Klær som aldri skuffer

På bloggen for noen uker siden, så viste jeg en liten smakebit av Pont Neuf sin flotte høstkolleksjon, og det skal jeg gjøre i dag også. Pont Neuf sin høst inneholder mye flotte farger : Plomme, høstgul, og petrol i tillegg til høstens ordinære farger som sort, grått og blått. Jeg har aldri vært veldig glad i gult før jeg fikk min lekre, gule og flotte regnkåpe fra Stormberg, eller gult er vel fortsatt ikke den fargen jeg velger først, men denne høstgule fra Pont Neuf, den er virkelig flott, og jeg føler meg fin i den. Både plomme, og petrol er også farger jeg liker veldig godt. Lilla er nok den fargen jeg er aller mest glad i, så da blir man ekstra glad når Pont Neuf har lilla i sin høstkolleksjon.

Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen : Har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet . Passformen er så god, og plaggene er så flotte på. Når det er sagt, så må jeg understreke at i kolleksjonene til Pont Neuf, så er der ulike modeller, så de kan sitte forskjellig på, så her må man bli litt bedre kjent med de ulike modellene. Pont Neuf er heller ikke ren stormote, så her kan kvinner i alle størrelser finne sine favoritter. Overdelene jeg velger heter ofte kjole, og kan brukes til nettopp kjole om du er komfortabel med å vise beina. Jeg bruker de til tunika fordi jeg har høyden til det. Noen modeller er nok såpass lange som tunika at de nok burde sys opp litt.

Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Nå har jeg blitt mer komfortabel med litt kroppsnært.

Dette første bildet, det er en overdel jeg virkelig elsker. Dongeri uten å være dongeri. Denne er så utrolig myk og god, og har denne utvaska looken. Denne liker jeg utrolig godt. I tillegg til modellen jeg har på meg, så finnes den i en kortere modell, og den finnes i ei kort, stilig jakke.

På dette bildet har jeg på meg en tunika som heter Jytta. Denne har tunika lengden. En nydelig farge, og helt nydelig å ha på seg.

På dette tredje bildet, så har jeg en veldig enkel tunika. Sort med to små lommer i front som ikke er synlige på bildet, men de små lommene utgjør en veldig fin detalj. Som sagt, så er dette en veldig enkel modell, men denne her, den elsker jeg å gå i! Armene er noe lengre enn på bildet, for her har nok jeg dratt de opp litt. Tunikaen er veldig fin selv om den er enkel. Den er så behagelig å ha på seg. Jeg kan ha en vest over, jeg kan ha ei tøff jakke over, jeg kan bruke et fint skjerf for å pynte den opp, eller den er veldig fin som den er. Modellen heter Salka.

Jeg blir aldri skuffet over Pont Neuf. Der er selvsagt alltid plagg som ikke jeg kler. Plagg som er for korte, passform som ikke er helt meg, bukser som jeg ikke passer, og i en hel kolleksjon, så skal det noe til at alt passer smaken, og kroppen 100%. Det meste derimot er klær for mitt øye, og min kropp. Se hele Pont Neuf sin høstkolleksjon her : http://pontneuf.dk/foraar-2017/ Pont Neuf sin høstkolleksjon består som vanlig av mange flotte tunikaer, og kjoler, og den består også tunikaer som har en kortere lengde. Pont Neuf høsten har også bukser, skjørt og cardigans. Bare å glede dere - Pont Neuf høsten er på plass i butikkene.

Så kan jeg jo likegodt friste dere med en gang,  julekolleksjonen fra Pont Neuf er rett rundt hjørnet. Ikke nok med at den snart er i butikkene, den er også rålekker! Mye rødt, mye i en helt nydelig lilla farge, mye kombinasjoner - og jeg gleder meg en hel haug!!! Jeg gleder meg også til å vise julekolleksjonen her på bloggen veldig snart. Lag dere en god mandag!!

 

Følg meg gjerne på Instagram : heidirosander

Råh Fin giveaway på bloggen i dag

De var der ikke i går, men i dag kjenner jeg de. Jeg tenker på nervene. Nå er hele bøtteballetten på plass i magen. Alt som finnes av sommerfugler må ha funnet veien til min mage i dag, for her er det full fest. Jeg får håpe jeg klarer å slippe en del av de ut i friheten etter hvert slik at magen min blir roligere, eller sånn at hele jeg blir roligere. Jeg følte i går at alt var under kontroll, ingen nerver, men mye har skjedd i løpet av natta skjønner jeg.

Det er i dag jeg skal være med på brude, og motevisningen på Snefrids Hus i Grimstad. Det er i dag jeg skal gå catwalken, og vise flotte kjoler i store størrelser. Det er i dag jeg skal gjøre ting jeg ikke har gjort før, for en slik catwalk, det har jeg ikke gått før. Jeg har vist en kjole for Snefrid før på en brudevisning, men jeg har aldri vist fire kjoler som jeg skal i dag, og jeg har aldri gått skikkelig catwalk. Nå er det bare å finne frem all selvtilliten man gjemmer inni seg, og gå ut og ta rommet, og publikum. Jeg har troa på at dette skal gå bra. Jeg på 47 år sammen med modeller som  i 20 årene - ikke verst :-) Jeg må jo nesten føle meg litt beæret. Stolt er jeg i alle fall. Det hele starter kl.12, og jeg tror det blir en veldig fin dag, og det er godt å kjenne på hvor mye tøffere jeg har blitt i løpet av endringsprosessen.

I dag blir det en ny, flott giveaway på bloggen. En ny, flott gave skal deles ut, og den deles ut i samarbeid med stormotebutikken, Råh Fin som ligger på Råholt. Den ligger 150 m fra Eidsvoll Verk stasjon. 14.september åpnet også Råh Fin butikk i 2.etasje på Romerikssenteret på Kløfta. Butikkene drives av Sissel Haugerud, og Råh Fin er en butikk jeg virkelig ser frem til å besøke etter hvert. Sissel drev tidligere ZIZZI butikk, men 3.mai i fjor, så valgte hun å åpne Råh Fin, en butikk med ett mye bredere utvalg av klær. Råh Fin ønsker å ha en spennende mix av merker. Det meste er også produsert i Europa. Råh Fin fører merker som Comfy Copenhagen, Ajlajk, LauRie, Zhenzi, DNY, MAT, Cassiopeia, Studio, No Secret, One More, og Handberg. Størrelsene starter hovedsakelig på str. 36, og går opp til str. 56. Jeg som en størrelse for stor blir så utrolig glad når jeg er i butikker hvor kundene står i sentrum på en god måte. Jeg liker ikke når de ansatte henger over deg, og dukker opp i prøverommet både titt og ofte med klær du aldri en gang har ønsket å prøve. Slike butikker styrer jeg unna, og jeg er ikke alene. Jeg liker butikker som tar vare på kundene på en skikkelig måte, hvor jeg kan senke skuldrene, og føle på den gode atmosfæren. En butikk hvor jeg ikke føler stress, og jag. Det er nettopp sånn Råh Fin ønsker å være. Butikken har som mål at du alltid skal føle deg velkommen, bli møtt med et smil og ikke minst bli sett, og selvsagt få den hjelpen du ønsker.

Det er så herlig når butikker virkelig setter kundene i sentrum. For Sissel, og hennes ansatte, så er det kundekontakten som driver dem. Råh Fin arrangerer kundekvelder hvor de bla har hatt stylist på besøk, de har lukkede shoppingarrangementer, de holder gjerne butikken åpen etter spesielle ønsker fra kunder, og slike ting, det setter i alle fall jeg stor pris på som kunde. Jeg skulle gjerne hatt mer av slike arrangementer her jeg bor. Det blir med en gang noe mer enn ett vanlig butikkbesøk. At det er tøft å drive en stormotebutikk, det er ikke Sissel i tvil om. Det er stadig flere som handler på nett, og det merker nisjebutikkene. Jeg handler selv på nett i blant, men når det kommer til klær, så er jeg mest glad i å handle i butikker. Det å se klærne, kjenne på de, og ikke minst passe de, det betyr utrolig mye. Jeg synes det er så viktig at vi som kunder støtter opp om nisjebutikkene våre. Ett stadig tøffere marked vil jo resultere i at butikker må legges ned om vi ikke benytter oss av de. Det er i butikkene kompetansen er, det er der de kan stormote, og den personlige hjelpen man får, og den personlige kontakten, den er gull verdt. Det hadde vært utrolig trist om nisjebutikkene forsvant, så vær med og støtt opp om de! Vil du ha stormotebutikk der du bor, så vær flink og benytt deg av den, også dere som er så heldige å ha Råh Fin i nærheten.

I dag skal vi altså gi bort en flott overdel til en heldig leser i samarbeid med Råh Fin. Den flotte toppen er fra Zhenzi, og Zhenzi kan i høst vise en spennende kolleksjon. Zhenzi er ett av merkene som Råh Fin har i butikkene sine. Jeg liker Zhenzi. De er gode på stormote, og de er veldig gode på pris. Zhenzi er ett av få merker som går opp til str. 58.

Har du lyst på den flotte toppen fra Zhenzi? For å være med i trekningen, så må du legge igjen en kommentar her på bloggen. Ikke legg igjen kommentaren på bloggens Facebook side, men legg den igjen her. Så er det to andre ting du MÅ huske på : 1. HUSK at du skriver inn størrelsen du bruker. 2. HUSK at du skriver inn epostadressen din i feltet for epost. Det er flere med samme navn, og uten epostadressen, så kan jeg slite med å finne den riktige vinneren.  Epostadressen din blir kun synlig for meg.

Er du i nærheten av Råholt, eller i nærheten av Romerikssenteret på Kløfta, så ta turen innom Råh Fin. Dere som bor i nærheten av butikkene, støtt opp om nisjebutikken deres! Følg gjerne Råh Fin på Facebook. Butikken er flinke til å legge ut nyheter på siden sin, og er det noe som frister, så sender de garantert til deg. Du finner Råh Fin her : https://www.facebook.com/raahfin/

Jeg gleder meg til mange kommentarer, og jeg gleder meg til å trekke en heldig vinner av den flotte toppen. Nå skal jeg øve på å gå catwalken, jeg skal også lese igjennom det jeg skal snakke om under brudevisningen i dag. Jeg må også finne frem Pasotti paraplyen min, for den, den skal være med på catwalken i dag <3 Lag den en god søndag, og husk å legge igjen en kommentar.

Frem med midjen, og ut med puppane!

Jeg fikk klar beskjed - frem med midjen, og ut med puppene. Jeg som vel aldri har følt at jeg har hatt en midje, jeg har nok litt problemer ennå med å se at den er der, og jeg har vel aldri tenkt at jeg må begynne å vise den. Jeg har jo visst at den lå skjult et sted, men den har liksom gått i ett med alt annet stort på kroppen min. Mage, midje, pupper, alt har vært stort, og ikke så mye har vært markert. Puppene har jo ikke akkurat gått i ett med resten, men derifra, og ned, så har vel det meste gått i ett.

Treningen har gitt resultater, og de siste dagene har jeg følt meg så utrolig glad, og utrolig stolt. Jeg har sett endringer lenge, men plutselig en dag foran speilet, så var det som om det hadde skjedd så store endringer sånn plutselig. Jeg står aldri lenge og studerer kroppen min foran speilet, men for å få en skikkelig oversikt på om det har skjedd noe, så må jeg av og til stå skolerett foran speilet og granske meg selv litt. Ikke at jeg smiler fornøyd, og føler at jeg er utrolig vakker, for der vil jeg nok neppe noen gang komme, men det å se endringene på kroppen etter all treningen jeg legger ned, den følelsen er gull verdt!

Det er sikkert flere enn meg som har mage, og sikkert flere enn meg som har masse mage. En sånn mage som er så stor at den henger skikkelig. Min mage har vært kjempestor. Så stor at den lå nedover lårene, noe som igjen har vært ubehagelig å kjenne på. Likevel så blir man jo vant til at den henger der. Noen ganger husker jeg at jeg har løftet på magen for å føle på hvordan det kjentes når ikke magen hang nedover lårene. Jeg husker hvor deilig det var å kjenne på, og hvor høyt jeg ønsket at magen skulle forsvinne så jeg slapp å kjenne at den hang der. Er det noen som kjenner seg igjen? Det føltes lite usexy med sånn hengemage, så jeg studerte den sjeldent for å si det sånn. Den var ekkel, stor, og irriterende. Den var i veien! Nederste del av magen ble som en stor pølse som hang der. Når jeg var på det største, så var magen så stor at jeg ikke kunne se føttene mine. Å se bilder fra den tiden er todelt - jeg er så utrolig glad for at det var da, og ikke nå, men samtidig vondt å se hvor stor jeg har vært.

Nå har det skjedd store endringer! Jeg er så glad! Den ekle, store, irriterende magen er blitt så mye mindre! Nå henger ikke denne store pølsa nedover lårene mine. Den store samlingen av åreknuter som jeg aldri så fordi magen dekket den, den kan jeg se klart og tydelig, og den er også ett godt bevis på hvor mye av magen som nå er borte. Jeg trenger ikke løfte på magen for å kjenne hvordan det føles når magen ikke henger nedover lårene fordi den henger ikke nedover lårene lengre. Det er så deilig å gå, og ikke lengre kjenne at magen henger slik den gjorde før. Magen dekker ikke lysken lengre, nå kjenner jeg beina der klart og tydelig. Jeg er så utrolig stolt over alt fettet som jeg nå virkelig kan se er borte. Magen er der fortsatt altså, den er absolutt fortsatt tilstede, den henger fortsatt litt. Den både kjennes, og synes, og det vil ta tid før alt jeg ønsker bort er borte, men jeg har lært meg å glede meg over det jeg har oppnådd, og ikke tenke så mye på det som gjenstår. Jeg har alltid vært flink til å ha fokus på jobben som er igjen, ikke den store jobben som jeg faktisk har gjort, så nå har jeg fått endret tankene mine litt.

Frem med midjen, og ut med puppene - beskjeden fikk jeg fra Evy som selger KK Design her i Norge. Vi hadde diskutert hvilken størrelse jeg måtte ha i de nydelige selskapskjolene fra KK Design. Jeg har visst satt meg selv på autopilot når det kommer til størrelse. 50/52 har jeg vært lenge nå, og det er liksom der jeg ennå er uansett om jeg vet at jeg har gått ned i vekt, så jeg sa at kjolen måtte være i 52. Etter at Evy hadde sett en del nye bilder av meg, så var hun klar på at jeg slettes ikke var en størrelse 52 lengre! Jeg har liksom ikke tenkt at jeg kan gå med klær som er FOR tettsittende i frykt for at valker skal tyte ut. Sannheten er visst at jeg ikke har all verdens valker lengre, og at jeg nok har en tendens til fortsatt å havne i en del klær som nok er litt for store. Man tror fortsatt man er de kiloene tyngre, jeg ser meg ofte som jeg var for mange kilo siden. Selskapskjolen kommer i størrelse 50, og jeg må nok våge å prøve en størrelse mindre i overdeler nå enn før.

Jeg kan visst gå med tettsittende klær. Jeg har visst en midje som tåler dagens lys, og den bør frem ifølge Evy :-) At jeg faktisk har en midje nå er jo fantastisk! At Evy mener jeg har en fantastisk figur ( nå må vi kun se fra livet og opp hehe ), det er ord jeg aldri før har hørt. Det er jo nesten så det kommer noen tårer når noen sier så fine ting. Nå går ikke jeg rundt og tror at jeg har en flott figur, det kommer jeg aldri til og verken føle, eller tro, men det er klart at når jeg ser bildene av meg selv i de flotte kjolene fra Snefrids Hus, så ser jeg jo at mye har skjedd, og jeg ser jo selv at jeg faktisk har en midje. Først måtte jeg tenke om jeg var tullet inn i masse hold in når jeg hadde kjolene på, eller om Snefrid hadde snurpet kjolene så stramt sammen bak at bildene løy, men jeg hadde ikke hold in på meg, og kjolene var ikke så hardt snurpet sammen bak, så det er nok mer sannhet enn løgn når jeg ser på bildene av meg selv. Kanskje jeg våger å vise midjen min litt mer fremover, og puppene er der jo fortsatt noe igjen av, så jeg får kanskje følge den klare beskjeden fra Evy.

Flere har i det siste kommentert at de ser endringene, og det betyr masse for meg. Ikke at jeg må ha skryt, men det er klart at det gjør mye for selvfølelsen, og det gir jo ekstra motivasjon når også andre ser at den harde jobben jeg gjør gir de resultatene jeg ønsker. Jeg trener 4-5 ganger i uken, og da ønsker man jo et resultat på sikt selv om det kan ta tid. Når jeg stod foran speilet på soverommet tidligere denne uken, og så endringene så klart, og tydelig, så skrek jeg av glede. Jeg hoppet av glede, og det kom noen tårer i øyekroken. Fy fader, jeg har klart det! Jeg som tidligere aldri har klart å trene over tid. Jeg som alltid har begynt med friskt mot, for så å kjenne på følelsen av å mislykkes. Jeg har sannelig bevist overfor meg selv at jeg kan. Jeg er ikke uten viljestyrke. Jeg kan sette meg mål som jeg klarer å gjennomføre. Jeg klarer å trene over tid, og holde meg til treningsplanen jeg har satt meg. Jeg har midje, jeg har liv, jeg kjenner bein i kroppen jeg aldri har kjent før. Reisen er ikke ferdig, men en del av reisen er gjennomført, og jeg er så klar for å fortsette denne spennende reisen.

Frem med midjen, Heidi og ut med puppene!!

 

En skikkelig boost for selvtilliten!

Det begynner å nærme seg nå, og jeg trenger ikke kjenne godt etter for å kjenne en haug av sommerfugler fly rundt i magen min. Jeg er så utrolig spent. Gleder meg en hel haug, men så er det vel ett godt tegn at jeg også kjenner at jeg gruer meg litt. Grugleder er kanskje mer riktig. Alle følelsene er slik de skal være, jeg tror alt er innafor normalen. Av og til lurer jeg på om jeg er helt i vater som sier ja til slike ting, men det er jo så moro, og en skikkelig boost for selvtilliten. Man vokser på å trø litt utenfor komfortsonen.

Førstkommende søndag går jeg catwalken under brude, og motevisningen på Snefrids Hus. Jeg har aldri før gjort noe lignende, så det er kanskje ikke rart at jeg både gleder, og gruer meg? Jeg har vært med på en brudevisning en gang tidligere. Det var i mai på Hotell Norge i Kristiansand, og det var en fantastisk opplevelse. Forskjellen på visningen i mai, og visningen nå til søndag, det er catwalken. Denne gangen skal jeg gå på catwalk, så her må jeg gå riktig, og ikke minst i riktig tempo. Jeg må ha hendene på riktig plass, jeg må se på publikum, og jeg må vise selvtillit. Under Snefrid Linges kyndige ledelse, så er jeg sikker på at dette kommer til å gå så fint. Ikke snuble, ikke snuble, full konsentrasjon, Heidi.

Brude, og motevisningen på Snefrids Hus, den er beregnet for alle. Kommende bruder vil få se de mest fantastiske kjolene. De som trenger en flott kjole til en helt spesiell anledning vil få se nydelige selskapskjoler. Man trenger jo heller ikke ha en spesiell anledning der fremme for å komme og se på alle de flotte kjolene som skal vises. Der vil også bli motevisning til søndag hvor høstmotene for han, og henne vil bli vist. Aktører som er viktige på en helt spesiell dag vil også være tilstede. Nydelige blomstbuketter vil bli vist, nydelig musikk får dere høre, og dere vil også få se flotte paraplyer fra Pasotti. For dere mer voksne som går i giftetanker, så vil jeg også oppfordre dere til å ta turen bort. Der er flotte brudekjoler, og selskapskjoler også til dere alt ut i fra hva slags kjole du ønsker til dagen din. Noen tror kanskje at de flotte selskapskjolene til Snefrid er enormt dyre, de er de ikke. Du vil bli overrasket. 

Jeg innrømmer det gjerne : Dette blir stor stas! Jeg føler meg heldig, og ikke minst beæret som får lov til å være med på ett slikt flott arrangement. Jeg er stolt over at jeg skal få lov til å vise en del av de fantastiske kjolene som Snefrids Hus har i store størrelser. Jeg er så utrolig glad for at Snefrids Hus ser viktigheten av at også vi som bruker store størrelser skal kunne se vakre, og flotte ut på en helt spesiell dag, om det er bryllup, eller selskap. Det at Snefrids Hus ser viktigheten av at også vi store skal få muligheten til å skinne, det betyr utrolig mye. At jeg skal få vise endel av disse flotte kjolene, det er jeg innmari stolt av. Det blir også en veldig fin erfaring å ta med seg videre, for tiden som ligger foran meg, den vet jeg blir veldig spennende. Jeg har mange baller i luften, og jeg har mange ting jeg jobber med, og Snefrid er en av de flotte personene som jeg kommer til å gjøre ting sammen med. Gled dere!

Førstkommende søndag skal jeg altså gå på catwalken på Snefrids Hus. Jeg skal vise hvor flott du kan være på en helt spesielle dagen selv om du er en størrelse for stor. Jeg gleder meg til å vise kjolene, og jeg gleder meg til å snakke litt om viktigheten av å føle seg flott! Selv om jeg også kjenner litt på at jeg gruer meg, så gleder jeg meg aller mest, og jeg er så glad, og stolt over at Snefrid ønsker å ha meg med på en kveld som dette. Snefrid har ikke bare de flotte selskapskjolene for oss som er en størrelse for stor, men Snefrid har også drømmekjolen til deg som skal stå brud. Snefrid har også de nydeligste brudekjolene om du er en størrelse for stor. Du kan bli den vakreste bruden, og som jeg har skrevet før : drømmekjolen, den finnes, også i store størrelser! Du kan lese mer om Snefrids Hus her : https://www.facebook.com/bryllupsantrekkogselskapslokale/ og her http://www.snefridshus.no/


I tillegg til selskapskjolene, og en liten overraskelse, så skal jeg også vise alle som kommer en helt fantastisk paraply fra Pasotti. Paraplyene for de helt spesielle dagene, paraplyene som er de flotteste gaver, paraplyer som oser av luksus, og glamour. Paraplyene må virkelig sees. Jeg er den lykkelige, og stolte eier av en helt fantastisk Pasotti paraply. Snefrids Hus har disse, og en av de blir med meg på catwalken til søndag. De koster, men tenk så flott på din helt spesielle dag. Du kan også ønske deg en når det blir bursdag, eller jul, og du kan ha som mål å spare til en. Du kan sjekke ut paraplyene her : http://www.pasottiombrelli.com/

I tillegg til at Snefrids Hus skal vise flere av sine helt fantastiske brudekjoler, og selskapskjoler. I tillegg til høstens moter, så blir det også en utlodning med virkelig flotte premier. Her er det flere andre viktige aktører som også skal være med på denne brude, og motevisningen:

Snefrids Hus,
Tilbords Sørlandssenteret
Tilbords Lillemarkens Kristiansand,
Fotografi - vis meg ditt hjerte
gullsmed unni storm-johannsen
Lillesand Blomster as
Slaattene Blomster og byrå as,
Siren & Svein!
Pianist Liv Toril Hartvigsen,
Dansekurs Perez.
Fiolin Ragnhild Ek Seiler,
Atelier Alexandra

Her vil jeg spesielt nevne Atelier Alexandra. For dere som sliter med å finne undertøy som passer, så er det hjelp å få. Atelier Alexandra syr bla undertøy på mål etter dine ønsker.

Jeg håper mange tar turen til Snefrids Hus til søndag. Visningen er for alle. Det hele starter kl.12, og jeg kan love dere en flott dag på Snefrids Hus. Det er enkelt å finne frem, og det er skiltet. Jeg håper jo også at en del av dere som leser bloggen min har lyst til å ta turen bort til Grimstad. Det hadde jo vært så hyggelig å se, og kanskje hilse på en del av dere. Nå skal jeg øve litt på å gå riktig, og holde blikket riktig, så satser jeg på at nervene ikke tar overhånd til søndag :-)

 

Herlig, norsk design

Det finnes så utrolig mye flotte klær i butikkene. Endel av dere har sikkert vært i butikkene og handlet inn litt nye klær til høstgarderoben. Det blir en utrolig flott høst. Jeg synes produsentene er blitt utrolig flinke både med farger, og print. I følge en del butikker, så er vi også blitt flinkere til å bruke farger, noe jeg blir veldig glad for å høre.  Jeg synes det er veldig mange spennende merker på markedet, og jeg liker helt klart de klær fra produsenter som på sin måte skiller seg litt ut, men på en klassisk, og elegant måte. Jeg er nok veldig klassisk av meg, men samtidig ikke redd for verken farger, eller print. Jeg er ikke redd for å skille meg ut klesmessig, men det skal være på en bra måte.

For et års tid siden, så stiftet jeg for aller første gang bekjentskap med " Levolution ."  Det første plagget jeg kjøpte fra denne produsenten var en fantastisk, lyseblå dressjakke som jeg er så utrolig glad i! Denne dressjakken, eller kåpen som Levolution kaller den, det er en jakke jeg nærmest bor i, og jeg får så mye skryt for den av folk jeg møter. Senere har jeg også kjøpt samme type jakke, i en helt nydelig rosa farge. For en farge! Jakkene er de beste, og fineste dressjakkene/kåpene jeg noen gang har hatt. Til våren kommer Levolution med den samme dressjakken/kåpen i en helt ny farge. Da kommer den i en helt fantastisk rød farge som dere ser litt lengre nede på bloggen. Dressjakken koster litt, men som sagt, jeg har aldri hatt en bedre jakke av denne typen. Sitter som et skudd, fantastisk passform, den faller så fint, tung og god, og fargene er helt smashing. Jeg må innrømme at jeg nok er blitt spesielt glad i jakkene til Levolution, og jeg skulle gjerne hatt dem alle sammen. Jakkene er så flotte i både design, farger og kombinasjoner, jakkene skiller seg ut. I tillegg til dressjakkene, så har Levolution også flotte trenchcoat. I vår kom de bla i en nydelig orange farge. Til våre kommer trenchcoaten i to veldig fine, blå farger. Jeg gleder meg allerede.
 

På motemessen på Fornebu i august, så var jeg selvsagt også på besøk på showrommet til Levolution. Der viste de sin vårkolleksjon for 2018. En helt nydelig rød farge kommer til å prege en del av deres kolleksjon våren 2018. Den røde fargen er bare så lekker! Min favorittjakke kommer som nevnt i denne nydelige fargen til våren. Dere ser dressjakken/kåpen på bildet nedenfor.

Av samme type jakke, og for dere som ikke våger dere på farger, så kommer jakken også i marine, og den kommer i beige i jakke med krage.

Trenchcoat kommer det igjen til våren. Levolution kommer med to farger, to flotte blåfarger, petrol og marine. Jeg er veldig glad i trenchcoat, og jeg savner egentlig en slik jakke i en mer tidløs farge som jeg kan bruke de gangene hvor farger kanskje ikke passer seg. Derfor skal jeg ha den marineblå når de kommer til våren.

Som nevnt så kommer den røde fargen på en del plagg i vårkolleksjonen til Levolution, bla på litt kortere jakker. Disse korte jakkene er jo utrolig fine over kjoler, over tunikaer og over topper uten arm for eksempel. Jeg bruker mine korte jakker mye. De er så fine til så mye. Noen kjoler/tunikaer får også denne røde, flotte fargen.

Jeg synes Levolution er utrolig gode på jakker, og i tillegg til de jeg har vist på bloggen til nå, så kommer der også litt andre ytterjakker til våren.

Levolution presenterer 4 kolleksjoner i året : vår, sommer, høst/vinter, og jul. Levolution er som sagt ikke en stormoteprodusent, så det er mange butikker som selger deres klær. Her er en oversikt over hvem som selger Levolution : http://www.levolution.no/categories/forhandlere   Levolution starter på str. 36, og produserer noen av klærne opp i str. 52. Man skulle selvsagt ønsket at de gikk enda høyere i størrelse, og hadde ett enda større utvalg i store størrelser, for dette er flotte klær også på store damer! 

Levolution åpnet egen nettbutikk i april. Nettbutikken er blitt utrolig flott, og man kan lett navigere rundt, og finne frem. I nettbutikken, så har de laget en egen avdeling for de klærne som er pluss size, altså de klærne som går fra str. 48 - 52. Flere modeller er i str. 48, men ikke alle går opp i str. 52 . Pluss size er et prosjekt Levolution jobber med, så jeg krysser fingrene for at noe spennende skjer her etter hvert. Høstkolleksjonen til Levolution ligger nå ute i nettbutikken. Klikk deg inn for å se høstnyhetene.  Jeg gleder meg spesielt mye til et par av ytterjakkene. Sjekk ut den orange vinterjakken.

Som leser av bloggen min skal du også få ett helt fantastisk tilbud : I HELE 2017 kan du handle i nettbutikken til Levolution, og til enhver tid få 40% rabatt!! Dette gjelder også allerede nedsatte varer!!! Bruk rabattkode: heidirosanderlund17, og du vil få 40% rabatt på alt du handler ut året !! Levolution har også en fast frakt på kun 49 kr.  Sjekk ut den flotte nettbutikken her : http://www.levolution.no/

 

Nydelig, rosa jakke/dressjakke fra Levolution

 

 

 

Livet etter kreften

I 2002 ble jeg rammet av livmorkreft. Dette skrev jeg om på bloggen forrige uke. Hører man ordet kreft, så tenker man på døden, i alle fall er det ofte det ordet som først faller ned i hodene våre når vi hører det. Kreft, og døden hører liksom sammen i hodene våre, selv om vi innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Norge er i verdenstoppen i kreftoverlevelse. I går leste jeg en kronikk som jeg første gang leste for et års tid siden. Kronikken satte ett utrolig viktig søkelys på livet etter en kreftsykdom. Jeg ble sittende lenge etter å ha lest kronikken. Endelig var det noen som våget å fortelle hvordan livet etter kreftsykdommen kan være for veldig mange. Man er evig takknemlig for å være frisk, for å være en overlever. Jeg har lært meg å sette helt andre fokus, og ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er fordi jeg var en av de heldige som fikk livet i gave på nytt. Likevel er det veldig få som snakker om livet etter sykdommen, for den kan også ha sine utfordringer. Man er ikke utakknemlig fordi man snakker om utfordringene etter sykdommen, men likevel,  hadde man sagt det når noen spurte hvordan det gikk, så hadde de vel sett på deg med litt sinte øyne, øyne som klart sa i fra at det kun er takknemlighet som gjelder? Hvorfor er noen overhodet i tvil om hvor takknemlige man er selv om man forteller om utfordringene i ettertid?

Kraftige blødninger fikk alarmklokkene til å ringe hos meg. Første sjekk viste normal celleforandring. Blødningene fortsatte, og neste sjekk viste kreft i stadiet 0. Jeg reiste til Radiumhospitalet for operasjon der. En vellykket operasjon. Ingen spredning, og ikke noe behov for verken strålebehandling, eller cellegift. Jeg tror jeg levde i en boble den første tiden. Jeg tror ikke helt jeg skjønte at jeg hadde vært syk, og jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg hadde vært igjennom. Jeg fikk fort mitt vanlige liv tilbake. Jeg sørget aldri, og har heller aldri sørget. Jeg har mange ganger tenkt at jeg må være skrudd sammen på en helt spesiell måte som ikke sørget, og nesten ikke gråt, men redselen for døden, den kjente jeg virkelig på. Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk - da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet <3

I kronikken jeg leste, så ble det satt ett viktig søkelys på tiden etter sykdommen. For det er ikke til å legge skjul på at sykdommen har sine senskader, kanskje spesielt for de som går igjennom cellegift, og strålebehandling. Mange sliter med kronisk utmattelsessyndrom, mange kommer i tidlig overgangsalder, man orker lite, man blir fort utslitt - man blir ofte kronisk syk. Fedme er ofte en del av senskadene, det samme er depresjon, lymfeødem er det mange som får , og disse tingene hører vi sjeldent, eller aldri noe om. Mange føler nok vi må skamme oss om vi klager over senskader når vi tross alt er en overlever. Mange kreftoverlevere plages av skam over å ikke strekke til, og forventningspress om og hele tiden vise sin takknemlighet. Det er store tilleggsbelastninger i en ellers tøff hverdag. Det skal ikke være sånn at noen går rundt og tror at man ikke er takknemlig over å være frisk, at man ikke er takknemlig over å være en av de heldige - jeg for min del kan ikke få understrekt nok hvor takknemlig jeg er. Mine senskader kan jeg fint leve med, men det er klart at det i blant er tøffe dager. De som har gjennomgått cellegift, og stråling har enda tøffere hverdag ofte.

I blant er jeg så utrolig lei av bein som tømmerstokker. Jeg er lei av hovne, vonde, og ømme bein, jeg er drittlei kompresjonsstrømper, og nattstrømper, og de gangene jeg er der, så kan det nok være at jeg klager. Når jeg ikke får bukser i ordinære butikker fordi man ikke syr bukser til tømmerstokker, da klager jeg nok også. De store lymfebeina var prisen jeg måtte betale for å bli frisk, og den første tiden, så følte jeg vel at dette var en stor pris å betale. Jeg følte på at dette var så forferdelig urettferdig! Jeg har vært så sinna, så frustrert, og så lei meg, men det er kun de nærmeste som hørte klagingen min, og også dere som leser bloggen min. For selv om jeg er takknemlig for livet, så har man lov til å være frustrert over det som kan komme i kjølevannet. Å klage er ikke ensbetydende med å være utakknemlig.

Jeg har tatt meg selv i nakken mange ganger, og lurt på hva i huleste jeg driver på med når jeg klager? Jeg ble frisk, og fikk lov til å leve, og så sutrer jeg over størrelsen på beina mine! Hvordan er det mulig å være så utakknemlig? Jeg fikk lov til å leve. Utfallet kunne fort ha blitt ett helt annet om jeg ikke hadde reagert som jeg gjorde, og så klager jeg over ett par tømmerstokker... Hvor er fornuften i dette??? Visst valget stod mellom livet, og døden, så hadde vi vel alle valgt livet? Det som er mest utfordrende er absolutt forventningene. Forventningene om at alt skal være som før hele tiden, og at man skal fungere akkurat som før. Mange vil klare å fungere som før, andre vil ikke. Jeg har mine tømmerstokker som byr på store utfordringer. Beina er hovne, vonde, og huden er veldig hard der ødemet sitter. Infeksjoner setter seg fort, og huden klør mye pga kompresjonen.

Fulltidsjobb er for meg helt uaktuelt - jeg klarer det ikke. Dette er det mange som sliter med å forstå. Jeg som trener masse, og som prøver å være så aktiv som jeg kan, hvorfor kan ikke jeg jobbe? Er det fordi jeg ikke vil? Er jeg arbeidssky? Det er sårende når man merker at folk er kritisk, og det er sårende når folk lager sine egne historier om hvorfor ting er som de er. Jeg låner veldig villig ut beina mine til de som ønsker å kjenne hvordan mine dager er, og hvor utfordrende ting kan være. Det er ikke en sjel som trenger å misunne meg at jeg sliter med å jobbe fullt - jeg skulle gjerne ønsket at ting var annerledes, men når det er som det er, så er jeg flink til å gjøre dagene mine fine. Jeg kjeder meg aldri, og fyller dagene med gode ting. Fokuset må bort fra det som er utfordringene, og så må man bare ikke bry seg om alle onde tunger som tror de vet alt om deg, og som lager sine egne meninger basert på det de selv tror. Det at man ikke kan jobbe fullt, det er en sorg i seg selv, og man må gjennom en slags sorgprosess. Ingen ønsker å være ute av arbeidslivet. Man ønsker å bidra om man kan. Jeg er så lei av dømmende mennesker. Mennesker som dikter opp historier basert på helt feil informasjon. Jeg er lei av de som mistror meg, og som tror at alt skal være som før så lenge man er frisk. Det er få som tenker på senskadene som veldig mange opplever etter en alvorlig sykdom. Ikke la det være tabu å snakke om tiden etter en tøff sykdom. Livet blir ikke alltid som før, og ingen skal skamme seg over å fortelle hvordan man faktisk har det - og ikke vær i tvil : selv på tøffe dager er man evig takknemlig for livet <3


 

Freshe treningsklær

Treningsklær i store størrelser har vært ett aktuelt tema på bloggen min mange ganger. Vi som har litt, eller mye ekstra på kroppen blir oppmuntret til å ta tak, og bli mer aktive. Vi må begynne å trene, og vi må ut på tur. Da er det innmari frustrerende når man er en gruppe som få ønsker å prioritere når det kommer til gode klær både til turene, og treningene. Det å finne treningsklær som går opp i størrelse, det har frustrert meg, og irritert meg mange ganger! Det har til tider vært umulig å finne. Som regel slutter treningsklær til kvinner der stormoten starter, og finner man noe i XXL, så skal jeg love deg at det er en XXL som ingen med litt ekstra kan få på seg. Jeg har så mange ganger vært frustrert over at ingen ser at store også trenger gode klær å trene i, eller har mentaliteten vært litt sånn at det ikke er noen vits i å lage treningsklær til store, for de trener jo ikke uansett ?  De store produsentene jeg har vært i kontakt med kan fortelle at etterspørselen ikke er der, og når etterspørselen ikke er der, så kan man heller ikke produsere. Etterspørselen ikke er der? Du skal sannelig ikke være stor før man ikke passer treningsklærne som henger på stativene i sportsbutikkene! Man kan snike seg inn i herravdelingen, og kanskje få med seg ett par t-skjorter om man er heldig, men det er om man er heldig. Dessuten har man jo ikke veldig lyst til å føle seg som en mann på trening heller. Er det vi store som ikke etterspør treningsklær, eller er det butikkene som ikke gir tilbakemeldinger til produsentene når det kommer noen som faktisk trenger, og ønsker større klær? Vi må bli flinkere til å si i fra på butikkene, ikke bare snike oss ut når vi ikke finner noe. Vi må etterspør, og vi må kreve!

Heldigvis er ikke alt svart. Stormberg har jeg gitt tommelen opp for mange ganger. Om utvalget ikke er veldig stort, så kan man få flotte tur, og treningsklær i gode størrelser til både kvinner, og menn hos Stormberg. Studio har også en treningskolleksjon, og i desember kunne jeg også gi tommelen opp til Zhenzi som nå har sett behovet, og produsert treningsklær opp i størrelse XXL. Zhenzi sin første treningskolleksjon var en suksess, for det er kun kort tid siden at Zhenzi kom med en ny treningskolleksjon, noe de vel lovet å gjøre om den første slo til. Kolleksjonen med treningsklær fra Zhenzi kommer i stilige farger, og design, så her kan man virkelig føle seg fresh! Den nyeste kolleksjonen kommer i sort med orange detaljer. Veldig stilig! De små, farga detaljene gjør så utrolig mye på treningsklærne. En av overdelene har også et glitterparti, noe jeg personlig synes er utrolig stilig. Kolleksjonen består av treningstights i kort, og lang modell. De kommer i sort med den flotte orange fargen som en tynn stripe i sidene. Man får treningstopper i sort med ulike detaljer. Man får treningstopper uten armer i sort, og med " glitter ",  og man får treningsjakke i sort med små, orange detaljer. Det som også er fint med treningskolleksjonen, og Zhenzi generelt er at de er veldig gode på pris. Man slipper å betale en 1000 lapp for en treningstopp. Her ligger treningstoppen for eksempel på mellom 300- 400 kr, og det er en veldig god pris! Det som gjør meg ekstra glad er også at treningsklærne går opp til str. 58!! Det betyr at utrolig mange nå kan få tak i treningsklær som de passer.

Trenings t-skjorten fra Zhenzi kommer denne gangen i to ulike modeller, begge er gode modeller, men i ulikt materiale. Mange ønsker ikke at treningstoppene skal sitte for tett inntil kroppen. Den ene er produsert i 100% bomull, noe jeg som regel styrer unna når jeg skal ha treningsklær fordi jeg føler jeg blir veldig varm, klam, og våt når plagget ikke puster. Jeg pratet med Siri på PIP om dette, og treningstoppen er vevd på en spesiell måte, og vi tror kanskje det er derfor at Zhenzi har valgt bomull. Jeg var forberedt på å bli både klam, og våt etter trening i denne toppen, men til min store overraskelse, så ble jeg ikke det. Jeg synes treningstoppen fungerte veldig bra, og denne trener jeg absolutt mer i. Jeg tror derfor ikke du skal rygge når du ser at toppen er i bomull. Jeg tror du vil bli overrasket.  Den andre modellen er den typiske treningsoverdelen, og innmari god. Skulle jeg ha valgt å gjøre endringer, så hadde nok jeg valgt litt lengre armlengde på treningstoppene, og at overdelene, og kanskje også jakken var noen cm lengre. Men jeg er 178, og dermed høy, så det må jeg også tenke litt på. Likevel kunne man økt med noen cm, så det er jo noe Zhenzi kan tenke på om de også planlegger flere kolleksjoner med treningsklær - noe jeg virkelig håper at de gjør. Vi liker å skjule overarmene våre, iallefall de fleste av oss, og vi liker ting som dekker rompa, så ja takk til en litt mer lengde.

Treningsjakken fra Zhenzi sin nye kolleksjon, den liker jeg veldig godt! Jakken er i polyester, og elastan. Jeg har brukt jakken både over treningstoppen, og singleten under trening, og er synes den fungerer veldig bra. Det er ikke så ofte jeg har jakke når jeg trener fordi det ofte blir altfor varmt, men jakken absorberte fukt, og jeg ble ikke merkbart mer svett enn jeg ellers hadde blitt når jeg trener uten jakke. I tillegg ser den veldig bra ut som også resten av kolleksjonen gjør. Jakken er sort med noen enkle fargede detaljer. I tillegg til lommer foran, så er der en lomme bak på ryggen. Treningstoppen uten armer er i samme materiale som jakken, og jeg som egentlig ikke liker å trene i overdeler uten armer brukte da jakken over. Veldig behagelig overdel å ha på seg, veldig behagelig å trene i. Jeg har brukt overdelen uten armer når jeg har hatt egentrening hjemme, og er veldig fornøyd med den. For dere som liker å trene i tights, så er der to ulike tights modeller i kolleksjonen.


 

Den nyeste treningskolleksjonen fra Zhenzi er like stilig, og like fresh som den forrige. Dere som stadig etterlyser treningsklær i store størrelser, nå er det bare å dra til din nærmeste stormotebutikk å høre om de har tatt inn kolleksjonen til Zhenzi. Jeg har ingen oversikt over hvem som selger det, men jeg vet at både PIP i Stavanger og Kristiansand, Nais i Lyngdal, og Alexis i Oslo, og Moss selger denne treningskolleksjonen. Du kan se hele treningskolleksjonen her :  http://www.zhenzi.com/zhenzi-collections/sportswear.aspx   

 

Det å ha behagelige treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, og for trange treningstopper. Behagelige treningsklær til store krever en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Jeg håper vi nå ser starten på noe veldig bra. At stadig flere produsenter kommer på markedet med treningsklær også for oss som er en størrelse, eller flere for store. Vi vil også trene, og være aktive. Vi vil også føle oss freshe med fine plagg, og stilige design. Jeg er spent på fortsettelsen!

Helt alene

Jeg er helt alene. Det føles rart, og det føles litt trist. Jeg som er vant til å ha mennesker rundt meg som har vært min støtte på veien, nå står jeg helt alene. Det er en skummel følelse, men jeg kjenner at dette skal jeg klare.

Foto : Børre Eskedahl / VG

 

Onsdag 30.august var siste kveld med gjengen. Siste gang treningsgruppen for overvektige var sammen, trente sammen. Etter å ha trent, og slitt sammen i 3 år, så var det slutt. Tre år med viktige gruppetimer sammen med en fantastisk gjeng, og fantastiske instruktører. Årene har betydd så mye for meg. Treningene med overvektsgruppen har vært så viktige for meg, så viktige for at jeg har kommet dit jeg er i dag. Nå er det slutt, og jeg står på egne bein.

Jeg står alene, men jeg er så utrolig motivert for trening ! Jeg vet ikke helt hvorfor, men motivasjonen er på topp, og den følelsen er helt fantastisk! Kanskje er det fordi jeg føler at livet er så godt for tiden. Jeg føler det meste fungerer som det skal, kroppen spiller stort sett på lag, og hele meg er fylt med masse gode følelser. Jeg smiler mye mer, jeg føler ryggen er mye rakere, jeg kjenner så mye mer på glede. Kanskje er det fordi jeg føler meg så fornøyd at jeg også har funnet en fantastisk treningsglede ? Jeg må bare nyte det mens ting er som det er, og håpe motivasjonen kan holde seg slik en lang stund.

Treningsglede. En utrolig motivasjon.  Tenk at jeg kjenner på glede over å trene! Jeg som for noen år siden var full av all verdens dårlige unnskyldninger for å unngå å være aktiv. Jeg som aldri klarte å trene systematisk over lengre tid. Jeg som aldri lyktes med noe når det kom til vektnedgang, og endringer. Jeg som alltid kjente på å være mislykket. Jeg som følte meg som en vandrende flodhest, og som har brukt altfor mange år av livet mitt på å kjenne på de negative følelsene. De siste tre årene har vært en tøff reise, spesielt mentalt, men når jeg i dag kan sitte her, og kjenne på den enorme treningsgleden, og alle de gode følelsene, så er det verdt alt slitet.

Gruppetreninger og egentreninger er byttet ut med kun egentreninger. Jeg skal nok ha en ordinær gruppetime i blant, men for det meste, så blir det meg, tredemøllen, treningsapparatene, og Spotify. Jeg liker å trene alene. Jeg liker å være på trening mellom 07-08, trene en time, og så være ferdig og ha hele dagen foran meg.  Det å trene på egenhånd, det er vel her jeg merker den største endringen når det kommer til treningsglede. Egentreningene, spesielt på Spring gir meg mye mer fordi motivasjonen er helt annerledes nå. Jeg har lenge hatt et treningsprogram som jeg synes har vært veldig bra, men nå har jeg tre ulike treningsprogrammer som er med på å øke motivasjonen. Treningsprogrammene er utrolig motiverende å gjennomføre. Jeg tar meg helt ut, svetter som jeg aldri har svettet før, og jeg kjenner på en glede, og en herlig følelse etterpå. Dønnsliten, men for en følelse!

I tillegg til to ulike styrkeprogrammer, så trener jeg intervalltrening på tredemøllen. Jeg bruker alltid tredemøllen når jeg har egentrening på Spring, men intervalltrening på tredemøllen er mye mer slitsom, den gjør at jeg forbrenner mer kalorier, og jeg tenker at den vil gi mye bedre resultater. Datteren min som er rå på trening har flere ganger foreslått denne typen intervalltrening, og nå er jeg veldig godt i gang. En av våre flotte instruktører, Anette har gitt meg et program som jeg nå følger. Jeg starter med å gå rolig i ti minutter, og så starter jeg med intervallene. Jeg har høy hastighet på tredemøllen. Jeg går først i 6.0 med litt motbakke, og så er jeg på mølla i rask gange i 30 sekunder, hopper av mølla i 10 sekunder, og så gjentar jeg det samme i 5 repetisjoner. Etter fem repetisjoner, så går jeg rolig i 1 minutt for så å øke farten på tredemøllen, og fem nye repetisjoner. Jeg øker farten opp til 6.4 på de siste intervallen, og for meg er dette nesten løpefart. Jeg kan fortsatt øke bittelitt før jeg føler jeg må løpe, men det å løpe er vel ikke en del av planen min.

 

Intervalltreningen har gitt meg blod på tann. Jeg kunne gjerne ha trent denne type trening hver dag, men jeg ser at bør jeg nok ikke. Jeg får holde meg til max 3 slike økter i uken. Dette er ett helt suverent program for de aller fleste, i alle fall alle de som føler at det er greit å gå på ei tredemølle. For de som synes det er litt kjedelig å gå på tredemølle, så er jo en slik intervalltrening helt super! Man har ikke mulighet til å kjede seg. Man har ikke tid til å kjede seg. Intervalltrening på mølle anbefales virkelig. Spring har også flotte, store og gode tredemøller. Jeg vet mange som sliter overvekt faktisk vegrer seg for å gå på ei tredemølle pga høy vekt, men tredemøllene på treningssentrene, de tåler også oss med mye vekt. Jeg trener nå mandag, onsdag, fredag og søndag - to dager med intervalltrening, og to dager med styrke og kondisjon. Innimellom dette, så er planen å dra på 30 minutters spinning de torsdagskveldene som jeg har anledning til det.

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er nok altfor lite flink til å klappe meg på skulderen, og si til meg selv hvor flink jeg er. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt.... Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt?

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at det ville bli så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema. Sannheten sårer, men det var sannheten. Livet er så mye bedre med en lettere kropp, og ett lettere sinn.

Det er herlig å kjenne på en utrolig treningsmotivasjon. Denne skal jeg jobbe for å beholde lenge. Med en god treningsplan, så tror jeg det er nøkkelen til å holde den gode treningsmotivasjonen oppe. Jeg skal suge lenge på denne gode karamellen, og jeg klappe meg selv på skuldrene for den utrolig gode innsatsen jeg gjør for tiden. Jeg er sannelig litt stolt jeg.

 

40 % rabatt som leser av bloggen min

 

ETT FANTASTISK TILBUD TIL ALLE BLOGGENS LESERE

Som leser av bloggen min kan du I HELE 2017 handle i nettbutikken til Levolution, og til enhver tid få 40% rabatt!!
Dette gjelder også allerede nedsatte varer!!!...

Levolution er spennende norsk design for kvinner fra str. 36-52.

Bruk rabattkode: heidirosanderlund17, og du vil få 40% rabatt på alt du handler ut året !!
Levolution har også en fast frakt på kun 49 kr, så her kan du gjøre utrolig gode kjøp!!

Sjekk ut den flotte nettbutikken her : http://www.levolution.no/

Jeg må innrømme at jeg er utrolig glad i jakkene, og kåpene til Levolution. Jeg har lekre dressjakker/kåper i nydelige farger. Jeg har korte bolerojakker i flotte farger. Nå i høst er der lekre ytterjakker i butikkene, og i nettbutikken deres. Nettbutikken deres er nå full av høstens nyheter.

Jeg har mange gode samarbeidspartnere på bloggen min, en av disse er nettopp Levolution. Bak Levolution står LingLing tekstil AS, ett norsk selskap etablert i 1996. Dette er norsk design som blir produsert på egen fabrikk i Kina. Målgruppen for selskapet er kvinner i 40-50 årene, så det er kanskje ikke så rart at jeg liker dette merket så innmari godt. De henvender seg til oss om ønsker noe spesielt, og noe ekstra. Selskapets fokus er fin design, god pris, og høy kvalitet. Etter hvert som man blir mer voksen, så er nettopp design, passform, og kvalitet veldig viktige ting når vi skal handle klær. Fra starten i 1996, så har Levolution bla produsert ytterjakker, tunikaer, bluser, kjoler, og bukser. De presenterer 4 kolleksjoner i året : vår, sommer, høst/vinter, og jul. Levolution er ikke kun stormote, så det er mange butikker som selger deres klær.

Klikk deg innom : http://www.levolution.no/  og gjør noen gode kjøp :-)

 

På en regnfull mandag

I'm singing in the rain, nesten sånn føles det når jeg skal ut i regnet for tiden.  I dag plasker det ned her i Kristiansand, og vinden uler rundt vinduene. Det er nesten så man blir glad når det regner. Selv når det plasker, og  det regner i strie strømmer, så gjør det ingen verdens ting. Jeg smiler ikke nødvendigvis fordi det regner, for jeg liker fortsatt sol, og oppholdsvær best, men jeg smiler fordi jeg kan gå ut i regnet, og ta på meg flotte regnkåper, regnkåper som er så flotte, og som i tillegg holder meg helt tørr. Da kan man jo smile i regnet da. Sånn har det ikke alltid vært. En regnværsdag som dette er en perfekt dag å skrive litt om noe som er ett stort problem for veldig mange, nemlig regntøy. Er man en størrelse for stor, så var fort regnklær en utfordring om man går litt tilbake i tid. I dag er det regnklær å få tak i også til oss. Der er nemlig ett godt utvalg også i store størrelser, og i tillegg er der jo så mye fint å få tak i. Prismessig så er det helt klart forskjeller. Her spørs det hvor mye man har anledning til å legge i et regntøy. Kvaliteten er det jo også helt klart forskjell på, og man ønsker jo gjerne noe som holder en tørr.

Jeg har mange ganger gått søkkvåt i regnet fordi jeg ikke har hatt en skikkelig regnjakke, eller aller helst en regnkåpe som har litt lengde. Beina mine tillater ikke regnbukse, så da er regnkåpe fint. Jeg har hatt mange sure, og våte turer i regnet, og da mister man lysten på å gå ut når man vet at man kommer hjem igjen våt som ei rotta. Det verste er vel egentlig ikke å være klissvåt når man faktisk har kommet til inngangsdøren hjemme, men det verste er jo når man blir klissvåt bare etter noen få skritt. En periode var det nesten umulig å få en god regnkåpe i store størrelser, så da skulle vel vi store bare gå rundt klissvåte.... men nå skjer det stadig mer her også, men ikke alle er like bra av de jeg har prøvd. Jeg liker jo ikke ei regnkåpe hvor man blir klam, og ekkel når man har den på som for eksempel den flotte regnkåpen jeg en gang kjøpte på Ullared til 298 kr. Etter første turen i skikkelig regn, så skjønte jeg fort at prisen burde sagt meg alt. Etter første tur i øsende regn, så var jeg kliss våt tvers igjennom, og den lyse rosa jakken holdt ikke unna for en eneste regndråpe. Pris, og kvalitet går ganske hånd i hanske på veldig mye, og for Ullared jakken til 298 kr, så kunne man vel ikke forvente så mye mer enn full lekkasje, men den duger i nøden som allværsjakke når man er helt sikkert på at det ikke kommer til å regne.

Stormberg har ett veldig godt utvalg av regnjakker og regnkåper i store størrelser. Stormberg har og ei tynn regnbukse som går opp i størrelse. To av mine regnværsfavoritter kommer fra Stormberg. Husk at om størrelsen din ikke er i nettbutikken, så gå innom din Stormberg butikk. Butikkene kan ha andre størrelser enn nettbutikken.

Vestergabet er ei regnkåpe jeg liker veldig godt. Denne går opp i størrelse 3 XL, og 3 XL passer veldig fint til meg. Vestergabet er Stormbergs toppmodell innen regntøy, og dette er ei sånn skikkelig solid, og kraftig regnkåpe. Denne er laget i SuperProof materiale, og er et regntøy som skal holde vannet ute også under ekstremregnvær. Vestergapet har sveisede sømmer, refleks og innerlomme med glidelås. Regnkåpen er i fargen dressblue, en marineblå farge med små, fine, lilla detaljer. Disse små detaljene gjør faktisk veldig mye på regnkåpen. Her finner du Vestergabet : https://www.stormberg.com/no/vestergapet-regnkape-dame.html#10328860013

I tillegg til Vestergabet så har Stormberg også regnkåpen Marina, en lekker gul regnkåpe som er litt tynnere enn for eksempel Vestergabet. Marina kan man få både i lang og kort modell. Ønsker man en enda tynnere regnkåpe/jakke, så er Mjelle ett godt alternativ. Mjelle er det perfekte regntøyet til turene i skog og mark. Så enkelt å legge sammen, og ta med seg i sekken. Mjelle kommer også i en lang, og en kort modell : https://www.stormberg.com/no/mjelle-regnkape-dame.html#10297759058

 

Foto : Stormberg

 

En annen regnværsfavoritt er regnkåpene fra norske Blæst. Den koster litt, men her får man også kvalitet tvers igjennom. Regnkåpene ser mer ut som en jakke, og det er jo ikke negativt. Regnkåpene finnes i lekre farger, og flotte design. Det er Lisbeth Lillebøe som er designeren, og det er kanskje ikke overraskende at Lisbeth er født, og oppvokst i Bergen. Når man kommer fra en by med 213 regndager i året, så er det kanskje ikke rart at man ønsker seg gode regnklær? Lisbeth Lillebøe ønsket ikke bare gode regnfrakker, men hun ønsket også at regnfrakkene skulle være moteriktige, fargerike og elegante. Man skulle føle seg velkledd, og glad. I tillegg til å se bra ut, så skulle også regnfrakkene være gode i all slags vær. Resultatet ble BLÆST. Min Blæst regnkåpe er i str. 4 XL, og jeg er en str. 50. Nå kunne jeg nok ha gått ned i en str. 3 XL. Noen av regnfrakkene til Blæst går opp i str. 6 XL, så her er det mulighet for mange å få seg en flott, fargerik regnfrakk, og for slike store størrelser, så gir jeg tommel opp, og håper Blæst vil fortsette med å produsere noe av kolleksjonen også for oss store kvinner som elsker å føle oss velkledde. Blæst har også stilige regnponchoer, og stilige sydvester. Du finner Blæst her : https://blaest-rainwear.com/no/

Regnet pisker mot ruten her jeg sitter i loftstuen og blogger. Snart skal jeg ut i regnet, og velger i dag min flotte Vestergabet regnkåpe fra Stormberg. Mandag betyr lymfedrenasje, og jeg ser alltid frem til den ukentlige behandlingen av lymfebeina mine. Behandlingen gjør godt, og jeg er heldig som kan få behandling så ofte. I da er det også valg i Norge. Jeg håper alle dere som leser bloggen min bruker stemmeretten i dag. Uansett om du føler at det ikke nytter - bruk stemmeretten din! Si hva du mener. Din stemme kan bety noe for hvem som styrer landet vårt i morgen. Det nytter ikke å klage om du ikke bruker stemmeretten din. Vi er så utrolig heldige som faktisk får lov til å si hva vi mener. Vi får være med å bestemme hvem som skal styre landet, og hvilke valg som tas politisk. Det gjelder din hverdag. Godt valg!

Jeg er klar for catwalken

Jeg skal gå modell! Jeg skal faktisk gå på catwalken! Det føles nesten litt uvirkelig. Jeg som er en størrelse for stor, jeg som passerte 20 årene for noen få år siden, jeg skal gå modell. Jeg er faktisk så heldig og skal få oppleve dette, og få være med på dette. Jeg føler meg utrolig heldig. 24.september er dagen hvor jeg skal få lov til å gå modell, jeg skal gå på den berømte catwalken. Ikke snuble, Heidi er vel det første jeg tenker på. Så nå går jeg her hjemme og øver på å gå, øver på å få brystkassen frem, og skuldrene opp. Øver på å gå i riktig tempo, øver på å holde blomsterbuketten, og paraplyen riktig. Øver på hvordan jeg skal holde hendene når jeg ikke har verken bukett, eller paraply. Øver på hvordan jeg skal svinge i enden av catwalken. Øver på hvordan jeg skal møte blikket til de som ser på. Øver på hva jeg skal gjøre om jeg blir skikkelig nervøs.

Søndag 24.september er det klart for brude og motevisning på Snefrids Hus i Grimstad. Visningen starter kl.12, og i løpet av visningen får man se nydelige brudekjoler for kommende bruder, man får se nydelige selskapskjoler for kvinner i alle størrelser, og man får se høstens mote for både han og henne. Flere utstillere skal være med. Her blir det nydelige buketter, her møter man fotograf, gullsmed, utstyrsbutikker, og ikke minst Atelier Alexandra som håndlager undertøy for de av oss som synes det er vanskelig å finne en riktig tilpasset bh. Det blir også livemusikk under hele visningen, og alle som deltar gir flotte gaver som skal deles ut til heldige gjester. Har du aldri vært på Snefrids Hus, så må du ta turen. Bare plassen i seg selv er vært et besøk. Flotte selskapslokaler for både bryllup, fest og arrangementer. Her er overnattingsmuligheter i flotte rom, og til vanlig har også Snefrid en liten gårdsbutikk med spennende produkter.

På den store brude og motevisningen skal jeg få lov å vise tre av de virkelig flotte selskapskjolene i store størrelser som Snefrid har på Snefrids Hus. Snefrid har sett behovet for at også vi som er en størrelse for stor skal kunne få flotte kjoler på den helt spesielle dag, så her får man både brudekjoler, og selskapskjoler i store størrelser. Selskapskjoler som kan brukes både i brylluper, i konfirmasjoner, eller om man skal markere en annen stor dag, kanskje et jubileum. I løpet av kvelden skal Snefrids Hus viser flere av sine vakre brudekjoler, og selskapskjoler. Selskapskjolene jeg skal få vise er så utrolig flotte! Dette blir en flott dag for kommende bruder, og gjerne også deres forlovere, og familie,  men det blir også en dag for dere som vet at dere trenger en selskapskjole, eller som har lyst til å se en del av utvalget også av flotte selskapskjoler. Når i tillegg høstens mote også blir vist denne dagen, så er dette en visning for alle.  Jeg føler meg så utrolig heldig som skal få lov til å være en del av denne flotte visningen.

Jeg har vært med på en brudevisning en gang før. Det var på Hotell Norge i mai. Der var scenen helt annerledes enn den vil bli denne gangen. Denne gangen blir det en ordentlig catwalk. Under brudevisningen i mai viste jeg en selskapskjole, denne gangen skal jeg vise hele tre stykker. I mai fikk jeg også anledning til å prate litt om viktigheten av å føle seg flott på en helt spesiell dag, og dette skal jeg også få lov til å prate litt om denne gangen. Jeg har vel neppe stått på en scene før visningen jeg var med på i mai.. Eller går vi tilbake til 1989, så var jeg revysjef for Kristiansandsrussen, og da stod jeg faktisk på scenen på Agder Teater og sang solo på et nummer i revyen. Tre, eller fire forestillinger hadde vi, " the sound of russ " hette forestillingen. Jeg hadde aldri sunget alene før foran et publikum, jeg hadde bare alltid elsket å synge. Jeg gjennomførte, stemmen holdt, og jeg husker det var stor stas når både Fædrelandsvennen, og avisen Sørlandet ga meg veldig gode kritikker for sangen. Klart man blir veldig stolt da. Foruten russerevyen, så hadde jeg aldri stått på en scene før jeg var med på brudevisningen i mai, men for en opplevelse det var! Så utrolig moro det var! Så jeg gleder meg til å gå catwalken, jeg gleder meg til å være med som modell. Dette blir dette en ny, og spennende opplevelse. Utenfor komfortsonen, men slike opplevelser vokser jeg på, og blir stadig mer trygg på meg selv.

Det er så viktig med den riktige kjolen på en stor dag. Det gjelder selvsagt for deg som skal stå brud, men det gjelder også om man skal være forlover, om man er mor til bruden/brugdom, eller om man trenger en flott kjole til en annen stor anledning. Da jeg giftet meg i 1993, så fant jeg den riktige kjolen. Når jeg ser på bilder av kjolen i dag, så synes jeg den er like fin som jeg syntes den var tilbake i 1993. Det å finne en kjole i str. 48 som jeg var den gangen, det var en utfordring når man faktisk skal nesten 24 år tilbake i tid. Det var ikke mange kjoler i store størrelser. Med god hjelp, og dyktige mennesker rundt meg, så fikk jeg drømmekjolen . Jeg ble den prinsessen jeg skulle være den dagen. I dag er alt annerledes. Det er mye enklere å finne drømmekjolen i dag. Mulighetene er så mange flere nå enn de var for 24 år siden. Det som føles umulig for mange, det er en følelse som ikke er reell. Man må bare vite hvor man skal gå for å finne det man søker.

Går vi 26 år tilbake i tid, så jobbet jeg i Radio Sør. Gjennom jobben min i radioen, så møtte jeg Snefrid Linge. Snefrid Linge drev da med fargeanalyse i Kristiansand, og jobbet også som stylist. Snefrid er en helt unik person, ett helt fantastisk menneske, og dyktig til fingerspissene. Det er mange av dere som i tiden som kommer trenger den helt spesielle kjolen. En helt spesiell dag fortjener en helt spesiell kjole. Den helt spesielle brudekjolen, eller den helt spesielle selskapskjolen.  Jeg drømmer meg helt bort jeg blant alle de nydelige kjolene som henger på rekke, og rad på Snefrids Hus. Jeg kunne gjerne ha giftet meg igjen jeg, eller fornyet ekteskapsløftene, for mannen jeg giftet meg med for snart 24 år siden, han skal ikke byttes ut :-) Kjolen du kanskje bare har drømt om langt der inne i tankene dine, den er kanskje nærmere enn du tror.

Søndag 24.september skal jeg altså gå på catwalken på Snefrids Hus. Jeg skal vise hvor flott du kan være på den helt spesielle dagen selv om du er en størrelse for stor. Jeg gleder meg til å vise kjolene, og jeg gleder meg til å snakke litt om viktigheten av å føle seg flott! Selv om jeg også kjenner litt på at jeg gruer meg, så gleder jeg meg aller mest, og jeg er så glad, og stolt over at Snefrid ønsker å ha meg med på en dag som dette. Snefrid ser virkelig viktigheten av at vi store også skal få skinne, og kjenne på prinsessefølelsen. Snefrid har også drømmekjolen til deg som skal stå brud, og som tror at du ikke kan finne drømmekjolen fordi du må opp i størrelse - jeg lover deg : Du kan bli den vakreste bruden, og som jeg har skrevet før : drømmekjolen, den finnes!

Jeg gleder meg masse, og gruer meg bittelitt til å gå modell. Det er vel et sunnhetstegn at man gruer seg litt. Man skal grue seg litt sies det. Man tenker jo litt på hva som kan skje som ikke bør skje, så her får man konsentrere seg om å holde seg på beina :-)  Jeg blir så glad jeg når Snefrid har valgt å bruke meg som er plus size til å vise en plus size kjoler. Det betyr så mye! Jeg brenner for at stadig flere skal bruke plus size " modeller " når der skal vises klær som er beregnet for oss som bruker plus size størrelser. Dere vet at jeg sier ett stort JA til enda flere store modeller. Ikke bare 46, 48 modeller, men også modeller som kan vise klær i høyere størrelser.

" Du er verdens vakreste kvinne - gå ut å ta rommet med storm " - Snefrid vet nøyaktig hva hun skal si for at man skal føle seg helt spesiell, og vakker. Jeg vet ikke om jeg klarer å si akkurat det til meg selv, men jeg skal vise at vi store kvinner også kan skinne, og at vi sannelig er flotte selv om vi både er en , og flere størrelser for store. Jeg håper mange av dere som leser bloggen tar turen til Grimstad, og Snefrids Hus den 24.september kl.12. Det blir garantert en flott visning for alle.

 

 

Den vonde beskjeden

Jeg husker det som om det var i går. Den vonde, tøffe beskjeden som endret så mye i livet mitt. Jeg husker ordet som brant seg fast på netthinnen min, og jeg kjente  der, og da på redselen for å dø. Jeg fikk ikke puste, alt knyttet seg. Ordet jeg aldri trodde skulle gjelde meg, eller vår familie. Ordet man forbinder med det verste. Jeg husker det var to ting jeg tenkte på da jeg fikk beskjeden : Døden, og ønsket om et barn til. Skulle mitt liv bare bli 32 år langt? Skulle Celina vokse opp som enebarn? Jeg gråt ikke da jeg fikk beskjeden, ikke en eneste tåre. I ettertid har jeg vel ikke helt forstått hvorfor ikke verden raste sammen. Jeg som til vanlig gråt for alt, og ingenting, jeg gråt ikke en eneste tåre, men jeg kjente på redselen for å dø.

Unormale blødninger, og celleforandringer som ble normalt igjen. For så at blødningene kom tilbake enda sterkere, nye celleforandringer, time til utskrapning, og så den tøffe beskjeden om at celleforandringene denne gangen var blitt kreft. Ordet så mange av oss forbinder med døden, meg inkludert, det var hardt, og brutalt blitt et ord som gjaldt meg. Var det min tur nå til å kjempe en beintøff kamp mot kreften, og ville kreften ta livet mitt? Var døden en realitet jeg måtte forholde meg til? Og hva med et barn til som vi ønsket oss? Fortsatt gråt jeg ikke. Jeg tror panikken ble for stor. Jeg tror jeg satte meg selv på utsiden av alt som skjedde, og bare registrerte alt som om jeg så en film. 

Det er ikke mange som kjenner til min kreftsykdom. Ikke fordi jeg ikke har ønsket å fortelle om det, jeg har ikke skammet meg, men for meg har den beste måten å komme meg igjennom dette på vært å glemme. Glemme gjør man jo aldri, men jeg bestemte meg fort for at sykdommen ikke skulle få ta mer plass i livet mitt enn den måtte, og da valgte jeg også å skyve den bort så fort jeg kunne. Det å være åpen om sykdommer, og lidelser som rammer, det er noe jeg egentlig er veldig for, men i mitt tilfelle, så innså jeg fort at det beste for meg var å gjemme, og glemme. For mye fokus var ikke det rette for meg. Ikke at det ble en hemmelighet som man aldri pratet om, men med en gang man måtte prate, fortelle, og forklare, så tok sykdommen for mye plass, og for mye energi, det vonde, og det såre fikk igjen en plass jeg ikke ønsket at de skulle ha. For å komme igjennom dette på en måte som var god for meg, så ble veien for meg å fokusere på alt det andre som faktisk var godt i livet mitt.

Jeg var en av de heldige. Jeg fikk livet i gave. At vi ikke fikk et barn til betyr ingen verdens ting. Vi fikk et barn, og er evig takknemlige for det. Ingenting er en selvfølge, heller ikke det å få barn. Jeg husker jeg spurte legen på sykehuset om vi hadde tid til å prøve å få et barn til, legen var helt klar : dersom jeg hadde et ønske om  å oppleve å bli bestemor, så ville han ikke tenkt tanken en gang. Visst jeg ønsket å se datteren min vokse opp, så var det ingen tid å miste. Min historie er en solskinnshistorie takket være en fantastisk gynekolog som hele tiden fulgte meg opp, og fulgte med. Mange overser unormale blødninger - jeg er så takknemlig for at jeg blir urolig når slike unormale ting skjer, og fordi jeg heller går til legen en gang for mye enn en gang for lite. På sykehuset hadde jeg også den mest fantastiske legen man kan tenke seg. Takk for at det finnes noen av disse, for blant leger, så er slike leger som den legen jeg hadde dessverre unntakene. Tenk om alle leger hadde en slik omsorg for pasientene sine som jeg opplevede. Han var en engel i ordet rette forstand. Han tok seg tid, masse tid. Det som var viktig for han, det var meg, og hvordan jeg hadde det. Om jeg trengte en evighet av tid, så hadde han det. Om jeg hadde tusen spørsmål, så hadde han tid til å svare meg på alt jeg lurte på. Han trøstet, og han oppmuntret meg. Han fikk meg til å innse at livet mitt ikke var over, og at jeg var en av de heldige. Sånne leger skulle verden være full av.

Blødningene, og de store celleforandringene var i mitt tilfelle livmorkreft. Kreften var i stadiet 0, den hadde ikke begynt å røre særlig på seg, og kreften var ikke av den hissige typen. Jeg trengte ikke strålebehandling, og jeg trengte ikke cellegift. Svulsten ble fjernet ved operasjon, en operasjon som tok flere timer ved Radiumhospitalet. Legen ved Sørlandet Sykehus ønsket at jeg skulle komme i de beste hender, så operasjonen ble utført av den ypperste legen på denne type operasjoner ved Radiumhospitalet. Jeg var jo på den tiden også på det største når det kommer til vekten min, så det er nok også en av grunnene til at jeg ble sendt til den beste. Jeg husker ikke så mye fra tiden i Oslo. Jeg har klart å fortrenge mye av det, men jeg husker den store skuffelsen over Radiumhospitalet. Sykehuset der jeg trodde at alle var så enestående, legene inkludert. Sykehuset hvor varme, og omsorg stod i høysetet. Slik opplevde verken jeg, eller min bedre halvdel det. Leger som nesten ikke hadde tid til å fortelle, og forklare når man satt der kreftsyk, og skulle gjennom en større operasjon. Arrogante leger. Personal som lot meg ligge i en seng utenfor operasjonssalen helt alene i evigheter før det var min tur. Personal som ikke så hvor redd jeg var, og som ikke skjønte at jeg trengte noen som kunne være der sammen med meg. Overnatting for pårørende som må ha vært fra krigens dager. Jeg husker alt dette, men jeg vil helst glemme. I ettertid har jeg pratet med flere som opplevde Radiumhospitalet akkurat på samme måte.

Etter noen dager i Oslo, så ble jeg overført til Sørlandet Sykehus. Nyoperert i en ambulanse som skal være glad for at de ikke blir tatt i fartskontroller. Sårene mine hadde ingen god tur hjemover, men det var godt å komme " hjem ." En tøff tid fulgte på Sørlandet Sykehus med infeksjoner, og isolasjon. Antibiotika i rennende form i en haug av dager, etter hvert fikk jeg lov til å være hjemme, og komme inn for å ta antibiotikaen. Det tok lang tid, men det ordnet seg. Kroppen vant kampen mot infeksjonen, stiftene ble tatt, og jeg kunne gå ut av sykehuset som en kreftfri person. Faren for spredning var aldri tilstede, og når jeg gikk ut av sykehuset den dagen i desember, så gråt jeg. Jeg gråt av glede fordi min historie ble en av solskinnshistoriene. Jeg gråt fordi jeg hadde fått livet i gave, og fordi jeg nok der, og da klarte å slippe alt av følelser løs som jeg hadde sperret inni meg så uendelig lenge. Frykten, redselen, fortvilelsen, men også gleden, optimismen, og takknemligheten. Livet fikk der, og da en helt ny mening. Selv om jeg hele tiden visste at dette ville gå bra, så var usikkerheten likevel tilstede. Usikkerheten dukket også opp igjen hver 3.måned når jeg var til kontroll. " Tenk om "  var alltid ord som dukket opp i hodet mitt, men beskjeden var alltid den samme, gode, og jeg kunne legge ting litt bak meg i tre nye måneder.

Jeg har fått mange spørsmål fra dere som leser bloggen om lymfebeina mine, og hvordan dette oppstod. Jeg har skrevet pga sykdom, men aldri utdypet det særlig. Siden så mange har spurt, så har jeg valgt å skrive ett veldig personlig innlegg om en brutal sykdom som også rammet meg, men som fikk en lykkelig slutt. Det var aldri noen tvil om at dette ikke ville gå den riktige veien, men usikkerheten, og redselen var der lenge. Når jeg ble operert, så fjernet de også lymfeknuter for å være helt sikre. De hadde nok ikke vært helt nødt til å gjøre det i mitt tilfelle, men det er sånn de alltid gjør. Ved fjerning av lymfeknuter, så kan man utvikle lymfeødem. Så akkurat der var jeg en av de uheldige som fikk dette. Ingen fortalte meg at det kunne skje, heller ikke på kontrollene. Jeg har mange ganger lurt på om de bare overså beina mine som ble større, og større? De måtte vel ha sett det? Veldig mange med lymfeødem har opplevd akkurat det samme som meg, og fått den samme, tøffe beskjeden om at kreft har rammet. Veldig mange som blir rammet av brystkreft utvikler lymfeødem i en av armene etter operasjonen. Jeg er ikke alene.

De store lymfebeina var prisen jeg måtte betale for å bli frisk, og den første tiden, så følte jeg vel at dette var en stor pris å betale. Jeg følte på at dette var så forferdelig urettferdig! Jeg har vært så sinna, så frustrert, og så lei meg! Plutselig en dag, så klarte jeg å se det på en helt annen måte. Jeg tok meg selv i nakken, og lurte på hva i huleste jeg drev på med? Jeg ble frisk, og fikk lov til å leve, og så sutret jeg over størrelsen på beina mine! Hvordan er det mulig å være så utakknemlig? Jeg fikk lov til å leve! Utfallet kunne fort ha blitt ett helt annet om jeg ikke hadde reagert som jeg gjorde, og så klager jeg over ett par tømmerstokker! Hvor er fornuften i dette??? Visst valget stod mellom livet, og døden, så hadde vi vel alle valgt livet? Om livet byr på noen utfordringer, så er vel det utfordringer man tar på strak arm når man faktisk får livet i gave! Det høres kanskje rosa ut når jeg skriver at jeg fikk livet i gave, men det var jo nettopp det jeg gjorde, og da kan jeg leve helt fint med to bein som er langt større enn normalen, og ett par bein som krangler, og verker. Jeg har lært meg å være takknemlig!

Det tok en tid å forstå alt som hadde skjedd. Jeg følte alt hadde gått i sakte film, og jeg følte jeg hadde stått på utsiden og sett det hele. Jeg følte meg noen ganger helt følelsesløs. Hvordan er det mulig å stå helt oppreist gjennom noe slikt? Hvorfor knakk jeg ikke sammen, hvorfor gråt jeg ikke ? Var det fordi jeg ikke hadde helt forstått alvoret, eller var det fordi jeg er så sterk? Eller kanskje var det fordi jeg ikke ønsket å kjenne for mye på alt det vonde? Jeg tror mest på det siste. Jeg ønsket ikke å kjenne for mye på ordet kreft, og ordet sykdom. Jeg ville gjennom dette så fort som mulig, og så ville jeg komme meg videre. Jeg ville legge det bak meg så fort som mulig. Jeg ønsket ikke å gå i samtaler for å bearbeide, jeg ønsket ikke å gå i grupper sammen med andre som hadde vært i samme situasjon som meg. For meg ble den beste løsningen å legge alt bak meg, og ikke dvele ved det som hadde vært. For meg var dette den beste måten å komme meg igjennom alt på. For mye tanker på den vonde tiden hadde ikke fungert for meg. Det ville tatt så mye lengre tid å komme meg tilbake dit jeg var før jeg ble syk. Samtidig hadde jeg verdens beste samtalepartner i min aller beste, så i tunge stunder hadde jeg alltid en som lyttet, og ga råd, og han var for meg den beste psykologen jeg kunne hatt. For meg, så var den beste hjelpen og hele tiden fokusere på alt det gode, på å bli frisk, og det å bruke energien på alt annet enn det som var vonde minner.

Vi velger alle vår vei gjennom de tunge stundene i livet. Det er ingenting som er rett, eller galt. Det er vi selv som bestemmer hva som er best for en selv. Det som er rett i en situasjon er kanskje ikke rett i en annen. Det som er riktig for meg, er kanskje ikke riktig for deg. Det er vondt å skrive om sykdommen i dag, for det tar meg automatisk tilbake til 2002. Samtidig vet jeg at ikke alle er like heldige som det jeg var, og mange kjemper sin livs kamp hver eneste dag. Mange er ikke så heldige å bli friske, alle får ikke en ny start. Tankene mine går til alle der ute som kjemper en kamp hver eneste dag mot en grusom sykdom. Mine tanker gå også til alle pårørende, for sykdom rammer også alle de rundt den som er syk.  Jeg håper for dere alle <3 Når jeg forlot sykehuset etter den aller siste kontrollen, så forlot jeg sykehuset i 100% visshet om at alt ville bli som før, at livet jeg hadde satt på vent kunne starte på nytt, og i visshet om at kreften var borte, og at jeg var frisk - da gråt jeg. Jeg gråt tusenvis av tårer. Tårene var for den tøffe beskjeden, og den vonde tiden. Tårene var ikke for barn nummer 2 som jeg aldri fikk, men tårene var i glede over det flotte barnet jeg hadde fått lov å få. Tårene var for sorgen, og gleden, de var for takknemligheten, og optimismen, men aller mest, så var de for livet <3

 

Høstfavoritter

Det er vel ingen stor hemmelighet at jeg har en stor lidenskap for jakker. Der er så utrolig mange flotte jakker på markedet, og jeg sliter med å gå forbi en flott jakke som bare henger der, og roper på meg. Om du hadde sett skyvedørsgarderoben i gangen vår, så hadde du kanskje trodd at det bodde en stor familie der om man ser på antall jakker. Få hadde vel trodd at vi kun er to voksne som bor her, hvor den ene er mann, og ikke helt har den samme lidenskapen for jakker som kona si. Vel, noen jakker tilhører datteren vår fordi hun har litt lite plass til sine der hun bor. Tre, fire av jakkene tilhører min bedre halvdel - resten er faktisk mine. Noen ville nok ha himlet med øynene, men jeg er glad i jakker, og jeg bruker dem. Det er ingen som bare henger der og ser fine ut. Jeg lufter dem alle sammen.

Jeg er veldig glad i jakker med farger, eller jakker som har stilige design, og print. Det trenger ikke være så mye som gjør at jakken blir veldig spesiell. Det er ofte " det lille ekstra " jeg faller for. Jeg liker å ha jakker til alle anledninger, og de fleste av jakkene mine blir flittig brukt. Jeg har vel jakker også til alle årstider . Aller viktigst er det selvsagt at det er ei god jakke til sine bruksområder. Jeg er flink til å bytte på jakkene mine selv om man alltid har en ekstra stor favoritt, eller to. Ei ordinær hverdagsjakke trenger ikke være ordinær om man ikke ønsker det. Ei hverdagsjakke trenger heller ikke å være kjedelig når der finnes så mye å velge blant. Jeg er jo en stor tilhenger av å gjøre hverdagene til dager hvor man setter seg selv i fokus. Man skal ikke spare den fine jakken til de spesielle anledningene, eller spare klær til en gang man skal noe ekstra. De spesielle dagene er i fåtall, og klærne man har spart til alle disse spesielle anledningene, de blir bare hengende der til pynt. Om ikke du bruker festkjolen på en vanlig dag, så bruk i alle fall de andre klærne, bruk jakkene! Føl deg fin, og flott selv om det er mandag, eller torsdag! Gjør hver dag til en spesiell dag!

Tidligere denne uken viste jeg dere to av høstens jakker I dag ser dere to andre høstfavoritter. Den ene er fra Zhenzi, den andre fra Stormberg. En del av jakkene man kan jo også brukes til flere anledninger, og slike jakker er det jo lurt å investere i. En jakke du kan bruke både på disse vanlige dagene, og en jakke du også kan ta på deg om du skal avgårde en kveld. Noen jakker er en fin hverdagsjakke som du også kan ta på deg om du vil en tur i skogen. Dagens turjakker er jo flotte å bruke også som en hverdagsjakke nettopp fordi de er blitt så fine. Dessuten er de ofte også veldig gode å ha på seg. Det er jo ennå in i tiden å bruke turjakker som hverdagsjakker. En jakke som kan kombineres, og brukes til flere anledninger, det er jakker det kan være lurt å investere i.

Zhenzi er i høst kommet med en lekker softshelljakke, og dette er absolutt en jakke man kan bruke ved flere anledninger, og jeg elsker den nydelige fargen som softshelljakken kommer i. Det er utrolig fint med farger også på høsten. Denne softshelljakken er absolutt en jakke til flere anledninger. Den kan jeg bruke om jeg skal en tur til byen, eller om jeg skal ut på tur. Jeg hadde kanskje ikke valgt jakken om vi skulle på tur med pølser, og bål, kanskje mest fordi det vil sette seg bållukt i jakken, men til alle andre turer hadde jeg mer enn gjerne brukt den. Jakken er foret med fleece, den har stramming nede, stramming i hetten, og regulering nederst på armene. Jakken fra Zhenzi har også en veldig god lengde, og den går godt ned forbi rompa, noe de fleste av oss liker at jakker gjør.  Armlengden er også veldig bra. Softshelljakken fra Zhenzi er absolutt en av mine høstfavoritter. Zhenzi er et stormotemerke som mange butikker fører, så sjekk din stormotebutikk. Min jakke er fra Wilhelmines på Vikersund, men mange har denne, og det er også mange butikker som sender til deg, bla Wilhelmines. I denne jakken har jeg str. L, og den sitter veldig fint på meg synes jeg. Du finner Zhenzi her : http://www.zhenzi.com/zhenzi.aspx   Du finner Wilhelmines her : https://www.facebook.com/wilhelminesas/

Stormberg er også kommet med en softshelljakke, eller en softshellparkas i store størrelser. I utgangspunktet så skal jakken gå opp i str. 5 XL, men de største størrelsene går ofte fort ut, men om ikke nettbutikken skulle ha størrelsen din, så sjekk butikkene. Softshellparkasen fra Stormberg liker jeg veldig godt. Softshellparkasen fra Stormberg heter Helgheim, og den er så myk, og behagelig å ha på seg. Softshellparkasen har et 3-lagsmateriale med vannavstøtende membrann og tynn, antinuppebehandlet fleece på innsiden. Den er vindtett, den er fuktavstøtende, og den er vannavstøtende, og er virkelig ei god turjakke. Softshelljakken har også en veldig god lengde, også denne dekker rompen veldig godt. Jakken har to gode lommer, og den har hette. Stormberg har ett veldig godt utvalg av tur, og treningsklær i store størrelser, så jeg sier igjen at dere bør sjekke nettbutikken, eller butikkene med jevne mellomrom. Butikkene kan også ta klær inn for deg uten at du forplikter deg til noe. I Helgheim så har jeg str. 3 XL. Jeg har inntil nå brukt 4 XL i det meste fra Stormberg, men treningen fortsetter å gi resultater, så nå er det faktisk en størrelse ned på veldig mye - hurra! Du finner Helgheim her : https://www.stormberg.com/no/helgheim-parkas-dame.html#10258890001

Softshelljakkene fra Zhenzi og Stormberg er absolutt jakker å anbefale dersom du skal ha  hverdagsjakker du kan bruke til flere formål, og flere årstider. Dette er flotte jakker man kan bruke ei stund fremover nå. Dette er jakker man kan ta på seg når man sitter ute om sommeren når t-skjorte blir i kaldeste laget, og det er flotte jakker å bruke høst, og tidlig vår.Det er jakker til byturene, til kinoturene, og det er jakker man kan bruke når man vil bruke føttene litt, og få litt bevegelse, og aktivitet ute.

 

Tjukk og glad

Mandag, og ei ny uke. For mange av dere, så er det i dag dere nok en gang skal begynne ett nytt, og bedre liv. Det er i dag dere skal begynne å trene, og det er i dag dere skal starte en ny slankekur. Hvilken kur blir mirakelkuren i dag da ? Mandagen er jo startdagen for de fleste. Det er mandagene vi starter med stor motivasjon, og har de store målene. Det er i dag det skjer, og dagen i dag skal bli helt annerledes enn alle de andre mandagene hvor vi har gjort akkurat det samme, for denne mandagen, denne mandagen skjer det. Målene er høye, og hårete : masse trening, og lite mat. Det store spørsmålet er vel hvor lenge det varer denne gangen? Hvor lenge kan vi leve med lite mat, og hvor lenge er motivasjonen på topp? Vi har kjent på det å mislykkes så mange ganger, men denne gangen, denne gangen vil alt bli så mye annerledes, ikke sant?

Mandag er dagen vi elsker, og dagen vi hater. Jeg vet ikke hvor mange mandager jeg har startet dette nye, og bedre livet. Jeg vet ikke hvor mange urealistiske mål jeg har satt meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått i kjelleren, og følt meg så mislykket fordi jeg aldri har klart målene jeg har satt meg. Jeg er ikke alene, det er mange av oss der ute. Det gikk år, veldig mange år før jeg klarte å endre måten jeg tenkte på. Jeg begynte med de små skrittene, og der er nok her vi gjør mye feil. Istedenfor å sette oss mål som vi faktisk kan klare, og mål vi kan nå, så går vi høyt ut og skal klare alt på en gang. Det er ikke rart vi går fort i kjelleren. Vi kan ikke klare alt på en gang. Vi kan ikke gape over alt. Vi må ta et skritt av gangen, og det er faktisk ikke så mye som skal til for å begynne med en endring, og det skal ikke alltid så mye til før vi ser at de små endringene gir resultater.

I helgen fant jeg frem en artikkel jeg har skrevet litt om før. Ofte er det artikler man kan ha behov for å ta frem en gang i blant.  Artikkelen leste jeg var fra Aktiv Trening, og omhandlet hvor mye hvert eneste skritt vi tar faktisk kan bety for helsen vår. Jeg visste ikke at de lå så mye helse i hvert eneste skritt. Dette vil jeg dele med dere nå i starten av en helt ny uke. Kanskje kan det inspirere til å bruke beina noe mer, og kanskje kan det få mange til å se at selv om de ikke orker den store gåturen, så ligger det helse også i de små turene. Vi har jo hørt mye om 10000 skritt hver dag, og at Verdens Helseorganisasjon gjerne vil at vi skal være aktive 30 minutter hver dag. Artikkelen jeg leste kunne slå fast at en daglig gåtur på 2 minutter faktisk påvirker forbrenningen vår. Man vil jo ikke tro at en gåtur på få minutter kan ha noe som helst å si for helsen vår, men der tar vi visst feil. Vi blir sunnere for hvert daglige minutt vi går. Bare hør her :

1 minutts gange - Man kan få et midjemål som er fire cm mindre enn en person som sitter i ro hele dagen.

2 minutters gange - Man aktiverer de genene som er ansvarlige for nedbryting av fett og karbohydrater.

3 minutters gange - Blodtrykket vårt synker

5 minutters gange - Selvfølelsen forbedres med 46 prosent og du blir 54 prosent gladere

5 - 10 minutter rask gange - Kreativiteten og evnen til å løse problemer øker med 60 prosent

30 minutter gange - Symptomer på depresjon reduseres og risikoen for å få en depresjon reduseres med hele 30 prosent.

40 minutter gange - Man reduserer risikoen for koronar hjertesykdom, det vil si sjansen for hjertekrampe (angina) og blodpropp i hjertet.

45 minutter gange - Fettvevet på lår og mage reduseres.

60 minutter gange - Risikoen for å få brystkreft reduseres med 14 prosent.

150 minutter gange i uken - Man går ned i vekt og reduserer BMI-en din og blodtrykket ditt

450 minutter gange i uken - Du lever 4,5 år lenger

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg finner utrolig stor motivasjon i å lese hvor mye hvert skritt faktisk kan bety for helsen vår. Jeg skal ikke oppfordre dere til å gå et minutt hver dag. Jeg vil jo gjerne oppfordre dere til å gå noen flere skritt enn det, men at det ligger helse i et eneste skritt, det er en motivasjon som sier at går man noen skritt hver dag, så gjør man noe veldig godt for kroppen sin. Jeg ble motivert av dette, og selv om jeg er veldig aktiv, og går mange skritt hver dag, så er det absolutt ikke hver dag jeg er oppe i disse berømte 10000 skrittene, og i alle fall ikke disse 15000 skrittene man helst  skal gå om man tenker vektreduksjon. Nå vet jeg at uansett hvor mange skritt jeg klarer å gå hver dag, så ligger det god helse i alle sammen. Når jeg ser på denne listen, så skal jeg rydde plass til mer gange. Det handler kun om prioritering, og vilje til å gjøre det. Denne mandagen håper jeg blir den åpningen som skulle til for at jeg får beina mer med meg ut på tur. Helse er for meg mye viktigere enn vektreduksjon, men for all del, vekten skal ned den også.

Inaktivitet faktisk forkorter livet for langt flere enn hva overvekt gjør. Forskerne har funnet ut hvor lite som skal til for å endre på dette. Ved å være fysisk aktiv i 20 minutter hver eneste dag, så reduserer man risikoen for tidlig død med hele 16-30 % uavhengig om man er overvektig, eller ikke ! Tenk da hvor mye de små endringene kan bety for helsen vår! Man må ikke trene så svetten renner, og man må ikke trene flere ganger i uken om det ikke går, men man må tenke på hverdagsaktiviteten. Hverdagsaktiviteten er så utrolig mye viktigere enn mange kanskje tror. Da jeg gikk på livsstilsendringskurs på sykehuset, så var de innmari flinke til å sette fokus på hverdagsaktiviteten, og at denne kom før trening. Det er så utrolig små grep, og endringer som skal til for at vi vil få det bedre med oss selv.

Hvor mye er 20 minutter av ett helt døgn? Hvem kan si at man ikke har tid til å bruke 20 minutter av hver dag til noe som gir deg en stor gevinst? Alle har tid, og man trenger ikke prøve å lete etter en unnskyldning en gang. Vi har alle tid til å sette av disse viktige minuttene hver eneste dag. Selv om forskerne fant ut at 20 minutter gjorde en stor forskjell, så anbefaler de selvsagt at man kanskje setter av mer tid enn det, men man må jo starte et sted. Om du føler 20 minutter en mye på en gang, så del det opp i to! Ta 10 minutter på morraen, og 10 minutter på ettermiddag/kveld. Minuttene er unnagjort før du omtrent har begynt, og disse små minuttene vil gi deg gevinst fortere enn du aner. Ta deg en tur med rask gange, gå i trappene opp til 2.etasje, gå til butikken, ta deg en sykkeltur, sving moppen, eller vaskefilla i litt tempo - kjenn at pulsen stiger noen hakk, og du er i gang. Det høres jo nesten for fantastisk ut til å være sant, men nå kan man slå i bordet med en stor undersøkelse som viser at hverdagsaktiviteten er så mye viktigere enn man kanskje før hadde trodd. 20 minutter for en bedre helse hadde nok skurret litt i mine ører tilbake i tid, men det er så mye forskning og fokus på dette nå at skurringen er blitt til musikk.

Høstens jakker

For en flott høst dette blir! Jeg tenker da på kleshøsten, men jeg håper jo også at det blir en nydelig høst værmessig, en høst for mange flotte turer. Butikkene rundt forbi i landet bugner nå av lekre høstnyheter fra de ulike produsentene, og jeg skal vise litt høstnytt på bloggen fremover - i dag litt jakker.

Jeg tror ingen av dere blir overrasket når jeg forteller at en av mine store svakheter er klær. Min mor gir seg ende over, men jeg elsker klær, for meg er klær viktig. Jeg liker å føle meg velkledd. Jeg skal ikke gjemme meg bort selv om jeg bærer mine ekstra kilo. Jeg vil ha pene klær, stilige klær, og flotte farger. Og innenfor kategorien klær, så har jeg også mine svakheter, en av de er jakker. Jeg elsker jakker, og jeg våger ikke helt å telle hvor mange jeg har, men det er mer enn 20, og mindre enn 50, og da snakker vi jakker for alle årstider. Om noen undrer på om jeg bruker alle, så gjør jeg faktisk det. Det henger en jakke for enhver anledning i skapene mine. Ensfargede, og jakker med print. Lange jakker, og korte jakker. Tykke, og tynne. Turjakker, hverdagsjakker, og penjakker.

I høst er bomberjakkene er stor hit. Jeg husker godt bomberjakkene om man går noen år tilbake i tid. Nå er de tilbake. Jeg så også at vår statsminister i går på ett av hennes valgbesøk hadde valgt bomberjakke. De er utrolig stilige, spesielt liker jeg nok bomberjakkene med print, og her har Zhenzi denne høsten en del flotte jakker. På min tur hjem fra fjellet nå nylig, så stoppet jeg innom Wilhelmines i Vikersund. En flott butikk for damer i alle størrelser, også vi som bruker store størrelser. Inntil nylig var det flotte Linda Røed som eide butikken, noe hun har gjort i 25 år. Linda er den flotte dama som selger Pont Neuf her i Norge. Nå har hun solgt butikken, men butikken, og betjeningen er den samme. Det første som slo meg da jeg kom inn i butikken var en utrolig varme. Man var så velkommen. Det var Gerd som var på jobb da jeg var der, og for ei flott dame! For en kundeservice! Så varm, hjelpende, og smilende - sånn liker jeg at ansatte i butikken er. Takk Gerd, for super service - hvem skulle vel tro at du straks er pensjonist! Er du i området rundt Vikersund, så må du stoppe innom Wilhelmines! Du finner Wilhelmines på Facebook : https://www.facebook.com/wilhelminesas/

På Wilhelmines fant jeg ei lekker bomberjakke fra Zhenzi. Mørkeblå med utrolig flott blomsterprint. Den er virkelig lekker. Zhenzi har også bomberjakker i lysere farger med flotte print. Jeg liker Zhenzi. Zhenzi har mye stilige design, mye flotte farger, og klær som gjør at man føler seg velkledd. Zhenzi er også veldig gode på pris, noe som også er ett stort pluss. Zhenzi har også i høst ei veldig stilig, lang bomberjakke for de som vil ha lengde. Jeg vil jo som regel ha lengde, men under disse bomberjakkene kan man ha lange topper, og da kan jakken godt være kort. Under bomberjakken på bildet, så har jeg på meg en flott, marine topp som også er fra Zhenzi, og dette er litt historisk dere. Sjekk lengden på toppen! Dette er en lengde jeg ikke har hatt på evigheter fordi jeg vil ha det langt, men jeg fikk masse skryt for denne lengden. Alle som var der mente jeg veldig godt kunne ha en slik lengde, og at den faktisk var slankende. Jeg tenker at jeg skal prøve ut en sånn lengde litt nå. Toppen, og bomberjakken fra Zhenzi passet også veldig godt sammen. Zhenzi finner du her : http://www.zhenzi.com/zhenzi.aspx

En annen stor hit nå i høst, det er ulljakkene fra Pont Neuf. De forsvinner ut av butikkene nesten før de har kommet. Det er ikke rart, for jakkene er lekre! Ulljakkene er ikke ren ull, dette er jakker med 40% ull, så disse klør ikke. Jeg er veldig var for plagg med for mye ull, men disse merker jeg ikke at det er ull i. Fantastiske jakker nå på høsten. Jakkene kommer i fire farger : Okergul, vinrød, hvit og petrol. Hvit, og petrol er allerede utsolgt fra Pont Neuf sitt lager, men der er sikkert en del butikker som fortsatt har de. Den okergule er utvilsomt min store favoritt - en helt nydelig gulfarge som passer helt perfekt nå i høst. Denne er det en del butikker som allerede har, og flere vil få den inn i løpet av kort tid. Jeg kan nesten ikke vente med å få den. Inntil den gule ankommer heimen, så har jeg den hvite, og den er også utrolig lekker! Jakkene er litt store i størrelsen, så jeg vet at mange har gått ned en størrelse i disse. Jeg bruker vanligvis 2 XL i Pont Neuf, og måtte ned i XL i denne. Nå er jeg riktignok gått ned litt i det siste - hurra, men likevel måtte jeg nok ha gått ned en størrelse. Du finner Pont Neuf her : http://pontneuf.dk/eng/

 

Flotte Linda som selger Pont Neuf i Norge, her i den lekre, gule ulljakken du finner i butikkene nå i høst.

Dette er bare noen av høstens flotte jakker. Jakker som vil bli høstsuksesser. Trenger du hjelp til å finne din nærmeste Zhenzi forhandler, eller Pont Neuf forhandler, så ta kontakt, så hjelper jeg deg gjerne. Det blir mer høstnytt på bloggen fremover.

Takk Erna

Om man stemmer blått eller ikke, for en flott statsminister vi har, og for ett flott forbilde hun er! Tidligere denne uken fortalte Erna Solberg åpent om alle kommentarene som kommer rundt vekten hennes. Som kvinnelig politiker gjennom mange år har Erna Solberg blitt vant til at mange bryr seg om håret, sminken, klærne, og også hva hun veier. Heldigvis har vi en tøff statsminister som ikke lar seg såre av vektkommentarene. Jeg skulle ønske at vi alle var der, og ikke brydde oss om hva andre mener om oss. Hvorfor bryr andre seg om vårt utseende, og vår vekt? " Visst enkelte ikke har noe annet å henge seg opp i enn vekten min, så får det bare være sånn" uttaler statsministeren vår, og legger til at hun er ved god fysisk helse, og er en aktiv person, og tenker at enkelte burde finne seg noe annet å bruke energien sin på.

Erna Solberg er uten tvil ei flott dame, og en flott statsminister. Hun er også en av oss store kvinner. Erna Solberg har garantert måtte tåle mye stygge kommentarer for vekten sin, for det er nå sånn at mange fortsatt ser vekten før man ser mennesket, også når det kommer til landets statsminister. Heldigvis er landets statsminister mer opptatt av jobben hun skal gjøre for landet enn å høre på alle bedreviterne, og hun oser av selvtillit, og engasjement.Erna Solberg er uten tvil et forbilde, og spesielt for alle unge. Statsministeren vår et ett fantastisk eksempel på at vekten ikke hindrer noen i å oppnå det man ønsker. Hun har i valgkampen poengtert at det må bli slutt på all stigmatisering av overvektige, og jeg kjenner jeg blir så glad når hun setter dette viktige fokuset. Jeg blir glad når jeg ser hvor aktiv statsministeren vår er. Hun er med på alt, også de tingene som faktisk krever at man er i god fysisk form. Vekten hindrer henne ikke i en aktiv livsstil, og jeg håper mange legger merke til at man faktisk kan være aktive selv om man bærer en del vekt for mye. Erna er en verdig representant for det vi ønsker - et inkluderende samfunn.

Noen ganger når jeg har sett  Erna Solberg i media, så må jeg innrømme at jeg har undret noe på hvilken stylist hun jobber tett sammen med, eller om hun velger ut alt av klær selv. Erna som er en utrolig flott dame har hatt en tendens til å velge veldig feil klær. Klær som både har fått henne til å se eldre ut, og som ikke helt passer kroppen. Det har til tider vært veldig kjedelige klær. Så kan du jo selvsagt undre på hvorfor jeg bryr meg, men jeg synes det er så viktig å være velkledd, og jeg synes det er så viktig å gå med klær som passer den kroppen man har. Man trenger ikke bruke klær som får oss til å se eldre, og kjedelige ut. Man skal stolt vise hvem man er selv med kiloer for mye, også når det kommer til klær. Man skal ikke gjemme seg bort. Stormotebutikkene bugner av flotte klær, og hadde jeg hatt samme posisjon som Erna Solberg, så hadde jeg ansatt en stylist som så akkurat hva som passet meg ut i fra mine ønsker, og fasong, eller jeg hadde stolt på meg selv, for som regel kjenner man seg selv så godt at man vet hva man kler, og hva man ønsker. Jeg vet at en del mennesker hater å gå i klesbutikker nettopp fordi man ikke helt klarer å se hva som er fint på en selv, og fordi man ikke klarer å se hva som passer sammen, men det er hjelp å få... i alle fall om man går til en stormotebutikk hvor de som regel er veldig flinke til å se hva som kan passe nettopp deg. Den siste tiden synes jeg Erna Solberg er blitt veldig mye flinkere til å kle seg. Hun stråler på en helt annen måte når hun kler seg i klær som blir mer riktige for henne. Hun er flink til å bruke farger, og jeg må si at hun er utrolig flott i lilla. Statsministeren er også flink på det lille ekstra, og er spesielt flink til å bruke smykker til antrekkene sine. Hun stråler i det ene antrekket etter det andre. Flatterende, fargerik, og passende antrekk for hver dag, og hver anledning.

Mange lesere, og mennesker jeg møter synes der er mange likheter på Erna Solberg og meg. Spesielt har det kommet mange kommentarer på akkurat dette på bilder jeg har tatt for Stormberg. Jeg har aldri helt følt likhetene,og jeg har sett meg selv i speilet noen ganger etter jeg begynte å høre folk kommentere likhetene, og jeg ser fortsatt ikke helt likheten. Legger man godviljen til når jeg ser på ett par av bildene fra Stormberg sin kampanje for store størrelser, så kanskje, men egentlig ikke.  Det har bare vært fine kommentarer, og Erna Solberg er ei sabla flott dame, så ingen grunn til å bli lei seg når noen mener vi har likheter. Artig å lese, og kommentarene får frem smilet. Det er alltid litt skummelt dette med at alle der ute kan kommentere både bilder Stormberg legger ut, og ikke minst bloggen min. Man er jo alltid redd for kommentarer som kan såre, og de må man faktisk være beredt på å få. Jeg har til nå aldri fått en eneste sårende kommentar på bloggen min, og det er jeg uendelig glad for! Har fått masse kommentarer, men alle er bare fine, oppmuntrende, og motiverende. Jeg har så mange fantastiske lesere, og alle dere gjør at jeg ønsker å fortsette å blogge :-) Sosiale medier er nå likevel sosiale medier, og man må være forberedt på alt - også kommentarer som stikker vondt, og dypt.

Foto : Stormberg. Det er spesielt dette bildet hvor så mange har kommentert at der er likheter på Erna Solberg og meg. Jeg ser de ikke...

 

Som den store kritikeren jeg er, og fordi jeg er min verste fiende, så er det alltid en del jeg skulle rettet på når jeg ser bilder. Det er aldri noe som blir helt riktig, og spesielt ille er det å se den fordømte haka som tar altfor mye plass, eller er det kanskje halsen som er så stor. Selv om jeg har hatt en veldig bra vektnedgang, så er det ALLTID deler av kroppen som ikke ønsker det samme som meg. Det er ALLTID de delene man ønsker at vekta skal forsvinne først fra som går sist. Hvor irriterende er ikke det!!!!! Jeg blir så sint, og så frustrert. Jeg blir til tider litt desperat over at ansikt, dobbelthake, og hals ikke kan bli mindre, og det litt brennkvikt. Når disse tankene kommer, så har jeg lært av min bedre halvdel hva jeg skal gjøre. Jeg tar frem gamle bilder. Jeg kan for eksempel ta frem de aller første bildene jeg tok med Stormberg, og sammenlignet med de nye, og vips, så kom smilet tilbake. Bildene som er tatt med 3 års mellomrom viser en stor forskjell både her, og der. Jeg ser tydelig at jobbingen, og treningen har gitt resultater, men jeg ser jo ikke alltid dette så lenge jeg ser meg selv hver eneste dag. Jeg tenkte faktisk å legge ut bildene på bloggen en dag... tror jeg... er litt i tenkeboksen :-) Det er uansett veldig fint å ha slike bilder man kan ta frem når man har en litt dårlig dag, og man føler at man ikke helt er der man ønsker. Min bedre halvdel har sine gamle favoritter han tar frem på dager hvor jeg trenger å se at jeg har blitt mindre. Det ene er ett som er tatt fra siden, og hvor jeg veldig godt ser hvor stor jeg faktisk har vært. Det andre er av meg i badebassenget sammen med datteren vår da hun var mindre. Der kan man snakke dobbelthake, og stort ansikt. Jeg trenger disse påminnelsene av og til. Jeg trenger å fortelle meg selv hvor god jobb jeg har gjort.

Mandag 11.september er det valg, og jeg håper alle går til stemmelokalene og avgir sin stemme. Det er viktig at vi sier hva vi mener selv om vi ikke alltid føler at det betyr noe. Det er vår hverdag det gjelder. Vi er heldige som bor i et land som Norge. Vi er så heldige som får lov til å si hva vi mener, og at landet blir styrt av de politikerne som flertallet velger til å styre. Vi er flinke til å klage, men er kanskje ikke like flinke til å se hva de som styrer faktisk får til. Fokuset blir alltid på det som ikke blir gjort, og da datteren min her om dagen satte fokus på mye av det dagens regjering faktisk har fått til på disse fire årene, så satt jeg igjen å og tenkte på at mye av dette aldri har kommet frem i media. Datteren min er tidligere ungdomspolitiker, og gjør det hun kan for å overbevise moren sin om hva som er det beste valget. Jeg har bestemt meg, uavhengig av henne, og jeg må helt uavhengig av parti si at vi ikke kan få en bedre statsminister enn den vi har i dag. For ei dame, og for et forbilde! Jeg håper at den regjeringen som styrer landet også etter 11.september setter stigmatisering, og riktig behandling av overvektige på dagsorden. Å begynne tidlig er uhyre viktig. Mer aktivitet i skole, og barnehage er utrolig viktig. Ikke de typiske gymtimene som kan få enhver sjel til å bli redd, men aktivitet og lek. For oss som allerede sliter med overvekt, så må politikerne nå åpne øynene, og redusere antall operasjoner, og tilby hjelp over tid her vi bor, og hvor hjelp nr. 1 mot overvekten starter i hodet vårt.

Vi har trukket en heldig vinner av den flotte boblejakken fra Ciso, og Alexis Mote. Takk til alle som la igjen kommentar. Det var virkelig mange som var med i trekningen. Den heldige vinneren bor faktisk i min egen hjemby, Kristiansand. GRATULERER SÅ MASSE MED NY, FLOTT BOBLEJAKKE, PIA E. FURØ!!!! Du ble den heldige vinneren, og kan gå høst og vinter varmt i møte!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. Ny giveaway kommer plutselig, og selv om vi kun er i september, så kan jeg allerede nå si at det blir flott adventskalender også i år på bloggen med flotte gaver hver eneste dag. Dersom jakken fra Ciso frister, så kan den bestilles på Alexis Mote, og jakken finner du bla her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder

Ett smalt mareritt

" Rosander Lund, er det deg?" - jeg kunne for så vidt ikke se så mange andre som satt der i korridoren på nukleærmedisinsk avdeling, og ventet på å komme inn til oppsatt undersøkelse, så ja, Rosander Lund, det måtte da være meg. Jeg kjente jeg gruet meg godt da jeg reiste meg, og gikk inn i rommet hvor jeg skulle ta Lymfoscintigrafi, undersøkelsen som forhåpentligvis vil gi meg noen svar på hvordan lymfesystemet mitt fungerer. Jeg vet at lite kan gjøres for at lymfesystem, og venesystem skal bli bedre, men det er likevel godt å vite hvor landet ligger. Lymfoscintigrafien kan gi en del svar på dette. Ofte er leger ikke så villige til å ta denne undersøkelsen, og det er fordi ingenting kan gjøres når resultatet foreligger. Man kan i svært få tilfeller få nye lymfebaner, men man kan ikke fjerne lymfevæsken som ligger der og hoper seg opp. Hadde man fjernet den, så hadde den hopet seg opp igjen med en gang. For meg som pasient er det godt å vite hvordan innsiden ser ut, og for de som går til lymfedrenasje, så er det jo fint for fysioteraputen å vite hvor ødemet sitter.

Jeg vet andre har tatt den samme undersøkelsen som jeg tok på mandag, og jeg visste at stikkene man får for når væsken sprøytes inn kan være svært smertefulle, og jeg visste at undersøkelsen ville ta tid. På innkallelsen stod det at jeg måtte beregne 1,5 time. Målet med undersøkelsen er å skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kom særlig langt.

" Vet du hvor mye du veier " - spørsmålet kommer hardt, og brutalt fra sykepleieren. Begge ser begge bort på den smale metallplaten jeg visstnok skal ligge på. Så var det vekten igjen da, og jeg kjente klørne ble kvesset ganske kjapt. Istedenfor å svare på spørsmålet fra sykepleieren, så spurte heller hvor mye metallplaten tålte. " Ja, den tåler vel rundt 150 kg" svarer sykepleieren som vel ikke smilte for mye. 150 kg! Tror virkelig dama at jeg veier 150 kg? Ser jeg faktisk ut som en vandrende flodhest når dama er usikker på om metallplata vil tåle vekta mi? Jeg kjente jeg ble både forbanna, og lei meg på en gang. Ikke at jeg tror jeg er blitt en sylfide, men jeg følte meg alt annet enn en vandrende flodhest når jeg kom på sykehuset. Nå kjente jeg virkelig på the flodhestfeeling. Så når dama foran meg lurer på om jeg er over grensen på 150 kg, så fikk jeg sannelig ett kraftig slag i trynet.  Jeg fikk summet meg til å svare at visst metallplata tålte 150 kg, så ville den verken knekke, eller falle i bakken når jeg la meg oppå. Sykepleieren hadde kanskje forventet noe annet, men den smale metallplaten holdt den da jeg la meg oppå.

Det var klart for sprøytestikkene mellom tærne på begge føtter. Det var jo disse stikkene jeg grudde meg til. Det var disse som skulle være smertefulle. Kortvarige smerte, men likevel smerte. Jeg kjente så vidt ett bittelite stikk på den ene foten før hun sa hun var ferdig. På den andre foten kjente jeg ingen verdens ting. Jeg som hadde stålsatt meg, og jeg som hadde øvd meg på å prøve å tenke bort smertene. Da skulle vel resten av undersøkelsen bare en lek...trodde jeg. Jeg skjønner nå at undersøkelsen tas forskjellig fra sykehus til sykehus. Alt kommer nok an på hvor nytt utstyr man har, og på Sørlandet Sykehus har de nok ikke det mest moderne utstyret til lymfoscinitgrafien. Etter stikkene så skulle væsken som ble sprøytet inn da bevege seg oppover, og jeg fikk beskjed om å bevege føttene i ulike retninger, og jeg fikk beskjed om og ikke gå for hardt ut, for jeg skulle ligge sånn en liten stund. Hva en liten stund var, det var det aldri noen som sa noe om, ikke spurte jeg heller. Jeg tenkte i mitt lille hode at jeg kanskje ville ligge i 15-20 minutter, så jeg padlet i vei med føttene, bevegde de frem og tilbake, opp, og ned. Jeg begynte etter hvert å føle at dette tok mer enn litt tid. Da sykepleieren kom inn igjen, så hadde jeg ligget på denne forferdelige metallplaten i 30 minutter, og om jeg trodde jeg var ferdig, så tok jeg skammelig feil! " Du må ligge litt til " var beskjeden før hun forsvant ut igjen, og mens Bjørn Eidsvåg tonet ut av høytaleren, så måtte jeg fortsette å bevege føttene i alle verdens retninger. Korsryggen skrek! Jeg hadde så vondt! Aldri før har jeg fått vondt i korsryggen når jeg ligger på ryggen, men grunnen må være hardheten på platen. Knallhard metall, smalt og fælt. Det nyttet ikke å fortelle hvor vond korsryggen var. Jeg skulle bare ligge der jeg å ha det vondt.

Ca en time tok det før jeg kunne stoppe å bevege beina, og jeg så frem til å komme meg opp fra denne hersens metallplata, men jeg var jo ikke ferdig. Jeg skulle jo ta bilder også, så sykepleieren fant en god strikk, snurpet sammen føttene mine slik at de lå rolige, og begynte å stille inn apparatet. Da alt var inn stilt som det skulle, så fikk jeg beskjed om at bildene kunne tas, og at det nok ville ta litt tid. Apparatet skulle ta bilder fra tærne, og opp til magen, og her gikk det ikke fort! Apparatet gikk som en snegle oppover kroppen min mens beina lå fastbundet, og korsryggen skrek. Jeg vet ikke hvor lang tid undersøkelsen tok, men jeg hadde vært der 2 timer da jeg endelig kunne spasere ut sykehuset her i Kristiansand.

Jeg fikk ingen svar annet enn at legen var fornøyd med kvaliteten på bildene, så hva bildene viste, det aner jeg ingenting om. Når jeg kan få vite resultatet, det kunne de heller ikke si noe om. Undersøkelsen av venesystemet skal jeg ikke ta før i oktober, så jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått vite hvordan det gikk med lymfoscinitgrafien før jeg skulle dit.  Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge undersøkelsene. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Endelig er det en lege med stor kunnskap om lymfeødem. Endelig er det en lege som virkelig engasjerer seg, og interesserer seg for sykdommen vår. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

Det er bare å vente på svar. Legge spenningen litt på hylla. Kanskje ønsker jeg å få noen flere svar. En svensk fysioteraput mente for en tid tilbake at jeg også har lipødem. Fysioteraputen min har vært innom det hun og, men jeg har likevel ikke typisk lipødem over hele kroppen. Likevel er jeg en person som gjerne ønsker svar om det er mulig å få de. Jeg vet at en lege i Bergen kan mye om lipødem, og jeg vet han setter diagnoser, og jeg vet også at veldig mange skal på konsultasjon hos han, og at mange har vært. Jeg vurderer nå om jeg skal be min fastlege henvise meg til legen i Bergen for å få svar på om jeg også har lipødem slik den svenske fysioteraputen mente. Jeg tenker det er viktig at vi får svar, og jeg vet det er mange der ute i samme situasjon som meg. Mange som har lymfeødem, mange som har ødelagte venesystemer, mange med lipødem. Mange vet at de har disse sykdommene, men langt flere er ikke klar over det. Langt flere har ikke fått diagnosen. Sliter du med hovne bein, sprengte bein, ømme bein, smertefulle bein, be legen ta deg på alvor! Får du lett blåmerker, er huden din øm ved berøring, har du tyngdefølelse, be legen din henvise deg til en som vet mye om problematikken.

 

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.

Neste stopp : Sykehuset

Dagen har kommet : " Du har fått time til undersøkelse ved Radiologisk avdeling, nukleærmedisinsk seksjon " . Dagen er i dag, og jeg kjenner at jeg gruer meg. Jeg gruer meg ikke bare litt, men jeg gruer meg ganske mye. Jeg aner ikke hva som venter meg annet enn hva jeg har blitt fortalt av andre som har tatt undersøkelsen. Jeg er nok litt pyse når det kommer til sykehus. Tankene går som regel alltid tilbake til sykdomstiden min tilbake i 2002, og alle kontrollene de påfølgende årene. Sykehus bringer frem vonde minner, og de gir liksom aldri slipp nesten uansett hva jeg skal dit å gjøre. Dessuten er jeg ikke glad i smerte. Ikke at så mange liker smerte, men jeg er nok litt redd for alt som kan være vondt. Kanskje er det smerteterskelen som er lav, eller kanskje ligger der noe i underbevisstheten som gjør at jeg er redd for smerte.

I dag skal jeg ta LYMFOSCINTIGRAFI. Vanskelig ord dette, og når jeg googler det, så kommer det ikke opp noen beskrivelse av undersøkelsen. Det jeg vet er at de i dag skal inn med et radioaktivt stoff i beina mine for å se på lymfesystemet. De skal se hvor åpne lymfebanene er, eller for min del, så blir det vel å se hvor fort væsken møter motstand, og hvor fort lymfevæsken hoper seg opp. Jeg vet at jeg skal få to stikk med væske i huden mellom tærne, og at dette skal være veldig smertefullt. Heldigvis varer visst smerten kun i 30-60 sekunder, så det er bare å bite tennene sammen. Maskinen kan så måle hvor mye lymfevæske der er. På en skjerm kan man da følge med på hvordan væsken som er sprøytet inn beveger seg oppover i lymfebanene. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor ille det er, og hvor fort væsken møter motstand. Jeg frykter at væsken ikke kommer langt. Mye av mitt lymfeødem sitter i leggene.

Denne undersøkelsen har eksistert lenge, men det er kun i den siste tiden at lymfepasienter er blitt henvist for å ta den. Jeg ante ingenting om denne type undersøkelse før jeg leste om den på Facebook siden til lymfeforeningen. Dette burde vært en undersøkelse man fikk ta ganske tidlig i et sykdomsforløp. Jeg vil tro at det er av betydning både for en pasient, og ikke minst for den som gir lymfedrenasje å vite hvor ødemet sitter. Jeg vet at der er personer med lymfeødem som har fått avslag på å ta den fordi sykehuset ikke har ansett den som viktig.

Lymfoscintigrafi er en av to undersøkelser jeg skal ha for å undersøke hvor ille tingenes tilstand faktisk er i beina mine. Det er overlege Sandberg i Porsgrunn som har henvist meg til begge. Endelig blir jeg tatt på alvor, og endelig er det en lege som gjør det han kan for at vi skal få tegnet et bilde av hvordan det står til med beina mine. Jeg har ingen forhåpninger, men jeg vil gjerne ha noen svar. Jeg vil vite hvordan det står til på innsiden av beina mine. Jeg vil vite hvor mye lymfeødem jeg har, og jeg vil vite hvor mye som er fett. Overlege Sandberg mente da jeg var hos han at store deler av venesystemet mitt er ødelagt, og at det er mye av grunnen til beina mine er så store. I tillegg er han ikke i tvil om at jeg har lymfeødem. Til og med jeg skjønner at dette er en svært dårlig kombinasjon for at beina skal kunne fungere som de bør.

I dag tar jeg den første undersøkelsen. I dag er det lymfesystemet. I oktober skal jeg til Nøtterøy for å undersøke venesystemet mitt. Dette er en spesiell ultraundersøkelse hvor de skal se på grundig, og nøye på venesystemet mitt. Her vil han også at de skal se om jeg kan ha hatt blodpropper. Sandberg var veldig overrasket over at de ikke hadde sjekket dette før.

Det blir spennende tider. Jeg er spent på hva undersøkelsene gir av svar. Sandberg virket veldig sikker på at venesystemet er ganske ødelagt, men nå skal vi få svar på hvor ødelagt det er, og hvordan tilstanden på lymfesystemet er. Vi var enige begge to i at jeg ikke skal miste håpet. Noe mindre vil legger, og lår kunne bli, og det noe, det er motivasjon nok for meg til å fortsette å trene, og gjøre gode ting for kroppen. Jeg er ganske overrasket over at jeg ikke tenker tanken på å gi opp trening, og hele livsstilsendringen når jeg nå vet at jeg nok må leve med store legger, og lår resten av livet.  Jeg kjenner at det gjør meg så utrolig stolt! Da er jeg sannelig kommet langt mentalt.

Jeg vet jo at den tiden jeg har trent, så har leggene gått ned i størrelse, så jeg vet at der er muligheter til at noe positivt kan skje, men de store endringene i størrelse, det var Sandberg veldig i tvil om. Likevel var han veldig klar på at vektreduksjon ikke vil være annet enn veldig positivt. Helsegevinsten er jo utvilsomt stor, og jo mindre vekt man har, jo bedre ha jo også beina det. Vi ble enige om å fortsette på den veien jeg er på nå, og så må jeg bare ta tiden til hjelp, og se hva jeg kan klare å oppnå. Fettvev vil jo forsvinne, og akkurat nå håper jeg at leggene er fulle av fettvev slik at jeg faktisk kan gå ned ganske mye i volum.

Jeg er klar for en ny dag. Først med lymfedrenasje, så lymfoscintigrafi. Smerten må jeg jo bare tåle. Det er bare " å manne " seg opp. Det som er kortvarig, det skal jeg klare. Kjenner at spenningen også ligger der. Spent på hva undersøkelsen sier. Motivasjonen skal uansett ingen klare å ta fra meg. Noe kan, og SKAL bli mindre, og det er dette som jeg nå skal fokusere på. Noe er motivasjon god nok, og store bein skal ikke stoppe meg for å leve ett fantastisk godt liv. Hvorfor skal jeg sørge, og være lei meg? Beina er som de er, og jeg er utrolig heldig som hver morgen kan stå opp av sengen, frisk og rask og ta fatt på en ny dag med nye gleder.

 

 

Husk at jeg denne uken gir bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakken gis i samarbeid med Alexis Mote. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder  Bli med i trekningen ved å legge igjen en kommentar på bloggen, ikke på Facebook siden. Husk navn, og husk epostadressen din. Lørdag trekkes en heldig vinner.

Drømmejakken!

Endelig har jeg funnet den perfekte fleecejakken. Ei slik fleecejakke har jeg ønsket meg lenge, og endelig har jeg funnet den. Jeg har flere gode fleecejakker, men som regel er de korte, og dekker sjeldent rompa. Nå har jeg funnet ei fleecejakke som er slik jeg ønsker den.

Fleecejakken heter Tuvaseter, og kommer fra Stormberg. Fleecejakken er 3/4 lang, og for meg som gjerne vil ha lengde, så er denne helt perfekt. Fleecejakken dekker baken, og det liker jeg veldig godt. Jeg har savnet fleecejakker som gjør det. Ofte blir de ganske korte. Tuvaseter har en veldig fin strikket overflate, og så har den en flosset innside. Jakken er myk og behagelig. Dette er en tykk fleecejakke, noe som gjør den god, og varm.

Jeg hadde med meg Tuvaseter til fjells denne uken, og på litt kalde morgener, og når høstluften snek på om kvelden etter at solen hadde gått ned, så var jakken utrolig god. Den varmet meg slik jeg ønsket, og det at den er så lang at den også dekker baken, det betyr mye. Det betyr mye at baken også får en god varme.

Det jeg også liker veldig godt med Tuvaseter er jo at den også er utrolig fin! For meg betyr det mye at plagget jeg har på meg ser fint ut. Jeg liker å føle meg vel uansett om jeg er på fjellet, eller i byen. Ikke at det må være glamour, og glitter når jeg er på tur, men klærne jeg har på meg, de kan være fine, og det er og viktig at føler meg vel. Jeg har altfor mange dårlige minner fra tiden da jeg måtte gå i mine vanlige klær når jeg skulle ut på tur fordi jeg ikke fikk tak i turklær. Turen blir ikke den samme når man ikke føler seg kledd for anledningen. Nå kan man heldigvis få turklær i store størrelser, og når plaggene i tillegg er fine, så blir alt som det skal være.

Tuvaseter kommer i fargen jetblack, og har flotte lilla detaljer. Disse små detaljene gjør mye på jakken synes jeg. Denne 3/4 lange modellen finnes fra str.XS til str. 5 XL. Jeg vil si at en 5 XL er en str. 54/56. Jeg har 4 XL i min fleecejakke, og kunne nok hatt en 3 XL, men det er godt at den ikke sitter for stramt synes jeg. Jakken sitter så utrolig fint på, og jeg føler meg fin i den. Det er vel første gangen jeg har funnet en fleecejakke som sitter så perfekt, og som jeg føler meg så fin i. Jakken har en noe innsvinget passform, noe som er ett stort pluss. Den har også en veldig god bevegelighet.

Det fine med Tuvaseter er også at den er fin til forskjellige anledninger. Jeg kunne gjerne tatt på meg denne om jeg skulle til byen en dag det var litt høst i luften. Jakken er skikkelig fin til hverdagsklær. Så er den jo fin til turene i skog og mark, og den er fin å ha med seg på hytta. Den er nesten litt for fin til hytta. Tuvaseter har ei god hette, den har gode lommer, og jeg merket på fjellet at den trekker til seg lite fuktighet. Den er absolutt fukttransporterende.

Jeg har funnet min jakkefavoritt når det kommer til fleecejakker. Jeg elsker Tuvaseter - den er helt perfekt! I store størrelser, så kommer den kun i den fargen som jeg linker til. De andre fargene er tidligere modeller. Jeg vil anbefale dere å gå inn på Stormberg sin nettbutikk med jevne mellomrom for å se på utvalget i store størrelser. Nå i høst er det flere fine nyheter som går opp i størrelse. Det er fullt mulig å få fine turklær til oss som trenger store størrelser, og da er det viktig at man benytter seg av muligheten når den er der. Tommel opp for Stormberg for å tenke på oss som trenger store størrelser. Gode klær er så viktig for den gode turopplevelsen, og den gode treningsopplevelsen.

Tuvaseter finner du her : https://www.stormberg.com/no/tuvaseter-3-4-fleecejakke-dame.html#10251890001

Store størrelser fra Stormberg finner du her : https://www.stormberg.com/no/kampanje/dame-store-storrelser/

Jeg gir bort en flott boblejakke fra Ciso!

I dag er det klart for en ny, flott giveaway på bloggen. I samarbeid med Alexis Mote skal jeg gi bort en flott BOBLEJAKKE FRA CISO! Boblejakkene fra Ciso er en storselger på høsten, og jakken har en verdi på 899 kr.

Det er ingen tvil om at det begynner å bli høst ute. Dette merket jeg spesielt godt når jeg var på fjellet denne uken. Der kunne man virkelig kjenne draget av høst i luften. Om morgenen lå temperaturen på 0 grader, og bakken var dekket av frost. Det er snart tid for et jakkeskifte i garderobeskapene våre. Sommerjakkene ryddes bort til fordel for høstjakkene, og etter hvert vinterjakkene. Kanskje er det behov for ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt?

I samarbeid med Alexis Mote, så gir jeg bort en flott boblejakke til en av dere som leser bloggen min. Boblejakkene er akkurat slik jeg liker de : Fint design, flotte farger, god passform, og med god lengde. Boblejakkene fra Ciso går ett godt stykke ned forbi rompen, og det synes jeg betyr masse når man skal ha ei god boblejakke. Jakkene finnes i fire ulike farger : Burgunder ( ny farge nå i høst ), sort, marine og grått. Jakkene starter på  str. 42/44, og opp til størrelse 56. Boblejakken er vattert med avtagbar hette, og er i 100% polyester. Du kan se boblejakken her : http://www.alexismote.no/p/yttertoy/boblejakker/ciso-boblejakke-burgunder

Trenger du en ny boblejakke, eller frister det rett og slett med ei ny boblejakke i garderobeskapet ditt ? Du kan bli den heldige eieren av boblejakken om du legger igjen en kommentar på bloggen. Fortell gjerne hvorfor du bør bli den lykkelige eieren av den flotte Ciso jakken. At du fortjener den er absolutt grunn nok :-) Du velger selv hvilken farge du ønsker på boblejakken.

HUSK : Kommentaren MÅ legges inn i kommentarfeltet på bloggen, og ikke på Facebook siden. Du trenger ikke skrive fullt navn, men du MÅ huske å skrive  epost adressen din!! Flere kan ha samme navn, og uten en epostadresse, så kan jeg slite veldig med å få tak i vinneren.

Det blir spennende å se hvem som blir den lykkelige eieren av den flotte boblejakken. Jeg håper mange ønsker å bli med i trekningen, og dermed legger igjen en kommentar. Du kan også ønske å vinne jakken på vegne av en person som betyr mye for deg, og som du vet hadde satt stor pris på en ny vinterjakke.

Lag deg en god lørdag!

http://www.alexismote.no/index.php

Det føles så godt

Jeg er på fjellet, og nyter gode dager i Hallingdal sammen med min bedre halvdel, og " halve slekta." Tre generasjoner nyter fjelluft, og norsk natur, og dette er livskvalitet. Bortsett fra at kroppen nok har ligget i langt bedre senger enn dette, så føles det godt å kjenne glede over å være ute i naturen. Min mor skjønner riktignok ennå ikke helt hvordan noen kan like å traske rundt i naturen, så dere skjønner sikkert at jeg ikke er oppvokst i noen friluftsfamilie. Det nærmeste vi kom en friluftsfamilie var vel bærturene, eller en skitur en sjelden gang. Vi var ofte på tur, men sjeldent innebar det å gå på oppdagelsesferd i naturen. Når vi var på tur, så campet vi et sted med stoler, bord og primus. Ett par netter hadde vi i telt, men teltstenger ble ofte ett vanskelig puslespill for min far, så teltet stod aldri som det skulle, og den ene natten kom regnet, og alt var bløtt, fra innerst til ytterst.

Vekten min har hindret meg i mye opp i gjennom. Den har uten tvil begrenset meg. Det å bære en så høy vekt som jeg hadde på et tidspunkt, det satte stopper for endel fordi jeg rett og slett ikke orket. Kanskje begrenset jeg meg selv mye fordi jeg var så stor. Kanskje trodde jeg at jeg ikke kunne, eller orket. Når jeg var på det største , så fristet det ikke å vandre rundt i naturen. Jeg orket ikke å puste, og pese. Jeg orket  ikke å svette som en gris fra start til slutt, og jeg orket ikke å være den som alltid kom sist, og som man alltid måtte vente på. Det var tungt å drasse rundt på den tunge kroppen.

Selv med høy vekt, så har jeg alltid vært aktiv. Vi var mye ute, men det ble ikke de turene i skog og mark som krevde for mye. Klart jeg ofte presset meg for familiens skyld, men da forsvant gleden, og istedenfor å kjenne meg glad, så ble jeg irritabel og sur. Når jeg måtte presse meg opp bakke etter bakke, så ble jeg en tikkende bombe, og man burde rygge langt unna om bomben eksploderte.

Nå kjenner jeg glede over å være ute i naturen. De siste årene har min bedre halvdel fått meg med på sine mange fisketurer. Vi har dratt på lavvoturer, og vi har leid oss hytte i fjellet. Jeg finner glede også i de små turene i nærmiljøet. Ta sekken på ryggen, finne ett fint turterreng,raste underveis, og gjerne grille pølser på bål.

Det er så utrolig deilig å kjenne på gleden over å være ute i naturen. Det å kjenne at kroppen samarbeider, og kjenne at kroppen trives med bevegelsen den får. Jeg puster ikke som en flodhest lengre, og puster jeg etter en slitsomt bakke, så går pulsen raskt ned igjen. Jeg kan ennå svette, men ikke på samme nivå som tidligere. Jeg har fortsatt allergi mot bakker, men jeg gruer meg ikke til å gå de på samme måte som før, og jeg går de så mye lettere enn før, selv med tunge lymfebein.

En lettere kropp, og en helt annen tankegang gjør at jeg finner glede, og livskvalitet ute i naturen. Følelsen er fantastisk å kjenne på. Jeg skal ikkebli toppturentusiast. Jeg har ikke som mål å nå den ene toppen etter den andre. Gaustatoppen var mer enn nok for mine lymfebein. Jeg trenger ikke de store turene for å kjenne på gleden jeg savnet i så mange år. Små turer er også store turer er mottoet til Stormberg, og jeg kunne ikke ha vært mer enig!

Jeg nyter gode dager på fjellet. Vi er på Vats som ligger i Ål i Hallingdal. Nydelig plass, nydelig sommervær, nydelig norsk natur. Det er så ubeskrivelig vakkert! For et land vi bor i, så heldige vi er! Snart pakker vi sekken igjen, og kjører til Steintjern hvor min bedre halvdel har fisket siden han var en liten gutt. Sekken fylles bla med egg og bacon, så det betyr frokost på stormkjøkkenet. 

Det føles så godt å være på en helt annen plass i livet. Det føles så godt å være 40-50 kg lettere, og det føles så godt å ha en kropp, og et sinn som endelig nyter istedenfor det motsatte.  Lag deg en god onsdag! 

Lekre go'biter fra Zhenzi og Tinas Agentur

Også i dag skal jeg ta dere med tilbake til motemessen på Fornebu. Jeg hadde så flotte dager der inne, og jeg fikk se så utrolig mye flott stormote. Jeg fikk også gitt en del tilbakemeldinger rundt design av klær i store størrelser. Vi trenger litt andre passformer, og vi trenger litt andre snitt, og lengder, og disse tingene er det en del som fortsatt må påminnes om. Roper vi høyt nok, så er det jo å håpe at produsentene en dag hører. Spesielt armlengder er en ting som ofte irriterer meg. Vi som gjerne har en del også på armene, vi ønsker ikke kort armlengde. Vi vil ha armer som dekker litt godt nedover, og der er det mange produsenter som fortsatt har en vei å gå. Man skal ikke være nødt til å ta på seg en jakke, eller en cardigan når man finner en overdel man liker bare fordi overdelen har en armlengde vi ikke kan bruke. Samtidig så ble jeg også glad når jeg så at noen produsenter er blitt noe flinkere på god armlengde, og jeg jublet litt sånn for meg selv hver gang en selger viste arm på sommerplaggene.

På motemessen var jeg som dere vet innom flere produsenter, og alle hadde flotte kolleksjoner å vise for vår/sommer 2018. Jeg har alltid visst at der er mye flotte klær i store størrelser, men jeg har nok ikke vært klar over hvor mye der faktisk er. Jeg synes nesten synd på innkjøperne som skal velge i blant alle disse flotte merkene, for der er så mye flott! Flotte farger, flotte design, spennende print, og så er der også mye gode kvaliteter som igjen gir en god passform, og en god komfort. Jeg var innom produsenter som alle har en del år bak seg i bransjen. De fleste kjenner jeg godt fra før, og disse kan stormote.

Ett av merkene som jeg kjente ganske godt fra før er danske Zhenzi, og jeg fikk ett utrolig hyggelig møte i showrommet deres på Fornebu sammen med Barbro på Nais! Vi fikk se en spennende, og veldig fin kolleksjon for vår/sommer 2018. Det jeg la merke til for vår/sommer 2018 hos Zhenzi var spesielt to nydelige farger, nemlig rosa, og kobolt. Jeg skal innrømme at kobolt nok ikke er min farge, men at det er en pen farge, det er det ikke noen tvil om.Rosa derimot - jeg kan ikke vente. Så kjører også Zenzhi på det trygge : hvitt, sort, marine, og beige. Zhenzi skilte seg også ut på mye print, mye blomsterprint, og der er det mye fint. Mye søte bluser, tunikaer og t-skjorter. Faktisk ikke så mye skjørt, og kjoler, men godt utvalg av bukser, både lange og korte. 

Jeg liker Zhenzi, og det gjør jeg av ulike grunner. Zhenzi har vært på markedet lenge, og det betyr også at de gjennom årene har lært mye om hva god stormote er. Zhenzi er dansk som de fleste andre stormotemerker, og danskene kan dette. Nå skal det sies at vi også har veldig mye god stormote her i Norge. Spennende norske produsenter som er blitt gode på stormote! Når det kommer til Zhenzi, så skiller de seg ut når det kommer til pris. Zhenzi har lagt seg på veldig gode priser, og det betyr helt klart veldig mye for veldig mange.  Rett før jul i fjor, så kom de også med sin første kolleksjon med treningsklær som jeg er blitt veldig glad i. Veldig gode treningsklær til en veldig god pris. Kolleksjonen med treningsklær ble en stor suksess, så nå er de ute med en ny kolleksjon med treningsklær som er innmari fin. Denne skal jeg komme tilbake til på bloggen om kort tid. Ett stort pluss med Zhenzi er også at de går opp i str. 58, noe som betyr mye for veldig mange. Her er litt fra Zhenzi vår/sommer 2018 :

På motemessen traff jeg masse flotte mennesker, også en del butikkinnehavere. Blant de jeg traff var disse to flotte, herlige damene fra butikken Bærre Lækkert  - glede rmeg til å besøke dere i Trøndelag en dag, damer :-)

Tinas Agentur ble selvsagt også besøkt på motemessen. Bak Tinas agentur står ekteparet Lilla, og Terje Sordal, bosatt her i Kristiansand, og med en årelang erfaring fra stormotebransjen. I fjor kunne ekteparet markere 30 år i bransjen, og med en så lang erfaring, så kan disse to virkelig stormote. Så kunnskapsrike, så engasjerte. De gløder for faget!Lilla, og Terje Sordal selger merker som går fra str. 36 - 56.  Jeg synes ekteparet har ett veldig flott motto : " Vi kler opp folk, vi kler de ikke ut." Det er jo ingen tvil om at når vi mennesker kommer i ulike størrelser, så vil det bli utfordringer. Det er her kjedene sliter veldig. De har ikke helt forstått at når man kommer opp i størrelse, så er det ikke bare å legge til litt ekstra stoff sånn at vi får klær i størrelse telt. Enkelte tror at bare man lager klærne store nok, så er det greit, men så enkelt er det ikke. Klær i store størrelser må ha riktig snitt, og klærne må ha riktig passform. Kvalitet er selvsagt også viktig. Ekteparet Sordal selger spennende merker til butikkene i Norge. Datteren, Cathrine har også nå blitt en del av bedriften.

Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg fått stiftet bedre bekjentskap med flere merker. Jeg har skrevet det før, men skriver det gjerne igjen : Vi frodige, formfulle kvinner, vi har så utrolig mye spennende klær å velge blant. Etter å ha vært rundt på motemessen, og sett hva leverandørene har å by på, så er der virkelig klær for enhver kvinne, og for enhver lommebok. Her kan man utvilsomt finne sin stil, og sitt særpreg, og jeg tror at vi bare må bli mye flinkere til å få hjelp når man er i butikkene. Jeg møter så ofte kvinner som er så fortvilet over at de aldri helt kan finne ut hva de kler, og dermed så blir det til at de bruker det som er i skapet, og vegrer seg for å fornye seg. Det heter at klær skaper folk, og jeg kan egentlig være litt enig. Det å finne klær som en føler seg vel i, det å finne klær som man føler seg fin i, det betyr utrolig mye for selvfølelsen. Jeg skulle ønske at de av dere som føler at dere aldri finner klær som dere virkelig kler, og føler dere vel i, at dere lar butikkene hjelpe dere. Der er så mye kunnskap i stormotebransjen, og har man litt tid, og litt tålmodighet, så kan jeg love deg at du vil ha det bredeste smilet når du går ut av butikken. Her ville jeg nok ha styrt unna kjedebutikkene. Der kan du heller gå når du vet hva du er ute etter, og hva som kler deg, for i kjedebutikker, der blir jeg fort deprimert nettopp fordi kjedene ikke er gode på verken passform, eller snitt, og de sitter heller ikke på kunnskapen som trengs.

Tinas Agentur fører spennende merker. De fører danske DNY, de fører Que, Q' neel , Plus by Etage, og Angel Circle. Jeg har litt av alle disse merkene, og det er alle merker som jeg er veldig fornøyd med. Jeg er jo veldig glad i klær som er litt spesielle, og som gjerne kan skille seg litt ut både i farger, og design, og da er det utrolig mye lekkert i Que. Que kan være litt sånn bohemeinspirert, men likevel lekkert. Her er også passformen utrolig god, og jeg synes også Que er flinke på å lage klær som passer formen vi har.  Q'neel liker jeg også godt fordi de har klær for oss som liker å være feminine, og så synes jeg plaggene er så utrolig behagelige å ha på seg. Plus by Etage er blitt min store jakkefavoritt! ! Også Plus by Etage er dansk, og har sin opprinnelse i Skanderborg. Angel Circle er sikkert et merke mange av dere kjenner til, og når jeg tenker på Angel Circle, så tenker jeg på flotte farger, spenstige design, og god passform. Angel Circle er veldig flinke på farger, og jeg blir utrolig glad når jeg ser klærne deres. Jeg har selv ett par fargerike tunikaer herfra, en turkis, og en sort med masse mønster. Alle disse merkene er det ekteparet Sordal som selger her i Norge. Her er litt fra Tinas Agentur og vår/sommer 2018 :

 

 

Flotte farger, og spennende print

Det tar litt tid før man lander etter dagene på Norwegian Fashion Week. Man sitter igjen med så mange inntrykk som skal fordøyes, og ikke minst sorteres. Det er så mye klær man får se, og det er ingen tvil om at vi kvinner, vi er heldige. For et utvalg vi har, og jeg vil påstå at der både er noe for enhver smak, og enhver lommebok. Alle er ikke like høye som meg, noe jeg av og til har en tendens til å glemme når jeg blogger, men også for de som er lavere enn meg, så er der ett godt utvalg av klær i store størrelser. Jeg la merke til at Barbro på Nais tok veldig hensyn til sine kunder som ikke kunne ha for lange overdeler. At vi også er ulik i smak når det kommer til alder er og en viktig ting å ta hensyn til. De unge som bruker store størrelser skal ha sitt som er ungt og sprekt, vi mer modne kvinner skal ha vårt, og de godt voksne skal ha klær tilpasset sin alder. Heldigvis er det ikke alle som tar hensyn til alder, men velger ut i fra hva de liker, men mangfold er viktig.

Det blir farger neste vår/sommer, og det blir print, mye print. Spesielt blir det mye blomsterprint fra en del leverandører. Lange jakker kommer det også mye av, og de skal helst også ha print. Rosa, og kobolt er to farger som dere vil se mye av. Noen produsenter hadde også mye i korall, og litt lyseblått. Der dukket også opp fine grønnfarger blant alle de trygge som vi alltid må ha litt av i garderoben. Kolleksjonene til leverandørene er store, og så skal man da plukke ut de plaggene man finner interessante. Når det er gjort, så er det å gå gjennom klærne på nytt, velge bort noe, og så gå igjennom på nytt, og ofte velge bort på nytt. Sånn er prosessen til en butikk som er på innkjøp etter man har fått kolleksjonen, og klærne grundig presentert av en selger. Butikkene har sine budsjetter å holde seg til, så her må man være streng om man skal holde seg innenfor de rammene man har. Når man er ferdig, så har man en god blanding av det trygge som alltid selger, og en del spenstig, og spennende klær.

Handberg er en produsent jeg liker godt. Dansk stormote med sitt hovedkontor i Silkeborg. To ganger i året kommer de med ny kolleksjon : Vår/sommer, og høst/vinter. Kolleksjonen blir produsert for kvinner i fra str. 36 - 56. Handberg produserer sine klær i Europa for å sikre høy kvalitet på plaggene sine. Handberg ønsker at kvinner skal føle seg vakre, og vel i deres klær, og som jeg nevnte, så er jeg veldig fornøyd med mine Handberg klær fordi klærne som oftest har en veldig god passform. Handberg er og flinke på design, og ofte veldig flinke på detaljer. På Motemessen var jeg med Barbro på Nais på innkjøp bla hos Handberg, og Ragnar Hole kunne vise frem en veldig spennende vår/sommer kolleksjon i flotte farger, fine print, trygge design, men også mye spenstig. Veldig mange spennende overdeler, og jeg falt jo pladask for regnkåpene som ble vist frem. Flotte regnkåper i enten blått, eller grønt. Regnkåper med blomster, eller samme regnkåpe med kun blomsterdetaljer. I samme showrom som Handberg, så var også No Secret, og her kjøpte Barbro inn den beste t-skjorten ever som jeg har blogget om før, så til våren vil denne være å finne på Nais.

Blant den flotte kolleksjonen til Handberg, så ser dere på de første bildene noen av mine favoritter som nok kommer til å henge i mine skap når vi igjen får vår, og sommer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For ei motemesse!!

For ei motemesse jeg nettopp har vært på! Jeg sitter her hjemme med så utrolig mange inntrykk, og så mye jeg har lyst til å vise dere. Dagene på Norwegian Fashion Week har vært helt fantastiske. Så mye flott, og spennende mote for vår/sommer 2018! Flotte farger, spennende print, stilig design, og noe for enhver smak, og lommebok. Selv om en del farger, og design gikk igjen hos flere leverandører, så var det likevel mye ulikt. Man følte ikke at man så det samme hos de forskjellige. Hver produsent hadde sine klær som skilte seg ut, og det er ett stort pluss. Jeg var så heldig å få bli med Barbro på Nais i Lyngdal på noen av hennes innkjøp. Det var spennende, og lærerikt å se hvordan innkjøp fungerte, og hvordan Barbro jobbet når hun tok ut klær. Jeg er så imponert, og full av respekt for de som driver butikk. For en jobb de har. Så flotte kolleksjoner, så mye flott å velge blant, og så skal de da velge ut de plaggene som er riktig for sin butikk, og sine kunder. Man skal unngå å bli for personlig i det man velger av klær, og jeg kjenner at jeg hadde slitt allerede der. Man skal sannelig ha ett utrolig skarpt blikk, og kjenne kundene sine godt for å kunne velge ut klær som vil selge når vi får vår, og sommer igjen.

Vår/ sommer 2018 - det er bare å glede seg! Det blir farger - hurra! Rosa kommer tilbake, og her sitter det ei som er innmari glad for det! Koboltblå er en farge som kommer, og så skal vi ha de trygge fargene som hvitt, beige, sort, og marine. Litt lyseblått kommer det også. På selskapskjoler fra for eksempel KK Design, så kommer det nydelig lilla, nydelig rosa, og også en helt fantastisk orange farge!

Det kommer også mye print neste vår, og sommer, og det som går igjen hos de fleste er utvilsomt blomsterprint. Det blir mye blomster, og jeg kan love deg mange flotte blomsterprint, og i flotte farger! Det kommer generellt mye print i flotte farger, både på hverdagsklær, og selskapsklær. Det er så mange produsenter som også er så utrolig flinke med det lille ekstra, den lille, ekstra detaljen som gjør så utrolig mye. Blandingen av flotte farger, og flotte print gjør at dere har masse å glede dere til. Noe veldig positivt er også at jeg så litt armlengde på endel plagg, så det kommer seg tror jeg.Jeg fikk besøkt flere stormoteleverandører. Jeg fikk besøkt Pont Neuf, Handberg, Zhenzi, og Tinas Agentur som selger DNY/Angel Circle/Que og Q'Neel. Jeg fikk sett flotte selskapsklær hos KK Design, og jeg fikk se en spennende, og fargerik kolleksjon hos Levolution.

Første stopp på motemessen var hos Linda Røed på Pont Neuf. Dere som følger bloggen min vet hvor utrolig glad jeg er i Pont Neuf. Det er kvaliteten, det er passformen, og det er den gode følelsen man får når man har plaggene på seg. Linda er ei fantastisk dame, og i tillegg til Pont Neuf, så selger hun også søstermerkene Pardon og Choise. Choise har gått opp til str. 52, men er likevel ikke ren stormote, noe som igjen betyr at passformen kan bli ulik fra Pont Neuf. Det nye nå er at Choise skal gå opp til str. 54. Det betyr igjen at flere av oss som bruker stor størrelser også kan finne plagg fra disse kolleksjonene som vi vil passe, og som vil sitte fint. Jeg som bruker alt mellom 48-52, jeg vil prøve meg på str. 54 i Choise nettopp fordi dette ikke er stormote størrelser. Choise har en utrolig flott kolleksjon for vår/sommer 2018, bla flotte kjoler som ligner på lin. Kjoler som jeg skal bruke som tunika når den tid kommer. Kjoler som både er ensfarget, og som har print. En veldig god armlengde på kjolene, noe produsentene av Pont Neuf, og Choise er innmari gode på! Choise har og endel jakker til å ha over tunikaer og kjoler, og jeg falt jo helt pladask for en blå; " pelslignende " jakke som dere ser Linda har på ett av bildene - lekker!

Pont Neuf hadde med sin høstkolleksjon, og en strikkekolleksjon som kommer neste vår/sommer. Pont Neuf høsten er jo flott i farger, og print. Pont Neuf byr bla på høstgul. Jeg har egentlig aldri likt gult noe særlig før jeg fikk ei flott, gul regnkåpe fra Stormberg. Når jeg så den høstgule som Pont Neuf har nå i høst, så er også det en gul farge jeg liker godt, og som jeg faktisk kler. Pont Neuf har også mye petrol, de har lilla, der er litt vinrødt, og de har selvsagt de trygge fargene som sort, blått, hvitt og grått. Mange av de trygge fargene har de blandet inn i stilige print.

En av de spennende nyhetene fra Pont Neuf er denim looken. Den falt jeg pladask for! Det er ikke denim, men det ser ut som om det er nettopp det. Når man tar på det, så er plaggene så myke, og gode. Nydelig å ha på seg! Jeg synes ofte denim blir litt stivt, så da passer det perfekt med disse plaggene som har utseende, men som føles så mye mer behagelig å ha på seg. Pont Neuf har en tunika modell, og en kjole modell. Jeg kjøpte kjolen, men tunika modellen har også en fin lengde til meg, og den er jo også veldig fin til dere som ikke er så høye. Jeg tror jo alle er like høye som meg :-) I tillegg til tunika, og kjole, så er der også en lekker jakke som du også ser på ett av bildene. Jeg har sikret meg jakken, og gleder meg til å få den.

I høst så kommer også Pont Neuf med noen lekre ytterjakker i ull. Dette er ikke 100% ull, for da kunne ikke jeg ha gått med de. Jeg klør veldig av plagg som der er mye ull i. Disse jakkene fra Pont Neuf mener jeg det er 40% ull i. Dette skal jeg dobbeltsjekke, men jeg vet det er såpass at jeg fint kan gå med de. Jakkene har en utrolig fin fasong, og kommer i lekre farger. Jakkene kommer i høstgult, hvitt, vinrødt og petrol. En stilig overdel under, og så på med jakken - utrolig fint! Jeg tror Linda mente jeg burde ha de alle sammen, men jeg valgte bort den vinrøde.

Vår/sommer 2018 kommer Pont Neuf med strikkekolleksjon. Det fordi så mange har etterlyst spesielt strikkegensere, men også strikkejakker. Her var det mye spennende innen strikk også for meg som egentlig ikke er veldig glad i strikkeplagg. Jeg kjenner jeg blir svett før jeg får de på meg, men i kolleksjonen til Pont Neuf, så er der mange tynne strikkeplagg, og mange av plaggene ser heller ikke ut som typiske strikkeplagg. Jeg har bestilt meg ei tøff, sort strikkejakke som skiller seg ut fra mengden, og det liker jeg.

Det er mange som fører Pont Neuf. Jeg har etterlyst en forhandleroversikt fra dem, og det skal komme. Bor du i Kristiansand, eller Stavanger, så selger PIP Pont Neuf. Det samme gjør Alexis i Moss, og Oslo ( også i nettbutikken sin ) , Cinderella på Gjøvik selger Pont Neuf, og suppler gjerne i kommentarfeltet dersom du vet flere. Vil du vite din nærmeste forhandler, så send meg ei melding, så hjelper jeg deg mer enn gjerne.

Nyt bildene fra kolleksjonene til Pont Neuf, og Choise, så lover jeg deg mer spennende fra Norwegian Fashion Week på bloggen i morgen. Jeg har så mye å dele med dere!!

Juhu - endelig på plass på motemessen!

Juhu!! I dag er jeg på Norwegian Fashion Week på Fornebu, og jeg gleder meg sååå masse! Jeg har vært på en gang før, i februar moteuken, og det var også første gang den ble arrangert her på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blitt invitert hit. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. merkevarer, showrooms og pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være vår/sommer 2018. Når vi forbereder høst og vintergarderoben, så må bransjen tenke nesten 1 år frem i tid. Det var så mye inntrykk at jeg nesten sliter mmed å få sortert tankene, sikkert også fordi det var første gangen jeg var på messen, og da sluker man til seg alt som er.

Første gangen på motemessen, og en messe med til sammen 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak, da blir det mye inntrykk. Norwegian Fashion Center var virkelig en flott arena for motebransjen. Flotte showroom fylt med klær, og flotte leverandører som tok i mot oss på en fantastisk måte. Jeg fokuserte kun på stormote. Skulle jeg hatt med meg mer, så kunne jeg ha gått der hele uken. Jeg fikk heller ikke med meg alle stormoteleverandørene, så nå i august skal jeg bruke mer tid på messen, og besøke enda flere. Jeg fikk under min dag på messen truffet flere leverandører, og det var utrolig fine møter! Jeg ble tatt så utrolig godt i mot, og jeg fikk mye gode ord, og fantastiske tilbakemeldinger rundt bloggen min, noe som selvsagt betyr veldig mye for meg. Gjennom gode samtaler, så fikk jeg knyttet nye kontakter, jeg fikk nye samarbeidspartnere, og jeg så at også fra leverandørenes side, så er bloggen min en viktig blogg.

Det ble mye inntrykk sist  og det ble mye klær. Det er nesten vanskelig å sortere alt. Leverandørene jeg besøkte i februar viste en spennende høst/vinter 2017-18. Denne gangen er det vår/sommer 2018. Det fine var også at alle merker skilte seg ut. Det var ikke sånn at man følteeverandørene har alle sine særpreg, og sine uttSelv  om høst/vinter 2017-18 selvsagt preges av mørke farger, så synes jeg leverandørene er flinke til også å bruke farger, enten ensfarget, eller som små avbrekk. Leverandørene er også utrolig flinke på detaljer. Det kan gjerne være små detaljer, men som likevel utgjør så utrolig mye på plaggene. Der er mye spennende design, og vi som er en størrelse, eller flere for store, vi har utrolig mye spennende i vente. Der er mye sprekt både i farger, og design. Der er mye flott til den klassiske kvinnen, og der er mye sprekt til de av oss som liker litt farger, og som gjerne kan kle oss i klær som skiller seg litt ut. Stormoten bugnet avflotte klær, og designere som virkelig kan, og som våger. Høst/vinter 2017-18 preges av det mørke, men orange gikk igjen hos endel. For eksempel flotte, orange vinterjakker!  Prismessig, så er der også her store forskjeller, men der er mye fint i alle prisklasser, og så må man håpe at butikkene tenker på alle lommebøker når de kjøper inn varer.

Jeg er nok ikke den som leser moteblader fra perm til perm. Skal jeg være helt ærlig, så leser jeg aldri moteblader. Det er så sjeldent de viser stormote, så da følger jeg heller leverandører, og butikker på Facebook, og Instagram. For at klær opptar meg, det er det ingen som helst tvil om. Jeg har nesten alltid vært opptatt av klær. Litt mindre i den tiden hvor man virkelig slet med å finne klær om man var stor, og ikke kunne sy selv, men når stormote virkelig kom på banen, så ble også min store interesse for klær vekket. Min far var glad i klær, min søster er glad i klær selv om smaken vår er veldig forskjellig, men jeg har nok den største interessen for klær, og kanskje også det største shopping genet :-) Jeg har alltid vært opptatt av å se bra ut, og med det mener jeg at jeg alltid har vært opptatt av å kle meg fint. Jeg har noen få plagg som kun er beregnet for de finere anledninger, men utover det, så er det ikke så mye skille mellom hverdag, og fest når det kommer til klær. For meg er det viktig å bruke klærne, og når det er hverdager vi har mest av, så er det da de skal brukes. Dessuten er det vel fint  at man også kan kle seg fint, og pynte seg litt om det er en såkalt vanlig hverdag?

Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres som sagt to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe denne uken. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger skal brukes. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste vår/sommer 2018 , farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke.

Jeg skal innom Zhenzi, jeg skal  Handberg, jeg skal selvsagt innom en av mine STORE favoritter, Pont Neuf, og jeg skal innom Tinas Agentur som fører flere flotte merker innen stormote. Levolution n skal besøkes, det samme skal KK Design ( Kirsten Krogh )Forhåpentligvis blir det også flere stopp når vi nå straks starter dagen her på Fornebu. Gled dere til masse flott på bloggen fremover! Gode sko er på, og jeg er klar for motemesse!! 

Å leve med tømmerstokker

Jeg får så utrolig mange henvendelser fra dere som leser bloggen min med spørsmål om sykdommen min. Jeg har skrevet om det før, men jeg ser nødvendigheten av å sette litt fokus igjen. Jeg har både lymfeødem/lipødem, men også ett svært ødelagt venesystem. Etter at jeg satt fokus på lymfeødem/lipødem for kort tid tilbake, så er det mange av dere som lurer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.

For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en sykdom som lipødem finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er veldig lang ventetid, og legen er heller ikke den legen man helst ønsker å gå til, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Nå er det også en lege i Bergen som heter Dr. Glambek som stiller lipødem diagnoser, og som det er mulig å bli henvist til fra fastlegen. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus, eller til Bergen. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Jeg tror mange kvinner lider av dette.

Det er utfordrende å gå rundt med hovne, svære bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn " normalt." Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.

Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Nylig har jeg fått vite at disse posene nok er mer vektrelatert enn at det har med sykdommene å gjøre. Det betyr at jeg har ett lite håp om at disse posene kan både bli mindre, og kanskje forsvinne. Jeg har følt at de største problemene mine sitter fra hoften, og ned. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt, og fortsatt sitter. Selv om lårene også er store, så er unormalheten i leggene mine.

Etter hvert som jeg ble voksen, så har beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt.  Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass.

Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter  operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. Ett ødelagt venesystem som man ikke kan gjøre noe med. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med...alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem.  Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.

Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen.  Vi er heldige  Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kanskje kan gjøre noe med beina mine, men jeg vet det nok at det er langt fra realistisk å tro det. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge, men for min del må jeg akseptere, og leve med det. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta, og jeg blir også frarådet på det sterkeste å gjøre det da det er det ødelagte venesystemet, og lymfeødemet som er mine to største problemer. Lipødemet er bare en liten del av hele bildet, og mine ødelagte systemer kan man dessverre ikke gjøre noe som helst med.







 

Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er, sammen med det ødelagte venesystemet med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette igjen i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det, og fordi jeg får så mange henvendelser omkring disse tingene. Jeg har lyst til å ta med en del kjennetegn. Lipødem, og lymfeødem kan ha endel av de samme kjennetegnene. Når du har lymfødem, lagres væske i deler av eller hele kroppen. Denne væsken utvikler seg til vev. Et kjennetegn er at lipødem stopper ved ankelen. Når du har lymfødem er anklene også oppblåste og hevelsen strekker seg vanligvis ut på foten. Noen pasienter har begge diagnosene. Tegn på lipødem :

  • Tunge og vonde bein
  • Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
  • Tynn midje, men brede hofter og lår.
  • Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
  • Noen i familien har eller hadde samme symptomer.

Lymfeødemet mitt gir meg hovne bein, vonde bein, store bein, veldig hardt vev, og mye blåmerker. Jeg får lett roseninfeksjoner. Det ødelagte venesystemet gir meg misfargingen, og åreknutene.

Livet er innmari ålreit dere  selv med vandrende tømmerstokker som evige følgesvenner! Det handler om å akseptere, og la tømmerstokkene være en del av deg. Og beina mine er sterke som fy, noe som kommer godt med under mye hard trening. Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem, og lymdeødem ? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning!

 

 

 

 

 

 

Feit, og drittlei!

Forrige uke skrev jeg om Henriette Oterviks angrep på " feite " mennesker. Otervik som dagen etter innlegget sitt gikk ut og angret så veldig fordi hun aldri hadde ment å såre noen med det hun skrev. Tenk før du skriver er det første som da kommer opp i mitt hode, eller hva med å lukke munnen med en gedigen glidelås ? Innlegget mitt skapte debatt, og jeg er så utrolig glad for at mine lesere tok avstand fra ordbruken til Otervik.

Jeg satt en kveld og leste en del kommentarer etter et innlegg som dreide seg om det å tiltrekkes av store kvinner, eller feite kvinner som det stod. Vet du, jeg gikk i sjokk! Hvordan er det mulig å si så mye stygt om store kvinner? Jeg skal være helt ærlig på at jeg satt med tårer i øynene. Jeg ble så lei meg. Det var så vondt å lese hva slags holdninger endel har til oss store? Vi er mer enn vandrende fett med svære valker, og lår som gnisser! Om du ikke tiltrekkes av store kvinner, så er det selvsagt helt greit, men hold munn, og ikke tråkk oss ned ved å bruke grusomme kommentarer! " Du må ikke bry deg " sier en del til meg. Nei, jeg burde kanskje ikke det. Jeg vet de som uttaler seg er uvitende mennesker uten folkeskikk, men likevel så bryr jeg meg. Jeg blir trist, og jeg blir lei meg når jeg vet at det er sånn en del mennesker ser på meg. En kommentar fra et uvitende hankjønn definerte feite kvinner sånn : 75 kg = Feit, 85 kg = Æsj, 90-100 kg = FEIT, og 100 kg +  = FAT. Er det mulig sier jeg bare. Jeg vet jeg lar meg provosere, men det er på tide at noe skjer med folks holdninger, samtidig som det ser ut til å være en umulig oppgave.

Jeg blir såret om noen skulle kalle meg feit. Ikke fordi jeg er hårsår, men fordi det er et ord full av negativitet. Er det lov å kalle noen feit? Hva kan man si, og når kan man si det? Kan man bruke ordet feit, eller hva med ordet tjukk, eller overvektig? Jeg synes debatten er viktig, og jeg synes ordet feit ikke er annet enn negativt ladet. Man skal kalle en spade for en spade, men ordet feit passer ikke inn noen steder, og er kun et ord som sårer uansett i hvilken sammenheng det blir sagt. Dessuten er det stor forskjell på hvem som sier det. Om jeg hadde brukt ordet feit om meg selv, så er det en ting, men ingen andre har rett til å bruke det når de prater til meg. Man velger selv å prate fritt om seg selv, mener det riktig at andre gjør det....??

Ordet feit er et ord som kun har masse negativt i seg, og jeg tror veldig få bruker det ordet som et positivt ord. Når jeg hører folk bruke ordet feit, så vrenger det seg i meg. Ordet er stygt, og utrolig diskriminerende. Ordet brukes når man virkelig skal poengtere hva man synes om overvektige mennesker. Ordet har så mange fordommer i seg. Jeg tror vi skal bli mye flinkere til å tenke hvor sårende mange ord faktisk kan være. Jeg er veldig enig med professor, Jøran Hjelmesæth som leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst når han nå har sett seg lei av på ordbruken mot folk med vektproblemer. Hjelmesæth som møter overvektige mennesker hver eneste dag vet hvor sårende bruken av ordet kan være for de som sliter med et vektproblem. Man vet selv veldig godt at man er overvektig, og ingen trenger å strø mer salt i sårene ved å bruke et ord som bare er med på å gjøre ting verre.

Er vi hårsåre, og tåler vi ikke sannheten? Jeg skjønner i utgangspunktet ikke menneskers behov for å snakke om min vekt, eller menneskers behov for å snakke om hvorfor jeg er overvektig. Er det noe de lurer på, så kan de bare spørre meg. Vi er altfor opptatt av andre, og jeg synes oppriktig synd på de som har ett så trasig liv at man er nødt til å snakke andre ned. Disse nett trollene som bare må trakassere andre, eller de man møter på gata som bare må slenge ut noe dritt av den store munnen sin. Hva slags liv har de når det gir dem glede å såre andre? Hva er deres utfordringer siden de må rakke ned på andre? Alle vet jo hvem som har det største problemet, men likevel er det vi som får dritten som blir den tapende parten. Det er ikke lett å heve hodet når noen kaller deg feit, eller forteller deg at det er din egen skyld at du er så feit når du ødelegger livet ditt med cola, og chips.

Jeg tar gjerne en prat rundt overvekt, og jeg har for lengst innsett at jeg er overvektig. Jeg tåler å se sannheten, og det tror jeg de fleste overvektige gjør, men problemet er at de som slenger dritten ikke kjenner oss. De vet ikke hvorfor man er overvektig, de kjenner ikke vår historie. De bare tror at de vet, og de tror de sitter på løsningen på alt. Når noen ikke kjenner et menneskes historie, så skal man være høyst forsiktig med å uttale seg. Det gjelder om man er overvektig, eller ikke. Man velger å dikte sin egen historie om hvorfor mennesker er som de er, og da føler man også at man har rett til å si hva man vil. De menneskene som kaller overvektige feite, eller som må slenge dritt, de glemmer også at de selv har en historie, og kanskje er det historien de prøver å gjemme. Kanskje må de dekke over sine egne svakheter ved å tråkke andre ned. Mennesker med behov for å slenge dritt, og tråkke andre mennesker ned er mennesker med store problemer, og det er mennesker jeg har null respekt for. Jeg føler meg ikke hårsår når jeg ikke liker at noen kaller overvektige feite. Jeg synes det handler om respekt, og ikke minst folkeskikk. Det er heller ikke i mangel på ord at man bruke ordet feit om overvektige, og jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva folk mener med ordet. Igjen, så er det ille at min, eller andres overvekt skal bry andre, og livet til de som bare må bry seg må være lite spennende når de må bruke tid, og energi på å snakke om hva jeg, eller andre overvektige veier, og hvorfor vi veier det vi gjør.

I motsetning til professor, Jøran Hjelmesæth, så synes jeg det er helt greit å bruke ordet overvektig. Det er jo overvektige vi er, og det ordet har lite negativt i seg synes jeg. Det sier egentlig bare at det er sånn det er.  Jeg bruker alltid ordet overvektig når jeg snakker om meg selv, og mine utfordringer. Jeg har liten tro på at det er mange overvektige som blir såret om noen sier at de er overvektige. Jeg tror grensen går ved " feit ", og at overvektig er helt greit å bruke. Da kaller man en spade for en spade tenker jeg. Da vi startet treningsgruppen for overvektige på Spring, så var det noen medlemmer som reagerte på at vi brukte ordet overvektig, og de som reagerte var medlemmer som ikke var overvektig selv. De syntes ordet var negativt ladet, men treningsgruppen var veldig enige,  ordet ikke var negativt, og at ble brukt for å fortelle hvem treningsgruppen var for. Ordet overvektig er ikke på noen måte støtende tenker jeg, men det er min oppfatning, og noen tenker kanskje annerledes....Eller man kan bruke ordet som fastlegen min bruker...han velger et latinske ordet, og sier adipøs :-)

Fasiten på ordbruk er det ofte Språkrådet som sitter på, og de vil ikke bytte ut verken ordet " feit " , eller " overvektig ", men de ber folk tenke over ordbruken, og situasjonen. Jeg tenker det er viktig å ikke bruke ord som støter, eller sårer noen. Et eneste ord kan såre utrolig mye. Jeg synes ordet feit er et ord man ikke skal bruke, og at vi bør slike ord til livs. Man skal ikke karakterisere folk ved deres lidelser, eller sykdom. Man har fedme, men man er ikke feit. Vi har en sykdom, men vi er ikke en sykdom.  Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til hvilke holdninger, og ordbruk. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare en stor kropp. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Kanskje bør noen rett, og slett lære seg noen nye ord....?

Jeg er klar for Norwegian Fashion Week!!

Jeg gleder meg stort! Neste uke skal jeg igjen på Norwegian Fashion Week. Norwegian Fashion Week er mekkaen for alle moteinteresserte. Jeg var der for første gang i fjor, og jeg vet nå hvor mye jeg har å glede meg til.  Det er her innkjøp gjøres, og inspirasjon hentes. Det er her man ser hva som skjer på motefronten fremover. Det er her man får se hvordan neste vår, og sommer skal være på motefronten. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne sommeren, så må innkjøpere nå tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at høsten snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke vår/sommer 2018.

Jeg hadde aldri vært på motemessen før jeg var der for første gang i februar. I februar var det også første gangen messen ble arrangert på Norwegian Fashion Center på Fornebu. Her er hele bransjen samlet. Her er forhandlere, her er innkjøpere, her er alle som har den store interessen for mote. Her er journalister, her er bloggere. Det er som blogger jeg er blir invitert. Jeg ble jo nesten som en liten unge når jeg var der i februar. Jeg fikk besøkt flere stormoteleverandører, og denne gangen blir det enda flere. Det er bare å glede seg til å lese bloggen fremover. Norwegian Fashion Week er landets viktigste innkjøpsarena og arrangeres to ganger i året. 117 utstillere, og 35 pop-ups stands. Det er her vi får se hvordan moten skal være vår/sommer 2018 . Når vi snart må ønske høst og vinter velkommen, så må altså bransjen tenke nesten 1 år frem i tid.

Jeg hadde aldri vært på motemessen før i februar, men jeg hadde jo alltid lest, og hørt masse om disse messene. Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med på hva som skjer på motefronten, og for min del, så er det jo stormoten som har vært av interesse. Alltid spennende å se hva som skjer på motefronten generellt, men det er jo mest spennende å se hva jeg selv skal kle meg i når nye kolleksjoner kommer i butikkene. Jeg leser aldri moteblader fra perm til perm, så interessert er jeg ikke i alt som skjer, men stormote, det interesserer meg veldig, og jeg brenner veldig for at de som leverer stormote til butikkene også skal bruke store modeller. At en str. 38, eller 40 skal vise hva vi formfulle kvinner skal bruke, det provoserer meg veldig. Få riktig klær på riktig modell ! Jeg håper ennå at produsenter som lager klær som går opp i både 54, 56, og 58, at de nå snart bruker modeller i disse størrelsene. Jeg vet ikke om de er redd salget vil falle om de viser klær på formfulle modeller, men for oss som skal kjøpe klærne, så vil vi gjerne kunne identifisere oss med de som viser klærne. Vi vil se hvordan klærne kan se ut på oss, og det er vanskelig på en slank modell. Noe skjer, spesielt i USA, og det gleder virkelig hjertet mitt. Jeg følger så utrolig mange flotte modeller på Instagram. Formfulle, store kvinner som stolt viser hvem de er. De stråler der de viser moten som er beregnet for oss. Det er sånn det skal være. Klær bør vises på flere enn en modell, så lenge klærne finnes i ulike størrelser. Norge er dessuten full av flotte store, formfulle kvinner, så bruk dem!

I fjor var jeg innom og besøkte flere leverandører. I år blir det noen flere. I år skal jeg innom flotte Linda som selger Pont Neuf her i Norge, jeg skal innom Handberg, og jeg skal innom familien Sordal her i fra Kristiansand som bla selger DNY, Que og Q'neel. Zhenzi er et merke jeg liker godt, så der skal jeg innom,  jeg skal kikke på flotte selskapsklær i store størrelser når jeg besøker showrommet til KK Design ( Kirsten Krogh ), og jeg skal selvsagt innom showrommet til Levolution. Alle avtaler er ikke i boks ennå, så jeg håper jeg skal få til å besøke noen stormoteleverandører til i løpet av de dagene jeg er på Norwegian Fashion Week. Jeg skal også få lov til å bli med flotte Barbro som driver Nais i Lyngdal på et par besøk sånn at jeg får se hvordan innkjøpene foregår. Dette gleder jeg meg veldig til. Ett av mine favorittmerker, Yoek skal ikke på motemessen i år, så de kommer jeg til å savne, for kolleksjonene til Yoek er lekre!

Mandag er jeg på plass på Norwegian Fashion Week. Jeg gleder meg masse! På motemessen finner man alt innen mote, alt fra innerst til ytterst, og man finner det lille ekstra av tilbehør. Det er så spennende å gå rundt på messen. Det er som en gedigen godtebutikk. Jeg skal se, blogge, og ta bilder. Helst skulle jeg vært innkjøper for eget bruk med en meget tykk lommebok, og bare handlet uten å tenke. Lykke hehe. Jeg gleder meg til å ta dere som leser med på messa når jeg er tilbake sånn at dere også kan se hvordan vi skal kle oss neste vår/sommer. Jeg gleder meg til å dele alle inntrykk med dere. Jeg kjenner jeg er veldig spent, jeg gleder meg, og håper det blir som jeg tror også i år. Jeg vet at gode sko er viktig, for det blir nok mange skritt. Det skal bli moro å se hvor mange skritt pulsklokken min viser etter endte dager på messen. Jeg tror også mange kataloger fulle av flotte vår/sommer klær blir med meg tilbake til Kristiansand. For min del blir det kun stormoteleverandørene som skal besøkes, og så vet jeg det blir vanskelig å gå forbi de som skal vise det lille ekstra av tilbehør :-)

Jeg gleder meg til å se neste vår/sommers farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer masse flotte farger! For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre.  Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte.  Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så kanskje jeg får kommet med noen innspill neste uke. Jeg gleder meg masse!!

 

Visst morgendagen aldri kommer

En helg er over. En helg hvor det meste av følelser har fått fritt spillerom. Jeg er nok en person som lett lar meg engasjere, og også provoseres, og i tillegg til Henriette Oterviks provoserende blogg som jeg skrev om i går, så dukket der jammen opp en blogg til i går hvor man gikk ut mot plus size modeller, og at store modeller burde forbys. Store modeller som bar mer enn 20 kg overvekt burde forbys fordi også de hyllet overvekt, og ga feil signaler. Da var det nesten som om blodtrykket gikk faretruende høyt, og jeg måtte ta meg en lang timoeout . Jeg kjente at jeg måtte la emnet ligge i dag, og heller ta det opp igjen i en senere blogg. Det var også utrolig flott å se hvor mange engasjerte lesere jeg har, som alle tar avstand fra uttalelsene fra Paradise Hotel deltaker, Henriette Otervik. Jeg ble så utrolig glad for å lese alle kommentarene både her, og via Facebook, alle private meldinger jeg fikk - tusen takk!

Jeg tenker mye, og mange vil nok hevde at jeg tenker for mye. I helgen har jeg brukt en del tid på å tenke over hvor heldig jeg faktisk er. Joda, jeg er både overvektig og full av ødemer i beina mine, jeg bærer ennå mange kg for mye, og mange vil nok hevde at jeg er en vandrende flodhest, men likevel er jeg sannelig heldig. Det høres sikkert veldig rosa ut, men når jeg kan stå opp hver eneste dag, frisk og rask, og ta fatt på en ny dag, da er jeg jo heldig? Jeg vet noen vil fnyse, og tenke at dette er klissete, og rosa, men jeg kjenner at jeg av og til må tenke litt sånn. Ingen kjenner morgendagen, og vi har ingen garanti for at morgendagen vil komme. Vi stresser oss gjennom dagene med full fart. Vi skal rekke alt, og vi skal være overalt, og vi er altfor lite flinke til å puste med magen, og kjenne etter om det er sånn ting må være? Må vi ha dager fylt av stress, eller er det faktisk vi selv som legger opp til at dagene blir sånn? Kan vi fylle dagene med mindre stress for å klare å nyte dagene bedre? Kan vi sette annet fokus, kanskje ikke påta oss så mye, kanskje delegere, eller kanskje være flinkere til å si nei?

Jeg vet hvordan det er å løpe fra det ene til det andre, og jeg vet hvordan det er å kjøre til, og fra diverse aktiviteter, og ha helgene fulle med cuper, vaffelsteking, og dugnad. Det er sånn dagene er for veldig mange. Klart man skal følge opp barna i alt de gjør, men da jeg var ung jente i Kobberveien, så hadde vi også våre ting vi holdt på med. Jeg var aktiv speider i 10 år, jeg sang i kor, og jeg spilte både håndball, og volleyball. Ikke at jeg hadde noen strålende karriere i verken håndball, eller volleyball, men jeg var i alle fall med, og jeg tror jeg scoret et mål på håndballbanen som jeg husker. Det lå nok mer i samholdet med gode venninner enn i talent, men for oss, så gikk vi dit vi skulle, eller vi tok bussen, også det skapte ett veldig samhold, og vi hadde jo så mye moro der vi brukte lang tid på å gå til speideren, eller mistet en buss eller to på vei hjem fra håndballtreningen. Det er neppe slik det er i dag hvor vi kjører barna våre overalt. Har man i tillegg flere barn, så sier det seg selv at dagene blir hektiske. Man glemmer helt seg selv, og man glemmer litt at dagene skal fylles med mer enn stress. Man nyter ikke når man stresser. Selv med voksne barn som jeg selv har, så er vi for lite flinke til å gjøre de tingene som er gode, og som gir oss glede. 

Det å ta vare på dagen er så utrolig viktig, men jeg tror vi er mange som kanskje sliter litt med hvordan vi gjør det. Det å være gode mot oss selv, det å gjøre ting som vi setter pris på, det å ta godt vare på seg selv. Det å ha alenetid, eller sette av litt egotid - det gjør så utrolig godt! Egotid for meg kan være å sette av tid til hudpleie, eller fotpleie, eller kanskje en god massasje. Det kan være en shoppingtur, eller et kafebesøk med en god venninne. Det kan være en tur ut i skogen hvor det kun er meg, og musikken på ørene, eller bare det å være Heidi kun for meg selv ei lita stund. Man trenger å fylle dagene med gode ting. Man trenger å smile, og kjenne på roen, og at man lever. Ingenting er en selvfølge....de som har kjent på kroppen hvor tøft livet kan være, de lærer å sette pris på hver dag. De ser plutselig livet i ett helt annet perspektiv, og de ser hva som egentlig betyr noe. Må man komme til livets tøffe realitet før man ser dette? Hvordan lærer man å sette pris på hver eneste dag? Vi kan fnyse litt når man hører at hver dag er en gave, og at man skal nyte hver dag som om den var den siste. Mange synes nok dette blir litt klissete, og at man ikke kan gå rundt å tenke sånn hele tiden. Selvsagt skal man ikke tenke sånn hele tiden, men det er viktigere enn du kanskje tror det å fylle dagene med gode ting. Det å ha gode opplevelser, og gode samtaler med de rundt oss som betyr så mye for en. Alt trenger ikke være så stort, og flott, for det er faktisk de små tingene som kan bety aller mest. De små gledene i hverdagen er ofte de man husker best.

Jeg har selv fått kjenne på kroppen at livet kan være innmari tøft, og helgen tok meg litt tilbake. Det er vondt å kjenne på, men samtidig, så vet jeg har min historie ble en solskinnshistorie. Jeg fortrengte nok lenge at jeg var syk, og jeg taklet det ved at jeg raskt la det bak meg, og sjeldent tok det frem for å kjenne på det. Jeg ville minst mulig tenke på hvordan min historie kunne ha blitt visst det ikke ble oppdaget så tidlig, men jeg klarer nå å kjenne på følelsen av lykke for at jeg var en av de heldige. Jeg er blitt mye flinkere til å ta vare på de små øyeblikkene, og sette pris på hver dag. Det tok lang tid å komme dit, og jeg har tatt meg selv så mange ganger i å syte, og klage over små ting. Jeg kan være fæl til å bekymre meg, og jeg kan engste meg for veldig mye. Sånn har jeg alltid vært, og sånn er jeg nok ennå. Kanskje er det fordi jeg har opplevd en alvorlig sykdom at jeg har så fort for å engste meg for den minste ting, eller kanskje er det bare sånn jeg er. Likevel, og selv om jeg kan engste meg for mye, så har jeg blitt flinkere til å sette pris på de gode tingene, på de gode opplevelsene, og de gode samtalene. Nå må jeg bare bli flinkere til å bli mer impulsiv, og ikke føle på at det meste må være planlagt.

Jeg ble alvorlig syk i 2002, men takket være en fantastisk lege, så opplevde jeg at det som fort kunne fått ett helt annet utfall, ble en solskinnshistorie. Valget jeg måtte ta var enkelt. Jeg ønsket å se min datter vokse opp, jeg ønsket mange flere år med Trond, og jeg håpet jo å bli bestemor en gang der fremme. Jeg taklet den tøffe tiden på min måte. Jeg var ikke der at jeg ønsket å prate til alle om det, selv om jeg hele tiden har vært åpen rundt det om man har kommet inn på emnet. Min måte å takle det på var egentlig å gjemme det litt bort. Jeg ville ikke hele tiden påminne meg selv om det. Klart jeg hadde en sorgperiode, og mange ville nok hevdet at det å snakke om det hadde vært best, men jeg føler selv at jeg har kommet meg fint igjennom det fordi jeg fort satte ett annet fokus, og ikke lot den vonde tiden ta for mye plass. Å gjøre gode ting sammen med mine har for meg vært en riktig måte å komme meg igjennom ting på, og selv om det tok noe tid, så har jeg lært mye som jeg har tatt med meg videre. Klarer man å ta vare på det som er godt, så vil man mye bedre takle de dagene som er fylt med regn. For mørke dager vil det være mange av uansett, men er man i utgangspunktet helt tappet for energi når disse dagene kommer, så blir de naturlig nok mye verre å komme seg igjennom.

Den gode hverdagen, og de små tingene burde vi bli mye flinkere til å ta vare på. De forsvinner så lett i en travel hverdag. Kanskje må man sette seg ned å tenke på hva som er viktig for en, og hvordan man ønsker at hverdagen skal være. Hva er viktig for meg, og hvordan vil jeg ha det? Hva er viktig for vår familie for at vi skal ha det godt? Må hverdagen være fylt med alt fra A til Å for at vi skal være en vellykket, og lykkelig familie, eller en lykkelig person ? For det handler jo også om behovet for å være vellykket, det å være like bra som alle andre, og gjøre alle tingene som alle andre gjør. Vi skal ikke føle oss utenfor. Vi følger strømmen selv om det kanskje ikke er det man egentlig vil. Kanskje er det fordi jeg etter hvert har blitt voksen, og fått noen flere år på baken, men jeg er ikke lengre så veldig der at jeg må ha alt alle andre har, eller gjøre de samme tingene. Ikke vet jeg hvorfor ting har snudd, men livet har fått ett helt annet perspektiv. For min del endret mye seg da jeg mistet pappa, og det er så synd at det ofte må slike ting til før man virkelig setter seg ned og tenker. For meg blir hverdagen mer, og mer viktig, og jeg blir stadig flinkere til å sette pris på de små tingene. I september drar Trond og jeg på roadtrip til USA, og jeg gleder meg SÅ mye, det blir en opplevelse for livet! Likevel er jeg  også veldig glad for at jeg har evnen til å glede meg til årets fjelltur til Hallingdal, eller moteuken som snart står for tur :-) Små og store ting hånd i hånd, og det er så herlig å kjenne på at jeg gleder meg.

Ta vare på hverdagen, og de små tingene som er så viktige. Hver dag er faktisk en gave. Det er ingen selvfølge at morgendagen kommer.

 

 

Ikke kall meg feit!

I går så jeg rødt. Jeg ble så provosert at blodtrykket sikkert steg mange hakk. Jeg kjenner ennå at jeg blir både provosert, og sint når jeg tenker på det.  Hva er det i veien med folk? Hvor er respekten for andre mennesker ? Hvorfor er det helt ålreit å snakke nedsettende, og ondskapsfullt om overvektige mennesker? Hvorfor ser mange på overvektige som late, dumme mennesker uten ambisjoner, og viljestyrke? Hvorfor tror så mange at vi overvektige er misunnelig på alle kropper som er innafor " normalen", og hvorfor er det ålreit å kalle overvektige mennesker for feite? Si gjerne at jeg er overvektige, for jeg vet hva jeg er, men ikke kall meg feit!

I går var det et blogginnlegg som fikk meg til å se rødt. Under overskriften " Feite mennesker fortjener aldri å bli hyllet " langer Paradise Hotel deltaker, Henriette Otervik ut mot feite mennesker. Henriette Otervik er lei av mennesker som forteller at hun er med på å øke kroppspresset, så lei at nå var det rett og slett nok. Det er vi " feite " mennesker som får skylden for alle slemme kommentarer Henriette får. Vi som rett og slett er så misunnelige på kroppen hennes, og ikke gidder å gjøre noe selv for å få en finere kropp. Riktignok er ikke Henriette sikker på at alle de slemme kommentarene kommer fra " feite " folk, men de kommer i alle fall fra mennesker som er misunnelige, og som ikke selv tar vare på egen kropp. Kjære Henriette : Om du ikke er sikker på at alle kommentarene kommer fra " feite " folk, hvorfor er det vi som får skylden da? Og hvorfor er vi " feite " en gjeng mennesker som både er misunnelige, og som ikke har vett nok til å ta vare på oss selv? Hva slags grunnlag har du får å si at vi " feite " kun ligger på telefonen, og scroller for å kikke på personer vi ønsker at vi ser ut som? Hvorfor tror du vi klikker oss inn på din blogg for å se på din kropp? Jeg er ganske så sikker på en ting jeg, Henriette : de som kommer med det du kaller slemme kommentarer om din fine kropp, det er garantert ikke " feite " folk. De finner du nok blant " dine egne." Vi sliter nok med eget selvbilde, og vi vet nok om hvor sårende slemme kommentarer er til at det er vi som står bak disse. Hvorfor tror du alle overvektige vil se ut som deg bare fordi vi er " feite " i dine øyne?

Henriette Otervik har ett godt råd til alle oss " feite " : Vi må endre kostholdet, komme oss på trening, og slutte å klikke oss inn på sider med pene kropper. Hvordan er det mulig at man ennå tror at " feite " mennesker kun spiser usunn mat, og ligger på sofaen? Kjære Henriette, det er kanskje på tide at du tar av deg de smale brillene dine, og kanskje lærer litt om andre mennesker, og ulike utfordringer. De  av oss " feite " som sliter sofaen, og ikke trener, har du kanskje lurt på HVORFOR vedkommende gjør akkurat det? Tror du kanskje en del " feite "  gjør det nettopp pga mennesker som deg som tror de har rett til å mobbe, og snakke nedsettende? Hvorfor har du rett til å kalle oss "feite ?"  Hva slags grunnlag har du til hevde de tingene du gjør? De " feite " personen som sitter der hjemme på sofaen med en hel chipspose, og en hel plate med sjokolade, den personen sitter der for en grunn, og den grunnen  har ikke noe med at vedkommende er verken dum, eller lat, men overvekten til vedkommende har en årsak, en årsak man trenger hjelp for å gjøre noe med. I tillegg så gjør personer som deg utfordringene enda større ved å være med på å bruke "feite" mennesker som skyteskive. Du slenger ut masse kvalme du, og en haug av påstander som du ikke har grunnlag for å hevde.

Henriette Otervik kan heller ikke skjønne hvorfor sykelig overvektige skal hylle seg selv ved å legge ut bilder på Instagram. Ikke fordi hun har noe i mot " feite " mennesker, men fordi det er galt å hylle fedme. Hun synes også synd på oss fordi det er så farlig å være overvektig. Kjære Henriette, " feite " mennesker legger ikke ut bilder av seg selv for å hylle overvekt. Ingen ønsker at andre skal bli like " feite " som vi selv er. Det handler ikke om å fremme fedme, eller om at man vil fortelle at det er helt ålreit å være overvektig. Det handler om å vise frem alle kropper i alle fasonger. Det handler om mangfoldet. De store modellene for eksempel, de hyller ikke overvekt når de viser seg frem. De viser at de er fortrolige med egen kropp, og de utstråler at man kan være både vakker, og flott selv om man ikke ser ut som de tynne modellene som preger både catwalker, magasiner, og sosiale medier. Det er plass til alle. De " feite " personene som legger ut bilder av seg selv lettkledd, de er ikke med å hylle overvekt, men de er tøffe som fy! De viser at de er stolte over kroppen sin akkurat som den er, og de er gode forbilder for andre jenter i samme situasjon. 

Da amerikanske Tess Holiday fikk en stor modellkontrakt, så ble plutselig diskusjonen snudd fra å handle om det å være modell, til å handle om sykelig overvekt. Plutselig handlet det om at man nå var redd for at sykelig overvekt skulle bli fremmet som noe positivt. Skulle man virkelig rope hurra for sykelig overvekt? Når Barbie sender feil signal til barn, hva slags signaler ville da Tess sende? Det ble fokus på hennes helsetilstand, og at hun garantert snart ville få alvorlige helseproblemer. Nok en gang vises det hvor diskriminerende mennesker er mot overvektige, og andre personer som faller utenfor " normalen." Du, Henriette Otervik er med på å gjøre akkurat det samme. Du synes synd på oss " feite " fordi vi ikke vet hvor farlig det er å være " feit", og du setter likhetstegn mellom det å ha en stor kropp, og det å ha dårlig helse. Du er så langt fra sannheten som du kan komme! Tror du virkelig at en slank, " perfekt " kropp er det samme som en sunn kropp? Tror du virkelig at en " feit " kropp er det samme som en usunn kropp? I såfall har du mye å lære, men disse tingene lærte du neppe noen ting om inne på Paradise Hotel. En slank kropp kan på innsiden, kjære Henriette være langt dårligere stelt enn en " feit " kropp. Jeg er garantert i mye bedre form enn mange som er slanke. Det er innsiden som teller, Henriette, ikke den kroppen som øyet ditt ser.

Henriette Otervik mener verden er forvrengt når mennesker som henne blir slaktet for å ta vare på kroppen sin, og for at de ikke gir totalt faen og ødelegger seg selv både innvendig og utvendig, slik overvektige gjør. Det ligger mye blod, svette og tårer bak en kropp som hennes, og derfor er hun nå lei overvektige mennesker som synes synd på seg selv ved å hakke på de som faktisk tar vare på kroppen sin. Jeg blir tom for ord når jeg leser noe slikt. Hva er galt med mennesker? Hvilken rett har du, kjære Henriette til å angripe oss " feite " på denne måten? Hva slags bevis har du for å kunne spre slikt ? Ingen " feite " mennesker ønsker at du skal synes synd på oss. Nei, overvekt er ikke bra, og ja, overvekt er helseskadelig. Alle vet at overvekt ikke er sunt. Alle vet hvilke skader det kan medføre. Vi er ikke store fordi vi ønsker å vise verden hvor usunne vi er, eller fordi vi ønsker at alle skal bli som oss. På hvilken måte forteller en " feit " person at fedme er bra?  Det er jo ingen tvil om at det er like helsefarlig å veie 36 kg. En undervektig bør heller ikke være noe forbilde. Fokuset på " feite "personers helse er stor, og bedreviterne tror selvsagt ikke at en overvektig person kan leve ett sunt liv. " Feite " mennesker er visst kun vandrende fett med mangel på selvkontroll. Verden er full av frodige, flotte mennesker. Mennesker som har det godt med den kroppen de har, som stråler, og som er lykkelige. Man skal ikke skamme seg ikke over å ha en stor kropp. Man skal fortelle verden at det er helt ålreit å være seg selv også  om man eksisterer i en stor kropp. 

Jeg hyller ikke overvekt, jeg vil ikke at en eneste en skulle ha gått i mine sko gjennom årene. Jeg vet hvor vondt det er med sårende kommentarer, og vonde blikk. Jeg vet hvordan det føles og bli sett ned på fordi jeg er en størrelse, eller flere for stor, men jeg vet også at jeg ikke er misunnelig på deg og din kropp. Du har en pen kropp, og du skal få lov til å gjøre hva du vil med den uten at andre skal slenge dritt. Men vær mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg, og slutt å påstå ting du ikke har dekning for! Kan du lære å godta, og forstå at overvekt ikke bare er " å ta seg sammen " ? At vi " feite " er mer enn usunn mat, og late dager? At en stor kropp faktisk kan være både sunn, og velfungerende ? Kan du også akseptere at noen ønsker å være formfulle, og frodige, og at ingen har rett til å bestemme hva som er normalt, og ikke normalt? Overvekt har ofte en årsak som ligger mye dypere enn bare usunn mat, og lite aktivitet. Slutt å tro at du har løsningen på våre utfordringer. Hadde det vært så lett som du tror i ditt lille hode, så hadde vi ikke hatt " feite " mennesker! Og til slutt, Henriette - kall meg gjerne overvektig - men ikke kall meg feit!

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
heidirosander

heidirosander

47, Kristiansand

Kristiansandspige på 46 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 23.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits