordi det var første gangen jeg var på messen, og da sluker man til seg alt som er.

Første gangen på motemessen, og en messe med til sammen 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center var virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med klær, og flotte leverandører som tok i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserte kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. Jeg fikk heller ikke med meg alle stormoteleverandørene, så i august skal jeg bruke mer tid på messen, og besøke enda flere. Jeg fikk under min dag på messen truffet flere leverandører, og det var utrolig fine møter! Jeg ble tatt så utrolig godt i mot, og jeg fikk mye gode ord, og fantastiske tilbakemeldinger rundt bloggen min, noe som selvsagt betyr veldig mye for meg. Gjennom gode samtaler, så fikk jeg knyttet nye kontakter, jeg fikk nye samarbeidspartnere, og jeg så at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.

Det ble mye inntrykk, og det ble mye klær. Det er nesten vanskelig å sortere alt. Leverandørene jeg besøkte viste en spennende høst/vinter 2017-18. Det fine var også at alle merker skilte seg ut. Det var ikke sånn at man følte at man så mye av det samme igjen hos de forskjellige. Leverandørene har alle sine særpreg, og sine uttrykk, noe jeg setter veldig pris på. Selv om høst/vinter 2017-18 selvsagt preges av mørke farger, så synes jeg leverandørene er flinke til også å bruke farger, enten ensfarget, eller som små avbrekk. Leverandørene er også utrolig flinke på detaljer. Det kan gjerne være små detaljer, men som likevel utgjør så utrolig mye på plaggene. Der er mye spennende design, og vi som er en størrelse, eller flere for store, vi har utrolig mye spennende i vente. Der er mye sprekt både i farger, og design. Der er mye flott til den klassiske kvinnen, og der er mye sprekt til de av oss som liker litt farger, og som gjerne kan kle oss i klær som skiller seg litt ut. Stormoten bugner av flotte klær, og designere som virkelig kan, og som våger. Høst/vinter 2017-18 preges av det mørke, men orange gikk igjen hos endel. For eksempel flotte, orange vinterjakker!  Prismessig, så er der også her store forskjeller, men der er mye fint i alle prisklasser, og så må man håpe at butikkene tenker på alle lommebøker når de kjøper inn varer.



Jeg skal fremover på bloggen la dere bli kjent med en del av leverandørene, og mitt første stopp på motemessen var på showroom 2F - 05 hos flotte, Linda Røed som bla selger min store favoritt, Pont Neuf. Linda er ei fantastisk dame, og i tillegg til Pont Neuf, så selger hun bla også Choise, et merke som for meg er ganske ukjent. Det jeg oppdaget på mitt stopp hos Linda var at Choise er et merke som faktisk går opp til størrelse 52. Linda kunne vise en utrolig flott kolleksjon fra Choise. Feminint, lette, og ledige plagg, gode modeller, fine farger, og spennende design. Liker man Pont Neuf, så liker man også Choise. Det var flere plagg jeg falt pladask for i den nyeste kolleksjonen deres. Kolleksjonene som ble vist i showrommet til Linda Røed var kolleksjonene som vil prege denne våren, og ikke neste høst/vinter. Det fordi for eksempel Pont Neuf har hurtige leveringer,  altså ekspressleveringer. På den måten kan de hele tiden være tett på moten. Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker Pont Neuf. Har man først kjøpt en plagg fra Pont Neuf, så kjøper man merket igjen. Pont Neuf er enestående på passform, og komfort. Det å føle seg vel er så utrolig viktig, og når man i tillegg får fine farger, og spennende design, så har man funnet sin store favoritt. Vårkolleksjonen til Pont Neuf, og også Choise er spennende! Flotte farger, og design som gjør meg glad. Klassiske klær, og man kan lett endre et hverdagsplagg til et plagg til den spesielle anledningen. Pont Neuf er også for alle med tanke på størrelse. De starter på str. XS, og går opp i str. 3 XL som skal tilsvare ca 54. Her skal dere få se litt fra besøket på showrommet til Pont Neuf.











