Frustrasjonen må ut

Av en eller annen grunn så er jeg en av de ” heldige ” som får disse deilige abscessene rundt forbi på kroppen. En abscess er en byll, en avgrenset betennelse full av puss. Fettkuler har jeg hatt litt av. De forsvinner av seg selv etter hvert, og plager meg ikke. Abscesser derimot, de er ganske så plagsomme. Jeg har spurt legen hvorfor jeg er så disponert for disse herlighetene, men han har egentlig ikke noe godt svar å gi meg. Det er bare sånn…

I fjor fikk jeg en kul på magen. Panikk! Kul! Jeg kom meg fort opp til legen for å vise kulen. Ingen fare sier legen. Du kan ta rundt den, og kulen er litt øm, altså en fettkul. Den såkalte fettkulen vokste og vokste. Den ble ganske så stor, og ganske så øm og vond. En lege ved legesenteret måtte fjerne det, og jeg glemmer det vel aldri tror jeg. Så smertefullt. Her skulle man ikke ta noen hensyn. Jeg går aldri til den legen igjen, ikke om han er den eneste legen å få ta i ved legesenteret. Jeg vet ikke hvor lenge jeg styrte med infeksjon etter han hadde kuttet og tømt byllen. Jeg har ennå ett bittelite hull på magen som et herlig minne om byllen, og legen jeg overhode aldri skal til igjen.

For noen få uker siden, så kjente jeg en ny kul under det ene brystet. Panikken uteble. Jeg tenkte ikke kreft. Jeg kjente på størrelse, og konsistens at dette var en ny fettkul, eller i verste fall en abscess. Den holdt seg liten lenge, men så plutselig, på få dager, så eksploderte det. Kulen ble ca 10 cm, så vond og øm at det var ubehagelig nesten bare å se på den. Min fastlege har ferie, så jeg krysset fingrene for at det var andre leger på legesenteret enn legen som så smertefullt tømte byllen i fjor. Jeg var heldig. Turnuslegen jeg kom til hadde aldri sett en så stor, og væskefyllt byll, og hun kjente sine begrensinger, så hun ringte sykehuset og så bar det opp på akutten. Det er egentlig her historien begynner. Historien om venting, frustrasjon, irritasjon og sinne. Historien om et helsevesen som må holde hjulene i gang på et minimum. Bare sånn at det akkurat går. Visst ikke er de lite effektive?.

1430 var klokka når jeg kom til akutten. Nå skal jeg forte meg å legge til at jeg ble henvist til akuttens avdeling for skader..skade poliklinikken, men alt er jo akutten sånn sett…men kjempet ikke om pass blant de sykeste. Kun to satt der fra før, så køen var ikke lang heldigvis. Det var straks vaktskifte. Nye leger skulle på, nye sykepleiere. Vaktskifte betyr at det kan ta noe lengre tid. Jeg tenker det er helt ok, men jeg tenker at akutten må være bemannet på et minimum når man utover så hvor lang tid alt tok. Jeg var jo kjempe happy. Jeg kom inn til legen etter kun og ha ventet en time. Puh! Marerittet hadde bare så vidt begynt….

1530. Legen kjenner på byllen. Hun er noe usikker på hva slags byll det er. Hun klemmer, kjenner og tenker. Sier lite egentlig. En kirurg må se på det. En kirurg som aldri kommer. Så skal det tas ultra for å se hva kulen er, og hvor den ligger. En ultralege er på jobb. Det kunne bli litt venting. Jeg ble bedt om å sette meg i sykehuskafeen da labratoriet jeg skulle til lå rett ved. Ca kl. 1630 går jeg dit. Klokka 19.00 har jeg fortsatt ikke hørt noe. Min bedre halvdel mener jeg må gå tilbake for å snakke med de. Akutten har purret og fått beskjed om å smøre seg med tålmodighet. Klokka 2130 sitter jeg utenfor lab 13, 2135 kommer jeg endelig inn. De beklager ventingen….da har jeg ventet i over 5 timer, og det var 7 timer siden jeg først ankom akutten.

Ultra viste abscess, denne væskefylte, smertefulle saken. Han viste meg det sorte hulrommet på skjermen. Tilbake til akutten. Vente på å komme inn til legen. La oss si det sånn: jeg hadde sett mange mennesker komme og gå på den tiden jeg hadde sittet der. Alle må ha vært mye mer akutt enn meg. Jeg sa jeg egentlig bare ville hjem. Da gikk jeg på eget ansvar fikk jeg som beskjed, så jeg ble nå sittende.

2230 kom jeg på ny inn til legen. Legen som begynte skiftet sitt da jeg kom inn, og som avsluttet skiftet sitt med meg. Abscessen skulle tømmes. En nål skulle stikkes inn i byllen, uten bedøvelse, og væsken skulle suges ut. Stikket overlevde jeg ennå jeg hadde traumer etter stikket jeg hadde fått i fjor da kulen på magen skulle tømmes. Lite væske kom. Legen holdt på lenge, veldig lenge, og fikk kun nok væske til en pussprøve. Det var så smertefullt at jeg ikke kan beskrive det med ord. Jeg tror aldri jeg har skreket så høyt. Legen måtte tilkalle en kirurg. Hun ville at han skulle tømme den. Kirurgen kom etter hvert, foretok samme prosedyre, og jeg opplevde det samme smertehelvete. Det ble satt lokalbedøvelse, og de fortsatte, men lite puss ville ut.

Kl.23 ble det hele avsluttet med en abscess som fortsatt har væske i seg, som fortsatt er øm og vond, men forhåpentligvis er det nok i følge kirurgen. Han håper antibiotika vil ordne opp i resten. Er jeg ikke bra etter 4 dager så skal jeg tilbake. Da skal de lage et snitt, og få pusset ut på den måten. Han var redd for det kosmetiske. Hallo! Kuttet blir under brystet! Hva gjør det om det kommer ett lite kutt der…? Men det var visst ikke dagen for dette i går. Jeg hadde jo bare ventet ett halvt døgn…

Sånn ble min fredagskveld. Jeg dro hjemmenfra 13.00 for time på legesenteret. Kl.2330 kom jeg inn døren hjemme. For et mareritt! Jeg skal love deg at jeg var frustrert, sint og lei. Er det mulig at det skal ta så lang tid før man får hjelp? Køene var da ikke så lange. Det må vel være for å spare penger. At man kjører på et minimum av ansatte, eller at man kanskje ikke er så effektive som man burde være…kanskje hele opplegget bør vurderes? Jeg er jo ikke den eneste som har opplevd dette…. Ultralegen var for eksempel den eneste på jobb, og han hadde ansvar for alle avdelingene på sykehuset! Galskap!

Abscessen er noe mindre i dag. Den er vond fortsatt. Jeg får bare håpe. En ny dag på akutten frister ikke.

7 kommentarer
    1. Uff da, Heidi. Så uheldig du er. Håper du ikke opplever dette altfor ofte. Du er tapper. God bedring til deg. Hilsen fra Torbjørg.

    2. I all verden da !! Så uproft ! Jeg har også abcess på samme sted som deg . Den har vel kommet tilbake 4 ganger. Blitt snitta opp og tømt. Det er IKKE behagelig , og det stinker død og fordervelse. Legen sier at om den blusser opp igjen nå så må jeg skjære bort hele området der den befinner seg….og det er sikkert like greit.
      Utrolig frustrerende å la deg vente så lenge uten å åpne den skikkelig for å rense ut. Jeg skjønner godt at du er sur og sint. Håper du slipper å dra tilbake . Skyll med saltvann inni og bytt kompresser ofte. God bedring ! Klem fra meg.

    3. Nannah: Så godt å høre at noen forstår meg…Jeg holdt seriøst på å klikke. Den jeg hadde på magen ble snittet opp, og tømt. Etter all venting på akutten i går, så skulle det ikke snittes…ikke ennå 🙁 Hvem hadde sett snittet tenker jeg…og hva er best? Byllen på magen kom heldigvis ikke tilbake…denne under brystet ser jeg for meg blir ett helt lite mareritt frem til de snitter den.

      Når de da skulle suge pusset ut, så var det uten bedøvelse. Var ikke vits med to stikk…så lenge det var kun et stikk, eller faktisk to, så har jeg ingen kompress, eller noe på…så slipper å rense, eller bytte noe…til og med det hørtes galt ut i mine ører.

      Jeg husker byllen på magen. Hvor mye som kom ut, og den forferdelige lukta! Nå fikk de ut ca ingenting…noe fikk de ut, men der er mye igjen….

    4. Desverre sparer og sparer ledelsen på sykehuset inn på feil plass, den siste innsparingen og kuttet i personalet var katastrofalt og ødeleggende på mange måter på sykehuset, og dette er bare en av konsekvensene….

    5. Huff så trasig, det er umenneskelig å bli behandla på den måten… 🤗❤ Håper den krymper og blir smertefri med antibiotikabehandlingen. Ønsker dæ en riktig god bedring Heidi ! 🌺
      Har selv hatt/har en slik som kommer i lysken, men tar den så snart som mulig sjøl. Koker en nål, stikker og klemmer ut materien. Og setter Bacimycin på og dekker med tett plaster. Det er sikkert ikke helt innafor for oss, men tar sjansen… Og har fått det bort på denne måten.
      Håper du får en bedre dag idag ! 😀🌺

    6. Herregud. Går det ann,synes det virker litt klønete behandling. Og ferietid,da stenger Norge. God bedring. 😘

    7. Skjønner godt hva du har gjennomgått. Hadde en på samme plass selv for 3 år siden. Vakthavende lege begynte å skjære men da jeg hadde en CRP på 172 ringte han sykehuset og jeg ble lagt inn. Lå der på antibiotika i 5 dager før det kom en ny lege på vakt og jeg ble operert. De på operasjon trodde det sto feil dato i papirene på innleggelse. Helt sykt at jeg hadde ligget der i 5 dager. Jeg har heldig vis ikke fått igjen den etterpå så de gjorde en bra jobb…..til slutt. Får håpe det blir bra hos deg også og at du ikke får det igjen. God bedring🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg