Jeg gleder meg stort! Neste uke skal jeg for første gang på Norwegian Fashion Week. Norwegian Fashion Week er mekkaen for alle moteinteresserte. Det er her innkjøp gjøres, og inspirasjon hentes. Det er her man ser hva som skjer på motefronten fremover. Det er her man får se hvordan neste høst, og vinter skal være på motefronten. Mens vi som forbrukere ennå ikke har avsluttet denne vinteren, og fortsatt kler oss i høst, og vinterkolleksjonen, så må innkjøpere tenke 1 år frem i tid. Mens vi forbrukere gleder oss over at våren snart fylles opp til randen i klesbutikkene, så skal leverandører, butikker, og moteinteresserte tenke høst, og vinter 2017/2018.
Jeg har aldri vært på motemessen, men har alltid lest, og hørt masse om disse messene. Jeg har alltid vært veldig interessert i å følge med på hva som skjer på motefronten, og for min del, så er det jo stormote som har vært av interesse. Alltid spennende å se hva som skjer på motefronten generellt, men det er jo mest spennende å se hva jeg selv skal kle meg i når nye kolleksjoner kommer i butikkene. Jeg leser aldri moteblader fra perm til perm, så interessert er jeg ikke i alt som skjer, men stormoten, den interesserer meg veldig, og jeg brenner veldig for at de som leverer stormote til butikkene også skal bruke store modeller. At en str. 38, eller 40 skal vise hva vi formfulle kvinner skal bruke, det provoserer meg veldig. Få riktig klær på riktig modell ! Jeg håper ennå at produsenter som lager klær som går opp i både 54, 56, og 58, at de nå snart bruker modeller i disse størrelsene. Jeg vet ikke om de er redd salget vil falle om de viser klær på formfulle modeller, men for oss som skal kjøpe klærne, så vil vi gjerne kunne identifisere oss med de som viser klærne. Vi vil se hvordan klærne kan se ut på oss, og det er vanskelig på en slank modell. Noe skjer, spesielt i USA, og det gleder virkelig hjertet mitt. Jeg følger så utrolig mange flotte modeller på Instagram. Formfulle, store kvinner som stolt viser hvem de er. De stråler der de viser moten som er beregnet for oss. Det er sånn det skal være. Klær bør vises på flere enn en modell, så lenge klærne finnes i ulike størrelser. Norge er dessuten full av flotte store, formfulle kvinner, så bruk dem!
Neste mandag drar vi østover. Det er neste mandag Norwegian Fashion Week starter. For første gang skal den være på Norwegian Fashion Center som ligger på Fornebu. 178 utstillere, og den største salgsarenaen for mote-Norge, med over 600 merker under samme tak. Her finner man alt innen mote, alt fra innerst til ytterst, og man finner det lille ekstra av tilbehør. Det blir spennende for en førstegangsbesøkende å se hva dette er. Jeg skal se, blogge, og ta bilder. Helst skulle jeg vært innkjøper for eget bruk med en meget tykk lommebok, og bare handlet. Tenk for en lykke hehe. Jeg gleder meg til å ta dere som leser med på messa når jeg er tilbake sånn at dere også kan se hvordan vi skal kle oss neste høst/vinter. Jeg gleder meg til å dele alle inntrykk med dere. Jeg kjenner jeg er veldig spent, jeg gleder meg, og håper det blir som jeg tror. Jeg er blitt anbefalt gode sko, for det blir nok mange skritt. Jeg tror også mange kataloger fulle av flotte høst/vinter klær blir med meg tilbake til Kristiansand. For min del blir det stormoteleverandørene som skal besøkes, og så kan jeg nok heller ikke går forbi de som skal vise det lille ekstra av tilbehør 🙂
Som blogger, så er jeg heldig som i år skal få komme på moteuken. En slik messe arrangeres to ganger i året, og Norwegian Fashion Week er Norges største innkjøpsarena. Butikkene er klare for innkjøp, og alle jeg kjenner som driver med stormote skal til Fornebu på messe neste uke. De har ett tett program. Mange leverandører skal besøkes, klær skal kjøpes inn, og mye penger blir brukt. Jeg skal bare trekke alle inntrykkene med meg inn i bloggen min, ta fine bilder, og kose meg masse. Jeg gleder meg til å se neste høst/vinters farger, og design. Jeg håper det blir mye sprekt, jeg håper der kommer litt farger i tillegg til de mørke fargene som man alltid har høst/vinter. For meg betyr farger mye sammen med en passform som er tilpasset en stor kropp. Der er mange nå blitt utrolig flinke. Det er sjeldent at man bare tar et telt, og syr det sammen til noe bare for at vi skal ha klær. Noen har fortsatt en vei å gå, men de fleste er blitt veldig gode på passform. Gode lengder er og viktig for meg, og mange av dere andre som bruker store størrelser. Ofte glemmer enkelte produsenter at vi som er store, og formfulle trenger andre lengder. Vi ønsker for eksempel ikke de korte armene. Vi ønsker en armlengde som skjuler en del av overarmene våre. Helst vil vi at korte armer skal gå halvveis ned på armen, og ikke slutte nesten før den har begynt. Vi ønsker også lengder på overdeler. Vi liker best overdeler som dekker godt over rompa. Så vil vi ikke ha telt, og vi vil ikke ha pølseskinn, men en god passform. Vi kan gjerne vise formene våre, men på en pen måte 🙂 Jeg skulle ønske meg mer fotside skjørt, og kjoler med gode lengder. Jeg skulle gjerne hatt ett mye større utvalg av godt tur, og treningstøy. Jeg har mange ønsker, så kanskje jeg får kommet med noen innspill neste uke 🙂 Jeg gleder meg masse!!
Holder målene du satte deg før nyttår? Var målene du satte deg såpass realistiske at du føler at du mestrer de, eller var målene såpass høye at du måtte gi opp nesten før du hadde startet? Januar er jo den måneden i året hvor vi alltid starter det nye livet, og målene vi setter oss skal holde hele året. Det er nå ukebladene sikkert selger mest, for hele Norge skal slankes i januar. Det er i januar alle diettene blir servert, diettene som skal gi oss den slanke kroppen, og det gode livet. Vi lærer aldri. Vi går på limpinnen hver eneste gang, og det holder nesten aldri. Vi begynner på suppedietter. En uke på suppe, en uke med vanlig mat, og så er det på an med suppe igjen. Hvor lenge orker man å spise den samme suppa selv om det ” kun ” er annenhver uke, og hvorfor i all verden går man på en slik diett når man vet at man kan oppnå mer varige resultater ved å tenke på for eksempel mengder, og hva man spiser. Er det ikke mye bedre at man lever som vanlig, men tenker litt på hva som kommer inn, og hva man gjør i løpet av en dag for å forbrenne? Noen har startet med shaker, og proteinbarer som måltidene man skal ha i løpet av en dag. Eller forresten, man kan spise middag hver dag, men så skal man shake resten av dagen. Tror man virkelig dette vil holde? Man kan jo ikke leve på shaker resten av livet? Hvorfor tenker vi ikke at vi etter hvert skal leve et vanlig liv med vanlig mat? Joda, man får sikkert en kickstart. Man går jo selvfølgelig ned i vekt om man nesten ikke spiser. Man trenger ikke være matematiker for å skjønne det, men hva er vitsen når man ikke klarer å oppnå det samme når man begynner det vanlige livet igjen med den vanlige maten? Det er jo da vekta går oppover…igjen…Hva er annerledes denne gangen enn alle gangene før? Man lever en gang, og mat er en del av livet. Man skal leve ett godt liv, og man kan spise godt, og leve godt uten at man må putte i seg kilovis med kalorier hver dag. Tenk hvor mye penger man kaster ut på pulver, supper, og proteinbarer. Hvorfor ikke heller investere de samme pengene hos en coach, eller en teraput som kan hjelpe deg med å rydde i tankene dine? Som kan få deg til å akseptere, og få deg til å se alle feilene man gjør, og hvilke valg man bør ta. Eller bruk en sum penger på en PT som kan hjelpe deg godt i gang med treningen, og gi deg en god start som vil vise at det er mulig å oppnå mye uten å sulte deg.
Det er mye man kan gjøre for å forbrenne kalorier, og mange lurer på hva som er den beste treningen. I treningsgruppen for overvektige, så trener vi tabata en time i uken, og vi trener puls intervall en time i uken. Tabata er intervalltrening, og jeg ble innmari glad da jeg forleden dag kunne lese at en undersøkelse fra University of Wisconsin-La Crosse viste at den type trening vi driver med hver mandag, at det er en type trening som gjør at man kan forbrenne opp til dobbelt så mange kalorier som ved løping. Testpersonene hadde sirkeltreningøvelser i 20 minutter med egen kroppsvekt. Testpersonene skulle blant annet gjøre øvelser som burpees, armhevinger, utfall og knebøy i 20 sekunder av gangen. Deretter skulle de ta ti sekunders pause. Hver øvelse ble gjort i intervaller på fire til fem minutter, før testpersonene måtte gå videre til en ny øvelse. Det er akkurat slik vi trener hver eneste mandag, og jeg liker tabata treningen veldig godt. Etter 20 minutters beinhard trening viste det seg at deltakerne gjennomsnittlig hadde forbrent cirka 15 kilokalorier i minuttet. Det er nesten dobbelt så mange kalorier som du forbrenner når du løper. Forskerne bak undersøkelsen mener det særlig er den harde innsatsen som er avgjørende når du vil kvitte deg med ekstra kalorier. De som forbrant mest, var de som hadde størst innsats, og var mest utmattet. Ingen tvil om at det å gi alt lønner seg 🙂 Bli med på en tabatatime da vel. En variert, tung, men veldig god treningstime.
Badevekt, det tror jeg nesten aldri vi har hatt, og jeg tror nesten ikke jeg har vært på vekten siden jeg var gravid. Vel, det er ikke helt riktig. Jeg har veid meg noen ganger etter det sånn at jeg har hele tiden hatt en liten peiling på hva jeg har veid. Jeg husker jeg veide meg året før jeg begynte på kurs på sykehuset i forbindelse med planene om slankeoperasjon. Jeg husker jeg fikk sjokk, og jeg husker jeg gråt lenge etterpå. Det verste var vel kanskje at jeg hadde vært større enn jeg var da, så jeg tenkte masse på hvor vekta faktisk hadde vært. Året etter, på kurset på sykehuset var jeg 10 kg lettere, men likevel altfor tung. Likevel har ikke vekten hatt en plass her hjemme. Jeg ville ikke veie meg hver mandag, eller stadig oppleve at vekta geipet til meg mer enn den jublet sammen med meg. Jeg hadde liksom nok nedturer, og negative tanker om jeg ikke skulle stadig se tallene på vekta. Jeg har vurdert å anskaffe meg vekt, men så holder jeg meg til målbåndet, og jeg kjenner det på klærne. Man kjenner kroppen sin såpass godt at man merker fort hvilken vei det går. Det gjøres undersøkelser på det meste, også hvilke dager man bør veie seg på, og det er ikke mandager 🙂 Det er visst ikke uvesentlig hvilken dag du veier deg på. Alle kjenner igjen den skuffende følelsen av å ha spist sunt og gitt full gass på trening gjennom en lang periode, uten at det gir utslag på badevekten. Kanskje er det fordi du veier deg på feil dag? Helt utrolig at det skal bety noe hvilken dag man veier seg på, men det skal visst ha en betydning sier undersøkelser. Flere faktorer skal kunne påvirke vekten, og derfor er det altså ikke uten betydning når du går på vekten. Om du har vekt hjemme, og bruker den flittig, så kan jo dette være noe å tenke på :
1. Vei deg en gang i uken, eller eventuelt én gang annenhver uke ? så får du et mer realistisk bilde av om vekten er på vei i riktig retning. Sjekker du vekten for ofte, risikerer du å se et tall på skjermen som ikke stemmer.
2. Vekten kan svinge med opptil hele 2,5 kilo ? om dagen! Så derfor bør du veie deg på samme tidspunkt hver uke ? om morgenen, etter at du har vært på do ? for å få et mest mulig riktig bilde. Og vei deg alltid på onsdager. En finsk studie viser at vekten svinger minst midt i uken. Så onsdag er dagen for å veie seg altså 🙂
3. Spar deg selv for skuffelser, og legg inn en buffer rundt idealvekten din. Da gjør du livet lettere for deg selv.
4. Noter tallet på badevekten, men ikke legg så mye mer i det. Kjenn heller etter hvordan klærne sitter og om du i det hele tatt føler deg vel med kroppen din. Er du fornøyd, kan det vise seg at drømmetallet i virkeligheten ligger et helt annet sted enn du først trodde.
Jeg for min del kommer nok til å fortsette å holde meg til målebåndet. Vi to er blitt gode venner selv når målebåndet roper varsku. Dessuten som jeg skrev tidligere, så kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg merker på kroppen når den endrer seg, og med et skap fullt av klær, så merker man fort når klærne skulle begynne å småkrangle. Jeg merker også veldig godt at kroppen kjennes så mye bedre de dagene jeg har trent godt, og hatt god aktivitet. Etter ei treningsøkt, så kan jeg jo føle meg en haug av kilo lettere, og de dagene jeg ikke har fått trent som jeg bør, så kan flodhestfølelsen komme. Vi er rare vi mennesker, og hodet spiller puss med oss stadig vekk. Jeg tror det å investere pengene man bruker til all hersens dietter på timer hos coach, eller teraput, det er den aller beste investeringen man kan gjøre i seg selv, og for seg selv. God søndag!
Jeg blir så innmari glad av å gå rundt i klesbutikker for tiden! Man blir litt lei av en mørk høst, og vinter, og gleden er stor når butikkene nå fylles med vårlige, flotte farger! Farger gjør noe med en, og jeg elsker farger! Jeg har absolutt mest sort i mitt klesskap, men jeg har også mye farger, veldig mye farger faktisk, og jeg har aldri vært redd for å bruke farger dersom plagget er min stil. Ikke fordi jeg vil skille meg ut, men farger gjør meg så innmari glad, og så er det jo så lekkert! Mange overvektige velger nok sort, og grått, og alle disse mørke fargene fordi de vil gjemme seg litt vekk, ikke nødvendigvis fordi det er disse fargene som de liker best. De ønsker ikke oppmerksomhet, de ønsker ikke at alle skal se dem. Dessuten er jo spesielt sort en veldig kamuflerende farge.For veldig mange så blir farger altfor mye, men for dere som faktisk liker farger : Ikke gjem dere bort i de mørke fargene! Kle deg i alle de flotte, herlige fargene som kommer nå fremover – butikkene fylles nå opp med så utrolig mye fint. Liker du det, så bruk det!
Cardiganen fra Yoek kjøpt på Nais i Lyngdal. Er den ikke lekker!!!
Vi er bare i slutten av januar, men likevel, så føler jeg at våren er nærme. Vi har hatt en helt fantastisk vinter til nå. Nesten ikke et snøfnugg, så en helt perfekt vinter i mine øyne. Noen dager kan jeg gå i de av vår/ høstjakkene som er litt tykke, og det i januar måned. Noen få ganger har jeg tatt frem dem tykkeste, og varmeste vinterjakkene, men det er jo bare moro å gå med dem, så lenge snøen uteblir. Selv om vi sånn sett bare er i slutten av januar, så begynner våren å komme i butikkene. Jeg skal definitivt ta dere med i flere butikker, og jeg skal vise dere masse av det som kommer fremover. Jeg blir så glad av å se alle de fine fargene! Forleden dag prøvde jeg noen av vårnyhetene til norske Levolution hos Siri på PIP. Så mye fine farger, og design! Der kommer bla en nydelig orange som jeg falt pladask for, og flere kjoler/tunikaer med lekre mønstre, og farger. Jeg prøvde en nydelig softshelljakke fra Zhenzi med søte prikker, og med noen få, men lekre rosa detaljer, og ikke minst en nydelig, tynn dunjakke fra Etage som er flott å bruke på denne tiden, og den var i en helt herlig korallfarge. Jeg skjønner at våren blir en kamp for meg med så masse lekre farger i butikkene 🙂
Jeg skal garantert komme tilbake til vårens nyheter fra mange av produsentene, og jeg skal innom flere butikker for å se litt. Akkurat nå kan du jo også gjøre noen veldig gode kupp i butikkene, nå som salget avsluttes de fleste steder. Butikkene skal ha inn vårnyhetene, og må ha ut høst/vintervarene, så er man heldig, så kan man gjøre en virkelig god handel med både 50 %, og 70 %. Jeg har handlet lite på salg egentlig. Jeg har kjøpt noen plagg hos Barbro på Nais i Lyngdal, og et plagg hos Siri på PIP her i Kristiansand. Hos Siri kjøpte jeg en nydelig kjole/tunika med blonder fra Levolution som jeg er så utrolig fornøyd med. Har den samme i blått, nå kjøpte jeg i en burgunder. Fantastisk passform, de sitter som et skudd på meg.
Hos Barbro på Nais, så ble jeg i høst kjent med ett nytt merke. Eller merket er ikke nytt, men det er nytt for meg. Merket heter Yoek, og dette er stormoteklær som kommer fra Nederland. I høst kjøpte jeg en helt nydelig cardigan i orange med sorte detaljer. Jeg bruker lite cardigans, men etter jeg ble kjent med Pont Neuf, og nå Yoek, så har cardigans fra disse blitt store favoritter. Man må som regel ha en fin topp uten armer inni en cardigan, i alle fall disse som skal være mer åpne, og da må man på jakt etter topper også, men igjen, så fant jeg to lekre topper hos Barbro på Nais sånn at jeg nå går masse i cardigans, lange cardigans. Nå på salget, så fikk jeg kjøpt en ny cardigan fra Yoek. Nok en gang en med farge. Denne gangen en nydelig rød en med sorte detaljer. I tillegg til lekre farger, så har Yoek en utrolig god passform, i alle fall på de to plaggene som jeg har. Yoek koster litt, men om man har anledning, så vil jeg heller kjøpe et plagg som koster litt, og som man er superfornøyd med enn tre rimeligere plagg som man ikke helt blir fortrolig med. Når man i tillegg er heldig og får kjøpt på salg, så er jo helt fantastisk!
Her er Barbro i den flotte cardiganen fra Yoek som jeg nå kjøpte på salget. Lekker!
MAT er også et merke jeg er blitt veldig glad i. Ikke ett nytt merke, men for meg er det ganske nytt. Det er egentlig etter jeg begynte å blogge at jeg fikk øynene opp for hvor mange produsenter der egentlig er av stormoteklær. Vi er heldige vi frodige kvinner, der er jo et hav av lekre klær å velge mellom, og det i alle prisklasser. I høst kjøpte jeg en nydelig tunika fra MAT i en helt skjønn petrolfarge. På salget nå, så ble det en ny tunika fra MAT, en nydelig rød en med litt sort. Den er kanskje bittelitt lang for å brukes som tunika, og når jeg i tillegg ikke kan sy slik at jeg kan sy den opp, så tror jeg at jeg bruker den som den er 🙂 Jeg er så trenevet med det meste når det kommer til å bruke hendene, og det er ikke bare noe jeg tror 🙂 Treningsjakke fra Studio ble det også på salget. Treningsklærne fra Studio er veldig flotte, og de er virkelig gode. Prisen er forholdsvis høy, så kommer man over disse treningsklærne på salg, så må man jo bare slå til. Jeg kjøpte ei tynn treningsjakke som var neongul. helt meg, og sååå lekker!!!
Tunikaen/ kjolen fra MAT. Jeg blir så glad av å gå med den jeg 🙂
Treningsjakken fra Studio. Hvor stilig er ikke denne fargen 🙂
Jeg gleder meg til våren på flere måter. En av de er å sprade rundt i flotte, fargerike klær som man føler seg både vel, og flott i. Jeg gleder meg til å vise dere en del av det som kommer fremover fra flere av leverandørene. Gled dere – våren er i anmarsj!!
I høst skrev jeg et blogginnlegg om disse berømte 10000 skrittene som vi bør gå hver eneste dag. Skal man ned i vekt, så bør vi vel gå i alle fall 15000 skritt. Jeg husker at jeg skrev på bloggen en tidlig morgen slik jeg pleier å gjøre, og under God Morgen Norge, så dukket FRP politiker Bård Hoksrud opp, og fortalte at han nå hadde fått skritteller av sine kolleger fordi de var bekymret for helsen hans. De ville hjelpe han til å komme i bedre form. Målet var altså å gå disse berømte 10000 skrittene hver dag. Jeg husker jeg ble inspirert. Jeg ville også klare 10000 skritt hver dag. Mange dager er jeg oppe i 10000 skritt, og ofte er det de dagene hvor jeg tror at jeg kanskje ikke har gått så mange skritt. Det er som regel de dagene hvor jeg er mest fokusert at jeg ikke når 10000 skritt. Jeg har i alle fall erfart at det å vandre rundt på Sørlandssenteret for å få gjort alt man skal, da får man gått mange skritt altså, så kanskje jeg rett, og slett må dra mer på shopping 🙂 Så er det disse sløvedagene hvor skrittelleren nesten ikke beveger seg, for de dagene, de finnes de også 🙂
Foto : Stormberg
Det er ikke alltid så mye som skal til for å nå 10000 skritt. Jeg nevnte shopping, og her en dag hadde jeg flere ærender rundt på Sørlandssenteret. Vel ute i bilen, så hadde jeg gått nesten 6000 skritt, så det å nå disse berømte 10000 skrittene, det er absolutt mulig. En god tur ute i skog, og mark, det gir også mange skritt.Det var kanskje nå jeg skulle ha jobbet i helsevesenet hvor mange løper beina av seg. De har mange skritt hver dag. Etter at vi mistet pelsballen vår i sommer, og ble enige om at vi skulle være flinke til å komme oss mye ut på tur, så har vi vel ikke helt klart å holde det. Vi er ikke like aktive ute som vi var før, og noe må gjøres, også fordi det er så herlig å komme seg ut. Skritt telleren min har jeg på mobilen, og nei, den teller ikke skritt bare jeg rister på den slik noen tellere gjør. Dette har jeg testet ut, så den skal være rimelig til å stole på. Så nå er mer aktivitet, og flere skritt ett av målene mine. Denne uken, så fikk jeg gått meg en god tur i går. I dag skal jeg en tur i Baneheia etter jeg har gjort noen ærender i byen. I tillegg trente jeg med overvektsgruppen på mandag, trente bloggens treningsprogram hjemme i går, og i kveld er det ny trening med overvektsgruppen. Jeg føler jeg er der jeg skal være når det kommer til aktivitet, og trening. Kostholdet? Vel, det har vært helt greit. Jeg har i alle fall ikke spist søtt, og salt 🙂
Hva betyr det for helsen det å gå disse 10000 berømte skrittene? Er det bare noe som er funnet opp i håp om at en del av oss skal la oss lure til å være mer aktiv ? Det er kanskje ingen dyp forskning som ligger til grunn, men at det har stor betydning for helsen vår, det har det! Det er helse i hvert skritt. I følge det jeg har lest på nettet, så skal man i det man når 10000 skritt redusere risikoen for å utvikle diabetes – du utvikler en bedre insulinfølsomhet. For de av dere som har diabetes 1, el 2, så er jo nettopp det å få en bedre insulinfølsomhet viktig, og det kan igjen bety at du vil gå ned i vekt. Du forbrenner kalorier, styrker ryggmuskulaturen, får smalere midje, reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Du får lavere kolesterolnivå, økt benmasse, og reduserer risikoen for benskjørhet. Blodtrykket senkes. Å gå gir liten belastning på leddene, det reduserer stress, gir deg bedre søvn, bedre humør og forbedrer grunnholdningen din. Du kan gå hvor som helst og det krever ikke noe utstyr. Dessuten er det helt gratis!
Vi vet jo også at hverdagsaktiviteten er uhyre viktig, og vi kjenner alle til myndighetenes oppfordring om å være aktiv 30 minutter til dagen. 30 minutter aktivitet om dagen kan forlenge livet med flere år og har en rekke positive innvirkninger på ditt hjerte og karsystem. Tenk på det dere! 30 minutter til dagen kan vi alle klare om vi er funksjonsfriske, og disse 30 korte minuttene kan forlenge livet med FLERE år! Opp av sofaen – ut å gå!
All aktivitet utover det kroppen din er vant med vil ha positiv innvirkning på din kondisjon. Er du inaktiv og utrent vil 10.000 skritt om dagen bety mye for din kondisjon- til å begynne med. Etter hvert som kroppen blir vant til denne mengden aktivitet, og da må man gjerne øke belastningen, og kanskje gå disse 10000 skrittene i mer sammenhengende turer. Når det gjelder kalorier, så sies det at man kan forbrenne mellom 4-600 kalorier ve då gå 10000 skritt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tenk for en helsegevinst du vil få! All aktivitet er bra aktivitet! Som jeg skrev litt lengre oppe i bloggen, så skal det faktisk ikke så mye til for å nå 10000 skritt. Man må vel egentlig bare tenke litt hvordan dagen vår er. Det å gå trapper, eller parkere bilen litt lengre unna der man skal, husarbeid er fint, lek med barna, noen flotte moves når man småtuster rundt i huset – mulighetene er mange i tillegg til en gåtur, og kanskje en treningsøkt. Ideelt sett bør du gå minst 10 000 skritt hver dag (oppfordrer Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Verdens Helseorganisasjon (WHO)) og i tillegg trene intensivt i 45 til 60 minutter to ganger i uken, da får du aller best effekt. Men klarer du å gå 10 000 skritt hver, vil du ha god helseeffekt. Jo raskere du går og mer andpusten og svett du blir, jo høyere helsegevinst får du.
Jeg er fortsatt motivert til å gå 10000 skritt så ofte jeg får det til. Hver dag vet jeg at det ikke blir, og det er helt greit, men dagene jeg klarer det skal bli i flertall. Hiver du deg på? Klarer du 30 minutter aktivitet hver dag, og disse 30 minuttene innebærer å gå, så skal jeg love deg at det blir skritt ut av det 🙂 Det å kjenne på denne følelsen som sier ” dette skal jammen jeg også gjøre ” – den følelsen er ganske så god å kjenne på. Det og plutselig sette seg et mål, og vite at dette er noe man kan klare å gjennomføre. Det å sette seg et mål, og kjenne at man gleder seg til å gå i gang – den følelsen er god altså 🙂 Kjenn på den – jeg lover deg at den er verdt å kjenne på 🙂
Jeg har jo visst det lenge. Dersom jeg ønsker å redusere vekten raskere enn jeg klarer i dag, så må jeg legge om kostholdet. Går man en del år tilbake i tid, så var det mange som mente at uten trening, så gikk man heller ikke ned i vekt. Da var trening nr. 1. Nå viser stadig flere studier at uten ett sunt, og gjennomtenkt kosthold, så vil man ikke klare den store vektnedgangen. Æsj sier jeg 🙁 Selv om jeg vet det så innmari godt, så skulle jeg veldig gjerne ha ønsket at det var motsatt. Treningen har jeg veldig god kontroll på. Jeg trener veldig bra, og jeg har en plan som fungerer. Når det kommer til kosthold, så er jeg dessverre ikke like flink. Jeg vet så innmari godt at jeg må ta en del grep om vektmålene mine skal oppnås. Jeg er blitt flinkere på kostholdsdelen. Jeg spiser både bedre, og sunnere, men det er absolutt ikke bra nok i forhold til hva jeg ønsker av vektnedgang. Så hva skal jeg gjøre da for å få ett like godt grep på kostholdet som på treningen…..Diett er ikke et alternativ en gang, og det er heller ikke verken Grethe Rhode kurs, eller andre kurs. Jeg skal verken spise suppe, eller shake. Såpass flink som jeg har vært med å ta grep om treningen, så må det vel være noe jeg kan gjøre for å klare de små grepene rundt kostholdet også? Jeg vet iallefall at jeg må gjøre det på min måte uansett hva andre sier. Jeg tror også her på de små grepene : spise mindre porsjoner, redusere på enkelte matvarer, kanskje spise litt mer regelmessig, drikke mer vann – joda, det er nok ting jeg kan gjøre.
En studie gjennomført ved et universitet i New York slår fast det jeg visste, men ikke håpet var sant : Hovedfokuset for å gå ned i vekt må være på kostholdet. Der er jeg ikke nødvendigvis helt enig egentlig. Hovedfokuset bør være det mentale før man tar grep om resten. Forskerne er ikke i tvil om viktigheten av trening, men trening alene vil ikke gi den store vektnedgangen. Ett sunt, og godt kosthold, spørsmålet er om jeg snart er klar for å ta noen grep? Jeg har absolutt gått ned i vekt siden jeg begynte min reise. Til sammen begynner jeg nok å nærme meg 50 kg visst man ser hva jeg veide på det aller tyngste. Dette har tatt år, så helt nøyaktig hva jeg har tatt av meg de to siste årene, det vet jeg faktisk ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har vært på vekta på snart 2 år. Jeg måler, så der har jeg kontroll, og der ser jeg at målene mine går den riktige veien, men vekten, og jeg er ennå ikke særlig gode venner. Jeg vet jeg bør på vekta snart, og jeg er jo bittelitt nyskjerrig på hva den viser, men samtidig, så er jeg nok også redd for at jeg skal få et skikkelig slag i ansiktet. Alt inni meg sier at vekten må ha gått ned en god del, men så er det denne styggen på ryggen som er fort til å fortelle meg at jeg bare vil bli skuffet. Fornuften har ikke helt seiret på denne fronten ennå.
Det er mye jeg må bli flinkere til når det kommer til kostholdet. Jeg startet så friskt med å spise mere sunne knekkebrød, men jeg det skled jo ut etter hvert. Som med treningen, så må jeg få kostholdet inn i rammer. Jeg må legge en plan som jeg føler er noe jeg kan klare å følge, og så må jeg vise hvem som bestemmer, og dermed gjennomføre den. Dette har jeg klart i forhold til treningen, og det mentale, men så var det kosten da… De små grepene i starten. Kutte ut noe, og erstatte med noe annet, men viktigst av alt, så må jeg lære meg å spise regelmessig. Jeg må spise mindre porsjoner, og jeg må være flinkere til disse mellommåltidene. Vann bør også stå på MÅ listen min. Jeg er forferdelig dårlig på å drikke vann. Jeg må bli flinkere til å tenke at jeg skal spise før tarmene skriker, og stoppe før jeg er så mett at jeg ikke kan bevege meg. Det positive oppi dette er at jeg ser mange av feilene mine, så jeg kan gå direkte inn, og ta en del tak. Noen ” feil ” ønsker jeg ikke å gjøre så mye med som for eksempel å kutte ned på Pepsi Max’en min – den skal ingen ta fra meg 🙂
Jeg kaver ikke etter den slanke kroppen, men det er jo ingen tvil om at jeg ønsker å gå ned en del mer. Jeg har fortsatt en stor jobb foran meg, og uten å snakke for mye om tall, så er 30 kg et tall som jeg tenker mye. Hvor lang tid jeg skal bruke, det tenker jeg ikke noe på. Blir det 20, eller 40, så betyr ikke det heller noe. Det som betyr noe er hva jeg føler er greit. Når er det jeg er fornøyd? Den nye studien forteller heldigvis også hvor viktig trening er som et verktøy når man ønsker å gå ned i vekt. Trening er viktig – uansett om man skal ned i vekt eller ikke. Trening har rett og slett så mange helsefordeler at det er skummelt å la vare. Hør bare: trening kan forebygge diabetes, kontrollere blodtrykket, redusere stress, øke humøret, bedre immunforsvaret og hjelpe mot depresjon. Det er tonnevis av bevis for at trening er viktig, og forskningsarbeidet som nå har blitt gjort endrer heldigvis ikke på dette. Jeg er fortsatt så utrolig glad for at jeg tok tak i den fysiske aktiviteten, og det mentale før kostholdet. For meg ble det den riktige plassen å starte. Da er grunnlaget mitt for å lykkes med ett bedre kosthold så mye bedre.
Oppskriften på å klare å gå ned i vekt, den sitter vi selv på. Vi må selv bestemme oss hvilken vei vi ønsker å gå, og hvor vi ønsker å starte. Det som er det riktige for meg er ikke nødvendigvis det riktige for deg, og jeg tror det er så utrolig viktig å lukke ørene for det meste av alt man blir proppet full av når det kommer til råd, og tips. Vi vet alle så mye om både kosthold, og trening at vi fint kan lage vår egen plan, og få til vektnedgangen på vår måte. Skal man høre på alle råd, og tips som vi får overalt, så vil man bli så forvirret, og føle så på nederlagene at det ikke vil nytte. Det er kun du som vet hva som vil fungere for deg, og din plan, det er den som vil fungere 🙂
Den siste tiden har jeg fått en rekke henvendelser fra lesere av bloggen med spørsmål om lymfeødem/lipødem. Etter at jeg satt fokus på dette for kort tid tilbake, så er det mange av dere som undrer på om det er dette dere også kan ha. Dere kjenner dere igjen i det jeg skriver, dere kjenner dere igjen i beskrivelsen av hvordan det er å leve med lipødem/lymfeødem. Hvem kan gi dere et svar når fastlegen ikke kan? Det er det som er så utrolig synd. Om man spør fastlegen om lipødem, så vil dere høyst sannsynlig oppleve at legen sitter der som et spørsmålstegn, og det er nettopp det flere av dere har opplevd. Fastlegen kjenner ikke til lipødem, og da lurer jeg på hvordan det er mulig og ikke vite noe om en diagnose som ble kjent allerede på 40 tallet? Går man til andre land, så vet man masse om sykdommen, men her i Norge aner leger stort sett ingenting. Kanskje er det som en leser skrev at så lenge det kun er en sykdom som rammer kvinner, og hovedvekten av leger fortsatt er menn, så er det ikke spennende nok? Nå er det riktignok et lite fåtall av menn som blir rammet av lipødem, men det er ytterst få.
For dere som kjenner dere igjen i hverdagen til en med lipødem, og lymfeødem, så vet dere ikke hvor dere skal henvende dere når fastlegen ikke en gang aner at en slik sykdom finnes. I Norge er det ingen spesialister på lipødem, men det finnes et fåtall leger som kan stille diagnosen. Den legen som flesteparten blir henvist til er Dr. Slagsvold som jobber ved avdeling for sirkulasjon ved Aker Universitetssykehus. Det er lang ventetid, men ønsker man å få svar, og få stilt en diagnose, så er det til han man bør henvises. Fysioteraputer som driver med lymfedrenasje kan ikke gi deg diagnosen. Skulle du kjenne deg igjen i hverdagen min, og alle andre kvinner som har lipødem/lymfeødem, så ikke gi deg før du har fått et svar. Om legen ikke ser ut til å bry seg, så be han henvise deg til Aker Universitetssykehus. Ikke gi deg selv om fastlegen din ikke vet. Der er hjelp å få i hverdagen om det er en, eller begge av disse sykdommene du faktisk har. Lipødem spesielt er en sykdom jeg tror mange har, men som få vet om. Jeg tror mange kvinner lider av dette. Det er utfordrende å gå rundt med hovne bein. Bein som verker, som er ømme, som lett får blåmerker, og som er større enn ” normalt.” Det er utfordrende når beina sprenger, og ser ut som tømmerstokker. Vevet er hardt, og huden trenger masse pleie. Bein som ikke tåler den minste, mikroskopiske åpningen i huden før infeksjoner slår ut i all sin blomst. Bein som har gjort at jeg har følt meg annerledes, og som har gjort at jeg aldri viser de. Jeg har skammet meg masse, vært frustrert, fortvilet, sint, og lei meg. Ofte alt på en gang. Hvorfor i all verden er det jeg som har fått den store æren av å få to slike tjukke, stygge tømmerstokker av noen bein. Jeg går med langbukser om sommeren, jeg går aldri med kjole, eller skjørt om ikke begge deler er fotside, og jeg bader aldri på steder hvor det er mange mennesker.
Det er utfordrende å føle at man en del steder aldri mister vekt, at det noen steder bare sitter bom fast. Jeg fikk poser ved knærne, stygge, og bare til trøbbel. Jeg følte de største problemene mine satt fra hoften, og ned, og der var det ingen samarbeidsvilje heller i forhold til overkroppen. Når jeg var liten, og i min barne, og ungdomstid, så var det vel ingen som visste hva dette var en gang. Ikke at jeg er så gammel, men når man ser hvor lite leger vet om lymfeødem i dag, så kan man jo tenke seg hvor lite de visste for de årene tilbake da jeg var barn. Til og med i dag, så er det altså svært få fagpersoner som har stor kunnskap om lymfeødem. Antagelig er det ikke nok prestisje i å kunne mye om lymfesystemet enda lymfesystemet har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Beina mine i barndommen var ikke absolutt ikke som i dag, men de var store, og de var større enn de fleste andres, men de plaget meg ikke. Jeg deltok i det alle andre deltok i, og selv om jeg vel ikke var den raskeste på 60 meteren, så var vel ikke det beinas skyld. Jeg spilte håndball, jeg spilte vollyball, og jeg var ei aktiv speiderjente. Jeg fikk mye blåmerker uten at jeg tenkte så mye over det. Det var vanskelig å få bukser som passet i leggene, så jeg husker mamma hadde en stor jobb med å få tak i bukser til meg. For det var i leggene det satt. Selv om lårene også var store, så var unormalheten i leggene mine.
Etter hvert som jeg ble voksen, så hadde beina egentlig bare blitt større. Jeg tror mye skjedde under graviditeten. Jeg tror det var da lipødemet som hadde ligget latent slo ut for fullt. Jeg hadde også disse blåmerker som jeg fikk bare jeg så vidt var borti noe. Huden var øm, og føttene verket. Jeg vet jeg nevnte det for legen noe ganger. Vann i kroppen var svaret jeg fikk, og så fikk jeg beskjed om å ta vanndrivende. Det skulle gjøre susen. Særlig om det gjorde! Visst det ikke var vann, så var jeg vel bare veldig tjukk da. Det var i alle fall konklusjonen jeg selv hadde, og konklusjonen jeg slo meg til ro med. Det var sikkert høy vekt som gjorde at beina verket, var hovne, og ømme. Alt ville nok bli bedre om jeg klarte å gå ned i vekt konkluderte legen med. Hvorfor er vekten grunnen til alt? Uansett hva man kommer til en lege med, så er det vekten som har skylden. Greit for legestanden å ha det og skylde på, men for oss det gjelder, så vil vi bli tatt på alvor. Alt skyldes ikke vekten. Vi kan da bli syke av andre grunner også. Du verden så mange ganger jeg prøvde å gå ned i vekt. Dette har jeg blogget om tidligere, men det virket som om uansett hvor hardt jeg prøvde, så var det noe som aldri ville bort. Lite visste jeg da at jeg hadde lipødem. Hadde jeg visst det som jeg vet i dag, så hadde så mange brikker falt på plass. Lipødem er en sykdom svært få vet noe om, og hadde det ikke vært for en svensk lymfeteraput som jeg var i behandling hos for ett par år siden, så hadde jeg ennå ikke visst at jeg har lipødem. Lipødem er ingen anerkjent diagnose i Norge. Dette er sykdommen med unormal ansamling av fett i underkroppen. Det er fettet man ikke kan slanke bort, men symptomene kan klart bli bedre om man er i god form. Fettcellene blir etter hvert flere og presser på andre strukturer i vevet. Derfor blir det vondt. Som jeg har skrevet om før på bloggen, så er nok hovedgrunnen til tømmerstokkene mine et medfødt lymfeødem, et ødem som slo ut i full blomst etter kreftoperasjonen i 2002. Etter fjerning av lymfeknuter, så kan mange oppleve at de utvikler lymfeødem. Jeg undrer meg fortsatt over hvorfor ingen fortalte meg at dette kunne skje! Etter operasjonen i 2002, så ble beina bare enda verre, de ble plutselig til svære tømmerstokker! At lipødem, og lymfeødem er kroniske sykdommer, og at de begge vil følge meg hele livet, det har vært tøft og akseptere. I tillegg har jeg overvekten som jeg kan gjøre noe med…alt er ikke bare lipødem, og lymfeødem. Jeg kan bli bedre i lymfeødemet, ødemene/hevelsene kan bli mindre, men det vil alltid være der. Lymfesystemet som leger ikke anser som viktig nok, det er uhyre viktig. Lymfesysyemet jobber sammen med blodomløpet. Skader på systemet gjør at væske blir liggende igjen, og ulike kroppsdeler hovner opp. Det kan være medfødt, eller det kan oppstå etter skade, eller operasjon.
Noe som har plaget meg mye er at jeg ikke kan jobbe 100%. Det har vært skamfullt, og jeg ble tidligere utrolig lei meg når jeg stadig hørte folk som hadde sin mening om dette. Jeg som var så aktiv, jeg som trente som jeg gjorde, hvorfor kunne ikke jeg jobbe 100% ? Jeg som alltid så frisk, og opplagt ut, jeg kunne da jobbe? Innimellom linjene, så er det sikkert mange som tror at jeg ikke vil jobbe. Det har vært mange onde tunger som alltid har en mening om både meg, og andre som ikke kan jobbe like mye som de mener at man kan. Det var, og det er fortsatt mange som ikke kan forstå at jeg ikke kan jobbe som jeg gjorde. Jeg trener, og jeg trener ganske mye, og for meg er trening er en viktig del av livet mitt. Trening gjør at jeg kan fungere bedre, og dermed ha en ha en god livskvalitet. For meg er det helsen, og livskvaliteten som er viktig. Samtidig så er jeg nå kommet til et punkt hvor jeg ikke bryr meg like mye om hva andre måtte mene. Om noen mener jeg kan jobbe fullt, så får de bare mene det. Om noen har behov for å mene hva jeg kan, og ikke kan, så får de bare styre i vei. Sannheten er det jeg som sitter på, og det er jeg som vet hva hvordan mine dager er, og hvordan min kropp fungerer. Det er jeg som kjenner mine begrensinger. De som vil kan få bytte kropp når som helst, så kanskje de lukker munnen med gaffateip når de kjenner hvordan mine dager faktisk kan være. Jeg skal ikke stå til ansvar for folk som mener, og tror noe om det meste, for sannheten, den er det jeg, og kun jeg som sitter på. Det er så godt å ha kommet dit at jeg rett og slett driter i onde tunger, og all verdens bedrevitere 🙂 Jeg synes bare synd på de som må mene som mye om alle andre. En ting er hva man ser på utsiden av et menneske, men ingen kan se innsiden.
Noen av dere som følger bloggen har også lurt på hvordan lymfebehandling foregår/går ut på. Lymfedrenasje aktiverer lymfesystemet og er en massasje av lymfegangene. Lymfedrenasje er en behandling som går grundig til verks, og setter blant annet i gang flere renselsesprosesser i kroppen. Behandlingen går ut på at terapeuten bruker lette pulserende trykk med hendene for å stimulere lymfesystemet. Den milde massasjeformen fører lymfevæsken fra vevet til lymfeknutene, som renser lymfevæsken før den går ut i de store lymfeårene og videre tilbake til blodet. Massasjen starter ved halsen, så masseres magen før beina får grundig massasje. Behandlingen varer for min del i 60 minutter. For min del, så merker jeg veldig godt hvor mye mykere huden er blitt etter jeg startet med lymfedrenasje, og jeg kjenner hvor godt beina har av behandlingen. Som en del av behandlingen, så bruker man kompresjonsstrømper daglig. Jeg bruker strømper som går til knærne fordi jeg ikke har ødem høyere opp, men en del bruker også lårstrømper, eller strømpebukser. Jeg har også en maskin hjemme som heter pulsator som jeg legger beina mine inni, og maskinen masserer meg som om jeg var på behandling hos fysioteraputen. Vi er heldige Norge som kan få slike fantastiske hjelpemidler! Jeg har også CircAid som jeg bruker istedenfor bandasjer, så egentlig er det en hel vitenskap dette, og jeg blir stadig flinkere, og flinkere til å bruke alt jeg har som kan hjelpe beina mine i hverdagen. Jeg drømmer jo helt klart om den dagen da de kan operere også mine bein. De som har lymfeødem i arm etter brystkreft er en pasientgruppe som nå opplever at ting skjer også her i Norge…en dag er det kanskje også min tur. Man kan når man har lipødem foreta medisinsk fettsuging, men for meg, så er ikke det et steg jeg ønsker å ta pr. i dag. Om beina mine kan bli mindre, så må jeg likevel bruke kompresjon 24 timer i døgnet samt at man ikke vet hvordan beina vil bli på sikt. Kanskje fylles de opp igjen. Det er heller ingen dekning på en slik behandling, så det blir store kostnader man må betale selv. Når jeg ikke vet noe om hvor godt resultatet blir, så er det en behandling jeg ikke ønsker… men jeg gir ikke opp håpet!
Jeg har MYE vekt i beinene mine, og spesielt i leggene. Jeg vet at mye av overvekten min ligger der, og jeg vet at lipødemet gjør at en del fett ikke vil forsvinne fra kroppen min. Alt det andre er jeg i ferd med å gjøre noe med. Mellom 40-50 kg har jeg gått ned, så det er ingen tvil om at mye av min overvekt er overvekt som ikke skyldes verken lipødem, eller lymfeødem, men begge deler er en del av helheten, og begge er med på å gjøre vektnedgangen ekstra vanskelig. Jeg hadde også lyst til å belyse dette i dagens blogginnlegg fordi det garantert er mange der ute som sliter med mye av det samme uten å vite det. Jeg har lyst til å ta med kjennetegnene på lipødem :
Tunge og vonde bein
Overkroppen og underkroppen har veldig forskjellig størrelse.
Tynn midje, men brede hofter og lår.
Du kan gå ned i vekt på overkroppen, men ikke på beina.
Noen i familien har eller hadde samme symptomer.
Kjenner du deg igjen i min lymfehverdag med lipødem? Ikke gi deg selv om fastlegen ikke skjønner hva du prater om! Be om henvisning! Lurer du på noe, så ta gjerne kontakt. Lag deg en god lørdag <3
Bloggen min ” En størrelse for stor ” er om livet på godt, og vondt som nettopp en størrelse for stor. Visst jeg kan inspirere, og motivere andre gjennom det jeg skriver, så har jeg oppnådd masse. Det er tungt å være overvektig, og samfunnet rundt en kan til tider også gjøre det tøft å være overvektig, men livet er sannelig ikke kjipt selv om man er en størrelse for stor 🙂 Uansett hva som ligger til grunn for at man bærer de ekstra kiloene man gjør, så har man hele tiden et valg. Man kan fortsette i den onde sirkelen, og se vekta øke mer, og mer, kjenne formen bli dårligere, og dårligere, eller man kan gjøre noe med situasjonen. For mange så tar det lang tid før man faktisk innser at ingen kan gjøre endringene for deg, de faller ikke ned i hodet, det er ingen lette løsninger, og superpillen er det ingen vits i å vente på. Jeg har hatt et hav av unnskyldninger, og man kan nesten bli litt flau visst man tenker over alle unnskyldningene man har hatt opp i gjennom…men samtidig, så er det ingen vits i å se seg tilbake, og tenke på alt man har gjort feil, og tenkt feil. Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men man kan se fremover…og mye av det som ligger der fremme kan man gjøre noe med. Man må slutte å dvele ved alt det gamle… det høres så enkelt ut, ikke sant? Jeg høres vel nesten perfekt ut her jeg sitter og skriver 🙂 Ingen endring er lett, men det er fullt mulig. Man vil gå i grøfta mange ganger, men man kommer seg mye lettere opp igjen med rett fokus, og hodet mer på plass.
Foto : Børre Eskedahl / VG
En størrelse for stor, joda, det har jeg vært hele livet. Sånn sett har jeg vært mer enn en størrelse for stor, men synes bloggtittelen sier mye om følelsen man har hatt igjennom årene. Tidligere stilte jeg aldri spørsmål om hvorfor , men i dag er jeg glad for at jeg har fått god hjelp til å sortere tanker, og kanskje finne noen svar på hvorfor man har tatt de valgene man har gjort, og hvorfor man tenker som man gjør. Overvekten sitter i hodet mitt, og jeg kan ikke skylde på noen andre for at jeg er overvektig. Jeg er ikke den personen som i barndommen fikk spise hva jeg ville. Jeg husker ennå episoder hvor mamma fersket meg i å spise godteri på dager det ikke var lov – jeg kan love deg at det ble hurlumhei 🙂 Heller ikke i dag er jeg en person som sitter og spiser usunne ting til det tyter ut av ørene mine, men likevel var det en grunn til at jeg ikke gikk 110 % inn for å endre på de negative tingene – men falt tilbake på dårlige valg, og negative tanker.
For å gjøre noe med egen situasjon, så må man faktisk gjøre en innsats. Jeg pratet, og tenkte i mange år, men det kom ikke så mye fornuftig ut av det. Å tenke uten å handle gjør ingenting med en vekt som øker, og en kropp som forfaller. Jeg tenkte mye jeg, og mine tanker resulterte i en stadig høyere vekt, og en kropp som lå på grensen til både det ene, og det andre. Jeg tenkte vel som de fleste andre at helseutfordringer, og sykdommer ikke ville ramme meg, men du verden så farlig det er å tenke slik! Utfordringene kom de, og den største utfordringen var utvilsomt å ha en kropp som ikke orket, og ville det samme som jeg. HVORFOR er det så innmari vanskelig for oss overvektige å ta riktige valg, riktige valg for oss selv ? Gidder vi ikke? Hvorfor tar det så innmari lang tid for oss før vi kanskje klarer å gjøre tanker om til handling? Helsepersonell som jobber med overvektige sier jo at gruppen overvektige er den vanskeligste gruppen å motivere. Hvorfor er det sånn? Er det sant at vi ikke gidder? Hva skal til for å få overvektige til å trene, og bli aktive? Jeg kjenner at jeg nesten blir litt provosert, og sint når man her i Kristiansand har et tilbud rett foran seg, men likevel så er man full av unnskyldninger for ikke å ta del i tilbudet. Alle som selvfølgelig skulle bli med dersom tilbudet ble en realitet, de stikker fingrene i ørene når jeg forteller at tilbudet er der. Hvorfor er det sånn ? Hvorfor gidder man ikke? Jeg tror ikke på alle unnskyldningene man kommer med. Joda, jeg ser at ting kan være vanskelig å organisere for at man skal komme seg på trening, men i bunn, og grunn, så handler det vel om prioritering? Jeg ser at det er skummelt for mange å gå inn på et treningsstudio, men er det ikke verdt å utfordre seg selv når du vet hva gevinsten kan bli? Jeg tror jeg har brukt alle unnskyldninger i boken for å slippe å trene, og være aktiv. Jeg har hatt vondt i alle kroppsdeler, jeg har vært svimmel, og uvel, jeg hadde ikke barnevakt, jeg rakk det ikke, jeg har hatt møter, og avtaler, jeg har hatt problemer med å komme meg til trening, jeg har hatt lite energi, jeg var trøtt , jeg måtte kjøre for langt for å komme meg på trening – jeg kunne ha skrevet bok. Hvor mange av alle disse unnskyldningene som var sanne, og reelle? Veldig, veldig få.
Jeg vil gjerne ha deg som treningskamerat 🙂 Du får ikke bli med meg ut på tur i skog, og mark – der er jeg streng, og veldig rar. Turer i skog, og mark, de vil jeg helst slite alene, men jeg vil gjerne ha deg med i treningsgruppa for overvektige. Om du har 20 kg for mye, eller om du har 60 kg for mye, det spiller ingen rolle! Treningsgruppen for overvektige er en fantastisk mulighet for deg til å bli aktiv, og til å starte med det du har ønsket så lenge. Det er ingen som ler, eller slenger stygge kommentarer. Du må ikke ha fancy treningsklær, og helt nye sko.Terskelen inn til treningstimene er så lav, og du vil føle seg så velkommen. Du vil bli en del av ett helt fantastisk felleskap hvor smilet, og latteren sitter løst, men du vil og møte ei gruppe mennesker som endelig opplever gleden ved å trene, gleden ved å mestre, og gleden ved å se at det er mulig å få ett lettere liv. En uke kan du trene gratis sammen med oss for å se hva tilbudet går ut på. Jeg har pr. i dag verken vonde knær, vond rygg, eller vonde skuldre. Dette er ting mange sliter med, og spesielt mange overvektige. Da er det fint med tilpasset trening hvor man gjør det man klarer, og hvor man ikke føler at andre glor deg ned fordi man ikke yter som alle andre. Det er en selv som kjenner hvor mye man kan presse seg, og hvilke øvelser man får til. Man har kun en konkurrent, og den konkurrenten er deg selv. Trening er ikke konkurranse om å løfte tyngst, hoppe høyest, eller klare flest push ups. Hva sidemannen klarer er totalt likegyldig – det som betyr noe er hva DU klarer! Trening betyr å øve, det betyr å utvikle, og forbedre. Trener man, så vil man hele tiden forbedre seg, man klarer mer, man orker mer, og man utvikler en bedre kropp, og kroppen blir plutselig mer en venn enn en fiende. Håpet er også at flere der ute vil se at egne treningsgrupper for overvektige er veien å gå for at overvektige skal bli mer aktive, og dermed begynne å fokusere på egen helse. Det skulle vært treningsgrupper for overvektige over hele landet, ikke bare her i Kristiansand.
Man kan få en bedre hverdag, og en bedre helse visst man klarer å komme seg over den berømte dørstokkmila. Jeg ønsker å vise at det ofte ikke er så mye som skal til for å komme i aktivitet, og jeg har ett brennende ønske om å jobbe for å få mange flere overvektige opp av stolen, og bli med å trene i gruppen vi i dag har her i Kristiansand. Jeg har selv vært der du kanskje er, og jeg vet hvor tøft det kan være, men man er ikke alene om å være stor. Akkurat det håper jeg vil bety noe for mange. Jeg håper det betyr at jeg også vil få flere treningsvenner i verdens flotteste treningsgruppe!
Blir du dårlig om du en dag skulle se et bilde av en kvinnekropp med en bar mage, og med litt ekstra magefett? Man ser sikkert daglig bilder av ” normalvektige ” kvinner som viser både mage, og en del andre ting, og få reagerer med avsky når man ser det. En stor kvinnekropp derimot, det er det visst mange som ikke tåler å se. Noen tåler visst ikke å se en bar mage så lenge denne magen har litt ekstra magefett. Da blir mange kvalme, og skriker så det høres til den andre siden av jorden. En stor kropp, eller en bar mage med magefett, det betyr med en gang at man fremmer usunne verdier, og sier at det er helt ok å være overvektig. Ærligtalt!
Jeg følger en del flotte, store kvinner på Instagram. Mange av de er mange størrelser for store, og du verden så flotte de er! Jeg blir så utrolig glad når jeg ser hvordan de stolt viser hvor flotte store kvinner er! De fleste av dem viser mote i store størrelser, men noen viser også undertøy, og det med en del ekstra kilo både her, og der. Det er så utrolig flott å se hvor stolte de er, hvordan de stråler, og hvordan de gir fingeren til alle som antagelig hadde gitt uttrykk for at de hadde kastet opp når de så disse bildene. På Facebook er det og sider jeg følger hvor det legges ut bilder av flotte, store modeller, og jeg skal love deg at det hagler mange hatord om modellene har for mye magefett! Hvorfor er man medlem av en slik side om man ikke tåler å se en stor kropp med bar hud? Hva er i veien med enkelte? Bildene legges ut fordi disse kvinnene er glad i kroppen sin, og jeg sier tommel opp! Hvilket flott forbilde er det ikke å være glad i den kroppen man har? Man fremmer ikke usunne verdier fordi man er stolt over hvem man er! Jeg er jo ikke der at jeg stolt viser kroppen, så jeg skal ikke rope for høyt, men jeg synes det er flott at man kan legge ut bilder av den man er, og vise verden at man er stolt. Det å fortelle at man ikke skal ha det store fokuset på kroppens utseende, men heller på hva kroppen kan gjøre for deg. Jeg håper jeg også kommer dit en dag. Ikke at jeg har behov for å vise bar hud hehe, men håper jeg kan kjenne på at jeg er en stolt, stor kvinne, og jeg er sannelig på vei.
Hva er det med enkelte mennesker som tror de kan si, og gjøre akkurat det de vil? Hvorfor er det helt ålreit å tråkke ned overvektige? Hvorfor er det sånn i samfunnet at overvektige er den gruppen mennesker som bare må tåle å være skyteskiven alle kan skyte fritt på? Selv har jeg aldri opplevd så stygge kommentarer som mange andre overvektige, men det gjør vondt langt inn i hjerteroten når man hører hva slags kommentarer en del får slengt etter seg bare fordi de bærer ekstra vekt. Jeg vet selv hvordan det er å få blikk, og kommentarer, men jeg har aldri fått høre så fæle kommentarer som mange andre. Ingen har kalt meg verken ekkel, eller sagt at de blir kvalme av å se den feite kroppen min…men dessverre, så er det så utrolig mange overvektige som får høre sånne ting hver dag. De fleste av oss tar ikke igjen, man tar det til oss, og så kverner kommentarene rundt, og rundt i hodet, og så er det på an igjen med alle de negative tankene om hvor stygg man er, hvor feit man er, og man kjenner på den vonde følelsen av å være mislykket. Hvorfor skal min vekt bry andre? Hvorfor skal vi overvektige dømmes ut i fra antall kilo vi bærer? Sier mine kilo noe om hvem jeg er? Etter at jeg begynte å blogge, så får jeg mye meldinger fra dere som leser bloggen, og det er endel som gjør vondt å lese. Det er vondt å lese hva mange opplever, og det er vondt å innse hva slags holdninger som finnes der ute. En leser som glad, og fornøyd skulle til byen for å kjøpe seg en soft is fordi hun hadde vært så flink, og gått ned en del kilo. Soft isen var hennes premie for en veldig god innsats. Isen ble plutselig ikke så god når ett par damer bak henne konstaterer at det ikke er rart at hun er så tjukk når hun sitter der på ræva, og spiser is! Eller når en leser fornøyd har kjøpt seg ny badedrakt, og i det hun skal uti vannet, så er der en forholdsvis voksen mann som ber henne kle på seg fordi han ikke orker å se den feite kroppen hennes! Slike kommentarer svir, og det verste av alt er at samfunnet godtar at vi overvektige får slengt sånne kommentarer etter oss. Når man tenker på hva slike kommentarer gjør med oss voksne, så kan man jo bare tenke hva sånne kommentarer gjør med de helt unge som også får høre slike ting. Det er utrolig skremmende!
Jeg kjenner at jeg blir så utrolig sint når jeg tenker på hva slags holdninger det er der ute til oss som er store! Hva slags rett har noen til å fortelle oss hvordan vi skal være, og hvem har rett til å si at vi er stygge, mislykkede mennesker? Hva slags idioter går ut offentlig og sier at man blir kvalm av å se overvektige mennesker på stranden, og hvorfor er samfunnet blitt sånn at mange ser på overvektige som tapere? Hvorfor tror store deler av samfunnet at vi som er overvektige er en gjeng med latsabber som ikke gjør noe annet enn å spise, se på tv og slite ut sofaen? Hvem har skapt slike holdninger, og hvorfor tror mange fortsatt på disse mytene? Klart det er mange overvektige som spiser for mye, trimmer for lite, og sitter mye på sofaen, men det er det jaggu med mange normalvektige også som gjør! Har man noen gang tenkt over at det kanskje er en grunn til at enkelte overvektige isolerer seg med mat, og tv? Hva tror dere at det gjør med et menneske som gjennom livet hele tiden er blitt kalt både tjukk, og feit? Hvordan tror dere at det føles og hele tiden føle seg stygg? Kanskje er det blikk, kommentarer og mobbing som gjør at enkelte isolerer seg, og bruker mat som trøst? Jeg sier ikke at det er noen unnskyldning for at man er overvektig, for vårt liv, er vårt ansvar, men mye har en årsak, også overvekt. Samfunnets holdning til overvektige er utrolig stygge, og fallhøyden blir så utrolig stor når man ikke føler at man passer inn. Også i arbeidslivet må holdningene til overvektige endres. Det å søke jobb som overvektig er en stor utfordring fordi mange arbeidsgivere ser på overvektige som late, og at man dermed ikke kan klare å yte det man skal. Kanskje på tide å legge også denne myten død? Jeg blir så iltrende sint når mennesker ser ned på andre for hvordan man ser ut. Kanskje alle skulle ta en titt på seg selv i speilet, og se om man har noen grunn til å prate andre folk ned? Hvorfor er en normalvektig finere enn meg? Hvorfor skal ikke jeg få føle meg fin fordi om jeg har en del kg for mye? Hvem har rett til å si at jeg er stygg, eller uttale at man blir kvalm når man ser overvektige mennesker? Hva gjør alle andre til så mye bedre mennesker enn de som er overvektige? Å være overvektige er ikke ensbetydende med verken dårlig helse, mindreverdig eller latsabb. Jeg er sikker på at min kondisjon, og helse kan være langt bedre enn hos en normalvektig. Når vi overvektige kler kiloene inne, og helst vil skjule det som skjules kan, så er en del raskt ute med å fortelle at vi er fine akkurat som vi er, men straks en del overvektige kler av seg, så hagler kommentarene, og da skal vi sannelig kle på oss.
Tommelen opp for alle store, flotte kvinner som stolt viser seg i både sommerkjoler, treningsklær, shorts, og badedrakt! Tommelen opp for alle som har lært og ikke bry seg om hva drittsekker måtte si om kroppen deres, og tommelen opp for alle som vet at skjønnhet kommer i alle størrelser. Gå i det du vil, og vær stolt av den du er! Det er flott med både valker, mage, rompe, og grevinneheng!! Har noen problemer med å se en frodig kropp med flotte former, så kan de snu seg bort, de kan mene det de vil, men hold kjeften lukket, og innse at der sikkert er veldig mange som ikke synes at de heller den flotteste blomsten på blomsterenga!
Om du er på Instragram, så hadde jeg blitt veldig glad om du vil følge meg der. Du finner meg på : heidirosander
De aller fleste gavene fra bloggens adventskalender er sendt, hentet, og levert, men der er en gave igjen. Vinneren har ikke svart på eposten jeg sendte, og det er eneste måte jeg kan kontakte vedkommende på siden vinneren har ett veldig vanlig navn. Jorunn Olsen ble den heldige vinner av en overdel fra Dia Dia, så om du heter Jorunn Olsen, så sjekk mailen din. Om jeg ikke har hørt fra deg innen slutten av måneden, så må jeg nesten legge den ut på nytt som en giveaway her på bloggen.
Alle som sliter med overvekt venter på superpillen. Pillen man bare kan ta, og vips, så er kiloene borte, og man lever lykkelig alle sine dager. Den drømmen har jeg drømt mange ganger, men nå blir jeg snart 47 år, og ennå er ikke drømmen gått i oppfyllelse. Akkurat den drømmen tror jeg ikke på lengre. Man er liksom ikke i nærheten en gang. Legevitenskapen når stadig nye høyder, lang forskning resulterer i gjennombrudd, men når det kommer til overvekt, så kommer liksom aldri gjennombruddet. Hva er det som skaper overvekt, og vil det der fremme ligge en superpille? Jeg tror ikke på noen superpille. At der stadig vil skje fremskritt, det tror jeg på, at legevitenskapen jobber på spreng for å finne ut hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre, det tror jeg på, men jeg tror vi bare må innse at vi må gjøre jobben selv, vi jobbe med hodet, og sette det mentale først. Gode råd, og nyttige tips vil der alltid være mye av, men superpillen, den tror vi vel ikke på?
For noen dager tilbake, så kunne man lese at Botox nå skal testes ut i kampen mot overvekten. Botox skal man ha stor respekt for, og botox skal man vite hvordan man setter, men det er ingen tvil om at botox hjelper veldig mange mennesker med ulike helseutfordringer. Selv har jeg en mann som etter en yrkesskade sliter med ekstreme smerter, og han får botox 3.hver måned som et ledd i hans smertebehandling. Noen opplever å bli smertefrie ved hjelp av botox, mens andre opplever at smerten i alle fall lindres litt. Kreftpasienter, og migrene pasienter er noen av flere pasientgrupper som har stort utbytte av botox, og nå skal det altså prøves i kampen mot overvekten.
Det er barn som nå skal prøve ut botox. Vi voksne, vi kan få tilbud om slankeoperasjon, et tilbud de ikke ønsker å gi for mange unge. Det er ved barneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim at noen sterkt overvektige barn nå skal få prøve botox. Jeg kjenner jeg er litt spent på resultatene. Jeg vet at botox også er blitt prøvd ut på voksne, og at resultatene der vil foreligge i nær fremtid. Nå er det barn mellom 12 – 15 år som skal prøve botox. Ofte tenker vi jo skjønnhet når vi hører om botox, men botox er så mye mer. I kampen mot overvekt, så skal botox’en injiseres i slimhinnen på magesekken. Man skal dermed treffe ei nerve som stimulerer metthetsfølelsen. Men om man føler mer på metthetsfølelsen, så betyr kanskje ikke det at maten man likevel spiser er sunn? En ting er å føle på metthetsfølelsen, en annen ting er vel hva slags mat man putter inn i munnen? Det kan jo ikke styres med botox bruk? Selv om man føler mer på å være mett, så kan man jo velge usunt istedenfor sunt? Om man gjør noe med metthetsfølelsen, så gjør det kanskje noe med mengden man spiser, men ikke hva man spiser, og hvorfor.
Jeg håper virkelig at disse overvektige barna som får være med i studien, at de får kjenne på at dette fungerer. Jeg kjenner jeg blir så trist når jeg ser overvektige barn, og samtidig vet hvordan samfunnet er, og hvor lite hjelp det egentlig er der ute for dem. Heldigvis skjer det ting, Helse Norge begynner å ta overvekt blant barn, og ungdom mer på alvor nå enn før, men det er en lang vei å gå. Barna står foran viktige år, og må tas på alvor! Jeg tenker at man må ha et opplegg ved siden av botox’en. Man må også jobbe mentalt når det kommer til barn! Man må finne ut hvorfor ting er som det er, hvorfor er barnet overvektig, hvorfor trøstespiser barnet, hvorfor blir mat misbrukt. Dette kan ingen sprøyte med botox gi noe som helst svar på, og nå tror jeg de aller fleste er enig i at overvekten sitter i hodet. I Trondheim skal man i tillegg til å gi botox også gi barna livsstilsbehandling uten at de sier så mye om hva den består av, men jeg håper inderlig at man jobber med å finne ut hvorfor barna spiser seg til overvekt. Ei sprøyte alene vil ikke være løsningen tror jeg.
Alle ønsker vi en vei ut av overvekten. Ett godt eksempel på det er vel hvordan vi desperate kaster oss over alle dietter, og all slankeinformasjon som skriker mot oss i disse dager. Vi er desperate på og endelig finne en vei ut av overvekten. Vi vet at veien ut av overvekten kun kan finnes med beinhard jobbing både fysisk, og psykisk. Vi vet egentlig at jobben kun kan gjøres av oss selv alene, og at hårete mål, og syke dietter ikke er veien å gå, men likevel velger vi feil vei. Vi lærer aldri. Vi går i den samme fella gang etter gang. Jeg hadde mer enn gjerne satt botox om jeg visste at det kunne hjelpe meg, men jeg tror ikke jeg hadde satt botox om det ” kun ” kunne hjelpe meg med metthetsfølelsen. Jeg kjenner sjeldent på sult – mett, og det vanlige, daglige kostholdet er egentlig ikke mitt store problem. Problemet mitt er suget for å få noe usunt i munnen, det søte, og det salte, alt som skriker kalorier. Jeg hadde vært evig lykkelig om lysten på dette forsvant, det hadde hjulpet meg en hel masse.
Mental jobbing er bud nummer 1 for å gjøre noe med overvekten vår. Istedenfor å kaste bort en haug av penger på pulver, diverse shaker, proteinbarer, supper og dyre slankeopplegg, så ville jeg ha brukt pengene på å gå i samtale med dyktige fagfolk som kan hjelpe deg med hodet. Det hjelper ingenting på sikt om du shaker i noen måneder, eller om du lever på supper i noen måneder. Du kan oppleve at du går ned i vekt i denne perioden, men hodet ditt er på akkurat samme plassen. Jeg blir så provosert når jeg ser det annonseres, og reklameres for diverse opplegg som skal gi deg den slanke kroppen du så høyt ønsker deg. Det koster tusenvis av kroner, du går nok ned mange kilo, men tenker ikke på tiden etterpå. Du har ikke jobbet med hodet, så det er på samme plassen med akkurat de samme tankene. Du tenker ikke på at du etter denne dietten/opplegget skal tilbake til det vanlige livet. Du skal begynne å spise som vanlig igjen, og jeg er sikker på at det er mange flere som opplever å gå opp i vekt enn de som opplever at de klarer å holde vekten når opplegget er gjennomført. Bruk heller pengene på å rydde i hodet ditt. Finn svarene, finn ut hvorfor ting er som de er, finn ut hva som er din vei mot ett lykkeligere deg. Der er mange fagfolk der ute som kan hjelpe deg. Jeg brukte kogentiv terapi, og jeg har brukt coach – det er det beste investeringen jeg noen gang har gjort! Ikke kav etter den slanke kroppen, men fokuser på at du skal få det så godt som du ønsker med en kropp som spiller på lag med deg. Hun på 60 kg er antagelig ikke noe mer lykkelig enn det du er. Lykke måles ikke i størrelsen på kroppen din – å føle kjærlighet til seg selv, det vil også gi enn mer lykkelig kropp <3
I januar i fjor, så presenterte jeg bloggens eget treningsprogram som var satt sammen av PT, Inger Lise Lund. Ett veldig bra program som de aller fleste kunne utføre. Dette var et lavterskel program, og et program som man kunne trene hjemme, eller egentlig hvor som helst uten at man var avhengig av å bruke treningsutstyr. I dag har jeg lyst til å presentere dette programmet på nytt for dere. Programmet inneholder ingen revolusjonerende nye treningsøvelser, men øvelsene er satt sammen slik jeg ønsket. Treningsprogrammet er altså være et program på lavterskel nivå, det skal være noe de aller fleste skal kunne klare å gjennomføre, og det skal være et program man kan gjøre hjemme uten noe som helst utstyr. Det skal ikke være mye styr for og kunne gjøre dette, og det tar heller ikke for mye av tiden din. Det betyr også at det vel ikke er særlig med unnskyldninger igjen for og ikke være med å trene. Programmet er laget i samarbeid med , og under veiledning av PT, Inger Lise Lund. Inger Lise har over 20 års erfaring fra treningsbransjen, og driver i dag Fitness-Akademiet. Inger Lise kurser instruktører, hun er instruktør ved treningssentre, og er PT. Inger Lise brenner for å spre treningsglede, og var ikke sen om å si ja til å sette sammen et treningsprogram når jeg spurte henne. Du kan lese mer om Inger Lise, og Fitness-Akademiet her : www.fitness-akademiet.no
Treningsprogrammet skal være et program som alle uten de store helseutfordringer kan klare å gjennomføre. Vi skal starte veldig forsiktig, og første mål er å trene 2 ganger i uken. Treningsprogrammet består av 8 øvelser. Hver øvelse har 8 repetisjoner, og disse 8 repetisjonene skal gjøres 3 ganger. Det betyr at hver øvelse skal gjøres 24 ganger. Mellom hver repetisjon, så rister du litt løs på kroppen før du starter på an igjen. Oppvarming vil alltid være et spørsmål. Vi har tenkt at det fort vil bli et tiltak for mange å gjennomføre treningsprogrammet om man først skal ut å gå tur for å bli varm, eller om man skal løpe rundt huset, eller gå trapper. Vi legger derfor ikke for mye vekt på oppvarmingen, MEN gå gjerne litt på stedet for du starter på øvelsene. Ikke gå rett fra sofaen til trening. Går man litt på stedet før man starter, så får man brukt hjertepumpa litt. Føl at kroppen har en normal temperatur, og bevegelighet, og går man litt på stedet, så får man opp varmen litt før treningen. Vi vil på bloggen i dag vise deg hvordan hver øvelse skal gjøres, men her er det også veldig viktig at du gjør øvelsene ut i fra hva du klarer. Øvelsene må ikke gjøres akkurat slik vi viser. Du kan gjøre øvelsene lettere, eller tyngre, men det viktige her er at øvelsene ikke skal gjøre vondt. Gjør øvelsene vondt, så har du utført de feil, eller gjort mer enn du skal. Kjenn etter hva som føles greit for deg. Man skal kjenne at øvelsene tar, og man skal kjenne at kroppen, og muskler blir brukt, men det skal altså ikke gjøre vondt. Vi har satt opp 8 repetisjoner som er utgangspunkt. Ikke øk på allerede første uken. Hold deg til de 8 repetisjonene. Dersom 8 repetisjoner blir for mye, så gjør så mange som du klarer. Klarer du 5, så er det veldig bra, klarer du 2, så er det også veldig bra. Du vil merke at uansett hvor mange du klarer å ta, så vil fremgangen komme. Du vil etter hvert som ukene går merke at kroppen din vil klare mer enn hva den gjorde når du startet opp. Du har ingen andre konkurrenter enn deg selv, og følger du treningsprogrammet, så er både Inger Lise og jeg sikre på at du vil merke fremgangen. Selv ett forholdsvis ” enkelt ” program som dette vil på sikt gi deg resultater. Klarer du 2 ganger i uken, så er det veldig bra. Alt utover disse to gangene er en bonus 🙂 Tren gjerne programmet mer enn to ganger i uken, eller ta deg gjerne en gåtur en, eller flere dager, men sett deg som mål at du minimum skal trene to ganger i uken!
Fremdrift
Den første uken, så skal vi altså konsentrere oss om å trene 2 ganger i uken. Vi skal trene 8 øvelser hvor av hver øvelse skal ha 8 repetisjoner. Alle øvelsene skal gjøres 8 x 3 runder. Ikke øk på selv om du kanskje føler at du kunne ha gjort det. Vi har helt klart en plan for treningen, og etter hvert som ukene går, så skal vi øke både i antall repetisjoner, og kanskje også antall runder. Øvelser vil og bli byttet ut, og erstattet med nye, men vi starter med programmet som ligger på bloggen i dag. Er man flink, og trener gjennom programmet slik man skal, så vil det gi resultater. Man vil merke fremgang, og man vil kjenne på følelsen av å mestre. Man vil kanskje også føle på at trening er ålreit 🙂 Vårt mål er å få deg i aktivitet ved å finne øvelser de aller, aller fleste kan gjennomføre. Vi vil vise at det er veldig mye man kan gjøre hjemme hos en selv, og man trenger ikke masse utstyr for å trene. Her trenger du en dør å lene deg mot, eller en sofarygg. Du kan støtte deg på kjøkkenbenken, og ellers kun bruke deg selv. Øvelsene på gulvet, der kan du kanskje ha et underlag, men bruk et teppe, eller et håndkle om du ikke har en matte. Ha gjerne også en vannflaske, eller et vannglass i nærheten da det er viktig å drikke godt under trening. Sliter du med å gjennomføre øvelser på gulv, så har vi alternativer.
Er du motivert til å bli med å trene ?
Jeg håper treningsprogrammet vil motivere mange av dere som følger bloggen til å se at trening ikke trenger å være et ork, og det trenger ikke å ta lang tid. Å sette av to dager i uken, og trene gjennom programmet, det har ALLE tid til! Det finnes ingen unnskyldninger i verden som er gode nok til at du ikke kan få til dette. Her går det på det å ville. Det går på å kaste alt av unnskyldninger på båten, og bare gjøre det. Finn frem selvdisiplinen, og viljen som ligger der et sted, og legg en plan. Det kan også være lurt å føre en trenings dagbok for deg selv. På den måten kan du følge med på egen utvikling. Skriv hva du føler er tungt, hva som føles greit, skriv antall repetisjoner, og så kan du på den måten følge med på hvordan din egen fremgang er fra uke til uke. Det gir en fantastisk følelse når man faktisk oppdager at det har skjedd en fremgang, og fremgangen kommer fortere enn du kanskje tror 🙂 Jeg håper treningsprogrammet kan være det du trenger for å få startet med det du har tenkt på så lenge. Jeg håper det kan være starten på noe veldig bra. Det er realistisk å få til to ganger i uken, og det å ha realistiske mål er viktig. Selv for de av leserne mine som er i ukentlig aktivitet, så kan det være fint å også trene dette programmet hjemme. Selv om jeg har mine ukentlige treninger, så skal jeg absolutt også trene dette sammen med dere to ganger i uken. Jeg håper mange blir med, og jeg håper også at mange av dere bruker bloggen til å legge igjen kommentarer på hvordan det går. Hva fungerer for deg, hva fungerer ikke. Hvordan fungerer øvelsene, og hvordan er fremgangen? Har dere spørsmål rundt programmet, så spør gjerne. Inger Lise vil svare dersom dere lurer på noe. Spør i kommentarfeltet, eller send en melding. Bestem deg for at dette vil du! Ikke bruk masse tid på å tenke, og vurdere – bare gjør det! Jo, mer tid du bruker på å ” tenke ” – jo, større er sjansene for at du aldri kommer i gang.
TRENINGSPROGRAM
Knebøy
Første øvelse er knebøy. Her kan du gjerne bruke kjøkkenbenken, eller en sofarygg som støtte. Her er det viktig at du selv kjenner hvor langt ned du vil gå. Øvelsen skal ikke gjøre vondt. Gå så lang ned du føler at du kan uten at det blir vondt for deg, og gjør 8 repetisjoner. Disse 8 repetisjonene tar du 3 ganger.
Armheving
Armheving, eller push ups er en øvelse som jeg tror at de fleste kjenner til. Ofte gjøres den nede på gulvet, men her skal vi gjøre den ved bruk av kjøkkenbenken, eller du kan bruke en dør som du lener deg inntil. Gå så langt ned som du føler at du kan. Husk strake armer. Øvelsen blir tyngre jo lengre ut fra benken/døren du står med bena. Her føler du deg frem, og husk at du ganske raskt vil merke fremgang. Ta 8 armhevinger, og gjenta øvelsen 3 ganger.
Kneløft, foran
Her skal vi løfte litt på beina. 8 repetisjoner gir 4 løft på hvert ben. Her er ikke målet å løfte høyest mulig, men det er en utrolig viktig øvelse. For min del, så er det å løfte bena en tung ting å gjøre, men også jeg klarer dette løftet her. Løft slik du føler er komfortabelt. Du tar 8 repetisjoner, og gjentar dette 3 ganger.
Benløft bak
I denne øvelsen, så skal vi løfte/skyve litt på beina, og da bakover. Løft litt på benet, og skyv bakover. Fordel repetisjonene på begge bena, og ta gjerne med armene. Bruk av armene gjør øvelsen litt tyngre. Trenger du å støtte deg, så bruker du kjøkkenbenken, en stolrygg, eller en sofarygg. 8 repetisjoner, og 3 runder.
Rumpeløft
I denne øvelsen, så skal vi ned på gulvet. Legg deg gjerne på et teppe, eller et håndkle. Har du en yogamatte/treningsmatte, så bruk gjerne den. Det er godt med ett litt mykt underlag når du skal legge deg på gulvet. Her synes jeg det er godt å ha armene under hodet mens jeg gjør øvelsene. Sett bena i gulvet, og løft opp rumpen fra gulvet. Løft 8 ganger, og gjenta øvelsen 3 ganger.
Stasjonære utfall
Her skal vi opp fra gulvet igjen, og gjøre statiske utfall. Sett bena slik du ser på bildet, og gå ned så langt du klarer. Ikke tenk på at du må ned så langt som mulig. Klarer du å komme deg ned litt, så er det veldig bra! Ingen av øvelsene skal gjøre vondt, heller ikke denne. Man skal kjenne at den ” tar “, men det er forskjell på å kjenne en øvelse, og det at den gjør vondt. Ta gjerne annehvert ben. 8 repetisjoner, og 3 ganger.
Sit ups
Vi skal på de to siste øvelsene ned på gulvet igjen. Denne øvelsen er også en velkjent øvelse vil jeg tro. Her skal vi ha sit ups, eller hodeløft. Ligg godt på gulvet, ligg med strak kropp, eller sett bena i gulvet. Løft hodet litt opp, og hold stille i noen få sekunder. Legg deg ned igjen, og løft opp på nytt, og hold. Du løfter hodet, og holder 8 repetisjoner. Gjenta dette 3 ganger.
Rygg rotasjon – øvre del
Siste øvelse i treningsprogrammet er en øvelse for ryggen. Her skal vi stå på knærne, og rotere skuldrene/armene til hver side. Som alle andre øvelser, så gjør du 8 repetisjoner, og 3 ganger.
Da var treningsprogrammet presentert, og jeg håper du er motivert til å trene dette to ganger i uken? Dersom noen av øvelsene er utfordrende, så si i fra, så kan vi finne alternativer. Når jeg har skrevet 8 repetisjoner, så husk at det er et utgangspunkt. Dersom du ikke klarer 8 repetisjoner, så gjør det du klarer! Alt du klarer er en seier, fremgangen kommer uansett. All trening utover disse 2 gangene denne uken, det er en stor bonus. Hver uke, så skal vi gjøre noen endringer slik at man hele tiden får en viss utvikling. Hva tenker du om treningsprogrammet? Vil du klare å trene dette to ganger denne uken? Som jeg har skrevet før, så vil man etter hvert merke fremgang om man setter seg som mål at man skal trene programmet slik vi har vist, og det antall ganger som vi har anbefalt.