Her er en del av go'bitene fra vårkolleksjonen til Pont Neuf










Du kan se mer av vårkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/eng/autumn-2016/
Som jeg nevnte, så er også Choise et merke som går opp til str. 52. Også i denne kolleksjonen var der virkelig mye flott! Her ser dere to av mine store favoritter i vårens kolleksjon :


Du kan se mer av kolleksjonen her : http://choise.dk/en/

Dette var litt fra motemessen, og mitt første stopp som var hos Pont Neuf. Jeg skal vise dere mer spennende fra motemessen på bloggen i morgen. Jeg besøkte også Tinas agentur, Yoek, Zhenzi, og Levolution - alle med veldig spennende kolleksjoner!

I dag blir det flott Giveaway på bloggen! En heldig leser skal nemlig få ett valgfritt treningsplagg!! Kanskje blir du den heldige ? Forrige helg var aktiv weekend på bloggen. I samarbeid med Alexis Mote, så kunne bloggens lesere kjøpe treningsklær til reduserte priser. Jeg håper mange benyttet seg av tilbudet. I dag blir det altså en flott giveaway på bloggen, også den i samarbeid med Alexis Mote. Alexis har treningsklær fra ulike produsenter, og den som blir den heldige vinneren kan fritt velge det plagget man måtte ønske fra utvalget av treningsklær hos Alexis. Her er utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/kategori.php?kategori=117&subkategori=231 , treningsbukser : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/underdeler, og jakker : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker    Har du lyst til å vinne ett valgfritt treningsplagg? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen.  Alexis har butikk både i Oslo, og i Moss, så ta en stopp om du er i nærheten. Butikkene er virkelig verdt et besøk! Alexis Mote har også en flott nettbutikk, og det er enkelt å handle der : http://www.alexismote.no/index.php  Jeg ser frem til mange kommentarer, og så blogges vi igjen i morgen. Lag deg en god lørdag!



 

Jeg er klar for motemessen!

I dag er jeg på Norwegian Fashion Week på Fornebu, og jeg gleder meg masse! Jeg har aldri vært på moteuken, og det er også første gang den blir arrangert her på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit i år. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. 600 merkevarer, 112 showrooms og 60 pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være høst/vinter 2016/2017. Når vi gleder oss til vår, og sommer, så må bransjen tenke nesten 1 år frem i tid.

Jeg er nok ikke den som leser moteblader fra perm til perm. Skal jeg være helt ærlig, så leser jeg aldri moteblader. Det er så sjeldent de viser stormote, så da følger jeg heller leverandører, og butikker på Facebook, og Instagram. For at klær opptar meg, det er det ingen som helst tvil om. Jeg har nesten alltid vært opptatt av klær. Litt mindre i den tiden hvor man virkelig slet med å finne klær om man var stor, og ikke kunne sy selv, men når stormote virkelig kom på banen, så ble også min store interesse for klær vekket. Min far var glad i klær, min søster er glad i klær selv om smaken vår er veldig forskjellig, men jeg har nok den største interessen for klær, og kanskje også det største shopping genet :-) Jeg har alltid vært opptatt av å se bra ut, og med det mener jeg at jeg alltid har vært opptatt av å kle meg fint. Jeg har noen få plagg som kun er beregnet for de finere anledninger, men utover det, så er det ikke så mye skille mellom hverdag, og fest når det kommer til klær. For meg er det viktig å bruke klærne, og når det er hverdager vi har mest av, så er det da de skal brukes. Dessuten er det vel fint  at man også kan kle seg fint, og pynte seg litt om det er en såkalt vanlig hverdag?

Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe denne uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste høst/vinters farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre. Helst vil vi at korte armer skal gå halvveis ned på armen, og ikke slutte nesten før den har begynt. Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte :-) Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så jeg får nok komme med litt innspill når jeg treffer ulike leverandører. Jeg gleder meg til at jeg i dag skal treffe flere leverandører. Jeg skal innom Zhenzi, jeg skal treffe agenten for Yoek, jeg skal selvsagt innom en av mine STORE favoritter, Pont Neuf, og jeg skal innom Tinas Agentur som fører flere flotte merker innen stormote. Forhåpentligvis blir det også flere stopp når vi nå straks starter dagen her på Fornebu. Gled dere til masse flott på bloggen fremover! Gode sko er på, og jeg er klar for motemesse!! 




 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
heidirosander

heidirosander

46, Kristiansand

Kristiansandspige på 46 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 23.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits