hits

ALDRI igjen!

Jeg var så sikker. Jeg var nærmest 100% sikker, men jeg kunne vel ikke tatt mere feil. Litt småflaut er det også. Det skjedde igjen...

Dere som følger bloggen min husker kanskje at vi har laget treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut i fjor sommer, så stod rommet hennes tomt, og vi hadde ingen planer for hva vi skulle bruke det til. Gjesterom hadde vi fra før, og det er sjeldent at det kommer så mye besøk at vi har behov for to gjesterom. Så plutselig kom den lyse ideen om å lage et treningsrom, og så tenkt, så gjort. Ikke at vi innredet det særlig fancy, men vi skaffet oss litt utstyr sånn at vi kunne trene mange ulike programmer der inne. Variasjon er viktig for at man ikke skal gå lei etter kort tid. Jeg var veldig fornøyd med rommet.

Jeg var nok litt spent på om det ville bli med dette som andre treningsprosjekter vi har hatt her hjemme før, men jeg følte dette ville bli annerledes. Jeg hadde en helt annen motivasjon, og jeg var så sikker på at treningsrommet, det ville bli brukt mye. Støvsamler var et ord som aldri kom til å bli brukt. Treningsutstyret skulle heller ikke bli tørkestativer slik tredemøller, og trimsykler ofte blir etter kun kort tid.

Vi har ikke brukt en haug av penger på fancy, dyrt utstyr. Vi har kjøpt oss en step, strikk, manualer av ulik vekt, en kettlebell, og ei vektstang med ulike vektskiver. I tillegg til dette, så hadde vi fra før av en av disse store balanseballene, og ei treningsmatte. I kjelleren til svigers, så stod det en elipsemaskin som de aldri brukte, så det tok vi med oss hjem hit. Med dette utstyret, så var vi så klare for mange gode, og varierte treningsøkter.

Vi kjenner vel alle til at diverse treningsapparater er blitt kjøpt inn, og motivasjonen har vært på topp både til å bruke trimsykkel, elipsemaskin, og tredemølle. Det ble sjeldent helt som vi hadde planer om. Jeg kjenner meg veldig godt igjen! Vi har hatt både trimsykkel, og en elipsemaskin tidligere, men det ble brukt en kort stund, og så stod de egentlig bare der, og samlet støv. De var i perioder veldig fine til å bruke til tørkestativ, og jeg tror mange av dere også har brukt diverse trimapparater til tørkestativer. Fint for tørken av klær, men neppe særlig positivt for helsen som vel var hovedgrunnen til at man handlet disse svære kolossene av noen apparater. Det var jo ikke bare å slå dem sammen heller, og legge de under sengen. De tok masse plass, og plutselig når den dårlige samvittigheten kom for at man ikke brukte de til trening som man skulle, så hatet man apparatene som pesten, og kunne ikke få dem ut fort nok. Sportsbutikkene har tjent gode penger på vårt blaff av en motivasjon, og vi har sittet igjen med frustrasjonen, irritasjonen, ei tynnere lommebok, og en haug av dårlig samvittighet.

Treningsrommet står der så fint og flott. Treningsutstyret ligger klart til bruk, men det ble ikke som jeg trodde denne gangen heller. Du verden så flinke vi var i starten. Jeg trente både kondisjon, og styrke, og jeg har hatt mange gode økter der inne. Likevel, det dabbet av etter hvert, og jeg skjønte fort at jeg må ut av huset for å få de gode treningsøktene mine. Hjemme er det så innmari lett å utsette treningen. Man " skal bare ", og så blir det utsatt, og utsatt, og plutselig er treningen glemt. Sånn kan ikke jeg ha det. Jeg må forplikte meg. Jeg må trene når jeg har bestemt meg for å trene, og det skjer dessverre ikke hjemme. Selv om jeg har trent så lenge som jeg har, og kommet inn i så gode treningsrutiner som jeg har, så fungerer det ikke for meg å trene hjemme. Jeg må trene på Spring til faste dager, og faste tider.

Treningsutstyret ligger der på gulvet og samler støv. Step'en har blitt fin å sette fra seg ting på, elipsemaskinen er gitt bort på Facebook. Datteren vår lurte på om hun kunne overta en del av utstyret, og da slo den dårlige samvittigheten inn som lyn fra klar himmel : Vi skulle jo selvsagt bruke det. Vi hadde bare en treningspause fra hjemmetreningen. Særlig vi har. Uansett hvor mye vi prøver og motivere oss selv til å trene her hjemme, det skjer ikke. Det er et tiltak og ta på seg treningsklær, og dra helt inn på rommet for å trene, men det å dra avgårde kl.07 for å trene ei god økt på Spring, det har aldri vært et problem.

Det blir ikke flere treningsapparater, eller treningsutstyr i vårt hus. ALDRI! Nå må vi sannelig ha lært. Jeg trodde jeg hadde motivasjonen, og gløden, men istedenfor så skriker det etter å bli brukt. Utstyret lider ikke av overtrening akkurat.

Jeg trener godt. Jeg trener 4-5 ganger i uken, men hjemmetrening inngår ikke i min treningsplan. Jeg prøvde, og jeg håpet. Jeg har mine kondisjonsøkter, og mine styrkeøkter på Spring, og det er sånn jeg må ha det. Det er fantastisk å dra på trening tidlig om morgenen, og være ferdig tidlig sånn at hele dagen ligger foran meg. Jeg skal nå snart skrive en ny treningsplan for ett nytt år som snart kommer, og som vanlig skal den være underskrevet av meg selv.

Gult er faktisk skikkelig kult

Som dere vet - jeg er utrolig glad i farger. Fargene kan gjerne være skarpe, og de kan gjerne være det man kaller synlige. Jeg liker mange farger, men er nok aller mest glad i lilla, men jeg er også veldig glad i rosa, og da spesielt den cerise fargen. Jeg er glad i orange, turkis. Jeg tror vel de fleste farger er i mitt klesskap, og jeg tror faktisk ikke det er den sorte fargen som dominerer lengre. Jeg har helt klart mye sort, men ikke i overflod.

Gult er faktisk den fargen jeg ikke har noe av i klesskapet. Ikke at jeg ikke liker gult, men jeg føler ikke alltid at jeg kler så godt gult. Jeg har liksom aldri funnet den riktige gule fargen. Jeg føler meg kanskje litt bleik, og blass i gult, så der må fargen være god, og sterk om jeg skal bruke den. Gult er absolutt en flott farge, men der synes jeg ofte den har vært mye finere på andre enn meg selv. Blir den for lys, så føler jeg at både jeg og fargen forsvinner. Så gult hadde jeg overhode ikke inntil jeg fikk ei helt nydelig, gul regnkåpe fra Stormberg som jeg har blogget om før. Den hadde den riktige gule fargen.

Veiviser fra Stormberg, det er utvilsomt allværsfavoritten min. Veiviser jakken dekker rompa med god margin, har en utrolig god passform, og er bare utrolig god å ha på seg. De fleste kvinner leter etter jakker som dekker baken, og allværsjakker er ofte korte modeller, men Veiviser er jakken som tilfredsstiller rompekravet. Det er første gang jeg har funnet ei skikkelig turjakke som har en så god lengde at den dekker rompa ordentlig godt. Ofte stopper de gode turjakkene på rompa, eller kanskje en cm under. Jeg vil ha en turjakke som går godt under rompa, og er rompa dekket, så blir helheten så mye bedre. Man føler seg vel, og det er jo alltid den følelsen man er ute etter.

Nå i høst har Stormberg kommet med Veiviser jakken i en nydelig gulfarge! Det er så herlig med farger også høst/vinter. Farger gjør i alle fall meg utrolig glad. Jeg har aldri slitt med verken høst, eller vinterdepresjon, men for dere som synes det er litt tungt på denne tiden, så kan farger kanskje være med på å gjøre ting noe lettere. Gulfargen føles veldig riktig til meg. Jeg føler meg vel i den, og jeg synes den er utrolig fin. Jeg blir oppriktig i mye bedre humør når jeg får på meg gode, glade farger.

Veiviser fra Stormberg er en trekvart jakke, og jeg har ikke hatt en bedre turjakke på meg. Alt stemmer liksom, og jeg fikk nettopp denne følelsen når jeg tok den på meg for første gangen. Veiviser er en lang jakke, og den dekker baken med god margin. Jakken er vind- og vanntett, den er fukttransporterende, og passer dermed ypperlig i allslags vær, enten det er vind, regn eller snø. Veiviser trekvart jakke er en sporty kombinasjon av en klassisk regnkåpe og en teknisk skalljakke. Veiviser trekvart jakke har ProreTex© membran, og skal vi være litt tekniske nå, så betyr ProreTex  en membran med gode vanntette, vindtette og fukttransporterende egenskaper som brukes i ytterbekledning utviklet spesielt for aktivt friluftsliv. I tillegg til at jakken er vind, og vanntett, og ikke minst fukttransporterende, så har jakken også mange andre plusser. Veiviser har fleecefor i halsen, den har tapede sømmer, og refleksfelter. Jakken har dobbel stormklaff, og gode lommer. Den har også ventilasjonsåpninger under armene.

Den gule Veiviserjakken går opp i str. 3 XL, og passet veldig fint til meg i 3 XL. Jeg kan ikke legge på meg for å si det sånn, men det var vel ikke akkurat planen heller. Jeg er vanligvis en 48/50, så vet dere litt i forhold til størrelsene. Fargen heter Rattan. Skulle du ønske en større størrelse, så finnes Veiviser opp i str. 5 XL i fargen " Dress Blues " som er en fin blåfarge, og den finnes i " Jet Black." Du finner Veiviser her : https://www.stormberg.com/no/veiviser-trekvart-jakke-dame.html#10234810007

Vi stråler mer når vi bruker farger. De fleste " gjemmer " seg bort i det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut, og fordi jeg vil vise verden at her kommer jeg, men jeg elsker farger! Rosa, lilla, korall. Turkis er flott, orange er flott, det samme er lyseblått. Grønt kan være fint. Jeg elsker mønster, og tøffe design. Min kjære mor himler godt med øynene mange ganger når hun er med meg i klesbutikker, og ser hva jeg tar med meg til prøverommet :-) " Skal du gå i det der " er en setning jeg ofte får høre :-)

 

Følg meg gjerne på Instragram og Snapchat : heidirosander

 

 

 

 

 

 

 

Feit og drittlei

Jeg satt en kveld og leste en del kommentarer etter et innlegg som dreide seg om det å tiltrekkes av store kvinner, eller feite kvinner som det stod. Vet du, jeg gikk i sjokk! Hvordan er det mulig å si så mye stygt om store kvinner? Jeg skal være helt ærlig på at jeg satt med tårer i øynene. Jeg ble så lei meg. Det var så vondt å lese hva slags holdninger endel har til oss store? Vi er mer enn vandrende fett med svære valker, og lår som gnisser! Om du ikke tiltrekkes av store kvinner, så er det selvsagt helt greit, men hold munn, og ikke tråkk oss ned ved å bruke grusomme kommentarer! " Du må ikke bry deg " sier en del til meg. Nei, jeg burde kanskje ikke det. Jeg vet de som uttaler seg er uvitende mennesker uten folkeskikk, men likevel så bryr jeg meg. Jeg blir trist, og jeg blir lei meg når jeg vet at det er sånn en del mennesker ser på meg. En kommentar fra et uvitende hankjønn definerte feite kvinner sånn : 75 kg = Feit, 85 kg = Æsj, 90-100 kg = FEIT, og 100 kg +  = FAT. Er det mulig sier jeg bare. Jeg vet jeg lar meg provosere, men det er på tide at noe skjer med folks holdninger, samtidig som det ser ut til å være en umulig oppgave.

Jeg blir såret om noen skulle kalle meg feit. Ikke fordi jeg er hårsår, men fordi det er et ord full av negativitet. Er det lov å kalle noen feit? Hva kan man si, og når kan man si det? Kan man bruke ordet feit, eller hva med ordet tjukk, eller overvektig? Jeg synes debatten er viktig, og jeg synes ordet feit ikke er annet enn negativt ladet. Man skal kalle en spade for en spade, men ordet feit passer ikke inn noen steder, og er kun et ord som sårer uansett i hvilken sammenheng det blir sagt. Dessuten er det stor forskjell på hvem som sier det. Om jeg hadde brukt ordet feit om meg selv, så er det en ting, men ingen andre har rett til å bruke det når de prater til meg. Man velger selv å prate fritt om seg selv, mener det riktig at andre gjør det....??

Når jeg hører folk bruke ordet feit, så vrenger det seg i meg. Ordet er stygt, og utrolig diskriminerende. Ordet brukes når man virkelig skal poengtere hva man synes om overvektige mennesker. Ordet har så mange fordommer i seg. Jeg tror vi skal bli mye flinkere til å tenke hvor sårende mange ord faktisk kan være. Jeg er veldig enig med professor, Jøran Hjelmesæth som leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst når han nå har sett seg lei av på ordbruken mot folk med vektproblemer. Hjelmesæth som møter overvektige mennesker hver eneste dag vet hvor sårende bruken av ordet kan være for de som sliter med et vektproblem. Man vet selv veldig godt at man er overvektig, og ingen trenger å strø mer salt i sårene ved å bruke et ord som bare er med på å gjøre ting verre.

Er vi hårsåre,tåler vi ikke sannheten? Jeg skjønner i utgangspunktet ikke menneskers behov for å snakke om min vekt, eller menneskers behov for å snakke om hvorfor jeg er overvektig. Er det noe de lurer på, så kan de bare spørre meg. Vi er altfor opptatt av andre, og jeg synes oppriktig synd på de som har ett så trasig liv at man er nødt til å snakke andre ned. Disse nett trollene som bare må trakassere andre, eller de man møter på gata som bare må slenge ut noe dritt av den store munnen sin. Hva slags liv har de når det gir dem glede å såre andre? Hva er deres utfordringer siden de må rakke ned på andre? Alle vet jo hvem som har det største problemet, men likevel er det vi som får dritten som blir den tapende parten. Det er ikke lett å heve hodet når noen kaller deg feit, eller forteller deg at det er din egen skyld at du er så feit når du ødelegger livet ditt med cola, og chips.

Jeg tar gjerne en prat rundt overvekt, og jeg har for lengst innsett at jeg er overvektig. Jeg tåler sannheten, og det tror jeg de fleste overvektige gjør, men problemet er at de som slenger dritten ikke kjenner oss. De vet ikke hvorfor man er overvektig, de kjenner ikke vår historie. De bare tror at de vet. Når noen ikke kjenner et menneskes historie, så skal man være høyst forsiktig med å uttale seg. Man velger å dikte sin egen historie om hvorfor mennesker er som de er, og da føler man også at man har rett til å si hva man vil. De menneskene som kaller overvektige feite, eller som må slenge dritt, de glemmer også at de selv har en historie, og kanskje er det historien de prøver å gjemme. Kanskje må de dekke over sine egne svakheter ved å tråkke andre ned. Mennesker med behov for å slenge dritt, og tråkke andre mennesker ned er mennesker, det er mennesker jeg har null respekt for. Jeg føler meg ikke hårsår når jeg ikke liker at noen kaller overvektige for feite. Jeg synes det handler om respekt, og ikke minst folkeskikk. Det er heller ikke i mangel på ord at man bruke ordet feit om overvektige, og jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva folk mener med ordet. Igjen, så er det ille at min, eller andres overvekt skal bry andre, og livet til de som bare må bry seg må være lite spennende når de må bruke tid, og energi på å snakke om hva jeg, eller andre overvektige veier, og hvorfor vi veier det vi gjør.

I motsetning til professor, Jøran Hjelmesæth, så synes jeg det er helt greit å bruke ordet overvektig. Det er jo overvektige vi er, og det ordet har lite negativt i seg synes jeg. Det sier egentlig bare at det er sånn det er.  Jeg bruker alltid ordet overvektig når jeg snakker om meg selv, og mine utfordringer. Jeg har liten tro på at det er mange overvektige som blir såret om noen sier at de er overvektige. Jeg tror grensen går ved " feit ", og at overvektig er helt greit å bruke.  Ordet overvektig er ikke på noen måte støtende tenker jeg, men det er min oppfatning, og noen tenker kanskje annerledes....Eller man kan bruke ordet som fastlegen min bruker...han velger et latinske ordet, og sier adipøs :-)

Fasiten på ordbruk er det ofte Språkrådet som sitter på, og de vil ikke bytte ut verken ordet " feit " , eller " overvektig ", men de ber folk tenke over ordbruken, og situasjonen. Et eneste ord kan såre utrolig mye. Jeg synes ordet feit er et ord man ikke skal bruke, og at vi bør slike ord til livs. Man skal ikke karakterisere folk ved deres lidelser, eller sykdom. Man har fedme, men man er ikke feit. Vi har en sykdom, men vi er ikke en sykdom.  Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til holdninger, og ordbruk. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare en stor kropp. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Kanskje bør noen rett, og slett lære seg noen nye ord....?

Vinneren av den flotte treningstightsen fra Zhenzi er trukket, og den heldige vinneren ble : INGER LISE T. FRIVOLL!! Gratulerer så masse, Inger Lise!! Tightsen/treningsbuksen er så flott, så håper du får brukt den masse!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. Om kun få dager åpner vi første luke i bloggens adventskalender :-)

Følg meg gjerne på Instagram, og Snapchat : heidirosander

Tidenes julekalender på bloggen min

1.desember nærmer seg med stormskritt, og jeg er som en unge i desember. Jeg er veldig julete, og jeg er glad i å pynte. Jeg er ikke en som pynter med alt, og overalt, jeg er nok litt bevisst på hvordan jeg vil ha det. I vårt hjem er det mye rødt, og det skinner så fint i rødt i desember. Jeg er glad i nisser, men det er helst store nisser som kan stå på gulvet. Jeg er glad i store ting som gjør mye av seg. Selv om datteren min er 23 år, og voksen, så blir man aldri for stor til å få pakkekalender. Hun synes fortsatt det er stor stas, jeg skjønner henne godt jeg :-) Jeg synes det er minst like stor stas både å handle gavene, og å lage kalenderen til henne.  Vanligvis hadde kalenderen vært i boks på denne tiden, men jeg har ennå en del pakker igjen, så jeg vet hva jeg må gjøre de neste dagene.

1.desember åpnes også første luke i bloggens fantastiske julekalender. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen : GLED DERE!!!! Jeg har så utrolig mange flotte gaver som skal deles ut. Hver eneste dag mellom 1-24.desember, så skal det deles ut gaver på bloggen. Her trenger ingen melde seg på, men du må innom bloggen hver dag for å se dagens adventsgave, og du må legge igjen navn, og epostadresse hver dag for å være med i trekningene. Jeg vil selvsagt ikke røpe hva gavene er. Dette skal være en overraskelse hver eneste dag, men jeg vet at jeg vil glede mange av dere i desember <3 Dette blir min hilsen til dere i ventetiden  <3

Dette blir tredje året jeg har julekalender på bloggen min, og årets kalender blir tidenes kalender. For en kalender, og for noen gaver! Samtlige jeg har spurt har sagt ja med en gang, og det er en flott blanding av produsenter, og butikker som er med. Det skal gis bort masse flotte klær, men slettes ikke bare klær. Det er en fin blanding av gaver, så jeg hadde sørget for å påminne meg selv om at du går innom kalenderen hver eneste dag. Noen skal jo vinne hver dag, og den noen kan like godt være deg som en annen.

Som jeg skrev, dette blir årets julekalender! Her snakker vi mange tusen kroner i verdier på gavene som skal deles ut. Selv om jeg ikke vil røpe hva gavene inneholder, så kan jeg fortelle at det er disse som har gitt gavene til årets kalender :

* Blæst

* Handberg

* Levolution

* Råh Fin

* Wilhelmines

* Pont Neuf

* KK Design ( Kirsten Krogh )

* Nais

* Alexis Mote

* Bærre Lækkert

* Stormberg

* Maxima

* Tinas Agentur

* Zhenzi

* Nice Size

* Cinderella

* Sørensen Sko

* Mother India

* Holte Velvære

* LauRie

* Loft

* Ciso

* PIP

Dette er litt av en liste, og hvert firma har gitt virkelig flotte gaver som igjen skal deles ut til dere lesere i desember - jeg gleder meg masse til og kunne glede så mange av dere i den flotte ventetiden som snart er her, for gavene, de er så flotte! Fredag 1.desember, så åpnes den første luken. GLED DERE!

Den flotte treningstightsen/buksen fra Zhenzi som vi har hatt som giveaway denne uken, den trekker vi en vinner på i morgen.

 

 

 

Kulden kan bare komme

I går var det minus 1 da jeg kjørte på trening, og jeg kjenner tydelig at det er nå på tide å bruke dunjakkene. Jeg har jakkedilla, det vet dere, så jeg har jo også vinterjakker for de fleste anledninger. I skapet blant vinterjakkene, så har jeg også ullkåpe, og fuskepels. De er nok ikke for de aller kaldeste dagene, men jeg føler meg utrolig velkledd med kåpe, og fuskepels. Nå er allværsjakker, og tynnere jakker hengt bort, og det ble litt å rydde for å få plass til alt av vinterjakker.

Dunjakken med stretch fra Plus by Etage er definitivt min jakkefavoritt nr. 1. Jeg har med hånden på hjertet aldri hatt en bedre vinterjakke. Det at dunjakken har stretch, det gjør at jakken er helt fantastisk å ha på seg. Ingenting som strammer. Den er bare myk og herlig å gå med. Jakken er vannavstøtende, pustende og vindtett. Hetten kan tas av, men jeg synes jo hetten er en del av helheten. Det er pels på hetten, men dette er fake pels, så den kan man gå med å ha verdens beste samvittighet. Jakken har en fantastisk passform, og den har en veldig god lengde. Jakken dekker rompa med veldig god margin, så på de kalde dagene, så vil ikke rompa fryse.

Er man på utkikk etter en virkelig god vinterjakke, og dersom man har har anledning til å investere noen kroner i ei ny jakke, så hadde jeg absolutt valgt stretchjakkene fra Plus by Etage. Denne vinteren kommer jakken bla i brunt, og det er en innmari fin farge. Alle detaljer på jakken gjør at den er utrolig lekker spør du meg. Det at jakken ser bra ut, det er noe som betyr mye for meg i alle fall. Alexis Mote selger dunjakken fra Plus by Etage, og du finner den her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/ytterjakker/plus-by-etage-ytterjakke-brun

Nå kan jeg også begynne å bruke den flotte, nye ullkåpen min som jeg har vist dere tidligere på bloggen. Jeg har lenge vært på jakt etter ei lang, kåpe til kalde dager, og ble så innmari glad da jeg fant den. Kåpen er fra Loft, og er en lang, sort ullkåpe. Kåpen har dobbeltspente knapper, noe som gjør kåpen ekstra fin synes jeg. Den har også hette, og god lengde på armene. Kåpen er i 60% ull, 25% polyester, 10% polyamid og 5% andre fibre; Foret er i 100% polyester. Kåpen er ca 120 cm lang, så for meg er dette en veldig god lengde. Jeg har også funnet andre type kåper, men de har blitt litt for vide. Da får jeg fort teltfølelsen. Jeg liker best kåper som sitter litt kroppsnært, på en fin måte.

Kåper koster ofte litt, men velger man en klassisk kåpe slik denne fra Loft er, så har man en kåpe man kan bruke år etter år. I alle fall så lenge den passer, og så lenge den er like fin. En kåpe er ikke noe man bytter ut hvert år. Jeg valgte størrelse 50 i kåpen fra Loft. Da sitter den veldig fint. Jeg knepper sjeldent både jakker, og kåper, men jeg må likevel vite at jeg kan kneppe de. Jeg må vite at den sitter fint også om jeg skulle få lyst til å kneppe den. Visst ikke går jeg rundt med følelsen av å ha et plagg som egentlig ikke passer. Du finner kåpen fra Loft her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/ytterjakker/loft-ullkape-sort

Skammen er borte

" Jeg har lagt på meg to kilo, og blitt så feit at det tyter ut overalt!" - uttalelsen kommer fra en bekjent. Vi sitter sammen en del venner, og bekjente, og som vanlig snakkes det om vekt, og dietter. Før ønsket jeg meg det store hullet i bakken når samtaler handlet om disse tingene. Jeg hadde lyst til bare å forsvinne når venninner, eller andre begynte å snakke om hvor tjukke de var blitt, og hvilke dietter de nå måtte på. De hadde kanskje et par, tre kilo for mye, og der satt jeg som virkelig var både tjukk, og feit. Jeg ville ikke snakke om vekt. Jeg skammet meg så over alle kiloene jeg bar på. Jeg skammet meg over den svære flodhesten jeg følte at jeg var. Jeg kjente tårene presse på. Nå sier jeg det jeg mener. Jeg har sluttet å skamme meg.

Hva er overvekt? Dette har jeg tenkt mye på de siste dagene etter at denne bekjente klaget så høylytt over de to kiloene hun hadde lagt på seg. Hun var klar for sultekur. Jeg vet det er mange meninger om rundt emnet overvekt. Jeg vet temaet engasjerer, og jeg vil tro at dere som leser også har deres klare meninger om dette. Kanskje er det en liten brannfakkel, men jeg må bare få det ut.

Jeg som har slitt med stor overvekt hele livet mitt er nok av den oppfatning at overvekt ikke kun er en følelse, men den skal være reell. Jeg vet at overvekt bæres forskjellig, og jeg vet at man kan føle seg uvel om man sliter med 2-5 kg for mye. Jeg vet at det ikke er moro når man ikke får kneppet buksene, eller når blusen spriker fordi man har lagt på seg. Jeg vet alt om den følelsen man har når man kjenner på kroppen at noe har skjedd den gale veien. Jeg vet også at pr.definisjon, så er man overvektig når der er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig, og jeg vet at BMI kan fortelle oss litt, men ikke alt om vi er overvektige, eller ikke. Jeg vet at overvekt begynner på 25 om man regner ut i fra BMI'en. Jeg vet også at BMI ikke tar hensyn til kroppsbygning, og aktivitetsnivå, og at mange som er topptrente kan ha en BMI som slår ut på overvekt pga mye muskler. Likevel gir BMI'en en pekepinn, og jeg er innmari klar over at min BMI bør være mye lavere, og at jeg ligger ett godt stykke over det man karakteriserer som innenfor normalen. Det er jo heller ingen tvil om at jeg er overvektig, så det er liksom ikke det diskusjonen handler om.

Diskusjonen går på hvordan man definerer overvekt ,og når er man overvektig? Skal man gå etter definisjonen, så er man altså overvektig om man har mer fett på kroppen enn ønskelig, og om man veier mer enn BMI'en  for normalvekt, men jeg klarer ikke helt å kalle en person med 5 kg for mye overvektig. Når man ikke ser ett ekstra gram på verken mage, lår, eller rompe, når man må lete med lupe for å se om der er noe ekstra, da er ikke vedkommende overvektig i mine øyne. Igjen, så er det viktig for meg å få frem at jeg har full forståelse for at man føler det ugreit med disse 2-5 kiloene som er kommet ekstra på, og jeg skjønner at det er frustrerende når klær ikke passer fordi man har lagt på seg litt, men man er ikke automatisk overvektig selv om man bærer noen få kilo for mye? Er man tjukk? Er man feit?

Jeg har ikke noe tall på når man er overvektig i mine øyne, men man ser jo fort om man har litt ekstra. Jeg sier ikke at man må veie 30, 40 eller 50 kg for mye for å være overvektige, absolutt ikke, men jeg blir både fornærmet, provosert, og såret når noen med 2-5 kg for mye skriker om overvekt, og slankekurer. Når de er dypt fortvilet over hvor tjukke de er blitt, da blir jeg oppgitt, og sint. Man er da ikke tjukk om man sliter med disse få kiloene! Man er heller ikke overvektig selv om man har en følelse av at man ønsker de bort. Jeg har i mange sammenhenger sittet og hørt venninner, og bekjente klage over disse 2-5 kiloene de sliter med, og at de nå må starte den store slankekuren... og der sitter jeg med mine x antall kilo for mye, og jeg tilbyr hvem som helst å kjenne på den følelsen jeg føler da. Igjen, så er jeg fullstendig klar over at de få kiloene kan være et problem for vedkommende som har de, men man er ikke tjukk likevel, eller overvektig, og man trenger ikke bli helt nazi for å bli kvitt de. Jeg synes det blir helt feil å definere seg som overvektig, og feit om man føler seg stor, men ikke er det. Da tenker jeg at man kanskje må ta tak i det virkelige problemet, nemlig tankene våre.

Dersom man har et bilde av seg selv som overvektig, og stor, og vekta kanskje viser max 5 kilo for mye, da tenker jeg at det er på tide å rydde i topplokket, for da er det her det store problemet ligger. Der ligger selvfølelsen, og selvtilliten, og der ligger svarene på hvorfor man føler sånn om seg selv. Det er en grunn til at man føler seg tjukk når man ikke er det, så da er det viktig å finne svarene tenker jeg.  Jeg blir både oppgitt, og provosert når slanke mennesker klager over vekt, og kropp - hva er det som gjør at man sliter med disse negative følelsene når vekta ikke rister oppgitt på vekttallene sine ? Hva er det med samfunnet som gjør at man aldri blir fornøyd? Hvorfor jager man hele tiden etter det perfekte ? Hvorfor settes det likhetstegn mellom vekt, og lykke? Hvorfor måles lykke i antall kilo, og skal man livet igjennom miste dager fordi man jager på noe som egentlig ikke er lykke? Ei jeg trente sammen med sa det så fint forleden dag da jeg kommenterte at det virkelig var synlig at hun hadde mistet vekt, og at hun strålte : " Jeg har sluttet å jage etter å bli tynn, Heidi - nå er det en god helse, og ett godt liv som står i fokus, og det føles så utrolig godt." Denne setningen sier så utrolig mye.

Pr.definisjon, og pr. BMI, så er selv den minste kilo en kilo for mye, men overvekt i ordets rette forstand???  Jeg vet at også de med få kilo for mye kan slite med å få de av seg, og de kan også slite med å komme seg i gang med trening, men overvektige, og da i samme kategori som meg? Nei, den er jeg ikke med på. Ikke at jeg er stolt av å være i kategorien overvektig, og ikke at jeg verner om kategorien, men det er forskjell. Jeg vil absolutt hevde at det er ganske så mye mer enkelt å ta av seg 5 kg, og bli der enn det er å ta av seg 20, 30 eller kanskje 50 kg. Jeg synes ikke vi skal klage og syte i samme bås. Jeg har etter hvert sett hva en god porsjon trening, og fysisk aktivitet gjør for både kroppen, og vekten, og legger man i tillegg til noen ekstra tak i det som heter kosthold, og trening, så vil man oppnå veldig gode resultater. Jeg vil hevde at de som sliter med disse få kiloene har ett mye lettere, og bedre utgangspunkt for å nå målet sitt slik at man kan få kneppet buksene. Jeg vil kanskje banne litt i kirken når jeg mener at det er enkelt å gå ned disse få kiloene, men der er jeg. Man må ikke kjempe den årelange kampen som overvektige må kjempe om man har riktig fokus.

Denne uken deler jeg ut en superflott treningstights fra Zhenzi på bloggen. Tightsen går fra str. S - XXL, så her kan de fleste være med i trekningen. Fortell på bloggen at du ønsker å vinne, og hvilken størrelse du bruker, så er du med i trekningen. Det er lov å prøve seg flere ganger :-) Og du, husk at du skriver inn epostadressen din slik at jeg kan komme i kontakt med deg om du vinner. Kanskje er det en person du synes fortjener tightsen - det er lov å foreslå andre. Dessuten kan jo kanskje treningstightsen være det sparket du trenger for å komme i aktivitet. Tightsen har rette bein, så det er mer som en treningsbukse - veldig behagelig og god! Lag deg en god søndag - vi blogges igjen i morgen.

Jeg gir bort en flott gave!

I dag har dere som leser bloggen muligheten til å vinne en flott gave på bloggen. I tillegg vil jeg gjerne vise dere en del lekre plagg fra julekolleksjonen til Zhenzi, eller Winter Party 2017 som kolleksjonen heter.

Winter Party 2017 er julekolleksjonen fra danske Zhenzi, og kolleksjonen inneholder virkelig mye flott! Her kan man finne antrekket både til julebordet, til juledagene og til nyttår. Her kan du finne julekjolen, eller fine overdeler til ei fin selskapsbukse. Det er nok noen av dere som er som meg, og foretrekker bukser istedenfor kjole. Nå er jeg riktignok kurert mot kjoleskrekken, men liker meg nok best i bukser allikevel.

Nais i Lyngdal er en av mange butikker som fører Zhenzi, og som har tatt inn en del fra deres Winter Party kolleksjon. Alle plaggene jeg har på meg på bloggen i dag er fra Nais.

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva stormote er. Zhenzi er dansk, og danskene kan dette.  Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange.  Rett før jul i fjor, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Kolleksjonen med treningsklær ble en stor suksess, så nå er de ute med en ny kolleksjon med treningsklær som er innmari fin. Når vårkolleksjonen kommer i butikkene, så kommer også en ny treningskolleksjon fra Zhenzi. Denne skal jeg selvsagt presentere når den er i butikkene. Ett stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange.

Denne sorte kjolen/tunikaen er nok en av favorittene fra julekolleksjonen til Zhenzi. Jeg synes den er så lekker! Jeg valgte sort, men den finnes også i rødt, og i grått. Flott julekjole!

Denne toppen er også helt lekker! Den er uten armer, så for min del, så må jeg ha en bolero, eller ei jakke over. Virkelig flott topp i sort, og gull.

Denne lekre kjolen må brukes som kjole, og ikke tunika pga skjørtet. Denne blir ikke like fine til bukser. Jeg tror kjolen blir å finne på mange julebord i år.

Jeg tar med et par av de andre flotte kjolene fra Zhenzi's Winter Party som jeg liker utrolig godt

Du finner hele julekolleksjonen til Zhenzi her : http://www.zhenzi.com/zhenzi-collections/winter-party-2017.aspx

I dag skal jeg som nevnt gi ut en flott gave til en av dere som leser bloggen. Giveawayen er fra nettopp Zhenzi, og i dag deler jeg ut en lekker treningstights. Treningsklærne fra Zhenzi er utrolig gode, og akkurat denne tightsen du kan vinne i dag har rette bein slik at den ikke er like kroppsnær som tights vanligvis er. Denne tightsen er mer som en treningsbukse. Har du lyst til å vinne treningstightsen, så legger du igjen en kommentar på bloggen hvor du skriver at du ønsker å vinne. Dette kan jo også være en flott julegave til en du setter stor pris på. HUSK : 1. Skriv hvilken størrelse du bruker . 2. Husk at du skriver inn epostadressen din. Uten en epostadresse, så kan det fort bli vanskelig å komme i kontakt med riktig vinner da flere kan ha samme navn. Mange skriver kun fornavn, og ikke noe mer. Da sliter jeg veldig om vedkommende skulle vinne. Det er kun jeg som ser epostadressen du skriver inn. Jeg gleder meg nå til mange kommentarer fra dere flotte lesere.

 

Lekker vinter og jul

Vi er i starten av november, men det er ingen tvil om at julen er kommet for fullt. Den gode julebrusen fra CB, den deilige julemarsipanen, smultringer, julepynten, og i klesbutikkene, så er julekolleksjonene på plass. Jeg gleder meg alltid til julekolleksjonene, for da kommer det ofte plagg som skinner, og glitrer, og det, det liker jeg veldig godt. Jeg er nok veldig glad i litt glitter og stas også på klær. Jeg er også veldig glad i lilla, og den fargen dukker ofte opp i julekolleksjonene, og så kommer selvsagt mange plagg i rødt. Får jeg den riktige rødfargen, så er rødt veldig fint. Jeg kler også rødt, men har faktisk ikke veldig mye rødt i garderoben min.

Pont Neuf er jo en av de store favorittene mine, og nå er julekolleksjonen deres ute. Den er flott dere! I Pont Neuf sin julekolleksjon så kan du finne julekjolen. Julebordene er vel nå straks i gang, og da begynner også jakten på julekjolen. I julekolleksjonen har Pont Neuf i år både rødt, og lilla, virkelig flotte farger. Har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet som man elsker. Passformen er helt utrolig god, og plaggene er så flotte på. Det å finne plagg som kler kroppen man har, det skal jeg love deg betyr mye. Tidligere har jeg kanskje ikke brydd meg så mye om passform, men det gjør jeg nå.

Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet.

Pont Neuf vinter/ jul har flotte farger, og spennende design, som alltid. Jeg blir aldri skuffet over Pont Neuf. Pont Neuf har litt speilfløyel nå til jul. Flotte kjoler/tunikaer i rødt, lilla, og sort. Utrolig flotte alle sammen. Modellen heter " Maura." Ønsker du tunika, så har de også en tunikamodell som heter " Elza."

En annen stor favoritt fra julekolleksjonen til Pont Neuf er utvilsomt kjolen/tunikaen " Helga." Denne modellen har jeg bodd i siden jeg fikk den. Modellen sitter så fint! I tillegg er den helt nydelig å ha på seg. " Helga " kommer i to flotte farger: lilla og rødt. 

 

Ønsker du en kortere tunika modell, så finnes den i en modell som heter " Isabella."

I julekolleksjonen til Pont Neuf, så finner man også noen flotte ulljakker som ser ut til å bli en stor slager. Jakkene finnes i sort, rødt, og grått. Flotte Ninni fra Bærre Lækkert har den røde jakken på seg på bildet.

For dere som bor her i sør, så er det utrolig moro og kunne fortelle at Nais i Lyngdal nå har begynt å selge Pont Neuf. Nais har nå en del av julekolleksjonen til Pont Neuf i butikken. Nais er veldig flinke til å legge ut nyhetene sine både på Facebook, og på Instagram, og der kan du også se hva du finner fra Pont Neuf i butikken akkurat nå. Du finner Nais her : https://www.facebook.com/naisbutikken/

Smykker er jo også viktig til julekjolen/juleantrekket, og da må jeg bare vise et smykke jeg falt pladask for da jeg var på Nais her om dagen. Er det ikke bare lekkert? Helt min stil.

Til lørdag kommer det en ny, flott giveaway på bloggen. Da skal jeg gi bort en flott gave til en av dere som leser bloggen min. 

Følg meg gjerne på Snapchat : heidirosander . Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

 

Snap faktisk

Jeg vet ikke hvor aktive dere er på sosiale medier? Jeg for min del bruker Facebook aller mest, og der kan jeg til tider være ganske aktiv. Jeg bruker jo også Facebook til å legge ut blogginnleggene, og Facebook er en veldig viktig plattform. Instagram har jeg begynt å bruke, men jeg er nok ikke der at jeg legger ut noe hver dag ennå. Snapchat konto har jeg, og datteren min ler godt når hun ser hvor mange snap jeg har sendt fra den dagen jeg laget meg en konto, og frem til nå. La oss si det sånn, det er ikke mange :-)

Datteren min er veldig klar på at det er " de eldre ", altså de på min alder som bruker Facebook. De yngre, de bruker Instagram, og aller mest snapchat. Snapchat er de yngres Facebook har jeg forstått. Jeg har også fått klar beskjed om at jeg må bli mer aktiv både på Instagram, og på snapchat, og at jeg må bruke disse aktivt også i forhold til bloggen. Jeg kjenner jo at pulsen slå godt når jeg begynner å tenke på at jeg skal holde styr på så mye hehe, men det er jo gode plasser å vise dere lesere hva som skjer når det skjer. På snap kan jeg hele tiden være helt aktuell, og ta dere med rundt i min hverdag når det er aktuelle ting å dele.

Jeg er mye rundt, og via Facebook, Instagram og Snapchat, så kan jeg ta dere også med. Ta dere med i butikker, vise dere produkter, ta dere med på trening, og dele mange av de tingene med dere som jeg også tar opp i bloggen. Jeg kan dele noe av min hverdag med dere på en annen måte, og være helt aktuell.

Jeg tenker at jeg fremover vil bli mer aktiv både på Instagram, og også snapchat. Det er så mye som skjer som jeg kan dele med dere som leser, og som jeg tror dere vil sette pris på at jeg deler også andre steder enn på bloggen. Verken instagram, eller snap vil erstatte bloggen på noen måte. Bloggen vil alltid være hovedfokus. Til nå har jeg blogget fast mandager, onsdager, lørdager og søndager. Kanskje vil jeg fremover blogge noe oftere. Instagram, og snap, det vil være fine tilleggsarenaer. Følg meg gjerne. Det hadde jeg satt stor pris på!

Følg meg på Instagram : heidirosander

Følg meg på Snapchat : heidirosander

Nå håper jeg at mange legger meg til. Noen har lurt på om de kan sende meg venneforespørsel på min private konto på Facebook, og det er selvsagt fullt mulig :-)  Vi blogges i morgen, og til helgen, da blir det ny, flott giveaway på bloggen min. Gled dere!! Lag deg en god onsdag!!

Det løste seg

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i lengde på overdelene mine. Av og til blir overdelene kanskje litt for lange, og jeg vet at jeg godt kan ha overdeler som er en del kortere, men det er noe med at gammel vane er vond å vende. Jeg føler meg nok mer vel når jeg får litt lengde, og kanskje er det fordi jeg føler jeg får skjult litt av de store lårene, og kanskje også åreknutene som popper ut både her, og der på lårene mine.

Når man får god lengde på overdeler, så dukker det ofte opp en utfordring, nemlig at overdelen kan bli lengre enn ytterjakken. Jeg synes ikke det er så veldig pent jeg når overdelen går ned forbi ytterjakken. Ytterjakken skal liksom være det lengste plagget. Når da overdelene blir lengre enn jakken, så kjenner jeg meg ikke like vel. Dersom ytterjakken er en kort modell, så går det fint om overdelen er lengre, men ikke om jakken også i utgangspunktet har en god lengde.

På torsdag var jeg på besøk hos Barbro på Nais i Lyngdal, og der kjøpte jeg bla en lang, tøff jakke fra Que. Dette er en innejakke, tynn, og utrolig behagelig å ha på seg. Egentlig ble jeg litt overrasket over kjøpet. Den lange jakken er ganske røff i forhold til hva jeg har i garderobeskapet mitt. En stil jeg ikke helt trodde var meg. Jakken var jo så tøff, og når jeg fikk den på, så ble det fort klart at den skulle bli med meg hjem til Kristiansand. Sjekk også ut det lekre smykket som jeg har på meg. Det er også fra Nais. Joda, smykket ble med meg hjem :-)

Jakken fra Que er jo en innejakke, så når jeg skal ut, så blir den lengre enn alle ytterjakkene jeg har. Så da var vi tilbake til utfordringen jeg skrev om i starten, men utfordringen, den ble løst den. Løsningen ble en lekker poncho fra Yoek, en poncho med veldig god lengde. Jeg er så fornøyd!! Endelig har jeg et ytterplagg som er lengre enn alle overdelene mine. Ponchoen er så fin, og jeg føler meg så vel i den. En poncho som denne er jo også veldig god og varm. Den har masse ull i seg, akkurat passe med ull for meg som blir fort varm. Yoek er jo også kvalitet tvers igjennom, og jeg synes det å kombinere to farger gjør ponchoen ekstra fin. Ponchoen er sort, og beige, ikke sort og gul som den kanskje kan se ut som på bildet.

Nå trenger jeg ikke lengre irritere meg over tunikaer, og topper som er lengre enn ytterjakkene - problemet er løst, og jeg gleder meg til å bruke ponchoen.

Du kan følge Nais på Facebook her: https://www.facebook.com/naisbutikken/

Pupper som henger, og stropper som gnager

Undertøy er ikke bare undertøy. Det er ikke " bare " å ta på seg noe. Jeg føler i alle fall at undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å føle meg vel under også, så jeg ikke føler at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse slik at ikke puppene tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter, og retter på bh, på stropper, og pupper som er i ferd med å falle ut. Sleng beina på bordet, og bli med inn i undertøyets verden. Undertøy er en vitenskap som krever sin plass.

Undertøy ER vanskelig spesielt når man er en størrelse, eller flere for stor. Vi har ofte bryster som krever både plass, og god støtte. Det å finne en bh som sitter som den skal, eller ei truse som faktisk går litt opp, men samtidig ikke ser ut som bestemor sine truser fra 50 tallet, det kan føles som en hel, liten vitenskap. Det skal stemme både oppe, og nede, man skal føle seg vel, og samtidig skal det også se litt pent ut. Ikke at det er undertøyet man viser frem i det man går ut døren, men det handler om hva man selv føler, og det er ens egen følelse som er viktig. Min følelse sier at det skal være bra under også.

Jeg vet at mange av dere sliter med å finne undertøy, og mange lurer på hvor jeg handler. Det blir faktisk litt sånn at når jeg finner undertøy som ligger oppunder 100% , så hamstrer jeg! Jeg tror det er mange som har fått seg en god latter når jeg regelrett hamstrer truser på Føtex i Danmark.  Jeg er sikker på at du drar på smilebåndet akkurat nå. Se det for deg når jeg ankommer en Føtex butikk med truser i blikket, og med truser i blikket baner jeg meg vei til undertøysavdelingen. Jeg kjenner litt på panikken før jeg overhode kommer til undertøysavdelingen - tenk om trusene er utsolgt, eller har gått ut av sortimentet! Det hadde vært krise. La oss si det slik: det blir mer enn ett par truser med meg hjem fra Danmark. Jeg er jo kun i Danmark ca en gang i året, så da må det handles!

Egentlig er det litt vittig at Føtex er blitt min undertøysbutikk når det kommer til truser, men det er altså her av alle plasser at jeg har funnet min favoritt. Jeg har aldri hatt bedre truser, og i tillegg er de veldig fine. Det er ingen selvfølge at man finner truser som både er gode, og fine. Ofte må man gi slipp på det ene, og jeg føler ofte at truser kan bli kjedelige, og litt bestemoraktige når man ønsker litt komfort på trusene.

Trusene på Føtex heter Stinna. Nå er der flere som heter akkurat det, men dette er den høyeste modellen, og jeg liker truser som går høyt opp, og dekker magen. Det trenger ikke være hold in, eller shape up, men det at de går litt oppover magen, det føles veldig godt. Trusene har i tillegg ett fint blondeparti nede ved beina, og de er utrolig fine. Trusene finnes i både sort, og hvitt, og jeg har en god del av begge farger kan man si. Trusene går opp i str. XXL, og det står vel 46/48 i disse, men jeg har en del ekstra på magen, og 46/48 passer veldig fint til meg. Jeg kan vel egentlig nå gå ned en størrelse. Er du i Danmark, så bør du finne deg enten en Føtex butikk, eller en Bilka butikk, og hamstre Stinna truser, høy modell, med blonder - du vil bli så fornøyd. Koster ca 80 dkr stk, men verdt hver krone.

Der er mye lekkert undertøy i store størrelser, men ofte går lekkerheten utover komforten. For en spesiell anledning nå, og da, så kan man godt gi litt slipp på den gode komfortfølelsen, og ha det litt " ubehagelig ", men sånn i hverdagen, da gidder jeg ikke å ha det " ubehagelig ", da kjører jeg på en god velværefølelse, men at det likevel skal være pent. Jeg sliter med å kunne forstå at det er behagelig med stringtruser når man er en størrelse, eller flere for stor, i alle fall i det daglige. Det kan umulig være behagelig å ha på seg? En tynn strikk bak, og en liten flekk med stoff som egentlig ikke dekker der den skal fordi magen er bittelitt mye i veien? Det gir meg heller en følelse av å gå uten noe som helst om man ser bort i fra strikken som gnager, og bare irriterer, og absolutt sier i fra om at man har noe på seg

Eller de trusene som er så lekre, men som ikke vil sitte, de som bare sklir ned hele tiden, de med elendig strikk, og holdbarhet. Jeg er sikker på at mange av dere har kjøpt mange av disse fordi de er så fine, men så blir de bare irriterende vesener som blir liggende lengre, og lengre bak i undertøysskuffen. Hvor moro er det når man hele tiden må heise opp trusene, eller kjenne at de bare blir liggende ett, eller annet sted der nede, og man egentlig ikke får gjort noe med det annet enn å kjenne på følelsen av at mye ikke stemmer? Det er en liten vitenskap å finne noe som man blir tilnærmet 100% fornøyd med. For oss som har en del ekstra, så er det en del mer som skal stemme enn for de som har flate mager. Derfor er det ikke rart at jeg jubler for mine utrolig flotte, og ikke minst veldig gode Stinna truser fra Føtex. I disse får jeg alt jeg ønsker av ei truse.

BH'er er like vanskelig. Jeg sliter virkelig med å finne bh'er som er skikkelig gode både i omkrets, og i cup'ene. Jeg synes for min egen del at Lindex, Kappahl, og disse kjedebutikken som gledelig har undertøy også til oss store, at de ikke har bh'er til meg. Det er fordi jeg hater ordinære bh'er som aldri sitter som de skal, og ikke dekker det de skal, og fordi de ikke gir meg den gode følelsen. Jeg vil ikke kjenne at jeg har på meg en bh om du skjønner. Mange ordinære, vanlige bh'er, de blir helt feil. Jeg må ha brede stropper slik at stroppene ikke gnager meg i skuldrene, jeg må ha gode cup'er, og helst med bøyler, og jeg vil gjerne at de dekker, eller klemmer inn valkene som ofte dukker opp bak fordi bh'en ikke sitter som den skal. Dessuten skal de løfte, noe som er veldig viktig. Jeg kan ikke føle at jeg har puppene på knærne. Det er ett slit å finne en bh som oppfyller alt dette.

Jeg synes ofte de vanlige bh'ene lager fine valker på ryggen som igjen blir synlige under overdelen. Jeg kjenner liksom valkene tyte ut der bh'en stopper. Høyst sannsynlig fordi bh*en ikke er riktig, men jeg hater følelsen av valker her, og der. Jeg vil aller helst ha noe som dekker over valkene uten å bruke shape up. Shape up er ikke så behagelig annet enn i spesielle situasjoner. Jeg har vært på Change, og andre undertøysbutikker, men den perfekte bh har jeg ikke funnet i noen butikker.

Jeg eier ikke mange ordinære bh'er. Jeg har ett litt sånn hat forhold til de, og jeg vil vel ikke bli go' venn med den type bh'er før jeg har fått bort valkene på ryggen. Det betyr at jeg må fortsette å trene masse, og flittig. Det er ikke pent når de tyter både her, og der bak på ryggen fordi bh'en strammer, og er i feil størrelse. Ikke pent, og ikke behagelig! Jeg har derimot funnet mine favoritter hos Miss Mary of Sweden. Høres sikkert litt sånn bestemor aktig ut for de av dere som ikke kjenner til nettstedet, men Miss Mary har masse lekkert! Her er det noe for alle, også for de av oss som gjerne vil ha noe annet enn de vanlige bh'ene. Miss Mary er utrolig gode på passform, og de går ganske høyt opp i størrelse.

Jeg har lagt min store elsk på bh topper. Eller korseletter/bodyer. Det er mest det du finner i mine undertøysskuffer. En topp med bh, det er behagelig å gå med! Korseletter/ bodyer er også behagelig. Ingen shape up effekt, bare mykt, deilig stoff, og så er det ofte cup'er med bøyler. Mye kommer også nå uten bøyler, men jeg er aller mest glad i bøyler. Når man bruker bh topper, eller korsetter, så slipper man at bh'en strammer over ryggen, og man slipper å ha valker tytende ut bak på ryggen. En helt perfekt oppfinnelse for min smak, og dekker mine behov nærmest 100%. Det finnes helt klart ulike typer bh topper også, og de med shape up effekt blir for heftige for meg. Det å gå å kjenne et plagg stramme alt av innvoller, det er ikke behagelig, men smak, og behag.

BH toppene er ofte også veldig fine med ett godt, og pent stoff i selve toppen, og ofte med blonder på cup'ene. Korselettene/ bodyene har ofte knepping i skrittet, og akkurat det er en hel jobb om man må på toalettet, så jeg leter først etter bh topper uten denne kneppingen når jeg sitter på nett og handler. Finner jeg noe jeg liker, og passer, så blir det ofte at jeg rebestiller for å sikre at jeg har flere. Ofte er det jo ulike farger også å velge mellom sånn at ikke alt føles helt likt. Undertøyet fra Miss Mary koster litt, men absolutt ikke mer enn det gjør på en undertøysbutikk, men de ligger over kjedebutikkene. Kjenner du ikke til Miss Mary, og du sliter med å finne godt undertøy, så vil jeg anbefale deg å ta en tur innom nettbutikken deres. Har du gode tips til butikker, eller nettbutikker som er gode på undertøy i store størrelser, så legg gjerne igjen en kommentar på bloggen :-) I veldig nær fremtid, så skal dere også få møte ei dame på bloggen som spesialsyr undertøy slik at man får det akkurat slik man ønsker :-) God søndag!

Ny, spennende nettbutikk

Vi formfulle, og frodige kvinner er heldige som har mange spennende, og flotte stormotebutikker rundt om i landet. Jeg gleder meg til jeg kan få besøkt en del av butikkene som jeg i dag følger på Facebook, og på Instagram. På motemessen har jeg vært heldig og truffet noen av de flotte butikkeierne, og det er så herlig å se hvordan de gløder for det de driver med, og hvilken kunnskap de sitter på.

Ikke alle er så heldige som meg som bor i nærheten av flotte stormotebutikker, eller som lett kan stoppe innom en når jeg er på veien. For mange er det snakk om store distanser, noe jeg har en tendens til å glemme. Vi bor i ett stort land hvor avstander kan være store. Da er det utrolig flott at det finnes nettbutikker med klær for oss frodige kvinner. Den nyeste er nettbutikken til Bærre Lækkert som hadde oppstart for kun tre uker siden.

Bærre Lækkert ligger i Melhus i Trøndelag, og ble startet av Kristin Aune i 2011. Kristin hadde da i flere år jobbet med ordinære størrelser, og stadig opplevd at kunder måtte forlate butikken fordi de ikke hadde store nok størrelser. Resultatet av alle disse opplevelsene ble Bærre Lækkert, en butikk for kvinner med frodige former. Butikken har ett spennende utvalg av stormote fra str. 42 - 56. Mange av dere følger kanskje Bærre Lækkert på Facebook, eller Instragram, og jentene er utrolig flinke til å legge ut nyheter, og de bruker seg selv som modeller, noe jeg har veldig sans for. Det er som regel flotte Ninni som er modell, og jeg smiler hver gang jeg ser de flotte bildene som legges ut.

For tre uker siden startet Bærre Lækkert opp nettbutikk etter ønske fra kunder landet over. Jeg vil tro at en nettbutikk vil bety mye for de som bor et stykke unna en stormotebutikk, og så er det jo heller ikke til å stikke under en stol at netthandel tar mer, og mer over for handel i butikkene. Det er enkelt og komfortabelt og sitte i egen stue, og handle. Bærre Lækkert fører mange kjente merker som bla  Pont Neuf, DNY, Q'neel, Que, ZIZZI, Zhenzi og Elinette.

Elinette er som nevnt ett av merkene du finner hos Bærre Lækkert. Dette er et merke som inntil nylig har vært helt ukjent for meg. Jeg har sett alle flotte bilder som Bærre Lækkert har lagt ut av klær fra Elinette, og her er det alltid mye flott. Mange flotte kjoler, og jeg har også lagt min elsk på ei helt fantastisk dressjakke. Jeg har nå fått prøvd ut Elinette, og er veldig fornøyd med min nydelige tunika/kjole i speilfløyel. Sitter veldig fint, har flotte trompet armer, den er feminin, og er i en nydelig blå farge. Det er denne jeg har på meg på bildet på bloggen i dag.  Elinette går opp til str. 52, så dette merket må du sjekke ut. Og her ser du også flotte Ninni i den samme:

Sjekk ut nettbutikken til Bærre Lækkert her : http://www.baerrelaekkert.no/   , og følg dem gjerne på Facebook : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/

Jakken for de kalde dagene

Jakten på en god, og varm jakke, den er ofte ikke så lett. Man har sine krav til hvordan den gode vinterjakken skal være, og så er det å finne den jakken da som tilfredsstiller alle kravene. Ofte blir det vel med dere som med meg at det ikke holder med ei jakke, for ikke alle dager er like kalde, og alle jakker er ikke for alle anledninger. Man kan ofte ikke bruke en og samme jakke når det er 0 grader som når det er mange minusgrader. Jeg kan i alle fall ikke. Jeg er så varm av meg at jeg fort kan renne vekk om jakken er beregnet for de mer kaldere dagene. 

Jeg har mine jakkefavoritter også når det kommer til vinterjakker. Jeg har når det kommer til vinterjakker mer enn en favoritt. Som jeg nevnte så må jeg med min varme kropp ha jakker til ulike temperaturer. Tidligere har jeg blogget om dunjakken Hyfjell fra Stormberg. Hyfjell som er en lettvektsdunjakke, lett, men skikkelig god, og varm. I test utført av Villmarksliv for TV2, så får jakken stempelet " mye for pengene." Hyfjell er toppmodellen til Stormberg blant lettvekts dunjakker. Dunjakkene i stretch fra Plus by Etage er også en av mine store jakkefavoritter.

Stormberg har flere gode vinterjakker som også går opp i store størrelser. En av de er Svalbard. Den dunjakken er jeg blitt utrolig glad i! Den har ikke den lengden jeg pleier å ha på jakker, men jeg er helt komfortabel med kortere modeller nå. Svalbard har i tillegg en veldig fin farge, og med små detaljer i en flott, rosa farge. Detaljene i den rosa fargen, de utgjør faktisk mye på jakken synes jeg. Jakken har samme, fine farge inne i hetten, og i det innvendige foret.

Svalbard er ei veldig god, og varm dunjakke. Med den så kan man bare glede seg til vinteren. Svalbard er en av Stormberg sine varmeste dunjakker med høy isolasjonsevne til de ekstra kalde dager. Jakken er røff og slitesterk og har praktiske detaljer som enhåndsstramming nederst, strammemulighet rundt håndledd - og regulerbar, fast hette. Jeg føler også at dette uten tvil er ei jakke man kan bruke både i hverdagen, og man kan bruke den i skog og mark. Jakken er vindtett, den er vannavstøtende, og den er fukttransporterende. Jakken har det som heter Polar Dun, og består av 55% andedun, og 45 % andefjær. Det er viktig å ta med at dun i Stormbergs produkter er fra fugler som er avlivet i forbindelse med matproduksjon. Jeg føler jeg må legge til at du akkurat nå kan gjøre ett veldig godt kjøp på nettopp Svalbard. Du finner Svalbard her : https://www.stormberg.com/no/svalbard-dunjakke-dame.html#10271390022

Jeg gleder meg til å bruke Svalbard på de skikkelig kalde dagene. Jeg kan gjerne ha kalde vinterdager bare jeg slipper unna snøen. Jeg er av de som mener at snøen kan holde seg i fjellet, og så kan man dra til fjells om man ønsker snø. Snø og Sørlandet hører ikke sammen spør du meg, men sånn jakkemessig, så er jeg er klar for vinter!

 

Bolerojakten

Det er et plagg vi ofte er på jakt etter. En fin bolero. Jeg har fått mange henvendelser fra dere som leser bloggen med spørsmål om hvor dere kan få tak i en fin bolero. Ofte er dere på jakt etter en finere bolero som dere kan ha over en kjole, eller en fin tunika uten armer. Det har ikke vært mye boleroer å få tak i, men det er absolutt mulig. Der er leverandører som har boleroer både til hverdag, og fest.

Jeg har flere tunikaer, og overdeler uten armer, og jeg kan ikke gå med plagg uten armer. Jeg har altfor mye grevinneheng, og løshud til at jeg ønsker å blottlegge det. Det er ille nok at jeg selv ser at det henger der og disser om ikke andre og skal se det. Da er det fint med cardigans, og jakker som man kan ha over, eller en fin bolero. Boleroen er ofte nettere enn en jakke, eller en cardigan, og det er godt med et plagg som stort sett har som misjon å dekke armene.

Ofte er man på jakt etter en bolero til kjole. Man skal pynte seg, ha på seg kjole, og så er kjolen ofte uten armer, eller den har armer som ikke dekker det man ønsker å dekke, og det å finne en skikkelig fin bolero, det kan ofte være en utfordring. Har man en fin kjole, så vil man gjerne også ha en fin bolero til. Sjal kan funke, men da må man ofte bruke en del energi på å holde sjalet på plass. Det er så mye finere, og så mye bedre med en bolero.

For dere som er på jakt etter en finere bolero, så har jeg funnet den! Snefrid på Snefrids Hus har nå tatt inn flotte boleroer til kjoler, eller jeg for min del skal bruke den også til hverdagsplaggene mine. Jeg liker å kle meg pent også til hverdags, så da kommer jeg definitivt til å bruke denne. En bolero kan man liksom alltid få brukt for, så for meg er en bolero ett must i garderoben.

Snefrids Hus har tatt inn nydelige blondeboleroer. Disse kan man få i både hvitt, og sort, og de er virkelig lekre. En nett bolero, og det føles nesten kun som om man tar på seg armer. Selv om Snefrid Hus holder til i Grimstad, så kan mye ordnes selv om du skulle bo et stykke unna. Ta kontakt med Snefrid, så hjelper hun deg. Bor du nærme Grimstad, så ville jeg tatt turen. Bare det å komme til Snefrids Hus, det er en opplevelse.  I tillegg til flotte blondeboleroer, så har Snefrids Hus også tatt inn ett flott sjal til kjoler, et sjal som kan festes på ulike måter. Dere ser det på ett av bildene. Det er også ett flott plagg til en fin kjole, og så lenge man få festet det, så trenger man ikke bruke energi på å holde det på plass. Du finner Snefrids Hus her : https://www.facebook.com/snefridshus/

Lag deg en god mandag! Vi blogges igjen til onsdag.

Noe har skjedd

Når flodhestfølelsen kommer snikende, så må jeg jobbe mentalt for å skjønne at det er ei stund siden jeg var en virkelig stor flodhest, en sånn mega flodhest lissom. Følelsen av å være en vandrende flodhest, den kan nemlig fortsatt komme, selv om det er veldig sjeldent sammenlignet med før. Følelsen av å være en vandrende flodhest kommer ofte når jeg av ulike årsaker har vært nødt til å nedprioritere trening. Nødt til å nedprioritere trening? Det er vel egentlig kun når jeg er syk at det er en unnskyldning jeg kan bruke, men det hender at jeg kun får trent 2-3 ganger i uken istedenfor 4-5 som planen min sier. Når da disse periodene med mindre trening består av mye bursdagsfeiringer, og smågodt til svenskepriser, så kommer flodhestfølelsen snikende. Da ser jeg at " verdens beste " og smørbukk med sjokoladetrekk har lagt seg synlig, og på strategiske plasser på kroppen. Jeg med mine superøyne, jeg kan da stå foran speilet å se at alle kaloriene har lagt seg, og akkurat hvor de ligger.

Å jobbe mentalt er som dere vet viktig for meg. Så når mitt lille hodet en sjelden gang forteller meg at "nå Heidi, nå har du lagt på deg MASSE. Nå er du snart så stor som du var på ditt største." - da må jeg finne frem gode, mentale verktøy. Det nytter ikke og bare å si til meg selv at dette selvsagt ikke stemmer. Jeg må ha bevis om du skjønner. Speilet forteller jo sannheten, men jeg har ingen gammel utgave av meg selv å sette ved siden av meg i speilet. Jeg har også dårlig hukommelse, så å se gamle bilder i hodet, det nytter lite. Det er akkurat som om jeg har visket ut mye fra den tiden jeg var så mye større enn i dag.

Mitt viktigste verktøy for å komme meg igjennom tunge perioder, det er å se på gamle bilder. Dessverre så er det veldig få bilder av meg på det største. Jeg tok bilder av alle andre, eller gjemte meg unna når andre skulle ta bilder. Derfor er det ikke så mange bilder jeg har, men de jeg har, de tar jeg frem og kikker på. Min bedre halvdel er og flink til å finne frem disse når jeg trenger å se at jeg har gjort en god jobb. En dag kan jeg kanskje fortelle hvor mye jeg faktisk har veid, men den dagen, den er ikke nå. Bildene sier iallefall litt, og på disse, så var jeg heller ikke på mitt største.

Nå får jeg dessverre ikke lastet opp de eldste bildene grunnet ny skanner, og lite teknisk kunnskap, men fant noen bilder fra da jeg var modell for Stormberg for aller første gang. Bildene er fra 2012, noen få år før jeg " så lyset ", og startet på min endringsreise.  Jeg digger fortsatt den stripete, lilla jakken som jeg har på det ene bildet. Jeg husker jeg var så stolt når jeg kunne gi bort jakken i 5 XL og erstatte den med samme jakken i 3 XL :-)

Jeg vil sikkert alltid ha rundt, stort ansikt, men jeg klarer også med mine superøyne å se at ansiktet har endret seg. Armene har endret seg, overkroppen har endret seg. Dette er for meg god terapi å se. Det å se at jeg har jobbet bort en del kilo, det er ett godt, mentalt verktøy å bruke på tunge dager. Da kommer smilet, og jeg finner som regel frem joggeskoene, tar på meg treningsklær, og tar turen til Spring for å trene. Fra å være en megastor flodhest, så er jeg blitt en litt mindre flodhest. En motivert, glad, og stolt flodhest som skal fortsette å jobbe for en lettere kropp, og en bedre helse. Klart jeg skulle ønske at de gamle bildene viste en tjukk flodhest, og at speilet viste en slank flodhest, men hodet forteller meg at jeg er på riktig vei. Totalt er mellom 40-50 kg borte fra kroppen min, men jeg har en lang vei igjen, men jeg er klar! Ikke at jeg skal bli en slank flodhest, men at jeg skal bli en flodhest med former, og med en vekt som flodhesten er fornøyd med. God søndag!

Det gnisser mellom låra

Det er snart tiden igjen. Tiden for alle julebord, og festlige førjulssammenkomster. Kjolen skal frem. Kanskje den røde julekjolen, eller kanskje den lille, sorte. Kanskje er du klar for en ny kjole sånn at du ikke går i den samme du gikk med i fjor? For veldig mange blir det en del julebord, og sammenkomster i tiden fremover, og man vil naturlig se best mulig ut. Butikkene begynner å fylles med julekolleksjoner nå, og jeg gleder meg til å se hvor mye fint der kommer. Det blir helt klart julens antrekk på bloggen i tiden fremover.

Lårene mine er store. Ennå verre er det med leggene. Det er ikke sånn at jeg står lenge og studerer verken lår, eller legger i speilet. Det er vel heller sånn at jeg løper forbi speilet for å slippe og studere størrelse, og utseende. Lårene er store, men de er egentlig ikke så stygge visst man ser bort i fra litt åreknuter. Det er leggene som er hovedproblemet mitt. Hadde det ikke vært for de store leggene som i tillegg er ett levende bevis for dårlig sirkulasjon, og ødelagte lymfebaner, så hadde jeg vel følt meg noe slankere enn jeg gjør.

Nå var det egentlig ikke de nydelige leggene mine som skulle være tema på bloggen i dag. Det er lårene mine, eller den herlige følelsen av at det gnisser godt mellom lårene mine i blant. To lår som støter på hverandre, og skaper denne magiske gnisningen. Det hørtes nesten litt romantisk ut når man snakker om magisk gnisning, men det er langt fra verken romantisk, eller noe som kan minne om en god følelse. Det er bare vondt.

Når man er en størrelse, eller flere for stor, så er det spesielt en utfordring man støter på når man nå snart skal finne frem kjolen til julebordet. Jeg er neppe alene. Det er liksom ikke bare leggene mine som er store, men jeg har jo også lår av størrelse, og når jeg går i kjole, så gnisser lårene mot hverandre. DET er ikke behagelig over lang tid. Det blir ganske sårt, og vondt mellom lårene etter hvert, og da er ikke lysten til å gå med kjole særlig stor når man faktisk må lide såpass. Jeg husker når jeg var enda større enn nå, da var det enda verre. Da ble det jo nesten sår mellom lårene fordi de gnisset så mye mot hverandre. Det var vondt det! Det er mange plusser med å gå ned i vekt, og jeg ser at en av plussene er at lårene ikke gnisser så mye som før. Likevel skjer det.

Jeg har tidligere kjøpt underskjørt med bein, men de har bare vært en stor frustrasjon. Underskjørtene har sklidd ned fordi de har vært for store i livet, og beina på underskjørtene har sklidd oppover slik at det plutselig ikke er noen beskyttelse mot gnissingen overhodet. Beina har liksom ikke vært stramme, og faste nok. Jeg har brukt masse energi på å dra ned bein, og dra opp liv. Ikke ser det særlig bra ut heller når man må gå rundt, og dra ned i et plagg som er under kjolen. Man blir bare frustrert, irritert , og sabla sur av sånne ting !

Maggie ble min redning. Maggie er en truse som beskytter lårene mine mot denne vonde gnissingen. Den er høy i livet, og den sitter fast, og godt i beina. Maggie forsvinner verken opp, eller ned. Maggie sitter der hun skal. Maggie er behagelig å ha på seg. Dette er ikke en shapeup truse som gjør at du mister mer, og mer pust for hvert skritt man tar. Maggie føles som det den er , en truse. Ett annet stort pluss med Maggie er at den får klærne til å falle så fint.

Maggie trusen, redningen mot gnissingen, den kjøper dere hos Alexis Mote. Trusen går fra str. 42 - 54. Jeg valgte str. 54 fordi lårene mine har litt størrelse, og skal derfor ha sin plass samtidig som den skal opp i livet. Maggie finnes i både sort, og hvitt. Du finner Maggie her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/bh-og-truse/plaisir-maggie-25227 og her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/bh-og-truse/plaisir-maggie

Jeg hadde gitt opp

Jeg hadde gitt opp. Jeg orket ikke kjempe denne kampen som aldri ga varige resultater. Jeg var lei av å starte hver mandag, og gå på trynet igjen få dager etterpå. Jeg var lei av en stor kropp som jeg aldri ble fortrolig med. Jeg tenkte på fremtiden, og ønsket en kropp som samarbeidet. Jeg var lei av å tenke stygge tanker om meg selv, og jeg var så lei av all nedsnakkingen jeg gjorde. Jeg ønsket å oppnå drømmen min - drømmen om å veie 60-70 kg, og dermed få kjenne på denne store lykkefølelsen. Jeg orket ikke å ta flere kamper som jeg aldri vant, så jeg gikk til legen, og ble henvist til operasjon.

Jeg ville jo ikke opereres, alle rundt meg visste det, men jeg måtte bare overbevise meg selv. Hjemme ønsket de ikke at jeg skulle gjennomførte dette, men de støttet meg i valget. Hvordan ville livet mitt bli? Ville det bli rosa, og fylt med lykke om jeg opererte meg? Det var tusen spørsmål i hodet. Selv om  jeg alltid har vært stor, så har jeg nok hatt færre utfordringer enn mange andre. Jeg har alltid hatt ett ganske aktivt liv, og jeg har aldri " bare" sittet i sofaen uten å løfte en finger.

Vi er mange som kjemper en tøff kamp mot kiloene, og vi er mange som har gått så mange ganger på trynet at man ofte gir opp. Drømmen, og håpet om en slank, og lekker kropp trøkkes ned i søla gang, på gang, og det er liksom ikke måte på hvor mye man skal kjenne på det og mislykkes. Jeg er en av dem som vet hvordan det kjennes når man gang på gang mislykkes. Hva var galt med meg? Hvorfor klarte jeg ikke å lykkes? Følelsen av og være mislykket, tjukk, og stygg - det er en forferdelig vond følelse å gå og kjenne på . Det at man aldri over tid klarer å kjenne på det å mestre, det gjør noe med oss. Det å skuffe seg selv gang på gang - det er vondt det! I tillegg er det så utrolig flaut at man aldri lykkes. Noen blir så lei at de ser slankeoperasjon som eneste utvei. Ikke fordi de nødvendigvis ønsker det, men det blir liksom den eneste redningen de ser. Andre gir opp, og lar kiloene fortsette å komme på, og dermed også alle utfordringene som følger med en stor kropp med for høy vekt.

Det ble ingen operasjon. Hver enkelt må kjenne på hva som føles riktig, og gjør det som er best for en selv. For meg var det å velge bort en slankeoperasjon det riktige valget. Jeg mener operasjon kun skal være for de som kan dø om de ikke opererer. Jeg mener vi må jobbe for å oppnå det vi ønsker. Jeg mener vi skal vise at vi ønsker en endring, og jeg mener at det å kjenne på mestring er en viktig følelse alle bør kjenne på. Det er ingen som kan hvile på lauvbærene etter man er operert. Det er en kamp for å holde vekten, og her blir mange veldig skuffet. Det er så utrolig trist å se hvor mange som etter noen år igjen er overvektig, og tilbake på samme vekt som før, eller kanskje også enda høyere.

Kampen om å holde vekten vil være der hver eneste dag, akkurat som kampen kan kjemper for å gå ned i vekt uten operasjon. Man må trene, man må spise sunt, man må ta kosttilskuddene som legene sier - man må jobbe for å unngå at kiloene kommer på igjen. Kanskje merker man ikke noe til dette det første året, kanskje heller ikke det andre, men utfordringene de kommer om man ikke ser at livet må legges totalt om . Det er så mange som går på trynet, som ikke bryr seg om grepene i ettertid, og hva skjer da? Kiloene kommer på en etter en, og vekten er plutselig tilbake sammen med BMI'en som sier fedme.

Når jeg skriver om slankeoperasjoner, så er jeg redd for å såre. Det er ikke meningen. Mange jobber knallhardt for å holde vekten. Dessverre så er det en del andre som ikke helt skjønner at de må jobbe for å vedlikeholde en lav vekt. " Jeg får glede meg over en lav vekt så lenge som mulig. Jeg spiser som før, og gidder ikke å trene..." - dette sa en bekjent av meg da jeg traff henne relativt kort tid etter slankeoperasjonen. Hva slags holdning er dette? Her har staten betalt  100000 kr for en operasjon, og så gidder man ikke å gjøre en innsats selv! Jeg blir forbanna jeg, og jeg blir frustrert når voksne mennesker ikke gidder å gripe den muligheten de har fått! En operasjon er ingen hvilepute, det er en starthjelp! Det er på tide at staten tar noen grep, og reduserer antall slankeoperasjoner slik de har gjort i Danmark. Det er en kamp å gå ned i vekt, og den kampen må kjempes hver eneste dag, også om man lykkes med å holde vekten nede. Man må legge om, man må bytte gir. Ingen kan leve som før om man vil lykkes.

Jeg drømte om å veie 60 kg. Er det mulig å drømme så stort, og så urealistisk? Når jeg innså at drømmen ikke var realistisk, så raste verden ett lite øyeblikk. Drømmen ble knust, og jeg følte på en ny nedtur. Samtidig fikk livet en ny retning. Jeg traff fantastiske Line, og sammen med henne innså jeg at det var nå reisen skulle starte. Reisen mot ett lettere liv, en bedre helse, og et tall på vekten jeg var fornøyd med. Line og jeg jobbet sammen mentalt. Jeg innså at lykken ikke er 60 kg, men lykken er en lykkelig meg. Jeg ønsket ett godt liv, jeg ønsket å kjenne på følelsen av å mestre, jeg ønsket en god helse, og en kropp som spiller på lag med meg. Reisen er ikke slutt, den vil aldri ta slutt... men jeg har opplevd å miste mye vekt, jeg har opplevd å komme i god form, og jeg har opplevd og faktisk kunne være stolt, og fornøyd. Hvem skulle ha trodd det? Det som virker umulig - det er faktisk mulig! Endelig kjenner jeg også på å lykkes - reisen min har gitt resultater. Jeg vet jeg vil komme dit jeg vil fordi jeg har endret på målene mine, og endret måten jeg tenker på - kan jeg, så kan alle.

Det som virker umulig er mulig. Man må bare sette seg mål som er mulige å oppnå. Målene våre er som regel så hårete at det er en av grunnene til at man går så mye på trynet. Man kan ikke klare alt på en gang. Babysteps, og delmål tror jeg er viktig for å nå dit man vil. Så tror jeg man må spørre seg selv hvilket vektmål man har? Hvorfor er målet 60, eller 70 kg? Hvorfor går lykkegrensen der? Hvorfor er det et tall på ei vekt som skal fortelle deg når du er lykkelig, og fornøyd? Lykken ligger ikke i badevekta, eller tallene den viser. Lykken er der når du kjenner den, og har ingenting med tall å gjøre. Når du er fornøyd, så drit i hva vekta viser! Når du føler deg vel, når du føler at kroppen samarbeider, når helsen er bra, når negative tanker er snudd til positive, når du smiler og har det godt med deg selv - da er du der du skal være - uansett hva badevekta forteller deg.

Endelig!!

Som en størrelse for stor, og utfordringer med lymfeødem i begge legger, så har jeg en utfordring, nemlig at føttene mine har krever sko som går høyere enn str.41, eller str.42 som er der sko til damer normalt slutter. Har man større føtter enn str. 42, så må man i ordinære butikker over på herresko, og du kan jo tenke deg hvor moro det var å måtte se på herremodeller når man er kvinne, og også liker å kle seg pent. Bare tanken på å gå i herresko, den er ikke særlig god. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke var like fine som klærne, den følelsen er skikkelig kjip. 

SONY DSC

Sko var lenge en utfordring. En kvinne skulle liksom ikke ha store føtter. Heldigvis har jeg nå funnet forretninger som har ett veldig godt utvalg av sko i store størrelser til damer. Endelig kan jeg også føle seg velkledd på føttene. Det betyr så mye at man kan føle seg vel også når det kommer til skotøy selv om man også på det feltet er en størrelse, eller flere større enn " normalen". Hovenhet, og spreng i beina gjør at føttene trenger mer plass, men også uten ødem, så ville jeg nok hatt større føtter enn " normalen." Før skammet jeg meg over å ha så store føtter, og jeg skal være ærlig å si at jeg nok føler litt på denne skammen ennå. Det er ikke moro når ansatte i feks sportsbutikker tror jeg er i feil avdeling når jeg leter etter joggesko i herravdelingen. Jeg føler meg veldig alene, selv om jeg vet at vi er mange med samme utfordring. Jeg føler meg veldig alene blant venninner som tusler rundt i flotte sko i str. 40, og 41, noen med dukkeføtter i str. 37 og 38...og så var det meg da. Mine sko skiller seg alltid veldig ut...de er liksom ikke like søte, og nette som skoene til venninnene mine. De er større, og bredere, og jeg har jo gigantføtter i forhold til dem. Ennå kjenner jeg på at størrelsen min skiller seg ut fra de fleste andre, men det gjør ikke like mye så lenge jeg nå kan få tak i flotte sko til mine store føtter.

Å finne gode sko til mine føtter, det kan også være en stor utfordring. En sko er ikke alltid en god sko. Jeg har vært vant til sko som klemmer både her, og der, sko som gjør at føttene mine etter hvert protesterer. Jeg kan gjerne ha sko som er finere enn de er gode, men da kun i en kortere periode. I hverdagen vil jeg ha sko som er gode på føttene. Jeg har ikke alltid likt typiske fritidssko som ligner litt på joggesko. Jeg liker å kle meg pent, og da synes jeg ofte ikke at fritidssko, eller joggesko  passer så bra, men jeg har gitt litt slipp på disse tankene nå. Gode sko skal føles som luft når man går, og sånne sko har ikke jeg hatt før jeg fant de aller beste skoene for en liten tid tilbake. Skeptisk var jeg. Reklame er noe jeg ikke alltid tror på, men her fortalte faktisk reklamen sannheten. Jeg bor i skoene i det daglige, og jeg har aldri hatt bedre sko!

Gaitline er utvilsomt min skofavoritt i det daglige. Skoen fra Enklere Liv som skal forandre livet ditt het det i reklamen da skoene kom på markedet, og på en måte har den gjort det for meg med tanke på at jeg aldri hat hatt en bedre sko på mine problemføtter. Gaitline er en norskutviklet sko som skal hjelpe oss til å bevege oss mer riktig, og bidra til en bedre balanse. Skoene er dyre, så forventningene var veldig store. Gaitline innfridde. Skoene er innmari gode både å ha på seg, og å gå med. Litt innkjøringsproblemer da jeg følte de klemte litt på tærne, men etter å ha brukt de noen få ganger, så ble jeg fort jeg veldig, veldig fornøyd! De er innmari gode på føttene, føttene blir heller ikke sliten i . Ikke klemmer de noen steder, ikke gnager de noen steder, og jeg føler at jeg går mer riktig. Gaitline kan virkelig anbefales om man har anledning til å investere en del kroner.  Jeg valgte sort på det første paret jeg kjøpte. Nå nylig investerte jeg også i et par grå. Ikke alle modellene er like fine synes jeg, men modell jeg har valgt synes jeg er veldig fin i hverdagen. Endelig gode sko! Lag den en god mandag!!

 

Mannen i mitt liv

Så er han 50, mannen i mitt liv. Det er utrolig å tenke på at han jeg har vært sammen med i 25 år, og gift med i 24 av dem, i dag faktisk fyller 50 år. I dag er det han jeg har lyst til å skrive om. Ikke fordi han har bursdag, men fordi han er en så viktig del av livet mitt. Min aller beste venn, og største støttespiller. I motgang, og medgang, i sorger, og gleder, så har han vært der som en bauta i livet mitt. Det er ingen selvfølge å være i et ekteskap hvor vi har så stor respekt for hverandre, og hele tiden drar hverandre i riktig retning. Vi kan krangle så busta fyker når vi krangler, jeg kan til tider ønske han dit pepperen gror, men i løpet av alle årene sammen har vi aldri lagt oss som uvenner. Vi kan ofte være uenige, og liker en real diskusjon. Vi er ulike på mye, men like på annet.  Vi har rom for egentid når vi ønsker det, men stortrives sammen. I perioder har vi begge vært hjemme på dagtid, og jeg vet at noen av venninnene mine hadde gått på veggene av å måtte tilbringe så mye tid sammen med mannen sin, men jeg kan med hånden på hjertet si at det aldri har vært tilfelle for meg. Vi er utrolig flinke til å finne på ting, aller helst med engangsgrill, og fiskestang. Vi har dratt på turer i inn, og utland, vi har vært nært, og fjernt,  og vi er utrolig flinke til å gjøre dagene gode. Det er ofte de små tingene man setter mest pris på, og ofte er det små ting vi finner på, små ting som gir store, og gode minner. Har man i tillegg dette viktige rommet for egentid i blant, så er balansen for oss veldig fin.

Mannen i mitt liv er en friluftsmann. Han er hobbyfisker på sin hals. Å få komme ut i naturen gir han ro, og det gir han masse energi. Jeg husker hvordan jeg skrøt første gangen jeg traff han om hvor høyt jeg elsket friluftsliv - sannheten var vel at jeg omtrent aldri hadde tatt i en fiskestang, eller sett særlig med skog og mark :-) Han avslørte meg fort, men han har lært meg å bli utrolig glad i naturen. Jeg fisker ikke, men jeg er på de fleste turer, og jeg nyter det. Vi er på små, og større turer sammen. Jeg har til og med lært meg å sette pris på teltlivet - hvem skulle vel ha trodd.

Mannen i mitt liv er HIFI entusiast på sin hals med stor interesse, og kompetanse innen lyd, og bilde. Med eget kinorom her hjemme, så deler vi interessen for film, og musikk. Her trekkes vi oss tilbake, lar hverdag være hverdag, og lar oss trekke inn i en annen verden for en liten stund. Kino andre steder enn hjemme, det skjer aldri lengre, og når man i tillegg har både popcornmaskin, og kald drikke i kinosalen vår, så kan det vel ikke bli bedre. Vi er begge samfunnsengasjerte, og liker å diskutere, og utveksle meninger. Vi er begge glade i å ha ett pent hjem. Han er nesten irriterende flink hjemme. Om han ikke har støv på hjernen, så er han veldig opptatt av å ha det rent, og ryddig rundt oss. Ser man bort fra klesvask, og matlaging, så er han nok hakket bedre på husarbeid enn meg. Mannen i mitt liv er rolig, og lar seg sjeldent bekymre i motsetning til meg. Han mangler filter, og har nok en tendens til å snakke før han tenker, noe datteren vår definitivt har arvet. Jeg er nok mye mer forsiktig, og er nok flinkere til å pakke inn ting enn det han er. Han er sta, og innser aldri feil før det står svart på hvitt. Han hater å tape, og det er tøft for han når vi er så glade i brettspill, og quiz som det vi er. Det blir en del nederlag for å si det sånn :-)

Vi har stått sammen i tykt, og tynt. Da jeg var alvorlig syk var han hele tiden ved min side. Støttet, oppmuntret meg, og hjalp meg. Han var den jeg kunne klage til, og skrike til, og det var han jeg kunne slenge meg rundt halsen på den dagen jeg fikk beskjed om at jeg var 100% frisk. Ikke en eneste gang i løpet av årene våre sammen har han sagt ett eneste negativt ord om vekta mi. En selvfølge tenker du? Dessverre ikke. Jeg vet om så mange som får pes av ektefellen sin fordi man har en vektutfordring. Ektefeller som passer på hva man spiser, som kommenterer om man spiser for mye, eller for galt, ektefeller som kommenterer hvert gram man har for mye. Mannen i mitt liv er virkelig stolt av meg, og det er en fantastisk følelse. Han står først i rekken blant heiagjengen når jeg nå er ute på den store endringsreisen min, han gleder seg sammen med meg, oppmuntrer meg, og er også flink til å sette meg på plass om jeg ikke klarer å se hva jeg faktisk har oppnådd.

Et ekteskap er å gi, og ta. Et ekteskap er i gode, og onde dager. Et ekteskap er å ri i stormen sammen, og oppleve gleden sammen, le sammen, skape gode dager, og gode minner sammen. Et ekteskap skal også være frihet til å gjøre ting hver for seg. Ekteskapet er også å ha tid til seg selv, til å ta vare på seg selv. Et ekteskap er der ingen fasit på. Veien blir til mens man går, men det aller viktigste å ha med seg på veien er respekt for hverandre. Er man to blir gledene fordoblet, og sorgene halvert. I ekteskapet er ikke målet å tenke likt, men å tenke sammen. For å bli lykkelig i et ekteskap, så gjelder det ikke bare å finne den rette, men å være den rette. Lykken er ikke nødvendigvis å klatre til toppen av en stige, men å stoppe på en trinn hvor man trives med å være.

Jeg har stor sans for Ole Brumm. Han har mange gode tanker om livet, og også kjærligheten. Ole Brumm sier til sin gode venn Nasse Nøff en dag de sitter under treet : Hvis du lever til du blir 100, så vil jeg leve til jeg blir hundre, minus en dag sånn at jeg aldri behøver å leve uten deg. I kjærligheten til en spesiell person, så er det vel nettopp sånn vi føler det. Gratulerer med 50 årsdagen, mannen i mitt liv!!

 

Tårer og tanker

Så var det over. Begge undersøkelsene av beina mine er gjennomført. Mandag ble den siste undersøkelsen foretatt, og jeg kjenner at jeg sitter med så mye tanker, og følelser. Skal jeg være glad? Lei meg? Hva ligger egentlig i svarene jeg fikk på mandag? Hva betyr det de så på ultralydundersøkelsen for min hverdag, og mine bein? Juble blir feil, men skal jeg være litt glad, eller er det ingen grunn til nytt håp? Er dette like ille uansett hvordan man ser det? Nå er det bare å vente til dr. Sandberg i Porsgrunn ringer med resultater, og konklusjon. For meg har det vært en uke med både tårer, smil, og undring.

Mandag tok jeg turen til Dr. Geir Tveit som er Spes.med.radiologi om tittelen sier deg noe. Han driver Nøtterøy Ultralydinstitutt, ett privat institutt, men med en spesiell kompetanse som gjør at Sandberg henviste meg til han. Jeg har allerede gjennomført lymfoscintigrafi ved sykehuset her i Kristiansand for å se hvor åpne lymfebanene er. Denne undersøkelsen aner jeg ikke utfallet av ennå. På mandag skulle man ved hjelp av ultra se grundig, og nøye på venesystemet mitt. Her ville han også kunne se om jeg har, eller kan ha hatt blodpropper. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.

Konklusjonen var klar : Venesystemet mitt er ingenting å skryte av. Her er mye ødelagt. Jeg er full av åreknuter i begge beina, her er det lekkasjer, og venene fungerer ikke som de normalt skal. For mange er åreknuter en kosmetisk sak, men for andre, som meg, så er det i tillegg til skjemmende, en tilstand som er med på å gjøre beina mine til ømme, verkende, og hovne tømmerstokker. Jeg tror dr. Tveit var overrasket over hvor mye åreknuter jeg har, og også hvor store de er. Jeg ble overrasket selv. Veldig mange ser jeg, men at det var så mange...

Åreknuter er vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal. Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, noen ganger går de oppover låret. Hos meg er de både her, og der, men aller verst oppover lårene faktisk. Åreknuter ser ut som lokale blålige hevelser på leggen eller låret. De kan stå ut fra huden, og både se og kjennes klumpete ut. Bena kan kjennes vonde eller pulserende, eller føles tunge. Noen ganger klør det. Åreknutene kan bli større dersom du står oppreist lenge eller i varmt vær. 

Jeg fikk også en del overraskende svar på Nøtterøy. Det ene var at jeg antagelig ikke har så mye lymfeødem som først antatt. Hovedproblemet mitt er ødelagte vener. Det er disse som gjennom årene har laget så store problemer for meg. Det er dette som først og fremst gjør at beina er så store. Etter kreftoperasjonen i 2002 fikk jeg også noe lymfeødem. Da jeg fjernet åreknuter på et bein i Arendal for noen måneder tilbake, så ønsket ikke kirurgen at jeg skulle fjerne flere, noe han på Nøtterøy var dypt uenig i. Å få fjernet alle disse åreknutene i flere omganger, det ville hjelpe veldig på situasjonen min. Åreknuter kommer hele tiden tilbake, men da må jeg være forberedt på å fjerne disse med jevne mellomrom. Sandberg som henviste meg var heller ikke veldig for å fjerne åreknuter i fare for at årer ville sprekke, men kanskje konkluderer han annerledes etter ultralydundersøkelsen.

De dype venene mine er 100% friske. DET var en svært gledelig beskjed å få. Jeg har ingen blodpropper, og har heller ikke hatt noen. I tillegg fikk jeg en beskjed som gjorde at det kom noen tårer i øyekroken. Jeg fortalte om min endringsreise, og det store vekttapet mitt, og at jeg var overrasket over at lavere vekt ikke ville være mer positivt for venene enn det ser ut til å være. Det var da tårene kom. " Dette har ingenting med vekt å gjøre" sa Tveit. " Å ha ødelagte vener som du har her, det er ikke vektrelatert. Du kunne ha veid 50 kg og hatt akkurat de samme utfordringene." Jeg ble så glad! Endelig noe som ikke er sånn fordi jeg er tjukk. Endelig en lege som ikke skylder på vekta mi. Endelig en lege som ikke forteller meg hvor mye bedre ting hadde vært om jeg ikke hadde vært så tjukk. Er det rart det kom en tåre, eller flere?

Nå er det bare å vente på at dr. Sandberg ringer meg med sin konklusjon, og også med svar på den første undersøkelsen. Jeg håper jeg får åreknuteoperasjoner, og jeg håper at jeg slipper Arendal sykehus. Kirurgen der, og jeg ble vel venner til slutt, men det tok tid. Håpet er at kanskje Sandberg selv kan operere. Fortsatt venter jeg på mange svar, men mange ligger der allerede. Er det sånn at det nå er en større sjanse for at jeg kan trene beina mindre nå som der er mindre lymfeødem enn først antatt? Posene jeg har ved knærne, og som jeg drømmer om å fjerne, de er også fulle av små åreknuter. Opereres jeg, kan også de bli noe mindre. Det var lite fett, noe jeg selvsagt bør juble for, selv om fett hadde gjort at jeg lettere kunne trent det bort. Mange svar, men fortsatt mange ubesvarte spørsmål som kun en lege sitter med svaret på, og jeg håper han ringer snart.

En ting er jeg evig takknemlig for, og det er at jeg endelig er blitt tatt på alvor, og at jeg har blitt møtt av fantastiske fagfolk. For noen leger jeg har møtt! Leger som ser meg, og ikke vekta mi. Leger som virkelig ønsker å hjelpe slik at jeg skal få en bedre hverdag. Jeg er virkelig takknemlig.

Jeg har trukket en heldig vinner av den flotte ponchoen fra Zhenzi. Den heldige vinneren ble : MARIT NYSAND!!!! Gratulerer så masse, Marit med en herlig poncho som jeg er sikker på at du vil bli superfornøyd med!!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen :-) Ny giveaway kommer plutselig. Jeg kan jo røpe at tradisjonen tro, så blir det adventskalender på bloggen min i år også. Hver dag fra 1.-24.desember så skal en flott gave deles ut til en heldig leser, og jeg kan love deg at gavene virkelig er flotte! Her er det bare å glede seg!! Så mange flotte produsenter, firmaer, og butikker er med, så dette blir moro!! Nå er det kun ytterst få luker igjen å fylle, så er adventskalenderen klar. Ha en nydelig lørdag - vi blogges i morgen!

Fra meg til deg

Mandag var en spennende dag for meg med siste undersøkelse av lymfebeina mine. Undersøkelsen ga meg mange viktige svar. Svarene var såpass at jeg nok trenger litt tid til å tenke, undre og fordøye. Jeg skal skrive mer om dette på bloggen til lørdag. En ting er jeg evig takknemlig for, og det er at jeg endelig er blitt tatt på alvor, og at jeg har blitt møtt av fantastiske fagfolk.

Denne uken dag har jeg en flott giveaway på bloggen. Ett av høstens flotte plagg fra Zhenzi kan bli ditt. Zhenzi har i høst en spennende høstkolleksjon, og denne uken gir jeg bort en flott poncho i en av høstens farger. Ponchoen er i en nydelig, grønn farge, og ponchoen ser nesten ut som en genser. Ponchoen er så myk og herlig å ha på seg. Herlig over en topp, eller tunika. Ponchoen er i chenille, den har knapp i hver side slik at man får armer på den, og den har en herlig hals. Den er så fin!! Zhenzi får fra str. 42 til str. 58.  Har du lyst på den flotte ponchoen? Høstens poncho fra Zhenzi kan bli din om du legger igjen en kommentar på bloggen. HUSK AT DU SKRIVER STØRRELSEN DIN, OG EPOSTADRESSEN DIN!! Jeg gleder meg til mange kommentarer - Lag deg en god lørdag !

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av forskjellige grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk, og danskene kan dettte. Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange. Ett  stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange.

Har du lyst på den flotte, grønne ponchoen? Tenk så flott å ha denne på deg utover høsten!! En hyggelig kommentar, e-postadressen og størrelsen din, og du er med i trekningen. Jeg trekker en heldig vinner til lørdag :-)

 

 

Varm, lett og flott

Sommergarderoben er byttet ut med høst, og vintergarderoben. Sommerjakkene er hengt bort, og om vi vil det, eller ikke, så er det høst, og vinterjakkene som nå vil prege garderobeskapene våre. Jeg elsker jakker, og jeg har nok en jakke for enhver anledning, og nesten for enhver temperatur. Jeg gleder meg til å kunne bruke alle jakkene som nå har vært stuet bort ganske mange måneder. Det har blitt noen nye jakker i garderoben min også nå i høst, så jeg er klar for både fine høstdager, og kalde vinterdager.

Foto : Stormberg / Jan Rune Eide

Er du på jakt etter en veldig god dunjakke. Ei dunjakke hvor du ikke føler deg stappet, ei lett dunjakke, og ei dunjakke med god bevegelse, så har Stormberg nå Hyfjell. Hyfjell er ei lettvekstdunjakke, men den er skikkelig god, og varm. I test utført av Villmarksliv for TV2, så får jakken stempelet " mye for pengene."  Hyfjell er toppmodellen til Stormberg blant lettvekts dunjakker.

Ofte kan man føle seg veldig " stappet " i dunjakker. Man kan i en del dunjakker slite med å bevege seg ordentlig, så for meg er bevegelsesfrihet veldig viktig, i tillegg til at den skal være god, og varm på kalde vinterdager. Hyfjell er ei herlig dunjakke med god bevegelsesfrihet. Jeg føler meg heller ikke som en teletubbie i den. I str. L veier jakken kun 640 gram, så man merker jo nesten ikke at man har på seg jakke.Hyfjell har viktige egenskaper som høy isolasjonsevne, den er vindtett, og den er lett vannavstøtende. Man kan stramme armene med borrelås, og jakken har ei god hette.

Noe av det jeg også elsker med Hyfjell er utvilsomt også fargen. Jakken er i en farge Stormberg har kalt " Blue Jewel " - en utrolig flott blåfarge. Det er en farge som i alle fall jeg blir utrolig glad av å se på. Farger er viktig for meg, og når vi nå er inne i en mørk tid av året, så er det så utrolig herlig og kunne ta på seg farger! Tommel opp for Stormberg som har valgt en så flott farge på dunjakken! Dunjakken går opp i str. 5 XL, og i denne jakken, så har jeg 3 XL. Det er en god modell når det kommer til størrelser.

Foto : Stormberg/ Jan Rune Eide

Stormberg har også andre vinterjakker i store størrelser. Jeg anbefaler dere å ta turen innom nettbutikken med jevne mellomrom. Man vet at store størrelser ofte også blir fort utsolgt. Har ikke nettbutikken det du ønsker, så sjekk din nærmeste butikk. Du finner Hyfjell her : https://www.stormberg.com/no/hyfjell-dunjakke-dame.html#10301260004. Utvalget av klær i store størrelser finner du her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

Dra til deg øyane!

Jeg blir så irritert, og forbanna over en del folk! Unnskyld stygg ordbruk, men det var det beste ordet jeg fant akkurat nå. Jeg blir så irritert, og forbanna over folk som ikke kan holde øyene, og blikkene for seg selv : hold øynene dine unna meg!

I dag må jeg få ut litt frustrasjon. Hvorfor skal andre folk interessere seg for hva jeg har i min handlekurv på butikken? Er det matkontrollen som er ute i butikkene for å sjekke hva folk handler, eller er det fordi enkelte er så innmari nyskjerrig på hva jeg som overvektig har i min handlekurv? Kanskje kan de ved nøye gjennomgang av handlekurven min finne svaret på hvorfor jeg er tjukk? Man ser blikket desperat flakker over hele kurven, fra bunn til topp, for å være sikker på at vedkommende har fått med seg alle varene som ligger der. Ofte holder det ikke å kikke en gang heller.

Jeg er så innmari lei av at noen mennesker skal gå igjennom mine varer på jakt etter sannheten om min overvekt. Finner de en pose chips, eller kanskje også en sjokolade, så sier blikket : " det var det jeg visste !"  Så kan de fornøyd glise litt ekstra, og være sikker på at jeg skal hjem å proppe meg full av usunne ting, og dermed legge på meg enda mer. Da var det som de visste, og alltid hadde trodd - overvektige spiser bare usunt. I sitt lille hodet tenker de ikke på alt det andre jeg har i kurven av både grønnsaker, og frukt, eller andre sunne varer, de er kun konsentrert om det de finner som kan forsvare deres holdninger, og tanker rundt oss overvektige. Når handleturen deres er over, så er det opp med tlf, og ringe en venninne, eller ti for å fortelle hvor forferdelig det er med disse overvektige som bare fyller kurvene sine med chips, sjokolade og kaloribomber.

Nå tror sikkert mange at jeg overdriver . Om du tror jeg overdriver, så bli med meg på en handletur, så vil du fort finne ut at det stemmer. " Matkontrollen " er oftest godt voksne damer. Gjerne fra 60 år, og oppover. Det er rett, og slett foreldregenerasjonen min vi snakker om. Det er også disse som er de verste når det kommer til å kikke, og kommentere overvektige på gata. Godt voksne kvinner som dunker i sine godt voksne menn når overvektige passerer dem. De godt voksne damene som oppgitt kommenterer hvor fælt det er med disse tjukke menneskene. Det er nesten som om de tror vi har pest, eller at overvekt er smittsomt. De liker oss i alle fall ikke, og er nesten litt redd oss. Igjen, jeg overdriver ikke. Jeg merker jo at jo mer jeg tar av meg, jo mindre kommentarer får jeg, men det er fortsatt en del av eldreligaen som synes det er riktig ille med disse ekstra kiloene jeg bærer med meg.

Det er den samme ligaen, sånn aldersmessig som alltid skal kikke i handlekurven min. Her er det heller ikke snakk om å kikke forsiktig, eller diskre.  De skal ha med seg alt som er der, så da bryr de seg lite om jeg merker at de ser. Nakkene bøyes, tøyes, og strekkes for å  være helt sikker på at de har sett alt. Det er rene trimmen for disse damene. 

Denne uken har jeg selv opplevd dette to ganger, og det er ikke kun i mitt hode det har skjedd. Begge gangene har jeg stoppet opp, og spurt om de er ferdige med å kikke, eller om de vil ha noen ekstra minutter. De vet jo verken hvor de skal se, eller gå, og fargen blir ganske så rød i hele fjeset. At de blir så skamfulle at de neppe gjør dette igjen, det tror jeg ikke, men jeg tror ikke disse damene kikker i min handlekurv neste gang vi treffes på butikken. Dette gjelder jo ikke bare meg, og mine handlekurver. Dette skjer med mange overvektige. Det er så jeg i noen tilfeller ikke har lyst til å legge varene opp på båndet ved kassa, fordi jeg vet  at der er en del øyne som gjerne vil se hva jeg skal kjøpe med meg hjem.

Det er ikke hodet mitt det er noe galt med. Dette skjer, og jeg blir så forbanna over at andre overhode skal ha noen som helst interesse av hva jeg handler! Visst jeg har lyst til å ha ei handlekurv full av godteri, kaker, og sukkerbrus, så skal jeg få lov til å kjøpe dette uten at noen verken skal blande seg, eller bry seg! Ingen kan utifra min handlekurv vite hvorfor jeg er stor! Ingen har svaret på min overvekt ved å saumfare min handlekurv! Jeg kjenner pulsen stige mange hakk bare ved å skrive om dette. Det er en så uforskammet oppførsel, det er både frekt, og stygt!

Det er så mange der ute med forferdelige holdninger til overvektige, og disse gir blaffen i om de viser oss hva de mener, og tenker. De har sin sannhet om oss, og jeg skulle virkelig ønske at man kunne en gang for alle tatt liv av myten om at overvektige er mer enn mat og sofasliting. Jeg skulle så inderlig ønske at vi var så langt fremme at alle skjønte at all overvekt har en årsak, men dessverre så tror jeg vi må slite med disse holdningene i evigheter. Jeg tror aldri vi vil få bukt med dem. Overvektige vil alltid være den store skyteskiven i samfunnet. Vi kan ikke bare overse, eller overhøre. Man kan gjøre det en gang, eller 20 ganger, men når det til stadighet skjer, så gjør det noe med oss, og det er vondt....Til eldreligaen som vil til bunns i mine handlekurver, eller som misliker mine ekstra kilo - dra til deg øyane!  Neste gang jeg ser øyane dine i min handlekurv, så biter jeg enda hardere!

 

Neste stopp - Nøtterøy

Jeg gruer meg litt, jeg skal innrømme det. Samtidig så er det godt at jeg snart er i mål. Det skal bli godt å få alle svarene. Det skal bli godt og endelig vite.

Mandag drar jeg til Nøtterøy, og Nøtterøy Ultralydinstitutt. Der skal jeg foreta den siste undersøkelsen av beina mine. Jeg har allerede tatt Lymfoscintigrafi på sykehuset her i Kristiansand for å se på sirkulasjonen. De ser da hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så ble det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kom langt, men jeg har ikke fått noe svar på undersøkelsen ennå. Jeg hadde håpet at jeg også fikk kopi av resultatene, men jeg må visst vente til mandagens undersøkelse er tatt, og spesialisten ved sykehuset i Porsgrunn ringer til meg.

Til mandag skal jeg foreta en ultraundersøkelse av venesystemet. Dette er en spesiell ultraundersøkelse hvor de grundig, og nøye skal se på venesystemet mitt. Her vil man også kunne se om jeg kan ha hatt blodpropper. Dr. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.At venesystemet mitt er ødelagt, det er det ingen tvil om, men undersøkelsen går grundig og dypt inn for å danne seg et bilde av hvordan situasjonen faktisk er. Jeg vet at ingenting kan gjøres, men det gir meg likevel et svar. Resultatet av begge undersøkelsene vil også kunne si hva som er lymfeødem, hva som er veneproblematikk, og hva som er fett i beina mine.

Jeg er så glad for å bli tatt på alvor, og at jeg endelig kom til en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør. 

Det blir spennende tider. Jeg er spent på hva undersøkelsene gir av svar. Sandberg virket veldig sikker på at venesystemet er ganske ødelagt, men nå skal vi få svar på hvor ødelagt det er, og hvordan tilstanden på lymfesystemet er. Hvor store endringene i beina kan bli, det vet vi ikke. Vi var enige begge to i at jeg ikke skal miste håpet. Noe mindre vil legger, og lår kunne bli, og noe, det er motivasjon god nok for meg til å fortsette å trene, og gjøre gode ting for kroppen. Fettvev vil jo forsvinne, så akkurat nå håper jeg at beina er fulle av fett sånn at jeg har muligheten til å få mindre bein, men jeg vet at fettet bare er en del av en helhet. Etter mandag vil alle svar komme på bordet.

I dag skal jeg ha en ny, flott giveaway på bloggen. Ett av høstens flotte plagg fra Zhenzi kan bli ditt. Zhenzi har i høst en spennende høstkolleksjon, og i dag skal jeg gi bort en flott poncho i en av høstens farger. Ponchoen er i en nydelig, grønn farge, og ponchoen ser nesten ut som en genser. Ponchoen er så myk og herlig å ha på seg. Herlig over en topp, eller tunika. Ponchoen er i chenille, den har knapp i hver side slik at man får armer på den, og den har en herlig hals. Den er så fin!! Zhenzi får fra str. 42 til str. 58.  Har du lyst på den flotte ponchoen? Høstens poncho fra Zhenzi kan bli din om du legger igjen en kommentar på bloggen. HUSK AT DU SKRIVER STØRRELSEN DIN, OG EPOSTADRESSEN DIN!! Jeg gleder meg til mange kommentarer - Lag deg en god lørdag !

Sjekk ut Zhenzi sine kolleksjoner her : http://www.zhenzi.com/zhenzi.aspx og på Facebook her : https://www.facebook.com/Zhenzi-197243913989773/

 

Endelig fant jeg den!

Endelig har jeg funnet ei flott kåpe! Ei lang, flott kåpe. Jeg har lenge vært på leting etter ei lang kåpe. Jakker har jeg mange av, men ei lang kåpe, det har jeg manglet. Jeg føler meg så velkledd i kåpe, og så er det anledninger hvor kåpe passer seg bedre enn en jakke. Kåpe er kvinnelig og feminint synes jeg, og jeg har vært på leting etter en klassisk kåpe som man kan bruke til alle anledninger. Jeg kunne sikkert ha valgt noe fargerikt og sprekt, men jeg ville ha en sort, klassisk kåpe.

Kåpen er fra Loft, og er en lang, sort ullkåpe. Kåpen har dobbeltspente knapper, noe som gjør kåpen ekstra fin synes jeg. Den har også hette, og god lengde på armene. Kåpen er i 60% ull, 25% polyester, 10% polyamid og 5% andre fibre; Foret er i 100% polyester. Kåpen er ca 120 cm lang, så for meg er dette en veldig god lengde. Jeg har også funnet andre type kåper, men de har blitt litt for vide. Da får jeg fort teltfølelsen. Jeg liker best kåper som sitter litt kroppsnært, på en fin måte.

Kåper koster ofte litt, men velger man en klassisk kåpe slik denne fra Loft er, så har man en kåpe man kan bruke år etter år. I alle fall så lenge den passer, og så lenge den er like fin. En kåpe er ikke noe man bytter ut hvert år. Jeg valgte størrelse 50 i kåpen fra Loft. Da sitter den veldig fint. Jeg knepper sjeldent både jakker, og kåper, men jeg må likevel vite at jeg kan kneppe de. Jeg må vite at den sitter fint også om jeg skulle få lyst til å kneppe den. Visst ikke går jeg rundt med følelsen av å ha et plagg som egentlig ikke passer.

Jeg kjøpte sort kåpe, men akkurat denne kåpemodellen kommer også i rødt. Jeg kan gjerne bruke rødt, men akkurat på ei kåpe, så blir rødt feil for meg. Men rødt er utvilsomt flott, og er man glad i rødt, så hvorfor ikke på kåpen også? Kåpene fra Loft begynner på størrelse 42, og går opp i størrelse 56. Jeg kjøpte min kåpe hos Alexis Mote, og skulle du ikke finne din størrelse i for eksempel nettbutikken til Alexis, så ta kontakt med de for å høre om de kan skaffe den, eller om de kanskje kan ha din størrelse i en av butikkene sine. Alexis er supergode på kundeservice. Loft er jo også et merke mange stormotebutikker fører.

Du finner den sorte kåpen her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/ytterjakker/loft-ullkape-sort , og du finner den røde kåpen her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/ytterjakker/loft-ullkape-rod

Nå gleder jeg meg til å bruke lang kåpe igjen. Jeg er så fornøyd med kjøpet. Så fin i passformen, så utrolig god å ha på seg. Har man anledning til å legge noen kroner i en kåpe, så hadde jeg valgt en kåpe fra Loft. Sjekk ut de fine kåpene, og lag deg en god onsdag. Til lørdag blir det en ny, flott giveaway på bloggen - gled dere!!

 

Bambus <3

Det begynner og merkes at man går mot kaldere tider. Man ser at gradestokken kryper den gale veien, og det er kaldt når man går ut av døra om morraen. Selv om det merkes på temperaturen at det er høst, så er jo dette en flott tid for å komme seg ut på tur i skog, og mark. Det trenger ikke å være lange turen. Bare det å komme seg ut og nyte høstlufta, og få se alle de flotte høstfargene, det er balsam for sjelen. Jeg håper det blir mange flotte høstdager fremover.

Etter hvert som det blir kaldere, og man likevel ønsker å være ute, så må man kle seg godt. For meg som har vært en størrelse for stor hele livet, så har jeg fryst mye. Jeg har  alltid hatt en ganske god vinterjakke, men jeg hadde aldri ullundertøy min store kropp. Det er ikke mye moro å gå på tur høst, og vinter, og kjenne på at man egentlig bare vil hjem fordi man er så kald.

De siste årene har heldigvis mye endret seg, og produsenter har sett at det er ett økende behov for store størrelser. Også tjukke mennesker skal ut på tur, og vi trenger de samme, gode, og varme plaggene som resten av befolkningen. Derfor har det den siste tiden vært mulig å få tak i for eksempel ullundertøy i store størrelser, eller undertøy i bambus som jeg har fått meg nå. Lette r det ikke alltid, men det finnes.

Ull er ikke som ull var før. Ull trenger ikke å klø lengre, i alle fall ikke all ull. Jeg husker da jeg var liten, jeg hatet ull. Det klødde, og klødde, og den hersens ulla klarte å ødelegge hele turopplevelsen. Så kom en lang periode uten ullundertøy fordi jeg visstnok var for stor, og skulle holde meg inne når det var kaldt. Iallefall virket det som om produsentene mente det. Så kom ullen som ikke klødde, så kom bambus, og så kom endelig alt dette også for oss store.

Stormberg har ullundertøy i store størrelser til både kvinner, og menn. Og Stormberg har min nye favoritt : Bambus i store størrelser. Bambus er bare helt fantastisk å ha på seg! Så mykt, og så deilig mot kroppen. Når man i tillegg faktisk opplever at longsen passer mine store bein, så er det virkelig lykke. Longsen har jeg i 5 XL, og den er god, og romslig. Jeg får den fint over både legger, og lår, og jeg får den høyt opp i livet slik at den også sitter som den skal i skrittet. Den sitter så godt i livet at her slipper man følelsen av at den sklir ned, og jeg, jeg liker å ha bukser, og longs godt opp i livet. Bambus var en helt ny, og veldig positiv opplevelse for meg. Jeg har Stormbergs ullundertøy også, og er veldig fornøyd med det. Det klør ikke. Bambus undertøyet gir likevel en helt annen følelse når du har det på deg. Den viser jo ujevnheter på klær og kropp som dere ser på bildet, men akkurat det gjør jo ingenting :-)

Rondebu fra Stormberg går opp i 5 XL, og man kan få longs, og trøye i to ulike farger. Det er jo ikke alltid at alle størrelser er tilgjengelig i nettbutikken, men da må dere huske at dere kan sjekke din lokale Stormberg butikk. Jeg har longs i 5 XL, og så har jeg trøyen i 4 XL. Bambus er for de dagene hvor ullundertøy blir for varmt, og det er vel en del som sier at det bambus er en mellomting mellom ull, og superundertøy. For meg som i utgangspunktet er en veldig varm person, så er bambus perfekt. Dette er og et kløfritt alternativ. Varmer, man blir ikke klam, og det holder seg mykt, og godt. Du bare må kjenne bambus på kroppen. Du finner Rondebu i fargen " Meadow Mauve "  her : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambuslongs-dame.html#10252340040 og her : https://www.stormberg.com/no/rondebu-bambuslongs-dame.html#10252340040  Ønsker du den andre fargen, så ser du den også på siden :-) Lag den en god mandag!

 

Glem strømpebukser som sklir, og strømper som gnager

Glem strømpebukser som sklir ned, og knestrømper som gnager - jeg har funnet de perfekte strømpene!Strømpene sitter som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter. Da er disse strømpene perfekte!

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg sliter med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser er et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerer dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerer ikke de heller. Jeg har ennå til gode å finne den perfekte strømpebuksen. Jeg forventer den ikke 100% perfekt med mine tømmerstokker, men ialle fall ei som sitter sånn tålig.

Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfeødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater de beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfeødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.

De flotte strømpene er fra Ebay . Jeg har kjøpt strømper tidligere som har funket ganske bra, og jeg har kjøpt noen som har vært så små at selv ikke Barbie kunne fått de på seg. Disse jeg nå har kommet over, de kommer fra England, og de kommer fra et firma som driver med undertøy, Dontellas. Jeg tok en sjanse, og bestilte to par. De var ikke sånn Kina billige. De koster ca 130 kr paret. Frakten er veldig billig, den koster kun noen få kroner. På siste bestilling hvor jeg bestilte 3 par, så tror jeg at frakten var på ca 25 kr.

Strømpene er perfekte! For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt! Nå slipper jeg strømpebukser som ligger på lårene, og jeg slipper knestrømper som gnager seg inn i huden min. Stay Up strømpene sitter som et skudd! Stay Up strømpene skled lett forbi tømmerstokk leggene mine, de skled elegant oppover lårene, og stoppet der de skulle. Jeg slet ikke et sekund. De har så god vidde! Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse Stay Up'ene brukte jeg tre ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt på Snefrids Hus uten sko i trapper, og på gulv.

Det er så befriende å slippe strømpebukser som kun skaper trøbbel. Det er så befriende å slippe knestrømper som gnager. Det er så herlig og ha funnet  perfekte strømpene! At jeg fant strømper i en størrelse som faktisk passer beina mine, det føles så utrolig godt. Det som er en selvfølge for så mange, det er ingen selvfølge for meg. For dere som lurer på om disse gnager i huden min, så gjør de ikke det. Der ofte knestrømper legger seg, og gnager, der legger ikke disse strømpene seg. De ligger lett og ledig på huden. Stay Up strømpene finnes opp til størrelse 5 XL, og jeg bestilte størrelsen som heter 4-5 XL. De finnes i sort, hvitt og rødt. I dag har jeg lagt inn en ny bestilling, og har bestilt meg tre nye par. Når man først finner noe man er så fornøyd med, så må jeg bestille sånn at jeg har noen liggende. Man vet jo aldri når de plutselig forsvinner. Donatellas som firmaet heter, de har og nettbutikk, men jeg mener det ble en del billigere å bestille strømpene via Ebay, mest pga frakten. Kan linke til strømpene i kommentarfeltet på bloggen om noen ønsker den.

Perfekt, og ganske sexy

Jeg viser lår, og hud! Jeg vet ikke akkurat hvor sexy lårene mine er, akkurat det mangler det vel en del på, men strømpene, de er sexy synes jeg. Dessuten sitter de som støpt på mine store bein. Det å finne tynne strømper, og strømpebukser som man er fornøyd med, det er ikke lett. Jeg vet at det er mange med meg som sliter med det akkurat det samme, og som stadig kjemper kampen om å finne strømper, og strømpebukser som faktisk sitter. Da er stay ups perfekt!

Nå er det ikke for å vise frem de lekre lårene mine at dere får se ett historisk bilde på bloggen i dag. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle vise litt av lårene mine til dere som følger meg hehe. Jeg som dekker til det som kan dekkes til når det kommer til legger, og lår, men denne lille biten av hud, den tåler både dere, og den tåler jeg. Jeg følte jeg måtte vise hvor godt disse strømpene faktisk sitter, også på mine store bein. En åreknute her, og der skader ingens øyne. Om man ikke akkurat føler seg sexy, så synes jeg strømpene er sexy, de er skikkelig flotte. Vel er jeg kommet langt i prosessen min, men å føle meg sexy, det er vel å ha kommet litt lengre enn jeg er :-)

Jeg er ikke glad i nylonstrømper. Ikke fordi det er nylonstrømper, men fordi jeg sliter med å finne noe som sitter perfekt på mine store legger, og lår. Strømpebukser er et mareritt. Jeg trenger strømpebukser som går høyt opp i livet, og som sitter ordentlig i skrittet. Ofte tar lår, og legger så mye plass at det nesten stopper etter at strømpebuksen etter hard jobbing har passert lårene. Jeg har mange ganger gått med strømpebukser som ligger på lårene. Vi kjenner sikkert alle til disse strømpebuksene som bare ikke vil ordentlig opp i livet, og som gjør en spesiell kveld til ett levende mareritt. Så har du strømpebuksene som sklir ned, og ligger under magen. Strømpebuksene man hele tiden prøver å få opp i livet igjen. Kvelden blir plutselig dedikert til strømpebuksen, og ikke det man egentlig hadde planer om. Jeg vet heller ikke hvor mange strømpebukser jeg har raknet fordi jeg skal heise de opp, og så går det galt. Selv strømpebukser i større størrelser enn jeg sånn sett bruker fungerer dårlig. Jeg har kjøpt strømpebukser til 200 kr i flere størrelser større enn jeg bruker. De fungerer ikke de heller. Jeg har ennå til gode å finne den perfekte strømpebuksen. Jeg forventer den ikke 100% perfekt med mine tømmerstokker, men ialle fall ei som sitter sånn tålig.

Jeg liker heller ikke knestrømper i nylon. For meg som har lymfeødem, så fungerer knestrømper dårlig. Ofte bruker jeg nylonstrømper når jeg skal pynte meg, og skal jeg noe spesielt, så skal jeg sannelig ikke ha på meg de hersens kompresjonsstrømpene! Da forlater de beina mine til fordel for tynnere strømper. Knestrømper borer seg inn i huden min, og lager fine groper. I tillegg så strammer de. Sånt er ikke akkurat bra for lymfeødemet. Vi skal helst ha noe som ligger ledig og lett over beina, så strømper uten strikk er det jeg ofte bruker om jeg skal ha på meg ordinære sokker.

De flotte strømpene er fra Ebay . Jeg har kjøpt strømper tidligere som har funket ganske bra, og jeg har kjøpt noen som har vært så små at selv ikke Barbie kunne fått de på seg. Disse jeg nå har kommet over, de kommer fra England, og de kommer fra et firma som driver med undertøy, Dontellas. Jeg tok en sjanse, og bestilte to par. De var ikke sånn Kina billige. De koster ca 130 kr paret. Frakten er veldig billig, den koster kun noen få kroner. På siste bestilling hvor jeg bestilte 3 par, så tror jeg at frakten var på ca 25 kr.

 

Strømpene er perfekte! For meg som sliter så mye som jeg gjør, så er det en herlig lykkefølelse når man faktisk finner strømper som sitter så perfekt! Nå slipper jeg strømpebukser som ligger på lårene, og jeg slipper knestrømper som gnager seg inn i huden min. Stay Up strømpene sitter som et skudd! Stay Up strømpene skled lett forbi tømmerstokk leggene mine, de skled elegant oppover lårene, og stoppet der de skulle. Jeg slet ikke et sekund. De har så god vidde! Blondekanten er lekker, sexy, og den sitter! Silikonkanten sitter som limt inntil lårene, og de sitter der helt til jeg tar de av. Kvaliteten er også veldig bra. Jeg føler jeg må kaste både strømpebukser, og knestrømper etter en gangs bruk. Disse Stay Up'ene brukte jeg tre ganger før jeg så at der var kommet et hull i de. Da hadde jeg labbet rundt på Snefrids Hus uten sko i trapper, og på gulv.

Det er så befriende å slippe strømpebukser som kun skaper trøbbel. Det er så befriende å slippe knestrømper som gnager. Det er så herlig og ha funnet  perfekte strømpene! At jeg fant strømper i en størrelse som faktisk passer beina mine, det føles så utrolig godt. Det som er en selvfølge for så mange, det er ingen selvfølge for meg. For dere som lurer på om disse gnager i huden min, så gjør de ikke det. Der ofte knestrømper legger seg, og gnager, der legger ikke disse strømpene seg. De ligger lett og ledig på huden. Stay Up strømpene finnes opp til størrelse 5 XL, og jeg bestilte størrelsen som heter 4-5 XL. De finnes i sort, hvitt og rødt. I dag har jeg lagt inn en ny bestilling, og har bestilt meg tre nye par. Når man først finner noe man er så fornøyd med, så må jeg bestille sånn at jeg har noen liggende. Man vet jo aldri når de plutselig forsvinner. Donatellas som firmaet heter, de har og nettbutikk, men jeg mener det ble en del billigere å bestille strømpene via Ebay, mest pga frakten. Jeg legger ved linken til strømpene på Ebay : http://www.ebay.com/itm/PLUS-SIZE-THIGH-HIGH-HOLD-UPS-stay-up-stockings-22-24-26-28-30-32-34-2X-3X-4X-5X/221437858626?ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT&var=520310931786&_trksid=p2060353.m2749.l2649

48/50!!

Det er evigheter siden jeg har passet str. 48 i klesbutikker. Nå er jeg der på klær fra noen produsenter, og jeg klarer ikke å beskrive den fantastiske følelsen det er! I går når jeg var på shopping på Nais i Lyngdal, så fikk jeg en liten aha opplevelse. Der foran speilet så kunne jeg så utrolig godt se hvor mye jeg har klart å ta av meg. Bildene Trond tok av meg, jeg så det så utrolig godt. Det var som om dette plutselig har skjedd, at vekta plutselig har tatt ett godt steg nedover. Ansiktet, haka, overkroppen - alt hadde endret seg, og det trengte jeg virkelig å se på den måten som jeg gjorde i går. For en motivasjon jeg fikk til å fortsette å trene, og jobbe som jeg gjør!

Nais er butikken med stor B. For dere som bor her i sør, så må dere ta turen til Lyngdal dersom dere ennå ikke har vært der. Nais er en stor, flott butikk med ett utrolig godt utvalg av klær fra veldig mange produsenter. Her er også klær for alle lommebøker. Barbro som driver Nais er verdens herligeste menneske med øyet for hva som passer deg. Rolig, behagelig, og kunnskapsrik. Det er sånn jeg liker at selgere er. Nais bugner i disse dager av så utrolig mye flott høstklær, og nå er også jakkene for de kalde vinterdagene kommet. Jeg skal blogge litt om vinterjakker senere.

I går gikk jeg rett inn i en str. 48/50, og tunikaen fra DNY satt som et skudd. Bare det å se 48 tallet, selv om akkurat denne ikke var en ren str. 48, det ga meg en herlig lykkefølelse. Jeg kjenner ennå på gleden, og stolthet. At jeg faktisk kan stå foran et speil å være fornøyd, og ikke måtte snu meg bort fordi jeg blir kvalm av å se meg selv, det er en vanvittig stor seier. Speil for meg har vært et mareritt på lik linje med badevekta. Jeg har alltid unngått speil om jeg ikke har vært helt nødt, for den tjukke flodhesten jeg så når jeg kikket i speilet, den flodhesten var bare stygg, ekkel og feit. Om flodhesten ikke helt er borte, så begynner flodhesten å smile, og være mer fornøyd med det den ser.

I går fikk jeg shoppet litt. Tunikaen fra Ciso i 48/50 ble med meg hjem. Ikke ene, og alene fordi det er en 48/50, men den var så fin, og satt så fint. Pen grå farge med stilig design. Egentlig er det vel en kjole, men jeg bruker den fint til tunika.

Den lilla, tynne jakken fra Q'neel , den falt jeg for! Fra og alltid kjøpe 50/52, så må jeg som oftest ned en størrelse nå - jippi! Den lekre jakken fra Q'neel er en ren str. 50. Jeg kunne ha kjøpt ren 48, men den tok meg bittelitt øverst i ryggen. Jakken er i lekker lilla sammen med sort, den har en fin lengde, og en veldig god passform. Denne kan jeg bruke som en bluse om jeg knepper den, og jeg kan ha en sort, armløs topp under, og gå med jakken åpen.

Den lekre toppen jeg har under jakken fra Q'neel, den er fra DNY. Egentlig er det en kjole, men med mine 178 cm, så kan jeg fint bruke den som tunika. Sjekk det lekre halspartiet! Knallfint! Ett sånt halspartiet gjør så utrolig mye, og tunikaen passet så fint under den nye jakken, og flere andre jakker jeg har her hjemme. Både den grå tunikaen, og denne sorte toppen har gode priser. Den lilla jakken, og overdelen fra MAT er noe dyrere.

MAT har også utrolig mye lekre klær! MAT er en gresk produsent, og de har de spesielle klærne som ikke alle har. Jeg liker klær som kan skille seg litt ut, og som har de spesielle detaljene. Denne toppen fra MAT falt jeg for i tillegg til den tøffeste " dressjakken " som jeg skal vise senere.

Barbro på Nais er veldig flink til hele tiden legge ut bilder av nye varer på Facebook. Hun sender også varer om du bor langt unna. Du kan følge Nais på Facebook her  : https://www.facebook.com/naisbutikken/  

 

Helt sjef

Trening! Velkommen en ny dag, og en ny treningsdag - jeg er helt klar jeg. Treningstøyet er på, og joggeskoene er innmari glade for at de skal brukes igjen. Helt nye joggesko. Fantastisk gode. Aldri før har jeg slitt joggesko som de tre siste årene. Aldri har jeg kjøpt så mye joggesko. I går var det treningsfri, så da er det på an igjen i dag. 4 dager i uken trener jeg på Spring, og jeg er innmari flink til å holde meg til planen.

Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette har vært mitt 2017 til nå, og sånn skal det fortsette.

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldren, og si til meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt.... Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt da ?

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av store personer nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten, og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt.

 Jeg kunne klage jeg også, og det gjorde jeg ofte, spesielt når vi var ute på tur, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene... og når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de letteste turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt kan slite, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at det ville bli så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema.

I dag skal jeg på trening. Uten treningsrutinene, så hadde jeg vært der jeg var før med masse negative tanker som kvernet i hodet hele dagen, og med ei vekt som sikkert kun hadde gått en vei - oppover. Blir det lett å trene i dag? Ikke en plass! Det kommer til å bli blytungt på tredemølla, for i dag er det intervalltrening på mølla, men jeg vet hvor mye jevnlig trening gir meg. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Samtidig kjenner jeg på litt treningsglede. Og følelsen av å være gjennomsvett og dønn sliten etter trening, det er en deilig følelse!

Trening, og endringer i livet er kun ditt valg. Du er sjefen, du bestemmer. Jeg kan bare fortelle hvor mye treningen har betydd for meg, min helse, min vekt, og mitt liv. Jeg kan også si at det er blytungt, og at man mange ganger har lyst til å snu i døren på treningssenteret, eller hvor mange ganger man ikke har lyst til å gå på trening overhodet, men jeg følger planen min til punkt og prikke. Ingen kan tvinge deg verken til å trene, eller være aktiv. Valget er ditt. Passer det ikke denne uken, men kanskje neste? Eller uken etter der? Eller kanskje ikke da heller....

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
heidirosander

heidirosander

47, Kristiansand

Kristiansandspige på 46 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 23.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker