En størrelse for stor – HeidiRosander Velkommen inn i min hverdag på godt, og vondt som en størrelse for stor….

Reklame | Twentyfour

Mange bare rister på hodet av meg. Akkurat det lever jeg godt med. Noen lurer på om jeg har en hel familie som har flyttet inn hos meg. Da smiler jeg, og skjønner godt hva de mener. Men her i huset bor jeg fortsatt alene selv om visse ting kanskje kunne tyde på at det bodde en storfamilie her…..

Jakker. Jeg elsker jakker. Jeg elsker jakker i ulike fasonger, og farger. Jeg elsker det klassiske, det røffe, det feminine, og det fargeglade. Tøffe design, eller ensfargede. Jeg har ikke noe forklaring på hvorfor jeg har denne store lidenskapen for jakker, men den er vel bare en del av hele min lidenskap for klær. Nå som høst og vinterjakkene skal bort, så er det frem med vår og sommerjakkene. Da er det de som skal få skinne. Jeg blir helt varm om hjertet jeg når jeg ser flotte jakker, som feks softshelljakkene jeg selv selger i nettbutikken min. De er så flotte med sine mønster og farger, men jeg liker også godt det feminine og elegante. Og jeg digger turjakkene fra Twentyfour som man fint også kan bruke i hverdagene. Det er så vanvittig bra at Twentyfour produserer sine jakker opp i str. 54. Ikke alle går så høyt, men et godt utvalg gjør det. Og jakkene de er av høy kvalitet, de er flotte å se på, og man får fine farger.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg nå skal rydde bort de varme jakkene, og få ned alle vår og sommerjakkene, så er det med en liten sorg. Ikke fordi vinter blir til vår og sommer, men sorgen, den går på at så altfor mange jakker nå har blitt for store for meg. Det blir feil å si sorg med stor S, men med tanke på alle jakkene jeg har, så blir jo det en sorg på en måte. Alle jakkene som må legges bort, mange av de er jo heller ikke mye brukt, og de er jo så fine. Så da må jeg på jakt etter nye jakker, men jeg kommer ikke til å investere i mange nye denne våren og sommeren. Målet mitt er å gå ned det dobbelte av det jeg har gått ned nå, så da blir det helt feil å investere i flere nye jakker. Det å sy inn jakker, det regner jeg også med at er en kostbar affære.

Jeg har vist en del turklær, og flotte jakker fra Twentyfour på bloggen. Twentyfour har sett behovet det har vært for store størrelser, og har et godt utvalg av bla jakker for oss som ikke bruker verken 38, eller 42. Dette gleder mitt hjerte som jeg har sagt mange ganger før. Twentyfour har designet og utviklet sports og fritidsklær siden 2006, og har hovedkontor og showroom her i Kristiansand. Twentyfour har sett behovet for store størrelser også i turklær, og har nå store størrelser i noen av sine plagg og kolleksjoner. Så kan man ikke forvente at alle plagg de selger skal være i alle størrelser. Man må se behovet, og etterspørselen. Skal vi få beholde et godt utvalg av denne type klær også i store størrelser, så må også vi som bruker store størrelser også kjøpe klærne. Det nytter ikke å sitte å klage at ingen produserer klær til oss visst vi ikke griper muligheten som er der. Så vil vi ha et godt utvalg, så må vi også bruke tilbudet som finnes. Det gjelder ikke bare turklær, men alt av klær.

Jeg har lyst til å vise dere to nye, flotte vårjakker fra Twentyfour på bloggen i dag. De fleste av jakkene jeg har fra Twentyfour er i størrelse 52. De to nye, de er begge i str. 48. Den ene kunne jeg nesten hatt i str. 46. Veldig gøy!

Den første er Flåm 3L skalljakke. Flåm har jeg hatt tidligere også, og er veldig fornøyd med den. Det er Flåm og Finse jeg har – super fornøyd med begge to. Den nye Flåm skalljakken er i en herlig klar rød farge. Denne er i str. 48, og akkurat denne går ikke høyere enn str. 48. Der er andre Flåm jakker som går opp til størrelse 54. Det gjør og noen av Finse jakkene, så der er jakker som går høyere opp enn hva akkurat denne nye jakken min gjør.

Flåm er en tynn og lett 3-lags skalljakke med mekanisk stretch og tapede sømmer. I denne jakken er meshfóret erstattet med tricot innside, slik at den får lav vekt og pakkvolum. Jakken er i et vanntett materiale med vannavvisende glidelåser i front og på lommer. Ventileringsglidelåser under ermene som er dekket av klaff. Formsydd hette med elastikk i front og side. Justerbar vidde nede på jakken. Denne gleder jeg meg stort til å begynne og bruke nå fremover. Den sitter fint på meg synes jeg, og den er utrolig god å ha på seg. Noe som er veldig positivt med vektnedgangen min det er også at jeg nå bruker kortere plagg og jakker uten å tenke på det fordi jeg ser at jeg nå veldig fint kan ha en kort lengde.

Den andre nye jakken jeg har anskaffet meg er en jakke som heter Mode. Dette er en en 2 lags skalljakke i en farge som heter gråhvit. Jeg synes hvit, og også denne gråhvite er utrolig fine farger. Man er kanskje litt skeptisk til hvitt, men nå ble det hvit jakke rett og slett, og jeg tenker det skal gå helt fint. Mode er en lengre modell enn Flåm, og den er også noe lengre bak enn foran. Dekker rompa veldig godt. Denne jakken kan man også få i sort, og mørke blå. Mode er en vind- og vanntett jakke med justering i livet og høy krage med hette inni. Den har vannavvisende 2-veis glidelås i front. Jakken har sidelommer med trykknapper. Dette er en skikkelig kul, praktisk og komfortabel jakke egnet til både fritidsbruk og en sporty turdag. Denne skal brukes mye også i hverdagen. Denne jakkemodellen går også opp til str. 48.

Jeg tror man må benytte nettbutikken til Twentyfour for å kjøpe jakker og andre turklær i store størrelser. Jeg tror ikke det nå er noen butikker som selger de store størrelsene til Twentyfour . Om jeg tar feil, så må dere arrestere meg. Det er utrolig synd at ikke flere butikker tar store størrelser på alvor når det faktisk finnes turklær til oss med former også. Jeg vet mange har prøvd å presse litt på i forhold til butikker der de bor, men lite har skjedd. Så jeg tenker at butikker som selger turklær og treningsklær virkelig må skjerpe seg. Det er en stor skam. Inntil videre må dere inn på hjemmesiden til Twentyfour for å se utvalget, og handle der.

Jeg startet som vanlig dagen på trening rett før kl.07. Søndag er løpedag for meg. Jeg løper korte intervaller på tredemølla, og går mellom intervallene. Fungerer veldig fint, og jeg gleder meg til jeg kan utfordre meg selv til å løpe lengre intervaller. Vel hjemme har jeg satt deig til et Skappelbrød, så nå blir det et par ferske brødskiver til lunsj. Ha en nydelig søndag! Her i sør skinner solen, men det blåser noe veldig. Vi blogges til lørdag!

Hjelp som det slenger nå. Det henger, slenger og disser både her og der. Noe har det vært lenge, men nå blir det bare mer, og mer og mer…

Løshud. Masse løshud. Etter å ha gått ned 23 kg, så har det blitt mye løshud gitt. Jeg har hatt løshud lenge, men minus 23 kg setter sine spor, og også på steder jeg ikke har hatt det før. Overarmene, der har jeg alltid hatt både grevinneheng og løshud, men ikke så mye som nå. Det henger og slenger godt der gitt. I tillegg har jeg faktisk fått løshud på underarmen. Huden har begynt å bli skrukkete, og den har begynt å henge litt, spesielt på høyre arm. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få løshud der også. Men jeg har skjønt at det blir løshud over det meste av kroppen når man får et stort vekttap, og kroppen spør ikke akkurat hvor det passer best å få det. Det samme gjelder hvor på kroppen man mister kiloene. Man må bare godta at man mister de der man mister de. Ofte er det jo feks brystene som får gjennomgå først, men heldigvis, det har ikke skjedd hos meg….ennå.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Løshud ja. Jeg vil tro at mange kjenner seg igjen i akkurat det, spesielt når man får et stort vekttap ganske raskt, men så har jeg jo også alderen. Jeg har jo blitt 54 år, og huden vil neppe trekke seg sammen på lik linje med når jeg var en del år yngre. I tillegg til armene, så har jeg fått løshud øverst på lårene. Det er ganske fascinerende å sitte og dra i løshuden der. Helt nytt for meg å ha løshud på lårene. Magen, der er det ikke så mye ennå selv om jeg har mistet mye vekt der også. Strekkmerkene som jeg ikke trodde jeg hadde noe særlig av, de har blitt synlige gitt, men det gjør meg absolutt ingenting. Strekkmerker er ikke stygt. Det kan sikkert være ulikt fra person til person, men jeg liker mine strekkmerker jeg…selv om jeg trodde at jeg nesten ikke hadde noen. De har ligget der og bare ventet på å poppe frem.

Det jeg gruer meg mest til, det er å se hvordan halsen blir når jeg forhåpentligvis mister enda flere kilo. Jeg ser at den begynner å bli litt sånn rynkete, noe skjer i negativ forstand. Jeg er blitt smalere i ansiktet, noe jeg er super happy for, men har ikke lyst til å få løshud og rynker på halsen. Det er jo noe alle kan se veldig godt. Nei, jeg vet jeg ikke bestemmer dette, og ja, jeg er sikkert forfengelig, men akkurat det ser jeg noe mørkt på. Men ikke så mørkt at jeg ikke vil fortsette reisen mot et enda lettere liv. Å få en lettere kropp trumfer alt dette.

Åreknuter. Åreknuter har jeg hatt masse av. Skikkelige klumper. Et sted på låret er det en stor klump med flere åreknuter. Denne klumpen var tidligere dekket av magen min, magen hang liksom over. Nå er det ingen mage som henger over den, så den er stor og tydelig. Etter jeg nå har mistet 23 kg, så føler jeg at jeg har fått en haug av nye åreknuter. Det er jo rene åreknutegalleriet på lårene mine. Men legen kunne fortelle at jeg nok ikke har fått flere åreknuter, men etter vekttapet så har de kommet mye mer frem, og flere har nok ligget under huden uten at jeg har sett dem. Om jeg klarer å gå dobbelt så mye ned i vekt som nå, så skal de fjernes. Jeg har fjernet åreknuter to ganger før, og den ene gangen var jeg også på det største tror jeg. De forsvant, men kom veldig fort tilbake igjen, sikkert mye pga vekten. Nå skal jeg vente til jeg nærmer meg målet mitt.

Jeg har søkt nettet opp og ned og i mente for å prøve og finne gode råd for om det er noe man kan gjøre for å unngå for mye løshud. Det er ganske nedslående fordi det ikke er noe magi her, men jeg må jo ha et bittelite håp. Om løshud finner jeg bla dette : Det er ikke uvanlig at store vekttap fører til slapp og overflødig hud. Det er ikke mulig å trene bort overflødig hud, men huden er elastisk. På lår finner jeg bla :Løs, overflødig hud på låret lar seg ikke trene bort eller strammes med kremer, laser eller ultralyd. Har du denne tilstanden, er en operasjon som fjerner overflødig hud og strammer opp gjenværende hud (lårplastikk) nødvendig. Æsj! Magen er det helst kirurgi som gjelder. Ved en abdominalplastikk strammes huden opp både på den øvre og nedre delen av magen. Denne operasjonen anbefales til personer med løs hud på magen både over og under navlenivå. Denne typen operasjon er mer omfattende. Huden strammes opp på den øvre og nedre delen av magen, samt at man strammer opp bukveggen. Hjelp! Det er liksom kirurgi som er løsningen om man får masse løshud, eller man kan akseptere det, og se på det som et bevis for hvor mye man har klart å gå ned. Så er det jo ting man vet er viktig, og det er å miste kroppsfett på den sunne måten, med trening, et balansert kosthold og uten å ha det travelt. Viktig å spise nok proteiner og drikke rikelig med vann. Jeg drikker vann, men er langt i fra veldig flink, så her har jeg noe å forbedre.

Det er laaangt igjen til at jeg overhode hadde fått et tilbud om kirurgi, og jeg tror neppe jeg hadde lagt meg under kniven heller. Da skal det bli fordi jeg får så mye at det går ut over livskvaliteten. Men pent er det ikke. Jeg tenker jo og på hva det vil gjøre med selvtilliten, og selvbildet om jeg skulle være så heldig å treffe en ny mann. This is me liksom. Jeg trenger ikke bekymre meg for verken det ene eller det andre nå. Jeg har ikke tatt av meg så mye av noe slikt hadde vært aktuelt nå uansett. En ny mann er det heller ikke i sikte. Selv om selvtilliten er blitt bedre med vektnedgangen, så er jeg ikke på noen arenaer pr nå hvor det kan være aktuelt å treffe en heller. Dating er ikke bare bare.

Jeg vet. Jeg bør bare akseptere all løshud og heng, og jeg synes jeg gjør det på en måte. Og så bekymrer jeg meg for ting jeg ikke vet resultatet av. Hipp hurra, og tommelen opp for dere som ikke bryr dere om verken grevinneheng, eller andre ting som henger og slenger, for det er jo slik det bør være! Man er som man er, og bør være fornøyd med det. Jeg er jo flink til å ha dette fokuset i veldig mange sammenhenger, og jeg har klart å akseptere veldig mye nå, så får vi se om jeg klarer det også fremover. Armene er som de er, og jeg er stolt over at de er blitt mindre,  og løshuden er kun for mine øyne på overarmene, men det vil jo bli synlig i sommer på underarmene….ikke pent, men et spor av et liv og en vektnedgang som jeg er så innmari stolt av. Jeg ser for meg at armene på sommeroverdelene vil bli lengre og lengre hehe. Men hipp hurra for minus 23 kg. Var hos fastlegen på kontroll på torsdag, og han smilte fra øre til øre hele tiden, og er så stolt over hva jeg har fått til. Det gjør godt.

I dag var jeg på trening kl.07 som vanlig, og hadde ei veldig god sykkeløkt. Den vanlige milen ble syklet i godt tempo.  Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen.

Opp 1,8 kg, det var det herlige resultatet vekta ga meg etter påsken. Fytti katta! 1,8 kg opp – jeg holdt på å få sjokk, og jeg gikk jo rett i den berømte kjelleren. Jeg hadde på forhånd stålsatt meg for at jeg nok ville gå opp, men 1,8 kg. Er det mulig….

Påska ja. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kose meg litt i påsken. Men resultatet jeg fikk av vekta, den forteller meg at det ikke skal mye kos til før vekta går opp såpass. Hadde det vært påsken i fjor, eller året før, eller året før det, men at det gikk såpass galt denne påsken, det er nesten så jeg ikke skjønner det helt. Samtidig leser jeg at kokkejævelen hadde gått opp over 5 kg etter påsken, så alene om å kjenne på det å gå opp, det har jeg nok ikke vært.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Før påsken, så hadde jeg tatt av meg 22 kg. Strålende fornøyd, og samtidig nok også litt utålmodig på å komme meg videre ned. Men 22 kg på ca 6 mnd, det er utrolig bra. En overlege jeg snakket med, hun syntes resultatet var helt fantastisk, så det tar jeg med meg. Hverdagen min er blitt så mye bedre, og jeg har det så mye bedre både fysisk og psykisk. Etter påskens utskeielser, så ble plutselig 22 kg i minus til 20,2 kg. Og jeg er jo en sånn person som ser på dette som et stort nederlag selv om jeg innerst inne vet at det ikke er det. Det var jo bare å brette opp armene og jobbe videre. Jeg var ikke i kjelleren veldig lenge, men jeg måtte liksom en tur nedom, for så å bevege meg oppover igjen.

Hva gikk galt i påsken? Tja, det ble jo litt godteri. Jeg fikk jo et påskeegg med gummigodteri og proteinbarer. Barene ligger fortsatt i en skuff på kjøkkenet, men det gjør faktisk også det meste av godteriet. Noe ble det, men jeg har kanskje spiste 25% av gummigodteriet, og det var ikke stappfullt dette egget, så disse 25 % er ikke voldsomt mye. Ellers ble det både litt kinopopcorn, litt micropop og noen baconsvor som jeg lurte til meg fra kurven til eldsteprinsen på kinoen. Jeg spiste vanlig middag. Ingen store porsjoner for det klarer jeg ikke lengre. Et kakestykke og ei vaffelplate i en bursdag i påsken, et par grillpølser som hører med i påsken. Jeg så ingen voldsomme stygge feil, men absolutt noen dager ulike fra hvordan de har vært siden september. Fra skjærtorsdag – 1.påskedag så ble det heller ingen trening siden jeg hadde påskegjester, så selv om vi hadde en hel dag i dyreparken med masse skritt, så ble det likevel langt mindre aktivitet på meg. Så alt dette sammen resulterte i at jeg la på meg 1.8 kg i påskedagene. Ikke moro.

Jeg veier meg egentlig kun en dag i uken, og det er hver onsdag. Likevel lurte jeg meg til å gå på vekta på i går også, og da hadde jeg allerede gått ned disse 1.8 kiloene og litt til, så jeg er super spent på hva vekta viser til onsdag igjen. Jeg føler på hele kroppen at det har gått av litt mer enn 1.8 kg slik vekta viste i går. Og jeg vet jo også at vekta kan variere veldig fra dag til dag avhengig av så mye.

Det er en reise med oppturer og nedturer jeg er på, men absolutt flest oppturer. Nedturene har det ikke vært så mange av. Endelig får jeg kjenne på vektnedgang. Jeg kjenner på en lettere og bedre kropp og et hode som fungerer så mye bedre. Jeg mestrer, jeg orker mer, kan yte mer, og opplever å kunne gjøre ting som var utfordrende tidligere. Å knytte skolisser er ingen sak, håndvaske gulv er ikke noe problem, trapper gruer jeg meg ikke til, jeg beveger meg mye lettere – arh deilig! Det er en helt ny hverdag, og jeg nyter hvert sekund. Det er som sagt ikke bare fysisk jeg merker vektnedgangen. Også mentalt så merkes dette veldig godt. Humøret er mye bedre, tankene er ikke like negative i forhold til kroppen, og jeg kjenner mye mer på glede enn før. Jeg har fått en større selvtillit.

Siste kontroll hos fastlegen viste også at langtidssukkeret nå har stabilisert seg. Det er jeg ufattelig glad for. Prøver som ble tatt viste også at D vitamin verdiene mine nå er normale, og jeg har alltid ligget altfor lavt og tatt tilskudd like lenge. Jerninnholdet mitt har i mange år vært skyhøyt, og nå nærmer det seg normalen for hvor kvinner skal ligge. Resten av prøvene har jeg ikke fått sammenlignet ennå, men jeg skal til kontroll hos fastlegen neste uke, så da får jeg resten av svarene.

Jeg er mye mer bevisst på hva jeg spiser. Jeg ser veldig tydelig at porsjoner har vært mitt store problem. Det å stoppe når man kjenner seg mett. Nå klarer jeg ikke halvparten av det jeg gjorde før. Noen dager er en skive, eller to knekkebrød nok til at jeg er mett lenge. Noen ganger orker jeg noe mer. Noen ganger orker jeg kun to måltider, noen dager blir det tre. Men mengden, den er det stor forskjell på. Nå jobber Ozempic godt med metthetsfølelsen min, og det å bli mett av lite, det er en ny, men veldig god følelse. Før jeg går videre. Jeg får Ozempic fordi jeg har forhøyet blodsukker. Dette er viktig å understreke. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde heller ikke fastlegen min skrevet ut Ozempic til meg. Noen tror jeg er en av de som stjeler Ozempic fra diabetikerne. Det er jeg altså ikke. Jeg henter ut disse for å få kontroll på blodsukkeret. At vekten også går ned er altså en bivirkning som jeg er umåtelig glad for. Jeg er ikke heldig som har forhøyet blodsukker, og dermed får Ozempic på blå resept, men når situasjonen først er som den er, så er jeg glad for at jeg får medisinen på blå resept. Jeg henter ut Ozempic med verdens beste samvittighet.

Jeg har helt klare mål, og disse målene skal jeg nå. Kokkejævelen kan si hva han vil, Wegovy bør over på blå resept, eller gis til en god redusert pris for de med stor overvekt/fedme. At man bruker så mye mindre på mat at det går opp i opp med det Wegovy koster, det er tull. Er man på høyeste dose Wegovy, så koster det 3000 kr mnd. Spesielt for de som har familie så vil man ikke spare inn 3000 kr på den utgiften man bruker på mat i måneden. Wegovy er stort sett for de som har god økonomi, og når man i tillegg lever i den dyrtiden vi gjør, så blir det å betale Wegovy vanskelig for veldig mange. Wegovy skal ikke være en medisin for noen i samfunnet. Den skal være for alle uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Jeg ser at kroppen har endret seg. Alt er kanskje ikke like positivt som feks løshud, men det er en del av det hele. Jeg blir faktisk glad når jeg ser løshud på steder jeg aldri har hatt det før som feks på lårene. Jeg kan dra godt i skinnet enkelte steder der. Å se med egne øyne at både lår, legger og mage har blitt mindre, det er en helt fantastisk følelse. Klærne har blitt romsligere. Jeg har gått ned en størrelse i overdeler. Sydama mi har nå laget nytt mønster til bukser fordi det gamle mønsteret nå er altfor stort.. Jeg har kjempet hele livet, og jeg kjenner meg så takknemlig som får oppleve dette. Jeg håper det fortsetter å gå riktig vei, og at påsken var en glipp. Samtidig så må jeg få inn i hodet at det skal være rom for litt kos i ny og ne.

I dag var je4g på trening kl.07 og hadde ei god intervalløkt på tredemølla. Søndagen er løpedagen min. Da løper jeg 10 sekunder, og går 50 sekunder, og sånn holder jeg på i 40 minutter. Ha en nydelig søndag der du er! Vi blogges til lørdag.

Det ble skrik så det jomet i veggene den dagen det ble kjent på nyhetene at slankesprøyte er et ledd i behandlingen av enkelte barn med fedme, også her i Norge. Og kanskje setter du frokosten i halsen når du leser overskriften på bloggen min i dag.

Her i Norge så er det forbudt å bruke slankesprøyter på barn under 12 år. I første halvår av 2023 fikk 511 barn mellom 12 og 17 år utskrevet slankesprøyter av legen. Det viser tall Adresseavisen har fått fra Legemiddelregisteret. Da bla P4 meldte denne nyheten, så var mange klare i sin tale : galskap! Er det faktisk galskap å gi barn en medisin som kan hjelpe dem til et mye bedre liv? Et liv hvor de igjen kan føle seg som andre barn, og delta på det andre barn kan delta på? Er det galskap å tenke på barns fysiske og psykiske helse når man vet hvor skadelig fedme er både på kropp og sjel? Nei, jeg synes virkelig ikke at dette er galskap. Dette er en siste utvei for å hjelpe barn som virkelig sliter med høy overvekt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

For det er jo ikke sånn at alle overvektige barn får slankesprøyte, og det er heller ikke sånn at dette er det første legen griper til i behandlingen av sterkt overvektige barn. Dette er det redskapet legene har når alt annet har blitt prøvd. Før sprøytene i det hele tatt blir et alternativ, så skal barna ha prøvd en rekke kostholds- og livsstilsendringer. – Førstevalget er jo livsstil. Det er alltid det som er grunnmuren sier leder i Barnelegeforeningen, Hege Kristiansen til P4. Sprøytene, som hemmer sultfølelsen, brukes kun som et siste ledd i behandlingen mot fedme og overvekt blant barn under 18 år. Før det i det hele tatt blir et alternativ, skal de altså ha prøvd en rekke kostholds- og livsstilsendringer. Barnelegeforeningen sier slankesprøytene er til god hjelp for disse barna som får utskrevet sprøytene. – Det disse barna og ungdommene rapporterer er at de føler at de for første gang kan ta kontroll. At de klarer å stoppe i tide når de spiser og at de ikke alltid har lyst på mat, sier Kristiansen.

Barnelege Rønnaug Astri Ødegård ved St. Olavs hospital i Trondheim uttalte til Aftenposten for en tid tilbake at hun nå håper at også yngre barn kan få behandling med slankesprøyte. Seksjonsleder ved hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, overlege Jøran Hjelmesæth, opplever også at mange barn og ungdommer har en god og viktig helsefremmede vektreduksjon ved bruk av slankesprøyter, og akkurat som Kristiansen, syns han det er fint at de eksisterer fordi dette er et viktig verktøy for behandling mot fedme.

Også Pétur B. Júlíusson, barnelege og overlege ved Poliklinikken for overvekt ved Haukeland universitetssykehus ser svært positivt på medisinens inntog. – Dette er et viktig, og nytt verktøy for oss for å hjelpe foreløpig stort sett eldre ungdommer med alvorlig fedme, hvor levevanebehandling ikke har vært til stor hjelp, sier han til Dagbladet. På Haukeland universitetssykehus er behandlingen med slankesprøyter i dag bare aktuell for ungdommer med alvorlig fedme. Júlíusson mener også at disse nye medisinene vil redusere fremtidig behov for kirurgi.

Jeg vet hvordan det føles å være et overvektig barn. Selv om jeg aldri ble mobbet, så er det klart at vekten min hindret meg i mye som var en selvfølge for andre barn. Det å være den som ikke kunne delta i all type aktivitet, som ikke orket like mye, alltid være den som kom sist, og føle på det å være annerledes. Etter hvert ble det også et psykisk problem for meg med masse negative tanker. I dag er det enda verre å vokse opp som et barn med fedme. Hadde mine foreldre den gang fått tilbud om ei slik sprøyte, så håper jeg de hadde takket ja til det. Man må tenke på barns hverdag, og på barns fremtid. Man må tenke på barns fysiske og psykiske helse her og nå, men også i tiden fremover. Hadde det vært andre medisiner der hadde vært snakk om, hadde man da i det hele tatt reagert? Nei, man vet ikke om bivirkninger på lang sikt, men gjør man det med medisiner? Overlege og barnlege Júlíusson sier at vi må vente på resultatene fra noen viktige studier før vi kan si så mye om bivirkningene.- hos eldre barn og voksne har bivirkningene vært kvalme i starten av behandlingen, en bivirkning som vanligvis går over i løpet av relativt kort tid sier barnelegen.  Han sier også at studiene hittil, som i all hovedsak har vært gjort på voksne, har vært oppløftende, men at man ikke har noen langtidsdata når det kommer til barn.

Novo Nordisk som er selskapet bak både Ozempic (for diabetes ) og Wegovy ( for fedme ), de tester nå slankesprøyter ut på barn mellom seks og tolv år med fedme. Legemiddelprodusenten tester sprøytene i ni land, men Norge er ikke en del av studien.

Jeg har aldri opplevd et så stort engasjement, og så mye meninger fra hvermannsen som når det gjelder bruk av slankesprøyte. Så mange negative uttalelser og kommentarer, og de fleste fra personer som ikke vet hva overvekt faktisk er, og hvordan det er å være overvektig. Slikt irriterer meg så vanvittig mye. ” Alle ” har meninger om overvektige, ” alle ” vet hvorfor vi er store, og ” alle ” vet oppskriften på hvordan vi skal gå fra overvektig til normalvektig. ” Alle ” har meninger om overvektige og vårt liv, og mange er rett og slett ufattelig stygge. Men det virker som om det er akseptert å være det mot gruppen overvektige fordi vi selv er skyld i at vi er tjukke, noe som vel ikke er sannheten. Like mange og sikkert enda flere vil være minst like negative til at barn med fedme skal få den hjelpen de fortjener. Kanskje er det på tide å høre på de som vet en del mer enn oss. De som jobber med overvektige og overvektige barn. Når barneleger ønsker sprøyten som et ledd i behandlingen når andre ting ikke fungerer, og foreldrene er enige, så er det vel opp til disse, og ikke oss. Jeg får vondt langt inn i hjerteroten når jeg ser et sterkt overvektig barn. Jeg har vært det overvektige barnet. Jeg har kjent alle følelsene disse barna kjenner på, så gi dem den hjelpen de fortjener for å få det gode livet de fortjener.

Jeg har passert 50 år. Faktisk blir jeg om få dager 54 år. Hodet mitt skjønner ikke alltid at jeg faktisk er blitt såpass voksen. Jeg føler meg ikke som en 50 åring, og det må jo definitivt være positivt. Ikke at jeg vet hvordan en 50 åring skal føle seg om man føler seg akkurat som alderen, men hodet mitt er aldersmessig på en helt annen plass. Min mor som er blitt en voksen dame på 83 år, hun sier det samme. I hodet sitt, så er hun slettes ikke 83 år, men det er vel kroppen som stadfester at alderen er mer riktig. Jeg synes det er så godt at man føler seg yngre enn man er. Nå som kroppen min også er på et mye bedre sted helsemessig, så føler jeg meg nesten yngre enn bare for kort tid siden.

Selv om jeg gjerne skulle ha sagt at jeg er 49, og blitt der, så er jeg straks 54 år. Jeg føler meg på en veldig god plass i livet. Jeg føler at dagene blir bedre og bedre. Det meste fungerer så fint. Om jeg ikke er fornøyd med vekta, så er jeg veldig fornøyd ed vekttapet, og det å føle på en kropp som fungerer så mye bedre. Jeg må bli flinkere til å sette pris på alle de gode og positive tingene i livet. . Man er nok veldig flinke til å la det negative få mest fokus. Sånn er jeg til tider, og det blir feil fokus. Men kjenner jeg en endring der, og det føles godt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I dag tenkte jeg å skrive litt om positive nyheter for oss som har passert 50. For dere som følger bloggen min, så husker dere kanskje at jeg for en tid tilbake skrev om at vi overvektige, vi forbrant halvparten av en normalvektig person når vi trente. Sånn forskning må jeg bare prøve å glemme, og heller ta til meg den positive forskningen som dukker opp.

Forskning slår nemlig fast at vi 50 åringer har like god forbrenning som 20 åringer. Det er gode nyheter for oss som er blitt godt voksne. Kanskje litt dumt at man ikke kan bruke forbrenningen som unnskyldning når man som godt voksen legger på seg, men forbrenningen er faktisk forbausende stabil fra tenårene til vi runder 60. Det har vært gjengs oppfatning at kroppen gradvis forbrenner færre kalorier fra vi fyller 30 år. Nå må vi altså lete etter andre forklaringer når vi som godt voksne har belter som trenger nye hull.

I en studie har forskere målt det totale energiforbruket til omkring 6400 menn og kvinner fra 29 land. Deltakerne var mellom 8 dager og 95 år gamle. Mens forskere fant ut at forbrenninga endret seg mellom ulike livsfaser, så fant de overraskende nok ingen endring midt i livet.

Faktisk så holder forbrenninga seg på det samme nivået fra 20 årene, og helt til vi når 60-årene. Da skjer det en gradvis reduksjon, fram til når vi som 90-åringer har ei forbrenning som er rundt 26 prosent lavere enn hos de som er midt i livet. Vi vet at bilringer begynner å feste seg når vi blir 30-40 år gamle. Men vi kan altså ikke bruke forbrenninga som en unnskyldning før vi runder 60.

Det er jo veldig gode nyheter at forbrenningen til en 50 åring er like god som hos en 20 åring. Litt dumt kanskje at man ikke lengre kan bruke forbrenningen som en unnskyldning. Er man i tillegg en overvektig 50 åring, så forbrenner man bare halvparten hehe. Men her skal man fokusere på det positive som jeg skrev i starten av innlegget mitt i dag. Det er ikke hver dag en 50 åring kan føle seg som en 20 åring, men i dag kan alle vi 50 åringer føle oss akkurat som det, ihvertfall når det kommer til forbrenningen.

Ha en nydelig 1.påskedag fine lesere. I dag reiser prinser og datter tilbake til Arendal etter fine påskedager. Kjenner at jeg så gjerne skulle hatt de mye nærmere så vi kunne ha vært mye mer sammen i hverdagen. De har blitt så store, og eldste prinsen starter i 1.klasse til høsten. Nå øver vi på å skrive, og regne, og snart skal han velge ut sin første skolesekk som mommo skal kjøpe til han. Yngste prinsen som er 4 år ga meg i påsken en god oppfriskning av bibelhistorien når han med stor iver fortalte meg om Lepus som ble hengt på et kors fordi det var så mange som ikke likte han. Lepus ble så lagt i et bur og da de skulle vaske han, så hadde han forsvunnet opp i verdensrommet. Dette fordi Lepus nok var magisk. På spørsmål om hvem Lepus var, så trodde han at han egentlig var en kylling. Jeg lo så tårene trillet.

Nyt dagen! Vi blogges til lørdag.

Påske uten sjokolade. Mens mange har hamstret billig påskesjokolade, og smågodt til 10 kr hg, så har ikke jeg handlet en eneste sjokolade før påske. Det har aldri skjedd før. Ikke som jeg kan huske, for også når vi var barn, så fikk vi påskeegg som sikkert også inneholdt sjokolade. Denne påsken har jeg ikke handlet noe søtt til meg selv. Jeg har handlet en pose Sørlandschips med havsalt og mild paprika. Thats it.

Før noen rekker å arrestere meg, og fortelle at de har sett meg i smågodtavdelingen på Europris hvor jeg handlet nettopp sjokolade, det stemmer. Jeg har handlet smågodt, men ikke noe ble kjøpt til meg selv. Jeg har kjøpt både sjokolade og andre søte ting til både prinsene mine, og datteren min. Påskeegg er jo en tradisjon. Vi måtte jo også i år ha jakten på påskeeggene. Så klart eggene jeg laget til mine, de inneholdt både søtt og salt så klart. Men det å hamstre påskesjokolade til meg selv, fristet ikke, så da lar man være. Det at jeg ikke har lyst på sjokolade, det er helt rart. Jeg går ikke rundt og savner sjokolade heller. Jeg tenker ikke på sjokolade. Lysten er helt borte. Hvor rart er ikke det? Jeg har jo alltid elsket sjokolade, og etter jeg startet på Ozempic, så forsvant både lysten og suget på sjokolade. Det rare er at dette kun gjelder sjokolade. Gummigodteri som jeg elsker, det har jeg fortsatt lyst på. Salt også. Det er kun lysten på sjokolade som har forsvunnet. Men selv om lysten er tilstede på en del usunne ting, så kan jeg fint gå forbi det i butikken, og jeg kan la være å handle det. Men når jeg spiser noe usunt, så er det gummigodteri eller chips.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Påsken har alltid vært utfordrende for meg i forhold til at det alltid har vært mye inntak av usunne ting, og med slike inntak, så kommer også den dårlige samvittigheten. Den dårlige samvittigheten, den er slitsom den. Påskeegg, og lite aktivitet = full krise!  Man begynte å tenke på hvor mye man måtte trene for å få bort alle kaloriene disse velsmakende påskegodtene inneholdt, og begynte man først å tenke på det, så var det på grensen til at man hyperventilerte. Masse negative tanker begynte å kverne rundt i hodet – bare pga ett stakkars egg. Etter å ha sluppet å puste i pose fordi man bare nesten hyperventilerte, så prøvde noen fornuftige tanker å trenge gjennom, og man begynte å tenke noe mer klart. Påskeegg og påskegodt vil jo selvsagt ikke ødelegge alt man har jobbet for, men alt handler om mengder, og det handler om at bør være helt greit å kose seg litt  i påsken. Det handler om å prøve å ha litt kontroll over seg selv. Det å fortelle seg selv at litt påskegodt ikke betyr at det er sånn det vil bli også når påsken er over. Jeg faller ikke tilbake i gamle spor selv om jeg koser meg litt.  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har slitt med dårlig samvittighet fordi jeg har spist ting jeg egentlig ikke skulle. Den dårlige samvittigheten har gnagd, og gnagd, og ofte resultert i at jeg bare har spist mer , og da er man inne i denne berømte sirkelen, en sirkel det er så veldig vanskelig å bryte. I tillegg så blir man litt nedstemt av hele tiden gå å kjenne på den dårlige samvittigheten. Litt smågodt kan i mitt hode føles som at alt jeg har tatt av meg har kommet på igjen. Fornuftig tankegang? Ikke i det hele tatt, men…hodet mitt er veldig rart til tider.

Skjærtorsdag var prinsene på jakt etter påskeeggene sine. To supergira gutter løste rebus etter rebus, og fant til slutt hvert sitt påskeegg med innhold de var svært fornøyd med. Også jeg fikk påskeegg. Et påskeegg med gummigodteri og proteinbarene som jeg elsker. På kvelden måtte jeg spise en del biter av gummigodteriet pluss at jeg hadde hatt litt popcorn også. Resultatet var 1. dårlig samvittighet 2. en mage som var vondt. Jeg hadde skikkelig mageknip, noe jeg ikke har hatt på evigheter. Hele natta var magen vond. I går kveld tok jeg noen biter av gummigodteriet igjen. Litt fordi jeg hadde lyst, men mest for å teste ut om jeg faktisk fikk vondt av godteriet. Det er jo evigheter siden jeg har spist såpass med godteri. Jeg har gjerne tatt noen få biter, men det ble en del flere biter på torsdag, og i går. I går fikk jeg på nytt vondt i magen, og igjen var det skikkelig mageknip. Ergo konkluderer jeg med at det rett og slett er godteriet som gir meg mageknip. Kanskje er det Ozempic som gjør at jeg reagerer med magesmerter når jeg spiser godteri, eller kanskje er det fordi dette er en type ” mat ” som magen min ikke lengre er vant til. Når dette skjer for andre gang, samme type smerter, da tenker jeg grunnen er dette usunne jeg har puttet i munnen. Så da blir det ikke godteri av denne typen igjen. Ikke mer enn max et par, tre biter om lysten skulle bli helt ellevill. Jeg vil ikke ha så vondt i magen pga noe godteri, og sånn sett så er det jo bare positivt at magen ikke orker dette lengre. Da slipper jeg både usunne ting, og dårlig samvittighet. Er det andre som går på Ozempic, eller Wegovy som reagerer når dere spiser godteri?

Jeg er sikker på at mange overvektige kjenner, og har kjent mye på den dårlig samvittigheten i påsken. Dårlig samvittighet har liksom blitt en trofast følgesvenn, og vi sliter spesielt mye med samvittigheten i forhold til mat, og aktivitet. Påsken er en tid med mye fridager og sosialt samvær, og da blir det naturlig nok også mye god mat, og mye kos. Denne kosen tror jeg det er viktig at får litt plass. Den skal ikke ha all plass, men det å gi deg selv lov til å nyte litt, og prøve å gi blaffen i den dårlige samvittigheten, det tror jeg er viktig. Så lett å si, men så vanskelig å gjennomføre….

Det blir lite trening i påsken når prinsene er her. De kom onsdag kveld, og blir til søndag formiddag. Men med to gutter på besøk, så blir jo aktiviteten høy likevel. I går var vi noen timer i dyreparken, og mange skritt ble tilbakelagt. Mandag er det tilbake på trening, og påskeegget skal legges bort. Jeg ser frem til hverdagen igjen med gode treningsøkter og turer.

Nyt lørdagen der du er. Vi blogges i morgen.

Et problem som ikke burde være et problem, det er treningsklær for oss som er en størrelse eller to for store. Det oppfordres til at vi som har noen kilo, eller flere for mye må være aktive. Vi må bevege oss mer. Når det oppfordres til mer aktivitet, så bør vi også kunne finne klær å trene i.

Det å finne treningsklær som går opp i størrelse, det har frustrert meg, og irritert meg mange ganger. Det har til tider vært umulig å finne. Som regel slutter treningsklær til kvinner der stormoten starter. Store menn har nok slitt like mye med å finne treningsklær i sin størrelse. Jeg har så mange ganger vært frustrert over at ingen ser at store også trenger gode klær å trene i, eller har mentaliteten vært litt sånn at det ikke er noen vits i å lage treningsklær til store, for de trener jo ikke uansett ?  Man skal faktisk ikke være særlig stor før man bare kan gå slukøret ut av butikkene som selger treningsklær. Ikke er det særlig moro heller å gå inn på sportsbutikker som en størrelse for stor, for å lete etter treningsklær, nettopp fordi det liksom ikke er stedet for oss som er store. Betjeningen har mange ganger sett dumt på meg når jeg har spurt etter trenings t-skjorte eller treningsjakke i stor størrelse.

Heldigvis har det endret seg litt. Nå er der noen flere muligheter både til å finne treningsklær og turklær. Likevel er det et stykke igjen å gå for de store produsentene spesielt når det kommer til treningsklær. Turklær, der synes jeg Twentyfour er veldig gode. Men ennå så stopper mye treningsklær i store størrelser på 48, men treningsklær må produseres slik at trening kan være for alle.

Det å ha behagelige, og teknisk gode treningsklær, det kan absolutt øke lysten til å være aktiv. Treningen blir ikke optimal når buksene er for trange, eller sklir ned hele tiden. Man blir oppgitt over for korte t-skjorter, for trange treningstopper, og at alle overdeler omtrent ikke har armer. Vi vil ikke trene i gamle joggebukser, og utslitte t-skjorter. Behagelige treningsklær til store krever en annen passform, andre lengder, og bredder enn i ordinære størrelser. Vi har andre krav for at vi skal føle oss vel i plaggene, og jeg kjenner jeg blir så provosert når enkelte produsenter bare legger til en del cm spesielt i vidden, og resultatet er at vi går rundt i svære telt – hvor moro er det?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg liker treningsklær som ikke er altfor kroppsnære. Vi har gjerne en bilring, eller to, eller en mage som man ikke vil skal bli et blikkfang. Overdelene må ha litt lengde, og da såpass at vi får den ned forbi rompa. Overdelen trenger ikke være telt, for vi kan gjerne vise formene våre, men det er en forskjell på å vise alt man har ekstra, og ha et plagg som fint følger kroppen. Så er det armene da. Der liker jeg litt lengde. Gjerne at lengden er ned mot albuen. Jeg synes det er fint å skjule grevinneheng og løshud, og der vet jeg at jeg ikke er alene.

I dag blir det litt egenreklame, for nå har jeg endelig fått treningsklær i nettbutikken min. Hurra! Endelig har Studio kommet med en ny treningsserie, og den er på plass i nettbutikken. Treningsklærne kommer fra str. S som er 42/44, og til str. XL som er 54/56. Det og kunne selge treningsklær i nettbutikken, det har jeg virkelig sett frem til.

Treningsserien fra Studio består av t-skjorte, jakke og to ulike tights. Treningstightsene kommer i en kort caprimodell og en lang modell. Plaggene har sort bunnfarge med kontrastdetaljer i grønt. Det er moro og kunne selge treningsklær i nettbutikken når jeg så lenge har klagd at utvalget kanskje ikke er helt  der det bør være. Treningsklærne er flotte å bruke både inne og ute. Klærne er i dette glatte stoffet som treningsklær oftest er, og i disse kan du svette i strie strømmer, for klærne de absorberer svetten slik gode treningsklær skal.

Armlengden på t-skjorten er veldig fin, og det gjør meg veldig glad. Modellbildet fra Danmark lyver litt, og jeg har ikke fått tatt egne bilder ennå. Armlengden er lengre enn hva bildet sier, så det er et stort pluss. T-skjorten er også noe lengre bak enn foran, og dekker rompen veldig godt. To lengder på tightsen, det er veldig bra. Man liker ikke det samme. Noen liker å trene i lang modell, andre kort. Den korte modellen er også fin for de som ikke er så veldig høye. Treningsjakke, det er også alltid kjekt å ha. Fint å ha på seg til og fra trening, eller over t-skjorten når man skal ut på tur.

For deg som er på jakt etter treningsklær i store størrelser : sjekk kolleksjonen fra Studio i nettbutikken min. Jeg får ikke linket til hvert plagg, men jeg linker til nettbutikken hvor to av plaggene sees på forsiden som du kommer til ved å klikke på linken. Jakken : Klikk på produkter på forsiden – så overdeler og deretter jakker. Den korte treningstightsen : Klikk på produkter på forsiden – så underdeler og deretter leggings/tights. Kommenter på FB eller på bloggen om du lurer på noe, eller send meg ei melding i innboksen. Trenger du hjelp til å bestille, så hjelper jeg deg gjerne. Tips gjerne personer du kjenner som er på utkikk etter treningsklær i store størrelser.

Akkurat nå er det også masse plagg til en veldig redusert pris. Sjekk ” salgsvarer.”

Når det gjelder størrelser : S = 42/44 , M = 46/48 , L = 50/52 og XL = 54/56

https://enstorrelseforstor.no/

I dag startet jeg søndagen på treningssenteret. Søndag er tredemølle med intervall løping. Ikke mye løping, men en begynnelse. Jeg går 50 sekunder, og så løper jeg 10 sekunder. Sånn fortsetter jeg i 40-45 minutter. Ei svett og veldig god økt. Ellers blir det rydding i skaper og skuffer i dag, og jeg starter ryddingen på soverommet. Nyt søndagen! Vi blogges til lørdag.

Denne uken fikk jeg to virkelig store oppturer. Den ene trodde jeg nesten ikke jeg skulle få oppleve. Det var tårer i øyekroken, og jeg følte en glede som ikke kan beskrives med ord tror jeg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Mye har skjedd i hverdagen min, og i livet mitt etter jeg startet på Ozempic. Oppstart av Ozempic var fordi jeg har forhøyet blodsukker. Mange opplever at en av bivirkningene ved bruk av Ozempic er vektnedgang. Jeg føler liksom ikke at jeg trekker vinnerloddet i forhold til vektnedgang, så jeg trodde nok ikke jeg var en av de heldige der, men sannelig, vektnedgang er en bivirkning for meg, og jeg har fått et langtidssukker som akkurat nå er stabilt. To ting jeg kjenner stor takknemlighet over.

Jeg startet på Ozempic i september. Jeg var ikke på vekta før jeg fikk en tlf fra VG som hadde et ønske om å følge meg på reisen. Jeg hadde lovet  Aslaug i VG at jeg skulle gå på vekta før de kom, så  vektnedgangen min blir regnet fra oktober. Tallet er nok noe mer siden jeg sånn sett har ” mistet ” en mnd.

Ozempic for meg gjør at jeg blir stappmett av mye mindre mat enn før. Jeg kan egentlig bli mett av nesten ingenting. To knekkebrød på morgenen, og jeg er stappmett veldig lenge. En halv sandwich til lunsj i går, og jeg var stappmett frem til middag på kvelden. Til middag hadde jeg en burger, og jeg kjente jo at jeg ikke burde ha spist den opp, for jeg ble helt ødelagt etterpå. Selv om jeg spiser mye mindre enn før, så bør jeg nok stoppe å spise enda tidligere enn jeg kanskje gjør. Det er ingen vits i å spise når man er mett selv om man spiser mye mindre enn før. Så jeg må nok lære meg på å stoppe med en gang jeg kjenner at metthetsfølelsen kommer.

Så til oppturene. Den første oppturen, den kom på onsdag da jeg var hos lymfeteraputen min. Vi har avtalt at jeg ikke trenger å gå fast lengre fordi beina mine er så mye bedre, noe de har vært ei stund nå. Men på onsdag så var jeg der for å ta mål til nye kompresjonsstrømper. Lymfeterapeuten min ( som da er fysioterapeut ) ville ha nye mål siden jeg har gått såpass mye ned i vekt. I mitt hode så har jeg trodd at mulighetene for at beina kunne bli mindre var minimale. Jeg har jo både lymfødem og lipødem i tillegg til overvekt, så jeg vet ikke hva som er hva i tømmerstokkene mine, men jeg har vel vært forberedt på å leve med tømmerstokker resten av livet. Drømmen, den er noe helt annet, men så var det dette med å være realist også.

Lymfeterapeuten min var nesten like spent som meg da hun startet å måle. Hun har 5 faste mål hun tar fra ankel og opp til lysken, og hun smilte som ei sol under målingen. Beina mine har blitt smalere! Jeg kan nesten ikke tro det! Beina mine har blitt mellom 5,5 og 8 cm smalere! Noen steder 5,5, andre steder 8 cm. Faktisk er jeg blitt smalest der jeg er størst, altså rundt leggene. Jeg tror vi jublet om kapp, og jeg kjente en liten tåre eller to i øyekroken. 5,5 – 8 cm! Det er en del centimeter, og i tillegg i et område hvor jeg aldri trodde noe ville skje. Og så skjer det! Jeg har absolutt følt på meg at noe har skjedd. Jeg ser at noe har skjedd. I tillegg kan jeg dra i løshud øverst på lårene. Huden har også blitt mye bedre. Masse åreknuter har kommet til syne. Ikke fordi jeg har fått flere, men fordi disse har ligget skjult under huden, og poppet frem nå som det er mindre av det meste. Akkurat nå bryr jeg meg lite om åreknuter i overflod. Det kan bli noe å tenke på når jeg har mistet enda mer. Ikke vet jeg om jeg får bein som blir mindre, men håpet, det har absolutt blitt tent. Det å få oppleve at det jeg trodde var umulig faktisk er mulig, det er så stort at jeg ikke finner ord. Nå håper jeg virkelig at 5,5 – 8 cm vil bli enda flere cm. Kanskje kan jeg få bein som vil se noe mer ” normale ” ut ? Jeg har alltid hørt at med lymfødem, og lipødem, så må jeg forvente med å leve med beina som de er, for noe tull kan jeg si nå. Men her er det jo også overvekt i beina mine.

Opptur nummer 2 kom da jeg var på vekta denne uken. En dag senere enn vanlig, og som vanlig var jeg veldig spent. Forrige uke var ned 300 gram, og ingen stor jubel her hos meg. Men…300 g er 300 g. Det er ned, og det er viktigst. Som Mette skriver i en kommentar på bloggen min : ” Du har kommet i gang – gått ned MYE – og trener. Muskler veier også – så av og til kan det gå tid mellom hver “store” vektnedgangs-jubel 🙂 Det går nok i rykk og napp.” Jeg skulle gjerne fått hodet mitt til å tenke mer på akkurat det Mette skrev. Det kan gå noe tid mellom hver store vektnedgangs-jubel, og jeg vet det, jeg har erfart det mange ganger, men så var det dette hodet mitt da som ikke alltid spiller på lag med meg.

Denne uken var det stor jubel i heimen. 1.4 kg hadde jeg gått ned når jeg gikk på vekta denne uken. WOW sier jeg bare! 1.4 kg! Det er mye, og en skikkelig opptur. Nå har jeg totalt gått ned 21 kg. Men tallene er nok noe høyere som jeg skrev tidligere i blogginnlegget. Men fra jeg var på vekta i oktober, så har jeg nå gått ned 21 kg.

Mange av dere er i samme situasjon som meg. Enten at dere opplever at Ozempic gir dere en bivirkning i form av vektnedgang, eller at dere har startet på Wegovy. Endelig er det en medisin som kan hjelpe oss i kampen vi har kjempet så lenge. Det må fortsatt jobbes med å få Wegovy over på blå resept, eller at prisen senkes. Nå som det er flere slankemedisiner på vei inn på markedet, så vil jo også konkurransen bli større, og da vil nok også prisen gå ned. Samtidig så burde det tas grep nå slik at alle kan få muligheten til å få den hjelpen som finnes. Det skal ikke være sånn at kun de med en god økonomi skal kunne få hjelp til vektnedgang.

Hele livet mitt har jeg drømt om en magisk pille som kunne hjelpe meg med å gå ned i vekt. Drømmen hadde vel aldri noen trodd skulle bli virkelighet. Jeg skal fortsette å jobbe målbevisst for en bedre helse, og en lettere kropp. Ukens to oppturer ga meg en skikkelig boost!

Jeg har hatt ei god styrkeøkt på morraen i dag, sammen med litt sykkel. En veldig god start på dagen. Nyt lørdagen! Vi blogges i morgen,

Mestringsfølelse. Den følelsen er gull verdt, og den følelsen har jeg kjent mye på den siste tiden. Jeg håper det fortsetter.

Jeg har skrevet mye om vektnedgangen, og oppturer og nedturer med Ozempic. Vi er mange i samme båt, og det jeg skriver om berører så veldig mange. Vi reagerer alle ulikt både på Ozempic og Wegovy. Noen får bivirkninger, andre ikke. Mange går ned i vekt, andre ikke. Noen har søtsug, andre ikke. Samme medisiner, men så mange ulike måter som vi reagerer på medisinen på. Det som fungerer for mange, det fungerer ikke for andre. Sånn er det med alt av medisiner. Så ulike er vi mennesker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle gå ned 20 kg på snart 6 måneder ved å bruke diabetesmedisinen Ozempic. Jeg håpet, og trodde at blodsukkeret ville stabilisere seg, men troen på at vekten skulle gå ned noe særlig, den var ikke stor. Jeg leste og hørte om alle som opplevde vektnedgang som en bivirkning, og drømte om at jeg skulle være en av dem. Men så mye jeg har opplevd gjennom livet med kreft, lymfødem og lipødem, så har jeg alltid sett på vektnedgang som kun en drøm. Man må jo alltid håpe. Mister man håpet, så mister man alt. Men håpet var lite. Det skal jeg innrømme.

Minus 20 kg, det merkes på kropp og sjel. Jeg unner alle å kjenne på det samme som meg. Det å bevege seg er så mye lettere. Kroppen vil mer, orker mer og fungerer så mye bedre. Inni meg bobler det til tider av glede. På trening så merker jeg vektnedgangen veldig. Jeg har trent 4-5 ganger i uken lenge. Nå trener jeg 5-6 ganger, og skulle det passe, så kan jeg nok ta på den 7.treningsøkten også. Lysten til å trene og utfordre meg selv har blitt mye større. Jeg våger å prøve mer, og jeg våger å gjøre øvelser uten å tenke på de andre som er der. Det er også en fremgang. Jeg går utenfor komfortsonen, og det kjennes godt og riktig.

Nå pusher jeg slede, noe jeg svært sjeldent har gjort med unntak av perioden jeg hadde PT. Jeg har startet å ta markløft med stang. Jeg står i planken, og kjenner på hvor mye lettere det er nå, og hvor mye lengre jeg kan stå. Jeg velter dekk. Jeg løper små intervaller på tredemølla. Slede er en skikkelig svetteøvelse. Det samme er velting av dekk. Jeg har startet med det minste dekket, så vi snakker ikke om mer enn 40 kg, men for meg er dette mestring. Både at jeg våger, og at jeg gjør det. Planken tok jeg også i perioden jeg hadde PT. Dette er en øvelse jeg liker godt, og jeg kjenner hvor herlig det er at her kan jeg stå ganske lenge, og mye lettere enn før. At jeg også nå har startet å løpe bittelitt, det er også stort for meg. Ikke at jeg har tenkt å bli noen løpedronning, men det å kjenne på at jeg kan løpe, den følelsen er god. Men her snakker vi babysteps. Virkelig babysteps. Jeg løper 10 sekunder, og går 50 sekunder. Slik fortsetter jeg i 40 minutter.

I nærområdet mitt, så har vi ei veldig fin løype som jeg har gått mye. Men nå er det sikkert halvannet år siden sist. Det var Bjørn Dæhlie som åpnet denne løypen i sin tid, og han var klar på at dette var en av de tøffere lysløypene. Jeg har pustet og pest meg gjennom her utallige ganger, og jeg har sagt stygge ting opp bakkene i denne løypen mange ganger. Noen av bakkene er svært krevende. Jeg har sjeldent gått løypa glad og fornøyd, men her om dagen, så kjente jeg på lysten etter å gå her igjen. Litt fordi det er godt å variere når man kan, og også for å kjenne på om minus 20 kg gjorde at det å gå her var lettere for meg. Det var så deilig å komme seg ut i naturen igjen. En flott morra var det også. Jeg kjente at jeg gledet meg til turen, og så frem til å gå. Bare det er jo en ganske så ny følelse. Etter å ha gått løypa, så kjente jeg så på mestring, på glede og håp. Det gikk så mye lettere å komme seg gjennom løypa nå enn tidligere. Bakkene, de var tunge, som før, men også her merket jeg en stor fremgang. Jeg grudde meg ikke til å gå de, og jeg gikk de opp uten å stoppe. Tidligere kunne jeg stoppe både en og flere ganger før jeg var på toppen. Jeg kjente det i beina, og i pusten. Jeg skal ikke få deg til å tro at jeg nesten løp bakkene opp, for det gjorde jeg absolutt ikke. Men det å gå uten stopp, kjenne at pusten gikk kjapt ned når jeg var på toppen – helt herlig.

Jeg vil fortsette å utfordre meg selv, og planen min er å komme meg mer ut på tur i tiden fremover. Det å kombinere treningssenteret med naturen, det vil være bra for meg. Jeg kjenner også på en slags redsel for at vekten ikke skal fortsette å gå ned. Denne uken gikk jeg ” bare ” ned 300 gram, og da kjenner jeg på skuffelse istedenfor glede over at det fortsatt går riktig vei. Jeg kjenner på at fornøyd, det er jeg først når jeg nærmer meg kiloen hver uke. Jeg synes også det er litt skummelt at jeg tenker mye på mat. Jeg er redd for at effekten plutselig skal stoppe. Dårlig samvittighet om jeg spiser noe jeg ikke skal, som i går da jeg tok en is når vi var på Lekeland med prinsene. Jeg er redd for å unne meg noe i redsel for å gå opp. Disse tankene liker jeg ikke, men det er kanskje noe som følger med for flere av oss. Jeg har et mål som jeg vet er mulig å nå, men jeg er utålmodig kjenner jeg. Jeg har brukt lang tid på å få en stor kropp, og kan ikke forvente at det å gå ned så mye som jeg ønsker er gjort på et knips. Men å få hodet mitt til å skjønne dette, det er ikke lett. Jeg har en drøm – jeg har et mål. Måtte drømmen gå i oppfyllelse, og målet nådd.

Ha en nydelig søndag der du er. Her var vi på lekeland i går, og i dag skal vi på ” Baldrian og Musa ” før prinsene og datter drar tilbake til Arendal. ” Baldrian og Musa ” er dukketeater, og har gledet barn i landsdelen i så mange år. Jeg hadde datteren min med meg på dette da hun var liten, så nå er det nye barn som får glede av forestillingene.

Nyt dagen! Vi blogges til lørdag.

Sjokolade, hvem elsker ikke det? Jeg tror ikke det er mange som vil si nei til en deilig sjokolade, og jeg hadde aldri trodd at jeg var en av de som kom til å droppe sjokolade. Men det er akkurat der jeg er. Sjokolade frister meg ikke lengre.

Det er helt utrolig at jeg ikke lengre har lyst på sjokolade. Jeg hadde jo mine sjokoladefavoritter, og elsket ” Kina ” og ” Pops.” feks. Eller Firkløver med kaffe. Egentlig var det meste av sjokolade innmari godt, og det ble jo noe sjokolade i helgene. Kanskje en liten bit nå og da i ukedagene, men det var før jeg startet på Ozempic. Etter oppstarten av Ozempic så har lysten på sjokolade helt forsvunnet. Jeg har en del sjokolade liggende i kjøleskapet i en skuff der, men jeg har ikke rørt en liten bit en gang siden september.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er ei stund siden september. Heller ikke i julen spiste jeg sjokolade. Jeg fikk sjokoladefavorittene mine i julestrømpen av datteren min, men det ligger i denne skuffen i kjøleskapet ennå. En del har jeg også bitt bort av det jeg hadde liggende. Jeg elsker feks disse små eggene fra Anton Berg med sjokolade inni. Det ligger urørte poser i skuffen. Og store sjokoladeplater. Og Kina. Og Smash. Alt urørt, og alt dette er helt utrolig.

Jeg har faktisk prøvd en sjokoladebit etter oppstarten av Ozempic. Jeg måtte teste om det var sånn at lysten var der når jeg fikk sjokoladen i munnen, men nei, sjokoladen smakte helt ok, men ikke slik sjokolade pleide å smake. Så hva er da visten med å spise sjokolade. Det er heller ikke noe savn. Jeg går forbi rekke på rekke med sjokolade på butikken, og det frister ikke, og jeg savner ikke å kaste en sjokolade opp i handlekurven.

Jeg er super fornøyd med at jeg har mistet lysten på sjokolade, men jeg har ikke mistet lysten på alt som er usunt. Gummigodteri og karameller, det smaker fortsatt utrolig godt. Et kakestykke kan jeg også ta. Salt er også fortsatt veldig godt, men det er et men her. Før kunne jeg godt snacke chips når jeg hadde en pose i kjøkkenskuffen. Nå er det utrolig sjeldent. Før hadde jeg alltid chips i løpet av ei uke. Nå kan det gå både 2 og 3 uker uten at jeg må ha det. Når det har gått veldig lang tid, da kan det plutselig friste, og da smaker også chipsen himmelsk. Det samme gjelder popcorn. Popcorn hadde jeg en gang i uken. Nå kan det gå mye lengre tid, men når lysten kommer, så smaker også popcorn helt himmelsk. Peanøtter, det kan jeg godt snacke i blant, så det kjenner jeg at ikke er så lurt å ha liggende. Peanøtter smaker alltid himmelsk, og hadde det vært sunt, så hadde det vært helt greit, men fy, det er mye kalorier i peanøtter.

Jeg er en av de som spiser middag sent. Da snakker vi kveld. Jada, jeg vet at mange har meninger om akkurat det, men for meg passer det best. Det er også fint i forhold til at jeg ofte kan få lyst på noe å putte i munnen på kvelden. Spiser jeg middag sent, så er jeg mett og orker sjeldent å snacke etterpå. Dagtid har sjeldent vært utfordrende. Men når jeg får lyst på noe, så er blå druer MYE bedre enn både gummigodteri og salte ting. Blå druer er himmelsk på denne tiden her. Ut over det så unner jeg meg en proteinbar nå og da. Ikke at proteinbarer er så veldig sunt, men jeg har funnet min store favoritt der. Barebells proteinbar ” salty peanut “, og da helst den som heter white. Den ” vanlige ” salty peanut er også innmari god. Rett over 200 kalorier er det i en av disse, og akkurat den, den smaker sååå godt. Koster 29 kr stk, og det er den verdt. Spiser en slik en med verdens beste samvittighet når lysten kommer. Kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg sikkert til å kjøpe inn et lite lager. Så blå druer og Barebells salty peanut, det er min kos for tiden.

Kjenner fortsatt at Ozempic gir meg en veldig god hjelp. Nedgangen skulle gjerne ha gått raskere, men har ikke tenk å sulte meg for å klare å gå ned fortere. Nå viser vekta minus 20 kg, og jeg er strålende fornøyd.

Helgen blir treningsfri. Prinsene mine og datteren min er her i helgen, så da da er det de som skal stå i fokus. Ha en nydelig lørdag. Vi blogges i morgen.