Kan alle bli slankeoperert?

Jeg sa nei til slankeoperasjon. Jeg hadde fått dato for operasjon, men alt inni meg skrek nei, så da tok jeg telefonen til sykehuset i Arendal for å si de kunne stryke meg fra listen. Jeg husker damen i andre enden spurte flere ganger om jeg var sikker...jeg hadde vel ikke ringt og bedt de stryke meg om jeg ikke var sikker!  Jeg var i alle fall så sikker som jeg kunne bli, for jeg hadde jo fulgt kurs på sykehuset for de som ønsket operasjon. Jeg hadde blitt godkjent av legen på overvektsklinikken, jeg hadde vært på forkurset før en operasjon, så de er kanskje ikke så vant med at pasienter ringer og ber de stryke dem fra operasjonslisten når man er kommet så langt i en prosess. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon. Jeg kunne gjerne ha veid både 20, og 40 kilo mindre. Jeg skulle gjerne kjøpt klær i ordinære butikker, og følt på følelsen av å være mindre, men samtidig, så angrer jeg ikke på valget. Mitt valg var riktig for meg slik andres valg er riktige for dem. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon slik noen onde tunger vil ha det til at jeg tror. Jeg misliker ikke de som slankeopererer seg slik noen kanskje tror når jeg skriver negative ting rundt slankeoperasjoner. Jeg er negativ til systemet, til reglene for operasjonene, til kravene - jeg er ikke negativ til de menneskene som foretar en slankeoperasjon. Det er en stor, og viktig forskjell! Jeg skjønner at mange foretar en operasjon, eller jeg skjønner fortvilelsen, og frustrasjonen over å vandre rundt som en flodhest, og ikke klare å ta tak. Man blir jo lei av å bære rundt på alle disse kiloene, og egentlig ikke se en løsning der fremme. Man har jo liksom prøvd en del. Jeg var jo akkurat der selv, men istedenfor at jeg hadde fått tilbud om operasjon, så skulle jeg så inderlig ønske at noen hadde tatt meg inn i et opplegg, et opplegg som gikk over lang tid hvor jeg selv kunne gjøre jobben. Et opplegg som hjalp meg å sortere tanker, og finne svar, et opplegg hvor jeg fikk tilrettelagt trening, og et opplegg hvor jeg ble fulgt tett opp. Ikke at jeg ble fulgt opp i 8 uker, eller tre måneder, men minst et år, kanskje enda lengre. En livsstilsendring tar tid!

Man begynner nå å se langtidsbivirkningene etter slankeoperasjoner. Jeg har tidligere skrevet om studier som viser at det er mange som sliter psykisk. Jeg har skrevet om at mange får store problemer med rusmidler. Når man ikke lengre kan spise på følelsene, så kommer mange inn i et misbruk av rusmidler. Kroppen viser også at der er langtidsbivirkninger. Mange opplever bivirkninger som de må leve med resten av livet, og man ser at mange ikke klarer å holde vekten nede. Veldig mange går opp igjen i samme vekt som de hadde før en operasjon, eller kanskje får de også en høyere vekt enn de hadde på operasjonstidspunktet. Det bør ringe noen klokker tenker jeg. Jeg har skrevet mange ganger om at ingen opererer oss i hodet, og når hodet er på samme plass, så er det jo ikke så rart da at mange sliter med å holde vekten. Tankene våre er det ingen som hjelper oss med. Mange slankeopererte opplever kanskje at de er helt fine de første årene etter en operasjon, og tenker at de ikke vil oppleve bivirkningene som mange snakker om, men bivirkningene kan komme år etterpå, faktisk flere år etterpå.

Så til mitt spørsmål : kan alle bli slankeoperert? I utgangspunktet vil nok svaret bli nei, men jeg føler at det er for lett likevel. Jeg kjenner flere personer som har fått ja til operasjon, men som selv har vært overrasket. Et par av dem slet veldig psykisk, og sliter man psykisk, så skal det være innmari vanskelig å få en operasjon, men det er nok ikke sånn i alle tilfeller. Man går jo ikke igjennom større psykiske tester. Man må kanskje svare på noen spørsmål, men utover det, så er det vel ikke så lett å luke ut de som ikke er psykisk sterke nok. Søknader sendt inn til Norsk Pasientskadeerstatning viser også at flere av dem som er blitt slankeoperert aldri burde fått operasjon fordi de veide for lite da de fikk innvilget inngrepet. I løpet av de fem siste årene, så har Norsk Pasientskadeerstatning behandlet 118 søknader fra slankeopererte. 33 søknader ble innvilget, og det er totalt blitt utbetalt erstatninger på 11 millioner kroner. 13 slankeopererte har fått medhold om erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatning mener at operasjonen ikke burde vært gjennomført, enten fordi pasienten ikke hadde høy nok BMI eller at de hadde andre medisinske utfordringer som tilsier at de ikke burde blitt operert. Hvordan er dette mulig når det er fagfolk som sitter og vurderer om man skal opereres eller ikke? Det kreves en BMI på 40 for å få innvilget en gastric bypass eller en BMI over 35 hvis pasienten har andre fedmerelaterte sykdommer. Flere av de som har fått erstatning etter fedmeoperasjon hadde for lav BMI til å bli operert. Likevel legges de under kniven! Feilbehandlingen kan få alvorlige konsekvenser. I fem av de 33 sakene der søkerne fikk erstatning døde pasientene som følge av operasjonen. Andre sliter med varige plager som for eksempel oppkast, diare og problemer med å få i seg nok næring. Noen har måttet fjerne milten eller magesekken. Bivirkningene er mange, og jeg setter jo litt spørsmålstegn ved å få erstatning på grunnlag av bivirkninger som er oppgitt. Dette er jo ting alle slankeopererte vet om før de legger seg på operasjonsbordet. Jeg kan være kritisk til mye rundt hvordan man godkjenner en operasjon, men var det noe vi fikk nok av, så var det informasjon om bivirkninger, og eventuelle konsekvenser.

I andre saker til Norsk Pasientskadeerstatning, så fikk søkerne medhold fordi operasjonene ikke var utført etter god medisinsk praksis, andre har fått komplikasjoner som ikke er fulgt opp på en tilstrekkelig måte. 85 av de som krevde erstatning etter fedmeoperasjoner fikk avslag. Øydis Ulrikke Castberg som er kommunikasjonsdirektør i Norsk Pasientskadeerstatning sier til P4 at denne type operasjon er det flere kjente og til dels alvorlige komplikasjoner knyttet til som pasienten kan oppleve som problematisk i hverdagen. Men det er ikke det samme som at man har rett til erstatning for da må det ha skjedd en feil i helsehjelpen, forklarer Castberg. Kjente komplikasjoner ved en gastric bypass er bla lekkasjer, blødninger og tarmslyng. Dersom pasienten har fått god informasjon om disse komplikasjonene, og inngrepet og oppfølgingen har vært riktig gjennomført vil plagene i etterkant anses som en risiko som pasienten må akseptere. Av alle 118 erstatningssakene som gjaldt fedmeoperasjon hadde 89 blitt behandlet i det offentlige og 29 i den private helsetjenesten. Av de 33 sakene der søkerne fikk innvilget erstatning hadde 17 blitt operert i det offentlige, 16 i det private. Det utrolig mange slankeopererte mister er også livsgnisten. Mange blir deprimerte.

Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt ved sykehuset Vestfold, Jøran Hjelmesæth, er redd for at mange ser for lett på en slankeoperasjon, og mener antall søknader om erstatning er altfor høye. Han mener komplikasjoner etter en slik operasjon kan være verre for folk som ikke trenger denne operasjonen enn for de som faktisk trenger den. De som har så stor grad av overvekt at de burde ha nytte av en operasjon blir i de fleste tilfeller grundig informert om bivirkninger. Mens flere av de som blir operert uten å møte kriteriene kanskje ikke tenker på bivirkninger i det hele tatt, og tenker at dette er en "quick fix", sier Hjelmesæth. Professoren tror flere tenker på denne operasjonen som en enkel utvei. En operasjon er ikke en slankemetode, men det er et kirurgisk inngrep som man ikke kan gjøre noe med i ettertid.

Jeg håper alle som vurderer en slankeoperasjon går mange runder med seg selv. Jeg håper dere ser på alle sidene ved en operasjon. Det er ingen quick fix, det er ingen enkel løsning. Bivirkningene vet man aldri noe om, de kan komme også flere år etterpå. En operasjon burde være for de som ikke har noen andre muligheter. Vi andre, vi bør gjøre jobben selv med god, grundig, og lang hjelp fra det offentlige. Det bør stilles krav til oss, vi bør vise at vi ønsker dette. Vi bør kjenne på følelsen av å mestre. Å kjenne på å mestre er gull verdt! For meg er mental jobbing, og treningsgruppen for overvektige det som hjelper meg til ett lettere, og ett mye bedre liv, og når alt kommer til alt, så er det helsen som betyr aller mest, og følelsen av at livet er godt å leve. Livet kan være innmari godt å leve selv med både mage, lår, grevinneheng, og en del ekstra håndtak :-) Ha en nydelig mandag!



 

 

Se min kjole

Jeg går aldri i kjole. Eller aldri blir vel litt feil å si, men jeg går kun i kjole ved helt spesielle anledninger. Jeg tar på meg kjole når jeg skal i bryllup, barnedåp, eller spesielle jubileer. Utenom det, så har jeg aldri på meg kjole. Det er ikke det at jeg ikke liker kjoler, for kjoler er jo utrolig flott! Grunnen er mer at jeg ikke føler meg like komfortabel i kjole. Jeg er livredd for å vise beina mine! Jeg har ett par flotte todelte drakter i skapet. En flott lilla, og en nydelig sort. Dette er virkelig flotte selskapsklær som Snefrid Linge ved Snefrids Hus har sydd til meg. Nydelige lange skjørt med nydelige korsett overdeler, og kort jakke. Dette er virkelig flotte selskapsklær som jeg føler meg fin i når jeg har de på meg, men det blir jo hvert jubelår at jeg kler meg så flott liksom, og utover dette, så er der ikke kjoler i skapene mine. Nå lyver jeg vel litt igjen, for jeg har en kjole, en stripete sommerkjole som jeg fikk av ei venninne som ikke passet den lenger. Den sitter som et skudd på meg, og når jeg tar den på meg sånn helt for meg selv, så ser jeg veldig godt at vekten har gått ned masse de siste årene. Jeg skulle vel innviet kjolen for både 1, og 2 år siden, men jeg har vel egentlig kun hatt den på meg foran speilet, og uansett hvor fin jeg føler meg i den, så har ikke den  kjolen fått lov til å være med ut forbi døren ennå. Kanskje neste sommer?

Det er først, og fremst frykten for å vise tømmerstokkene mine som er årsaken til at jeg ikke går i kjoler annet enn ved disse helt spesielle anledningene. Beina mine tåler ikke dagens lys. I tillegg til tømmerstokker av noen bein, så bruker jeg jo kompresjonsstrømper. Det er vel ingen som ennå har uttalt at kompresjonsstrømper er vakkert! Om kjolen er så lang at den går i bakken, da kan den vurderes, for da blir jo ikke beina synlige. Kjole er jo så pent, så jeg fatter ikke hvorfor jeg skal tenke sånn, eller retter sagt, hvorfor jeg tenkte sånn. Her har det faktisk skjedd stor fremgang i hodet mitt, og måten jeg tenker på, for nå har jeg ikke bare lyst til å gå med kjole,  jeg skal gå med kjole! Hurra for hodet, og en ny måte å tenke på! Nå skal jeg ikke bare vurdere om jeg skal gå i kjole, nå SKAL jeg gå i kjole. Det er så mange lange kjoler på markedet at jeg slipper å være redd for å vise beina. Det er jo liksom fra leggene , og opp at jeg har et ødem, føttene mine bærer ikke preg av det, så føttene mine, de tåler dagens lys. At jeg går med støttestrømper, det får bare være. Jeg er heldigvis kommet der nå at jeg ikke bryr meg noen verdens ting om støttestrømpene blir synlige, og jeg bryr meg ikke om at støttestrømper ikke akkurat er verdens fineste strømper. Støttestrømpene gjør beina mine veldig godt, så da skal de være på, hver eneste dag, året igjennom, også når jeg får på meg kjole. I fjor sommer kjøpte jeg meg forresten ett flott skjørt hos Barbro på Nais i Lyngdal, og det har jeg brukt ganske mye. Ett langt, blått klokkeskjørt som henger klart i skapet til å brukes mer når det blir noe varmere i luften.

I klesskapene mine, så henger det også en ny kjole! Jeg har kjøpt meg kjole dere, og jeg gleder meg masse til å begynne å bruke den! Den er så fin! Jeg er innmari stolt over at jeg ikke bare har kjøpt meg en kjole, men at jeg også vet at jeg kommer til å bruke den. Jeg er jo ikke akkurat optimist når det kommer til å se fin ut i kjole. Der er det mye som skal klaffe, men den nye kjolen, den sitter så fint! Den har ett nydelig,behagelig stoff, den er lang, og den er fin både i farger, og design. Den nye kjolen er fra min store favoritt, Pont Neuf, og kjolen er fra deres vårkolleksjon. Er den ikke flott? Kjempefin å bruke både med, og uten noe over. På bildene har jeg, og flotte Ingrid fra Bærre Lekkert brukt dongerijakke over, og jeg synes det er to utrolig flotte plagg sammen! Nå kan våren bare komme - jeg er veldig klar for å sprade rundt i ny kjole! Kjolen fra Pont Neuf går fra str. XS til 3 XL, så denne kjolen er for kvinner i alle størrelser. Pont Neuf selges i mange butikker over hele landet. Din nærmeste forhandler kan du finne ved å ta kontakt med Pont Neuf, eller så hjelper jeg deg gjerne.








 


Dette skjørtet har jeg kjøpt meg. Skjørtet heter " Dora."
 

Så er der altså en ny, flott kjole på plass i klesskapene mine, og jeg har vunnet over tankene mine. Det at jeg faktisk har kjøpt meg en kjole som jeg også skal bruke, det er en utrolig stor seier for meg. Jeg er innmari stolt over at jeg har kommet så langt i den mentale prosessen. Da jeg var på motemessen på Fornebu, så viste Linda fra Pont Neuf meg også ett utrolig flott skjørt som er i vårkolleksjonen til Pont Neuf. Skjørtet var sort, det var langt, det var utrolig fint, men det hadde splitt. Splitt er vanligvis noe jeg hadde rygget langt unna, samtidig, så var skjørtet en smal modell som jeg aldri hadde trodd at jeg ville kle med mine store legger, og lår, men her ble jeg overrasket igjen. Selv om skjørtet var en del smalere enn klokkeskjørtet jeg kjøpte i fjor sommer, så satt det utrolig fint på meg. Splitten, den kan jeg også leve med. Så nå er der to skjørt, og to kjoler i skapene mine, og jeg har vunnet et par nye seire over meg selv. Snart skal jeg stråle i både kjoler, og skjørt, og jeg gleder meg! Selv for meg som ikke vil vise tømmerstokkene mine, så er der mange muligheter også når det kommer til og kunne bruke både kjoler, og skjørt. Jeg må jo ikke tre på meg miniskjørt, eller modeller som går til knærne. I butikkene finnes det mange kjoler, og skjørt som også kan passe til oss som trenger, og ønsker litt lengde.

Kjoler, og skjørt er flott dere! Jeg føler meg i alle fall både kvinnelig, og feminin når jeg får på meg kjole, eller skjørt. Jeg vet at mange av dere føler det akkurat slik jeg følte det når det kommer til disse plaggene, at man ikke kan bruke de pga av størrelsen vår, men det dreier seg om å finne den rette kjolen, og det rette skjørtet. Man er nødt til å finne noe man føler seg vel i, noe som føles godt å ha på seg. Jeg har ofte trodd at jeg vil bli større i kjole, men her dreier det seg om å finne den riktige modellen. Ofte er del vel sånn at man blir smalere i kjole... om man finner den riktige modellen. Når jeg våger, så håper jeg også dere andre våger. Jeg skal bruke både skjørtet, og den flotte kjolen, og jeg kjenner også at jeg er klar for flere kjoler. Fremover nå, så skal jeg stoppe ved kjolestativene, og ikke bare gå rett forbi, og det er en god følelse, og en stor seier!! Kjolen, og skjørtet er som jeg nevnte fra Pont Neuf sin vårkolleksjon, og den finner du her : http://pontneuf.dk/efteraar-2016/  Det er en utfordring med å bruke kjole, og skjørt, og kanskje kan noen av dere hjelpe meg her? Jeg kjenner at lårene fort kan gnisse mot hverandre, og jeg trenger et underskjørt med bein, eller en type kort bukse som jeg kan bruke under. Jeg har hatt et underskjørt med bein, men det ble fort altfor stort, og den skled opp slik at lårene gnisset i vei, og jeg hadde ingen beskyttelse. Jeg vil gjerne ha et plagg som beskytter lårene, og som sitter der det skal. Jeg ønsker ikke et hold in produkt, men det må likevel sitte godt. Kan noen hjelpe meg?



 

Orange lykke <3

Orange lykke altså? Lykke kan jo ha alle himmelens farger, eller det blir vel ikke lykke når fargene blir mørke, men alle andre farger kan vel være lykkefarger? Det er lykke jeg skal skrive om i dag, og nettopp om orange lykke, for det er den fargen som ble lykke for meg denne uken. Noen vil kanskje le litt, og ikke helt se at man kan bli så glad, og så lykkelig over en " liten " ting, men for meg er ikke dette en liten ting. Jeg har skrevet det mange ganger, men for meg som er en størrelse for stor, og som har kjent på det hele livet, så blir små ting for andre ofte store ting for meg. Det som er en selvfølge for mange, det er ikke nødvendigvis en selvfølge for meg. Dette merker man spesielt godt når man er stor både her, og der. Da kan utfordringene fort stå i kø til tider.

Denne uken opplevde jeg lykke på mange plan, en av disse var orange lykke. Du lurer kanskje på hva slags lykke en orange lykke er? Orange lykke, det er flotte, stilige, orange joggesko fra Nike! Tenk dere, jeg har fått meg orange joggesko, noe jeg har ønsket meg så lenge! Jeg har flere ganger på bloggen uttrykt frustrasjon over at jeg må gå i herreavdelingen når jeg skal kjøpe meg joggesko. Det er ikke gøy å gå i herreavdelingen når man er kvinne! Når jeg må gå i herreavdelingen, så ender jeg jo også opp med joggesko uten for mye farger. Dameavdelingen bugner av joggesko i flotte farger! Her er det rosa, lilla, orange, turkis - man finner alle regnbuens farger i joggesko. Til menn er det helt annerledes, og jeg ser den at menn ikke akkurat har lyst til å gå rundt med de samme fargene som oss kvinner på joggeskoene. Der er riktignok blitt litt mer spreke farger også til menn, men ofte ender jeg opp med joggesko som går i hvitt med litt farger, eller en lys blå farge. Jeg har faktisk et par som er i en sprek grønnfarge, men jeg vil ha rosa, jeg vil ha lilla, jeg vil ha orange og turkis! Jeg vil ha stilige farger til mine store føtter.

Jeg har virkelig lett etter spreke, fine farger. Jeg har etterspurt farger på joggesko til oss kvinner som må over størrelse 42. Jeg har sendt mailer til produsenter, men egentlig aldri fått noe ordentlig svar på om der finnes gode, stilige joggesko for store kvinneføtter. Ryktene har svirret, men jeg har aldri funnet ut om det har vært hold i ryktene. Det er mange kvinner som har store føtter, og som aldri kan finne sko i ordinære butikker. Jeg synes det er en skam jeg at ikke skobutikker er for alle. Alle butikker burde ha et utvalg i store størrelser så lenge det produseres. De aller fleste skobutikker slutter på størrelse 42 til kvinner, og så slutter de vel på 46 til menn vil jeg tro. Vi kvinner, og menn med store føtter, vi kan ikke bare ta en tur til byen for å kjøpe oss sko. Det er en større utfordring enn det. Her i Kristiansand hvor jeg bor, så er vi heldige og har en butikk som går opp i størrelse, men slike butikker burde det finnes mange av! Heldigvis så finnes det spesialbutikker, og den som vel er størst på sko i store størrelser, den finner man i Oslo.

Når min bedre halvdel, og jeg er på Østlandet, så er det en butikk jeg alltid må innom, og det er Store Sko i Oslo. Denne uken har vi vært noen dager på østlandet, og da tok jeg selvsagt turen innom. Store Sko er en flott butikk for oss kvinner, og menn med store føtter. Store Sko starter sine sko der ordinære skobutikker slutter, så her kan alle kvinner som trenger skostørrelse over 42 finne seg flotte sko! Også menn med store føtter har her ett utrolig godt utvalg av sko. Her finner man alt fra joggesko til pensko. Her er det både støvletter, og skoletter. Nå fremover vil der jo også komme mye vår, og sommersko. Med en gang jeg åpnet døren til Store Sko på tirsdag, så strålte de mot meg. Der stod de, et par flotte, orange joggesko fra Nike! Orange, skikkelig knallfarget joggesko som jeg så lenge hadde ønsket meg! Her var det ikke bare orange joggesko. Her stod de flotte fargene på rad, og rekke. Her var det rosa, her var det turkise, her var det en masse flotte farger! I tillegg var dette damemodeller, og innehaveren av Store Sko kunne fortelle at der er forskjeller på joggesko til kvinner, og joggesko til menn, så for meg ville det jo være optimalt og få på meg en damemodell.




Jeg kjente jeg var uhyre spent på om jeg ville finne min størrelse blant alle de flotte joggeskoene. Det var så jeg nesten ikke våget å spørre hvor høyt opp de gikk, men tirsdagen var min lykkedag. Joggeskoene gikk opp i str. 44.5, så gjett om jeg var fort til å prøve de på. Joggeskoene satt som et skudd! Dette er lykke damer, joggeskolykke! For meg som er vant til å gå slukøret til herreavdelingen for å finne noen joggesko som ser minst mulig herre ut, så var det virkelig lykke å finne så stilige, og flotte damemodeller som passer mine store føtter. Dette er lykke, og jeg smilte fra øre til øre resten av dagen. Jeg smiler fortsatt jeg når jeg kikker på de flotte joggeskoene som ble med meg hjem til Kristiansand :-) Tommel opp for Nike som også tenker på oss damer med store føtter, og tommel opp for Store Sko som tar inn disse flotte joggeskoene. Nå bare gleder jeg meg til mandag, for da er det gruppetrening igjen med treningsgruppen for overvektige, og da skal jeg trene tabata i nye, orange joggesko :-)



Jeg vet at der er mange kvinner med store føtter, og jeg vet at mange blir frustrerte over at ordinære butikker ikke har sko som passer oss. Man blir jo nesten sett rart på i ordinære butikker om man etterspør sko som er større enn 42. Dersom du er i Oslo, så MÅ du ta turen innom Store Sko. Butikken ligger i Rathkesgate 1 v Schous plass på Grunerløkka. Store Sko starter sine damemodeller på str. 42, og går helt opp til størrelse 46 på enkelte modeller. Herreskoene starter på str. 47, og går helt opp til str. 53. Her finner man sko fra flere kjente leverandører. Mange sliter også med brede føtter, og her er det flere modeller nettopp med ekstra vidde. Store Sko produserer også egne herresko, og jeg kanl love deg at dette er flotte sko! Dersom produksjonen av herresko blir godt mottatt, så er også mulighetene tilstede for at de vil prøve seg på produksjon av damesko. Du kan se utvalget til Store Sko her : http://www.storesko.no/  Store Sko har også egen nettbutikk. Her tilbyr butikken gratis frakt, og retur. Det er jo utrolig fint om man bor veldig langt unna Oslo at man kan bestille sko på nettet, og at alt rundt frakt, og retur er enkelt. Skulle man lure på størrelser, og modeller, så kan man ringe butikken, eller sende en mail, så får man den hjelpen man trenger. Betjeningen ved Store Sko er utrolig serviceinnstilte, og hjelpsomme. Store Sko har også en egen side på Facebook, og den finner du her : https://www.facebook.com/www.storesko.no/  Følg gjerne siden deres, så vil du stadig bli oppdatert på nye ting som skjer på skofronten. Litt senere skal vi også ha en spennende konkurranse i samarbeid med Store Sko, så følg med! Jeg gleder meg til jeg skal til Oslo igjen i mai. Da skal jeg innom Store Sko igjen, og jeg skal kjøpe meg vår, og sommersko. Det er en utrolig god følelse og kunne gå inn i en butikk hvor jeg kan finne flere skomodeller som passer mine føtter. Det gir en deilig lykkefølelse akkurat som de orange joggeskoene gir meg :-)






I tillegg til damesko, så har Store Sko også ett veldig godt utvalg av herresko. Det første bildet her viser sko butikken selv produserer. Flotte sko!



Mye flotte sko også til menn med store føtter som dere ser.
 

Jeg lovet dere en giveaway denne uken, og den kommer, men den kommer neste lørdag, så da må dere vente en uke til. Litt bilder må tas før jeg legger den ut, men jeg kan love dere en veldig flott giveaway om en uke :-) I dag skal jeg nyte litt velvære, og jeg gleder meg til en time med full fotpleie ved Renates her i Kristiansand. Jeg fikk gavekort til jul, og gleder meg til silkemyke føtter igjen. Egentlig burde jeg tatt på meg de nye, orange joggeskoene når jeg snart skal sprade ut døren, men akkurat disse, de skal være til innetrening... men jeg tror jeg skal kjøpe meg et par til, for jeg har veldig lyst på rosa joggesko også :-) Ha en nydelig lørdag uansett hvor du befinner deg <3

 

Vi er store, men vi skal sannelig stråle!

Klær skaper folk, og kanskje er det en del i nettopp den setningen? Ikke at klær sier hvem jeg er sånn bak klærne. Klær er ikke viktigere enn den personen man er, men for meg er klær en viktig del. Jeg tror ikke lidenskapen for klær har noe med størrelse å gjøre. Noen tror kanskje klær er en måte å skjule størrelsen på, at jeg får fokuset bort fra at jeg er stor, men for meg er det nesten motsatt. Jeg synes det er fint og kunne vise at store kvinner også kan være flotte, og ikke minst det å vise hvor mye flotte klær der er i store størrelser.  Vi store, frodige kvinner er jaggu flotte selv med litt ekstra på både mage, lår, og rompe. Vi er flotte med våre grevinneheng, og mager som disser, vi er flotte med disse ekstra håndtakene som vi har både her, og der. Vi skal bære klær akkurat som alle andre kvinner, og stolt vise formene våre - former er flott! Nå høres det jo ut som om jeg er den som går i første rekke på disse tingene, det gjør jeg kanskje ikke, men jeg har alltid vært flink til å kle meg, og vise at man kan være flott selv med alle de ekstra valkene, og bulkene man har, og her må vi frodige, store kvinner bli enda flinkere! Vi skal ikke skinne kun når vi skal noe spesielt, vi skal ikke spare klær til alle de spesielle anledningene som det faktisk ikke er så mange av. Vi skal skinne hver dag, og vi skal føle oss fine, og flotte hele uken igjennom! Vi skal våge å bytte ut det sorte med litt farger. Vi skal våge å gå med klær som man før bare har smugtittet på, men ikke helt våget å kjøpe. Kanskje er denne våren er start på noe nytt, og spennende i klesveien?


Denne kjolen/tunikaen fra Pont Neuf er nydelig dere! Denne heter Peggy, og er blitt en stor favoritt! Gjør den litt ekstra flott ved å bruke et smykke slik jeg har gjort på bildet. Jeg bruker den som tunika til bukser, men er jo også flott som kjole.

Du verden så heldige vi store kvinner er når det kommer til klær. Vi har ingenting å klage over! Det bugner av flotte klær til enhver kvinne, og også de fleste lommebøker. Våren er nå i anmarsj, og det synes nå i butikkene. Våren er en herlig tid for nye klær! Masse fine vårnyheter, masse flotte farger! Jeg liker å kle meg i farger uten at det må bli for mye av det gode, men rosa, eller lilla i overdel til sort bukse - babyrosa, eller cerise - nydelige farger :-) Jeg kler meg gjerne i klær en del andre sikkert ikke hadde våget å kle seg i, men det skal være stilig, og klassisk... i mine øyne i alle fall :-) Det er egentlig kun en farge som jeg styrer unna, og det er gult. Gult kler meg ikke. Kanskje er det bare noe jeg føler, jeg har som regel bare styrt unna alle gule plagg :-) Denne våren har faktisk øynene mine falt på en gul tunika, og jeg har vurderer veldig sterkt å kjøpe den. Det var noe med den liksom..

Jeg har tidligere vist dere min store vårfavoritt fra Pont Neuf, og i dag skal dere få se en del flere go'biter fra vårkolleksjonen deres. Det er mange stormotebutikker som fører Pont Neuf, og Alexis Mote har også en del Pont Neuf i sin nettbutikk. Jeg bruker som regel 2 XL i Pont Neuf, noe som skal være 48/50. Du kan følge Pont Neuf her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts Jeg har på bloggen fått lov til å bruke en del bilder som stormotebutikken Bærre Lekkert på Melhus har tatt, og brukt på sin Facebookside. Den flotte modellen på bildene heter Ingrid Gomo. Du kan følge Bærre Lekkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/?ref=ts&fref=ts&qsefr=1


Denne heter Kitty, og den er såpass tynn i stoffet at man gjerne kan bruke en lang cardigan over, eller en lang vest.


Her har jeg på meg tunika/kjolen som heter Bianco.

Her har Ingrid genser, skjørt og cardigan i marine/offwhite fra Pont Neuf💙 Genseren tar igjen samme mønsteret rundt hals, og armer som skjørtet, og med en fantastisk fin cardigan som også finnes i hvitt.
 

Samme antrekk som på bildet over, men uten cardigan.


Pont Neuf er utrolig flinke på stilige cardigans. Her har flotte Ingrid på seg cardiganen som heter Mallie.
 

 

Den gode vårfølelsen

Jeg gleder meg virkelig til våren! I går fikk vi en nydelig forsmak her i sør på det vi har i vente. I går var det skikkelig vårstemning med nydelig temperatur, og ei sol som varmet godt. Selv om vi har hatt en perfekt vinter i mine øyne med minimalt med snø, så gleder jeg meg til vår, og sommer. En ting er lysere, og varmere tider, men jeg kjenner også at jeg gleder meg til og kunne kle meg med vår, og sommerklær - der er så mye lekkert på vei til butikkene nå! En del har allerede kommet, og mer er i vente. Jeg gleder meg til farger! Masse farger! Jeg gleder meg til spennende design! Masse spennende design!

Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker klær. For meg er klær uhyre viktig. Jeg har aldri gjemt meg bort i en gammel joggebukse, og en hettegenser. Selv om jeg alltid har vært flere størrelser for stor, så har det vært viktig for meg å kle meg pent. Jeg bruker både farger, og mønster, og jeg liker også å kle meg i klær som ikke alle nødvendigvis går i. Jeg liker det spesielle like godt som jeg liker det klassiske. Jeg har funnet min stil. Jeg liker å være kvinne, og jeg liker å være feminin. De fleste som produserer stormote har klær som passer meg, og min stil, men man finner jo alltid favoritter, og man er stadig på leting etter nye merker. Jeg er nyskjerrig, og prøver stadig klær som jeg ved første øyekast ikke hadde kjøpt. Det å prøve et plagg på, det er viktig. Et plagg kan plutselig bli ett helt annet når man får det på seg. Føler du at klær bare er en jungel av kaos, så må du ta deg tid til å la de butikkansatte hjelpe deg. De fleste har stor kunnskap, og ett veldig godt øye for hva man kler. De er der for å hjelpe, og det er vel lite som er mer givende for en butikkansatt enn å kunne hjelpe oss til å finne klær vi virkelig er fornøyd med.

En av mine store favoritter er som dere vet, Pont Neuf. Pont Neuf er ikke kun stormote, de favner alle kvinner fra str. XS til 3XL. Pont Neuf er kvalitet. Det er klassisk, men likevel med stilige sammensetninger, og fine farger. Passformen er utrolig god, komforten det samme. Klærne fra Pont Neuf er klær jeg bruker i hverdagen, men jeg kan også bruke klærne når jeg skal ut en kveld ved å ta på meg ett stilig smykke, eller ett fint skjerf. Det er klær til begge anledninger. I kolleksjonene får man lekre kjoler, og tunikaer. Man får skjørt, bukser, og cardigans. I vårkolleksjonen er der også lang vest i to farger, og der er lang cardigan. I vårkolleksjonen er der også en lang, flott kjole som jeg skal vise dere en annen dag :-) Det er bare å glede seg til en lekker Pont Neuf vår! Man finner alltid en favoritt, eller flere i en kolleksjon, og jeg har en stor kjærlighet til kjolene/tunikaene som heter Kitty. Jeg har flere av disse i klesskapet i ulike farger, og design. I vårkolleksjonen har jeg funnet min store Kitty favoritt som dere ser her i dag. Den er så flott! Utrolig fin på farger, den går i marine, og offwhite, og passformen er for meg helt perfekt. Jeg føler meg så utrolig vel i den, og jeg føler meg fin i den. Disse følelsene sier alt om plagget tenker jeg.

Det blir en spennende, og flott vår fra Pont Neuf. Klærne er på vei ut i butikkene nå, og i mange butikker, så er klærne allerede på plass. Dersom du lurer på hvor din nærmeste Pont Neuf forhandler er, så kan jeg prøve å hjelpe deg, og du kan også henvende deg til Pont Neuf ved å gå inn på Facebook siden deres. Du finner den her : https://www.facebook.com/pontneuf7430/?fref=ts      I dag har jeg også fått lov til å bruke bilder som stormotebutikken Bærre Lekkert på Melhus har tatt, og brukt på sin Facebookside. Jeg synes det er så moro å vise plaggene på flotte, " vanlige " kvinner, og ikke bare disse modellbildene som produsentene viser. Det å vise klær på " vanlige " kropper, det betyr mye for oss som skal kjøpe de. Først da får man ett mer riktig inntrykk av hvordan plagget kan se ut på en selv. Bærre Lekkert er en butikk jeg ennå ikke har fått besøkt, men er jeg i Trøndelag, så skal jeg absolutt innom. Du kan følge Bærre Lekkert her : https://www.facebook.com/baerrelaekkert/    Tusen takk for at jeg får låne bilder av dere jenter!! Du kan se hele Pont Neuf sin vårkolleksjon her : http://pontneuf.dk/eng/autumn-2016/


Kjole / tunika Kitty - min store vårfavoritt fra Pont Neuf. Bildet er lånt fra Bærre Lekkert, og den flotte modellen heter Ingrid Gomo.

Det blir masse vårmote på bloggen fremover, og nå som butikkene virkelig fylles, så bør du absolutt ta deg en tur til din nærmeste stormotebutikk for å se på utvalget. Nyt mandagen, og lag den god <3

En, to, tre - stram!

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller det er vel rettere sagt tarmene mine som ikke liker hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Så da er det å få hold in produktet av i full fart, og tarmene blir i godt humør igjen. Det er nok etter operasjonen i 2002 at tarmene fort kan bli i ulage om noe strammer for mye, men for all del, jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til hadde det vært innmari kjekt :-) Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, og da fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.


 

Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker! Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å få holdt mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Følelsen av hvordan det kunne ha vært om man gikk ned noen kilo :-) Kjekke saker synes jeg, men samtidig, så må det jo ikke ta helt av, og bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen! Da snakker vi jo mer galskap enn å holde mage, og valker litt på plass. Når den nye trenden i tillegg er å trene med noen vanvittige hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! Litt hold in er helt ålreit. En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut :-)

Som nevnt, så ligger mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hver gang jeg vurderer å bruke de, så skriker de tarmvondt, og jeg lar de ligge, men så fikk jeg prøve " torturkammeret." Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen, for jeg tenkte på den stakkars kvinnen som skulle tre på seg denne her. Torturkammer er en fin betegnelse for hold in produkter, i alle fall mange av de. Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at hold in kjolen i det hele tatt skulle komme av? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve en slik. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og så må jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde inn, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man nærmer seg 47 år, så gjør jo ikke akkurat det noe :-) Tarmene sa ikke et ord. De var rolige, og fornøyde, noe som aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg satt fast i denne kjolen, og ikke fikk den av, det stemte heller ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter. Nå har jeg endelig et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som gjør en del plasser på kroppen lit fastere, og det uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å topp, og truse, eller en av delene.

Min nye hold in kjole heter altså Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen skal i tillegg til hud også finnes i sort. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert :-) Cupid kjolen anbefales på det varmeste, og du kan lese mer om den her : http://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-underkjole-12184    Alexis Mote har også andre hold in produkter, også i samme merke som min hold in kjole. Du kan se disse her : http://www.alexismote.no/c/undertoy/hold-in



Denne uken har vi hatt en giveaway på bloggen. En heldig leser skal få ett valgfritt treningsplagg gitt av Alexis Mote. Mange har lagt igjen en kommentar, og det er blitt trukket ut en vinner som kan velge seg en treningstopp, ei treningsbukse, eller ei treningsjakke. Den heldige vinneren ble : BIRTE LILL HAYES!!! Gratulerer så masse med valgfritt treningsplagg, Birte Lill!! Jeg er sikker på at du finner noe fint blant utvalget til Alexis Mote :-) Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. For dere som skal anskaffe dere nytt treningstøy, så kan du se utvalget til Alexis her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy     Til lørdag blir den en ny, flott giveaway på bloggen min, så det er bare å glede dere! Nå er det trening på gang i det supre treningsrommet vi har fått lagd. Ønsker dere alle en nydelig søndag!

The flodhestfeeling

The flodhestfeeling. Jeg har kjent følelsen før, faktisk har jeg kjent den utallige ganger. I disse dager kjenner jeg godt på denne følelsen igjen. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, faktisk er det ingenting i hele skapet som egentlig passer. Det tyter her, og der, og plutselig har man lagt på seg en haug av kilo - i alle fall i hodet. Alle kroppsdeler er tjukke, og ekstra stor føler jeg meg på magen, det er der de ekstra kiloene faktisk har lagt seg, de kiloene som ikke var der for ett par, tre uker siden. Verst av alt er : dobbelthaken, eller kanskje vi skal si dobbelthakene, for det føles som om de er i flertall. Jeg hater dobbelthaken min, og spesielt hater jeg den akkurat nå. For de siste ukene har jeg følt skikkelig på flodhestfølelsen, og den er faktisk litt reell også.


 

Det er noe skikkelig herk når man føler at man har gjort en god innsats, men så motarbeider kroppen en. Man har trent godt, og selv om man føler man kunne ha trent enda mer, så er man relativt fornøyd. Man forventer at vekten, og cm skal gå nedover, eller i alle fall holde seg stabile. Da er det så utrolig deprimerende, og frustrerende når tingene går litt andre veien uten at man selv har kontroll på det. Ikke at jeg har lagt på meg masse, men jeg tror vekten har gått litt den gale veien i det siste, og akkurat det er utenfor min kontroll. Kan du tenke deg noe mer frustrerende? Jeg blir så oppgitt, jeg blir så lei meg, og jeg blir rett, og slett forbanna! Jeg som legger ned en god jobb i trening, og helse, jeg bør da ikke belønnes med at vekten går den gale veien! Det blir litt sånn at jeg nesten ikke har lyst til å trene i blant, men heldigvis vet jeg at uansett hvordan tingenes tilstand er, så er trening alltid bra, så jeg holder koken, og krysser alt jeg har for at tingenes tilstand vil endre seg, og at den doble dobbelthaken jeg ikke selv er skyld i, og de ekstra kiloene i buken vil forsvinne om kort tid.

Du lurer kanskje på hva som har skjedd siden jeg føler at vekten går motsatt vei av det jeg ønsker, og hvorfor dobbelthaken er dobbel, dobbel, og hvorfor jeg føler at det ligger noen ekstra kilo rundt magen. Svaret er kortison! Forbaska kortison! Jeg vet man skal være sjeleglad for at kortison finnes, og jeg vet at den er uhyre viktig for veldig mange. Den har hjulpet mange i en fortvilet situasjon, så jeg vet viktigheten av den. Det er bare det at den har så mange bivirkninger som jeg ikke liker, og blant bivirkningene er måneansikt, og ekstra kilo, spesielt rundt buken. Det er akkurat disse bivirkningene jeg føler på i disse dager. Jeg vet at det er forbigående, og jeg vet at det jeg har lagt på meg vil forsvinne når jeg slutter med kortison, men det er ingen god følelsen å gå rundt og føle seg som en ekstra large, vandrende flodhest! Det er ingen god følelse å gå rundt å kjenne på at ansiktet faktisk er endel større enn det var for kun kort tid siden.Jeg mener ikke å høres ut som om jeg er forfengelig, eller noe når jeg klager på at jeg har lagt på meg her, og der etter jeg måtte starte på kortison, men det er ingen god følelse. Ikke at jeg har hatt ett slankt, flott ansikt før kortisonen heller, men jeg følte at ansiktet begynte å slippe taket på dobbelthaken som jeg har hatt i mange år. Etter hvert som kiloene har gått av, så føler jeg at ansiktet også har endret seg i en positiv retning. Nå føler jeg at det henger, og buler i hele ansiktet samtididig som jeg vet at jeg har lagt på meg rundt magen også. Ikke at jeg har vært på vekten, men sånt føler man veldig godt.

Jeg har stått på kortison noen uker nå, og er i ferd med å trappe ned. Om ca to uker skal jeg ta lappetest hos hudlegen, og da håper jeg at det endelig kan komme noen svar, men jeg må innrømme at jeg samtidig tviler veldig. Hudlegen har gitt meg flere diagnoser nå, og ingen stemmer :-( Som dere sikkert har skjønt, så er det huden min som er blitt ett stort problem, og jeg ønsker å skrive om det i dag i håp om at kanskje noen av dere har hatt lignende plager, og kanskje har noen tips, eller råd til meg. Samtidig så har jeg all respekt for de som må leve med hudirritasjoner, for dette er utrolig utfordrende. Jeg kjenner jo at det å gå på kortison gir meg et pusterom fra kløe, og utslett, men samtidig vet jeg at jeg verken kan, eller vil gå på kortison daglig fremover. Derfor må jeg klamre meg til håpet om at hudlegen finner ut av dette.


 

Jeg hadde i ung alder nikkelallergi, og den var virkelig ille i noen år, men så var det som om den ikke slo ut lengre. Jeg kunne småklø litt når jeg gikk med en klokke som inneholdt nikkel, eller et smykke, men det var borte nesten før jeg fikk tatt av meg det som utgjorde at jeg klødde. Så i små perioder med lange mellomrom, så har jeg hatt litt utslett, og litt kløe, men på langt nær så ille som nå. Nå klør jeg jo nesten overalt : armer, knær, leggene, oppe på føttene, brystet - ja, det er få områder jeg ikke klør på. Jeg har også klødd mellom fingrene, i bakhodet, og på magen. Det er ikke overalt hvor utslettene er helt like, men det er vabler som klør helt intenst. Verst var brystet for noen uker siden. Brystet var tett i tett med vabler som klødde så jeg trodde jeg skulle bli gal! Så klør jeg jo da hull på en del av disse vablene, noe som ikke gjør situasjonen noe bedre. Jeg har prøvd alt før jeg kom til hudlege. Jeg har prøvd ulike kortsionsalver, jeg har prøvd allergitabletter, klødempende produkter, jeg har prøvd salver, og kremer uten resept - jeg vet ikke om det er mer igjen å prøve. Jeg har tatt 25 lysbehandlinger uten at det hjalp noe som helst. Når jeg dusjer, så bruker jeg kun hudvennlige produkter som produkter fra A Derma, og La Roche-Posay. De samme produktene bruker jeg når jeg smører meg etter dusjing. Jeg smører meg ofte, og er veldig flink, og bevisst på det, men likevel, så er utslettene der, og kløen er intens. Utslettene kunne jeg ha levd med, men så er det denne vanvittige kløen!

Jeg kom endelig til hudlege etter en del venting, og jeg tenkte at hun ville løse mysteriet med det samme, men den gang ei. Hun famler litt i blinde føler jeg, og jeg har vel fått tre ulike diagnoser, men ingen av dem har vært den riktige. Jeg har blitt satt på dyre kurer uten at det har hjulpet, og to ganger har jeg nå blitt satt på kortison. Kortisonen gir meg som sagt en pause, men jeg kjenner jo på kroppen at dette ikke er bra, og jeg kjenner at jeg blir fortvilet. Om to uker skal jeg endelig ta lappetesten for å se om der noe jeg reagerer på. Jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått tatt den for lenge siden, men hver gang jeg nevner den, så må huden være frisk, og da er det på med kortison igjen. Jeg kjenner at jeg ikke er særlig optimist for at hudlegen finner svaret på mine hudirritasjoner. Hun har vært inne på at lymfeødemet kan være synderen her, og jeg vet at lymfeødem kan gi hudkløe, men alle disse utslettene også på helt andre deler av kroppen enn hvor ødemet er? Jeg er såpass fortvilet at jeg har bedt fastlegen min om å få en " second opinion ." Jeg ønsker at også en annen hudlege skal se på huden min, så i begynnelsen av mai skal jeg inn til Lørenskog til en hudlege der som jeg vet at også har en del kompetanse rundt lymfeødem, og det at de og har en del kunnskap om lymfeødem, det betyr mye for meg.

To uker igjen som en ekstra large, vandrende flodhest. To uker igjen med en hake som er dobbelt, dobbel. To uker igjen med noen ekstra kilo rundt magen. To uker igjen på kortison, og så håper jeg at jeg skal få lov til å gå helt av dette herket. Jeg vet at kløen er så intens at jeg ikke kan leve med det heller dag ut, og dag inn, men nå som jeg også skal få en annen hudlege til å se på dette, så er håpet litt større enn det var for noen dager siden. Jeg kan da ikke være ett helt håpløst tilfelle hvor ingenting annet enn denne hersens kortsionen fungerer??? Jeg legger ut noen bilder i dag så dere kan se hvordan utslettene kan se ut på meg. Kanskje sliter noen av dere med det samme? Kanskje er det noen som har noen gode råd, eller tips som jeg faktisk ikke har prøvd, og som kan gi meg ett lite håp....Livet er en berg, og dalbane dere, og utfordringer kan i perioder stå i kø. Heldigvis er det langt flere oppturer enn nedturer, og utfordringer lar seg som regel løs, men det er tøft i det utfordringen står på. Noen har småledd litt av meg når jeg forteller hva jeg sliter med i disse dager. Er det noe å klage over at man klør litt, og har litt utslett liksom. Tja, kanskje de som småler skulle ha byttet plass med meg i noen dager. Da tror jeg tonen fort hadde fått en annen lyd...





 

I dag er siste mulighet til å være med i trekningen av ett valgfritt treningsplagg fra Alexis Mote. Trekningen skjer i kveld, og vinnerens navn kommer på bloggen i morgen :-) Har du lyst på ett nytt treningsplagg? En ny overdel, ei ny treningsbukse, eller ei treningsjakke? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Du kan se utvalget av treningsklær her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy Lag den en nydelig lørdag - vi blogges igjen i morgen!

Spennende stormote fra Zhenzi

Også i dag skal jeg ta dere med tilbake til motemessen på Fornebu. Jeg hadde så flotte timer der inne, og jeg fikk se så utrolig mye flott stormote. Jeg fikk også gitt en del tilbakemeldinger rundt design av klær i store størrelser. Vi trenger litt andre passformer, og vi trenger litt andre snitt, og lengder, og disse tingene er det en del som fortsatt må påminnes om. Roper vi høyt nok, så er det jo å håpe at produsentene en dag hører. Spesielt armlengder er en ting som ofte irriterer meg. Vi som gjerne har en del også på armene, vi ønsker ikke en helt kort armlengde. Vi vil ha armer som dekker litt godt nedover, og der er det mange produsenter som fortsatt har en vei å gå. Man skal ikke være nødt til å ta på seg en jakke, eller en cardigan når man finner en overdel man liker bare fordi overdelen har en armlengde vi ikke kan bruke. Disse tingene ga jeg bla tilbakemelding på, og håper designerne får beskjed. Det kan ikke være vanskelig å produsere overdeler med litt lengde på armene. Selv om vi nå går mot lysere tider, så betyr ikke det at vi vil viser armene våre likevel :-)

På motemessen var jeg innom flere produsenter, og alle hadde flotte kolleksjoner å vise for høst/vinter 2017-18. Jeg har alltid visst at der er mye flotte klær i store størrelser, men jeg var nok ikke klar over hvor mye der virkelig er. Jeg synes nesten synd på innkjøperne som skal velge i blant alle disse flotte merkene, for der er virkelig mye flott! Flotte farger, flotte design, spennende design, og så er der også masse gode kvaliteter som igjen gir en god passform, og en god komfort. Jeg ble kjent med nye merker, noe som var utrolig spennende. Jeg var innom produsenter som er veletablerte, og som man kjenner godt, og som man vet kan stormote. Ett av merkene som jeg kjente ganske godt fra før er danske Zhenzi, og jeg fikk ett utrolig hyggelig møte i showrommet deres på Fornebu! Der traff jeg flotte, Kristine som viste meg Zhenzi sin kolleksjon, og også her er der mye flott i vente. Det jeg la merke til for høst/vinter 2017-18 hos Zhenzi var to nydelige farger, nemlig grønt, og vinrødt. Utrolig fine farger, og jeg ble så glad når jeg så disse fargene for neste høst, og vinter! Vi trenger farger på denne årstiden også. Farger gjør oss glade, og om vi ikke bruker vår/sommer fargene, så er der likevel mange flotte farger som passer inn i den mørkere årtiden også, og to av de har Zhenzi brukt i sin kolleksjon.

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk som de fleste andre stormotemerker, og danskene kan dette. Nå skal det sies at vi også har veldig mye god stormote her i Norge. Spennende norske produsenter som er blitt utrolig gode på stormote! Dette skal jeg absolutt komme tilbake til på bloggen! Så vi har mye å være stolte av på stormotefronten her i Norge også. Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til hva klærne koster. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange. Zhenzi er gode på å bruke farger, og de er flinke på å bruke mønster. Rett før jul, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Hos Zhenzi, så håpte de at hovedkontoret ville fortsette å satse på treningsklær også fremover, for treningskolleksjonen har vært en suksess. Jeg håper også at det blir mer treningsklær fra Zhenzi. Markedet er der, og det er klart ett stort pluss når prisen også er såpass god som den er.

Der blir en del trenchcoat fremover, noe jeg er veldig glad for. Der kommer tøffe jakker, det blir en del mønster på overdeler, det kommer fine farger, det er klassisk, og det er feminint. Dette liker jeg. Her er litt bilder fra messen :














Litt dårlig bilde dette siste, men jeg måtte viser dere to av de flotte fargene for høst/vinter 2017-18.

Zhenzi har også mye flotte klær på vei ut i butikkene nå. Der er mye flotte vårklær på vei. Her er litt av hva Zhenzi har å by på.

















Det er bare å glede seg til våren, og så er det godt å vite at også neste høst/vinter blir full av spennende, flotte klær i store størrelser!

Husk giveawayen vår som går frem til lørdag! DU kan bli den heldige vinner av ett valgfritt treningsplagg fra Alexis. Legg igjen en kommentar på bloggen, og du kan bli den heldige vinneren av nytt treningstøy når vi trekker førstkommende lørdag. Zhenzi er ett av merkene Alexis fører når det kommer til treningsklær. Lag deg en nydelig onsdag!!

Herlige Yoek

Jeg er forelsket! Jeg har falt pladask, og en ny favoritt har kommet inn i livet mitt. Ikke at det er en ny mann i bildet, for jeg har verdens beste mann i livet mitt, og den plassen kan ingen ta, men jeg har funnet en ny klesfavoritt, og det er ingen tvil om at det også gir en god følelse. Jeg blir oppriktig glad jeg, og kjenner på en god følelse av lykke når jeg finner klær som både er flotte, har riktig snitt, og en veldig god passform. Når jeg føler meg skikkelig fin, da blir jeg utrolig glad, og da sitter klærne som de skal på meg. Jeg må jo innrømme at jeg liker klær som er kvinnelige, og feminine. Jeg liker å være kvinne med alt det innebærer, og her er det mange produsenter som er veldig flinke. Gjennom bloggen, og besøk på ulike stormotebutikker, så får jeg stadig nye bekjentskaper, også når det kommer til klesmerker, og der vil jeg absolutt oppfordre dere som leser bloggen til å ta dere litt god tid når dere er innom butikker. Se godt igjennom utvalget, bli kjent med nye merker. Plutselig kan det dukke opp ett nytt bekjentskap som du bare faller pladask for - slik jeg har gjort nå.

Yoek er ikke ett nytt merke, men for meg er det relativt nytt. Jeg har nok hørt om det før, men jeg har ikke sett, og prøvd det skikkelig før nå nylig. Det var Barbro på Nais i Lyngdal som introduserte meg for Yoek da dette er et merke hun har litt av i sin flotte butikk. Yoek sier kvinne med store bokstaver! Her er det virkelig kvinnelige, og feminine plagg. Her er det eleganse selv i hverdagsplaggene. Her er det farger, her er det flotte design, og her er det en fantastisk passform. Yoek har utvilsomt dyktige designere som vil at plussize kvinner skal føle seg som de flotte kvinnene de er. Yoek er et design fra Nederland, og det er nå over 30 år siden Johanna Timmer etablerte Yoek med det mål for øyet at alle kvinner, uansett størrelse skulle kunne føle seg vakker, og ikke gjemme seg bort. Hun bestemte seg av den grunn for å produsere kolleksjoner fra str. 38 - 58. I dag selges Yoek over hele verden, og de åpnet sin egen nettbutikk i 2011. Hvert år produseres det 4 kolleksjoner + en Black Label kolleksjon.

Jeg ble som nevnt kjent med Yoek hos Barbro på Nais i Lyngdal, og jeg vet at Barbro i likhet med meg, elsker Yoek. For noen kolleksjoner de produserer! Mitt første Yoek plagg var den nydeligw cardiganen som jeg har på bildet her, i en nydelig orange farge med sorte detaljer. Og nettopp detaljer, det er Yoek utrolig flinke på! Det kan være små detaljer som likevel utgjør så utrolig mye på et plagg. Jeg har også kjøpt meg en rød cardigan med sorte detaljer, og disse små, sorte detaljene gjør mye på plagget. Når man får på seg et plagg fra Yoek, så får man denne gode følelsen med det samme. Mine to plagg sitter som et skudd. De sitter så utrolig fint på min store kropp, og når jeg ser meg i speilet, så ser jeg at det sitter slik jeg ønsker. Det er en utrolig god følelse det å føle seg fin. Det å slippe å bruke masse energi på å føle at klær ikke sitter som de skal, for den følelsen, den har jeg følt på utallige ganger. Som jeg nevnte, så produserer Yoek klær som lar oss kvinner være kvinner. De er feminine, og de har en eleganse over seg som jeg virkelig liker. Jeg synes vi kvinner skal være kvinner. Vi skal være feminine, og vi skal være flotte. Vi kan godt være elegante, og ha vår egen stil. Nettopp dette er viktig for Yoek.

Yoek sine kolleksjoner er som en godtebutikk for meg. Her er det ene lekre plagget etter det andre. Yoek er utrolig flinke på farger, og de våger med flotte design. Samtidig har de også klær for de av dere som ikke helt våger på farger, og spenstige design. Her er flotte kombinasjoner, her er gode lengder, og her finner vi klær som lar oss vise figuren, ikke gjemme den bort i store telt. Det viktigste av alt er passformen, og her er Yoek utrolig gode! På Norwegian Fashion Week, så fikk jeg ett spennende, og utrolig hyggelig møte med Yoek sine selgere her i Norge, ekteparet Magne, og Kari-Ann Lien. Det var utrolig moro å se kolleksjonen med egne øyne, og ikke bare i en katalog. Det og kunne se, og ta på klærne, det blir noe helt annet med en gang. La oss si det sånn : jeg ble ikke skuffet! Jeg ble vist en høst/vinter kolleksjon 2017-18 som er utrolig flott! Flotte tunikaer, og topper, nydelige, lange cardigans, kjoler - du må bare inn å se kolleksjonene deres! Kolleksjonen som ble presentert på motemessen, den ligger ikke ute ennå for oss forbrukere, men du kan gå inn å se på den flotte vår/sommer kolleksjonen som er på vei til butikkene nå. Du kan se kolleksjonene her: https://www.yoek.com/  Der er ingen norsk side for Yoek ennå, men du kan følge Yoek på Facebook her : https://www.facebook.com/fashionyoek/?fref=ts   Her er litt av det som ble vist på messen fra Yoek :
























Jeg har funnet en ny, stor favoritt, jeg har falt pladask, og Yoek er definitivt et klesmerke som det blir mer av i mine klesskap. Det er flere stormotebutikker som selger Yoek her i Norge. Om du lurer på forhandlere, så finnes det ingen oversikt på nett ennå, men jeg kan gjerne hjelpe deg til å finne din nærmeste, så det er bare å spørre i vei. Nå skal jeg kose meg med katalogene fra Yoek som jeg har liggende her på pulten. Egentlig vil jeg helst ha alt, men jeg har lært at jeg ikke kan få alt jeg ønsker meg, så jeg får plukke ut de største favorittene :-) Her er litt av vår/sommer :








 

Husk at vi frem til lørdag har en flott giveaway på bloggen. Alexis Mote gir en heldig leser ett valgfritt treningsplagg fra deres utvalg av treningsklær. Trenger du en ny treningstopp, eller kanskje ei ny treningsbukse, så kan du bli den heldige vinneren om du legger igjen en kommentar på bloggen. Har du kommentert før, så har du lov til å kommentere igjen :-) Vi trekker en heldig vinner til lørdag. Du kan se utvalget av treningstøy fra Alexis her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy    I dag er det litt egenpleie som står på min meny. I tillegg til lymfedrenasje på lymfebeina mine, så skal jeg fylle på brynene mine. Jeg tatoverte øyenbrynene mine for ett par år tilbake, og det er ett av de beste valgene jeg har gjort. Jeg er så utrolig fornøyd! Deilig å slippe å stelle bryn, deilig å slippe voksing, og forming. Nå går jeg hver 6.mnd å fyller på brynene, og jeg synes brynene er veldig fine. Ingen deilig følelse av velvære det å fylle på bryn, men det er forholdsvis fort gjort, så da får man heller lide litt for skjønnheten :-)

Spennende stormote fra Tinas Agentur

Jeg vil også i dag ta dere med til Norwegian Fashion Week som blir avsluttet på Fornebu i dag. I går tok jeg dere med til showrommet til bla Pont Neuf, og i dag skal dere få bli med til Tinas Agentur. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to stormote. Nå er det ikke kun store størrelser ekteparet selger, men de selger merker som går fra str. 36 - 56. Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : " Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut." Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.

Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.

Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q' neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har.  Q'neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! Jeg skal skrive ett eget blogginnlegg om disse jakkene en av de nærmeste dagene. Aldri har jeg hatt en bedre jakke enn dunjakken fra Plus by Etage! Å få på seg den jakken er en følelse vanskelig å beskrive. Dunjakken er lekker å se på, noe som er utrolig viktig, men den har også stretch, og når man tar på seg den, så får man en jakkefølelse man aldri før har hatt. Er du på utkikk etter ny vinterjakke, eller en tynnere dunjakke, da må du bare prøve Plus by Etage! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Utrolig mye spennende! Fremover skal dere absolutt få se hva våren bringer fra flere leverandører, også disse fra Tinas Agentur. Selv om det på motemessen ble presentert, og vist klær for høst/vinter 2017-18, så vil jo butikkene nå fremover fylles opp med masse vårvarer, og her er det mye flott som venter! Her er litt bilder fra showrommet til Tinas Agentur, og det var Cathrine Sordal som viste meg de spennende kolleksjonene.

















Her er noen av vårens nyheter fra merkene som Tinas Agentur fører


























Er der ikke mye lekkert på vei ut i butikkene? Jeg kunne hatt alt dette, og litt til :-) Øyet mitt falt veldig godt spesielt på den gule kjolen/tunikaen :-) Tenk så stilig under ei tøff jakke! Selv om jeg nå har sett høst/vinter 2017-18, og vet der kommer mye lekkert, så er det bare å glede seg til en spennende vår!

I samarbeid med Alexis Mote, så har vi nå en giveaway på bloggen. Du kan bli den heldige vinneren av ett valgfritt treningsplagg dersom du legger igjen en kommentar. Alexis har treningsklær fra flere leverandører, og jobber hele tiden med å finne flere som produserer treningsklær for oss som trenger litt større størrelser. Du kan se utvalget av treningsklær hos Alexis her : http://www.alexismote.no/c/kategori.php?kategori=117&subkategori=231  , http://www.alexismote.no/c/treningstoy/underdeler  , http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker . Visst du vil vinne treningsklær, så kommenter i kommentarfeltet, og husk epostadressen din. Lag deg en god søndag!

 

Motemesse, og ny giveaway!

Så har jeg vært på Norwegian Fashion Week, og for en opplevelse det var! Jeg gleder meg allerede til august jeg, og en ny motemesse! Det å få være med på motemessen var opplevelser, og inntrykk på rad, og rekke. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne vinteren, og fortsatt kler oss i høst, og vinterkolleksjonen 2016 / 2017, så må innkjøpere, og leverandører tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at våren snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke høst, og vinter 2017/2018. Det var så mye inntrykk at jeg nesten sliter med å få sortert tankene, sikkert også fordi det var første gangen jeg var på messen, og da sluker man til seg alt som er.

Første gangen på motemessen, og en messe med til sammen 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center var virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med klær, og flotte leverandører som tok i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserte kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. Jeg fikk heller ikke med meg alle stormoteleverandørene, så i august skal jeg bruke mer tid på messen, og besøke enda flere. Jeg fikk under min dag på messen truffet flere leverandører, og det var utrolig fine møter! Jeg ble tatt så utrolig godt i mot, og jeg fikk mye gode ord, og fantastiske tilbakemeldinger rundt bloggen min, noe som selvsagt betyr veldig mye for meg. Gjennom gode samtaler, så fikk jeg knyttet nye kontakter, jeg fikk nye samarbeidspartnere, og jeg så at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.

Det ble mye inntrykk, og det ble mye klær. Det er nesten vanskelig å sortere alt. Leverandørene jeg besøkte viste en spennende høst/vinter 2017-18. Det fine var også at alle merker skilte seg ut. Det var ikke sånn at man følte at man så mye av det samme igjen hos de forskjellige. Leverandørene har alle sine særpreg, og sine uttrykk, noe jeg setter veldig pris på. Selv om høst/vinter 2017-18 selvsagt preges av mørke farger, så synes jeg leverandørene er flinke til også å bruke farger, enten ensfarget, eller som små avbrekk. Leverandørene er også utrolig flinke på detaljer. Det kan gjerne være små detaljer, men som likevel utgjør så utrolig mye på plaggene. Der er mye spennende design, og vi som er en størrelse, eller flere for store, vi har utrolig mye spennende i vente. Der er mye sprekt både i farger, og design. Der er mye flott til den klassiske kvinnen, og der er mye sprekt til de av oss som liker litt farger, og som gjerne kan kle oss i klær som skiller seg litt ut. Stormoten bugner av flotte klær, og designere som virkelig kan, og som våger. Høst/vinter 2017-18 preges av det mørke, men orange gikk igjen hos endel. For eksempel flotte, orange vinterjakker!  Prismessig, så er der også her store forskjeller, men der er mye fint i alle prisklasser, og så må man håpe at butikkene tenker på alle lommebøker når de kjøper inn varer.



Jeg skal fremover på bloggen la dere bli kjent med en del av leverandørene, og mitt første stopp på motemessen var på showroom 2F - 05 hos flotte, Linda Røed som bla selger min store favoritt, Pont Neuf. Linda er ei fantastisk dame, og i tillegg til Pont Neuf, så selger hun bla også Choise, et merke som for meg er ganske ukjent. Det jeg oppdaget på mitt stopp hos Linda var at Choise er et merke som faktisk går opp til størrelse 52. Linda kunne vise en utrolig flott kolleksjon fra Choise. Feminint, lette, og ledige plagg, gode modeller, fine farger, og spennende design. Liker man Pont Neuf, så liker man også Choise. Det var flere plagg jeg falt pladask for i den nyeste kolleksjonen deres. Kolleksjonene som ble vist i showrommet til Linda Røed var kolleksjonene som vil prege denne våren, og ikke neste høst/vinter. Det fordi for eksempel Pont Neuf har hurtige leveringer,  altså ekspressleveringer. På den måten kan de hele tiden være tett på moten. Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker Pont Neuf. Har man først kjøpt en plagg fra Pont Neuf, så kjøper man merket igjen. Pont Neuf er enestående på passform, og komfort. Det å føle seg vel er så utrolig viktig, og når man i tillegg får fine farger, og spennende design, så har man funnet sin store favoritt. Vårkolleksjonen til Pont Neuf, og også Choise er spennende! Flotte farger, og design som gjør meg glad. Klassiske klær, og man kan lett endre et hverdagsplagg til et plagg til den spesielle anledningen. Pont Neuf er også for alle med tanke på størrelse. De starter på str. XS, og går opp i str. 3 XL som skal tilsvare ca 54. Her skal dere få se litt fra besøket på showrommet til Pont Neuf.











Her er en del av go'bitene fra vårkolleksjonen til Pont Neuf










Du kan se mer av vårkolleksjonen til Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/eng/autumn-2016/
Som jeg nevnte, så er også Choise et merke som går opp til str. 52. Også i denne kolleksjonen var der virkelig mye flott! Her ser dere to av mine store favoritter i vårens kolleksjon :


Du kan se mer av kolleksjonen her : http://choise.dk/en/

Dette var litt fra motemessen, og mitt første stopp som var hos Pont Neuf. Jeg skal vise dere mer spennende fra motemessen på bloggen i morgen. Jeg besøkte også Tinas agentur, Yoek, Zhenzi, og Levolution - alle med veldig spennende kolleksjoner!

I dag blir det flott Giveaway på bloggen! En heldig leser skal nemlig få ett valgfritt treningsplagg!! Kanskje blir du den heldige ? Forrige helg var aktiv weekend på bloggen. I samarbeid med Alexis Mote, så kunne bloggens lesere kjøpe treningsklær til reduserte priser. Jeg håper mange benyttet seg av tilbudet. I dag blir det altså en flott giveaway på bloggen, også den i samarbeid med Alexis Mote. Alexis har treningsklær fra ulike produsenter, og den som blir den heldige vinneren kan fritt velge det plagget man måtte ønske fra utvalget av treningsklær hos Alexis. Her er utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/kategori.php?kategori=117&subkategori=231 , treningsbukser : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/underdeler, og jakker : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker    Har du lyst til å vinne ett valgfritt treningsplagg? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen.  Alexis har butikk både i Oslo, og i Moss, så ta en stopp om du er i nærheten. Butikkene er virkelig verdt et besøk! Alexis Mote har også en flott nettbutikk, og det er enkelt å handle der : http://www.alexismote.no/index.php  Jeg ser frem til mange kommentarer, og så blogges vi igjen i morgen. Lag deg en god lørdag!



 

Jeg er klar for motemessen!

I dag er jeg på Norwegian Fashion Week på Fornebu, og jeg gleder meg masse! Jeg har aldri vært på moteuken, og det er også første gang den blir arrangert her på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit i år. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. 600 merkevarer, 112 showrooms og 60 pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være høst/vinter 2016/2017. Når vi gleder oss til vår, og sommer, så må bransjen tenke nesten 1 år frem i tid.

Jeg er nok ikke den som leser moteblader fra perm til perm. Skal jeg være helt ærlig, så leser jeg aldri moteblader. Det er så sjeldent de viser stormote, så da følger jeg heller leverandører, og butikker på Facebook, og Instagram. For at klær opptar meg, det er det ingen som helst tvil om. Jeg har nesten alltid vært opptatt av klær. Litt mindre i den tiden hvor man virkelig slet med å finne klær om man var stor, og ikke kunne sy selv, men når stormote virkelig kom på banen, så ble også min store interesse for klær vekket. Min far var glad i klær, min søster er glad i klær selv om smaken vår er veldig forskjellig, men jeg har nok den største interessen for klær, og kanskje også det største shopping genet :-) Jeg har alltid vært opptatt av å se bra ut, og med det mener jeg at jeg alltid har vært opptatt av å kle meg fint. Jeg har noen få plagg som kun er beregnet for de finere anledninger, men utover det, så er det ikke så mye skille mellom hverdag, og fest når det kommer til klær. For meg er det viktig å bruke klærne, og når det er hverdager vi har mest av, så er det da de skal brukes. Dessuten er det vel fint  at man også kan kle seg fint, og pynte seg litt om det er en såkalt vanlig hverdag?

Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe denne uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste høst/vinters farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre. Helst vil vi at korte armer skal gå halvveis ned på armen, og ikke slutte nesten før den har begynt. Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte :-) Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så jeg får nok komme med litt innspill når jeg treffer ulike leverandører. Jeg gleder meg til at jeg i dag skal treffe flere leverandører. Jeg skal innom Zhenzi, jeg skal treffe agenten for Yoek, jeg skal selvsagt innom en av mine STORE favoritter, Pont Neuf, og jeg skal innom Tinas Agentur som fører flere flotte merker innen stormote. Forhåpentligvis blir det også flere stopp når vi nå straks starter dagen her på Fornebu. Gled dere til masse flott på bloggen fremover! Gode sko er på, og jeg er klar for motemesse!! 




 

Kommer skjønnhet i alle størrelser?

Former er flott. Frodige, formfulle kvinner er flotte. Hva er så galt med å si det? Hvorfor skal samfunnet se rødt når en formfull modell blir brukt, og stolt viser frem en stor kropp? Å vise en stor kropp er faktisk ikke ensbetydende med at man hyller overvekt. Å bruke en stor modell er ikke det samme som å si at overvekt er en god ting, men det er en god måte å fortelle samfunnet at også store, formfulle kvinner er flotte kvinner. Jeg blir ikke fanget av at en modell i str. 38/40 som skal vise meg hvordan jeg skal kle meg. Jeg har vært så frustrert så mange ganger over hvilke  modeller som blir brukt til å vise klær i store størrelser. Visst jeg skal fristes til å kjøpe klær, så får jeg ett mye bedre inntrykk dersom det er en stor modell som viser dem. Stormote på en slank modell gjør meg bare frustrert, og irritert. Jeg har litt selvinnsikt, og vet veldig godt at store klær vist av en slank modell ikke vil sitte like fint på meg. Hvor er modellene i str. 50,52 og 54, eller kanskje enda større? En såkalt plus size modell, som der heldigvis er blitt stadig flere av, det er i byråenes øyne modeller som er 172 cm høye, og som bruker fra str. 40-48 i klær. Stormoten går i butikker som oftest opp i str. 56, en del helt opp i str. 64. Hvor er disse modellene?

Etter at jeg begynte å blogge, og etter at jeg begynte å bruke Instagram litt mer aktivt, så har jeg begynt å følge en del store, flotte modeller. De fleste av disse er amerikanske. Jeg blir så glad når jeg ser hvordan de stråler på bildene! Her er det store mager, og store lår. Her er det grevinneheng, og dobbelthaker. Her er det også en del som sliter med lymfeødem/lipødem slik jeg gjør, men som likevel viser frem beina, og som ikke bryr seg det grann. Det er så herlig, og så utrolig bra!! Det er jo sånn det skal være, men jeg tror de aller fleste er som meg at vi mer prøver å gjemme enn å vise. Jeg er jo som jeg er, og hvorfor skal det hemme meg i å leve akkurat slik jeg ønsker? Beina mine er ikke meg, ikke de ekstra kiloene heller. Tallene på vekta sier ingenting om hvem jeg er, men du verden så vanskelig det er å snu tankegangen der. Jeg er blitt mye mer fornøyd med meg selv, eller det er kanskje mer rett å si at jeg aksepterer meg selv mer enn jeg gjorde før, men det er en lang vei å gå for å komme dit at jeg ikke skal bry meg om hva andre tenker, og sier.

Mange jublet den dagen det ble kjent at amerikanske Tess Holliday som er en str. 52/54 fikk en prestisjetung modellkontrakt, men de aller fleste, de raste, og mente det var en skam. Istedenfor å se hvor viktig dette faktisk var, så kommer nok en gang folks holdninger til overvektige frem. Skjønnhet kommer i alle størrelser er det noe som heter, og det er fint å kunne si det, men for mange er det noe man bare føler man må si. Folk verden er i harnisk hver gang en stor modell kommer på banen, ofte er de ikke store heller, men formfulle. Skal overvektige modeller bli rollemodeller, og et forbilde. Jeg har lest mange av kommentarene som er blitt skrevet her hjemme når diskusjoner om plus size modeller kommer opp, og jeg må innrømme at jeg blir ganske så sjokkert. At så mange kan være så stygge i uttalelsene sine? Hva er det som gjør at man blir kvalm av å se en overvektig person vise hud? Hva er det som gjør at man blir provosert, og kvalm av å se en stor mage, store lår, og i det hele tatt en stor kropp? Hadde de samme modellene kun vist puppene sine, så hadde det vært helt ålreit, men damene viser kropp, de viser hud, og verden er i sjokk! Man er livredd for at de unge som vokser opp skal se på disse modellene, og si at sånn vil jeg også bli. Dette dreier seg ikke om helse, det dreier seg om mote. De store modellene har ikke fått kontrakt på å fremme helsen sin, men for å vise klær og undertøy i store størrelser. Jeg blir stolt jeg når jeg ser disse flotte plus size modellene.

Hvem er det som har bestemt hva som er fint, og hva som er stygt? Når byråer knytter til seg store modeller, så blir plutselig diskusjonen snudd fra å handle om det å være modell, til å handle om sykelig overvekt. Plutselig handler det om at man nå er redd for at sykelig overvekt skal bli fremmet som noe positivt. Skal man virkelig rope hurra for sykelig overvekt? Når Barbie sender feil signal til barn, hva slags signaler vil da ikke store modeller sende? Det blir fokus på  helsetilstanden deres, og at disse garantert snart vil få alvorlige helseproblemer. Hva har dette med en modellkontrakt å gjøre? Det viser vel bare nok en gang hvor diskriminerende mennesker er mot overvektige, og andre personer som faller utenfor normalen. Hva med å gi en overvektig person kredd for det hun oppnår istedenfor å gi modellene alle disse helserådene som man garantert vet fra før? Hva med å fokusere på at alle bruker klær, og at klær da bør presenteres i alle former? Verken Tess Holliday, eller modellbyråene som knytter til seg store modeller har gått ut for å fremme at overvekt er sunt. Likevel klarer noen drittsekker å snu alt på hodet. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. En stor modell er ikke plus size modell fordi hun ønsker å vise verden hvor sunn hun er, eller fordi hun ønsker at alle skal bli som henne. På hvilken måte forteller en plus size modell verden at fedme er bra?  Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å sulte seg ned i 36 kg for å kunne oppfylle en modelldrøm. En undervektig modell bør heller ikke være noe forbilde. Fokuset på helsen til plus size modellene er stor, og bedreviterne tror selvsagt ikke at en overvektig person kan leve ett sunt liv. At feksTess Holliday forteller at hun trener flere ganger i uken med personlig trener, prøver å leve sunt, og har ett aktivt liv, det tror ikke bedreviterne på. Hadde det vært ett snev av sannhet i dette, så hadde selvsagt ikke Tess vært så feit som hun er. Tess, og resten av plus size modellene er visst kun vandrende fett med mangel på selvkontroll. Jeg synes de promoterer selvtillit, de skammer seg ikke over å ha en stor kropp. De er stolt over den de er, og forteller verden at det er helt ålreit å være seg selv også  om man eksisterer i en stor kropp. De oser av fantastisk selvtillit, en selvtillit jeg gjerne skulle hatt mer av. Jeg synes de er vakre, og sexy - skjønnhet kommer definitivt i alle størrelser - også om man er mange størrelser for stor <3




Tess Holliday er en av mange flotte plus size modeller.

Husk at denne helgen er bloggens aktive weekend. Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker " verdens beste bukser " fra Lau Rie, så er der salg også på de :-)


 

Mitt nye treningsrom

Som kanskje mange av dere har lest på bloggen, så har vi laget oss treningsrom her hjemme. Etter at datteren vår flyttet ut i fjor sommer, så har rommet hennes egentlig bare stått tomt, og vi har ikke hatt planer for hva vi skulle bruke det til. Gjesterom har vi fra før, og det er sjeldent det kommer så mye besøk at vi har behov for to gjesterom. Så plutselig kom den lyse ideen om å lage et treningsrom, og så tenkt, så gjort. Ikke at vi har innredet det særlig fancy, men vi har skaffet oss litt utstyr sånn at vi kan trene mange ulike programmer der inne. Variasjon er viktig for at man ikke skal gå lei etter veldig kort tid. Jeg er veldig fornøyd med rommet, og jeg var nok litt spent på om det ville bli med dette som andre treningsprosjekter vi har hatt her hjemme før, men dette ser lovende ut. Jeg tror motivasjonen er på ett helt annet plan nå.

I utgangspunktet, så er det utrolig mye trening man kan gjøre hjemme uten treningsutstyr. Jeg har gitt dere et treningsprogram på bloggen som er et lavterskelprogram som de aller fleste kan trene, og hvor man ikke trenger noe utstyr. Sånn sett så hadde ikke jeg heller hatt behov for utstyr for å trene hjemme, men jeg må innrømme at jeg synes nok treningen går mye lettere når jeg også har en del utstyr. Jeg har fulgt godt med i tabatatimene våre, og ett par av programmene vi har hatt der, de kan jeg også gjøre hjemme, så der har jeg stjålet litt fra instruktøren vår :-) Ellers er jo internett et sted hvor der garantert ligger mange gode treningsprogrammer. I tillegg har jeg ei datter som er rå på å trene, og som er utrolig dyktig på å sette sammen egne treningsprogrammer, så hos henne er der mye hjelp å få om jeg ønsker det. Jeg tenkte vel også sånn at visst treningsrommet skulle bli brukt, så måtte jeg trene variert, og da var det for meg viktig at jeg kunne bruke litt utstyr. Vi har ikke brukt en haug av penger på fancy, dyrt utstyr. Vi har kjøpt oss en step, manualer av ulik vekt, en kettlebell, og ei vektstang med ulike vektskiver. I tillegg til dette, så hadde vi fra før av en av disse store balanseballene, og ei treningsmatte. I kjelleren til svigers, så stod det en elipsemaskin som de aldri brukte, så det tok vi med oss hjem hit. Når vi bare får ei underlagsmatte til den, så er også den klar til bruk. Med dette utstyret, så kan vi få mange gode, og varierte treningsøkter.

Vi kjenner vel alle til at diverse treningsapparater er blitt kjøpt inn, og motivasjonen har vært på topp både til å bruke trimsykkel, elipsemaskin, og tredemølle. Det ble sjeldent helt som vi hadde planer om. Jeg kjenner meg veldig godt igjen! Vi har hatt både trimsykkel, og en elipsemaskin tidligere, men det ble brukt en kort stund, og så stod de egentlig bare der, og samlet støv. De var i perioder fine til å bruke til tørkestativ, og jeg tror mange av dere også har brukt diverse trimapparater til tørkestativer :-) Fint for tørken av klær, men neppe særlig positivt for helsen som vel var hovedgrunnen til at man handlet disse svære kolossene av noen apparater. Det var jo ikke bare å slå dem sammen heller, og legge de under sengen. De tok masse plass, og plutselig når den dårlige samvittigheten kom for at man ikke brukte de til trening som man skulle, så hatet man apparatene som pesten, og kunne ikke få dem ut fort nok. Sportsbutikkene har tjent gode penger på vårt blaff av en motivasjon, og vi har sittet igjen med frustrasjonen, irritasjonen, ei tynnere lommebok, og en haug av dårlig samvittighet.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere hva slags utstyr vi har kjøpt til treningsrommet vårt. Det meste av dette har vi kjøpt på XXL til en grei pris. Det er en investering som jeg denne gangen vet vil være innmari god, og jeg vet at utstyret vil bli brukt. Jeg har til og med sittet på ebay, og bestilt litt mer treningsutstyr. Ingen store saker, men jeg har bestilt treningsstrikk i litt ulike modeller. Strikktrening er veldig god trening. Tungt, men innmari god trening. VI har begynt med litt strikk på tabatatimen vår på mandagene, og jeg liker det veldig godt. Så nå har jeg bestilt strikk med ulik motstand på ebay, og er innmari spent på kvaliteten. Prisen er jo en helt annen på ebay, og jeg håper at det ikke går altfor mye utover kvaliteten :-) For vår del er det jo kun til hjemmebruk, men jeg er veldig spent på om de holder :-)


Treningen blir jo enda mer motiverende med ei så fargeglad vektstang :-)

Step'en bruker jeg masse når jeg trener hjemme, og den kan reguleres i ulike høyder.

Manualer på 2,3 og 4 kg. Det holder for meg ennå :-)

Kettlebell er god trening. Foreløpig har vi en på 8 kg, så får vi se om vi utvider med tyngre etter hvert.

Ballen bruker vi ikke mye, men vi bruker den litt til balanse, og så er den jo god å sitte på om man vil ta seg en pause..men det gjør vi aldri :-)

Elipsemaskinen fra svigers fungerer greit ennå. Fint å bruke til oppvarming.

Dette var treningsutstyret som vi har på treningsrommet vårt. Nå drømmer jeg bare om ei tredemølle. Det skulle jeg virkelig hatt, og den hadde garantert blitt brukt til andre ting enn å tørke klær. Ei tredemølle som tåler ei som ofte får flodhestfølelsen, den koster fort en del tusen dessverre. Jeg vet liksom ikke om jeg har lyst til å investere rundt 10000 kr på ei tredemølle. Jeg vet der er billigere modeller også, men her tror jeg nok kvaliteten spiller en stor rolle. Jeg tar vært på Finn også, men ikke funnet noe som frister. Kanskje må jeg begynne å spare sånn at det en dag kan stå ei tredemølle på treningsrommet. Hm, det var jo egentlig ingen dum ide :-)

Denne helgen er det aktiv weekend på bloggen min i samarbeid med Alexis Mote. Det betyr at du nå har du muligheten til å investere i nye treningsklær til rabatterte priser. Alexis Mote har ett godt utvalg av treningsklær fra flere leverandører. Alexis har treningsklær fra Carite, X-Two, Ulla Popken, og Zhenzi. Jeg er jo veldig glad i farger, og da er X-Two et merke jeg liker veldig godt. Flotte, friske farger, og ikke minst, dette er veldig komfortable klær å trene i. Komfort er jo definitivt det viktigste, men ett stilig design, og fine farger, det hjelper godt det også. Selv om man er en størrelse, eller flere for stor, så betyr det så utrolig mye å føle seg fresh. Man vil føle seg vel ute på tur, og det gjør man ikke om man må trekke på seg en gammel utslitt joggebukse, og ei gammel t-skjorte som vel mest er klar for søppelkassen. Zhenzi kom mot slutten av fjoråret med sin første treningskolleksjon. Denne har jeg testet ut, og jeg er veldig fornøyd! Treningstoppen med armer er i bomull, og den var jeg veldig spent på, men den er vevd på en spesiell måte, så selv på tøffe treningstimer hvor jeg svetter veldig, så holdt treningstoppen i bomull mål :-) Zhenzi har også lagt seg på veldig gode priser på sine treningsklær.
Ulla Popken, og Carite er også leverandører som har satset på treningsklær i store størrelser. Veldig fine treningsklær med god komfort. Dette er jo også treningsklær for de av dere som ikke er så glad i farger, og mønster som meg :-) Samtidig så brekker de gjerne av med mønster på enkelte av tightsene, eller med små fargedetaljer som utgjør det lille ekstra.






 

Denne helgen er bloggens aktive weekend. Året er fortsatt nytt, og det er aldri for sent å komme seg i aktivitet. Nå står det i alle fall ikke på treningstøyet :-) Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker " verdens beste bukser " fra Lau Rie, så er der salg også på de :-) Det er aldri for sent å bli aktiv, og det er aldri for sent å gjøre tanker om til handling. Start i nettbutikken til Alexis, kjøp deg nye treningsklær, ta deg noen gode gåturer i helgen, og når treningsklærne kommer i posten, så er du skikkelig i gang. Husk at gode treningsklær ikke bare er til trening. Det er veldig komfortabelt med treningsklær også på turer ute. Ha en aktiv lørdag, og kos deg med shoppingen!! Jeg er i treningsklær, musikken er klar, og jeg er så klar for en treningsøkt hjemme :-)

Aktiv weekend i samarbeid med Alexis Mote!!

Denne helgen blir aktivitet, og treningsklær satt i fokus på bloggen. Dette gjør jeg i samarbeid med Alexis Mote. Gode treningsklær blir stadig etterspurt på bloggen, og der finnes ett godt utvalg der ute. Stadig flere produsenter ser behovet for gode treningsklær i store størrelser, og selv om det ennå er en vei å gå, så er der veldig mye bra for oss med former, og som har litt ekstra. Sammen med Alexis Mote, så skal denne helgen være en aktiv weekend hvor du vil få treningsklær til redusert pris. Nå har du muligheten til å investere i nye treningsklær til rabatterte priser.

Alexis Mote har ett godt utvalg av treningsklær fra flere leverandører. Alexis har treningsklær fra Carite, X-Two, Ulla Popken, og Zhenzi. Jeg er jo veldig glad i farger, og da er X-Two et merke jeg liker veldig godt. Flotte, friske farger, og ikke minst, dette er veldig komfortable klær å trene i. Komfort er jo definitivt det viktigste, men ett stilig design, og fine farger, det hjelper godt det også. Selv om man er en størrelse, eller flere for stor, så betyr det så utrolig mye å føle seg fresh. Man vil føle seg vel ute på tur, og det gjør man ikke om man må trekke på seg en gammel utslitt joggebukse, og ei gammel t-skjorte som vel mest er klar for søppelkassen. Her er for eksempel en av treningstoppene fra X-Two. Man må jo bare bli glad av en slik farge :-)

Zhenzi kom mot slutten av fjoråret med sin første treningskolleksjon. Denne har jeg testet ut, og jeg er veldig fornøyd! Treningstoppen med armer er i bomull, og den var jeg veldig spent på, men den er vevd på en spesiell måte, så selv på tøffe treningstimer hvor jeg svetter veldig, så holdt treningstoppen i bomull mål :-) Zhenzi har også lagt seg på veldig gode priser på sine treningsklær. Her er litt av Zhenzi sin treningskolleksjon :



Ulla Popken, og Carite er også leverandører som har satset på treningsklær i store størrelser. Veldig fine treningsklær med god komfort. Dette er jo også treningsklær for de av dere som ikke er så glad i farger, og mønster som meg :-) Samtidig så brekker de gjerne av med mønster på enkelte av tightsene, eller med små fargedetaljer som utgjør det lille ekstra.





Denne helgen er bloggens aktive weekend. Året er fortsatt nytt, og det er aldri for sent å komme seg i aktivitet. Nå står det i alle fall ikke på treningstøyet :-) Denne helgen gir Alexis Mote deg 15 % på alt av treningsklær, så her er det penger å spare! Gå inn på www.alexismote.no og se utvalget av treningsklær. Her kan du se utvalget av treningstopper : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper . Treningstights, og bukser finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper og treningsjakker finner du her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/jakker  Ellers bugner nettbutikken av masse lekre klær, så når du først er i nettbutikken, så ta deg ei runde rundt for å se på utvalget. Vårvarene begynner å komme inn i nettbutikken, og fortsatt har du muligheten til å gjøre veldig gode kjøp på salget : http://www.alexismote.no/c/salg Dersom du er en av mange som for eksempel elsker " verdens beste bukser " fra Lau Rie, så er der salg også på de :-)

Det er aldri for sent å bli aktiv, og det er aldri for sent å gjøre tanker om til handling. Start i nettbutikken til Alexis, kjøp deg nye treningsklær, ta deg noen gode gåturer i helgen, og når treningsklærne kommer i posten, så er du skikkelig i gang. Husk at gode treningsklær ikke bare er til trening. Det er veldig komfortabelt med treningsklær også på turene ute. Ha en aktiv fredag, og kos deg med shoppingen!!

En skremmende utvikling

I går kom jeg over en artikkel på nettet. Artikkelen var ikke ny, men den gjorde meg både tankefull, og frustrert. Mange følelser på en gang slik jeg alltid har når jeg leser om slankeoperasjoner. Nå er det så mange nordmenn som er slankeopererte, så man bør nå sitte på mye kunnskap om tiden etter inngrepet. Likevel lyser det stadig mot oss at overvektige ikke får den nødvendige psykiske hjelpen som man trenger før man faktisk legger seg under kniven , og lar seg operere. Lukker staten ørene når slankeopererte forteller om store psykiske problemer i ettertid? Når overvektsproblemet sitter i hodet, hvordan kan staten da tro at de mentale utfordringene er borte straks man har kuttet litt i tarm, og magesekk ? Visst det er en arm du har vondt i, og legen operere i beinet, så vil du liksom fortsatt ha vondt i armen etterpå? Så enkelt er det med en slankeoperasjon også. Problemet i hodet vil sitte der uansett hvor mye tarmer, og magesekk du tar bort.

I de fleste helseregioner er ikke psykologer involvert når slankeoperasjoner skal vurderes. Da jeg vurderte slankeoperasjon, så var det et team inne i bildet hvor der også var psykolog, men hvordan disse jobbet, det lurer jeg fortsatt på. Det var ingen som hadde samtale med meg, ingen vurderte meg. På kursets siste dag hvor man skulle ha samtale med legen som skulle avgjøre om man fikk operasjon eller ikke, så var legen opptatt av hvorfor jeg ikke hadde gått ned noe særlig i løpet av kurset. Jeg hadde vel ikke noe fornuftig svar, for jeg ville jo ikke si at jeg ikke så nødvendigheten fordi jeg skulle opereres, men det var det som var sannheten for meg, og en rekke andre. Før jeg rakk å svare, så kunne legen konkludere med at han egentlig ikke brydde seg, for det var ikke han som skulle opereres. Jeg fikk klarsignal til operasjon sammen med alle de andre på gruppen min, og stort sett alle andre også som vandret korridorene på overvektsklinikken. Vi fikk kanskje en liste med spørsmål som også gikk på det psykiske, men hvem sjekket fasiten? Ingen kunne si om jeg sa sannheten, eller lurte de trill rundt. Hva gjør man for å vurdere de overvektiges mentale helse før de legges under kniven, og hva gjøres for å hjelpe overvektige med den mentale biten når operasjonen er over? Her er nok svarte at det gjøres lite, eller ingenting. Over 3000 nordmenn ble slankeoperert i fjor. De fleste overvektige går med masse negative tanker, og visst man ikke tar tak i negative tankene og problemene før man legger seg under kniven, blir de ikke automatisk borte. Det betyr at det å gå opp i vekt igjen også vil bli lettere når den mentale hjelpen ikke er der.

Det rettes altfor lite fokus på den psykiske helsen til overvektige, og hadde man bare startet med den mentale biten, så hadde så mange flere blitt hjulpet, og tallet på slankeoperasjoner hadde garantert gått drastisk ned. Hva er problemet til de som styrer helse Norge? Hvorfor kan man ikke sette inn kruttet der det trengs mest? De fleste er vel der i dag at man er enig i at overvekten sitter i hodet. Hvorfor tukler man da med friske organer istedenfor å gå til roten av problemet? Mellom 20 og 30 prosent av dem som opereres for overvekt legger på seg igjen etterpå, og får store bivirkninger. Jeg tror tallene er enda høyere. Jeg vil tro at tallet for de som sliter veldig psykisk etter en operasjon er langt høyere. Metodene som trengs på det mentale planet, den kunnskapen sitter ikke kirurger på. Derfor er det veldig rart at ikke psykologer er mer involvert som en uhyre viktig hjelp i kampen mot overvekt, og ikke minst for de som har tatt en slankeoperasjon. I artikkelen jeg nylig leste, det var en artikkel som ble skrevet i juni i fjor, og der kunne jeg med glede lese at de som jobber med overvekt i helse Nord ønsket å knytte til seg flere psykologer i teamet sitt. Det håpet de var på plass i år, eller til neste år. Ting tar tid sier jeg, men det er jo en positiv ting, i alle fall om tanker, og ønsker blir til handling.. Likevel skulle helsemyndighetene ha både tenkt, og handlet på dette feltet for lenge siden.

Jeg tror det er uhyre viktig at de som i dag har planer om slankeoperasjon, at de har såpass mye selvinnsikt, og vilje at de selv tar kontakt med psykolog i forkant. Å ha det mentale på plass før inngrepet, det tror jeg er helt avgjørende for ett vellykket resultat. Staten er der ikke for deg, og man må være bevisst på at hodet, det har akkurat de samme tankene etter inngrepet som før. Det mentale bildet endrer seg ikke i takt med kiloene som forsvinner, og gleden over å miste kiloer kan fort bli borte når man fortsatt må slite med alle de negative tankene. Når man også vet at barn ned i 14 års alderen bli slankeopererte, så er det ekstra viktig at det settes fokus på det mentale. Internasjonal forskning viser at fedmekirurgi for unge fører til vektreduksjon (i hvert fall i et to-tre års perspektiv), lavere dødelighet og bedre livskvalitet. Samtidig vet man lite om de psykiske og fysiske langtidseffektene. Blant annet viste en stor svensk studie forhøyet risiko for selvmordsforsøk. Det er en skremmende utvikling at man slankeopererer barn. Hadde man tatt tak i det som foregår i hodet til disse barna, så hadde de kanskje ikke måtte gå igjennom en operasjon. Jobben hos overvektige barn må også starte i hodet som den må blant alle oss overvektige. En slankeoperasjon kan fort bli en kortvarig løsning om man ikke tar tak i årsakene til at man er overvektig.



 

Juhu - jeg skal på Norwegian Fashion Week!!

Jeg gleder meg stort! Neste uke skal jeg for første gang på Norwegian Fashion Week. Norwegian Fashion Week er mekkaen for alle moteinteresserte. Det er her innkjøp gjøres, og inspirasjon hentes. Det er her man ser hva som skjer på motefronten fremover. Det er her man får se hvordan neste høst, og vinter skal være på motefronten. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne vinteren, og fortsatt kler oss i høst, og vinterkolleksjonen, så må innkjøpere tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at våren snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke høst, og vinter 2017/2018.

Jeg har aldri vært på motemessen, men har alltid lest, og hørt masse om disse messene. Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med på hva som skjer på motefronten, og for min del, så er det jo stormote som har vært av interesse. Alltid spennende å se hva som skjer på motefronten generellt, men det er jo mest spennende å se hva jeg selv skal kle meg i når nye kolleksjoner kommer i butikkene. Jeg leser aldri moteblader fra perm til perm, så interessert er jeg ikke i alt som skjer, men stormoten, den interesserer meg veldig, og jeg brenner veldig for at de som leverer stormote til butikkene også skal bruke store modeller. At en str. 38, eller 40 skal vise hva vi formfulle kvinner skal bruke, det provoserer meg veldig. Få riktig klær på riktig modell ! Jeg håper ennå at produsenter som lager klær som går opp i både 54, 56, og 58, at de nå snart bruker modeller i disse størrelsene. Jeg vet ikke om de er redd salget vil falle om de viser klær på formfulle modeller, men for oss som skal kjøpe klærne, så vil vi gjerne kunne identifisere oss med de som viser klærne. Vi vil se hvordan klærne kan se ut på oss, og det er vanskelig på en slank modell. Noe skjer, spesielt i USA, og det gleder virkelig hjertet mitt. Jeg følger så utrolig mange flotte modeller på Instagram. Formfulle, store kvinner som stolt viser hvem de er. De stråler der de viser moten som er beregnet for oss. Det er sånn det skal være. Klær bør vises på flere enn en modell, så lenge klærne finnes i ulike størrelser. Norge er dessuten full av flotte store, formfulle kvinner, så bruk dem!

Neste mandag drar vi østover. Det er neste mandag Norwegian Fashion Week starter. For første gang skal den være på Norwegian Fashion Center som ligger på Fornebu. 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak. Her finner man alt innen mote, alt fra innerst til ytterst, og man finner det lille ekstra av tilbehør. Det blir spennende for en førstegangsbesøkende å se hva dette er. Jeg skal se, blogge, og ta bilder. Helst skulle jeg vært innkjøper for eget bruk med en meget tykk lommebok, og bare handlet. Tenk for en lykke hehe. Jeg gleder meg til å ta dere som leser med på messa når jeg er tilbake sånn at dere også kan se hvordan vi skal kle oss neste høst/vinter. Jeg gleder meg til å dele alle inntrykk med dere. Jeg kjenner jeg er veldig spent, jeg gleder meg, og håper det blir som jeg tror. Jeg er blitt anbefalt gode sko, for det blir nok mange skritt. Jeg tror også mange kataloger fulle av flotte høst/vinter klær blir med meg tilbake til Kristiansand. For min del blir det stormoteleverandørene som skal besøkes, og så kan jeg nok heller ikke går forbi de som skal vise det lille ekstra av tilbehør :-)

Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe neste uke. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger blir brukt. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste høst/vinters farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre. Helst vil vi at korte armer skal gå halvveis ned på armen, og ikke slutte nesten før den har begynt. Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte :-) Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så kanskje jeg får kommet med noen innspill neste uke :-) Jeg gleder meg masse!!



 

Trening, dietter, og badevekter.

Holder målene du satte deg før nyttår? Var målene du satte deg såpass realistiske at du føler at du mestrer de, eller var målene såpass høye at du måtte gi opp nesten før du hadde startet? Januar er jo den måneden i året hvor vi alltid starter det nye livet, og målene vi setter oss skal holde hele året. Det er nå ukebladene sikkert selger mest, for hele Norge skal slankes i januar. Det er i januar alle diettene blir servert, diettene som skal gi oss den slanke kroppen, og det gode livet. Vi lærer aldri. Vi går på limpinnen hver eneste gang, og det holder nesten aldri. Vi begynner på suppedietter. En uke på suppe, en uke med vanlig mat, og så er det på an med suppe igjen. Hvor lenge orker man å spise den samme suppa selv om det " kun " er annenhver uke, og hvorfor i all verden går man på en slik diett når man vet at man kan oppnå mer varige resultater ved å tenke på for eksempel mengder, og hva man spiser. Er det ikke mye bedre at man lever som vanlig, men tenker litt på hva som kommer inn, og hva man gjør i løpet av en dag for å forbrenne? Noen har startet med shaker, og proteinbarer som måltidene man skal ha i løpet av en dag. Eller forresten, man kan spise middag hver dag, men så skal man shake resten av dagen. Tror man virkelig dette vil holde? Man kan jo ikke leve på shaker resten av livet? Hvorfor tenker vi ikke at vi etter hvert skal leve et vanlig liv med vanlig mat? Joda, man får sikkert en kickstart. Man går jo selvfølgelig ned i vekt om man nesten ikke spiser. Man trenger ikke være matematiker for å skjønne det, men hva er vitsen når man ikke klarer å oppnå det samme når man begynner det vanlige livet igjen med den vanlige maten? Det er jo da vekta går oppover...igjen...Hva er annerledes denne gangen enn alle gangene før? Man lever en gang, og mat er en del av livet. Man skal leve ett godt liv, og man kan spise godt, og leve godt uten at man må putte i seg kilovis med kalorier hver dag. Tenk hvor mye penger man kaster ut på pulver, supper, og proteinbarer. Hvorfor ikke heller investere de samme pengene hos en coach, eller en teraput som kan hjelpe deg med å rydde i tankene dine? Som kan få deg til å akseptere, og få deg til å se alle feilene man gjør, og hvilke valg man bør ta. Eller bruk en sum penger på en PT som kan hjelpe deg godt i gang med treningen, og gi deg en god start som vil vise at det er mulig å oppnå mye uten å sulte deg.

Det er mye man kan gjøre for å forbrenne kalorier, og mange lurer på hva som er den beste treningen. I treningsgruppen for overvektige, så trener vi tabata en time i uken, og vi trener puls intervall en time i uken. Tabata er intervalltrening, og jeg ble innmari glad da jeg forleden dag kunne lese at en undersøkelse fra University of Wisconsin-La Crosse viste at den type trening vi driver med hver mandag, at det er en type trening som gjør at man kan forbrenne opp til dobbelt så mange kalorier som ved løping. Testpersonene hadde sirkeltreningøvelser i 20 minutter med egen kroppsvekt. Testpersonene skulle blant annet gjøre øvelser som burpees, armhevinger, utfall og knebøy i 20 sekunder av gangen. Deretter skulle de ta ti sekunders pause. Hver øvelse ble gjort i intervaller på fire til fem minutter, før testpersonene måtte gå videre til en ny øvelse. Det er akkurat slik vi trener hver eneste mandag, og jeg liker tabata treningen veldig godt. Etter 20 minutters beinhard trening viste det seg at deltakerne gjennomsnittlig hadde forbrent cirka 15 kilokalorier i minuttet. Det er nesten dobbelt så mange kalorier som du forbrenner når du løper. Forskerne bak undersøkelsen mener det særlig er den harde innsatsen som er avgjørende når du vil kvitte deg med ekstra kalorier. De som forbrant mest, var de som hadde størst innsats, og var mest utmattet. Ingen tvil om at det å gi alt lønner seg :-) Bli med på en tabatatime da vel. En variert, tung, men veldig god treningstime.

Badevekt, det tror jeg nesten aldri vi har hatt, og jeg tror nesten ikke jeg har vært på vekten siden jeg var gravid. Vel, det er ikke helt riktig. Jeg har veid meg noen ganger etter det sånn at jeg har hele tiden hatt en liten peiling på hva jeg har veid. Jeg husker jeg veide meg året før jeg begynte på kurs på sykehuset i forbindelse med planene om slankeoperasjon. Jeg husker jeg fikk sjokk, og jeg husker jeg gråt lenge etterpå. Det verste var vel kanskje at jeg hadde vært større enn jeg var da, så jeg tenkte masse på hvor vekta faktisk hadde vært. Året etter, på kurset på sykehuset var jeg 10 kg lettere, men likevel altfor tung. Likevel har ikke vekten hatt en plass her hjemme. Jeg ville ikke veie meg hver mandag, eller stadig oppleve at vekta geipet til meg mer enn den jublet sammen med meg. Jeg hadde liksom nok nedturer, og negative tanker om jeg ikke skulle stadig se tallene på vekta. Jeg har vurdert å anskaffe meg vekt, men så holder jeg meg til målbåndet, og jeg kjenner det på klærne. Man kjenner kroppen sin såpass godt at man merker fort hvilken vei det går. Det gjøres undersøkelser på det meste, også hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager :-)  Det er visst ikke uvesentlig hvilken dag du veier deg på. Alle kjenner igjen den skuffende følelsen av å ha spist sunt og gitt full gass på trening gjennom en lang periode, uten at det gir utslag på badevekten. Kanskje er det fordi du veier deg på feil dag? Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Om du har vekt hjemme, og bruker den flittig, så kan jo dette være noe å tenke på :

1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke ? så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning. Sjekker du vekten for ofte, risikerer du å se et tall på skjermen som ikke stemmer.

2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo ? om dagen! Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke ? om morgenen, etter at du har vært på do ? for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så onsdag er dagen for å veie seg altså :-)

3. Spar deg selv for skuffelser, og legg inn en buffer rundt idealvekten din. Da gjør du livet lettere for deg selv.

4. Noter tallet på badevekten, men ikke legg så mye mer i det. Kjenn heller etter hvordan klærne sitter og om du i det hele tatt føler deg vel med kroppen din. Er du fornøyd, kan det vise seg at drømmetallet i virkeligheten ligger et helt annet sted enn du først trodde.


 

Jeg for min del kommer nok til å fortsette å holde meg til målebåndet. Vi to er blitt gode venner selv når målebåndet roper varsku. Dessuten som jeg skrev tidligere, så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg merker på kroppen når den endrer seg, og med et skap fullt av klær, så merker man fort når klærne skulle begynne å småkrangle. Jeg merker også veldig godt at kroppen kjennes så mye bedre de dagene jeg har trent godt, og hatt god aktivitet. Etter ei treningsøkt, så kan jeg jo føle meg en haug av kilo lettere, og de dagene jeg ikke har fått trent som jeg bør, så kan flodhestfølelsen komme. Vi er rare vi mennesker, og hodet spiller puss med oss stadig vekk. Jeg tror det å investere pengene man bruker til all hersens dietter på timer hos coach, eller teraput, det er den aller beste investeringen man kan gjøre i seg selv, og for seg selv. God søndag!



Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander



 

Jeg blir så utrolig happy altså

Jeg blir så innmari glad av å gå rundt i klesbutikker for tiden! Man blir litt lei av en mørk høst, og vinter, og gleden er stor når butikkene nå fylles med vårlige, flotte farger! Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, veldig mye farger faktisk, og jeg har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad, og så er det jo så lekkert! Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk, ikke nødvendigvis fordi det er disse fargene som de liker best. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge.For veldig mange så blir farger altfor mye, men for dere som faktisk liker farger : Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene som kommer nå fremover - butikkene fylles nå opp med så utrolig mye fint. Liker du det, så bruk det!


Cardiganen fra Yoek kjøpt på Nais i Lyngdal. Er den ikke lekker!!!
 

Vi er bare i slutten av januar, men likevel, så føler jeg at våren er nærme. Vi har hatt en helt fantastisk vinter til nå. Nesten ikke et snøfnugg, så en helt perfekt vinter i mine øyne. Noen dager kan jeg gå i de av vår/ høstjakkene som er litt tykke, og det i januar måned. Noen få ganger har jeg tatt frem dem tykkeste, og varmeste vinterjakkene, men det er jo bare moro å gå med dem, så lenge snøen uteblir. Selv om vi sånn sett bare er i slutten av januar, så begynner våren å komme i butikkene. Jeg skal definitivt ta dere med i flere butikker, og jeg skal vise dere masse av det som kommer fremover. Jeg blir så glad av å se alle de fine fargene! Forleden dag prøvde jeg noen av vårnyhetene til norske Levolution hos Siri på PIP. Så mye fine farger, og design! Der kommer bla en nydelig orange som jeg falt pladask for, og flere kjoler/tunikaer med lekre mønstre, og farger. Jeg prøvde en nydelig softshelljakke fra Zhenzi med søte prikker, og med noen få, men lekre rosa detaljer, og ikke minst en nydelig, tynn dunjakke fra Etage som er flott å bruke på denne tiden, og den var i en helt herlig korallfarge. Jeg skjønner at våren blir en kamp for meg med så masse lekre farger i butikkene :-)

Jeg skal garantert komme tilbake til vårens nyheter fra mange av produsentene, og jeg skal innom flere butikker for å se litt. Akkurat nå kan du jo også gjøre noen veldig gode kupp i butikkene, nå som salget avsluttes de fleste steder. Butikkene skal ha inn vårnyhetene, og må ha ut høst/vintervarene, så er man heldig, så kan man gjøre en virkelig god handel med både 50 %, og 70 %. Jeg har handlet lite på salg egentlig. Jeg har kjøpt noen plagg hos Barbro på Nais i Lyngdal, og et plagg hos Siri på PIP her i Kristiansand. Hos Siri kjøpte jeg en nydelig kjole/tunika med blonder fra Levolution som jeg er så utrolig fornøyd med. Har den samme i blått, nå kjøpte jeg i en burgunder. Fantastisk passform, de sitter som et skudd på meg.

Hos Barbro på Nais, så ble jeg i høst kjent med ett nytt merke. Eller merket er ikke nytt, men det er nytt for meg. Merket heter Yoek, og dette er stormoteklær som kommer fra Nederland. I høst kjøpte jeg en helt nydelig cardigan i orange med sorte detaljer. Jeg bruker lite cardigans, men etter jeg ble kjent med Pont Neuf, og nå Yoek, så har cardigans fra disse blitt store favoritter. Man må som regel ha en fin topp uten armer inni en cardigan, i alle fall disse som skal være mer åpne, og da må man på jakt etter topper også, men igjen, så fant jeg to lekre topper hos Barbro på Nais sånn at jeg nå går masse i cardigans, lange cardigans. Nå på salget, så fikk jeg kjøpt en ny cardigan fra Yoek. Nok en gang en med farge. Denne gangen en nydelig rød en med sorte detaljer. I tillegg til lekre farger, så har Yoek en utrolig god passform, i alle fall på de to plaggene som jeg har. Yoek koster litt, men om man har anledning, så vil jeg heller kjøpe et plagg som koster litt, og som man er superfornøyd med enn tre rimeligere plagg som man ikke helt blir fortrolig med. Når man i tillegg er heldig og får kjøpt på salg, så er jo helt fantastisk!


Her er Barbro i den flotte cardiganen fra Yoek som jeg nå kjøpte på salget. Lekker!

 

MAT er også et merke jeg er blitt veldig glad i. Ikke ett nytt merke, men for meg er det ganske nytt. Det er egentlig etter jeg begynte å blogge at jeg fikk øynene opp for hvor mange produsenter der egentlig er av stormoteklær. Vi er heldige vi frodige kvinner, der er jo et hav av lekre klær å velge mellom, og det i alle prisklasser. I høst kjøpte jeg en nydelig tunika fra MAT i en helt skjønn petrolfarge. På salget nå, så ble det en ny tunika fra MAT, en nydelig rød en med litt sort. Den er kanskje bittelitt lang for å brukes som tunika, og når jeg i tillegg ikke kan sy slik at jeg kan sy den opp, så tror jeg at jeg bruker den som den er :-) Jeg er så trenevet med det meste når det kommer til å bruke hendene, og det er ikke bare noe jeg tror :-) Treningsjakke fra Studio ble det også på salget. Treningsklærne fra Studio er veldig flotte, og de er virkelig gode. Prisen er forholdsvis høy, så kommer man over disse treningsklærne på salg, så må man jo bare slå til. Jeg kjøpte ei tynn treningsjakke som var neongul. helt meg, og sååå lekker!!!


Tunikaen/ kjolen fra MAT. Jeg blir så glad av å gå med den jeg :-)



Treningsjakken fra Studio. Hvor stilig er ikke denne fargen :-)

 

Jeg gleder meg til våren på flere måter. En av de er å sprade rundt i flotte, fargerike klær som man føler seg både vel, og flott i. Jeg gleder meg til å vise dere en del av det som kommer fremover fra flere av leverandørene. Gled dere - våren er i anmarsj!!

Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

 

De berømte 10000

I høst skrev jeg et blogginnlegg om disse berømte 10000 skrittene som vi bør gå hver eneste dag. Skal man ned i vekt, så bør vi vel gå i alle fall 15000 skritt. Jeg husker at jeg skrev på bloggen en tidlig morgen slik jeg pleier å gjøre, og under God Morgen Norge, så dukket FRP politiker Bård Hoksrud opp, og fortalte at han nå hadde fått skritteller av sine kolleger fordi de var bekymret for helsen hans. De ville hjelpe han til å komme i bedre form. Målet var altså å gå disse berømte 10000 skrittene hver dag. Jeg husker jeg ble inspirert. Jeg ville også klare 10000 skritt hver dag. Mange dager er jeg oppe i 10000 skritt, og ofte er det de dagene hvor jeg tror at jeg kanskje ikke har gått så mange skritt. Det er som regel de dagene hvor jeg er mest fokusert at jeg ikke når 10000 skritt. Jeg har i alle fall erfart at det å vandre rundt på Sørlandssenteret for å få gjort alt man skal, da får man gått mange skritt altså, så kanskje jeg rett, og slett må dra mer på shopping :-) Så er det disse sløvedagene hvor skrittelleren nesten ikke beveger seg, for de dagene, de finnes de også :-)


Foto : Stormberg
 

Det er ikke alltid så mye som skal til for å nå 10000 skritt. Jeg nevnte shopping, og her en dag hadde jeg flere ærender rundt på Sørlandssenteret. Vel ute i bilen, så hadde jeg gått nesten 6000 skritt, så det å nå disse berømte 10000 skrittene, det er absolutt mulig. En god tur ute i skog, og mark, det gir også mange skritt.Det var kanskje nå jeg skulle ha jobbet i helsevesenet hvor mange løper beina av seg. De har mange skritt hver dag. Etter at vi mistet pelsballen vår i sommer, og ble enige om at vi skulle være flinke til å komme oss mye ut på tur, så har vi vel ikke helt klart å holde det. Vi er ikke like aktive ute som vi var før, og noe må gjøres, også fordi det er så herlig å komme seg ut. Skritt telleren min har jeg på mobilen, og nei, den teller ikke skritt bare jeg rister på den slik noen tellere gjør. Dette har jeg testet ut, så den skal være rimelig til å stole på. Så nå er mer aktivitet, og flere skritt ett av målene mine. Denne uken, så fikk jeg gått meg en god tur i går. I dag skal jeg en tur i Baneheia etter jeg har gjort noen ærender i byen. I tillegg trente jeg med overvektsgruppen på mandag, trente bloggens treningsprogram hjemme i går, og i kveld er det ny trening med overvektsgruppen. Jeg føler jeg er der jeg skal være når det kommer til aktivitet, og trening. Kostholdet? Vel, det har vært helt greit. Jeg har i alle fall ikke spist søtt, og salt :-)

Hva betyr det for helsen det å gå disse 10000 berømte skrittene? Er det bare noe som er funnet opp i håp om at en del av oss skal la oss lure til å være mer aktiv ? Det er kanskje ingen dyp forskning som ligger til grunn, men at det har stor betydning for helsen vår, det har det! Det er helse i hvert skritt. I følge det jeg har lest på nettet, så skal man i det man når 10000 skritt redusere risikoen for å utvikle diabetes - du utvikler en bedre insulinfølsomhet. For de av dere som har diabetes 1, el 2, så er jo nettopp det å få en bedre insulinfølsomhet viktig, og det kan igjen bety at du vil gå ned i vekt. Du forbrenner kalorier, styrker ryggmuskulaturen, får smalere midje, reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Du får lavere kolesterolnivå, økt benmasse, og reduserer risikoen for benskjørhet. Blodtrykket senkes. Å gå gir liten belastning på leddene, det reduserer stress, gir deg bedre søvn, bedre humør og forbedrer grunnholdningen din. Du kan gå hvor som helst og det krever ikke noe utstyr. Dessuten er det helt gratis!
Vi vet jo også at hverdagsaktiviteten er uhyre viktig, og vi kjenner alle til myndighetenes oppfordring om å være aktiv 30 minutter til dagen. 30 minutter aktivitet om dagen kan forlenge livet med flere år og har en rekke positive innvirkninger på ditt hjerte og karsystem. Tenk på det dere! 30 minutter til dagen kan vi alle klare om vi er funksjonsfriske, og disse 30 korte minuttene kan forlenge livet med FLERE år! Opp av sofaen - ut å gå!

All aktivitet utover det kroppen din er vant med vil ha positiv innvirkning på din kondisjon. Er du inaktiv og utrent vil 10.000 skritt om dagen bety mye for din kondisjon- til å begynne med. Etter hvert som kroppen blir vant til denne mengden aktivitet, og da må man gjerne øke belastningen, og kanskje gå disse 10000 skrittene i mer sammenhengende turer.  Når det gjelder kalorier, så sies det at man kan forbrenne mellom 4-600 kalorier ve då gå 10000 skritt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tenk for en helsegevinst du vil få! All aktivitet er bra aktivitet! Som jeg skrev litt lengre oppe i bloggen, så skal det faktisk ikke så mye til for å nå 10000 skritt. Man må vel egentlig bare tenke litt hvordan dagen vår er. Det å gå trapper, eller parkere bilen litt lengre unna der man skal, husarbeid er fint, lek med barna, noen flotte moves når man småtuster rundt i huset - mulighetene er mange i tillegg til en gåtur, og kanskje en treningsøkt. Ideelt sett bør du gå minst 10 000 skritt hver dag (oppfordrer Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Verdens Helseorganisasjon (WHO)) og i tillegg trene intensivt i 45 til 60 minutter to ganger i uken, da får du aller best effekt. Men klarer du å gå 10 000 skritt hver, vil du ha god helseeffekt. Jo raskere du går og mer andpusten og svett du blir, jo høyere helsegevinst får du.

Jeg er fortsatt motivert til å gå 10000 skritt så ofte jeg får det til. Hver dag vet jeg at det ikke blir, og det er helt greit, men dagene jeg klarer det skal bli i flertall. Hiver du deg på? Klarer du 30 minutter aktivitet hver dag, og disse 30 minuttene innebærer å gå, så skal jeg love deg at det blir skritt ut av det :-) Det å kjenne på denne følelsen som sier " dette skal jammen jeg også gjøre " - den følelsen er ganske så god å kjenne på. Det og plutselig sette seg et mål, og vite at dette er noe man kan klare å gjennomføre. Det å sette seg et mål, og kjenne at man gleder seg til å gå i gang - den følelsen er god altså :-) Kjenn på den - jeg lover deg at den er verdt å kjenne på :-)

 

Lukk ørene - gjør det på din måte

Jeg har jo visst det lenge. Dersom jeg ønsker å redusere vekten raskere enn jeg klarer i dag, så må jeg legge om kostholdet. Går man en del år tilbake i tid, så var det mange som mente at uten trening, så gikk man heller ikke ned i vekt. Da var trening nr. 1. Nå viser stadig flere studier at uten ett sunt, og gjennomtenkt kosthold, så vil man ikke klare den store vektnedgangen. Æsj sier jeg :-( Selv om jeg vet det så innmari godt, så skulle jeg veldig gjerne ha ønsket at det var motsatt. Treningen har jeg veldig god kontroll på. Jeg trener veldig bra, og jeg har en plan som fungerer. Når det kommer til kosthold, så er jeg dessverre ikke like flink. Jeg vet så innmari godt at jeg må ta en del grep om vektmålene mine skal oppnås. Jeg er blitt flinkere på kostholdsdelen. Jeg spiser både bedre, og sunnere, men det er absolutt ikke bra nok i forhold til hva jeg ønsker av vektnedgang. Så hva skal jeg gjøre da for å få ett like godt grep på kostholdet som på treningen.....Diett er ikke et alternativ en gang, og det er heller ikke verken Grethe Rhode kurs, eller andre kurs. Jeg skal verken spise suppe, eller shake. Såpass flink som jeg har vært med å ta grep om treningen, så må det vel være noe jeg kan gjøre for å klare de små grepene rundt kostholdet også? Jeg vet iallefall at jeg må gjøre det på min måte uansett hva andre sier. Jeg tror også her på de små grepene : spise mindre porsjoner, redusere på enkelte matvarer, kanskje spise litt mer regelmessig, drikke mer vann - joda, det er nok ting jeg kan gjøre.

En studie gjennomført ved et universitet i New York slår fast det jeg visste, men ikke håpet var sant : Hovedfokuset for å gå ned i vekt må være på kostholdet. Der er jeg ikke nødvendigvis helt enig egentlig. Hovedfokuset bør være det mentale før man tar grep om resten. Forskerne er ikke i tvil om viktigheten av trening, men trening alene vil ikke gi den store vektnedgangen. Ett sunt, og godt kosthold, spørsmålet er om jeg snart er klar for å ta noen grep? Jeg har absolutt gått ned i vekt siden jeg begynte min reise. Til sammen begynner jeg nok å nærme meg 50 kg visst man ser hva jeg veide på det aller tyngste. Dette har tatt år, så helt nøyaktig hva jeg har tatt av meg de to siste årene, det vet jeg faktisk ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært på vekta på snart 2 år. Jeg måler, så der har jeg kontroll, og der ser jeg at målene mine går den riktige veien, men vekten, og jeg er ennå ikke særlig gode venner. Jeg vet jeg bør på vekta snart, og jeg er jo bittelitt nyskjerrig på hva den viser, men samtidig, så er jeg nok også redd for at jeg skal få et skikkelig slag i ansiktet. Alt inni meg sier at vekten må ha gått ned en god del, men så er det denne styggen på ryggen som er fort til å fortelle meg at jeg bare vil bli skuffet. Fornuften har ikke helt seiret på denne fronten ennå.

Det er mye jeg må bli flinkere til når det kommer til kostholdet. Jeg startet så friskt med å spise mere sunne knekkebrød, men jeg det skled jo ut etter hvert. Som med treningen, så må jeg få kostholdet inn i rammer. Jeg må legge en plan som jeg føler er noe jeg kan klare å følge, og så må jeg vise hvem som bestemmer, og dermed gjennomføre den. Dette har jeg klart i forhold til treningen, og det mentale, men så var det kosten da... De små grepene i starten. Kutte ut noe, og erstatte med noe annet, men viktigst av alt, så må jeg lære meg å spise regelmessig. Jeg må spise mindre porsjoner, og jeg må være flinkere til disse mellommåltidene. Vann bør også stå på MÅ listen min. Jeg er forferdelig dårlig på å drikke vann. Jeg må bli flinkere til å tenke at jeg skal spise før tarmene skriker, og stoppe før jeg er så mett at jeg ikke kan bevege meg. Det positive oppi dette er at jeg ser mange av feilene mine, så jeg kan gå direkte inn, og ta en del tak. Noen " feil " ønsker jeg ikke å gjøre så mye med som for eksempel å kutte ned på Pepsi Max'en min - den skal ingen ta fra meg :-)

Jeg kaver ikke etter den slanke kroppen, men det er jo ingen tvil om at jeg ønsker å gå ned en del mer. Jeg har fortsatt en stor jobb foran meg, og uten å snakke for mye om tall, så er 30 kg et tall som jeg tenker mye. Hvor lang tid jeg skal bruke, det tenker jeg ikke noe på. Blir det 20, eller 40, så betyr ikke det heller noe. Det som betyr noe er hva jeg føler er greit. Når er det jeg er fornøyd? Den nye studien forteller heldigvis også hvor viktig trening er som et verktøy når man ønsker å gå ned i vekt. Trening er viktig - uansett om man skal ned i vekt eller ikke. Trening har rett og slett så mange helsefordeler at det er skummelt å la vare. Hør bare: trening kan forebygge diabetes, kontrollere blodtrykket, redusere stress, øke humøret, bedre immunforsvaret og hjelpe mot depresjon. Det er tonnevis av bevis for at trening er viktig, og forskningsarbeidet som nå har blitt gjort endrer heldigvis  ikke på dette. Jeg er fortsatt så utrolig glad for at jeg tok tak i den fysiske aktiviteten, og det mentale før kostholdet. For meg ble det den riktige plassen å starte. Da er grunnlaget mitt for å lykkes med ett bedre kosthold så mye bedre. 

Oppskriften på å klare å gå ned i vekt, den sitter vi selv på. Vi må selv bestemme oss hvilken vei vi ønsker å gå, og hvor vi ønsker å starte. Det som er det riktige for meg er ikke nødvendigvis det riktige for deg, og jeg tror det er så utrolig viktig å lukke ørene for det meste av alt man blir proppet full av når det kommer til råd, og tips. Vi vet alle så mye om både kosthold, og trening at vi fint kan lage vår egen plan, og få til vektnedgangen på vår måte. Skal man høre på alle råd, og tips som vi får overalt, så vil man bli så forvirret, og føle så på nederlagene at det ikke vil nytte. Det er kun du som vet hva som vil fungere for deg, og din plan, det er den som vil fungere :-)



 

Er slankeoperasjon å jukse?

Jukser man når man slankeoperere seg? Er det en quickfix for å slippe å gjøre jobben selv? Er en slankeoperasjon et resultat av at man ikke gidder å gjøre noe selv for å miste vekt? Jeg får masse spørsmål om hvordan jeg ser på disse tingene. Hva tenker du? Jeg brenner for overvektsaken, og jeg skulle ønske at staten hadde sett hvor feil behandling en slankeoperasjon er. Feil i alle fall overfor de som faktisk kan gjøre jobben selv om de fikk den riktige behandlingen. En slankeoperasjon er aldri feil for de som faktisk ikke har noe valg, for der er de som må operere seg for og kunne fortsette å leve. For alle oss andre, så har vi ett annet valg, og det er det valget staten skulle ha gitt oss. Om jeg synes det å slankeoperere seg er å fuske? Nei, det synes jeg ikke. Jeg skjønner desperasjonen som mange opplever, og jeg skjønner at endel tar valget når vekten er så høy at den begrenser livet, og livskvaliteten, og når operasjon også stort sett er den eneste hjelpen staten kan gi. Man har levd med overvekt, negative tanker, og kanskje en helse som ikke samarbeider over mange år. Man har prøvd alt, i alle fall tror man at man har prøvd alt. Man ser på det å operere seg som hjelpen som skal gi oss både en slankere kropp, og ett lykkeligere jeg. Den slankere kroppen, den får man, i alle fall for en tid, men om man helt ærlig, sånn helt innerst fra hjerterota blir noe lykkeligere, det tror jeg ikke man blir. Hvorfor ikke? Fordi når man ligger på operasjonsbordet, så er det magesekk, og tarm man klusser med, ikke hodet, og overvekten den sitter.....i hodet.

Jeg mener ikke at det å slankeoperere seg er å jukse. Om det er en quickfix? Det vet jeg at det ikke er, men jeg tror mange ser på det som nettopp det. Jeg tror mange av de som velger en slankeoperasjon ser på det som en enkel vei for å gå ned i vekt på. Jeg sier ikke alle, men jeg sier mange. Jeg vet innmari godt at en operasjon ikke er en quickfix, men jeg tror en del ikke helt har fulgt med i timen når de blir fortalt hva en operasjon innebærer både fysisk, og psykisk, og da spesielt i tiden etterpå. Hvordan man må leve etter en operasjon, hva slags bivirkninger man kan få, at hodet ditt er på samme plass som før man la seg på operasjonsbordet, og ikke minst at man faktisk kan legge på seg igjen. Mye av dette går inn det ene øret, og ut like fort på andre siden. En slankeoperasjon er ikke en quickfix, men jeg tror at mange ser på det nettopp sånn.  Er slankeoperasjon et resultat av at man ikke gidder å gjøre jobben selv? Der vil jeg svare både ja, og nei. Det er nok ikke et resultat av at man ikke gidder. Man er desperat etter å miste en del av overvekten. Man ønsker ett lettere, og bedre liv. Man har prøvd alt, og det i mange år. Overvekten har tatt over livet, og man føler at man har prøvd utallige ganger å bli sjef uten å lykkes. Det er ingen god følelse å kjenne at man ikke duger. Det er ingen god følelse å kjenne at man mislykkes gang på gang. Samtidig så tror jeg kanskje noen ser på det som en lett måte å gå ned i vekt på, noe det slettes ikke er. Jeg tror en del ikke ser på alle sidene ved en operasjon. Man ser bare en slank, lykkelig kropp der fremme, og et liv som skal bli så rosa, og nydelig. For noen blir helt klart livet bedre, men slettes ikke for alle. Og så er det de som faktisk oppdager at jobben som må gjøres etter en operasjon, den er like stor, om ikke større enn den var før man ble operert. En operasjon var ikke den hvileputen mange trodde at den skulle være. Man kan ikke hvile et sekund. Livet etter en operasjon er beinhard jobbing for å opprettholde en lav vekt. Om man ikke innser dette, eller legger  livsstilen helt om, så ender mange der de kanskje ikke helt var klar over at de vil ende, nemlig på gal side av badevekten.

Noen tror jeg snakker ned de som velger operasjon. Det gjør jeg absolutt ikke! Jeg har ikke noe i mot de som velger å la seg operere. Jeg er i mot statens løsning på fedmeproblematikken. Jeg ønsker en helt annen behandling av overvekt enn å tukle med et system som fungerer som det skal. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag! Jeg blir ikke provosert av at vi velger forskjellig, men jeg kan bli provosert i det øyeblikket en slankeoperert blir rost opp i skyene for å ha gjort en helt fantastisk jobb sånn rett etter en operasjon. Eh, det er vel ikke en iherdig innsats som har resultert i at man går ned en haug av kilo den første tiden? Ros, og komplimenter skal man ha i bøtter, og spann når man faktisk gjør en iherdig innsats for å holde vekten. Jeg kjenner flere som fortjener skikkelig ros. Jeg vet at det innebærer beinhard jobbing både fysisk, og psykisk å holde en vekt nede. Men den første tiden etter en operasjon, så er det vel mer kroppen som kvitter seg med vekt naturlig enn at man virkelig har jobbet for å oppnå det. Så når det roses i bøtter, og spann over en syk innsats for vektnedgangen sånn rett etter en operasjon, da blir jeg faktisk provosert! Jeg blir også provosert så det holder når jeg treffer mennesker som regelrett driter i å leve slik man skal som slankeoperert. Jeg blir provosert når jeg treffer mennesker som opprettholder den gamle livsstilen med helt feil kosthold, og null aktivitet. Det får holde så lenge det holder liksom, og jo, jeg vet om flere som tenker nettopp sånn. Jeg kjenner flere som er så innmari stolte av at de er kommet dit hen at de kan spise det meste, og at de kan spise store porsjoner igjen. Hva var det man misforstår her da? Var ikke meningen med en operasjon at man skal endre livsstil? Ga ikke staten deg en starthjelp slik at du skulle få en lettere kropp, og dermed kunne starte ett nytt liv? Staten har betalt minst 100000 kr for å hjelpe, og så driter man i det! Da er det mye man har misforstått, og man skulle sannelig blitt bedt om å betale tilbake alt en operasjon faktisk koster. Jeg sier ikke at alle skal lykkes, og leve lykkelig ever after, men jeg mener sannelig at alle virkelig skal vise at dette var noe de ønsket, og at man endrer livsstil deretter. Etter ett par år er vel effekten av en operasjon borte, og har man ikke da de riktige, mentale verktøyene, så vil man lett som bare det falle tilbake i gamle vaner. Plutselig er man på en plass man har vært før, en plass man ønsket seg bort i fra. Statistikker viser veldig klart at veldig mange slankeopererte havner tilbake på vekta man hadde før operasjon, og gjerne en høyere vekt også. En dansk undersøkelse viser også at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man også i Norge. Sykdommer grunnet vitaminmangel, magesmerter man ofte ikke finner ut av, kvalme, forstoppelse, gallestein, depresjoner, en stor økning i bruken av rusmidler - dette er en del av bivirkningene man nå ser. Helsemyndighetene vet for lite om langtidsbivirkningene, men man ser at bruken av rusmidler er en av de. Man kan ikke lengre trøste seg med mat, så man velger andre måter å trøste seg på. Hvorfor ? Fordi man ikke har jobbet med hodet. Staten understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at " alle " får det?

Man har en oppfattelse av at man har prøvd ALT. Det er liksom den siste sjansen. Man har ikke prøvd alt. Man har ikke prøvd å jobbe med hodet. Å jobbe med hodet er jobb nr. 1. Rekk opp hånden de av oss evighetsslankere som har jobbet med hodet? Min hånd er i været. Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre? Man MÅ jobbe mentalt ved siden av å endre både på kosthold, og starte med å trene. Alle disse tre tingene er viktige i en livsstilsendring, men det mentale må komme først. Det å finne svar på hvorfor. Det å finne årsakene til at man er overvektig, det er nøkkelen til å lykkes. Jeg har ryddet en hel haug i hodet. Jeg har kastet, og kastet, og nye tanker har fått lov å komme inn. Jeg er ikke i mål på noen måte vektmessig, og jeg vil fortsatt ha kamper med hodet, men jeg har fått mange gode verktøy som vil hjelpe meg fremover, og det er disse viktige verktøyene som staten bør hjelpe oss til å få. Jeg er på en utrolig god plass som jeg ikke har vært før. De som virkelig trenger en operasjon, de skal få det. Vi andre bør begynne en helt annen plass, og inn i ett helt annet opplegg. Dessuten bør det være et opplegg som forplikter.

Jeg ønsker at norske myndigheter skal gjøre som Danmark, og redusere antall slankeoperasjoner. Jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først, og deretter skal man ta grep både på trening, og kosthold. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den " perfekte " kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhetstegn mellom en slank kropp, og stor lykke. Dette går ikke hånd i hanske. Vi trenger å rydde i hodet. Vi må sortere tanker, og finne svar. Vi må kaste masse tanker, og få nye inn. Vi må akseptere at vekten ikke er oss. Vi må se at vi er bra nok, og flotte nok i massevis.En operasjon bør være den veien som velges når ett skikkelig livsstilsendringsprogram er forsøkt, og hvor man får masse hjelp til å jobbe mentalt. Når også barn ned i 13 års alderen blir slankeoperert, så burde alarmen ringe hos både den ene, og den andre. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og så mye bedre liv. Da er ikke lengre vekten sjefen - da blir du selv sjef i eget hode!



 

Alt er ikke som man tror

Den siste tiden har jeg fått en rekke henvendelser fra lesere av bloggen med spørsmål om lymfeødem/lipødem. Etter at jeg satt fokus på dette for kort tid tilbake, så er det mange av dere som undrer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.

For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en slik sykdom finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er lang ventetid, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Lipødem spesielt er en sykdom jeg tror mange har, men som få vet om. Jeg tror mange kvinner lider av dette. Det er utfordrende å gå rundt med hovne bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn " normalt." Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.

Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Jeg følte de største problemene mine satt fra hoften, og ned, og der var det ingen samarbeidsvilje heller i forhold til overkroppen. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt. Selv om lårene også var store, så var unormalheten i leggene mine.

Etter hvert som jeg ble voksen, så hadde beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt.  Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass. Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med...alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem.  Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.

Noe som har plaget meg mye er at jeg ikke kan jobbe 100%. Det har vært skamfullt, og jeg ble tidligere utrolig lei meg når jeg stadig hørte folk som hadde sin mening om dette. Jeg som var så aktiv, jeg som trente som jeg gjorde, hvorfor kunne ikke jeg jobbe 100% ? Jeg som alltid så frisk, og opplagt ut, jeg kunne da jobbe? Innimellom linjene, så er det sikkert mange som tror at jeg ikke vil jobbe. Det har vært mange onde tunger som alltid har en mening om både meg, og andre som ikke kan jobbe like mye som de mener at man kan. Det var, og det er fortsatt mange som ikke kan forstå at jeg ikke kan jobbe som jeg gjorde. Jeg trener, og jeg trener ganske mye, og for meg er trening er en viktig del av livet mitt. Trening gjør at jeg kan fungere bedre, og dermed ha en ha en god livskvalitet. For meg er det helsen, og livskvaliteten som er viktig. Samtidig så er jeg nå kommet til et punkt hvor jeg ikke bryr meg like mye om hva andre måtte mene. Om noen mener jeg kan jobbe fullt, så får de bare mene det. Om noen har behov for å mene hva jeg kan, og ikke kan, så får de bare styre i vei. Sannheten er det jeg som sitter på, og det er jeg som vet hva hvordan mine dager er, og hvordan min kropp fungerer. Det er jeg som kjenner mine begrensinger. De som vil kan få bytte kropp når som helst, så kanskje de lukker munnen med gaffateip når de kjenner hvordan  mine dager faktisk kan være.  Jeg skal ikke stå til ansvar for folk som mener, og tror noe om det meste, for sannheten, den er det jeg, og kun jeg som sitter på. Det er så godt å ha kommet dit at jeg rett og slett driter i onde tunger, og all verdens bedrevitere :-) Jeg synes bare synd på de som må mene som mye om alle andre. En ting er hva man ser på utsiden av et menneske, men ingen kan se innsiden.

Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen.  Vi er heldige  Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kan operere også mine bein. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge...en dag er det kanskje også min tur. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta pr. i dag. Om beina mine kan bli mindre, så må jeg likevel bruke kompresjon 24 timer i døgnet samt at man ikke vet hvordan beina vil bli på sikt. Kanskje fylles de opp igjen. Det er heller ingen dekning på en slik behandling, så det blir store kostnader man må betale selv. Når jeg ikke vet noe om hvor godt resultatet blir, så er det en behandling jeg ikke ønsker... men jeg gir ikke opp håpet!







 

Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det. Jeg har lyst til å ta med kjennetegnene på lipødem :

  • Tunge og vonde bein
  • Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
  • Tynn midje, men brede hofter og lår.
  • Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
  • Noen i familien har eller hadde samme symptomer.

Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning! Lurer du på noe, så ta gjerne kontakt. Lag deg en god lørdag <3

 

 

 

 

Er overvektige bare fulle av unnskyldninger?

Bloggen min " En størrelse for stor " er om livet på godt, og vondt som nettopp en størrelse for stor. Visst jeg kan inspirere, og motivere andre gjennom det jeg skriver, så har jeg oppnådd masse. Det er tungt å være overvektig, og samfunnet rundt en kan til tider også gjøre det tøft å være overvektig, men livet er sannelig ikke kjipt selv om man er en størrelse for stor :-) Uansett hva som ligger til grunn for at man bærer de ekstra kiloene man gjør, så har man hele tiden et valg. Man kan fortsette i den onde sirkelen, og se vekta øke mer, og mer, kjenne formen bli dårligere, og dårligere, eller man kan gjøre noe med situasjonen. For mange så tar det lang tid før man faktisk innser at ingen kan gjøre endringene for deg, de faller ikke ned i hodet, det er ingen lette løsninger, og superpillen er det ingen vits i å vente på. Jeg har hatt et hav av unnskyldninger, og man kan nesten bli litt flau visst man tenker over alle unnskyldningene man har hatt opp i gjennom...men samtidig, så er det ingen vits i å se seg tilbake, og tenke på alt man har gjort feil, og tenkt feil. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan se fremover...og mye av det som ligger der fremme kan man gjøre noe med. Man må slutte å dvele ved alt det gamle... det høres så enkelt ut, ikke sant? Jeg høres vel nesten perfekt ut her jeg sitter og skriver :-) Ingen endring er lett, men det er fullt mulig. Man vil gå i grøfta mange ganger, men man kommer seg mye lettere opp igjen med rett fokus, og hodet mer på plass.


Foto : Børre Eskedahl / VG
 

En størrelse for stor, joda, det har jeg vært hele livet. Sånn sett har jeg vært mer enn en størrelse for stor, men synes bloggtittelen sier mye om følelsen man har hatt igjennom årene. Tidligere stilte jeg aldri spørsmål om hvorfor , men i dag er jeg glad for at jeg har fått god hjelp til å sortere tanker, og kanskje finne noen svar på hvorfor man har tatt de valgene man har gjort, og hvorfor man tenker som man gjør. Overvekten sitter i hodet mitt, og jeg kan ikke skylde på noen andre for at jeg er overvektig. Jeg er ikke den personen som i barndommen fikk spise hva jeg ville. Jeg husker ennå episoder hvor mamma fersket meg i å spise godteri på dager det ikke var lov - jeg kan love deg at det ble hurlumhei :-) Heller ikke i dag er jeg en person som sitter og spiser usunne ting til det tyter ut av ørene mine, men likevel var det en grunn til at jeg ikke gikk 110 % inn for å endre på de negative tingene - men falt tilbake på dårlige valg, og negative tanker.

For å gjøre noe med egen situasjon, så må man faktisk gjøre en innsats. Jeg pratet, og tenkte i mange år, men det kom ikke så mye fornuftig ut av det. Å tenke uten å handle gjør ingenting med en vekt som øker, og en kropp som forfaller. Jeg tenkte mye jeg, og mine tanker resulterte i en stadig høyere vekt, og en kropp som lå på grensen til både det ene, og det andre. Jeg tenkte vel som de fleste andre at helseutfordringer, og sykdommer ikke ville ramme meg, men du verden så farlig det er å tenke slik! Utfordringene kom de, og den største utfordringen var utvilsomt å ha en kropp som ikke orket, og ville det samme som jeg. HVORFOR er det så innmari vanskelig for oss overvektige å ta riktige valg, riktige valg for oss selv ? Gidder vi ikke? Hvorfor tar det så innmari lang tid for oss før vi kanskje klarer å gjøre tanker om til handling? Helsepersonell som jobber med overvektige sier jo at gruppen overvektige er den vanskeligste gruppen å motivere. Hvorfor er det sånn? Er det sant at vi ikke gidder? Hva skal til for å få overvektige til å trene, og bli aktive? Jeg kjenner at jeg nesten blir litt provosert, og sint når man her i Kristiansand har et tilbud rett foran seg, men likevel så er man full av unnskyldninger for ikke å ta del i tilbudet. Alle som selvfølgelig skulle bli med dersom tilbudet ble en realitet, de stikker fingrene i ørene når jeg forteller at tilbudet er der. Hvorfor er det sånn ? Hvorfor gidder man ikke? Jeg tror ikke på alle unnskyldningene man kommer med. Joda, jeg ser at ting kan være vanskelig å organisere for at man skal komme seg på trening, men i bunn, og grunn, så handler det vel om prioritering? Jeg ser at det er skummelt for mange å gå inn på et treningsstudio, men er det ikke verdt å utfordre seg selv når du vet hva gevinsten kan bli? Jeg tror jeg har brukt alle unnskyldninger i boken for å slippe å trene, og være aktiv. Jeg har hatt vondt i alle kroppsdeler, jeg har vært svimmel, og uvel, jeg hadde ikke barnevakt, jeg rakk det ikke, jeg har hatt møter, og avtaler, jeg har hatt problemer med å komme meg til trening, jeg har hatt lite energi, jeg var trøtt , jeg måtte kjøre for langt for å komme meg på trening - jeg kunne ha skrevet bok. Hvor mange av alle disse unnskyldningene som var sanne, og reelle? Veldig, veldig få. 

Jeg vil gjerne ha deg som treningskamerat :-) Du får ikke bli med meg ut på tur i skog, og mark - der er jeg streng, og veldig rar. Turer i skog, og mark, de vil jeg helst slite alene, men jeg vil gjerne ha deg med i treningsgruppa for overvektige. Om du har 20 kg for mye, eller om du har 60 kg for mye, det spiller ingen rolle! Treningsgruppen for overvektige er en fantastisk mulighet for deg til å bli aktiv, og til å starte med det du har ønsket så lenge. Det er ingen som ler, eller slenger stygge kommentarer. Du må ikke ha fancy treningsklær, og helt nye sko.Terskelen inn til treningstimene er så lav, og du vil føle seg så velkommen. Du vil bli en del av ett helt fantastisk felleskap hvor smilet, og latteren sitter løst, men du vil og møte ei gruppe mennesker som endelig opplever gleden ved å trene, gleden ved å mestre, og gleden ved å se at det er mulig å få ett lettere liv. En uke kan du trene gratis sammen med oss for å se hva tilbudet går ut på. Jeg har pr. i dag verken vonde knær, vond rygg, eller vonde skuldre. Dette er ting mange sliter med, og spesielt mange overvektige. Da er det fint med tilpasset trening hvor man gjør det man klarer, og hvor man ikke føler at andre glor deg ned fordi man ikke yter som alle andre. Det er en selv som kjenner hvor mye man kan presse seg, og hvilke øvelser man får til. Man har kun en konkurrent, og den konkurrenten er deg selv. Trening er ikke konkurranse om å løfte tyngst, hoppe høyest, eller klare flest push ups. Hva sidemannen klarer er totalt likegyldig - det som betyr noe er hva DU klarer! Trening betyr å øve, det betyr å utvikle, og forbedre. Trener man, så vil man hele tiden forbedre seg, man klarer mer, man orker mer, og man utvikler en bedre kropp, og kroppen blir plutselig mer en venn enn en fiende. Håpet er også at flere der ute vil se at egne treningsgrupper for overvektige er veien å gå for at overvektige skal bli mer aktive, og dermed begynne å fokusere på egen helse. Det skulle vært treningsgrupper for overvektige over hele landet, ikke bare her i Kristiansand.

Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand. Jeg har selv vært der du kanskje er, og jeg vet hvor tøft det kan være, men man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Jeg håper det betyr at jeg også vil få flere treningsvenner i verdens flotteste treningsgruppe!

Kalde dager

Jeg er så innmari glad for at vi har snøfri vinter her i sør. Jeg liker ikke snø! Eller snø er fint det, men man vet jo hvordan sørlandske vintre kan være. Snøen blir aldri liggende liksom. Den kommer som regel i store mengder, og lager kaos, for så at det bare blir slaps, så is, så bart, og så er det på an igjen. Sånne vintre liker ikke jeg. Da kan jeg heller dra til fjells om jeg vil ha snø i store mengder, og dersom jeg vil ha noe fint øyet mitt kan lene seg på. Kysten her sør, den skal være snøfri, og til nå har vi jo vært veldig heldige. Jeg er jo heller ikke noe stort skitalent. Jeg går verken bortover, eller nedover på ski, og jeg kan garantere at jeg hadde vært den store snakkisen om jeg tok på meg ski. Jeg har aldri hatt slalomski på beina selv om jeg har en bedre halvdel som liker slalom veldig godt. Ikke liker jeg langrenn heller, og jeg er garantert en av få som hadde klart å falle på flatmark. Jeg tror ikke jeg har hatt ski på beina siden jeg var 10-12 år gammel, og vi ble tvunget av skolen til å være med på skidager, og så fikk jeg vel byttet ut ski med truger på leirskolen i 5.klasse. Hadde ikke særlig talent på truger heller gitt, så skikarrieren min vil jeg helst glemme :-)

Selv om vi fikk bittelitt snø her sør i helgen, og ett bittelite, hvitt teppe la seg på bakken, så er det en mengde snø jeg kan leve med. Snøfresen fryktet ett lite øyeblikk at den måtte ut å jobbe, men det ble med frykten. Selv om snøen ikke ligger i store mengder, så har vi hatt kalde dager her i sør. Noen vil vel kanskje le når vi forteller at vi har vært oppe i 8 minus på morrakvisten, og at temperaturen har ligget på ett par, tre kalde grader på dagen, men disse få kalde, de virker langt kaldere. Til nå i vinter, så har jeg egentlig ikke kunnet bruke de virkelig varme jakkene mine. Jeg har prøvd ett par ganger, men de er jo så varme at det innafor jakken fort blir syden temperatur, og når jeg i tillegg er veldig varm av meg, så blir det altfor varmt med sånne jakker. Så de har hengt der i skapet i håpet om at det en dag skal bli så kaldt at de kan være til nytte. De siste dagene er det disse jakkene som har vært mine beste venner. Jeg har to store favoritter, og nå som det er salg over alt, så kan det jo være dere kan gjøre et kupp på en virkelig varm vinterjakke om du har behov for det.

På kalde dager er det utvilsomt dunjakken fra Etage som er min store favoritt. Jeg har aldri hatt en bedre vinterjakke! Aldri har jeg hatt ei jakke som er så herlig å ha på seg. Det er liksom litt stretch i den, og med en gang man tar den på seg, så blir man forelsket. Helt nydelig jakke, og en super passform. God på lengde slik at man har ei jakke som dekker, og varmer godt. Jakken er utrolig varm, så denne hadde klart seg ypperlig på steder hvor man har langt kaldere dager enn det vi har hatt. Det er så deilig med jakker som holder kald vind ute. Den har en god, og varm hette for de som ikke har hode for luer, og jeg er en av de. Uansett hva slags luer jeg tar på hodet, så ser jeg at det faktisk er bedre å gå uten. Jeg har ikke luehode :-) I tillegg ser jakken lekker ut spør du meg, og det betyr jo litt må jeg innrømme.

En annen stor favoritt på kalde dager er Lyngbu fra Stormberg. Lyngbu er også den jakken man finner frem på virkelig kalde dager. Den er så god, og varm, og jeg synes også det er en pen jakke. Igjen så er dette en jakke hvor man ikke kjenner verken kulde, eller vind. Herlig med jakker som er vindtette, vannavstøtende, og som transporterer fukt. Det er så godt å slippe å fryse, og med slike jakker, så blir turer ikke noe man gruer seg til. Min Lyngbu jakke er mørkeblå, men i store størrelser, så er vel denne jakken nå i en pen, grå farge. http://www.stormberg.com/no/lyngbu-dunjakke-dame.html#10091695001

Når det er kalde dager, så får man brukt det varme tøyet man har, og testet det ut litt. Så i helgen har jeg også fått brukt både ulltøy, og tykke strømpebukser, og jeg er veldig fornøyd! Mange av dere som leser bloggen etterlyser spesielt strømpebukser, og ulltøy, noe jeg har blogget om tidligere. Samtidig så kan ikke gode ting sies for ofte, så jeg gjentar gjerne at det finnes både strømpebukser, og ulltøy for oss som trenger litt store størrelser. I helgen fikk jeg prøvd den tykke strømpebuksen min fra Festival. Utrolig deilig med ei strømpebukse som man faktisk får helt opp uten at man stadig kjenner på at den sklir ned. Jeg hater strømpebukser som sklir ned hele tiden! Jeg hater at jeg hele tiden må gå og dra i strømpebukser. Som regel har jeg bare droppet strømpebukser fordi de har vært mer til irritasjon enn glede, og nytte. Det at man faktisk kan få tykke strømpebukser både i ull, og bomull, det er lykke det! Skal man på lange turer i kaldt vær, så hadde jeg nok valgt ulltøy, men for kortere turer ute, så fungerte strømpebuksen absolutt for meg.

SONY DSC

Ulltøy i store størrelser, det finnes også. Stormberg fikk mot slutten av 2016 inn serien Salbu som går opp i store størrelser. Salbu går opp i 5 XL, noe som vel skal tilsvare 54/56. Dette hadde jeg på meg i helgen, og det er jeg utrolig fornøyd med! Ulltøyet er utrolig behagelig på kroppen! Mykt, og utrolig behagelig. Salbu består av longs, og to ulike ulltrøyer. En ulltrøye med rund hals, og en med høy hals, og glidelås. Jeg klarer ikke å ha noe oppetter halsen, så jeg valgte trøyen med rund hals. Plaggene er i 100% merinoull, og de er så utrolig myke, og veldig varme. Ulltrøya sitter tett inntil kroppen, ikke kveldende tett, men så tett som den bør være. Sitter den godt, og tett inntil, så oppnår man også en ekstra god isolasjonseffekt. Salbu ulltrøye har flatlocksømmer som hindrer ubehag og irritasjon mot huden, og den er Økotex®-sertifisert og testet for helseskadelige stoffer. Trøya er god, og lang, sitter godt etter kroppen, og så slipper man å oppleve at den sklir opp i ryggen når man bøyer seg. Ullsettet er også fin i fargene. Jeg elsker det!! Trøya er ubeskrivelig herlig å ha på seg, og for dere som har disse dårlige minnene om ull som klør, så kan jeg bare si at det var den gang :-) http://www.stormberg.com/no/salbu-ulltroye-dame.html#10195495054 og http://www.stormberg.com/no/salbu-ullongs-dame.html#10195690022





 

Har man i tillegg gode, varme sko, så har jeg egentlig det jeg trenger for å komme meg ut på tur også på kalde dager. Når jeg var i Oslo før jul, så fikk jeg kjøpt meg flotte, varme skoletter på Store Sko. Det er vel første gangen jeg har gått rett i et par skoletter som i tillegg hadde glidelås på siden. Det kalles lykke! Det eneste jeg nå savner er votter som virkelig er varme. Jeg synes at uansett hva jeg kjøper av votter, så finner jeg ingen som virkelig er varme. Jeg har ett stort utvalg kan man si, men ingen holder meg skikkelig varm. Jeg har både votter med, og uten fingre. Jeg har votter med pels, og fleece, men kulden trekker inn likevel. Da er det godt at jeg har varme jakker som også har varme lommer :-)

Jeg skal snart i farta. Mandager er dagen hvor jeg får lymfedrenasje, og jeg ser frem til hver behandling. Ikke at beina blir revolusjonerende mindre av behandlingen, men jeg kjenner at behandling gjør godt, huden mykes opp, og jeg merker også at positive ting skjer med beina - det er en god følelse! Fra 1.januar, så måtte alle kronikere begynne å betale for behandling hos fysioteraput, og det gjelder også meg. Behandling som tidligere har vært gratis må vi nå betale for inntil vi når frikortgrensen på 1990 kr. Jeg skal ikke skrike, og klage over at jeg nå må betale, men jeg tenker at ordningen ikke er rettferdig. Jeg har anledning til å betale, men jeg tenker på alle de som faktisk nå må droppe nødvendig behandling fordi de ikke har økonomi til å betale 242 kr hver gang. For så utrolig mange så er disse 242 kr penger de ikke har. De kan ikke bare prioritere annerledes fordi de allerede sliter med å få endene til og møtes hver måned. Ofte får de heller ikke endene til og møtes. Når man i utgangspunktet sliter økonomisk, så skal man være nødt til å droppe nødvendig behandling fordi den blå regjeringen på dette punktet fører en helt feil politikk. Jeg betaler gjerne jeg, men ikke alle er i samme situasjon som meg, og det føles langt fra rettferdig! Lag deg en god mandag <3

Brevet fra Heidi

" Kjære Heidi! 2015 har vært ett spennende år, men også et år med utfordringer...." - sånn startet brevet til meg selv som dumpet ned i postkassen vår nyttårsaften for 1 år siden. Brevet hadde jeg skrevet til meg selv året før, og kom i postkassen som avtalt, og jeg husker det var utrolig fint å lese det! I går tok jeg frem brevet igjen, og så litt tilbake på 2016 med sine oppturer, og nedturer. I går fant jeg ut at jeg sannelig skal skrive ett nytt brev til meg selv som jeg skal lese nyttårsaften 2017/2018. Du synes kanskje det er noe spesielt å skrive brev til seg selv, men brevet jeg fikk for 1 år siden, det har en historie, og samtidig, så ville jeg skrive litt om dette i dag fordi ett slikt brev er en god ting å skrive når vi nå fortsatt er veldig tidlig i ett helt nytt år. Hverdagen er tilbake for fullt med alle sine forsetter, og mål, og da tenkte jeg at et brev til seg selv er en god ide mens vi fortsatt bare er noen dager ut i det nye året.

SONY DSC

Jeg har ikke til vane å skrive brev til meg selv, men at det er en god ide, det er det ingen tvil om! Akkurat dette brevet som kom i postkassen nyttårsaften for 1 år siden har altså en historie, og egentlig visste jeg jo om at det ville komme, men jeg hadde faktisk glemt det. Brevet ble den fineste nyttårsgave til meg selv - jeg ble stolt da jeg leste det! At det har gått så lang tid siden jeg skrev det er nesten ikke til å tro. Tiden flyr virkelig av sted med sjumilsstøvler...i desember 2014 satt jeg i et klasserom på Tordenskjoldsgate Skole her i Kristiansand, og skrev brevet til meg selv hvor jeg starte brevet med " Kjære Heidi." La oss skru tiden litt tilbake til 10.desember 2014......

Høsten 2014 startet jeg på et kurs som skulle vise seg å bety enormt mye for den mentale delen av meg. Jeg hadde tidligere hatt timer med kognetiv terapi i forbindelse med et livsstilsendringskurs jeg hadde vært igjennom på sykehuset, og det var i disse samtalene det meste " løsnet " for meg. Disse timene ble " redningen " min. Det var sammen med en utrolig dyktig teraput der oppe at jeg knakk koden jeg skulle ønske at jeg hadde knekt for lenge siden. Jeg hadde endelig sett hvor mye hodet betydde for min vekt, og min kropp, og hele meg, og jeg var i gang med en mentale reise. Helt tilfeldig traff jeg også på Kai Jakobsen, en helt fantastisk coach, og ett fantastisk menneske. Jeg hadde ett par enkelt timer sammen med han,  vi fant tonen, og holdt kontakten. Jeg har mye å takke også Kai for. Kai driver sitt eget firma som heter Sørlandscoachen, og han holder en del kurs i løpet av et år som heter "Spark i fua ".... for dere som ikke er sørlendinger, så kan jeg fortelle at fua, det betyr rompa, og det er jo det vi trenger for å komme i gang - vi trenger ett skikkelig spark bak! Kai er der de fleste nå burde være, han mener at vekten definitivt sitter mellom ørene, og at det handler om så mye mer enn å spise mindre, og trene mer. På kurs hos Kai, så jobber vi med hodet, men vi blir også på en litt annen måte mer bevisst på kost, og trening.

Høsten 2014 hadde Kai meldt meg på ett av sine kurs. Jeg hadde liten lyst. Først, og fremst fordi man skulle være sammen med masse ukjente mennesker, og i slike situasjoner, så kan jeg bli stille, veldig stille....sammen med ei god venninne, så dro jeg på kurs, og angrer ikke et sekund. Det var skummelt, det var faktisk kjempe skummelt. Man lærte seg selv å kjenne på en ny måte, man fant svar man kanskje ikke ville finne, men man fant også svar som har vært viktige for meg å få svar på for å kunne gå videre. Det var 7 lærerike uker...fortsatt veldig skummelt å møte seg selv på den måten, og ikke moro å finne ut hvor dumme valg man faktisk tar hver eneste dag, og hvorfor man tar de! Jeg lærte hvordan jeg skulle klare å endre tankemønsteret mitt, og handlingsmønsteret mitt. Jeg fant ut hva jeg ville, og satte meg mål, realistiske mål. Jeg lærte ulike teknikker, og fikk med meg viktige verktøy på veien videre. Blir vi mer bevisst på tankegangen, så blir vi mer bevisste på handlingene.

På kursets siste dag, 10.desember 2014, så fikk vi i oppgave av Kai å skrive et brev til oss selv. Brevet skulle være basert på hvordan vi ønsket at 2015 skulle være. Hva slags mål hadde vi, hva ønsket vi å oppnå, hva skjedde egentlig i 2015. Vi skulle se et år frem i tid, og brevet skulle oppsummere året. På nyttårsaften skulle Kai sørge for at brevet lå i postkassen vår, og vi skulle få lese vårt eget brev, og se om 2015 ble slik vi tenkte at det skulle bli når vi satt i klasserommet året før. Det er ikke lett å se at år frem i tid, men vi har våre tanker, ønsker, og mål. Jeg var så spent da jeg åpnet brevet i fjor. Jeg husket ikke et ord av hva jeg hadde skrevet, men jeg hadde nesten tårer i øynene da jeg satt og leste, og forstod hvor mange av målene som var nådd på dette året. 2015 som har vært ett veldig godt år for meg, men det har også  hatt sine utfordringer - av og til har jeg kanskje følt på at året ikke ble helt som jeg hadde ønsket, men det var før jeg hadde lest brevet til meg selv....Det var kun to punkter hvor jeg ikke var helt i mål, men på begge punkter, så kunne jeg likevel være stolt fordi jeg var på god vei til å nå de. Jeg ble glad, jeg ble rørt, og jeg ble stolt da brevet var ferdig lest . 2015 hadde virkelig vært ett godt år for meg hvor mål ble nådd, og hvor jeg var på god vei.

Ennå er vi kun 15 dager inni ett nytt år. I dag skal jeg skrive ett nytt brev til meg selv. Et brev som skal inneholde mine mål, og ønsker. Nyttårsaften 2016/2017 skal jeg åpne brevet, og lese hva jeg skrev 15.januar 2017. Er målene nådd? Har jeg om et år grunn til å være stolt? Jeg er så utrolig motivert, og brevet jeg skrev i et klasserom i desember 2014 ga meg ny giv. Jeg kjenner det i hele kroppen. Det er mulig å nå målene mine, men jeg må gi mer enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gjøre meg selv stolt i 2017! Fortsette den gode jobben jeg gjør, men også brette armene mer opp om jeg vil dit jeg ønsker. Jeg er så motivert! I morgen er det hverdag igjen. Kanskje du også skulle ta deg tid til å skrive et brev til deg selv i dag? Hvordan har 2017 vært sammenlignet med målene, og ønskene i brevet fra deg selv? Hva er dine mål, hva ønsker du at året skal bringe både for deg selv, og de rundt deg? Hva er dine ønsker, dine drømmer? Husk at mål er mulige å nå :-) Brevet lukker du inne i en konvolutt. Enten skriver du det ferdig med navn, og adresse og får en person til å oppbevare det, og sende det til deg om et år, eller du kan lukke det godt igjen, og legge det bort, MEN husk å minn deg selv på brevet sånn at du finner det frem når 2017 er forbi. For meg var brevet en skikkelig opptur. For meg var brevet en fantastisk start på ett nytt år. Brevet ga meg et kick, og en motivasjon - brevet fortalte meg at mål er mulige å nå, og at jeg allerede har oppnådd veldig mye :-) Brevet til meg selv avsluttes så fint synes jeg : " Du er en vinner, kjære Heidi."



 

Blir du kvalm av å se en overvektig kropp ?

Blir du dårlig om du en dag skulle se et bilde av en kvinnekropp med en bar mage, og med litt ekstra magefett? Man ser sikkert daglig bilder av " normalvektige " kvinner som viser både mage, og en del andre ting, og få reagerer med avsky når man ser det. En stor kvinnekropp derimot, det er det visst mange som ikke tåler å se. Noen tåler visst ikke å se en bar mage så lenge denne magen har litt ekstra magefett. Da blir mange kvalme, og skriker så det høres til den andre siden av jorden. En stor kropp, eller en bar mage med magefett, det betyr med en gang at man fremmer usunne verdier, og sier at det er helt ok å være overvektig. Ærligtalt!

Jeg følger en del flotte, store kvinner på Instagram. Mange av de er mange størrelser for store, og du verden så flotte de er! Jeg blir så utrolig glad når jeg ser hvordan de stolt viser hvor flotte store kvinner er! De fleste av dem viser mote i store størrelser, men noen viser også undertøy, og det med en del ekstra kilo både her, og der. Det er så utrolig flott å se hvor stolte de er, hvordan de stråler, og hvordan de gir fingeren til alle som antagelig hadde gitt uttrykk for at de hadde kastet opp når de så disse bildene. På Facebook er det og sider jeg følger hvor det legges ut bilder av flotte, store modeller, og jeg skal love deg at det hagler mange hatord om modellene har for mye magefett! Hvorfor er man medlem av en slik side om man ikke tåler å se en stor kropp med bar hud? Hva er i veien med enkelte? Bildene legges ut fordi  disse kvinnene er glad i kroppen sin, og jeg sier tommel opp! Hvilket flott forbilde er det ikke å være glad i den kroppen man har? Man fremmer ikke usunne verdier fordi man er stolt over hvem man er! Jeg er jo ikke der at jeg stolt viser kroppen, så jeg skal ikke rope for høyt, men jeg synes det er flott at man kan legge ut bilder av den man er, og vise verden at man er stolt. Det å fortelle at man ikke skal ha det store fokuset på kroppens utseende, men heller på hva kroppen kan gjøre for deg. Jeg håper jeg også kommer dit en dag. Ikke at jeg har behov for å vise bar hud hehe, men håper jeg kan kjenne på at jeg er en stolt, stor kvinne, og jeg er sannelig på vei.

Hva er det med enkelte mennesker som tror de kan si, og gjøre akkurat det de vil? Hvorfor er det helt ålreit å tråkke ned overvektige? Hvorfor er det sånn i samfunnet at overvektige er den gruppen mennesker som bare må tåle å være skyteskiven alle kan skyte fritt på? Selv har jeg aldri opplevd så stygge kommentarer som mange andre overvektige, men det gjør vondt langt inn i hjerteroten når man hører hva slags kommentarer en del får slengt etter seg bare fordi de bærer ekstra vekt. Jeg vet selv hvordan det er å få blikk, og kommentarer, men jeg har aldri fått høre så fæle kommentarer som mange andre. Ingen har kalt meg verken ekkel, eller sagt at de blir kvalme av å se den feite kroppen min...men dessverre, så er det så utrolig mange overvektige som får høre sånne ting hver dag. De fleste av oss tar ikke igjen, man tar det til oss, og så kverner kommentarene rundt, og rundt i hodet, og så er det på an igjen med alle de negative tankene om hvor stygg man er, hvor feit man er, og man kjenner på den vonde følelsen av å være mislykket. Hvorfor skal min vekt bry andre? Hvorfor skal vi overvektige dømmes ut i fra antall kilo vi bærer? Sier mine kilo noe om hvem jeg er? Etter at jeg begynte å blogge, så får jeg mye meldinger fra dere som leser bloggen, og det er endel som gjør vondt å lese. Det er vondt å lese hva mange opplever, og det er vondt å innse hva slags holdninger som finnes der ute. En leser som glad, og fornøyd skulle til byen for å kjøpe seg en soft is fordi hun hadde vært så flink, og gått ned en del kilo. Soft isen var hennes premie for en veldig god innsats. Isen ble plutselig ikke så god når ett par damer bak henne konstaterer at det ikke er rart at hun er så tjukk når hun sitter der på ræva, og spiser is! Eller når en leser fornøyd har kjøpt seg ny badedrakt, og i det hun skal uti vannet, så er der en forholdsvis voksen mann som  ber henne kle på seg fordi han ikke orker å se den feite kroppen hennes! Slike kommentarer svir, og det verste av alt er at samfunnet godtar at vi overvektige får slengt sånne kommentarer etter oss. Når man tenker på hva slike kommentarer gjør med oss voksne, så kan man jo bare tenke hva sånne kommentarer gjør med de helt unge som også får høre slike ting. Det er utrolig skremmende!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig sint når jeg tenker på hva slags holdninger det er der ute til oss som er store! Hva slags rett har noen til å fortelle oss hvordan vi skal være, og hvem har rett til å si at vi er stygge, mislykkede mennesker? Hva slags idioter går ut offentlig og sier at man blir kvalm av å se overvektige mennesker på stranden, og hvorfor er samfunnet blitt sånn at mange ser på overvektige som tapere? Hvorfor tror store deler av samfunnet at vi som er overvektige er en gjeng med latsabber som ikke gjør noe annet enn å spise, se på tv og slite ut sofaen? Hvem har skapt slike holdninger, og hvorfor tror mange fortsatt på disse mytene? Klart det er mange overvektige som spiser for mye, trimmer for lite, og sitter mye på sofaen, men det er det jaggu med mange normalvektige også som gjør! Har man noen gang tenkt over at det kanskje er en grunn til at enkelte overvektige isolerer seg med mat, og tv? Hva tror dere at det gjør med et menneske som gjennom livet hele tiden er blitt kalt både tjukk, og feit? Hvordan tror dere at det føles og hele tiden føle seg stygg? Kanskje er det blikk, kommentarer og mobbing som gjør at enkelte isolerer seg, og bruker mat som trøst? Jeg sier ikke at det er noen unnskyldning for at man er overvektig, for vårt liv, er vårt ansvar, men mye har en årsak, også overvekt. Samfunnets holdning til overvektige er utrolig stygge, og fallhøyden blir så utrolig stor når man ikke føler at man passer inn. Også i arbeidslivet må holdningene til overvektige endres. Det å søke jobb som overvektig er en stor utfordring fordi mange arbeidsgivere ser på overvektige som late, og at man dermed ikke kan klare å yte det man skal. Kanskje på tide å legge også denne myten død? Jeg blir så iltrende sint når mennesker ser ned på andre for hvordan man ser ut. Kanskje alle skulle ta en titt på seg selv i speilet, og se om man har noen grunn til å prate andre folk ned? Hvorfor er en normalvektig finere enn meg? Hvorfor skal ikke jeg få føle meg fin fordi om jeg har en del kg for mye? Hvem har rett til å si at jeg er stygg, eller uttale at man blir kvalm når man ser overvektige mennesker? Hva gjør alle andre til så mye bedre mennesker enn de som er overvektige? Å være overvektige er ikke ensbetydende med verken dårlig helse, mindreverdig eller latsabb. Jeg er sikker på at min kondisjon, og helse kan være langt bedre enn hos en normalvektig. Når vi overvektige kler kiloene inne, og helst vil skjule det som skjules kan, så er en del raskt ute med å fortelle at vi er fine akkurat som vi er, men straks en del overvektige kler av seg, så hagler kommentarene, og da skal vi sannelig kle på oss.

Tommelen opp for alle store, flotte kvinner som stolt viser seg i både sommerkjoler, treningsklær, shorts, og badedrakt! Tommelen opp for alle som har lært og ikke bry seg om hva drittsekker måtte si om kroppen deres, og tommelen opp for alle som vet at skjønnhet kommer i alle størrelser. Gå i det du vil, og vær stolt av den du er!  Det er flott med både valker, mage, rompe, og grevinneheng!! Har noen problemer med å se en frodig kropp med flotte former, så kan de snu seg bort, de kan mene det de vil, men hold kjeften lukket, og innse at der sikkert er veldig mange som ikke synes at de heller den flotteste blomsten på blomsterenga!

 

Om du er på Instragram, så hadde jeg blitt veldig glad om du vil følge meg der. Du finner meg på : heidirosander

De aller fleste gavene fra bloggens adventskalender er sendt, hentet, og levert, men der er en gave igjen. Vinneren har ikke svart på eposten jeg sendte, og det er eneste måte jeg kan kontakte vedkommende på siden vinneren har ett veldig vanlig navn. Jorunn Olsen ble den heldige vinner av en overdel fra Dia Dia, så om du heter Jorunn Olsen, så sjekk mailen din. Om jeg ikke har hørt fra deg innen slutten av måneden, så må jeg nesten legge den ut på nytt som en giveaway her på bloggen.

Botox mot overvekt

Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 47 år, og ennå er ikke drømmen gått i oppfyllelse. Akkurat den drømmen tror jeg ikke på lengre. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv, vi jobbe med hodet, og sette det mentale først. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?

Wrinkled apple and a nice apple and syringe on a white background

For noen dager tilbake, så kunne man lese at Botox nå skal testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med ulike helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox 3.hver måned som et ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.

Det er barn som nå skal prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn nå skal få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der vil foreligge i nær fremtid. Nå er det barn mellom 12 - 15 år som skal prøve botox. Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox'en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.

Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som får være med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før, men det er en lang vei å gå. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox'en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn! Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet. I Trondheim skal man i tillegg til å gi botox også gi barna livsstilsbehandling uten at de sier så mye om hva den består av, men jeg håper inderlig at man jobber med å finne ut hvorfor barna spiser seg til overvekt. Ei sprøyte alene vil ikke være løsningen tror jeg.

Alle ønsker vi en vei ut av overvekten. Ett godt eksempel på det er vel hvordan vi desperate kaster oss over alle dietter, og all slankeinformasjon som skriker mot oss i disse dager. Vi er desperate på og endelig finne en vei ut av overvekten. Vi vet at veien ut av overvekten kun kan finnes med beinhard jobbing både fysisk, og psykisk. Vi vet egentlig at jobben kun kan gjøres av oss selv alene, og at hårete mål, og syke dietter ikke er veien å gå, men likevel velger vi feil vei. Vi lærer aldri. Vi går i den samme fella gang etter gang. Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg, men jeg tror ikke jeg hadde satt botox om det " kun " kunne hjelpe meg med metthetsfølelsen. Jeg kjenner sjeldent på sult - mett, og det vanlige, daglige kostholdet er egentlig ikke mitt store problem. Problemet mitt er suget for å få noe usunt i munnen, det søte, og det salte, alt som skriker kalorier. Jeg hadde vært evig lykkelig om lysten på dette forsvant, det hadde hjulpet meg en hel masse.

Mental jobbing er bud nummer 1 for å gjøre noe med overvekten vår. Istedenfor å kaste bort en haug av penger på pulver, diverse shaker, proteinbarer, supper og dyre slankeopplegg, så ville jeg ha brukt pengene på å gå i samtale med dyktige fagfolk som kan hjelpe deg med hodet. Det hjelper ingenting på sikt om du shaker i noen måneder, eller om du lever på supper i noen måneder. Du kan oppleve at du går ned i vekt i denne perioden, men hodet ditt er på akkurat samme plassen. Jeg blir så provosert når jeg ser det annonseres, og reklameres for diverse opplegg som skal gi deg den slanke kroppen du så høyt ønsker deg. Det koster tusenvis av kroner, du går nok ned mange kilo, men tenker ikke på tiden etterpå. Du har ikke jobbet med hodet, så det er på samme plassen med akkurat de samme tankene. Du tenker ikke på at du etter denne dietten/opplegget skal tilbake til det vanlige livet. Du skal begynne å spise som vanlig igjen, og jeg er sikker på at det er mange flere som opplever å gå opp i vekt enn de som opplever at de klarer å holde vekten når opplegget er gjennomført. Bruk heller pengene på å rydde i hodet ditt. Finn svarene, finn ut hvorfor ting er som de er, finn ut hva som er din vei mot ett lykkeligere deg. Der er mange fagfolk der ute som kan hjelpe deg. Jeg brukte kogentiv terapi, og jeg har brukt coach - det er det beste investeringen jeg noen gang har gjort! Ikke kav etter den slanke kroppen, men fokuser på at du skal få det så godt som du ønsker med en kropp som spiller på lag med deg. Hun på 60 kg er antagelig ikke noe mer lykkelig enn det du er. Lykke måles ikke i størrelsen på kroppen din - å føle kjærlighet til seg selv, det vil også gi enn mer lykkelig kropp <3



 

Lyst til å trene? Her er bloggens eget treningsprogram

I januar i fjor, så presenterte jeg bloggens eget treningsprogram som var satt sammen av PT, Inger Lise Lund. Ett veldig bra program som de aller fleste kunne utføre. Dette var et lavterskel program, og et program som man kunne trene hjemme, eller egentlig hvor som helst uten at man var avhengig av å bruke treningsutstyr. I dag har jeg lyst til å presentere dette programmet på nytt for dere. Programmet inneholder ingen revolusjonerende nye treningsøvelser, men øvelsene er satt sammen slik jeg ønsket. Treningsprogrammet er altså være et program på lavterskel nivå, det skal være noe de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke være med å trene. Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av PT, Inger Lise Lund. Inger Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen, og driver i dag Fitness-Akademiet. Inger Lise kurser instruktører, hun er instruktør ved treningssentre, og er PT. Inger Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne. Du kan lese mer om Inger Lise, og Fitness-Akademiet her : www.fitness-akademiet.no

Vi starter helt forsiktig

Treningsprogrammet skal være et program som alle uten de store helseutfordringer kan klare å gjennomføre. Vi skal starte veldig forsiktig, og første mål er å trene 2 ganger i uken. Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen. Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi vil på bloggen i dag vise deg hvordan hver øvelse skal gjøres, men her er det også veldig viktig at du gjør øvelsene ut i fra hva du klarer. Øvelsene må ikke gjøres akkurat slik vi viser. Du kan gjøre øvelsene lettere, eller tyngre, men det viktige her er at øvelsene ikke skal gjøre vondt. Gjør øvelsene vondt, så har du utført de feil, eller gjort mer enn du skal. Kjenn etter hva som føles greit for deg. Man skal kjenne at øvelsene tar, og man skal kjenne at kroppen, og muskler blir brukt, men det skal altså ikke gjøre vondt. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Inger Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis " enkelt " program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus :-) Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!

 

Fremdrift

Den første uken, så skal vi altså konsentrere oss om å trene 2 ganger i uken. Vi skal trene 8 øvelser hvor av hver øvelse skal ha 8 repetisjoner. Alle øvelsene skal gjøres 8 x 3 runder. Ikke øk på selv om du kanskje føler at du kunne ha gjort det. Vi har helt klart en plan for treningen, og etter hvert som ukene går, så skal vi øke både i antall repetisjoner, og kanskje også antall runder. Øvelser vil og bli byttet ut, og erstattet med nye, men vi starter med programmet som ligger på bloggen i dag. Er man flink, og trener gjennom programmet slik man skal, så vil det gi resultater. Man vil merke fremgang, og man vil kjenne på følelsen av å mestre. Man vil kanskje også føle på at trening er ålreit :-) Vårt mål er å få deg i aktivitet ved å finne øvelser de aller, aller fleste kan gjennomføre. Vi vil vise at det er veldig mye man kan gjøre hjemme hos en selv, og man trenger ikke masse utstyr for å trene. Her trenger du en dør å lene deg mot, eller en sofarygg. Du kan støtte deg på kjøkkenbenken, og ellers kun bruke deg selv. Øvelsene på gulvet, der kan du kanskje ha et underlag, men bruk et teppe, eller et håndkle om du ikke har en matte. Ha gjerne også en vannflaske, eller et vannglass i nærheten da det er viktig å drikke godt under trening. Sliter du med å gjennomføre øvelser på gulv, så har vi alternativer.

Er du motivert til å bli med å trene ?

Jeg håper treningsprogrammet vil motivere mange av dere som følger bloggen til å se at trening ikke trenger å være et ork, og det trenger ikke å ta lang tid. Å sette av to dager i uken, og trene gjennom programmet, det har ALLE tid til! Det finnes ingen unnskyldninger i verden som er gode nok til at du ikke kan få til dette. Her går det på det å ville. Det går på å kaste alt av unnskyldninger på båten, og bare gjøre det. Finn frem selvdisiplinen, og viljen som ligger der et sted, og legg en plan. Det kan også være lurt å føre en trenings dagbok for deg selv. På den måten kan du følge med på egen utvikling. Skriv hva du føler er tungt, hva som føles greit, skriv antall repetisjoner, og så kan du på den måten følge med på hvordan din egen fremgang er fra uke til uke. Det gir en fantastisk følelse når man faktisk oppdager at det har skjedd en fremgang, og fremgangen kommer fortere enn du kanskje tror :-) Jeg håper treningsprogrammet kan være det du trenger for å få startet med det du har tenkt på så lenge. Jeg håper det kan være starten på noe veldig bra. Det er realistisk å få til to ganger i uken, og det å ha realistiske mål er viktig. Selv for de av leserne mine som er i ukentlig aktivitet, så kan det være fint å også trene dette programmet hjemme. Selv om jeg har mine ukentlige treninger, så skal jeg absolutt også trene dette sammen med dere to ganger i uken. Jeg håper mange blir med, og jeg håper også at mange av dere bruker bloggen til å legge igjen kommentarer på hvordan det går. Hva fungerer for deg, hva fungerer ikke. Hvordan fungerer øvelsene, og hvordan er fremgangen? Har dere spørsmål rundt programmet, så spør gjerne. Inger Lise vil svare dersom dere lurer på noe. Spør i kommentarfeltet, eller send en melding. Bestem deg for at dette vil du! Ikke bruk masse tid på å tenke, og vurdere - bare gjør det! Jo, mer tid du bruker på å " tenke " - jo, større er sjansene for at du aldri kommer i gang.

TRENINGSPROGRAM

Knebøy

Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.


 

Armheving

Armheving, eller push ups  er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer.  Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.



Kneløft, foran

 

Her skal vi løfte litt på beina. 8 repetisjoner gir 4 løft på hvert ben. Her er ikke målet å løfte høyest mulig, men det er en utrolig viktig øvelse. For min del, så er det å løfte bena en tung ting å gjøre, men også jeg klarer dette løftet her. Løft slik du føler er komfortabelt. Du tar 8 repetisjoner, og gjentar dette 3 ganger.

 

 


 

Benløft bak

 

I denne øvelsen, så skal vi løfte/skyve litt på beina, og da bakover. Løft litt på benet, og skyv bakover. Fordel repetisjonene på begge bena, og ta gjerne med armene. Bruk av armene gjør øvelsen litt tyngre. Trenger du å støtte deg, så bruker du kjøkkenbenken, en stolrygg, eller en sofarygg. 8 repetisjoner, og 3 runder.

 

 




 

Rumpeløft

I denne øvelsen, så skal vi ned på gulvet. Legg deg gjerne på et teppe, eller et håndkle. Har du en yogamatte/treningsmatte, så bruk gjerne den. Det er godt med ett litt mykt underlag når du skal legge deg på gulvet. Her synes jeg det er godt å ha armene under hodet mens jeg gjør øvelsene. Sett bena i gulvet, og løft opp rumpen fra gulvet. Løft 8 ganger, og gjenta øvelsen 3 ganger.


Stasjonære utfall

Her skal vi opp fra gulvet igjen, og gjøre statiske utfall. Sett bena slik du ser på bildet, og gå ned så langt du klarer. Ikke tenk på at du må ned så langt som mulig. Klarer du å komme deg ned litt, så er det veldig bra! Ingen av øvelsene skal gjøre vondt, heller ikke denne. Man skal kjenne at den " tar ", men det er forskjell på å kjenne en øvelse, og det at den gjør vondt. Ta gjerne annehvert ben. 8 repetisjoner, og 3 ganger.

 

Sit ups

Vi skal på de to siste øvelsene ned på gulvet igjen. Denne øvelsen er også en velkjent øvelse vil jeg tro. Her skal vi ha sit ups, eller hodeløft. Ligg godt på gulvet, ligg med strak kropp, eller sett bena i gulvet. Løft hodet litt opp, og hold stille i noen få sekunder. Legg deg ned igjen, og løft opp på nytt, og hold. Du løfter hodet, og holder 8 repetisjoner. Gjenta dette 3 ganger.

 

Rygg rotasjon - øvre del

Siste øvelse i treningsprogrammet er en øvelse for ryggen. Her skal vi stå på knærne, og rotere skuldrene/armene til hver side. Som alle andre øvelser, så gjør du 8 repetisjoner, og 3 ganger.



Da var treningsprogrammet presentert, og jeg håper du er motivert til å trene dette to ganger i uken? Dersom noen av øvelsene er utfordrende, så si i fra, så kan vi finne alternativer. Når jeg har skrevet 8 repetisjoner, så husk at det er et utgangspunkt. Dersom du ikke klarer 8 repetisjoner, så gjør det du klarer! Alt du klarer er en seier, fremgangen kommer uansett. All trening utover disse 2 gangene denne uken, det er en stor bonus. Hver uke, så skal vi gjøre noen endringer slik at man hele tiden får en viss utvikling. Hva tenker du om treningsprogrammet? Vil du klare å trene dette to ganger denne uken? Som jeg har skrevet før, så vil man etter hvert merke fremgang om man setter seg som mål at man skal trene programmet slik vi har vist, og det antall ganger som vi har anbefalt. 

Lykke til med treningsprogrammet!

 

Nye treningsklær fra Zhenzi

Treningsklær i store størrelser har vært ett aktuelt tema på bloggen min mange ganger. Vi som har litt, eller mye ekstra på kroppen blir oppmuntret til å ta tak, og bli mer aktive. Vi må begynne å trene, og vi må ut på tur. Da er det innmari frustrerende når man er en gruppe som få ønsker å prioritere når det kommer til gode klær både til turene, og treningene.Det å finne treningsklær som går opp i størrelse, det har frustrert meg, og irritert meg mange ganger! Det har til tider vært umulig å finne. Som regel slutter treningsklær til kvinner der stormoten starter, og finner man noe i XXL, så skal jeg love deg at det er en XXL som ingen med litt ekstra kan få på seg. Jeg har så mange ganger vært frustrert over at ingen ser at store også trenger gode klær å trene i, eller har mentaliteten vært litt sånn at det ikke er noen vits i å lage treningsklær til store, for de trener jo ikke uansett ?  De store produsentene jeg har vært i kontakt med kan fortelle at etterspørselen ikke er der, og når etterspørselen ikke er der, så kan man heller ikke produsere. Etterspørselen ikke er der? DU skal sannelig ikke være stor før man ikke passer treningsklærne som henger på stativene i sportsbutikkene! Man kan snike seg inn i herravdelingen, og kanskje få med seg ett par t-skjorter om man er heldige, men det er om man er heldige. Dessuten har man jo ikke veldig lyst til å føle seg som en mann på trening heller. Er det vi store som ikke etterspør treningsklær, eller er det butikkene som ikke gir tilbakemeldinger til produsentene når det kommer noen som faktisk trenger, og ønsker større klær? Vi må bli flinkere til å si i fra på butikkene, ikke bare snike oss ut når vi ikke finner noe. Vi må etterspør, og vi må kreve!

Heldigvis er ikke alt svart. Stormberg har jeg gitt tommelen opp for mange ganger. Om utvalget ikke er veldig stort, så kan man få flotte tur, og treningsklær i gode størrelser til både kvinner, og menn hos Stormberg. Studio har også en treningskolleksjon, og i desember, så kunne jeg også gi tommelen opp til Zhenzi som nå har sett behovet, og produsert treningsklær opp i størrelse XXL. Kolleksjonen med treningsklær fra Zhenzi kommer i stilige farger, og design, så her kan man virkelig føle seg fresh! Kolleksjonen består av treningstights i både kort, og lang modell, og de kommer både i sort, og med mønster. Man får treningstopper i sort, og rosa med tøffe detaljer. Man får treningstopper uten armer i sort, og med mønster, og man får treningsjakke i sort med rosa detaljer. Det fine med treningskolleksjonen, og Zhenzi generelt er at de er veldig gode på pris. Man slipper å betale en 1000 lapp for en treningstopp. Her ligger treningstoppen for eksempel på mellom 300- 350 kr, og det er en veldig god pris! Det som gjør meg ekstra glad er også at treningsklærne går opp til str. 58!! Det betyr at utrolig mange nå kan få tak i treningsklær som de passer.

Trenings t-skjorten fra Zhenzi er produsert i en god modell. Dette er en modell med god vidde, noe som kan være godt under trening. Mange ønsker ikke at treningstoppene skal sitte for tett inntil kroppen. Treningstoppene er lagd i 100% bomull, og det var noe jeg var veldig spent på da jeg testet ut tøyet. 100% bomull er i utgangspunktet noe jeg styrer unna når jeg skal ha treningsklær fordi jeg føler jeg blir veldig varm, klam, og våt når plagget ikke puster. Jeg pratet med Siri på PIP om dette, og treningstoppen er vevd på en spesiell måte, og vi tror kanskje det er derfor at Zhenzi har valgt bomull. Jeg var forberedt på å bli både klam, og våt etter trening i denne toppen, men til min store overraskelse, så ble jeg ikke det. Jeg synes treningstoppen fungerte veldig bra, og denne trener jeg absolutt mer i. Jeg tror derfor ikke du skal rygge når du ser at toppen er i bomull. Jeg tror du vil bli overrasket.  Skulle jeg ha valgt på øverste hylle, så hadde nok jeg valgt litt lengre armlengde, men det er jo noe Zhenzi kan tenke på om de bestemmer seg for å fortsette med å produsere treningsklær - noe jeg virkelig håper at de gjør. Vi liker å skjule overarmene våre, iallefall de fleste av oss :-) Treningstoppen finnes i sort, og i rosa.

Treningsjakken fra Zhenzi sin nye kolleksjon, den liker jeg veldig godt! Jakken er i polyester, og elastan. Jeg har brukt jakken både over treningstoppen, og singleten under trening, og er synes den fungerer veldig bra. Det er ikke så ofte jeg har jakke når jeg trener fordi det ofte blir altfor varmt, men jakken absorberte fukt, og jeg ble ikke merkbart mer svett enn jeg ellers blir når jeg trener uten jakke. I tillegg ser den veldig bra ut som også resten av kolleksjonen gjør. Jakken er sort med noen enkle rosa detaljer. I tillegg til lommer foran, så er der en lomme bak på ryggen. Treningstoppen uten armer er i samme materiale som jakken, og jeg som egentlig ikke liker å trene i overdeler uten armer brukte da jakken over. Veldig behagelig overdel å ha på seg, veldig behagelig å trene i. Jeg har brukt overdelen uten armer når jeg har hatt egentrening hjemme, og er veldig fornøyd med den. For dere som liker å trene i tights, så er der to ulike tights modeller i kolleksjonen.





 

Det er en stilig, og fresh kolleksjon med treningsklær som Zhenzi nå er ute med. Dere som stadig etterlyser treningsklær i store størrelser, nå er det bare å dra til din nærmeste stormotebutikk å høre om de har tatt inn kolleksjonen til Zhenzi. Jeg har ingen oversikt over hvem som selger det, men jeg vet at både PIP i Stavanger og Kristiansand, Nais i Lyngdal, og Alexis i Oslo, og Moss selger dette. Alexis har jo også nettbutikk hvor du kan bestille treningstøyet, så bor du langt unna en butikk, så kan du bestille klærne her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy/topper       Zhenzi har også en side på Facebook : https://www.facebook.com/Zhenzi-197243913989773/?fref=ts   

Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, og for trange treningstopper. Behagelige treningsklær til store krever en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Jeg håper vi nå ser starten på noe veldig bra. At stadig flere produsenter kommer på markedet med treningsklær også for oss som er en størrelse, eller flere for store. Vi vil også trene, og være aktive. Vi vil også føle oss freshe med fine plagg, og stilige design. Jeg er spent på fortsettelsen!

 

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
heidirosander

heidirosander

46, Kristiansand

Kristiansandspige på 46 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 23.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits