Ett vrient hode og en sommerkropp

De siste ukene har vært tunge, men det er i hodet jeg har hatt det tyngst. Det er i hodet jeg har slitt. Det har vært mentalt tøft, og det har vært mer kalorier enn hva som er bra. Tre uker uten trening har kostet. Følelsen av å ha lagt på seg når man egentlig ikke er sikker, men man føler valkene man ikke trodde man hadde. Jeg har vært nødt til å ta frem de fleste mentale verktøy som jeg har fått utdelt. Jeg har skrudd, og skrudd. Jeg har brukt masse tid på å tenke, og mye tid på å snakke meg selv til fornuft. Hele tre ting skal jeg ha kontroll på : Hodet – Trening – Kosthold.

 

Forrige uke var treningen i gang for halv maskin. Denne uken for litt mer enn halv maskin. Max tre treningsøkter var beskjeden fra kiropraktoren, og ingen max fart på tredemøllen. Det har gått veldig fint. Ryggen er fornøyd. Det koster å komme seg på trening når man er kommet ut av mønsteret. Unnskyldningene lurer hele tiden, men nå er jeg endelig i gang igjen.

Alle vet at det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen. Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd. 

Når jeg får ufrivillig treningspause, så kommer frykten for å ødelegge alt jeg har jobbet for. Heldigvis, så er ikke hodet så spinnvilt som det var før, og fornuften kommer fortere frem enn den gjorde før. Jeg har også en stor, og flott heiagjeng blant dere som leser bloggen min, blant venner og familie, og det er så godt å vite. Jeg har egentlig kontroll, men jeg klarer ikke helt å tro det, og slå meg til ro med det. Jeg orker ikke tilbake til årene hvor jeg snakket meg selv ned hele tiden, og hvor jeg hatet den store, stygge kroppen min. Jeg skal aldri dit igjen, og jeg kommer neppe dit igjen .Jeg har kontroll.

Jeg må fokusere på hvor flink jeg har vært, og der er jeg ikke flink nok. Jeg vil aldri jeg vil bli helt ” frisk “. Jeg tror alltid hodet vil utfordre meg, og yppe seg til kamp…men jeg er mye bedre rustet til å ta kampen, og til å vinne den enn jeg var før. Min bedre halvdel er veldig flink til å sette meg på plass om jeg skulle furte, og klage over den store jobben som gjenstår. Det er da han tar frem bildet som nok er 15 år gammelt. Bildet hvor jeg er i bassenget sammen med datteren vår. Jeg skal bare kikke på bildet ett par sekunder før jeg smiler, og klapper meg selv på skulderen – jeg har virkelig gjort en stor jobb! 

Sommerkroppen 2018 kommer snart i fokus. Sommerkroppen – jeg hater begrepet! Det er jo egentlig å strebe etter noe som ikke finnes. At det er en slags sommerkropp-mal vi alle vet hvordan ser ut, og har et ønske om å passe inn i. Jeg klarer å se noe nydelig og vakkert ved alle kvinnekropper, men jeg sliter så heftig med min egen. Samtidig, så er det  så utrolig tøft å se flotte, frodige kvinner kaste klærne, og vise hvor flotte de er i badedrakt, og bikini. Jeg tror nok den mentale jobbingen min ikke resulterer i at jeg sprader stolt rundt i badedrakt i sommer, men det er så utrolig bra at man våger. Hvorfor skulle man ikke våge vil vel noen spørre, og egentlig burde det ikke være et spørsmål om å våge, eller ikke, men det er nå sånn samfunnet er i dag.

Kan man klare å endre fokus, så er det fantastisk. Jeg tror nok det alltid vil være negativitet knyttet til store kropper, men jeg blir både glad, og stolt når jeg ser at så mange nå ønsker å vise at man som stor har like stor rett til å vise kropp, og sprade rundt i badedrakt som alle andre. Jeg blir utrolig glad når jeg ser så mange stolte, store kvinner vise seg frem! Opp i all iveren, og gleden, så må jeg også stille et spørsmål som jeg aldri helt får svar på: Hvorfor er det ingen som hyler, og skriker, og blir kvalme når store menn med gode mager går rundt i sin lille badebukse på stranden? Hvorfor er det akseptert å se en stor mann i badebukse mens man gremmes når store kvinner går i bikini, eller badedrakt? Hvor er forskjellen? Generelt så er det mye mer akseptert å være stor mann, enn stor kvinne. Det er mye mer akseptert at ” normalvektige ” kvinner er sammen med store menn enn at ” normalvektige ” menn er sammen med store kvinner….skjønn det den som kan – jeg skjønner det ikke…egentlig skulle man ikke ha stilt spørsmålstegn verken med det ene, eller det andre, men når det først er sånn, så ser jeg ikke helt hvorfor store menn er mer akseptert enn kvinner. Kroppen vår er tross alt en gave, uansett hvilken form og fasong den kommer i.

En sommer får nok jeg også min sommerkropp, men min sommerkropp er nok ikke den sommerkroppen samfunnet mener man skal ha for å definere det som en sommerkropp. Samtidig kan man jo bare tenke seg hvem det er som har laget begrepet sommerkropp..For et tullete, idiotisk begrep! Jeg kan nok ikke si at jeg trener for å få sommerkroppen. For meg er kanskje sommerkroppen det å være trygg på å ha på meg badedrakt der flere mennesker er samlet. Kanskje er min sommerkropp det å våge å gå i svømmehallen. For meg er kanskje sommerkroppen å våge slik mange store, frodige kvinner gjør. Sommerkroppen er når alt kommer til alt et begrep som ikke burde ha eksistert. En kropp handler om så mye, mye mer. Tommelen opp for alle dere som våger – jeg kommer nok etter om en sommer, eller flere.

10 kommentarer
    1. Tror ikke at der er så mange som får den sommerkroppen som det«reklameres»med……. Ja det sitter i hode og mitt hode er ikke med meg for tiden….har ikke funnet trenings gleden på lenge… Go trenining Heidi.. du er go…

    2. Sommerkroppen eller ikke, jeg har tenkt å bade til sommeren!! De som har problemer med store folk i badedrakt får bare dra hjem! 😃😃☀️☀️☀️. Ha en fin dag😊

    3. Inger Lise T Frivoll: Så herlig å høre! Jeg er så enig!! Hadde det ikke vært for noen tømmerstokker av noen bein, så hadde jeg også badet, men jeg er nok ikke helt der ennå, men jeg håper…en dag 🙂 Ha en nydelig dag, Inger Lise

    4. Kari Elise: Sommerkroppen er noe stort tull. Idiotisk begrep! Alt sitter i hodet, og uansett utfordringer i livet, så har jeg tro på at mental jobbing kan gjøre en stor forskjell, og gi en lettere hverdag.
      Plutselig finner du treningsgleden. Man må nok bare pushe seg en del de første gangene. Det tar lang tid før trening blir noe man MÅ gjøre – jeg brukte sikkert et år før jeg kom dit, men det umulige er mulig 🙂 Ønsker deg en nydelig mandag, Kari Elise!

    5. Slår ett slag for «hverdagskroppen», jeg. Den som bærer meg rundt, hele året.. I litt varierende størrelse, uavhengig om det er sommer eller vinter. Men, den virker stort sett, og det er vel det viktigste? Ønsker deg en nydelig dag❄️

    6. Som vanlige forbrukere, er vi offer for reklamens ubestridte påvirkningskraft. Jeg liker å tenke at jeg ikke lar meg påvirke av alle, ofte meningsløse reklamestunt som serveres oss hver eneste dag. Vi blir « målt og veid og sammenliknet «. Det er ikke alltid like enkelt å la dette prelle av. Det må være fryktelig utfordrende å være ungdom av i dag. Det kreves og forventes utrolig mye i forhold til « å passe inn.» Kanskje den viktigste, men også den mest krevende ting vi voksne kan gjøre, er å ikke snakke oss selv ned. Jeg har snakket meg selv ned mye. Begge mine døtre er voksne nå. I blandet får jeg høre: « Mamma, du må slutte å være så slem mot deg selv.» Det krever god ballast og indre styrke for å ikke la reklamestunt være toneangivende. I blant møter vi dessverre også godt voksne som kan slenge ut en mindre trivelig kommentar. Jeg er glad for at jeg har en del år på baken. Når jeg på grunn av skader vet at det er urealistisk å klare å trene meg slank, da må jeg finne egne strategier, og nøye vurdere mine kamper. Hvilke kamper er verd å ta? Hvor bør jeg inngå « våpenhvile»?
      Jeg syns du er utrolig flott og nydelig, Heidi! Og vet du hva? Da jeg så bildet av deg her på bloggen før jeg begynte å lese, var min første tanke: Nå har hun gått ytterligere ned i vekt.» Jeg mener det. Ta det til deg, og takk igjen for den oppmuntring og inspirasjonskilden du er😃

    7. Sommerkroppen,ja, det er toskete! Min kropp er likedan om det er sommer,høst,vinter eller vår!sommerfrisyren også😂💐😘

    8. Marit Nysand: Kjære Marit – Tusen takk! For noen flotte ord, for en fantastisk tilbakemelding. Kjenner jeg blir så rørt, og så glad. Slike tilbakemeldinger betyr så masse.

      Ellers er jeg så enig i det du skriver om påvirkningskraft, og hvor flink man er til å snakke seg selv ned. Alle påvirkes vi, om vi vil det eller ei. Hver dag skjer det.
      Jeg var en mester tidligere til å snakke meg selv ned. Jeg var min verste fiende, og var skikkelig slem mot meg selv. heldigvis har jeg klart å endre mye også her. Fortsatt kan jeg føle meg som den styggeste, og feiteste. Fortsatt føler jeg meg som en vandrende flodhest, men nå er det kun en gang i blant – ikke hver dag slik jeg gjorde før.

      Ønsker deg en nydelig fredag, Marit – du er flott!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg