hits

Medaljens brutale bakside

Jeg kjenner mange som har slankeoperert seg. Denne uken har jeg truffet på fire bekjente som alle er opererte, og for alle disse er det nå mellom 4-5 år siden operasjon ble gjennomført. Alle med ulikt resultat, men 3 av 4 hadde lagt på seg igjen. 3 av 4 var mer, eller mindre samme størrelse som før de ble operert. Jeg så hvor hardt det gikk inn på de, og jeg så skammen i øynene deres. Alle lurer jo på hvordan de kunne la det skje når de fikk en sjanse til endring.

Grunnen til vektoppgangen er jo ganske enkel. Under inngrepet, så opererer man ikke hodet, og det er jo i hodet det reelle problemet ligger. Når man har  samme hode, og samme tanker også etter operasjonen, så vil de fleste slite. Når man i tillegg ikke er så nøye med kosten, og ikke gidder å være i særlig aktivitet, da sier det seg selv at det vil gå den gale veien.

Dere vet at jeg har mine klare meninger om fedmekirurgi, og jeg understreker at jeg har sterke meninger om  operasjonene, og politikken, IKKE personene som gjennomfører en operasjon.  Jeg har vært der selv. Jeg har selv vært så langt nede,  så lei av å mislykkes, så lei av å hate meg selv at jeg hadde fått time til operasjon. At jeg snudde, og valgte å si nei til operasjon betyr ikke at jeg gjorde det eneste riktige. Jeg tok det riktige valget for meg - hver enkelt må ta det valget som er riktig for en selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har likevel rett til å ha sterke meninger om det.

I vår ble den offentliggjort. Verdens største studie, gjennomført av norske forskere om fedmekirurgi. Studien ble offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Jama. I ti år har forskerne ved Sykehuset i Vestfold fulgt nær 2000 pasienter, hvorav halvparten er fedmeoperert og de øvrige overvektige fikk kostholds- og treningsråd. Det overrasker vel ingen, studien viser at fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig overvekt. Vekttapet hos dem som ble operert var tre til fire ganger så høyt som hos overvektige som slanket seg på vanlig måte.

Selvfølgelig var vekttapet større hos fedmeopererte. Jeg hadde blitt overrasket om undersøkelsen viste det motsatte. Det er vel få fedmeopererte som opplever at man omtrent ikke går ned i vekt. Det er vel også meningen med operasjonen at man opplever ett såpass stort vekttap, og dermed har ett veldig godt utgangspunkt for å kunne klare å holde vekten nede. Det å holde vekten, det er her utfordringen ligger.

Studien viser at medaljen har en bakside. Det som nok overrasket forskerne mest var det faktum at risikoen for å utvikle depresjon var 50 prosent høyere hos dem som fikk fedmeoperasjon i forhold til gruppen som ikke ble operert. Man vet ikke helt hvorfor, men forskerne mener at det kan ha med identitet å gjøre. Kroppen forandrer seg, og man blir på en måte en helt annen person. Mange sliter med å kjenne igjen den tynne kroppen. Jeg tenker også at mange av de fedmeopererte også slet med psykiske utfordringer før operasjonen. Jeg har sagt det så mange ganger, men det er så sant - man opererer ikke hodet. Hodet er akkurat det samme etter en operasjon som før en operasjon. Man har de samme tankene, de samme følelsene. Har man ikke fått ryddet i dette før en operasjon, så vil jo dette være helt likt etter operasjonen også. Det som er forandret er evnen til å miste vekt, men hodet, det henger ikke med.

Studien viser også at fedmeopererte sliter med andre fysiske plager i årene etterpå. Søvnforstyrrelser, sterke magesmerter, gallestein, og tarmslyng. Å bruke smertestillende tabletter er en vanlig ting for mange. Mange må opereres på nytt innen ti år. Studien viser at mange betaler en veldig høy pris for en ny, slank kropp. Fra før av vet man at studier viser at avhengigheten til mat som man ofte har før en operasjon, den blir erstattet av andre avhengigheter som rusavhengighet. Professor Jøran Hjelmesæth ved senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst uttalte i etterkant av studien at det er veldig få korttidskomplikasjoner, dødeligheten er veldig lav. Men langtidskomplikasjonene er det en del av. Likevel er alltid noen som tar risikoen.

Etter ett par år er vel effekten av en operasjon borte, og har man ikke da de riktige, mentale verktøyene, så vil man lett falle tilbake i gamle vaner. Plutselig er man på en plass man har vært før, en plass man ønsket seg bort i fra. Statistikker viser klart at veldig mange slankeopererte havner tilbake på vekta man hadde før operasjon, og gjerne en høyere vekt også. En dansk undersøkelse viser også at to av tre fedmeopererte opplever symptomer som gjør at de tar kontakt med helsevesenet i etterkant av inngrepet. Dette ser man nå også i Norge. Staten understreker at en operasjon skal være aller siste utvei. Hvorfor føles det ikke som om legene som opererer ser på en operasjon som siste utvei? Hvorfor føler man at " alle " får det? Jeg er i mot statens løsning på fedmeproblematikken. Jeg ønsker en helt annen behandling av overvekt enn å tukle med et system som fungerer som det skal. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag.

Jeg håper at norske myndigheter etter hvert gjør som Danmark, og redusere antall slankeoperasjoner. Jeg ønsker at det skal settes inn kruttet på behandling som man selv må delta i. Jeg ønsker en behandling av overvektige hvor det mentale får en stor plass. Hodet først. Jeg ønsker at overvektige skal vise at de ønsker en endring, og jeg ønsker at det skal ta den tiden det trenger. Det er ved å bruke god tid, og få den riktige hjelpen at man kan oppnå en vektreduksjon som varer. Dessuten ønsker jeg at vi skal slutte å jage etter den " perfekte " kroppen, og jeg vil vi skal slutte å trekke likhetstegn mellom en slank kropp, og stor lykke. Dette går ikke hånd i hanske. Vi må sortere tanker, og finne svar. Vi må kaste masse tanker, og få nye inn. Vi må akseptere at vekten ikke er oss. All overvekt har en årsak, og finner man årsaken, så knekker man også koden til hvordan man kan få ett lettere, og mye bedre liv. Da er ikke lengre vekten sjefen - da blir du selv sjef i eget hode!

 

 

 

Jeg gir bort en flott sommerbluse

Varmen og finværet ser ut til å fortsette. Tidenes sommer i sør. Ryktene sier den vil gå inn i historiebøkene, og at der er 100 år siden sist vi hadde en slik sommer som dette.

Det er varmt, veldig varmt, og når man i tillegg må gå med tykke kompresjonsstrømper, så er varmen blitt en stor utfordring. Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært den flinkeste jenta i klassen når det kommer til bruken av kompresjonsstrømper til nå i sommer. Jeg har gått en del uten. Noen ganger hovner beina opp med et knips etter jeg tar dem av meg, andre ganger holder de seg fine noe lengre. Om det ikke er etter boken det å ta av seg kompresjon, så må jeg det for å komme meg igjennom disse varme dagene. Jeg tror det er viktig å legge ting opp etter hva som er best for en selv for at hverdagen skal bli best mulig, ikke alltid etter det boka sier.

I dag har jeg tenkt å gi bort en flott gave til en av dere som leser bloggen min. I dag skal jeg gi bort en flott sommerbluse fra Zhenzi. Den er hvit av farge, og har ett nydelig design på ryggen. Masse flotte blonder. Den er så sommerslig og fin. Blusen kan jo fint brukes også andre deler av året. Det står ikke sommer på den selv om den er hvit.

Har du lyst på denne flotte blusen i garderoben din? Du kan bli den heldige. Det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar på bloggen, og dermed er du automatisk med i trekningen av blusen fra Zhenzi. Du må også huske å skrive i kommentaren hvilken størrelse du bruker, og du må huske å skrive inn epost adressen din slik at jeg kan få tak i deg om du vinner. Zhenzi går fra S til XXL. Jeg bruker M i noe fra Zhenzi. M er da 46/48, og jeg bruker L i noe som da er 50/52.

Håper du får en nydelig søndag hvor du enn er i landet. Vi blogges.

 

 

Lekre blomster

Klær er alltid spennende. Nå som vi er i midten av juli, så starter butikkene snart sommersalget. Noen har startet, mens andre er rett rundt hjørnet. Selv om skapene, og stativene mine skriker at de ikke ønsker mer selskap, så nytter det ikke. Jeg vil ikke høre. Det er alltid plass til noe mer, men jeg ser at jeg nok må vurdere flere klesstativer, flere kleshengere...Vi får jo barnebarn i november, og da blir nok Celinas gamle rom til et barnerom, og ikke et rom for mine klær som jeg opprinnelig hadde tenkt. Til torsdag skal jeg på salg. Jeg trenger ingenting, men det er alltid moro med nye klær. Jeg har noen plagg i tankene som jeg håper jeg er heldig å finne.

I sommer har det blitt en del nytt fra Pont Neuf i garderoben min. Som dere vet, jeg elsker Pont Neuf, og i sommerkolleksjonen har de i år en del blomsterprint, og jeg er blitt utrolig glad i plaggene med blomster. De har blitt mine store sommerfavoritter, og jeg har fått veldig mye skryt for plaggene. Ikke rart i det hele tatt, for de er virkelig fine. I tillegg er det utrolig gode plagg. Gode å ha på seg, og utrolig god passform.

Det er mye blomster fra mange produsenter i butikkene. Blomster er som regel ikke det jeg finner først på klesstativene. Ofte har jeg gått forbi også da jeg alltid har tenkt at blomster blir for voldsomt. Nå tenker jeg annerledes. Nå ser jeg hvor fint blomsterprint kan være. Man må bare finne det printet som passer egen kropp, og stil. Alt passer ikke for alle.

Jeg har tidligere vist en tunika med blomsterprint fra Pont Neuf på bloggen. Den er helt nydelig med sine store blomster. I dag viser jeg en annen tunika/kjole fra Pont Neuf sin sommerkolleksjon. Denne har mindre blomster. Den er lysere i fargene, og den er helt nydelig den også. Absolutt en favoritt sammen med den mørke, og disse to har jeg brukt masse i sommer. Denne lyse er ganske lang, så når det blir høst, så tenker jeg å sy den opp litt. Den kan godt være litt kortere når jeg bruker den som tunika. Jeg har fått sydd meg hvite bukser i sommer, og de er jeg veldig fornøyd med. Hvite bukser sammen med den lyse tunikaen er virkelig fint.

Hele tunikaen/kjolen jeg viser i dag sier også sommer. Nydelige blomster. Nydelige farger. Jeg kommer riktignok til å bruke den hele året, og bare ta en liten jakke over. Den er altfor fin til kun og brukes om sommeren. Selv om den er lys, så skal den ikke henges bort når denne sommeren er over. Jeg liker klær jeg kan bruke hele året selv om det alltid er fint å ha noen plagg som kun kommer frem når solen og temperaturen sier sommer.

Husk, Pont Neuf er ikke kun stormote. Plaggene starter på XS og går opp i 3 XL, enkelte plagg går også opp i 4 XL. Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er faktisk flott!

Kjolen/tunikaen heter Sigrid, og den finnes også i en kortere modell, altså en tunika modell. Da heter modellen Lisbeth. Du kan se Pont Neuf sin sommerkolleksjon her : http://pontneuf.dk/sommer-2018/

Håpløse tanker

Det hender jeg tar et skippertak og rydder på pc. Jeg sparer på alt, og sletter lite. Jeg er redd den en dag tar kvelden fordi den kveles av alt jeg samler på. I går ryddet jeg igjen, og da kom jeg over en artikkel som jeg fant for et par år siden, og jeg husker den virkelig fikk meg til å tenke. Jeg måtte lese den på nytt, og i går som for de to årene tilbake, så ble jeg sittende å tenke lenge. Artikkelen gjorde meg både trist, og glad, og den var en skikkelig tankevekker. Den sa alt om hvordan vi tillater å ødelegge dagene våre fordi vi har så stygge tanker om kroppen vår, og higet etter dette intense ønsket om at alt skulle vært annerledes.

Kanskje er det ikke bare et ønske som ligger der. Mange gjør også en stor, ødeleggende jobb både med tanker, og kropp fordi vi ikke føler oss gode nok, og tynne nok. Disse tankene om at lykken måles i antall kilo, at lykken kun kommer i en slank kropp, det er tanker ikke bare vi overvektige har, men det er tanker så utrolig mange går rundt med hver eneste dag, hver eneste time. Dette er ikke bare et overvektsproblem. Også de man anser som slanke, og kanskje perfekte, de sliter med akkurat de samme tankene, og du verden så skummelt det er! Viste du at tanker ofte går i arv?

Det stygge man tanker om seg selv, og bildet man har av å være vellykket, det er tanker vi gir også videre til våre barn, og det er høyst sannsynlig tanker vi har fått fra våre mødre, eller personer nær oss. Dersom du føler deg tykk, og stygg, så skal det noe til å skjule dette for barna våre....våre barn som sikkert ser på oss som den vakreste på jord. Vår stadige klaging om at ingenting passer, at man ser så stor ut, at man føler seg både tykk, og stygg, og at man kanskje velger å spise middag på en liten kaketallerken istedenfor en middagstallerken når familien samles rundt bordet, alle disse tingene blir jo selvfølgelig fanget opp.

Kasey Edwards er en australsk forfatter, og i artikkelen jeg fant, så var hun en av mange kjente personer som hadde skrevet brev til sine mødre for å fortelle dem hva ønsker å fortelle dem før det var for sent, eller hva de ville ha sagt dersom de hadde fått sjansen. Kasey Edwards hadde alltid sett på sin mor som en glamorøs, og vakker filmstjerne helt til moren omtalte seg selv som tykk, og stygg. Helt frem til hun var 7 år så hun på sin mor som nydelig i alle mulige betydninger av ordet, og hun ønsket å bli som henne...helt inntil den dagen før et selskap hvor moren sterkt uttrykte fortvilende hvor stygg, og tykk hun var. Den dagen forstod Kasey at moren måtte være tykk fordi mødre lyver jo aldri. Hun forstod at tykk var det samme som å være stygg, og hun forstod at når hun vokste opp, så ville hun bli like stygg, og tykk som moren sin.

Moren som var hennes forbilde lærte Kasey å tenke akkurat det samme om seg selv... dette er virkelig en tankevekker! Vi tenker ikke over hvor mye våre tanker påvirker de rundt en. Hver gang vi snakker oss selv ned, eller klager over at vi ikke passer noen av klærne fordi vi har lagt på oss - alt dette tar barna våre til seg. Alle diettene de fleste prøver, alt vi klager over at vi ikke har godt av - alt suger barna til seg, og får de samme bildene av dette som vi selv har. Vi lærer barna at vi må være slanke for å ha en verdi....hvorfor er det sånn at man ikke skal ha lov til å føle seg bra fordi om man bærer ekstra kilo?

Jeg ble virkelig sittende å tenke i går kveld også, og jeg satt og tenkte på hvordan min overvekt kan ha påvirket min datter, men samtidig, så vet jeg at jeg sjeldent snakket med noen om min vekt når min datter var liten, heller ikke de helt nærme. Jeg valgte å gå med tankene inni meg, og jeg vet at jeg var bevisst på at jeg ikke skulle snakke for mye om overvekt, og hvordan jeg følte meg fordi jeg var livredd for at hun skulle bli som meg. Dessuten ville jeg heller gå med tankene inni meg enn å påføre andre alt det negative jeg tenkte om meg selv. Jeg er nok også en av veldig få personer som aldri har gått på en eneste diett - ingen shaker, ingen ananaskurer, ingen Grethe Rhode dietter, ingen Fedon kurer, så jeg har aldri levd på et minimum mens familien har spist vanlig mat.

Likevel, så vet man at man sikkert har påført noen av sine følelser over på barna. Ikke bevisst selvsagt, for ingen ønsker at barna skal føle på de negative tingene man selv føler på, men jeg tror vi må være enda mer bevisste på å gi barna de riktige gode følelsene rundt egen kropp, og være med på å fortelle at man ikke må være slank for å være god nok. Vi må fortelle at tykk ikke er det samme som å være stygg, og at lykken ikke er antall cm man har rundt livet. Det å være god nok akkurat som man er! Dette vet jeg alt om, for jeg har snakket meg selv ned i mange av årene som voksen. Jeg har satt likhetstrekk mellom kilo, og lykke, og jeg har ikke tillat meg selv å leve dagene slik jeg burde fordi jeg hele tiden har gått rundt og følt meg som både stor, og stygg.... og jeg er ikke alene... vi er mange, veldig mange. Vi er mange som lar dager bli ødelagt av å tenke alle disse negative tankene.

Det er ingen som er styggere mot oss enn vi er mot oss selv. Vi straffer oss selv om vi ikke når målene vi har satt oss, vi blir aldri fornøyde, og vi kommer aldri dit vi vil, og dette blir en evig, negativ runddans. Vi fortjener så mye bedre enn å la dagene bli ødelagt av alle disse negative tankene vi har rundt egen kropp. Kilo, og cm bør ikke definere hvem vi er, eller hvem våre barn skal bli. Disse tingene sier ingenting om hva vi kan, og hvem vi er. Vi må slutte å tro at vekt handler om hva vi som personer er verdt, vi må slutte å straffe oss selv, vi må slutte å snakke stygt om oss selv, og vi må slutte å begrense oss selv. Det er ingen lett jobb å ta tak i, men det er en viktig jobb. Jeg er glad dagene mine er blitt så mye finere, og så mye lysere. Jeg smiler og nyter livet...men tankene utfordrer meg likevel mange ganger.

Visst man tenker på hvor mange timer, og dager man har brukt på å føle oss store, og stygge - det er mye tid man kunne ha brukt til gode ting istedenfor. Kasey Edwards sier det så godt i brevet til sin mor : "Hvert øyeblikk vi bruker til å bekymre oss over våre fysiske feil, er et bortkastet øyeblikk. Ett dyrbart stykke av livet som vi aldri får tilbake. La oss ære, og respektere kroppen vår for det den gjør, og ikke forakte den for slik den ser ut." Edwards poengterer viktigheten av å fokusere på å leve ett så sunt, og aktivt liv som mulig, og nyte gleden som hver dag gir oss. Noen fnyser nok av alle disse fine ordene, men det ligger så mye sannhet i hvert eneste ord. Vi må jobbe med hodet, og tankene våre. Vi vil nok få en stor ryddejobb, men når ryddingen er ferdig, så ser man hvor mye rot man har båret med seg gjennom livet. Gammelt skal ut, og nytt skal inn.

 

Se, ho der var tjukk

Uttalelsen kom fra en liten gutt på kanskje 5-6 år da jeg i går passerte en gjeng med barn i følge med en voksen på vei inn i en butikk. Jeg tror kanskje ikke jeg helt klarer å fortelle hvordan jeg følte meg innvendig da jeg hørte kommentaren. Det var hundre følelser på en gang. Det første jeg gjorde var vel egentlig å kikke rundt meg for å høre om der var andre som også hadde hørt det, for gud, så flaut at en liten gutt kommenterer mitt utseende! Så utrolig flaut at en liten gutt kalte meg tjukk! Er jeg virkelig så tjukk?  Jeg som hadde følt meg ganske så fin, og fresh den dagen. Gjett om jeg fikk meg en skikkelig kalddusj, og ble slått hardt i bakken. Det var ikke mye freshhetsfølelse å hente etter denne kommentaren. Jeg har vel sjeldent følt mer på flodhestfølelsen enn akkurat da. Jeg følte meg som et fettberg som var ute på handletur.

Sånn begynte innlegget som jeg skrev på bloggen for 2 år siden. I dag tar jeg det frem igjen. Ikke fordi jeg har fått en ny kommentar, men fordi jeg nettopp leste et innlegg fra ei svensk jente som hadde fått akkurat samme kommentar fra en gutt på handletur med mammaen sin. Gutten hadde kommentert hvor tjukk hun var, og etterpå rettet han det til at hun var kjempe tjukk. Man skal ikke bli lei seg om en liten unge kommenterer at man er tjukk, eller jo, det er faktisk lov å bli litt lei seg. Det som er et poeng her er at barn ikke vet om vi er fine, eller stygge. Barn ville jo aldri sagt «se, en normalvektig». Det er så innlært at det bare er tjukke man skal reagere på eller kommentere. Om ingen hadde lært dem at tjukk er det samme som noe negativt, hadde de aldri sagt noe slikt.

Joda, jeg vet at dette bare var en liten gutt som kommenterte at jeg var tjukk for de to årene tilbake,  og jeg vet at han ikke helt er der at han vet når man skal ha filter på, eller ikke, men er det ikke sånn at det er fra fulle folk, og barn at man hører sannheten? Selv om dette var en liten gutt, så ble jeg likevel veldig lei meg. Det er ikke det grann moro at noen kommenterer hvordan jeg ser ut. Jeg vet jeg er tjukk, jeg har da litt selvinnsikt, men ingen trenger da å fortelle meg noe jeg allerede vet.

Sannheten sårer er det jo også noe som heter, og det er veldig sant....Samtidig så husker jeg at  jeg kjente at jeg også ble litt småforbanna. For en uhøflig unge! " Jeg har tatt av meg nesten 50 kg din lille drittunge "  " Har ikke foreldrene dine lært deg at du ikke sier sånt - eier du ikke oppdragelse ?" - det var det jeg hadde lyst til å skrike til den lille drittungen som fornærmer meg på en dag hvor jeg var så høyt oppe, så glad, og fornøyd. På en dag hvor jeg ikke følte meg tjukk i det hele tatt. Drittunge!

Jeg må jo le litt også når jeg tenker på hva slags tanker som raser rundt i hodet etter en slik kommentar. Det er liksom ikke mer som skal til for at verden raser litt sammen, og for at glede går til frustrasjon. Tidligere kunne jeg nok ha gått helt i kjelleren etter en sånn kommentar. Der er jeg heldigvis ikke nå, men det tar noen minutter før jeg liksom klarer å legge det på hyllen, og få tilbake litt av den gode følelsen. Det hjalp ikke at det kom fra en liten gutt. Det er ikke noe bedre det enn at det skulle komme fra hvem som helst som hadde passert meg. Kommentaren sårer. Basta. Samtidig så vet jeg jo at jeg er tjukk, men det er liksom ikke sånt man skal høre fra andre mennesker.

 Jeg har jo også opp igjennom vært veldig skånet fra slike kommentarer. Jeg har nok vært heldig som har hatt så mye fine mennesker rundt meg som alltid har sett meg for den jeg er, og ikke for hvordan jeg har sett ut. Jeg tror nok at jeg selv er mye skyld i mange vonde, og negative tanker knyttet til vekten min. Jeg er i dag veldig sikker på at jeg selv har begrenset meg mye mer enn nødvendig, og at en del ting er mine tanker, og ikke reelle ting.

Jeg er så utrolig glad for at mobbing ikke har vært en del av mitt liv. Klart jeg har blitt kalt tjukka noen ganger i oppveksten, men det var småerting, aldri mobbing, og jeg var heller ikke født bak en stol, så jeg tok igjen om noen skulle kalle meg tjukka. Jeg gruet meg aldri til å gå på skolen, jeg var aktiv i en masse, og hadde ett stort sosialt nettverk.

Heldigvis har jeg aldri kjent på kroppen hva mobbing kan gjøre med et menneske, men når jeg kjenner hvordan jeg reagerer på en kommentar fra en liten gutt, så gjør det vondt langt inn i hjerterota når man tenker på hva så mange mennesker går igjennom hver eneste dag fordi man er annerledes, og har et utseende utenfor " normalen". Jeg skriver " normalen" fordi det ikke finnes noen oppskrift på hva som er normalt, og ikke, men likevel har man klart å lage et forskrudd samfunn hvor man skal hige etter det "perfekte" for enhver pris.

Å være så lykkelig som mulig, det bør jo være målet for de fleste av oss. Det å være tilfreds uansett hva tallene på badevekta viser, bør ikke det være det viktigste? Hvorfor skal andre fortelle oss hva lykke er, og hvorfor skriker samfunnet mot oss at man må være tynn for å være lykkelig?  Vi må fortelle at lykke, og vekt ikke går hånd i hanske, vi må fortelle at livet kan være innmari ålreit selv om man veier mer enn " normalen." Kjenner man på gleden i hverdagen, er man på et godt sted i livet. Er man tilfreds med seg selv, og kjenner den gode følelsen av lykke, så betyr det null, og niks hva badevekta forteller deg.

Jeg sier ikke at vi skal heie frem sykelig overvekt, for det skal vi selvsagt ikke, men ingen skal fortelle meg hvor grensen for lykke, og tilfredshet går basert på hva jeg veier! At overvekt er helsefarlig, og gir både utfordringer, og begrensinger, det er det ingen tvil om. At overvektige bør gjøre noe med situasjonen når kroppen møter på utfordringer, det er det heller ingen tvil om, men at man må veie ett visst antall kilo for å ha ett veldig godt liv, det er myter vi bør avlive så fort som mulig. At de som er normalvektige er mer lykkelige enn vi som har en del ekstra kilo å bære, hvem er det som prøver å innbille oss sånt vas? Kiloene sier heller ikke alltid sannheten om verken fysisk, eller psykisk helse.... 

 

Jeg skal delta i min første paneldebatt

I september skal jeg delta på min første paneldebatt som blogger. Jeg er veldig spent, men jeg kjenner også at jeg gleder meg. Jeg er også stolt over at jeg har blitt spurt om å delta. Det må jo bety at de mener jeg har noe viktig å bringe inn i debatten.

Temaet vi skal diskutere er " Har vi brukt for rosabloggere? Hvilke verdier gir de populære bloggerne til ungdommen." Dette er ett utrolig viktig tema, og det er så viktig at det settes søkelys på nettopp den påvirkningen som rosabloggerne har. Som bloggere har vi ett enormt stort ansvar, et ansvar også jeg kjenner på selv om jeg verken er rosablogger, eller ung. Det er en rimelig stor forskjell på min blogg, og en rosa blogg. Innholdet er veldig forskjellig, vi har ulike lesergrupper, men likevel har vi alle et ansvar.

Det er Protestfestivalen i Kristiansand som i år har " Ung Protest " hvor man skal sette fokus på rosabloggerne. Er rosabloggerne dårlige forbilder? 9 av 10 jenter i 16 års alderen ønsker å endre på utseende sitt. Har rosabloggerne en del av skylden? En av ti tenåringsjenter sliter med psykiske lidelser. Er mye av grunnen at man gjennom rosablogger får et bilde av hvordan man bør se ut for å passe inn i den perfekte verden, en verden som kun finnes på blogg, men ikke i virkeligheten. Hva er grunnen til at rosabloggere har behov for å vise seg frem på den måten som de gjør, eller lage et speilbilde som egentlig ikke eksisterer? Hvem er de egentlig om man fjerner de rosa veggene rundt dem?

En rosablogger skal ene og alene nå frem til helt andre lesere enn de jeg henvender meg til, men kroppspresset, det dårlige selvbildet, de negative tankene rundt seg selv og egen kropp, dette har eksistert lenge. Jeg har lesere som er over 80 år som skriver til meg hvor de forteller at de har slitt med negative tanker rundt egen kropp i alle år. Jeg traff en leser som kunne fortelle meg at hun nå var 75 år, hun hadde alltid vært en størrelse for stor, og hun hadde gjennom alle år slitt med å akseptere kroppen sin. Tenk hvor mye tid, og hvor mange år av livet man da bruker på negative tanker som man heller skulle ha brukt på å leve. Når man i alle år har kjent på dette, så kan man jo tenke hvor mye større presset på kropp har blitt etter at sosiale medier kom på banen. Nå kan man hver dag kan lese om hvordan man må se ut for å passe inn. Rosabloggerne skriver om hvordan du selv og hverdagen kan bli vakrere med riktige klær, riktig sminke og det riktige utseende.

14.september deltar jeg på min første paneldebatt. Debatten skal kjøres på Fiskå skole her i Kristiansand. Jeg skal debattere mot sjef for Nettavisen, Gunnar Stavrum. Stavrum og Nettavisen står bak Blogg.no hvor de fleste av oss blogger. Stavrum tjener gode penger på rosabloggerne. Tidligere Playboy modell, Lillian Muller skal være med. Jeg er veldig spent på hennes tanker rundt rosabloggerne, og kroppspresset mot de unge. To rosabloggere deltar i debatten. Jeg må innrømme at jeg ikke er den som leser mest rosablogger, noe jeg nå må begynne med, så jeg måtte google begge to. De unge vet garantert hvem de er. Den ene rosabloggeren er Ann Marielle Lekven Lipinska. Lipinska har i tillegg til å være rosablogger også vært med på Paradise Hotel. Den andre rosabloggeren er Christina Legreid, stripper på 20 år som i følge seg selv ønsker å gi unge mennesker et nytt syn på verdens muligheter....Jeg tror dette kan bli en utrolig spennende, og viktig debatt. Jeg har sterke meninger om rosabloggere, og jeg håper jeg skal klare å gjøre en god debatt, og en god figur.

Hva tenker du om rosabloggere? Hvordan påvirker de dagens unge? Hvilke verdier gir de ungdommen? Det hadde vært spennende og hørt dine tanker rundt emnet vi skal debattere.

 

 

 

25 år med deg

I dag er det 25 år siden jeg gikk opp kirkegulvet i Grim Kirke her i Kristiansand med en stolt pappa ved min side. Om det ikke akkurat føles som i går, så føles det ikke som det er 25 år siden. Foran alteret stod Trond. Gutten fra Våle som hadde kapret mitt hjerte. Vi lovet hverandre å være der for hverandre i gode og onde dager, og det vi lovet hverandre den dagen, det har vi holdt. For det har vært både gode og mindre gode dager. Det har vært bakker som både har gått opp, og ned. Det har vært gleder og sorger. Livet har av og til vært en berg og dalbane. Det har vært et ekteskap slik det er for alle. Heldigvis har det vært aller mest fine dager. Det har vært aller mest gleder, og mange, mange gode minner. Når bakkene har vært tøffe å komme opp, og når sorg har rammet, så har vi vært der for hverandre, alltid.

Vi ble sammen i august 92, og ting gikk veldig kjapt. Kanskje var det denne følelsen av at det var oss to som gjorde alt skjedde fort...noen syntes sikkert det gikk vel fort i svingene, men hvorfor skulle vi bry oss om hva andre tenkte, og mente?  Forlovelsesringene kjøpte vi faktisk i Italia da vi var ved Gardasjøen den sommeren vi ble sammen. Trond bodde på Østlandet, jeg bodde her. Det ble mange turer for oss begge før vi fant ut at vi ønsket å flytte sammen her på det bilde Sørlandet. Jobb fikk han på første forsøk, så i august 1992 ble Trond sørlending, og flyttet inn hos meg i leiligheten min på Tinnheia. 3.juli 1993 giftet vi oss i Grim Kirke, og feiret med rundt 60 gjester. For en dag! Vi giftet oss i strålende solskinn, og strålende solskinn er det også på vår sølvbryllupsdag i dag. Jeg husker spesielt hvordan pappa strålte sammen med oss på denne dagen. Han var så stolt når han førte meg opp kirkegulvet. Jeg husker ennå smilet hans, og jeg skulle ønske han hadde vært her i dag og feiret sammen med oss. Jeg ser smilet hans i dag, og jeg føler stoltheten hans, og jeg er sikker på at han sier " Bra jobba."

25 år er mange år, og jeg håper på mange flere gode år med mannen i mitt liv. Mange sklir fra hverandre ettersom årene går, for oss har det vært helt motsatt. Jeg tør og påstå at for båndet vårt er enormt sterkt. Vi har hatt vår turbulente tid som alle andre, men for vår del, så var nok starten kanskje den mest utfordrende tiden.  Trond er min aller beste venn, min store støttespiller, han forteller meg de tingene jeg trenger å høre som jeg ikke ser selv, han forteller meg hvor god jeg er når jeg selv ikke tror det, han gir meg selvtillit og har støttet meg hvert eneste steg fra jeg startet min livsstilsendring. Han var der da jeg var syk.Han var der hele veien i den tøffe tiden etter at pappa døde. Trond gleder seg sammen med meg når gode ting skjer, og holder meg oppe når vonde ting skjer. En selvfølge sier du kanskje? Det er ikke alle som er så heldige. Det er mange som ikke har den støtten i hverandre som det vi har. Jeg vet at Trond også tenker på samme måten om meg. Vi er sterke sammen.

Vi har stått sammen i tykt, og tynt. Da jeg var alvorlig syk var han hele tiden ved min side. Støttet, oppmuntret meg, og hjalp meg. Han var den jeg kunne klage til, og skrike til, og det var han jeg kunne slenge meg rundt halsen på den dagen jeg fikk beskjed om at jeg var 100% frisk. Trond har hatt sin tøffe tid etter en ulykke på jobb, og da var jeg der for han slik han var for meg. Det er jo aldri noe alternativ og ikke være der? . I perioder har vi begge vært hjemme på dagtid, og jeg vet at flere av venninnene mine hadde gått på veggene av å måtte tilbringe så mye tid sammen med mannen sin, men jeg kan med hånden på hjertet si at det aldri har vært tilfelle for verken Trond, eller meg. Vi er utrolig flinke til å finne på ting, aller helst med engangsgrill, og fiskestang. Vi har dratt på mye turer i inn, og utland, vi har vært nært, og fjernt,  og vi er utrolig flinke til å gjøre dagene våre gode. Det er ofte de små tingene man setter mest pris på, og ofte er det små ting vi finner på, små ting som gir store, og gode minner.

I oktober 1994 fikk vi Celina. Celina er det mest dyrbare vi har. Sykdommen min gjorde at Celina ble enebarn, men hun sier at hun ikke har savnet å ha søsken, og vi tre har vært en sammensveiset liten gjeng og opplevd mye sammen. I november skal Celina selv bli mamma, og vi skal få oppleve å bli besteforeldre til en liten prins. Livets dessert kalles det - og de som har opplevd å bli besteforeldre sier det er det vakreste man kan oppleve - jeg tror dem.

Et ekteskap er å gi, og ta. Et ekteskap er i gode, og onde dager. Et ekteskap er å ri i stormen sammen, og oppleve gleden sammen, le sammen, skape gode dager, og gode minner sammen. Et ekteskap skal også være frihet til å gjøre ting hver for seg, til å pleie vennskapet med venninner, og kamerater, det er å kunne lufte hodet i blant, og gjøre ting som kanskje kun du setter pris på. Ekteskapet er også å ha tid til seg selv, til å ta vare på seg selv. Et ekteskap er der ingen fasit på. Veien blir til mens man går, men det aller viktigste å ha med seg på veien er respekt for hverandre. Er man to blir gledene fordoblet, og sorgene halvert. I ekteskapet er ikke målet å tenke likt, men å tenke sammen. For å bli lykkelig i et ekteskap, så gjelder det ikke bare å finne den rette, men å være den rette. Et ekteskap handler selvfølgelig om kjærlighet, men det handler også om andre ting. Det handler om samarbeid. Det handler om å gjøre hverandre gode. Det handler om å gi, og ta.

Et ekteskap handler også om kommunikasjon. Er man god på å kommunisere, og snakke sammen, så vil dagene sammen bli så mye bedre. Lytte til hverandre, snakke sammen også om de tingene som kanskje ikke er så lett. De vanskelige tingene vil føles litt mindre vanskelig om man har noen å dele det med. Dårlig kommunikasjon er en stor årsak til at mange velger å gå hver sin vei. Trond synes nok jeg prater hull i hodet på han mange ganger. Jeg prater og prater. Jeg tror nok ikke han alltid får med seg alt jeg sier, men han prøver å lytte, og prøver å virke interessert :-)

Lykken er ikke nødvendigvis å klarte til toppen av en stige, men å stoppe på en trinn hvor man trives med å være.

Jeg har stor sans for Ole Brumm. Han har mange gode tanker om livet, og også kjærligheten. Ole Brumm sier til sin gode venn Nasse Nøff en dag de sitter under treet : Hvis du lever til du blir 100, så vil jeg leve til jeg blir hundre, minus en dag sånn at jeg aldri behøver å leve uten deg. I kjærligheten til en spesiell person, så er det vel nettopp sånn vi føler det. Et ekteskap har ingen fasit. Det som er riktig for et par, er ikke nødvendigvis riktig for et annet.  Gratulerer til oss begge på den store dagen - bra jobba!!

 

Jeg vil avslutte med nok et sitat fra den gode Ole Brumm : 

 

Nasse Nøff og Ole Brumm sitter under et stort tre og tenker over livet som de ofte gjør, da Nasse plutselig spør: «Brumm, vi har fått to hender å holde i.. To bein til å gå på.. To øyne til å se med.. To ører til å høre med.. Men hvorfor har vi bare et hjerte?» Brumm tenker seg om en liten stund og svarer: «Nasse, det er sikkert fordi det andre hjertet er gitt bort til en annen, som vi selv må finne»

 

 

 

 

Jeg slapp ikke unna

Jeg trodde jeg var blant de heldige som slapp unna. " Alle " snakket om vonde knær, hofter og rygg. Jeg hadde ingenting tiltross for høy vekt over lang tid. Jeg var litt fornøyd med det. I Tangerudbakken snakkes det om at foreldrene til beboerne har kommet i reperasjonsalderen. Heldigvis er jeg vel ikke der ennå, så høyt opp i alder er jeg vel ikke kommet. Likevel føler jeg nå plutselig at det ene etterfølger det andre. Egentlig skal jeg sannelig ikke klage. Det er jo sikkert småting. Likevel så klager jeg . Klager og synes synd på meg selv, men det er vondt, innmari vondt til tider. Jeg skulle ikke oppleve dette. Jeg som var på så god vei. Livet gikk mer eller mindre på skinner. Jeg var så stolt over treningsrutinene, treningsmengden, fremgangen. Da må jo selvsagt noe skje.

Jeg har tidligere skrevet om at ryggen min til tider har kranglet litt. Det kom ut av den blå. Plutselig var smertene der. Så begynte også høyre fot å verke, og foten var virkelig smertefull. Tempoet på tredemølla måtte ned, jeg fikk ikke like mange treningsdager som jeg pleide, og jeg måtte til kiropraktor. Behandlingen hos kiropraktor fungerte ikke som han ønsket, bortsett fra når han sprøytet inn kortison. Noe måtte være galt, så jeg ble sendt til CT. CT viste prolaps i den ene ryggvirvelen, og skiveutglidning i en annen. Jeg ble sendt til utredning på sykehuset med tanke på en eventuell operasjon. Ryggen hadde sett sine glansdager sa legen på sykehuset, og han forstod at dette kunne være veldig smertefullt til tider. Heldigvis er det til tider, og ikke hele tiden.

Det blir ingen operasjon. Jeg hadde ikke de  typiske symptomene som tilsa at de la folk under kniven. Strålingene gikk for eksempel ikke den veien de burde ut i fra hvordan utfordringene i min rygg var. Legen sa jeg burde være glad. Operasjon er ingen spøk, og jeg er absolutt glad. Det fristet ikke å tenke på at de skulle inn ryggen min, og at jeg bare kanskje ble bra. Nå er det å leve i håpet om at prolapsen går over av seg selv. I veldig mange tilfeller tørker den inn, og det får jeg jo sannelig håpe skjer i mitt tilfelle også. Smertene i foten som vi trodde hadde sammenheng med ryggen, det var ikke nervesmerter. Høyst sannsynlig kommer smertene i foten av dårlige vener. Akkurat det siste klarer jeg ikke helt å slå meg til ro med, men jeg får prøve å stole på de som kan dette bittelitt bedre enn meg.

Så blir det å leve med utfordringene. Jeg tåler smerter, men de setter meg tilbake, og det er innmari frustrerende. Jeg synes fort synd på meg selv. Jeg må ha mine treningsdager. Jeg må følge treningsprogrammet, og den aller beste medisinen både fastlegen, kiropraktor og ryggspesialisten ga meg er nettopp trening, det å holde meg i mye aktivitet. Jeg kan trene med smerter bare ikke smertene blir betydelig sterkere. Så får jeg diverse injeksjoner innimellom. I foten får jeg kortison. Uten det klarer jeg ikke å trene når smertene er på det verste. Legen har sagt klart og tydelig at lokale, små mengder ikke vil gi meg høyere vekt som kortison i tablettform ofte gjør, og i løpet av to måneder er dette ute av kroppen. Problemet er at man kun kan få kortison 3 ganger i året. Det kan bli en utfordring. I ryggen får jeg en annen innsprøytning. Navnet husker jeg ikke, men denne kan jeg få så mye jeg vil av da den er helt uten bivirkninger. Med disse herlige blandingene, så tenker jeg at ting skal gå seg til. Akkurat nå er ryggen veldig samarbeidsvillig, og foten glad på kortison. Nå er det bare å trene godt mens det meste samarbeider.

Jeg satser på bedre dager, og jeg tror på bedre dager. Jeg sender også gode tanker til alle dere som må leve med vondter, og smerter hver dag, året rundt. Jeg skal aldri igjen reagere når noen klager på smerter. Jeg er jo tross alt heldig som ikke lever i intense smerter hele tiden, og jeg er heldig som kan gjøre noe når smertene er på det verste. Sånn er det ikke for alle.

Jeg trener videre, og krysser fingrene for at ryggen går seg til, og at all treningen er med på å gjøre positive ting for ryggen. Jeg føler heldigvis jeg fortsatt er på riktig spor, og den følelsen, den er god å føle på.

Blomstrende og lekker

Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen : har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet som man aldri vil slutte å elske. Passformen er så utrolig god. Plaggene sitter så fint på kroppen, og Pont Neuf er innmari flinke med farger og design. Årets sommerkolleksjon er intet unntak.

Denne sommeren har også Pont Neuf blomsterdesign på en del av sine modeller, i likhet med andre produsenter.  Flotte kjoler med nydelig blomsterdesign. Det er mye blomster fra mange produsenter i butikkene. Blomster er som regel ikke det jeg finner først på klesstativene. Ofte kan jeg også gå forbi dersom det blir for voldsomt. For blomster må være akkurat passe etter min smak. Blomstene kan være store, slik de er på min nye Pont Neuf, men ikke skrikende. Det må være rolig. Visst ikke går det fort rundt i hodet mitt.

På fredag fikk jeg den nydeligste tunikaen/kjolen fra Pont Neuf. Jeg hadde sett den på et bilde, og likte den veldig godt. Ofte blir det annerledes å stå med plagget i hendene, men jeg har ennå til gode å bli skuffet over noe fra Pont Neuf. Jeg bruker den som tunika, den heter kjole, så her er det en smakssak hvordan man ønsker å bruke den.

Hele tunikaen/kjolen sier sommer. Nydelige blomster. Nydelige farger. Jeg kommer riktignok til å bruke den hele året, og bare ta en liten jakke over. Den er altfor fin til kun og brukes om sommeren. Fargene er ikke så typisk sommer at jeg må henge den bort når denne sommeren er over. Jeg liker klær jeg kan bruke hele året selv om det er fint å ha noen plagg som kun kommer frem når solen og temperaturen sier sommer.

Pont Neuf er ikke kun stormote. Plaggene starter på XS og går opp i 3 XL, enkelte plagg går også opp i 4 XL. Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er faktisk flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok lang tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Nå har jeg blitt ganske komfortabel med litt kroppsnært. Utrolig, men sant. Jeg får også utrolig mange hyggelige kommentarer når jeg har på meg Pont Neuf, og da spesielt fra personer jeg ikke kjenner.

Kjolen/tunikaen heter Maya, og den finnes også i en kortere modell, altså en tunika modell. Da heter modellen Riva.

Jeg har allerede spradet rundt i min nydelige Maya kjole/tunika, og jeg er så utrolig fornøyd med den. Det er en herlig følelse når jeg føler meg så vel i den, og ikke minst velkledd. På bloggen til uken skal jeg vise dere et par andre flotte nyheter jeg har fått fra Pont Neuf, også de med blomster.

Nyt søndagen - jeg skal på trening nå, og deretter på kombinert tur og fisketur med min bedre halvdel.

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                                                

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                      

Det blir en liten prins

For en fantastisk opplevelse! På mandag fikk jeg lov å være med datteren vår, Celina og samboeren hennes, Andreas på ultralyd, og dermed se barnebarnet vårt for aller første gang. Babyen hadde ikke så lyst til å ligge riktig vei slik at vi kunne få se han skikkelig, men etter litt bevegelse og litt eplejuice, så ble det full fart i en lille kroppen.

Det var helt fantastisk å se det lille mennesket ligge der og bevege seg. Strekke ut fingrene, se det lille hjertet slå. Man så alt : fingre, og tær, rygg og mage. Hele hodet med munn og den lille nesetippen. Ryggraden, bein og armer. Babyen hadde det veldig fint, og alt var som det skulle være. I starten av uken var babyen ca 220 gram, mot ukeslutt ca 280 gram. Den lille babyen er nå  22 cm lang.

Vi var spent på om vi på ultralyden kunne se kjønnet til babyen. Jeg husker da vi fikk Celina, så ønsket vi ikke å vite kjønnet før fødselen. Det var liksom en del av spenningen. I dag er det vanlig å vite kjønnet på forhånd, og jeg ser jo at det er praktisk slik at man kan handle inn en del på forhånd i riktige farger. I starten ville ikke babyen ligge riktig vei. En liten stabukk kanskje :-) Etter at Celina bevegde seg litt, og fikk litt eplejuice å drikke, så endret den lille mening, og la seg så fint til rette.

Det blir en liten prins! Ultralyden viste klart og tydelig at det er en liten gutt som kommer til verden i november. Terminen er satt til 17.november. Det er fint å vite kjønnet til barnebarnet vårt. Det gjør det mye lettere å handle til den lille, og handle var det første vi gjorde etter vi hadde vært på ultralyden. Det ble mye fint med posene hjem fra handleturen, og der er virkelig mye flotte gutteklær også å få kjøpt.

Den lille prinsen er nå 20 uker gammel, og følelsen av at jeg snart skal bli mormor, den er ubeskrivelig. Jeg gleder meg så enormt til det som skal skje, og jeg håper jeg skal bli en mormor som har masse tid. Tid til å være sammen, tid til å dele opplevelser, tid til å knytte bånd, og en mormor som er tilstede og som har masse å gi av oppmerksomhet og kjærlighet.

" Livets dessert " kalles det ofte det å bli besteforeldre. Det vakreste i livet sies det. Mange mener det er større enn å bli mor. Alle som har opplevd å bli besteforeldre sier det er helt fantastisk, og det er ingen tvil om at vi har mye å glede oss til. Jeg er helt i ekstase over det som skal skje. Trond er nok noe roligere enn meg, men han gleder seg også veldig til å bli bestefar. En ny sportsfisker er på vei :-) Svigerforeldrene mine blir olderforeldre for første gang, og mamma som bor i samme hus som oss gleder seg stort til at det skal komme ett nytt olderbarn til verden.

Jeg håper jeg blir verdens beste mormor. Jeg har mye å gi til den lille prinsen som snart skal komme til verden. Jeg er fast bestemt på å være der for Celina, for babyen og for Andreas. Jeg skal stille opp når de trenger meg. Jeg skal ikke bli marerittet som henger på døren hver eneste dag, og som er belærende, men jeg håper å få tilbringe masse tid med barnebarnet mitt, og ikke minst det å avlaste foreldrene når de trenger det. Jeg vil være der 100%. Tenk så fantastisk å få ta del i babyens liv. Trille turer, synge, lese, leke, kose, få være nær, og knytte viktige bånd. Babyen kommer til å bli bortskjemt. Ikke på en negativ måte, og ikke på en måte som vil gjøre det vanskelig for foreldrene, men som mormor har jeg lov på en mormors måte å skjemme barnebarnet mitt litt bort. Først og fremst med kjærlighet, tid og tilstedeværelse. Jeg håper jeg blir mormoren som tar del i det som skjer i livet til lillegutt. Jeg kan ikke huske at mine besteforeldre var så tilstede, og jeg savnet nok det når jeg var barn.

En liten gutt skal berike livene våre. Da jeg fortalte på bloggen i mai at jeg skulle bli mormor, så skrev jeg også at jeg hadde på følelsen av at den ble en gutt, og det stemte. Vi har undret, og vi har gjettet, og mandag var jordmor 100% sikker : Det blir en liten prins.

Jeg skal bli bestemor til den vakreste babyen i hele verden. Jeg gleder meg til å skape minner sammen, tilbringe dyrbar tid sammen, og til å gi den lille tid,oppmerksomhet og masse kjærlighet. Jeg håper jeg blir verdens beste mommo <3

 

Hva er en bestemor?

En bestemor med gode smil
så langt som du kan se
En bestemor er full av trøst
- hun får deg til å le.

Hun kan fortelle historier
fra en svunnen tid.
Hun lar deg gynge på sitt fang
og alltid er hun blid.

En bestemor er et symbol
på omtanke og glede.
Hun deler alltid med seg selv
når hun er til stede.

 

Sort og perfekt

Det er så herlig å føle seg velkledd i en t-skjorte, og det er så herlig å slippe å tenke på om armlengden dekker det den skal. Grevinneheng, løshud og " muskler " er dekket, og da kan man senke skuldrene. Jeg vet jeg ikke burde bry meg, men jeg føler faktisk at overarmene mine ikke er så veldig pene, og da vil jeg gjerne dekke de til. Sånn vet jeg mange av dere også har det.

Jeg får så mange henvendelser fra lesere som er på utkikk etter overdeler med god armlengde. Dette har jeg skrevet mye om på bloggen. Det er ikke lett å finne gode, og fine overdeler med en like god armlengde. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å produsere en god lengde på armer når det er så mange som ønsker det. Noen produsenter er flinke, og de skal man rose.

Forrige uke fikk jeg t-skjorte favoritten min i posten fra Alexis Mote. Jeg hadde den i turkis fra før. Nå fikk jeg den i rødorange og sort. T-skjortene er så flotte! Dette er t-skjorter som man virkelig føler seg velkledd og fin i. God lengde, god passform, og disse har den gode armlengden man ofte ønsker seg. Den rødorange er nok enda mer rød enn det kommer frem på bildet hvor jeg har den på, enda finere i fargen i virkeligheten. Bilde under fra Alexis er mer riktig i fargen.

Jeg er høy. Jeg er 178 cm , så jeg kan ha overdeler med god lengde. Jeg liker at overdeler har en god lengde. T-skjortene fra No Secret har en lengde på ca 90 cm, og til meg, så er det en god lengde. T-skjortene går i hele størrelser, og jeg har kjøpt str. 50. Jeg har egentlig ikke funnet en eneste "feil "  med den, så i mine øyne, så er den perfekt. Jeg kan ikke skjønne at ikke flere kan produsere t-skjorter med en slik lengde på hele plagget, og ikke minst med en slik, god armlengde. T-skjorten  har en veldig god passform, og det gode stoffet får den til å falle veldig fint.

Jeg digger denne t-skjorten! Det er ei sånn t-skjorte som man kan ha mange av. Der er en del dager i løpet av sommeren hvor man ønsker å ta på seg " ei ordinær " t-skjorte. Denne er ordinær, men likevel så er den veldig pen, og det er en t-skjorte for flere anledninger, også om man skal føle seg litt pynta. Ett stilig smykke i tillegg, eller et skjerf, så er man klar.

Min store t-skjorte favoritt kommer altså fra No Secret. Årets modell er i 62% viskose, 33% polyester, og  5 % elastan. Stoffet er som sagt tungt, så det faller veldig fint, og t-skjorten sitter dermed utrolig fint på. Armlengden dekker nesten halve armen. En armlengde som dekker det meste av det vi ikke ønsker å vise til omverdenen. Slike t-skjorter liker vi.

Min sorte t-skjorte finner du her : https://www.alexismote.no/p/overdeler/topper/no-secret-topp-sort

T-skjorten i rødorange finner du her : https://www.alexismote.no/p/overdeler/topper/no-secret-topp-rod

Jeg svever

Jeg har funnet mitt skoparadis

Jeg er jo så " heldig " at jeg er stor både her og der, og når jeg er stor " all over ", så betyr også det at jeg har store føtter. Jeg har ingen små dukkeføtter, nei. Mine føtter går i verken str. 39, 40, eller 41. Ikke en gang str. 42 passer føttene mine, og str. 42 er liksom den størrelsen som er største størrelse for damer i en ordinær skobutikk. Mine kvinneføtter må vandre inn i herreavdelingen, men der stritter hele meg i mot. Disse føttene skal da ikke gå i herresko! Jeg er jo kvinne. Jeg elsker å kle meg pent, jeg elsker å pynte meg - herresko passer ikke inn i det bildet. 

Tenk deg følelsen av at man bare må tre på seg noen sko fordi det ikke er noe særlig å velge blant. Følelsen av å gå med sko som absolutt ikke passet til antrekket, eller at man må gå med sko som ikke er like fine som klærne, den følelsen er så utrolig kjip. Før ville jeg jo vise antrekket, men skjule skoene. Sko var lenge en utfordring. En kvinne skulle liksom ikke ha store føtter. Innimellom var jeg heldig, og fant sko som var ålreit. Ikke fine, men helt greie. Da tviholdt man på de, og kjøpte kanskje to par i slengen. Man gikk på de til de var rimelig utslitte, og bare måtte kastes. Joggesko ble veldig guttete. De var alltid typisk mann, og de hadde aldri et snev at feminitet over seg. Store, og klumpete var de også. Nå kan heldigvis også menn har litt farger, så nå finner jeg som regel fine joggesko, og faktisk går både Adidas og Nike nå opp i store størrelser til oss kvinner.

Heldigvis er det noen få butikker som har spesialisert seg på store sko til oss med store føtter. Som regel har jeg handlet sko i Oslo når jeg har vært der, men når vi nå nylig var på en helt fantastisk Norgesferie, så har jeg funnet mitt nye, og store skoparadis! Jeg svever litt ennå, for aldri har jeg sett ett så stort utvalg av sko til mine store føtter. Så mye fint! Jeg kunne ha vært der i timesvis. Aldri har jeg heller funnet så mange sko som faktisk satt godt på beina mine. Sko som var behagelige å gå på. Ingenting som klemte verken her eller der, romslige og gode. Det har i noen tilfeller vært litt sånn at jeg har måtet kjøpe sko som ikke var særlig gode når jeg hadde gått på de en stund, som for eksempel pensko. Jeg har aldri hatt virkelig gode pensko. Som regel har de begynt å klemme etter kort stund, og da begynner ofte marerittet, og ønske om å ta dem av.

Mitt nye skoparadis er Big-Foot på Gjøvik. Jeg har lenge visst om butikken, men så er det ikke så ofte jeg er på de traktene, og da har det ikke blitt til at jeg har kommet meg dit. Jeg har registrert at de har hatt ett godt utvalg av sko, men la oss si det sånn: jeg hadde ikke trodd at utvalget var så stort som det faktisk er. Når vi under ferien skulle ha en overnatting på Lillehammer, så ble reiseruten lagt innom Gjøvik, og et besøk på Big-Foot.

Jeg var virkelig i paradis! Det er nesten så man får tårer i øynene når man oppdager at det faktisk er så mye sko som kan passe mine store føtter. Finsko, hverdagssko, fritidssko, støvletter - jeg kunne få alle typer sko. Er det rart man får litt tårer i øynene når man finner en butikk som faktisk tar store føtter så på alvor slik Big-Foot gjør? Jeg har i tillegg brede føtter, men heller ikke det var noe problem. Den mannlige butikkansatte kom med det ene paret etter det andre. Jeg prøvde og prøvde, og smilet ble bredere og bredere. Det var faktisk sånn at jeg slet med å velge. Tenk det! Slite med å velge hva jeg skal kjøpe. Ett sånt problem har jeg veldig sjeldent.

Det ble 5 par sko med hjem til Kristiansand. Jeg svevde på vei ut av butikken. 5 par flotte sko. Blant skoene var bla et par pensko som ikke klemte ett eneste sted. Pensko som jeg ikke vil kaste vegg imellom etter kun få minutter. Jeg fant pene hverdagssko. Sko som var kvinnelige og feminine. Sko som er fine til klærne mine. Jeg kjenner ennå på lykkefølelsen, og den følelsen kommer jeg til å kjenne på hver gang jeg tar på meg skoene kjøpt på Big-Foot. Her er mine skokjøp :

Big-Foot er en stor butikk med ett utrolig godt utvalg både til kvinner og menn. I tillegg har de for eksempel dansesko, de har bandasjesko, de har flotte vesker, litt klær, og litt tilbehør. Butikken har også en utrolig god service, og det betyr enormt mye. Atmosfæren er god. Man senker skuldrene. Jeg møtte innehaveren av butikken da jeg var der. Han hadde startet butikken på bakgrunn av venner som slet med å finne sko til store føtter. Vedkommende jeg møtte hadde stor kunnskap, han var rolig, sindig og serviceinnstilt. Jeg liker det sånn. Jeg liker ikke når butikkansatte står over deg, og presser på deg det meste. Jeg liker den rolige, gode tonen, og det at man vet at man får all hjelp i verden om man ønsker den. Vedkommende jeg traff hadde en stor ryddejobb etter jeg gikk ut av døren tror jeg, for det ble prøvd mange par med sko :-)

Jeg har funnet mitt skoparadis. Og selv om butikken ligger langt unna her jeg bor, så skal jeg absolutt tilbake. Det er vel et par timer fra Oslo, så da er det en mulighet å kjøre dit når man er i Oslo. Skal du forbi Gjøvik i sommer, så sørg for at du tar turen innom. Dere som bor i nærheten : jeg håper virkelig dere bruker butikken mye. Du finner Big-Foot på Facebook her : https://www.facebook.com/groups/201130076648001/  Det jobbes også med å få en nettbutikk opp å gå, og det gleder jeg meg stort til. Og jeg, jeg er plutselig tilbake i mitt nye skoparadis.

 

" Torturkammeret "

Man må lide for å holde valkene på plass

Jeg liker ikke hold in produkter. Eller rettere sagt, tarmene mine liker ikke hold in produkter. Tarmene protesterer høylytt når jeg en gang i blant har prøvd å ta på meg et hold in produkt. Det blir for stramt, og jeg får det rett, og slett veldig ubehagelig. Årsaken er nok operasjonen i 2002 da tarmene fikk litt hard medfart. Etter den kan tarmene bli i ulage om noe strammer for mye. Jeg klarer meg fint uten hold in jeg altså, men av og til er det vært innmari kjekt.  Jeg har prøvd noen hold in produkter opp igjennom, fra ulike leverandører, men ubehaget kommer fort, så jeg har egentlig lagt disse produktene godt inn i skapet, og ikke tenkt så mye på de.

Jeg har fått endel henvendelser i det siste om tips til hold in produkter. Mange skal i brylluper, og vil stramme inn litt. Hold in produkter er jo i utgangspunktet flotte saker.Når kjole skal på, eller ett spesielt plagg som man ønsker skal sitte ekstra fint. Det er innmari kjekt å holde mage, og valker på plass, og det er en god følelse at det ikke buler både her, og der. Jeg er jo sånn generellt  og personlig ikke så glad i valker i fri dressur. Kan jeg holde de litt på plass, så føler jeg meg mest vel. Derfor velger jeg ofte bh topper istedenfor vanlige bh'er. Ikke topper med hold in, men det er godt med noe som dekker magen.

Hold in produkter er fine saker, men samtidig, så skal man jo ikke lide heller. Det må ikke bli så stramt at man verken kan puste, eller bevege seg. Så mye hold in er jo ikke bra for noen. Når den nye trenden i tillegg har vært å trene med hold in produkter, da snakker vi galskap med stor G! En hold in truse, eller en hold in topp når man føler for å skjule litt av det som buler, eller i alle fall holde det litt samlet, det synes jeg er helt ok. Så får man heller være forberedt på sjokket når kvelden kommer, og hold in trusen, eller toppen skal av, og alt som har blitt holdt så fint på plass bare velter ut.

Som nevnt, mine hold in produkter langt bak i undertøysskuffen, og hold in har vært et avsluttet kapittel...men det var før jeg fikk prøve " torturkammeret." Jeg lo så jeg skreik da jeg var på en stormotebutikk en dag, og en kunde kom inn og spurte om de hadde torturkammer. Torturkammer er jo ett helt fantastisk navn på disse produktene som skal få oss smalere, og fastere. Kunden i butikken siktet altså til en hold in kjole, og jeg tenkte, stakkars kvinne som skal tre på seg en hel kjole! Det var en slik kjole hvor man beholder egen bh på, og hold in kjolen går under puppene. For meg så skrek tarmene himmelhøyt bare av å se denne torturkjolen. 

Kunden kjøpte sitt torturkammer, og nyskjerrig som jeg er, så måtte jeg jo studere denne kjolen, og jeg lurte på hvordan man skulle få på seg noe slikt, og ikke minst, hvordan skulle man få av seg noe slikt når den først hadde kommet på? Kanskje hele slekten måtte til for at man i det hele tatt skulle få av seg kjolen? Jeg er som sagt veldig nyskjerrig på nye produkter, og selv om kjolen skrek tarmvondt, og tortur mot meg, så måtte jeg prøve den. Selv om jeg ikke bruker så mye kjoler, så kan den fint brukes om man har på seg bukse, og overdel også, så vel hjemme, så bar det rett inn på nettbutikken til Alexis Mote, og hjem i postkassen ett par dager senere kom en Cupid hold in kjole i farge hud. Jeg liker egentlig ikke hudfargede produkter, men en slik hold in kjole kan godt være i hud for å passe til mye.

Så var det å prøve denne hold in kjolen da. Jeg regnet med at jeg ville bruke lang tid, jeg regnet med at tarmene ville begynne å skrike med det samme den kom på, og jeg innrømme at jeg så for meg en skrekkscene hvor jeg ikke fikk den av meg igjen. Ingenting stemte. Hold in kjolen gikk greit på uten at jeg måtte styre for mye. Det er jo trossalt et produkt som skal stramme, og holde på plass, så noe mer tid enn en man bruker på en vanlig overdel, det må man beregne, men det gikk egentlig lekende lett. Hold in kjolen passet perfekt, den strammet, og holdt inn der den skulle, og det var utrolig fint at man kunne ha på seg sin egen bh. Puppene fikk jo i tillegg ett løft, og når man er 48 år, så gjør jo ikke akkurat det noe.

Tarmene sa ikke et ord. Tarmene var helt rolige, noe som vel aldri har skjedd før. Skrekkscenen jeg hadde sett for meg hvor jeg ikke fikk av meg denne kjolen, det stemte heldigvis ikke. Hold in kjolen kom greit av den. Det er jo naturlig noe mer jobb enn med en vanlig kjole, men det er vel ingen stor overraskelse for noen av oss. Orker man ikke litt ekstra jobb, så må man holde seg borte fra slike produkter.

Nå har jeg faktisk et hold in produkt jeg kan bruke ved de anledningene hvor jeg gjerne vil at et plagg skal sitte litt penere. Nå har jeg et plagg som strammer litt, og som holder bulker, og valker på plass uten at jeg får vondt! Hurra! Jeg synes også at å bruke en hold in kjole er bedre enn å bruke topp, og truse, alene, eller sammen.

Hold in kjole heter Cupid, og er fra Alexis Mote. Den glatter, og den holder inn. Stoffet er helt glatt, noe som gjør at kjolen faller veldig fint/sitter veldig fint. Kjolen har også en silikonkant nede, og det er jo helt genialt. Da sitter kjolen på plass, og man slipper å være redd for at den skal skli opp. Silikonkanten på hold in produkter skal alltid være i kontakt med huden for å fungere som de skal. Det står vel at man skal ta den på seg nedenfra, og opp, men her må man bare prøve seg frem. Jeg tar den på meg ovenfra, og ned, og synes det fungerer veldig fint. Kjolen finnes i tillegg til hud også i sort. Jeg har kjøpt meg kjolen i sort også. Den kommer fra str. M som er 38/40, og opp til str. 2 XL som er 50/52. Min er i str. 2XL, og strammere enn dette vil jeg ikke hatt den. Da tror jeg tarmene ville ha protestert. Du finner kjolen her : https://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-hud og i sort finner du den her : https://www.alexismote.no/p/undertoy/hold-in/cupid-hold-in-kjole-sort

Jeg har trukket en heldig vinner av det flotte armbåndet fra Collection, og den heldige vinneren ble : KRISTINE ØSTERHAUG! Gratulerer så masse med nytt armbånd, Kristine. Jeg elsker mitt, og er sikker på at du vil gjøre det samme. For dere som ikke vant, så kan dere finner armbåndet her : https://www.collection.no/catalogsearch/result/?q=11657-1

Klær som sier sommer

En gang favoritt - alltid favoritt

Har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet som man aldri vil slutte å elske. Passformen er så utrolig god. Plaggene sitter så fint på kroppen, og Pont Neuf er innmari flinke med farger og design.

Når det er sagt, så må jeg understreke at i kolleksjonene til Pont Neuf, så er der jo selvsagt ulike modeller, så her må man bli litt bedre kjent med de modelleen som finnes. Pont Neuf er heller ikke ren stormote, så her kan kvinner i alle størrelser finne sine favoritter. Pont Neuf starter på XS og går opp i 3 XL som er en str. 54/56. Overdelene jeg ofte velger heter kjole, og kan brukes til nettopp det om du er komfortabel med å vise beina. Jeg bruker de til tunika fordi jeg er ganske høy. Jeg er 178, og har dermed høyden til å bruke kjole som tunika. Noen kan bli for lange, en som regel fungerer det veldig fint.

Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Nå har jeg blitt ganske komfortabel med litt kroppsnært.

Pont Neuf sommer er en flott kolleksjon med mange flotte farger, og spennende design, som alltid. Jeg blir aldri skuffet over Pont Neuf. Der er alltid plagg som ikke jeg kler, og som ikke er min stil. Plagg som er for korte, og bukser som jeg ikke passer, men i en hel kolleksjon, så skal det noe til at alt passer smaken, og kroppen 100%. Det meste derimot er klær for mitt øye, og min kropp. 

I sommer er det en del blomster fra Pont Neuf. Nydelige modeller, både tunikaer, topper og kjoler med blomsterprint. Der er en del lin, og den serien er nydelig å ha på seg. Linkolleksjonen har topper uten armer, tunikaer, bukser og jakker. Jeg har lagt min elsk på toppene uten armer, og da med linjakken utenpå. Kommer i nydelig grønt, i hvitt, sort og sand. Søstermerket " Choise " har også lekre linoverdeler i sommer.

Der er ellers litt maritimt, og der er de klassiske Pont Neuf overdelene/ kjolene. Her må jeg trekke frem modellen " Maya " - lekker i fargene lime og hvitt. Skikkelig sommer! Jeg digger denne grønne.

" Ingrid " er en maritim modell. Dette er en kjole man kan få i rødt og hvitt, eller i blått og hvitt. Uten stropper, klar for sommer og sol. Jeg er jo ikke komfortabel med å vise armer, men gjør faktisk et unntak på bloggen i dag. Nydelig på varme dager på terrassen, flott på stranda, eller i båten. Fin nok for en spradetur i byen.

Modellene " Lisbeth " og " Maya " er nydelige modeller med blomsterprint. Også her får man en nydelig følelse av sommer. " Lisbeth " som er den lyse modellen får man i topp, og tunika, og " Maya " får man i tunika og kjole. Velger man tunika, så heter modellen der " Riva."

Til slutt så må jeg skrive noen ord om " Erika." Egentlig er dette en kjole, og kan absolutt brukes til det. Jeg skal bruke den til tunika. Utrolig nydelig på! Myk og herlig, og jeg synes den er innmari stilig. En slags lang collegegenser med hette, bare mye stiligere, og mye bedre å ha på seg. Modellen finnes også i jakke, den heter " Elin." Jeg kommer til å bo i disse to når vær og temperatur tillater det.

 

Jeg har ikke glemt bort trekningen av det lekre armbåndet fra Collection. Vinneren er trukket og hvem den heldige ble, det forteller jeg på lørdag :-)

 

 

 

 

 

Tjukk er det verste man kan være

Det er ikke akkurat status å være stor

Jeg sitter og leser. Jeg nikker, og kjenner i magen at det jeg leser går rett dit som et slag. Det er jo akkurat sånn det er, og det er jo akkurat slik jeg har følt det i mange år. Helsepolitiet av " perfekte " mennesker som skal fortelle hvem jeg er ved å se på meg. De trenger ikke kjenner meg. Det er nok at de ser på meg, og ved å se på den store kroppen min, så ser de en lat person uten viljestyrke , og som neppe kan være blant de smarteste. Ingen smart person ville latt kroppen forfalle på den måten som tjukke mennesker gjør.

Jeg har lest Carina E. Carlsens innlegg i VG i går hvor hun skriver så utrolig bra om at det å være tjukk fortsatt er det verste man kan være i 2018. Noen kan sikkert le, men det er sant. Det å være tjukk er som å være lavest nede på rangstigen. Det er ikke akkurat status å være tjukk. Det er en grunn til at så mange tjukke sliter med psyken. Ikke bare skal man takle egne følelser rundt kroppen, men man skal også takle blikk og kommentarer fra så mange andre. Det er nemlig helt ok å snakke ned tjukke mennesker. Det er liksom lov å si stygge ting om tjukke mennesker, og dessverre så tror jeg det alltid vil være sånn. Det er fortsatt så mange mennesker der ute som bare ved å se den store kroppen din kan fortelle hele verden hvem du er. Vi tjukke er late, dumme, vi har ingen mål i livet, og i følge samfunnsnormen, så er vi definitivt ikke vellykka på noen plan. Det er tynne mennesker som er vellykket.

Alle tjukke vet at det det er en risiko å bære for mye vekt. Vi er faktisk ikke dumme. I tillegg til egen kunnskap, så har vi hørt det i alle år fra alle andre. Samtidig så er det faktisk ikke slik at en stor kropp er ensbetydende med dårlig helse. Det er faktisk tjukke mennesker som trener, og som er aktive, og som kan ha en sunnere kropp enn de som har den kroppen samfunnet mener man skal ha. Det er likevel ikke greit at vi som bærer ekstra kilo på kroppen skal bli forskjellsbehandlet for hvordan vi ser ut. Selv om man er overvektig, så betyr ikke det at man ønsker at alle skal være det. Man hyller ikke overvekt. All overvekt har en årsak, men den årsaken er ikke så interessant for mange. De ser bare en stor kropp, og en lat, viljeløs person. De ser en kropp hvor alt av alarmer ringer. Her er en kropp som forfaller etter alle kunstens regler. Dessuten er det sosialt akseptert å kommentere en annens vekt og kropp. Noen tror de rett til å si hva de vil til oss tjukke. Jeg tør vel  påstå at det er få andre grupper i samfunnet som opplever den stigmatiseringen som overvektige gjør.

Det er ikke akkurat status å være tjukk. Tjukke blir diskriminert. Er det ok å diskriminere på bakgrunn av hvordan kroppen er? Man opplever diskriminering ved jobbsøking, man opplever det i helsevesenet, i media. Jeg får så mange henvendelser fra lesere som stadig opplever dette, og kanskje spesielt i helsevesenet hvor man skulle tro at de visste bedre. Leger som forteller deg at uansett hva du kommer til de med, så er det fordi du er for stor. Vekten er i følge så mange leger årsaken til alle utfordringer man måtte ha. Jeg fikk tårer i øynene den gangen jeg faktisk opplevde at en lege ikke skyldte på vekten min, og kunne fortelle at jeg hadde hatt de samme utfordringene om jeg hadde veid 50 kg.

Er vi hårsåre, tåler vi ikke sannheten? Jeg skjønner i utgangspunktet ikke menneskers behov for å snakke om min vekt, eller menneskers behov for å snakke om hvorfor jeg er overvektig. Er det noe de lurer på, så kan de bare spørre meg. Ikke anta noe! Vi er altfor opptatt av andre, og jeg synes oppriktig synd på de som har ett så trasig liv at man er nødt til å snakke andre ned. De man møter på gata som bare må slenge ut noe dritt av den store munnen sin, eller de som sitter på nett og lirker det utroligste ut av seg. Hva slags liv har de når det gir dem glede å såre andre? Hva er deres utfordringer siden de må rakke ned på andre? Alle vet jo hvem som har det største problemet, men likevel er det vi overvektige som blir den tapende parten. Det er ikke lett å heve hodet når noen kaller deg feit, eller forteller deg at det er din egen skyld at du er så feit. Det er så lett å si " Ikke bry deg", men det er faktisk ikke alltid så lett. Det er et sårt tema for så mange.

Jeg tåler sannheten, og det tror jeg de fleste overvektige gjør, men problemet er at de som slenger dritten ikke kjenner oss. De vet ikke hvorfor man er overvektig, de kjenner ikke vår historie. De bare tror at de vet. Når noen ikke kjenner et menneskes historie, så skal man være høyst forsiktig med å uttale seg. Man velger å dikte sin egen historie om hvorfor mennesker er som de er, og da føler man også at man har rett til å si hva man vil. De menneskene som kaller overvektige feite, eller som må slenge dritt, de glemmer også at de selv har en historie, og kanskje er det historien de prøver å gjemme. Kanskje må de dekke over sine egne svakheter ved å tråkke andre ned.  Ingen har rett til å kommentere hvordan andre ser ut. Ingen har rett til å såre andre. Hvorfor må noen alltid mene noe om alle andre?  Jeg vet at problemet ligger hos de som kommenterer, og at de burde feie for egen dør først, men det er like sårende uansett. Har man ikke noe positivt å si, så kan man vel sannelig holde munnen lukket!

" Livskvalitet trumfer fettprosent any day " skriver Carlsen i innlegget sitt - og det er så herlig å lese! Det er sånn det skal være. Vis livsglede uansett hvilken kropp du bærer. Livsglede har ikke noe med kropp å gjøre. Livet skal leves, og nytes, og det er vel kanskje en ting som vil sette helsepolitiet litt ut om de faktisk ser glade, fornøyde tjukke mennesker. Samfunnet forteller oss det ikke, så da bør vi kanskje være flinke til selv å fortelle det - at vi er knallfine akkurat som vi er. Jeg er like fin, og like mye verdt som naboen min med sine 60 kg. Er det noen klyser som blir kvalme av å se kroppen din i badetøy på stranda, så la dem dra hjem og kaste opp, så blir man kvitt slike drittsekker for ei stund.

Helt til slutt, så gjør det litt vondt å bruke ordene tjukk og feit i innlegget i dag, men det er for å understreke at jeg gjør det. Jeg liker nå mye bedre å bruke ord som overvektig, stor, og formfull :-)

 

 

 

 

En tåre i øyekroken

I dag sier jeg tusen takk

I dag sitter jeg med en tåre i øyekroken. En tåre for så mye egentlig, men mest fordi jeg føler at vi i går fikk markert Lipødemdagen på en god måte. Jeg sitter med så mange gode følelser rundt dagen i går. Kanskje er det nå ting løsner litt, at vi endelig kan få satt lipødem på dagsorden hos de som faktisk bestemmer. Jeg føler gårsdagen var en start, en liten en, men en viktig start. Vi hadde flotte damer som i går stod på stand bla i Oslo og Bergen. Damer som delte ut informasjon om sykdommen så mange kvinner har, men som der er så lite kunnskap om hos legene at de lider seg gjennom dagene uten noen form for hjelp. Når skal Helse Norge høre på oss, se oss og forstå oss? Er det nå vi faktisk må opp på barrikadene, og kreve?

Tusen takk til alle dere som i går både leste, og delte blogginnlegget mitt om lipødemdagen. Jeg har aldri tidligere hatt et innlegg som har blitt lest av så mange, og delt av så mange. Tåren i øyekroken er også av glede, og stolthet. Jeg håper alle som leste, og som lider uten å ha fått noe svar, at de ikke gir seg. Krev svar! Krev at du blir hjulpet. Ikke godta at legen sier du må slanke deg, og trene mer. Ikke godta vanndrivende medisiner sånn uten videre. Nå må jeg jo legge til at aktivitet er viktig da, så det bør man jo være flink på hver dag. Aktivitet og ett sunt kosthold er alltid gode ting.

Jeg har vært igjennom det som er av undersøkelser for å se på tilstanden på beina mine. Dette fordi jeg har lymfødem i tillegg til lipødem. Jeg har tatt lymfoschintigrafi for å se om væsken passerer som den skal. Lymfoscintigrafien viste at lymfevæsken hadde en liten passasje et sted, mens væsken andre steder ikke hadde noe passasje. Væsken møtte fort motstand. Hos en frisk person uten lymfeødem, så vil væsken bevege seg fint oppover i lymfebanene. For oss som har lymfeødem, så er det store spørsmålet hvor fort væsken møter motstand. Lymfebanene mine er ødelagt, så noe operasjon av nye lymfebaner vil aldri være aktuelt for meg. I tillegg har jeg mer lymfeødem enn man på forhånd hadde trodd.

På Nøtterøy tok jeg en spesiell ultra undersøkelse av venesystemet mitt. venesystemet mitt er ingenting å skryte av. Her er mye ødelagt. Jeg er full av åreknuter i begge beina, her er det lekkasjer, og venene fungerer ikke som de normalt skal. For mange er åreknuter en kosmetisk sak, men for andre, som meg, så er det i tillegg til skjemmende, en tilstand som er med på å gjøre beina mine til ømme, verkende, og hovne tømmerstokker. Jeg tror dr. Tveit på Nøtterøy Ultralydinstitutt var overrasket over hvor mye åreknuter jeg har, og også hvor store de er. Jeg ble overrasket selv. Veldig mange ser jeg, men at det var så mange. Dette betyr et blandingsødem i tillegg til lipødem. De dype venene mine er 100% friske. DET var en svært gledelig beskjed å få. Jeg har ingen blodpropper, og har heller ikke hatt noen. 

Min beste venn fremover blir kompresjonsstrømpene. Og nattstrømpene. Og pulsatoren. Bruken av kompresjonsstrømper er veldig viktig for at beina mine skal samarbeide best mulig. Jeg synes selv jeg er flink, men jeg er ikke fanatisk. Når jeg er lei av kompresjonsstrømpene, spesielt på de varme dagene vi har hatt i det siste, så kaster jeg de gjerne vegg imellom, og bare nyter noen timer uten. Det er spesielt når kvelden kommer at strømpene blir tatt av, og jeg skal love deg at det og da kunne ta av seg disse tykke strømpene, det er en fantastisk følelse. Jeg høres kanskje ikke så flink ut, men jeg er flink, og får skryt av fysioteraputen min...men for meg er det viktig å bruke strømpene slik at jeg ikke får et hat forhold til de. Jeg må gjøre slik jeg føler for. Dette er strømper for livet, og da må jeg kjenne på hva som er riktig bruk for meg. Hva andre gjør, og hva andre mener er riktig, det bryr jeg meg faktisk ikke om. Det er mine bein, mitt liv, og mine valg.

Jeg har alltid trodd at jeg " bare er tjukk." At jeg var en vandrende flodhest som aldri klarte å gå ned i vekt. Endelig skjønner jeg at overvekten ikke er årsaken til at beina mine er som de er, og jeg blir så sint når jeg tenker på hvor mange leger som har brukt dette mot meg i så mange år. Jeg gråt en tåre da dr. Sandberg i Porsgrunn som første lege ikke snakket vekt. Ikke en gang brukte han vekten min som en årsak. Sandberg var første lege som har vært helt klar på at mine utfordringer i beina ikke skyldes overvekt. " Du kunne ha veid 50 kg og hatt akkurat de samme utfordringene." Det var da tårene kom. Jeg som alltid har blitt møtt av leger som bruker vekten mot meg i alt. Det er første gangen jeg har møtt en lege som faktisk sier at overvekt er så mye mer enn dårlig kosthold. Det er første gangen jeg har hørt en lege snakke om alle andre faktorer som skaper overvekt. Sandberg var helt klar på at overvekt også handler om gener, og hormoner. Mitt lipolyfødem har ingenting med min overvekt å gjøre, men overvekten bedrer jo ikke situasjonen, så det at jeg nå så bevisst jobber for å gå ytterligere ned i vekt, det vil jo selvsagt bare være positivt.

Det er ikke alltid lett å akseptere , og det er ikke lett og skulle akseptere at man må leve med tømmerstokker som bein, store romper, eller store armer. Etter hvert som tiden har gått, så har jeg klart det. Jeg har  ikke gitt opp håpet om en bedre kropp. Noe kan bli mindre, og det er dette som jeg nå skal fokusere på. Dette "noe " er motivasjon god nok, og store bein skal ikke stoppe meg for å leve ett fantastisk godt liv. Jeg er i tillegg så heldig å få lov til å lede Norsk Lymfødem og Lipødemforbund sammen med en flott gjeng mennesker. Sammen tror jeg vi kan gjøre noe,  noe som vil være viktig for de som sliter med disse utfordringene dag ut og dag inn. Jeg tror gårsdagen var en liten, men viktig start.

Jeg har merket lipolymfødemet mye mer nå i sommer, og utfordringene har vært mye tøffere enn på lenge, men jeg kan ikke sette meg ned og synes synd på meg selv. Det er så viktig å endre fokus. Finne livsgleden. Finne de tingene i livet som gir glede, og mening. Beina er stygge, de er vonde, de er store, men de fungerer. De er i tillegg utrolig sterke. Jeg tenker på alle som kjemper en tøff kamp hver eneste dag, alle de som har det så mye tøffere enn meg. Joda, jeg kan klage, og jeg synes synd på meg selv i blant, men jeg må slutte å sørge, og være lei meg. Beina er som de er. Ferdig sørget! Den lille tåren i øyekroken er tørket bort, iallefall den som var for utfordringene jeg har, men tåren for glede og stolthet, den skal få være bittelitt til :-)

For meg info om lympødem og lipødem : www.nllf.no

I dag er siste mulighet til å være med i trekningen om det flotte armbåndet fra Collection til en verdi av 299 kr. Sølvfarget wrap armbånd med nydelige perler.  Mange av armbåndene fra Collection finne si to størrelser, så her kan også kraftige håndledd få armbånd. Legg igjen en kommentar, og du er med i trekningen. Vi trekker en vinner i morgen. 

 

 

 

En svært viktig dag

Ta deg tid til å lese - kanskje kjenner du deg igjen

Dagen i dag er en veldig viktig dag. Vanligvis blogger jeg ikke på fredager, men i dag gjør jeg det. Dagen er viktig for så mange kvinner, og den er så viktig for oss som hele tiden jobber med å få fagfolk til å få øynene opp for sykdommen som rammer så mange kvinner, en sykdom så få anerkjenner, en sykdom som så mange kvinner har, men så altfor få vet om. Så mange lider uten å vite hvorfor.

15.juni er Lipødem dagen. I dag setter vi fokus på sykdommen som så få leger og fagfolk har kunnskap om. Lipødem er ingen sykdom her i Norge. Kvinner med lipødem er bare tjukke de. Det er bare å spise mindre, og trene mer. Noe annet vil ikke leger være med på. Sannheten er at lipødem ikke kan slankes bort. Lipødem er fettet som ikke forsvinner uansett hvilken diett man finner på å prøve, uansett hvor mye man prøver.

Fedme er et av våre absolutt største samfunnsproblem, men fedme er ikke bare fedme. Rundt 100000 norske kvinner har lipødem, sykdommen som gjør at kroppen produserer fett som ikke kan slankes bort. Sykdommen er svært smertefull, og kan i verst fall være invalidiserende. Veldig mange kvinner i Norge går daglig rundt med vonde, hovne, smertefulle bein, og ingen kan fortelle dem hvorfor. Når skal lipødem bli anerkjent? Når skal norsk helsevesen ta oss på alvor, og gi oss nødvendig hjelp? Har du store lår, legger, rompe? Er disse kroppsdelene større enn overkroppen? Det typiske bildet for lipødem er en betydelig fedme samlet i begge lår og legger, og eventuelt hofte og sete-parti, men med en normal, eller i alle fall langt slankere overkropp. Det er et kriterium at fettansamlingen ikke står i forhold til fettfordeling ellers på kroppen.

Forandringen kan strekke seg fra hoften ned til anklene, og kan ramme over og/eller underarmer. Hevelsen slutter ved ankler og håndledd, altså er ikke føtter og hender påvirket. Lipødem er en kronisk sykdom i fettvev og i lymfekanaler som ofte gir "pæreform". Pæreformen" er altså ikke alltid tegn på overvekt eller fedme. Lipødem kalles også for smertefullt fettsyndrom. Lipødem kan nemlig være innmari smertefullt. Lipødem fettceller kan bare ta opp fett, ikke gi det fra seg. Over tid utvikles også ekstra markerte fettputer på innsiden av knær, og på utsiden av lår ( ridebukseforandringer ), på innsiden av leggen, rett under kneledd. På leggene finnes hoveddelen av lipødemfettet på baksiden, mens det er forsiden på lårene. Rumpeballer er generelt forstørret. En stor del av kvinner med lipødem er i tillegg overvektig, slik at forskjellen mellom overkropp og underliv blir mindre synlig. Dette gjør også diagnosen vanskeligere.

Huden er i begynnelsen glatt og spenstig, men mister etterhvert elastisiteten, og det oppstår tydelige hudforandringer (appelsinhud/cellulitt). Senere blir hud og underhudsfett stivere og fastere, som tegn for arrdannelse (fibrose) med varige skader. Da finnes også mørkebrune pigmentforandringer av huden, som regel på leggene. Dessverre er mitt lipolymfødem kommet så langt at det er slik min hud er : hard, lite elastikk og med pigmentforandringer på leggene. I tillegg er jo min sykdom kommet så langt at mine legger og lår er veldig store, spesielt leggene. Mine hender, og fingre er også angrepet, men det er fordi jeg har lipolymfødem, altså en blanding av lipødem og lymfødem. Jeg har varige skader av lymfebanene.

Lipødempasienter har som regel innskrenket livskvalitet, som står i sammenheng med framgangen av utviklingen.

  • Den tydelige disproporsjonen fra beina (og armer) i forhold til overkroppen er ikke bare et kosmetisk problem. Det kan bli vanskelig å finne f.eks. passende sko fordi ankler er så store at det er umulig å få på seg støvletter e.l. om vinteren.
  • I varmt vær, etter mye ståing/gåing eller annen fysisk aktivitet lider pasientene ofte av spenningsfølelse og trykk-/berøringssmerter på huden.
  • Lipødempasienter får veldig lett blåmerker etter mindre slag eller støtt.
  • Huden i de rammete områder utvikler tiltagende cellulitt forandringer (appelsinhud).
  • Pasientene beskriver ofte en kuldefølelse i huden, uansett værforhold eller den reelle temperaturen.
  • Over tid blir fettmengden så stor, at det reduserer muligheten for fysisk aktivitet og mobilitet, både pga økt vektbelastning og innskrenket bevegelighet av leddene. Store fettputer på innsiden av lårene fører til feilstilling av beina, og med dette til tidlig slitasje av ankel-, kne- og hofteledd. Pasientene trenger leddproteser hyppigere og oftere enn andre mennesker.
  • Dessuten gnager innsiden av lårene mot hverandre og kan lede til sår og eksem.

Lipødem fører som regel før eller siden til en betydelig reduksjon av livskvaliteten, og tilleggsskader som gjør at pasienter kan bli invalidisert og uføre.Spenningssmerter i beina (og armer) kan bli så intense at kvinnene ikke lengre kan gå selv korte turer uten å måte hvile etterpå.Vekten av lipødemfettet er en tyngdebelastning for hele kroppen. Fettttputer redusere mer og mer for å kunne bøye ankel- og kneleddene; dette lager etter hvert betydelige problemer ved vanlig gåing, eller f.eks. trappestiging.

Vi har fire ulike stadier :

  • Stadie 1: Huden er fremdeles glatt, underhudsfett fortykket, fettstruktur finknudret
  • Stadie 2: Begynnende cellulitt forandringer, fettstruktur grovknudret
  • Stadie 3: I tillegg blir fett og hud stivere/fastere (fibrose), store deformerende hud/fettfolder på innsiden av knær og lår
  • Stadie 4: stadie 3, inkludert manifest lymfødem

Hverdagen med lipolymfødem kan være tøff. Til tider utrolig tøff. Jeg føler likevel jeg har vunnet kampen om å akseptere, men jeg kan ennå har tunge dager, men når dagene er tunge, så prøver jeg  å tenke på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg fungerer fint selv om jeg har tømmerstokkene som jeg vandrer rundt med. Jeg er aktiv, jeg trener, og beina er sterke som fy. Samtidig så kjenner jeg mer og mer på utfordringene som lipolyfødemet gir meg, spesielt nå i varmen : Vonde bein, smertefulle bein, veldig hovne, sprengte bein. Jeg merker det i hender, fingre, jeg har stygge poser ved knærne som ødelegger så mye. Mitt største ønske er og kunne fettsuge disse posene.

Årsaken til lipødem er ukjent, og dermed finnes det ikke i dag en behandling som kan forebygge, eller helbrede sykdommen. Man kan pr i dag kun lindre plager, og behandle symptomer. Lymfedrenasje sammen med kompresjonsplagg er viktig for alle med lipødem/lipolymfødem. Dette hjelper på væskeansamling og trykk i vevet. Vanndrivende medisiner har ingen effekt verken på lipødem, eller lymfødem, så si nei om legen vil skrive ut resept på dette til deg. Dietter og slankekurer fungerer heller ikke. Fettmengden kan i dag reduseres ved hjelp av en spesiell type fettsuging som heter TLA. Denne er det i dag kun få leger som utfører her i Norge, så her gjelder det å gå til de som innehar denne kompetansen. Pasienter som har utført dette forteller om en forbedret livskvalitet. Pr. i dag dekkes ikke disse inngrepene av det offentlige, så her må man betale av egen lomme.

Mange kvinner der ute lever med lipødem uten selv å vite det. Kjenner du deg igjen i mye av det jeg skriver om i dag, så ta kontakt med en fysioteraput med tilleggsutdannelse innen lymfedrenasje. Man trenger ikke henvisning fra fastlegen lengre, så du kan selv ta direkte kontakt. På hjemmesiden til NLLF, så finner du en oversikt over fysioteraputer som driver med lymfedrenasje. De fleste har nok venteliste, men ring likevel rundt. Du finner oversikten her : http://nllf.no/    På samme side finner du også informasjon om Norsk Lymfødem og lipødemforbund, og du finner informasjon om både lipødem og lymfødem. Du kan også finne masse nyttig informasjon her : https://plastkir.no/behandlinger/fettsuging-liposculpture/lipodem/

I dag er det lipødemdagen, en veldig viktig dag.  Den vil bli markert bla i Oslo, Bergen og Trondheim. Skulle du ikke møte på noen av våre flotte damer i disse områdene, så ta kontakt med NLLF, eller ta gjerne kontakt med meg.

Jeg har håpet og jeg har troen på at vi en dag skal vinne kampen som vi i dag kjemper for å få Helse Norge og politikerne til å se oss, forstå oss, og ikke minst godkjenne at lipødem er en kronisk, smertefull sykdom som så mange kvinner lider av, og dermed gi oss den hjelpen vi trenger. Vi gir oss ikke.

Kilder : Plastikkirurgisk Institutt AS og NLLF

 

 

 

 

På lavvotur med skogens konge

Reklame | Stormberg

Sommer. Ferie. Planene for ferien er sikkert mange og ulike. For oss er det Norge i år. Jeg har sett mye av landet vårt da jeg var liten og var på feire med mamma og pappa. Vi har jo ett helt fantastisk land, et land vi alle bør se. Det negative er jo at det koster dyrt å være turist i eget land om man ikke tar med seg telt. Jeg er ikke helt der. Jeg kan gjerne bo i telt. Vi har mye lavvo med oss på turer i løpet av sommeren, men flere dager i lavvo, det skjer ikke. Jeg er nok litt for glad i komfort til å ta ei uke, eller to i lavvoen.

Lavvoturer, teltturer, det er utrolig koselig da. Et par, tre overnattinger i lavvoen vår går helt fint. Blir det lengre enn det, så begynner jeg å savne bad, strøm og hårføneren. Sanitærforholdene ute i det fri går på minussiden i antall stjerner for komfort, men noen få dager kan jeg gå med teltfrisyre, og bruke naturen som bad.

Det å pakke for en lavvotur blir fort litt annerledes enn å pakke for en tur med hotellovernattinger. Til lavvoturen må jeg lete desperat etter de styggeste klærne. Her trenger jeg overdeler som tåler natur og bållukt, det samme med bukser. Jeg må lete frem fleecejakkene som ikke får i kategorien " de fineste." Man trenger varmt tøy. Kveldene kan jo være litt kalde. Jeg skjønner når jeg pakker for en lavvotur at jeg har svært få turklær. Hvert år skal jeg handle turklær på salg, altså overdeler som jeg ikke bruker til andre anledninger enn turer i skog og mark. Det funker dårlig med fargerike, flotte overdeler på lavvoturene, eller buksene jeg bruker til vanlig. I år har jeg jo faktisk også fjellsko, og det er jeg stolt over at jeg endelig har klart å få.

Vi skal på lavvotur i sommer også. Det er nok mange som tror at jeg ikke drar på lavvotur. At jeg er for jålete til å overnatte ute. Jeg er ikke det. Jeg savner som sagt det å få vasket håret skikkelig, det å få fønt det etter vask, men jeg koser meg. Lage mat på bål, eller engangsgrill. Steike bacon og egg til frokost. Nyte naturen, gå små turer, og se min bedre halvdel kose seg med fiskestengene.

I sommer når jeg skal pakke sekken for lavvotur, så skal jeg også pakke en god trøye og en god longs. Jeg lar ullet ligge hjemme, men tar med meg skogens konge. Stormberg har nylig kommet med longs, og trøye med elgen som dekor. Passer fint når man skal på lavvotur.

Serien som nå er kommet i store størrelser heter " Halsa". Serien kommer i trøye med rund hals som jeg har. Den kommer også i t-skjorte og trøye med høy hals. Longs kommer også med samme design. Halsa er myk og komfortabel å ha på seg, og er strikket i polyestermateriale. Jeg har ennå ikke fått testet den skikkelig ute pga varmen, men den skal isolerer og har fukttransporterende egenskaper som gjør at den tørker raskt. Halsa superundertøy skal være godt egnet til alle årstider. Til turene mine i skog og mark, så synes jeg designet er stilig. Jeg kan godt bære skogens konge inntil brystet jeg.

Du finner min trøye med rund hals her : https://www.stormberg.com/no/halsa-elg-troye-dame.html#10325059060 og longsen finner du her : https://www.stormberg.com/no/halsa-elg-longs-dame.html#10325159060

Jeg har også longsen som kan være fin å ha på seg om det blir kaldt i lavvoen om kvelden og om natten, men den stiller jeg ikke som modell i med mine tømmerstokker :-) Longsen er ikke like elastisk som longsen jeg har i bambus og ull. Denne sitter mye strammere, men ikke altfor mange har tømmerstokker av noen bein heller da, så til de aller fleste vil jeg tro denne sitter fint. Så siden den sitter så stramt som den gjør, så blir den nok bambuslongs i lavvoen :-)

Noe har skjedd

Reklame | Klinikk Nova

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, til å gjøre gode ting for seg selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Det kalles prioritering. Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Det gir energi, og masse gode følelser. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. " At du gidder " for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årenes løp.

Hud for meg er viktig. Huden spiller på lag med meg. Likevel trenger den pleie som ikke jeg alltid kan gi den selv. Uansett hva slags hud man har, så er det viktig å gi den god pleie. Både for å få en finere og bedre hud, og ikke minst til å finne produkter som passer din hud, og som er gode for din hud. Det er ikke alltid den beste ideen og bare ta en ansiktskrem på hylla i butikken.

Jeg har tidligere skrevet om den spennende Green Peel behandlingen som jeg prøver ut i samarbeid med Klinikk Nova. Green Peel er en av de hotteste innen hudpleie for tiden. Green Peel er medisinsk utviklet peeling, utviklet på 100% naturlige virkestoffer, uten kjemiske virkestoffer som irriterer huden. Green Peel inneholder kun rene planter, og urter. Her brukes bla aloe vera, og blæretang. Behandlingene er nr.1 i verden på nettopp hudfornyelse. En rekke kjente personer bruker disse behandlingene.

" Green Peel Fresh Up " var den første behandlingen jeg fikk. Dette er den mildeste av de tre Green Peel behandlingene og den egner seg ypperlig som en behandling når du trenger "den ekstra gløden". Den fornyer hudoverflaten og jobber lett innenfra med å fornye huden din. Den første behandlingen var nydelig. Først en skrubb, og så ble det lagt på en maske. Dette var virkelig velvære. Man kjente at huden jobbet på en veldig god måte. Grønn og fin ble jeg , men for en fantastisk følelse det var å ligge på benken, og kjenne at huden fikk god pleie. Det er nydelig å få massert Green Peel'en inn i huden. For ikke å snakke om følelsen etterpå. Det føltes som om huden var ny. Myk og god, og jeg følte den glødet. Jeg følte den glødet lenge. Huden min likte behandlingen.

Nå har jeg vært tilbake på Klinikk Nova, og hudpleier Ingunn. Denne gangen prøvde jeg en annen behandling, Green Peel Energy. Green Peel Energy er den GP behandlingen Klinikk Nova gjør mest av. Den går dypere enn Fresh up og jobber mer i huden. Ingunn brukte en sterkere urteblanding enn sist og hun masserte lengre. Effekten er for så vidt den samme, men den forsterkes i en energy behandling.

Urtene får slippe ned i huden i denne behandlingen, og speeder opp hudens egen fornyelsesprosess. Behandlingen passer for alle, unntatt gravide, ammende og de med hudsykdommer som svekker hudbarrieren. Den virker fornyende og utglattende på huden, noe som gjør den til en svært populær anti-age behandling. Samtidig jobber urtene også anti-innflammatorisk, noe som gjør at også aknehud har svært godt utbytte av jevnlig GP behandling.

Denne behandlingen kjente man jobbet annerledes enn den forrige. Huden ble veldig rød, og noe sår de to første dagene etterpå. Ikke vondt, men man kjente at noe hadde skjedd. Jeg fikk produkter som jeg skulle bruke på huden de 4-5 første dagene etter behandlingen. Da rødheten hadde gitt seg, så merket jeg at noe hadde skjedd med huden min. Huden glødet mer, den så mer frisk ut, og den var mye mykere enn før. Nå er det gått over en uke etter jeg hadde denne behandlingen, og ennå føler jeg at huden ser friskere ut. Jeg føler noe av rødheten som jeg hadde fra før av i huden er borte, eller i alle fall veldig redusert. Gjett om jeg er glad for det! Jeg har også fått kommentarer på at huden ser sunnere ut. Jeg har alltid fått høre at huden min er fin - nå er enda finere, og den føles enda bedre.

Jeg skal ta en ny Green Peel når sommeren er over. En slik Green Peel behandling anbefaler Ingunn at man tar 4 ganger i året sånn ca. Det er virkelig verdt det. Huden er så viktig. Vi må ta vare på den.

Nå er sommeren her, og Klinikk Nova har i den forbindelse lyst til å gi alle som leser bloggen ett veldig godt tilbud. Tar du Green Peel behandling hos Ingunn på Hamresanden, så vil du få 20% ut juni måned. Tilbudet gjelder kun hos Ingunn på Hamresanden. Der er det også grei parkering rett utenfor. Du kan ringe 40099100, og trykke 1, eller bestille direkte på www.klinikknova.no. Dette bør du unne deg.

Sommergave til en heldig leser

Reklame | Collection

For et vær, og for en sommer. For varmt for mine lymfebein som dere vet, men temperaturen skal ikke falle så mye før det blir levelig for mine bein også. Jeg fikk tips om å kjøpe meg et plaskebasseng til beina, og det var en helt super ide! Plaskebasseng skal bli for å kjøle ned beina. Etter å ha sett på sommerhytta på TV2, så må jeg si at det frister med ett av disse boblebadene som noen av deltakerne har vunnet. Vi har god plass på terrassen, det ser enkelt ut å sette opp, og også holde ved like. Hadde jeg hatt ett slikt boblebad, da hadde jeg bodd i det.

Jeg har i dag lyst til å gi bort en lekker sommergave til en heldig leser. En gave som alle kan vinne, og sette pris på uansett størrelse, og alder. En flott gave du kan bruke hver dag, hele året.

I dag skal jeg gi bort ett nydelig armbånd fra Collection. Det er så lekkert dette armbåndet! Sølvfarget wrap armbånd med nydelige perler. Jeg har ett i grått, og ett i hvitt, og jeg bruker de så mye. Jeg bruker armbånd fra Collection hver eneste dag, og disse er blant de jeg bruker mest. De er så flotte, de finnes i to størrelser, og de jeg tåler å ga de på meg jeg som har nikkelallergi. Det at de også finnes i stor størrelse, det betyr at jeg også kan bruke det fordi mitt håndledd ofte blir for stort for mange armbånd.

Jeg er blitt veldig glad i armbåndene til Collection, og jeg bruker de som sagt hver dag. Jeg liker å pynte meg. Jeg liker å gå pent kledd, og jeg liker å bruke pent tilbehør som smykker, armbånd, ringer og armbånd. Jeg jublet da jeg fant Collection. Armbåndene til Collection kommer i stor størrelse for de av oss som har kraftige håndledd. Armbåndene kommer selvsagt også i " normal " lengde. Armbåndene i stor størrelse måler fra 20- 22,5 cm og passer hvis du er inntil ca 20 cm rundt håndleddet.  Wrap armbåndene ligger på rundt 42cm. Prisene er også gode, og nettbutikken er både flott, og enkel å handle i.

Collection Norge ble etablert i februar 2012 av Lene Grindstad. Målet til Collection er å tilby moteriktige og tidsaktuelle smykker, vesker og skjerf av god kvalitet til fordelaktige priser. Collection har både egendesignede, og importerte smykker. Materialene som brukes er bla skinn, perler, steiner og krystaller.

Armbåndet du kan være heldig å vinne i dag koster 299 kr, og det finner du her : https://www.collection.no/catalogsearch/result/?q=11657-1  Hele kolleksjonen finner du her : https://www.collection.no/   Har du lyst til å bli den heldige vinneren av det lekre armbåndet, så legger igjen en kommentar på bloggen.

Boxere i store størrelser

Å finne undertøy som sitter fint, og som sitter godt, det er sannelig ikke lett å finne. Jeg er sikkert i tillegg bittelitt kresen, men jeg må ha bh/bh topper som skjuler det meste av valker, og så må jeg ha høye truser. Trusene må gå godt opp i livet sånn at det meste blir skjult, og klemt inne.

Jeg kan overleve med en av Sloggi typene, men min favoritt må jeg til Danmark for å kjøpe. I tillegg til at den er høy i livet, så er den innmari fin med flotte blonder ved beina. Jeg liker at det er fint i tillegg jeg. Jeg liker følelsen av å være fin ytterst til innerst. Jeg kjenner litt på panikkfølelsen hver gang jeg er i Danmark, og nærmer meg Føtex, eller Bilka - tenk om de ikke har favoritttrusen min. Så når jeg først er der, og finner den, så hamstrer jeg.

Stormberg har alltid produsert boxere både til kvinner og menn, men de har aldri gått opp i store størrelse. Nå har Stormberg gjort en endring her, og produsert fire ulike boxere som alle går opp i størrelse 4 XL. Har får du klassisk sort, en med blonder, en med kamuflasjemønster, og sannelig har ikke skogens konge også fått en boxer med bilder av seg selv på.

Jeg har ikke testet alle fire. Jeg har kun testet " Trones ", sort og klassisk. Jeg valgte 4 XL fordi jeg tenkte at det var min størrelse, men denne ble for stor for meg. Jeg kunne nok ha gått ned i alle fall en størrelse for at den skulle sitte fint på. Denne i 4 XL ble for stor over rompen, og da fikk jeg masse ekstra stoff der som bare blir frustrerende. En mindre størrelse hadde også gjort at den hadde sittet litt mer tett inntil kroppen enn den gjorde. Nå har ikke jeg veldig stor rompe, men om du har litt rompe, så tenker jeg denne vil passe.  " Steinur " er en boxer som er beregnet for trening og høyt aktivitetsnivå. Boxeren " Auglend " er en finere boxer med blonder øverst.

Jeg var skeptisk til boxeren jeg testet. Jeg var skeptisk til om den var høy nok i livet for våre store kropper, og om den satt godt. Jeg ble positivt overrasket. Boxeren hadde en veldig god høyde, og får jeg riktig størrelse, så vil den også sitte tett og godt. Trones er komfortabel, den er i en myk og finkjemmet bomullskvalitet med spandex. Denne kombinasjonen av myk bomull og elastisk spandex gjør at boxeren er behagelig å ha på.

Egenskaper
  • 95% bomull
  • 5% spandex

For dere som leter etter truser, og som kunne tenke dere boxere, så ville jeg sjekket ut de nye fra Stormberg. Vi er alle ulike, og ønsker ulike ting, men " Trones " har høyden, og den føles god å ha på seg.

Det er som å banne i kirken

Jeg vet jeg banner i kirken, men jeg gjør det likevel. Jeg vet vi har ventet på sommer, og jeg er superglad på alle solhungrige nordmenns vegne, men jeg klager likevel : Dette er altfor varmt for meg! Jeg skal aldri bli pensjonist i syden slik min bedre halvdel prater om. Min bedre halvdel elsker sol og varme, og det ser man på han. Så brun og flott. Og så er det meg da med en kropp som har fått svært lite sol på seg. beina har vel ikke sett sol på mange år. Det blir noen få minutter av gangen, og så piler jeg inn i skyggen. Der sitter jeg og synes litt synd på meg selv. Jeg skulle gjerne vært brun og fin jeg, det er jo så fint å være sommerbrun, men har vel innsett at skyggen kanskje ikke er den riktige plassen å være om man vil bli skikkelig brun. Kanskje selvbruningskrem er noe for meg, eller spraytan. Vel, det siste er uaktuelt det også...jeg hadde aldri vist min kropp inne i ett slikt kabinett.

Det er en god grunn for at disse dagene blir for varme for meg. Grunnen er lipolymfødemet mitt. De svære tømmerstokkene mine som fra før av er store, og sprengte, de blir enda verre nå i varmen. En skulle nesten ikke tro noe kunne bli verre, men det blir de nå. Beina sprenger noe enormt. Huden er steinhard, og beina verker veldig. Man kjenner hovenheten. Man kjenner hvordan det sprenger, beina er rett og slett skikkelig vonde. I tillegg føles det jo som om jeg drasser rundt på betongblokker, så tunge føles de.

Du kan tro det er deilig å ha på seg kompresjonsstrømper i denne varmen. Jeg ble et øyeblikk noe usikker om jeg har de tykkeste, eller de nest tykkeste strømpene, men du kan tro det er varmt og godt å gå med kompresjon i varmen. Det føles som om 10 kg svette legger seg under strømpene - det er rett og slett grusomt. Går jeg uten, så hovner jeg opp med en gang, så i utgangspunktet er det ingen god løsning det heller. Likevel er jeg ikke den flinkeste jenta i klassen når det er så varmt. Det hender både titt og ofte at jeg må ta av meg kompresjonen. Jeg vet jeg ikke følger boken når jeg gjør det, men det handler om å gjøre dagene mine så gode som mulig. Jeg må kunne komme meg gjennom dagene på en måte som er best mulig for meg, og betyr det mindre kompresjon, så er det sånn det blir.

Jeg er ikke alene om å slite i varmen. Jeg er ikke alene om å kjenne på hvordan lymfødemet og lipødemet forverrer seg når det blir en slik varme som vi har nå. Man skal jo heller ikke ha direkte sol på ødemer, så man bør dekke til for eksempel beina når man sitter ute i sola. Hos meg får beina aldri sol. Jeg går jo aldri i shorts, eller kort skjørt. Jeg skjuler det som skjules kan av tømmerstokker, så det er klart at det også er rimelig varmt å gå med langbukser på slike dager som vi har nå. Har hatt litt skjørt på meg, og det hjelper jo litt. Jeg vet jeg burde gått med kortere bukser, jeg vet jeg burde fått mer luft på beina, men det er nok et stykke utenfor min komfortsone.

Som leder for Norsk Lymfødem og lipødemforbund, så har jeg de siste dagene fått flere telefoner fra fortvilte personer som har så hovne bein, og som er blitt enda verre nå i varmen. Dette er i tillegg personer som ikke aner om de har lymfødem eller lipødem, men felles for de alle er at de tror selv de har en av sykdommene, men så har de en lege som ikke tror på de. Leger som mener det er vann i kroppen, eller varmen, det er ingenting å bekymre seg for. Jeg er sikker på at flere av dere som leser bloggen også kjenner på lignende utfordringer i varmen.

Hverdagen med lipødem/lymfeødem kan være tøff. I denne varmen er det ekstra tøft.  Mange kvinner, og menn der ute har det garantert som meg. Sliter du med hovenhet og verk uten å vite hvorfor, så ikke gi deg før du har svar. Mange kvinner der ute har feks lipødem uten å vite det. Kjenner du deg igjen i symptomene som jeg nevner her, så snakke med fastlegen din. Tar ikke vedkommende deg på alvor, så tar du kontakt med en fysioteraput med utdannelse i lymfedrenasje. Denne oversikten finner du på hjemmesiden til NLLF : www.nllf.no

Det er mange ulike symptomer på lipødem, men symptomer kan også være forskjellig fra person til person. Man må ikke ha alle for å ha lipødem. Hender, og føtter er som regel ikke angrepet av lipødem. Her er noen av de vanligste :

Overfølsom for berøring, smerte i vevet i bena ved hvile, gange og når man blir berørt, og symmetrisk presentasjon, i begge bena.

  • Fettansamlinger over, under og på innsiden av kneleddet, og på den ytre delen av låret
  • Tap av elastisitet i huden 
  • Ikke stående grop i ødemet ved berøring i tidlig fase, kan bli til såkalt lipo-lymfødem
  • Pasienten får lett blåmerker
  • Lavkalori diett har ingen påvirkning på fettansamlingene
  • Negativt Stemmer-tegn, det vil si at man kan løfte huden på foten eller hånden uten at underliggende vev følger med
  • Begynner ofte under puberteten, ved graviditet eller ved overgangsalder
  • Føtter og hender er vanligvis uberørte av sykdommen inntil siste fase
  • Overkroppen er ofte slank, mens underkroppen utvikler fettansamlinger
  • Pasienten blir mindre førlig ettersom tiden går og hvis sykdommen ikke blir behandlet​.

Lymfødem : Hevelse, vanligvis i arm eller bein. Hevelsen kan etter hvert føre til at vevet blir hardt. Man kjenner det ofte som spreng, tyngdefølelse eller en udefinerbar følelse av ubehag i armen eller beinet. Tilstanden er ikke farlig, men kan gi plager av varierende omfang.

Jeg hater ikke sol og varme. Jeg ønsker ikke dårlig vær. Jeg ønsker meg bare en litt lavere temperatur som gjør at jeg kan fungere så nogenlunde jeg også gjennom sommeren.

 

Min tøffeste reise

Jeg er ute på min tøffeste reise, og jeg vet at reisen vil vare lenge. Jeg vet også at reisen vil ta ulike retninger, og at der vil være mange utfordringer underveis. Når jeg føler at ting butter litt i mot, og jeg føler at jeg ikke er motivert for kampen, så må jeg meg selv i speilet, og jeg finner frem gamle bilder for å  at jeg selv skal kunne se hva jeg faktisk har klart til nå på denne tøffe reisen.

For 5 år siden, så veide jeg ca 50 kg mer enn i dag. Jeg føler meg til tider fortsatt som en vandrende hvalross, men for 50 kg siden, da var jeg virkelig både en vandrende flodhest, og en tikkende bombe. Klart det  er utfordrende for kroppen min å ha en så høy vekt. Alarmklokkene tikket mot rødt både på blodtrykk, og sukker. Jeg var kanskje ikke redd for å dø, men samtidig,  jeg så helt klart hvilken vei dette kunne gå, så kanskje var jeg redd for å dø sånn helt innerst inne....Eller at livet ikke skulle bli så langt som jeg ønsket.

 Å klare å gå ned i vekt er en kamp. En enda tøffere kamp er det og skulle gå veien alene. Denne kampen er vi mange som kjemper hver eneste dag. Jeg vet det er en tøff kamp, mitt livs tøffeste, men hadde jeg ikke trodd at det var mulig å vinne, så hadde jeg vel heller ikke brukt så masse tid, og energi på å kjempe? Mitt hode er innstilt på at selv om kampen mot vekten virker umulig til tider, så kjemper jeg videre fordi jeg vet at det er mulig. Jeg har trossalt veid ca 50 kg mer enn jeg gjør i dag. 50 kg! Det er mye ! Jeg har mestret å være i min tøffeste kamp! Da er det vel verdt å kjempe videre?  Kjemper jeg en kamp som er umulig å vinne? For hvert skritt jeg tar, for hver treningstime, for hver liten endring jeg gjør, så er dette en liten seier selv om det ikke alltid føles sånn. 

Det som virker umulig er faktisk mulig. Det er verdt å kjempe en tøff kamp mot kiloene. Løsningen ligger i deg selv. Ønsker du det sterkt nok, så vil du klare det. Det hjelper ikke om hundre mennesker forteller deg at du må ta grep om du selv ikke er klar. Jeg tror samtidig det er viktig for oss alle å innrømme at fedmen er et problem, og faktisk også innse de helsemessige utfordringene. Et liv med høy overvekt byr på utfordringer. Sånn er det bare. Selv om jeg alltid har vært en aktiv overvektig, og kanskje ikke helt ville innse begrensningene, og utfordringene, så var de der. Hver gang jeg innså dette, så var det like vondt å kjenne på. For at vi skal lykkes skritt for skritt, så må man hente motivasjonen i seg selv, og man må gjøre det for seg selv, ikke for alle andre. Det er vår helse, vår kropp, og vårt liv. Samtidig må vi også innse at i motsetning til alle de fantastiske kurene som finnes, så skal en livsstilsendring vare livet ut. Altså må endringene du gjør være endringer du kan leve med resten av livet. Så synes jeg det er viktig å huske at livet også skal nytes, og det skal leves. Man kan ikke leve på knekkebrød, og broccoli resten av livet. Jeg vil heller spise " normalt", og heller godta at kiloene forsvinner noe senere.

For meg er det urealistisk å tro at jeg skal ned i en vekt på 60- 70 kg. Ikke er det realistisk, og ikke har jeg tenkt å bruke verken tid, eller energi på å komme dit. Ikke er det ett brennende ønske heller. For meg er det mine ønsker som skal stå i fokus. Jeg har ikke fokus på hva den perfekte vekta mi egentlig burde være. Jeg tenker ikke hvor mange kilo jeg burde gå ned før jeg har den vekta det perfekte samfunnet mener jeg bør ha. Hadde jeg hele tiden tenkt at vekta mi burde være 60 kg, så kunne jeg jo bare ha gravd meg ned i den mørkeste kjelleren. Det hadde jo tatt fra meg all motivasjon. Jeg eier ikke en vekt en gang. Jeg tror om man hele tiden fokuserer på hva som er den perfekte vekten, så vil man ha mindre sjanse for å lykkes. Fokuset må være på hva som er den rette veien for deg, og jeg tror man selv må kjenne hvor man ønsker å være. Veien til lykken er ikke et tall på badevekta. Det er kun dine ønsker, og dine mål som betyr noe, og det er kun du som velger hvilken vei som er den riktige for deg for å komme dit du ønsker. Husk alltid  : Det " umulige " er 100% mulig!

Treningene mine på " Bare Trening " fungerer veldig bra. Fire treningsøkter pr.uke blir gjennomført, noen ganger fem. De fleste helger, og en gang i uken, så trener jeg ofte med to fra treningsgruppen vi hadde. Det er fint å ha noen andre der på treningssenteret, noen man kjenner, noen man er trygge på. Reperasjonsalderen er kommet føler jeg til tider, men det er nok andre årsaker enn alder tror jeg.  Sete/bekken krangler veldig i blant, det samme gjør innsiden av den ene foten. Innsiden av foten er så vond at jeg kjenner på en dyp respekt for alle som lever i daglige smerter. CT av ryggen ble tatt forrige fredag, og jeg kjenner jeg er spent på om undersøkelsen viser noe. Kiropraktoren spurte om jeg hadde ødelagt ryggen noen gang. Det har jeg ikke, men jeg var i en bilulykke for sikkert 27 år siden. Kanskje ble noe skadet tilbake da, og som jeg virkelig får kjenne på nå. Jeg har slitt i mange år med å sitte på huk, eller kne, da kommer det smerter i ryggen med det samme...nå er det enda verre. Tiltross for disse utfordringene, så prøver jeg å være aktiv. Det er pga rygg, og fot at jeg ikke har trent på snart en uke, men jeg har fått beskjed om at jeg bare må komme i gang igjen. Tilbake til tredemølla, men ikke på full maskin. Ikke for mye bakker, og ikke for høyt tempo. Jeg skal trene med smertene, men jeg skal ikke trene om smertene blir sterkere. Treningene er så viktige, og så lenge jeg kjenner smertegrensen min, og ikke gjør vondt verre, så er aktivitet bra. Trene må jeg. Jeg er faktisk kommet dit at jeg må. Det er krise om jeg skulle ha fått et treningsforbud. Da hadde jeg nok ganske fort lagt på meg igjen, og det skal ikke skje.

Den tøffe reisen vil aldri være over. Jeg må kjempe kampen livet ut, men jeg er helt rolig på akkurat det fordi jeg tar det i mitt tempo, og fordi jeg aksepterer at det vil komme både nedturer, og bratte bakker underveis.

Lekkert fra Boheme

Reklame | Alexis Mote

Boheme har mye lekkert! Jeg liker mye av stilen deres. Alt er nok ikke min stil, men mye er lekkert. Ofte kombinerer jeg andre plagg med plagg fra Boheme. Jeg liker spesielt godt jakkene til Boheme, men har også stilige skjørt og et par overdeler.

Forleden fikk jeg to nye Bohemejakker i nydelige farger. Begge fra Alexis Mote. De er så flotte, og i skikkelig lekre farger. Dere som følger bloggen min vet at jeg elsker farger. Boheme er veldig god på farger, og stilige design. Det er klær som skiller seg ut, og det liker jeg også at klærne mine kan gjøre.

Boheme sommer har mye flott. Du se mye av Boheme sin kolleksjon her : https://www.alexismote.no/merker.php?produsent=10

Den røde, lange jakken med hette er min store Boheme favoritt.  Har to av de fra før. En kremfarget og en brun. De er så gode å ha på seg. Romslige, men sitter likevel så fint. Liker detaljene, fargen. Nydelig rød. Fin jakke som kan brukes som en tynn ytterjakke på våren, eller ha på seg på sommerkvelden. Fin som " innejakke " høst og vinter. https://www.alexismote.no/p/overdeler/jakker/boheme-jakke-med-hette

I vår kom det en ny, lekker jakke fra Boheme. En kortere modell en den røde, men så fin! Lekker er den! Fargen er jo også helt nydelig. Rosa, og en rosa farge som jeg virkelig liker, og føler at jeg kler. Linjakken er som sagt en kort modell, men fin å ha en lengre topp, eller singlet under. Hvit for eksempel, i alle fall vår og sommer. Sort når det er høst og vinter. Jakken sitter også så utrolig fint på meg, også i ryggen som er noe av det første jeg sjekker når jeg prøver nye klær. Plaggene må sitte fint i ryggen. Minst mulig valker. Boheme har også bukser i denne fargen, der er singlet, og en supertøff kjole. Den korte jakken kommer også i rødt, og sort i nesten samme modell. Her er den rosa jakken : https://www.alexismote.no/p/overdeler/jakker/boheme-jakke-kort-rosa

Begge jakkene har jeg kjøpt hos Alexis Mote, i nettbutikken deres. Begge jakkene skal med i kofferten når jeg neste uke setter kursen nordover. Da er det ferie, og vi skal til Nordkapp. Vi gleder oss stort til å se den delen av landet, og håper virkelig at været skifter, og at værgudene er på vår side, og lar oss se Nord-Norge i skinnende sol, eller i alle fall i oppholdsvær. Kanskje noen av leserne mine vet om stormotebutikker jeg bare MÅ besøke på min vei nordover. Hvilke butikker finnes i nord?

Ønsker dere en nydelig onsdag. Jeg skal til kiropraktoren med den smertefulle foten. En uke siden trening, og det nærmer seg krise.....skikkelig krise. 

Sommer fra Pont Neuf

Reklame | Pont Neuf

Har man først blitt kjent med Pont Neuf, så har man funnet en venn for livet som man aldri vil slutte å elske. Passformen er så utrolig god. Plaggene sitter så fint på kroppen, og Pont Neuf er innmari flinke med farger og design.

Når det er sagt, så må jeg understreke at i kolleksjonene til Pont Neuf, så er der jo selvsagt ulike modeller, så her må man bli litt bedre kjent med de modelleen som finnes. Pont Neuf er heller ikke ren stormote, så her kan kvinner i alle størrelser finne sine favoritter. Pont Neuf starter på XS og går opp i 3 XL som er en str. 54/56. Overdelene jeg ofte velger heter kjole, og kan brukes til nettopp det om du er komfortabel med å vise beina. Jeg bruker de til tunika fordi jeg er ganske høy. Jeg er 178, og har dermed høyden til å bruke kjole som tunika. Noen kan bli for lange, en som regel fungerer det veldig fint.

Mange av Pont Neuf sine klær sitter inntil kroppen, og viser våre kvinnelige former. Det er utrolig flott! Jeg har jo alltid sett hvor mye finere det er med klær som sitter inntil kroppen, men jeg har liksom aldri fått det ut i praksis selv. Det er til tider innmari vanskelig å få med seg hodet til å tenke, og se sannheten. Vi tror at store, romslige topper skjuler alle valkene våre, og det gjør de vel også, men de får også kroppen vår til å se så mye større ut. Det tar tid å endre, også når det kommer til å gå med andre klær enn det vi er vant til. Det tok tid for meg å kjenne på at jeg kunne gå med kroppsnære overdeler. Hodet sa store, vide overdeler, speilet, og fornuften sa noe helt annet. Nå har jeg blitt ganske komfortabel med litt kroppsnært.

Pont Neuf sommer er en flott kolleksjon med mange flotte farger, og spennende design, som alltid. Jeg blir aldri skuffet over Pont Neuf. Der er alltid plagg som ikke jeg kler, og som ikke er min stil. Plagg som er for korte, og bukser som jeg ikke passer, men i en hel kolleksjon, så skal det noe til at alt passer smaken, og kroppen 100%. Det meste derimot er klær for mitt øye, og min kropp. 

I sommer er det en del blomster fra Pont Neuf. Nydelige modeller, både tunikaer, topper og kjoler med blomsterprint. Der er en del lin, og den serien er nydelig å ha på seg. Linkolleksjonen har topper uten armer, tunikaer, bukser og jakker. Jeg har lagt min elsk på toppene uten armer, og da med linjakken utenpå. Kommer i nydelig grønt, i hvitt, sort og sand. Søstermarket " Choise " har også lekre linoverdeler i sommer.

Der er ellers litt maritimt, og der er de klassiske Pont Neuf overdelene/ kjolene. Her må jeg trekke frem modellen " Maya " - lekker i fargene lime og hvitt. Skikkelig sommer!

" Ingrid " er en maritim modell. Dette er en kjole man kan få i rødt og hvitt, eller i blått og hvitt. Uten stropper, klar for sommer og sol. Jeg er jo ikke komfortabel med å vise armer, men gjør faktisk et unntak på bloggen i dag. Nydelig på varme dager på terrassen, flott på stranda, eller i båten. Fin nok for en spradetur i byen.

Modellene " Lisbeth " og " Maya " er nydelige modeller med blomsterprint. Også her får man en nydelig følelse av sommer. " Lisbeth " som er den lyse modellen får man i topp, og tunika, og " Maya " får man i tunika og kjole. Velger man tunika, så heter modellen der " Riva."

Til slutt så må jeg skrive noen ord om " Erika." Egentlig er dette en kjole, og kan absolutt brukes til det. Jeg skal bruke den til tunika. Utrolig nydelig på! Myk og herlig, og jeg synes den er innmari stilig. En slags lang collegegenser med hette, bare mye stiligere, og mye bedre å ha på seg. Modellen finnes også i jakke, den heter " Elin." Jeg kommer til å bo i disse to når vær og temperatur tillater det.

Du kan se hele Pont Neuf sin sommerkolleksjon her : http://pontneuf.dk/sommer-2018/

Det er mange butikker som fører Pont Neuf. Både stormotebutikker og " ordinære " butikker. Lurer du på hvor der er en forhandler i nærheten av deg, så har jeg en oversikt og kan hjelpe deg.

Ha en nydelig søndag hvor du enn befinner deg. Her i sør har vi jo sommer med stor S. Jeg merker at varmen er veldig utfordrende for lymfebein og lipødemkropp.  I tillegg har jeg ikke trent på 5 dager, og den dårlige samvittigheten gnager intenst. Trening er utelukkende akkurat nå pga en fot som igjen er så smertefull at jeg ikke kan trene. Heldigvis skal jeg til kiropraktoren igjen til uken, og da satser jeg på å få hjelp mot smertene. Hverdagen kan være utfordrende i blant, og det er jeg nok ikke den eneste som føler på. Likevel må vi gripe fatt i alt det andre som gjør livet så innmari ålreit :-)

Pupper som henger og stropper som gnager

Reklame | Atelier Alexandra, Snefrids Hus

Det å finne undertøy som sitter som det skal, det er en hel vitenskap, og kan fort skape stor frustrasjon. Du kjenner deg sikkert igjen?  Jeg føler undertøy er en veldig viktig del av velværefølelsen min. For meg er det viktig å finne en bh som sitter som den skal. Jeg hater å føle at det buler, og at alt av ekstra håndtak, og valker blir synlige. Med en gang en bh blir feil, så ser det ikke bra ut. Jeg prøver å finne riktig cup størrelse sånn at puppene ikke tyter ut. Det er ikke pent når cupen blir helt feil, og ikke føles det særlig behagelig heller. Man går stadig og løfter. Man retter på bh, man retter på stropper, og man må redde puppene som er i ferd med å falle ut. Undertøy er ikke lett.

Noen kan trylle. Alexandra Jocker Boekhout er en av de. Alexandra er Norges eneste undertøysmodist, og har eget atelier, og butikk i idylliske Lillesand. Her kan du får spesialsydd din egen bh, eller ditt eget badetøy. Alexandra kan undertøy til fingerspissene. Alexandra syr ut i fra dine ønsker . Det nytter ikke at noen sier hva du passer, så lenge du ikke har følelsen av velvære når du har det på, Alexandra er opptatt av å gi tips, og råd, men det er du som bestemmer hvordan undertøyet, eller badetøyet skal være.

Noen damer har små bryster, men så trekker de kanskje en del over ryggen. Noen har store bryster, og sliter med å finne en bh som er stor nok. Noen har litt forskjellig størrelse på puppene sine, mens andre igjen har protese. Felles for mange kvinner i dag, er at de har problemer med å finne en bh som sitter som den skal, selv i spesialforretninger. Det er her Alexandra kan være til stor hjelp. Alexandra syr på mål. Du velger selv stoff, blonder eller ingen blonder og selvsagt hva slags modell du ønsker. Når det kommet til badetøy, og spesielt badedrakter, så kan Alexandra sy med både armer og bein, og du kan få en badedrakt som gjør at også du kan nyte sommer og bading. Bikini kan for eksempel være en fin topp, og en høy truse slik at du får dekket det du ønsker. Eller en truse med bein, eller et skjørt.

For Alexandra, så begynte det som en hobby. Alexandra fant aldri en bh som satt perfekt. Det var da hun begynte å sy sine egne, og hobby ble til jobb da hun flyttet til Norge fra Nederland sammen med familien sin. Alexandra erfarer at mange damer går rundt med feil bh-størrelse, noe som kan føre til både lut rygg, vonde skuldre og vond nakke. Klærne sitter ofte ikke som de skal når bh blir feil. Hun har hatt kunder som kommer og forteller at de har fått bedre helse etter at de kjøpte seg en spesialtilpasset bh. De går fra butikken med en rakere holdning. Klærne sitter penere og de får en mye finere silhuett.

Ofte ser man at bh'ene lager fine valker på ryggen som igjen blir synlige under overdelen. Valkene tyte ut der bh'en stopper. Jeg må ha noe som dekker over valkene uten å bruke shape up. Shape up er ikke så behagelig annet enn i spesielle situasjoner. I følge Alexandra så er det sånn at de aller fleste av oss får denne valken når bhen gjør jobben sin og støtter og løfter brystene. Den største feilen mange kvinner gjør er at de velger en bh som er for stor i størrelsen. Da vil den havne langt opp på ryggen, brystene vil sige fremover og holdningen bli mer lut.

Neste lørdag, 2.juni kan du treffe Alexandra på velværedagen på Snefrids Hus. Hun skal lære oss om cuper, og størrelser. Hva betyr tallene og bokstavene? Hvordan finner man den riktige bh'en? Hva er den riktige bh'en til min kropp? Hun vil også fortelle hva hun driver med som undertøysmodist, og hvordan hun kan hjelpe deg med å spesialsy undertøy og badetøy.

Velværedagen neste lørdag blir ett unikt arrangement. En dag mange har savnet, og som mange vil sette pris på. En dag hvor du kan lære masse, og dermed kaste mange frustrasjoner på båten. En dag du fortjener.

Lørdag 2.juni starter vi i hovedsalen på Snefrids Hus kl.12.00 hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi skal også lære litt om makeup. Hva slags farger kler jeg, og hvordan legger jeg en fin makeup.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv. Etter pausen vil dere få høre mer om undertøy fra Alexandra.

Dette blir en flott dag! Ta med deg ei venninne eller to, ta det som en mor-datter dag, ta med deg svigermor, eller syforeningen - eller hvorfor ikke ta det som en dag kun for deg selv? Skulle du bo noen mil unna, så ta det som en fin dagstur. Det er verdt det!

Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

Påmelding : heidirosanderlund@gmail.com

 

 

 

T-skjorten med den gode armlengden

Jeg får så mange henvendelser fra lesere som er på utkikk etter overdeler med god armlengde. Dette har jeg skrevet mye om på bloggen. Det er ikke lett å finne gode, og fine overdeler med en like god armlengde. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å produsere en god lengde på armer når det er så mange som ønsker det. Noen er flinke, og de skal man rose.

Jeg har funnet noen overdeler som har god armlengde, og som i tillegg er fine. Ikke mange, men noen. De fleste av de jeg har overvintret både en og flere sesonger i klesskapet mitt. Jeg er stadig på leting.

For dere som leter etter t-skjorte, så har jeg skrevet om favoritten før, men jeg nevner den gjerne igjen : T-skjortene fra No Secret. Nå er det mulig at No Secret har flere t-skjorter, så du må sørge for at du får den med god armlengde, og årets modell gjerne. Den beste t-skjorten ever. T-skjorten som er akkurat slik jeg ønsker den : God på lengde, en t-skjorte med god passform, en t-skjorte som har en veldig god armlengde, og som dermed skjuler det jeg ønsker å skjule av grevinneheng og løshud. At den er fin å se på, det er selvsagt også en viktig ting. Er det rart at t-skjorten nå finnes i nesten alle regnbuens farger på klesstativet mitt.

Jeg er høy. Jeg er 178 cm , så jeg kan ha overdeler med god lengde. Jeg liker at overdeler har en god lengde. T-skjortene fra No Secret har en lengde på ca 90 cm, og til meg, så er det en god lengde. T-skjortene går i hele størrelser, og jeg har kjøpt str. 50. Jeg har egentlig ikke funnet en eneste "feil "  med den, så i mine øyne, så er den perfekt. Jeg kan ikke skjønne at ikke flere kan produsere t-skjorter med en slik lengde, og ikke minst med en slik, god armlengde? T-skjorten  har en veldig god passform, og det gode stoffet får den til å falle fint.

Jeg digger denne t-skjorten! Det er ei sånn t-skjorte som man kan ha mange av. Der er en del dager i løpet av sommeren hvor man ønsker å ta på seg " ei ordinær " t-skjorte. Denne er ordinær, men likevel veldig pen, og er en t-skjorte for flere anledninger. Og selv "ordinære" t-skjorter skal føles gode.

Min store t-skjorte favoritt kommer altså fra No Secret. Årets modell er i 62% viskose, 33% polyester, og  5 % elastan. Stoffet er tungt, så det faller veldig fint, og t-skjorten sitter dermed utrolig fin på. Se også godt på bildene av t-skjorten, og se på den gode armlengden. Hurra! Her snakker vi en armlengde som dekker nesten halve armen. En armlengde som dekker det meste av det vi ikke ønsker å vise til omverdenen.

Den perfekte armlengden for oss med grevinneheng, løshud, og valker - den er innmari vanskelig å finne. Jeg får så mange henvendelser fra dere som leser bloggen om nettopp dette. Hvor finner man fine, lette sommeroverdeler hvor også armene kan føle seg vel? Hvor finner man vanlige t-skjorter med gode armer? Hvor finner man overdelene med armlengde som skjuler det man ønsker å skjule? Ett stort hurra for dere som ikke bryr dere om grevinnehenget, løshuden, og valkene som disser, for det er jo sånn det skal være....men for oss andre, så er det så frustrerende at ikke produsentene skjønner at vi ønsker god armlengde! Hvor vanskelig kan det være å legge på noen få cm på armene? No Secret har i alle fall skjønt det på akkurat denne modellen.

Følg meg gjerne på Snap og Instagram : heidirosander

 

En dag som vil bety så mye

Reklame | Snefrids Hus. Atelier Alexandra

Det nærmer seg velværedagen på Snefrids Hus. Ett unikt arrangement. En dag mange har savnet, og som mange vil sette pris på. En dag hvor du kan lære masse, og dermed kaste mange frustrasjoner på båten. En dag du fortjener. Likevel merker jeg at sørlendinger ikke er som mange andre. Det skal tenkes, og vurderes opp og i mente. Hvorfor ikke bare bestemme deg for at dette, dette skal du være med på? Det blir en dag du vil huske, og Snefrids Hus ligger så idyllisk til i Reddal i Grimstad.

Lørdag 2.juni starter vi i hovedsalen på Snefrids Hus hvor vi er omgitt av vakre lysekroner. Her skal vi lære om farger og fasong, og vi skal lære hvordan klær kan sitte bra på kroppen. Passform, farger og design på klær er noe mange kvinner sliter med.

Vi skal også lære litt om makeup. Hva slags farger kler jeg, og hvordan legger jeg en fin makeup.

Vi tar et avbrekk før lunsj, og rusler inn i skogen med tomme kurver. Her skal vi få lærdom om urter, og blomster som vi kan spise til lunsj, og vi skal lage vår egen te. Hva er vel bedre enn å nyte et måltid som man har vært med på å lage selv.

Etter lunsj kommer mer spennende.  Alexandra fra Lillesand er Norges eneste undertøysmodist. Alexandra skal ta oss inn i en ny verden. Alexandra kan undertøy til fingerspissene, og hun elsker å lage badedrakter med armer og ben. Tenk så deilig å finne undertøy, og badetøy som faktisk passer. Alexandra kan hjelpe deg med cuper, og type bh for din byste, og din kropp. Hvordan skal egentlig en bh sitte? Hvordan vet man hvilken cup man er? Hvilken bh type passer for deg? Visste du at du også kan få skreddersydd undertøy, og badetøy?

Dette blir så spennende! Ta med deg ei venninne eller to, ta det som en mor-datter dag, ta med deg svigermor, eller syforeningen - eller hvorfor ikke ta det som en dag kun for deg selv? Skulle du bo noen mil unna, så ta det som en fin dagstur. Det er verdt det!

Vi starter drømmehelgen vår lørdag 2.juni kl.-12.00, og avslutter kl.17.00

Pris for dagskurset er 490 kr, og inkluderer også mat og drikke.

Før vi avslutter helt på lørdag, så vil dere få muligheten til å kikke rundt, og få en god prat med både Snefrid og Alexandra. Vi gir gode tilbud til dere som kommer. I tillegg til kjoler, og undertøy, så er der også en liten gårdsbutikk på Snefrids Hus.

For dere som ønsker ett helt personlig kles, og makeup kurs med overnatting på Snefrids Hus, så kan vi ønske dere velkommen fra fredag 1.juni. Ta da kontakt for mer informasjon.

Påmeldingsfrist er FREDAG 25.MAI

Påmelding : heidirosanderlund@gmail.com

Du kan lese mer om Snefrids Hus og Atelier Alexandra her : https://www.facebook.com/snefridshus/   ,    http://www.snefridshus.no/ og her https://www.facebook.com/Atelier.Alexandra/

Vi gleder oss til å treffe deg!

En real treningsøkt for huden

Reklame | Klinikk Nova

Jeg ønsker å sette egentid, og egenpleie i fokus. Det er på tide at du setter deg selv litt i første rekke, og det er på tide at du ikke har dårlig samvittighet fordi du gjør gode ting for deg selv. Har du det godt, så har de rundt deg det godt. Smiler du, så smiler andre. Ingen er tjent med en sliten deg som føler at alle rundt deg er viktigere enn deg selv. Du fortjener å være god mot deg selv, og egentid, og egenpleie er så viktig.

Uansett hvilken alder man er i, så er man aldri for gammel til å tenke på seg selv, til å gjøre gode ting for seg selv. Og har man anledning økonomisk, så har man også tiden. Det kalles prioritering. Å ta vare på seg selv betyr ikke at man verken er selvopptatt eller jålete. Å ta vare på seg selv, det å sette av litt tid til seg selv, det er kun positivt. Det gir energi, og masse gode følelser. Jeg har fra jeg var i tenårene alltid tatt vare på huden min. Jeg renser hud morgen, og kveld. " At du gidder " for jeg ofte høre. Jo, jeg gidder. Jeg har alt igjen for at jeg har tatt vare på huden min gjennom årenes løp.

Hud for meg er viktig. Huden spiller på lag med meg. Likevel trenger den pleie som ikke jeg alltid kan gi den selv. Uansett hva slags hud man har, så er det viktig å gi den god pleie. Både for å få en finere og bedre hud, og ikke minst til å finne produkter som passer din hud, og som er gode for din hud. Det er ikke alltid den beste ideen og bare ta en ansiktskrem på hylla i butikken.

Forrige søndag skrev jeg om en spennende hudbehandling som jeg nå skal teste ut i samarbeid med Klinikk Nova. Behandlingen er en av de hotteste innen hudpleie for tiden. Behandlingen heter Green Peel. Green Peel er naturlig hudfornyelse. Green Peel er medisinsk utviklet peeling, utviklet på 100% naturlige virkestoffer, uten kjemiske virkestoffer som irriterer huden. Green Peel inneholder kun rene planter, og urter. Her brukes bla aloe vera, og blæretang. Behandlingene er nr.1 i verden på nettopp hudfornyelse. En rekke kjente personer bruker disse behandlingene. Green Peel er utviklet av hudlege dr. Christine Schrammek allerede i 1958. Datteren dr. Christine Schrammek - Drusio har gjort behandlingen medisinsk underbygget. Behandlingen passer absolutt alle.

Jeg har nå hatt den første av i alt tre behandlinger med Green Peel på Klinikk Nova. Hudpleier, Ingunn Pernille ga meg " Green Peel Fresh Up " som første behandling. Dette er den mildeste av de tre Green Peel behandlingene og den egner seg ypperlig som en behandling når du trenger "den ekstra gløden". Den fornyer hudoverflaten og jobber lett innenfra med å fornye huden din.

Det som er så unikt med Green Peel er at den er helt naturlig, det er en urteblanding som masseres inn i huden, og som jobber fornyende, rensende og antiinflammatorisk i huden din. Det gjør at Green Peel passer for alle, også de som har sensitiv hud. Behandlingen speeder opp hudfornyelsesprosessene i huden. Etter Green Peel Energy og Green Peel Classic vil huden flasse i et par dager og etter kun 5 dager har du "ny hud" som oppleves og ser friskere og glattere ut. Green Peel kalles en treningsøkt for huden, nettopp fordi den speeder opp prosessen og hjelper huden til å fornye seg raskere.

Green Peel bekjemper aldring, og tap av spenst. Green Peel skal gi synlig bedring på uren hud, akne, arr, ujevn hudtone, pigmenter avhengig av årsak, solskadet, grå og gusten hud samt store porer.

Den første behandlingen var nydelig. Først en skrubb, og så ble det lagt på en maske. Dette var virkelig velvære. Man kjente at huden jobbet på en veldig god måte. Grønn og fin ble jeg som dere ser, men for en fantastisk følelse det var å ligge på benken, og kjenne at huden fikk god pleie. Det er nydelig å få massert Green Peel'en inn i huden. For ikke å snakke om følelsen etterpå. Det føltes som om huden var ny. Myk og god, og jeg følte den glødet. Jeg følte den glødet lenge. Huden min likte behandlingen. Det var ingen negative ting å sette fingeren på - kun optimal pleie for huden som man virkelig kjente etterpå., og en hud som glødet og så fin ut.

Klinikk Nova har to salonger her i Kristiansand. Klinikk Nova tilbyr vel det aller meste innen hud, hår, vipper og negler. De har en salong i Skippergada, og en salong på Hamresanden. Ingunn Pernille er hudpleier ved klinikken på Hamresanden. Klinikk Nova skal ha skryt for to viktige ting i tillegg til den nydelige Green Peel behandlingen : Atmosfæren. Man senker skuldrene helt når man går inn døren, og man blir tatt så godt i mot. Jeg kan fort bli skeptisk fordi jeg må føle meg trygg på slike salonger. Her følte jeg tryggheten fra første stund. Ingunn Pernille er jo også ett nydelig menneske, noe som betyr masse. Benken jeg lå på under behandlingen er pluss nummer to. Ofte er slike benker smale, i alle fall for meg som er en størrelse for stor. Blir de smale, så ligger jeg vondt, og er de i tillegg spinkle, så ligger jeg på nåler, livredd for å ødelegge benken. Benken på Klinikk Nova var en drøm å ligge på! Bred, solid, og så fantastisk god at jeg tror jeg sovnet litt mens jeg lå med masken på. De fleste tenker kanskje ikke over dette med benken fordi det ikke er noe problem, men det er en viktig ting for meg, og alle andre som er litt romslige.

 

Neste behandling med Green Peel blir i slutten av mai. Det skal gå ca fire uker mellom hver behandling. Neste gang skal jeg prøve Green Peel Energy. En dypere variant og som passer ypperlig for de som trenger dypere antirynke. Effektiv på rynker, pigmentflekker, store porer og akne. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Du finner Klinikk Nova her : https://www.facebook.com/klinikknova/ og her : https://www.klinikknova.no/

Green Peel behandlingene kan du lese mer om her : https://www.schrammek.no/

 

 
 
 
 
 

 

 
 
 
 
 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

Ny allværsjakke? Her er min favoritt

Er du på jakt etter ei ny allværsjakke? Her er min store favoritt.

 

Veiviser fra Stormberg, det er utvilsomt jakkefavoritten min, allværsfavoritten min. Veiviser jakken dekker rompa med god margin, har en utrolig god passform, og er bare veldig god å ha på seg. De fleste kvinner leter etter jakker som dekker baken, og allværsjakker er ofte korte modeller, men Veiviser er jakken som tilfredsstiller rompekravet. Det er første gang jeg har funnet ei skikkelig turjakke som har en så god lengde at den dekker rompa ordentlig godt. Ofte stopper de gode turjakkene på rompa, eller kanskje en cm under. Jeg vil ha en turjakke som går godt under rompa, og er rompa dekket, så blir helheten så mye bedre. Man føler seg vel, og det er jo alltid den følelsen man er ute etter.

Veiviser fra Stormberg er en trekvart jakke, og jeg har ikke hatt en bedre turjakke på meg. Alt stemmer liksom, og jeg fikk nettopp denne følelsen når jeg tok den på meg for første gangen. Jakken er vind- og vanntett, den er fukttransporterende, og passer dermed ypperlig i allslags vær, enten det er vind, regn eller snø. Veiviser trekvart jakke er en sporty kombinasjon av en klassisk regnkåpe og en teknisk skalljakke. Veiviser trekvart jakke har ProreTex© membran, og skal vi være litt tekniske nå, så betyr ProreTex  en membran med gode vanntette, vindtette og fukttransporterende egenskaper som brukes i ytterbekledning utviklet spesielt for aktivt friluftsliv. Veiviser har fleecefor i halsen, den har tapede sømmer, og refleksfelter. Jakken har dobbel stormklaff, og gode lommer. Den har også ventilasjonsåpninger under armene.

Nå i vår har Stormberg kommet med Veiviser jakken i to nye, flotte farger. Det er så herlig med farger. Farger gjør i alle fall meg utrolig glad. Veiviser kommer i  " Provence ", en nydelig lyseblå farge, og den kommer i " Brandied Apricot " som er en flott, lys rosa farge. Jeg valgte " Provence ", og den fargen føles veldig riktig til meg. Jeg føler meg vel i den, og jeg synes den er utrolig fin. Jeg blir oppriktig i mye bedre humør når jeg får på meg sånne gode, glade farger.

De to nye, flotte fargene i Veiviser går opp i str. 4 XL, og jakken passet fint til meg i 3 XL. Jeg kan ikke legge på meg for å si det sånn, men det var vel heller ikke planen. Jeg er vanligvis 48/50, så vet dere litt i forhold til størrelsene. 4 XL som er største størrelse er da en 50/52. Trenger du en størrelse større, så kan man få Veiviser i 5 XL om man velger fargen som heter " Jet Black." Du finner Veiviser her : https://www.stormberg.com/no/veiviser-trekvart-jakke-dame.html#10347760133

Vi stråler mer når vi bruker farger. De fleste " gjemmer " seg bort i alt det sorte, men jeg kjøper gjerne klær som skiller seg litt ut dersom fargene, og passformen er meg. Det gjør jeg ikke fordi jeg vil skille meg ut,  men jeg elsker farger. På dager hvor allværsjakke er på sin plass, så skal jeg nå stråle i min nye, lyseblå Veiviserjakke, og jakken, den skal få bli med meg i kofferten når vi snart skal på ferie nordover.

Les mer i arkivet » Juli 2018 » Juni 2018 » Mai 2018
heidirosander

heidirosander

48, Kristiansand

Kristiansandspige på 48 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 25.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker